Fiskerioversikt for uken som endte 10. oktober 1953

Fi ng

Utgitt av Fiskeridirektøren

Kun hvis kilde oppgis, er ettertrykk fra .. Fiskets Gang ^H tillatt.

39. årg. Bergen, Torsdag IS. oktober 1953 Nr. 41

A bonn em e nt kr. 1 0.00 pr. år tegnes ved alle postanstalter og på Fiskeridirektørens kontor. Utlandet: Til Danmark, Sverige og Island kr. 1 0.00, ellers kr. 1 6.00 pr. år.

Ann on se pris: Pristariff fåes ved henvendelse til Fiskeridirektørens kontor. .. Fiskets Gang" s telefoner 1 6 932, 14 850.

Postgiro nr. 691 81. Telegramadresse: .. Fiske nytt".

Fiskerioversikt for uken som endte 10. oktober 1953

I uken som endte 10. oktober var fisket delvis hindret av uvær.

Sildefisket er fremdeles ytterst smått overalt. Brislingfisket har gitt tildels bra utbytte i Hardanger. Dessuten var trålfisket etter brisling i Skage- rakk bra. I Finnmark var fiskeutbyttet mindre enn i forrige uke, og likedan var forholdet i Nord-Norge ellers. Rusefisket etter levende torsk derimot er godt. Bankfisket fra Møre og Romsdal var vær hindret, like- dan fra Sogn og Fjordane. I kystfisket for Rogaland-Skagerakkskysten er det bedring. Makrellfisket på sin side går imidlertid mot slutten og det synes også å ebbe ut med mulighetene for størjefisket. Det har i noen tid vært smått med rekefisket, forholdsvis bra med humn1erfisket. I uken ble det hjemført betydelige mengder saltfisk fra Vest-Grønland.

Sildcfis!wt:

Det er fren11deles ~smått n1ed sildefi,sket i Nord- N!Orge. Uke/fangsten 1ble 4440 ihl nrot 3967 hl uken fØr. Aiv fangst·en hle 2440 hl 1tatt i T1ron1s, nen1hg på Senja 180 ihl, Kvefjord n1ed not 790, garn 100, Kasttjor.cl 500, Toppsundet

70 ihl.

Dessuten ble det på Helgeland 1fisket 2200 !hl vesendig fetsildblandi111g og noe sn1å1s ikl.

Dis<tl·'iktet Bu:holm,srå,sa-Stad hadde lite ftislke med ukefangist på 1026 :hl fetsild og 3466 hl 'småstilicl.

SØ,r for Stad var .sildefis1æt ytterst smått med fangst av 300 stk j e1pper ,sild ·i distrikteu1e .syd for Ber- gen, 240 skj. nord for Bergen Is amt dessuten i Sogn 850 skj. il11UJssa.

P ersksilclfangst fra F ærø:yfeltet:

M/1s «Vital» av MålØy in.nkon1 t1il ~hjemstedet .lØ,r- dag aften 10. 10iktoiber etter en 12 dages tur til feltene mellom Fæ·rØyane og Jan l\!Iayen. Det var dårHg vær under tJUl.ien, 111·en ~i1sket n)le likevel velly1kket.

FartØyet som ·brukte 80 ,garn Æil<!k ifØtgende ,fangster:

100 kasser, 600 ks. og 700 il<:s. Den sa,m1lede fangst oppgi's til 1400/2 kass¹er fer's,l<Jsikl .og 100 tØnner salt- sild. FartØyet hadde ·rikelig av is J11ed på feltet og tfersk:s,ilden, son1 rble solgt t.il agn, var av n1eget fin kvalitet.

«Vital»s ekspedisjon ,må ¹betra:ktes son1 ·en pioner- tur, hvis vellykte resultat, bØ,r få rfØlger.

lhislingfisl~et:

Det furegikk en del .snurpefiske på V estla11idet ·i uken. Således 'ble elet ~i Sogn fisket 1959 skj. -ren ibri.s- ling sa'111't i Hardanger .fisket 1 O 123 slk j. re111 bnisl,ing·

o.g 800 :skj. blanding. Øst,på var .notf,isket i OsloÆj or- den ba,re så som så n1EJcl uk,etfangst på 1746 skjepper, ved Skagen ble det tatt til dds :gode trål!fangst¹etr med oppti:l 100

a

150 sl\Jj. i trekket. UkerelsUlltatet for Skagens1fisl·æt ,ble 5021 skjepper. Kvaliteten av trål ...

brislingen var uj~evn !med tfra 100 pst. bruk'ba,r vare ned til 50 pst. Noe av f,islæ.n var buksprengt på grunn

489

Nr. 41, 15. oktober 1953.

av ma:n,glende eller mange1flull,ising. Brislingen Ø,stpå og fra Skagen ble levert ti1l ansjos, ves,tla.ndslbnisli•ngen til sardiner.

Fjordsildfisket:

På Ska.gera1\ik)l1sten ble det i uken tatt

10 000

tk,g {i ords ild, i OsJofj:orden

31 000

kg.

Fis l~ et

i

F·i-mmwrk:

Det forelig.ger oppgave over ukens fangster av torsk, hyse og sei i F·in.nmark. Disse utgJØr tilsan1-·

11nen

1318

·tonn,· nemli,g

319

1tonn t.or.sk,

565

tonn hyse o.g

433

tonn sei Av disse sorter ble det iset henholdsvis

115, 422

og

91

tonn, hengt

87, 73

og-

163

tonn, filetert

18,5, 10,3

og

123

tonn, frosset

62, 59

!Og .2 tonn. Av 1sei ble .det oppmalt

40

tonn.

Statens fo,r's,Økstrå:ler «Thor I v~ers·en» har ·i uken tatt ut1111erkede hysefangster 'På liner på Gåse;ban:ke.n.

FartØyets .san1lede fangst 1ut.gj orde

25

tonn !hyse o.g

5

tonn torsk.

Troms:

·ukens 1iske var en del værhindret.

Vesterålen:

Fr.a Andenes mddes det on1 seilfangster på garn på

600

til

2000

k:g, på ov-enståtte garn :ble det man- dag

12.

oll<Jto'ber tnuldcet

1000

til

3000

kg. Eller:s g·a linefisket enter lcunge Æa.ngiskr :på

800

til

2500

kg.

Det va1r en del PUJskevær. Fra BØ ·i VesteråLen opp- :lyses det i uken å være t1il:iiØ,rt dist·riktet en del sei- fangster på til:s.

70

tonn.

Levendefisk:

Det ,ble tatt atskillig :levende ruset.orsk i Norges Levendefisklcugs distr·i:kt. De,s,suten •ble det ta.rf:t en del ,s,n1åJsei på .Helgeland, !hvor det fremdeles s1trå,r i lå·s

40-50

tonn. Tnondhei1111 :ble ,i uken tilHØrt

55

tonn lev. tor.s:k Sa!tnt

10

tonn 1lev. småsei. Ber,gen b1e til- f,Ørt

17

tonn 1ev. rf:i011sk sa1111t fr.a Helgeland

8700

kg lev. småsei og fra Sogn og Fjordane

16

tonn sn1ås·ei.

Banl~fisl~et og kystfisket:

MØ-r·e og Ro~nsd:al hadde Utbetydelig fi:Ske på g,runn av· uvæ•r. Det ble tilfØrt

47

tonn fisk og slkalklyr, hvorav ov-er ha.Ivparten skailldyr.

Sogn og Fjordan-e

.hadde på ·sin side til MålØy og omegn et par :hå- . f,a1ngster fr1a Shetland :på tns.

70

tonn, dertil noe hum- mer. Hordaland 'meLder om ,ukefang:st på

17,7

tonn, hvora:v

12,2

tonn l·ev. ~~isk, mest s~måsei.

Rogaland:

Uike1fangsten ble

40 000

ikg fi:sk.

Slwgeral~l~ysten:

Her var det en bedri,ng i !kyst!fisket, s.01m .ga ukefamgst på •bils.

40

tonn, hv:orav

30

tonn ·Sei og lyr, :mest lyr og;

10

tonn torsk.

Oslofjorden:

Her ble ukefangsten

4600

kg fisk.

Jljerne fm'vann:

En :rekke ;båter v·endte h j en1 rf.ra Vest-Grønland til Ållesund i silst'e ·Uil(;e. De ·var: «Nils, S»

90

tonn sa.lt- :fislk og

17

tonn kvdte, «Ole Sol'bjØ,r.g>>

160

og 3 tonn,

«Smara,gd>>

170

a:g 4 tonn, «Stolberg~j.ord»

65

.og

O

tonn, «P:olhavet»

82

og

O

tonn, <<Juvel»

90

og

3

tonn, «Gr,anitt»

120

og

5

tonn, «T,e:rten»

140

og

2,5

tonn, «F1Øn1ann»

160

og 2 tonn, «Er.ik LØ[~en j,r. »

80

.o,g O tonn, «A. Lia.ae111»

90

og 3 tonn, «SjØvik»

110

og 2 f}onn, «Pose,idon»

70

:og O tonn, «B j Ø~rnØy»

130

og 4 tot!Jl, «Nordholn1:en»

60

og 2 tonn, «Tam- 'pen»

130

og

1,5

tonn, sa;m.rf: «Kirk!ho}m,en» og «,Bar- den» nted

75

og

100

tonn 15-altfis!k, ingen kveite. Det,te

!blir tilsan1rm·en

18

båter :n1ecl

1922

tonn saltet torsk og

49

tonn fersk kveite.

A1

al~rellfisl~et:

MakreLlfisket ga JUketta111gs•t ~på

55

tonn tatt i kyst- farvann. He.le fa.n1gsten !ble ,solgt til fe1•s'kbr:uk innen- lands. Rev·ftisket etter nvakrell. anses nå ·som avsluttet og det ebber l~iikeclan ut 1med lkystlfitsket.

Størjefisket:

Det bite i tik en tatt ·ea enlkelt ·mail{lrellst,Ørj eÆangst utf:or Kri·stians,andsdist.ritk:tet. Fangsten var på

413

1S'tyikker-

25

tonn. En del :bruk har ~sØkt nedover til dette dist·rikt, 1111en hittil 1har fiske1t ikke .g,itt ytter- hgere fangstutbytte.

!-Iåbrann:

Det 1me1cles om 't.o 1fangster på t,iLs.

8000

kg.

Skalldjw:

Av reker hadde OsloÆj orden

5300

k.g kokte,

3800

.J<ig r.å, Skcuger.and(ysnen

4000

l<~g av hver sort, Roga- .land

2000

kg kokte, l\ti~Øre og Ron1sdal

1200

kg. Av

krabbe hadde M,Øre og Roo.nsda1

23 500

kg. SanM11e dist,rtikt hadde

2600

kg hummer, MålØy og 01111egn

1500

kg. Ska.g.erækkysten

7000

kg. Den

15.

oktober begynner og-så hummerfisket i Vest-Agder.

Nr. 41, 15. oktober 1953.

t

1 . . . .

...

Fiskerikonsulent Magnar O. Kristensen.

Fra India kom lprdag .aften det triste budskap a1t fiskeDi- konsulent Mag.nar O. Knistensen er avgått ved dØden.

Fiskerik0111Jsulen.t Kristensen ble bare 48 år gammel. Han begynte i Fliskeridirektoratet i 1938 som fØrer av havf.orsk- .ningsfartØy.et «Johan Hjort» og bl.e i 1§140 fiskerikonsuJent, en ·S·tHling han siden har inneha)tt. ,

Fliskerikons:Ulent Kristensen har satt dype spur etter

·seg innen,tor praktisk nom·k fiskerif.onsl~111ing. Han har sær- lig arbeidet med å modernisere nor>sk rfdske ved å ta i bruk mer effektive fiskeredskapm·. I 1942 tok han til med for- sØksd3iske med notredska:per i Lotfoten. Av disse for,sØk har særlig torsØksHsket med snurpenot fått stor praku~sk betyd- ning. Videre har han drevet forsØk 1ned forskjeUi.ge stØr- reLser av småtrålere for å sØke å passe tråldriften inn som en del av fisket ellers. Han har flere år vært ved GrØnland og bl. a. dr,evet :EorsØk med bruk av pa.rtrål i disse f.arvann.

Labradorfangst til Hull.

Ut-

landet.

SkjØnt mange Hull-tr.ålere •tidl.igere har fisket ved La- brador. mottok byen .årets fØrste fangst 1f1ra nevnte farvann fØrst mandag, ela J. Marr and Sons' tråler «Lancella» retur- nerte fm en 23 dages tur. Turens var,ighet va.r 2 dØgn kortere .enn for to trålere som ·samme dag kom fra GrØn- land.

<<Lancella»s tfang1s.t utgjorde 21 700 stones hvorav .mer enn halvparten bestod 1i .småfallen torsk Det var lite sær- skih sor:tert fisk .ombord (shellf fish). Denne ble solgt ;f:i,l

Han h8Jr vært medlem av en rekke komiteer og utvalg, og hans sakkyndighet på fiskerienes område har vært av meget stor b~tydning.

Med permisjon fra s1in .s611ing rei1ste fiskerikonsulent Kristensen i september 1952 til India i .speSiielt oppdrag f.ol' F.A.O. Han er senere blitt knyttet til India-fondet som særLig rådgiv.er i fiskerispØrsmål for [ondets virksmnhet i T·ravancore Cochin i India. Han var si·Sit hjemme i august i år.

Med sin store innsikt i prakuisk fiske, si•tt pågangsmot og sin ·s,tore arbeidskraft var fiskedlmnsulent Kristensen .i særlig g.rad egnet rfor de oppgaver som han arbeidet med.

PersonLig var han .et stillrfarende og bmmlfritt menneske, stnilen.de og .hjelpsom i aH sin ferd.

F1skerikons.ulent Kristensen e1tterlater seg· hustru og 3 barn. Han hadde for tiden s•in familie med seg i India.

74 sh. pr. 10-s1tone kit, mens hov.edty.ngde.n av ·tor.sken ga fm 49 til 56 shilling. Bruttoinntekten av turen utgjorde :E 5565, som bare ga knapp dekning for omkostningene.

«Det er meget fiqk derborte, men den er meget småfal- len», uttalte skipets kaptein. Han hadde 11~e tenkt å ,g·å til Labrador, men de dårLige fang1stmeldingene fm GrØnland hadde fØrt til at han forandret sine planer kort etter av- seilingen.

L·a,bradortorskens 1Småfallenihet ,f,Ører til vansker med fileteringen, og denne :faktor er viktig nok ,ti,l å hindre en mer s·torstilet overfØr:ing av H umberdi.str·1ktet.s trålclrift til dette f,arvann. (The Fishing News 2. ,oktober).

Den britiske fersksildpris.

The Herrin.g Indus.try Board har fattet bestemmelse gjeldende tiden l. oktober-30. april om at minin1umsprise.n på fersksild (unntatt fensksild ti.l eksport, ·salt.ing eller annen

Nr. 41. 15. oktober 1953.

Fetsild- og småsildfisket

1!1-8j10

1953.

-

Finnmark-Buholmråsa ²⁾ Buholmråsa-Stad Stad-Rogalandl) Samlet fangst

·----·- Fetsild

··l

^{Småsild Fetsild l Småsild Fetsild l Småsild Fetsild l Småsild ..•}

hl hl hl hl hl hl hl hl

Fersk eksport ... - - 8 521 81 13 689 3 662 22 210 3 743

Saltet ...•... 3138 132 9169 412 2179 1426 14486 l 970

Hermetikk ... 13 2 801 4141 9 305 5 095 23 938 9 249 36 044

Fabrikksild ... 266 367 401197 196 875 232 892 83 602 419 659 546 844 l 053 748

Agn ... 3 579 2 583 59 610 5 411 4 986 617~ 68175 14172

Fersk innenlands ... 1116 l 1207 582 5 806 8 383 8129 8 966

I alt 274 213 406 714

l

^{279 523 248 683 115 357 463 246 669 093 1118 643}

1) Dessuten 6 641 hl tralslld. ²⁾ Dessuten er oppfisket 187191 hl lodde til fabrikkvare og 612 hl til agn.

tilvirking) på fØmtehånd skal vær.e 85 sh. pr. cran. (The V.ishing Nev,r.s 3. oktober 1953).

Søker tilflukt under manetene.

IfØlge resulta>ter oppnådd ombord i U. S. A.'s havf.orsk- ni:ngsskip «Albatross III» beskyttes baby-hysen på e·t t1i.dlig

>Stadium av sitt liv i dybder på om lag 35 favner av maneter.

Den fremla.gte r<l1Pport opply.ser at elet ble funnet millioner av baby-hyse av gjennomsni:ttslengde på l toanme, som .skjul,te seg under .maneter. (The Fi:sb,ing Nev,rs 3. oktober).

Vest-TlJsklands fiskerier i første halvår.

I SJe,ptenrber,utgaven av <<Die Fischw.irt<Schaft» opplyses elet at fangstutbyttet under hav- og kystfis,keriene J,ra Vest- Tyskhncl i fØroste halvår 1953 utgjorde 241 565 tonn fisk og skalldyr dl en ,fØr-stehåndsverdi av 7 4,6 mill. D lVI. Hera.v e·r 226 621 tonn til verdi 67,8 mill. DM levert i Vest-Tysk- land o.g 14 944 tonn til v.erdi 6,7 mill. DM levert direkte i utlandet.

De i fØr·ste halvår i f.orbundsomr.ådet ilandbrakte fangst- mengder har vi•s,t seg kontinuerlig stigende siden krigens slutt og lå i 1953 kvantitativ,t 6500 tonn .eller 3 pst. hØyere enn i ,fØrste halv,å.r 1952. Ver.diutbyttef steg iunicllertid bare inntil 1952 og viste fØDste gang tilbakegang i 1953. Tilbake- g<l!ngen belØp seg im~dlertid bare til ca. l mill. DM eller .knapt l ,pst. Både dam.pha vsf:iskdlå tens leveranser, .som 'nesten utgjØr 80 pst. av de i forbundsområdet leverte meng- der, sanlit loggerrflåtens lever•i1'1ger var stØrre enn i fØPs·te halvå.r i fjor, mens fangstene ^f~ra <<det lille havf.iske og kyst- Hskeb> ·v~ser en tilbakegang 1>å 9 pst. Fi.sket &alt S•pesielt gunsttig ut i .månedene mars, mai og juni. I disse 3 månede·r ble det oppnådd fangSJtresult~ter, •som ikke har vært opp- n.å>cld tidliger,e i disse måneder siden kdgens -s.lutt.

Med hensyn til fordelingen på de enkelte fiskearter har det skjedd forandringer i ,fm·hold til fØrste halvår i fjor.

Som ifØr er fenskfiskartene uer, tonsk, !Sei og sild de vik- 1li·gste og utgWr nesten 80 ps1t. av to.talfangsten mot 77 pst.

i fjor i fØr·ste halvår. Mens det ·i tilsvarende perioder av 1950 .og 1951 ble ilandhrakt mest s.ei tr·ådte ueren inn på tfØrste ,plass i 1952 både med hensyn til mengde og verdi.

Denne Jiskes.o.rt nyter .i,sær i Jjlitert stand en Økende popu-

laritet blant konsumentene. I fØr.ste halvår 1953 har uer- fang,sten utvidet •seg yttenligere og utgjØr nå over tredje- delen (34-,9 ps•t.) av de samlede tilfØrsler. De store uer-

fangS~ter overtraff endo,g seifang'stene, som har vært i til- bakegang siden 1951. I ber.etningstiden ble seifangstene des•S•liJten fo.r fØrste gang overskredet av fangsten av torsk og ,sild, idet tor.sk med 18,6 pst. nå inntar 2. plass og sei med 12,7 pst. fØr>St ·inntar fjerdeplassen etter sild. Når det gjelder verdi inntar imidlertid seien .treclj eplassen etter uer og tor:Sk. Betydningen og ,fangstmengden av hysen, som tidligere spillet en vesentHg stØrre roJle i fiskerinæringen enn nå, viser :fortsatt tilbakegang. Andelen i totalfangsten utgjØr nå bare 3,5 pst., mens 1951 hadde 5,6 pst. og 1950 sogar 9,3 pst.

Hovedtyngden av .sildefisket [aller på annet halvår. Be- strebds.ene på å utv,icle siLdefisket i årets 6 fØrste må111eder har i beretnings·ticlen falt gunstig ut, idet elet ble ilandbrak-.t 29 186 ~tonn sild elrler 12,.9 pst. av den ^~samlede fangst, hvil- ket er en et,terkr:igsrelmrd.

Nedenstående tabell v·iser totalfangst, verdi og prosent- vis andel for de enkelte fisk.esorter:

Prosentvis andel Mengde Førstehånds- av fangst- Fiskesort tonn verdi D.M. mengden

Sild

..

^{29 186 7 448 12,9}

Tonsk ..

.

. 42 278 11 034 18,6

Hyse .. .

.

^{7 949 2 869 3,5}

Sei .. .

. .

^{. 28 825 8 969 12,7}

Uer ....

. .

.

.

^{79 070 23 200 34,9}

Krabbe og krebsdyr 5 853 1453 2,6

Divense

.

^.

..

^{33 460 12 833 14,8}

Total 226 621 67 806 100

Gjennomsnittsprisen på fØrsrtehåncl for .samtlige iland- brakte mengder fra hav og ky>Stf,isket (loggerfl~utens salt- siklleveranser i hjemmehavnene i juni er ikke medregnet) utgjorde 29,9 pfennig pr. kg mot 31,3 pi. i fØrste halvpart av fjoråret. Den utelukkende ti.l konsumformål anvendte fisk viser imidlePtid en mindre pPisstigning. Neclens,tående tabell belyser dette ,f,orhold :

Januar

.. ..

Februar ..

..

Mar,s April

.. . .

Mai ..

Juni ..

..

.

.

Gjennomsnittspris Gjennomsnittspris pr.

pr. kg for total- kg for fisk til kon-

fangsten sumformål

1953 1952 1953 1952

38,7 42,7 39,7 44,3

38,2 31,1 39,0 31,3

31,3 32,3 33,5 32,8

30,2 33,1 36,0 37,4

23,6 23,6 30,1 27,5

25,2 26,9 33,0 31,3

Da.Inperha,~f.isket (trål.f.isket), som er den vikhgs.te gren innen tysk fiske, ga i fØrste halvår 1953 i alt 179 668 tonn til rf·Ørstehåndsvercli av DM 55 mill. eUer 79 pst. av to,tal- fangsten og 81 pst. av totalverdien av elet samlede f,i.ske.

Fangstmengden Lå 3 pst. over, men fangstverdien nær 5 pst.

under utbytte i fØr.ste halvår i fjor.

Etter at mer moderne og ytelsesdyktige fiskedampere er blitt ~Satt i drift kan det fas·ts1åes en ytterligere forlegning av fangstvirksomheten . til N ordatlanteren. Fa.ng;stfdtene 01nkring l<Sland, som siden krigens slu.t·t s.tac1ig har levert voksende fiskemengder, hadde ,i beretning;s.tiden en fangst- andel i trålfisket på 116 636 tonn eller 65 pst. Tros·s en betraktelig tilbakegang på 18 000 ,tonn står .~angstområdet

ved norskekysten på annen plcuss. Ennå ·s·terkere tilbake- gang viste fisket i Barentshavet, nemLig fra 26 586 tonn i fØrste halvår 1952 til 4207 ·tonn i fØrste halvår 1953 eller en nedgang på 84 pst. Derimot er ,tilfØrslene fra BjØrnØy- fangstområdet Øket, da især fra elet nye fangs·tområclet

«B~ireninsel-Stid». Begge fangst01nråclene i NordsjØen og Kanalen, ,i hvilke elet for 6clen nesten hare blir fisket såld, leverte alt i alt om Jag det ·samme kvantum som i fØrste halvår -i fjor. Kanalen ble i år bare besl~attet i januar og det med u:tilfredsstillende resultat, idet elet ble ta,tt hare om lag .sjetteparten av fangs•tmengden i januar og februar 1952. Også de rike fangs:ts.tecler ved GrØnland ble på ny i enkelte tilfeller oppsØ.kt av tytSke ;f.iskedampere. For fØrste gang ble det dessuten foretatt fangstturer til N evvfound- landsbankene utfor den nordamerikanske Ø1stkyst.

Det franske saltfiskmarked.

Mot en bedring på eksportmarkedet.

Utg.av.en for 15. sept. av <<La Peohe Maråtime» innehol- der fØlgende korrespondanse fra Fe camp :

En fr,iskere bevegeLse synes å ta omriss på eksportmar- kedet, som har holdt seg meget rolig gj en.nom august må- ned. Man har faktisk kunnet innregistrere etterspØr·se.l fra Italia med de s~tore kjØpere. BetJdelige leveranser er blitt bebudet til Bras,il for september måned, likedan til Por1:o Rico og til Spa111ia, som .gir grunn nil å forutse en betycleJig frigjØring av vårens og <SOUJ:lnerens lagre.

Betydelå.ge salg til Portugal er allerede effektuerte, idet det er lever,t over 7000 tonn vå:tsaltet torsk.

Forretningenes forlØp tillater således at virl(Jsom.heten holdes i gang og denne tone av optimistme komme·r til å stØtte .skipsmannska"penes og grossistenes Ønske om ikke å innfØre noen ·stans i Æ~sket .f,Ør l. novn1eber. Ventelig vil det i oktober bli holdt et mØte meJlom fagf.olk for å bes.temme hvordan ma"n skal forhoide seg hvis eksporten kommer til å stoppe opp.

Nr. 41, IS. oktober 1953.

Fisk brakt i land i Møre og Ro ms dal fylke i tiden l. januar - 3. oktober 1953.

Anvendelse Fiskesort Mengde

l

^Saltet/

H~~~~-~Hengt/

Iset

tonn tonn tonn tonn tonn Torsk ... l 879 l 707 126 5 41 Sei, ... 8 605 2 432 1462 - 4 708

Lyr ... 189 186

-

- 3

Lange ... 3 069 743 2 269 - 57

Blålange ... 300 10 264 - 26

Brosme ... l 953 167 1605 - 181

Hyse ... 985 984 - l ··-

Kveite ... 804 804 - - -

Rødspette ... 13 13 ^- -

Mareflyndre .. 4 4 ^{' -} - -

Uer ... 3 3 ^- - -

Skate og rokke 155 155 -- - -

Annen fisk ... 197 187 6 - 4 l

Håbrann ... 235 235 - - -

Pigghå ... 514 514 - -

Makrellstørje .. 441 410 - 31 -

Hummer .... 99 99 -

-

^-

Reker ... 72 71

--~-' =

Krabbe • t • • • • • 33 8 - - - - -

I alt 19 550 8 732 5 732 63 l 5 020 Herav til:

Ålesund ... 9 285 4 907 4 378 -

-

Kristiansund N. _{764 611 111 - 39}

Smøla ... l 372 147 30 - 1195

Bud-Hustad 502 214 229 l 58

Ona-Bjørnsund 609 578 21 l 9

Bremsnes l • • • • 2 711 302 54 l 2 354

Haram ... _{263 L83 25 55 -}

Søre Sunnmøre 2 562 l 325 829 5 403

Grip ... 422 27 ^- - 395

Kornstad ... l 060 438 55 - 567 Leverkvantum lO 527 hl.

Fiske etter sardiner i California.

Fisk•'·

mel

t onn 3

3

Ca,lif.ornias fisk .og vil.tkonrmisjon hadde mØte 28. august for .å behandle .s·pØr.sn1ålet om fornyet tillatelse .for å pmclu- sere fiskemel og olje av .sar.cli.nrås.tott.f. Kommisjonen avslo enhver ·sØknad om fornyelse.

Kommisjonens !formann, WiUiam ]. Silva, ga uttrykk

;fm· at dette skyldtes at Californias nåværende fangster av sardiner va-r praktisk 1tal't .ingen ting 1not at der for en dd år s·iden ble tatt ca. ~ 1niUion tonn pr. ·år.

S.ilva ga også uttrykk for at kommisjonen her hadde vært makteslØs når elet gjaldt å stanse denne utvikling, fordi den bare hadde regulerende myndighe,t over sildemel- og silclolj efabr.ikkene, m·ens den ikke hadde noen kontroll over hennetilddabnikke.ne som tar den .s.tØr•ste del av bngstene.

Fangstene i det ·siste gode år 1950-51 utgjorde 355 000 tonn. Av dette .gikk 36 000 .tonn til s1iJdolje og .S1ildemel. I 1951-52

tt·aH

fangsten til 136 000 .tonn, og bare 1000 tonn

493

Nr. 41, IS. oktober 1953.

Fisk brakt i land til 10. oktober 1953.

Finnmark tiden 1. januar

Anvendelse Fiskesort Mengde

Fersk og\ Filet \ Saltet\Hengt\Fiske-

frosset mel

-·

tonn tonn tonn tonn tonn tonn

l) Torsk ... 55 901 3 599 1632 15 752 34· 918

-

Hyse ... 17 843 8 711 1341 95 7696 - Sei ... 14 796 1156 2 052 576 9 88711125

Brosme .... 719 13 - 8 698

-

Kveite ... 651 651

- -

^{- -}

Blåkveite ... 415 415 -

-

^--

-

Flyndre .... 289 289

- -

^-

-

Uer ... 1667 1 554 113 -

- -

Steinbit .... 2 554 2 551 2

-

¹

-

- - - -

I alt 94 835 18 939 5140 16 431 53 200 1125 Lever 74 811. Utvunnet damptran: 30142 hl, rogn 2 550 hl, herav saltet 630, iset 1920. ¹)Herav til rotskjær 1739 tonn.

Ilandbrakt fisk til Må l ø y og omegn i tiden 1, januar 3. oktober 1953.

--

Anvendelse

Fiskesort Mengde

Iset

l

^Saltet\ Herme-

l

Hengt\ Fiske·

tikk mel

tonn tonn tonn tonn tonn tonn

Torsk ... 207 207

-

^-

- -

Sei ... , . 1637 330 877 70 360

-

Lange ... 138 52 86 -

-

-·

Brosme .... 226 139 87 - - -·.

Hyse ... 136 136 - ^-

-

^-

Kveite .. ,., 25 25 - - - -

Gullflyndre 3 3 - - -

-·-

Skate ... 9 9

-

^{- - -}

Annen fisk. 8 8 - -

- -

Størje • • • l l 593 593 - - -

-

Håbrann ... 10 10 - -

-

^-

Pigghå ... 6 929 6 409 -

-

^{- 520}

Hummer ... 12 12

- - -

^-

Reker ... 14 14 -

-

^-

-

Krabbe .... 50 30

-

²⁰

-

^-

- - -- - - -

I alt 9 997 7 977 1 050 90 360 520

ble brukt til sildemel og ,sildolje. I sesongen 1952-53 er cle.r hi,tti.l tatt 3600 tonn.

Sildoljef:abrikkene har anledning på et hvilket som helst tidspunl<4t å sende inn ansØkning til lwmmisj onen om for- nyet pwduksj onsui1latdse, og kommisj,onen må behandle slike ~sØknader innenfor ,en tidsfris't av 30 dager. (Fra fiskeriattasje Peter BØe).

Færøyanes fiskeeksport i første halvår.

En oppgave over FærØyanes .f,~skeel<is,port i fØ,rs,te halvår 1953 viser at eks1porten belØper seg •til en verdi av k.r.

20 893 115 eller nesten 7 1lniU. kr. mindre enn li fØrste halvår

av 1952. Nedgangen .skylde·s i f,Ørste rekke den forminskede klippf1is.l<ipwduksjon som fØlge av sviktencLende thlfØr<Sler.

(Dansk F~skeritidende 2. obober).

Grønlendernes torskefangst.

Av en artikkel i Dansk F,i,sker~tidende den 2. oktober f.remgår det at grØnlendennes to,r.skd1ske i år anslås til 10 000 f1jonn eller omtrent det sa.m1ne som i fjor. Fisken er blitt anvendt til sahing. Utenom de:tte ko11111mer det som har vær,t fisket til frysing av torsk, steinbit, laks og kveite - til•s. antagelig ca. 1000 tonn. I ifjor deltok 443 g.rØnlandske håter i •Hske:t -.i år antar man antaUet er litt stØn·e.

Det hollandske sildefiske.

I uken som endte 26. september ble det i hoUandske hav- ner innbrakt 40 416 tnr. :lii1skepakket 1saLtsild, ihvorav 19 799 tnr. trålsild. Siden fiskets begynnelse har det vært inn- brakt 478 373 tØnner .saltsild mot 431 394 tnr. i fjor. Av silden består 354 326 tnr. i ,matje.ssild, 68 481 .tnr. i :fiul1sild, 44 155 tnr. i 'utgytt 'sild og 11411 tnr. i rotsal,tet vare. HoJ- land har i å~r eksportert 155 755 ·tnr. saltsild mot 107 438 tnr. samtid~g i fjor.

Slutt på oppleggingen av britiske stortrålere.

FØlgende .gjengis fra <<The Fishing New.s» for 3. okto- ber:

Som fØlge av en henstilli,n,g fr.a Gnimsby United Fish Merchants' and Fish Curers' Association har Grimsby- og HuUrederne som >Sluttet opp om «the Humber Distant Water T.rawler•s Sche1ne» besluttet å oppheve bestemmelsen om tvungent ,opplag for 20 pst. av 'stortråledlåten - forelØpig for oktober måned. Beslutningen ble fattet på grunn av de magre ,f,or:syninger på fiskemarkedene o.g på grunn av det slakke GrØnlandsf1i,ske.

Tyvepmsentr,e.s.triksjonen V'il bli gjeninnfØrt .i noven11ber og desembe.r medmindre forsyningene fortsatt holder seg knappe.

hrsaken hl opphevelsen av bestemmdsen skyldes i stor us-trekning det for tiden dår1i,ge fiske ved GrØnhnd, som lig;g.er 40 pstl:. Javere i daglig avka:stni.ng enn i fjor. Fra di,sse fel1t hjemfØrte Hull·· og Grimsby-trålere i fjor i okto- ber 2 440 000 stones, men de •samlede bngster i oktober i år vil komme til å ligge langt under dette tall, de.rsom ikke f1i,sket bedrer 'seg.

Gjennomsnittsfangsten pr. dag for Hulls trålerflåte i tiden 1.-22. 1september ble 70,2 kits mot 116 kits pr. dag i septem:ber i fjor, mens Gri.msbybåtenes fangst utgjorde 114,4 kits pr. dag i 1fjor m'Ot bare 72,9 kits i år i ste!Ptember.

B·akgrun.nen for beslutningen om å gjen oppta fuLl drift skyldes den forsyningskrisen :som oppstod .i Grimsby. LØr- da,g vente.t man levering av bare 4900 stones f.isk sammen- Lignet med 17 000 kits i Hull. HenS!tillinger fm Grimsby- kjØpmennene til rederne resulterte da i ·Cllt to Hull-trålere med tils. 2900 kits ble dirigert til Gnimsby.

"Say When, George".

Fra «T1he Rishing News» ,nor 3. oktober hitsettes fØl- gende angående utviklingen i Dawson-1sa:lmn:

Grimsby-fabrikken, som George Dawson kjØ,pte «Lock, stock and barrel» og med ihandelsnavn av

J.

^R. Baxter Limi-

ted, Pyewipe for,synes nå med ~~s av Grimsby lee Company - firmaet som ~av.slo å levere George Dawson is &~or noen uker siden. «Som <<bona \bide-medlem» av Grimsby United Fish JVLerehants' and Fi·sh Curers A·ssociation har firm. ]. R.

Baxter Limited adgang til å sende en rrepresentant, som godt kan være George Dmvson, med fulh11akt til å stemme for seg på mØter, og firmaet Jmn også kreve forsyninger av is.», f.remh01lder bestyreren M,r, Beekett.

Mr. Beekett, som er George Dawsons representant i Gnimsby ,fo11talte fØlgende til «The Fishing Nrew,s» : <<Hittil har vi fått den isen \r.i tr,engte. Grimsby lee Company har vært tneget velv.i,Uig, men hvordan stillingen vil bli når v1i begynner å forhandle islandsk fisl-c, vet jeg ikke.»

Ettersom de ~slandske 1lever.anser nærmer -seg mer og mer blir elet store ubesvarte spØr.smål : «Hva kommer Grims- by-gross,isibene til å f-oreta seg? Deres stilling er en nØk- kelstilling. På 'spØrsmål f·ra The Fishing News' Grimsby- korrespondent .svarte sekretær Graham G. Cann i Grimsby United FMaFCA fØlgende: <<Jeg vet ikke selv hva som kommer til å skje. Det foreligger en d]ertallsbesJutnin.g og vi venter at grossistene vil 1innre:tte seg overensstemmende med den. H vi·s de ikke gjØr de:t vil avS~temninger og ftler- tallsbes,lutninger ikke J1a noen betydning lenger.»

Et nytt :treJ(k ,i Daw1on-sakens utvikHng er at to Grimsby- grossister med over 25 års erfaring i bransjen har trukket 6eg ut av sine stillinger og tatt stillinger ved Davvsons fabrikk. Femti andre skal ha henvendt seg til M·r. Dawson og bedt ham om å ,sette ut fisk til filetering 1til dem for l sh. 6 d. pr. ston.e på betin,gels.e av at :f!ilettilv.irlwrne kan tå beholde og disponere over avfal,let.

AJs Hammerfest Fiskeindustri og Filøtfabrikk

Hammerfest

Telegramadresse: «HEIDEXPORT»

Eneprodusent av Fl ND US dypfryste fiskefileter

FILETFABRIKK FLAKISANLEGG EGET FRYSESKIP FISKEMELFABRIKK TITANANLEGG TRÅLERREDERI

Gjennomført kvalitetskontroll

Nr. 41, 15. oktober 1953.

M

a

kre li fiske t.

¹⁾

1953

1952

Anvendelse Uken

l

I alt I alt

til pr. pt. 4/10

10/10 10/10

kg kg kg

Fersk innenlands _{55 000} 4 525 394 4 523 839

Fersk eksport ....

-

^{361 019} 588 063

Frys~ng ...

-

^{3 569 565 5 394 556}

Salting

... -

234 052 397 269

Hermetikk ...

-

764 451 578 321

Filetering ...

-

24706

-

Agn ...

-

264 786 122 433

F6rmel ...

-

^{3 312 685 2 756 689}

Røyking

...

^'

.. -

43 937 19 744

Diverse ...

-

801 6 530

I alt 55 000 ²) 13 101 396 14 387 444

1) Etter oppgaver fra Norges Makrellag S(L.

2) Dessuten 4 891 skj. gyt hvorav 2 7 45 til hermetikk og 2146 til agn.

«Det er klart at jeg ikke kan åpenbare navnene. på,de to gr.ossister det er ·tale om, ela beg;ge spesielt har bedt meg om ikke å gjØre elet,» 1sa Mr. Be ok ett. <<De er Mittt tvunget ut av forretningsJ,ivet på grunn av konkurranse fra andre :firmae·r og .har ikke hatt noe an11et alternativ enn å sØke seg arbeid.»

<<Når de.t gjelder de andre .grossistene er vi ikke i'nter- es,sert i å sette vår .fisk ut ·til tiJvdrking. Det åpner altfor mange ,s,tnutthuller. Men anmod11ingen viser med tydeHghet hvordan stillingen i næringen er for tiden, .når gross,i·stene kan komme med dem1e slags tiLbud.

Med andre ord: De fØrste partier Dawsonsk Islandsfisk er ennå il~ke ,ankommet til noen britisk havn.

Kunngjøring fra Fiskeridepartementet.

Frist for søknad o1n b'],lggelØ'J'Ve til fiskeriformål 1954.

Som kjent har elet i de senere år vært stilt til disposi- sj.on en kvote .av byggematerialer ti.l HsJmriformål. Det vål også for 1954 bli fas,tsatt en materialkvote til samme formål.

For å såkre en mest mulig hensiktsmessig fordeJing av denne materialkvote er det nØdvendi,g å utarbeide en nær- mere oversikt over a:naterialbehovet til fiskeriformål for kommende år.

De 1som i 1954 ak•ter å bygge eller r.eparere Hskebruk, ( tilv,irkningsanlegg og lagerhus 1tor iisk og sild) egnebuer, rorbuer, fi,skereclskapshus, båtnaust, •sal·tekummer for s·ild og :fiid(, ishus, kjØleanlegg, fryserier m. v. ( ogs·å fryse- og kjØleanlegg som ska:l .fry,se og lagre andre varer enn fisk) og kaianle151g rt:il samme, må cler:for sna.res:t muLig og senest innen 15. 1110V·ember d. å. innsende sØknad om kjØpe- og bruks.tillatelse for hyggematenialer på bs·tsatt skj erna, bilagt nØdvendige tegninger m. v. til den kommunale forsyning·s- nemnd, som har fått påleg,g om å eks•pedere sØlmadene videre ti.l distriktets :Eiskeri,inspektØr innen l. desember dette å~r.

Fortsettes side 502.

495.

Nr. 41, 15. oktober 1953.

Rapport om forsøksdriften

n1ed småtrålerne mfs "Peder Rønnestad" og mJs "Thor Iversen"

fra april 1952 til april 1953.

I <<Fiskets Gang,» nr. 32 til 35 ha·r en offentliggjort en rapport 01m driften av f.orsØkstrålerne <<Peder RØnnestad» og

«Thor I vers en».

I tilslutning ·til denne .rapport har konsulent G. Rokstad utarbeidet .et over,siktskart som viser de felter hvor slnå- tr,ålerne har drevet forsØk ,samt en kort beskrivelse av de erfaringer en har fått tlTied hensyn ^,til <fiske- og bunnforhold

111. v. på de <forskjellige s·teder. På ka.rtet er beliggenheten av trålfeltene avmerket med et nummer som korrespon- derer med numrene ,i beskrivelsen.

l) Salta.

Fra NNV av Andenes fyr ca. 12 n. m. på 230-270 m dyp langs .gru,nnry,ggen nordover til ca. 18 n. m. NtV av Andenes er det i ,septemhe·r-desember .tatt gode tangster av uer. 15 min. tråltrekk har .gitt opptil full trål. På grunn- ryggen •Og ,i •skråningen Østo:ver mot dj upsenlmingen meUom Salta o.g Svensgrunnen er det hard og forhol.dsvis slett bunn med noe sopp. Det er bra ^å tråle, men en bsz>,r nytte sterke redskaper. Er,f,aringen v·iser at trål laget av 3- og 4-slåH manilla er å anbefale. I egga n1ot vest og nord finner en sopp og lmml. ForsØk her har vi·st at .tnåJtrekk vesentli,g dypere enn 270 m har .resultert i delvis .og til dels helt tap av trålredskapen. StrØmmen går vesentlig i NO-Ug ret- ning. Den er stri og det lar seg vanskelig gjØre å trekke trålen mot strØmmen. Det anbebles således bare å trå.le i retningen NO med strØmmen; Foruten uer forefinnes også sei. Den kommer som regel noe senere ·enn ueren og er å 1f·å utover til jul. Ueren på Salta-feltet er kjent for å være små.fallen.

2) Ingø:yfeltet.

NV av Fr·UJholmen fyr ca. 5 n. m. ~ landbakken på 200- 300 m er det i apr.il---<mai til dels gode [orekom,ster av •torsk og uer. FoPsØk har git,t ,opptil 3 tonn på et tråltrekk. Som det framgår av kartet, er det bare en liten tunge av land- hakken som •strekker seg utenfor rfiiskerigrensen. Det blir således et 1ite ,f.elt med kor,te ·tråltre:kk. Hunnen er noe ste- ne.t og .kan karakteriseres som mindre god. Det bØr helst brukes sterke ·redsk.aper. StrØmmen går vanligvis i NO-lig retning o.g er til dels stri. Det ,ha.r vært gjort ta-r sØk på å trekke trålen mot ,strØmmen ⁱ ves.tlig retning, men resultatet har vært .negativt. De beste :fangstene ·er alltid blitt ta.tt p:å

tråltrel~::.k i NO-Li,g reni.ng. For Øvrig anbefales fisket bare i s,ilvtbart vær.

3) Tanasnaget

'er et av Finnmarkskystens beste tråHelt med godt tilsig av ·torsk, hy.se og uer. Feltet s.trekker .seg [m 200 m koten i NNO-lig ætning av Tanahorn Ø.slbover til NO-l.ig retning av KjØlnes fyr. Det tråles i dyhder fra 100 til 300 m.

Bunnforholdene er fine og muliggjØr drif,t med redskaper laget av de smekreste materialer (Finnmarkstrål). Dog sk,al en være varsom nlår en kommer ned på 300 m dyp og

cly,pere. I overgangen fra landbakken 1bil fla·bbrunne.n er elet nemlig mye 'sopp. Den egentlige sesongen på Tanasnaget er mars, april og ,mai, men det forekommer også at elet er bra med if1i'sk andre tider •av åmt. StrØmforholdene er gun- s.tige. Det har således vist .seg at en uten vanskelig1het kan tråle såvel mot som med 'strØmmen, der·som værf,orholdene for Øvrig tillater det. Med hensyn til fangsten har det vist seg at tråltrekk i NV -Hg .retning har kunnet gi like god fangst som f. eks. ;tr,ål<trekk i SO-lig retning.

4) NI akkanrfeltet.

NNO av Makkaur fyr ca. 5 n. m. finner en et av Finn- marksk)'lstens beste uerfel.t. U er en lmmmer her som regel rundt 20. a.pril .o,g fordinne.s med vekslende forekomster helt t~l se111hØstes. Ueren på Ma:kkaurfeltet er av særdeles fin kvabtet. I begyttnelsen av seSiong,en, med det s-amme ueren kommer, kan elet være enorme mengder av den. Det har ela .f,orek:ommet att en på 20 min. trål.trekk ha.r fått trålen så rful.l <w uer at den har revnet. Bunn,f,orholdenc er forskjel- li,g. I vestre del av f.eltet, ·fra nord av Makkaur fyr rundt 300 m og Østover til NO aw Ma:kkaur fyr 250-260 m er det fin bunn. Kommer en lenger Øsif:over, blir bunnforholdene dårlige. Der er det s;opp, s.ten og til dels koral. Uerfiske.t krever sterke redskaper. Trål laget av 3-4-slåt<t manilla twine e.r således å anbefale. StrØm±:orholdene på Makkaur- feltet er noe vekslende, .men stort ·sett gunstige og mulig- gjØr tråling såvel ntot sm11 med strØmme11. Slepe·retning ONO-lig og VSV -lig retning.

5) S:;iltefjordfeltet.

Rett ut for Syltefjorden Jra NOtN av Syltefjordklubben ca. 6 n. m. av og Østov·e·r til NNO av HarbaJd<:en fyr er elet fin trålehunn i dybden [ra 100 til 200 m. Fra 200 m og dypere er bunnforhoLdene clfvr.hge og egner <Seg dårlig f,or småtråE.ng. Trålfor.sØk her har vist at 'selv de sterkeste tr.ålreclskaper ikke tåler den .påkj e1ming som de her kan bli utsaU .f.or i form av sopp, sten og til dels korall. Det har også i flere tilfeller hendt at trålere ha·r mitstet hele redska- pen. Så v.iclt en vet, er elet sldps!Vl·ak som har vært årsaken til totalt redskapstap, o.g det skal •så vidt vites være flere shke. Noen hel•t nØyaktig posisjon på nevnte vrak kan neppe oppgits, men ,irfØ1ge uttalelse fr.a trål.erholcl, antas vra- kene å li.gge i Enj.en 32o re.ttvisende fra Syl,tefjorclklubben på dybdene 120-250 m.

Den bes.te 1sesongen ,på Syltefjordfeltet er mars, april, mai og juni. Da er det vanligvis godt tilsig av ;torsk og hyse. For Øvrig f.orefinnes betydelige [.orekon1!ster til andre årstider, således er dett i juli, august og septenrber mye hyse på feltet. Bruk av fine, lette redskaper (Finnmarks- trålen), har vist seg å være mes1t hensiktsmessig. Slepe- retning NVtV .og SOtO. Det er gunstige strØmforhold.

Nr. 41. IS. oktober 1953.

"' \J

f.q ).

<c

^{: ~ t-}

::t:

\

o

^~ \;!

·el

~ ^'

(]~

^Cl;

~ ^~

® ' ~·

497

Nr. 41, 15. oktober 1953.

6) Nord-Banken.

Nord av Va,rdØ ca. 35 n. m. i dybden 240-260 m er det i a;pril, mai og .til deLs j,uni bra forekomster av torsk, uer og !hyse. Feltet s~trekke,r se,g over et stØrre område og bunnforholdeu.1e er stont sett bra. ForsØk med redskaper av

·:Dorskjellige sorter viser at det med hell kan nytte1s redskaper av .typen Finnmarks•trålen.

StrØm,fm·holdene er gunstige og en kan uten vanskelig- het t,rekke trålen i den retning en Ønsker dersom værfor- holdene f.or Øvrig tillater det. P.å g~runn av ski:f•tende strØm og dårlig loddebunn er det vanskelig til enhver tid å be- stemme posisjonen. Det anbefales derfor å bruke retnings- bØye.

7) Persfjordfeltet

•e,r i likhet med Tana og Syltefjordfettet et meget godt

<tr,ålf.elt med godt tilsig av fisk. Feltet 'Strekker se.g ONO av Harbakken [yr av.st. ca. 6 n. ,m, til ONO av HornØy fyr. Det tråles i dybden fra 100-300 m ,og mer. Bunnfor- ,holdene er sJ{li:Dtende med .til dels riktig fin bunn og til del<s dårhg bunn. Således er det i den NV -lige del av feltet ikke å anbeibale å tråle noe vesentlig dypere enn 180 m, idet en her fra 180 1111 og ,dypere finner iSJtore sopp og sten. Skal en tråle på dyrbdene 200-300 m, bØr en helS!t være Østenfo-r linjen rettv.isen,de N av HornØy fyr. StrØmforholdene m. v.

er å sammenligne med Syltefj ordfeltet.

8) Øst-Banken.

ONO av HornØy fyr avstand ca. 1/ n. m. på ryggen som for.tsetter i NV -lig r-etniu.11g fra Øst-Banken, er det i ma,i, juni og juli !Periodevis gode forekomster av tor,sk.

Ror,sØkene har vist ,cut tråltr.ekk langs ry,ggen i skråningen mot SO på 240-80 m har gitt bedre resultcut enn tråltrekk i skråningen mot NV. Erifa,r.inger v1s.er for Øvrig at det

·Hl sine tide.r kan tas betydelige fang;ster over stØrre om- råder al,t etter ,som fisken trekker. Bunnforholdene er vidt forskjelLige. På grun111banken er det dårlig tråLbunn. Der er ,elet ,sopp og s•ten, På NV -ryg1gen er det særlig fin bunn.

For Øvri.g er bunnforholdene i omegn rundt banken å betegne som gunsdge for trålclrift. ForsØk med smekre redskaper har gitt godt resul,tcut, dog anbefales det •å nytte redskaper av s1terke n~ater.ialer. StrØmforholdene er gunsti,ge. Slepe- retning NV o,g SO-Hg. Det bØr brukes retningsbØye.

9) K ildin-Banken.

N ~V av Kildin ca. 28 n. m. av i clyihden 180-200 m har tforsØk i mar•s ,g?~tt ,tJil dels god fangst av torsk ng hyse.

Fra trålerholcl er elet hevdet .a"t en i fehruar~mai lmn finne gode for.ekoms.ter av såvel torsk som hyse i NV, N og NO- kanten wv K,iLdin Banken. Bunnforholdene kan karakteri- seres som på :feltet Øls,t-Banl<Jen, idet en på grunnhCllnken .fLnner .til de1s dårlig tr.ålhunn, mens en ,i NV, N og N -lig retning av banken i dybden 180-210 m finner fin trål- bunn.

Sleperetning ONO og VSV-lig retning. Det anbefales å bruke retni.ng:sibØye.

10) Skalpen-Banken.

I ONO-Iig .r·e,tning av VardØ meJLom 70"' og 71,5° N.br.

og 35 o og 3r O .lg. f,innes til dds ,gode forekomster av torsk, stØrstedelen cuv ,ård. De beste forelwms,te·r er dog i mai-juli da torsken på .næringsvwndring Østover til Ba- r,entshavet paSJserer banken og likeledes desember-januar

da den er på retur. EPfadngsmessig sett regnes SV-kanten av banken, området rundt 70° 45' N.br. 35° 00' O.lg. og SO-kanten i ,området tmndt 70o 20' N.br. 37o 00' O.lg. og NO-ov,er ca. 30 n. m. i dybden 180-190 m ,fm· å være de beste pLassene på Sl{Jolpen-Banken. Men for Øvrig kan nev- nes at det har vært ta.U gode trålfangster på fors.kjellige .SJtecleT på banken. Således ga et to timers tråLtrekk full trål i onwådet 70o 45' N.br. 36o 40' O.lg. Bunnforholdene på feltet rundt Skol.pen-Banken er vekslende. Det er store om- r,åJcler med fin tr.ålbunn, men elet er og?så områder hvor det på grunn av sten ,og annet v.anskelig lar 1seg gjØre å t,reld<:e trålen ,uten at den blir revet. Særlig uts,att kan en bli på vestSiiclen av Banken i områ:det 71" OS' N.br. 34 o 30' O.lg.

StrØmforholdene er ,gunstige og trålen kan slepes i alle ret- ninger. Det bØr brukes retningsbØye.

11), 12), 13) North Deep.

På Østsiden av Nor.th Deep fm 69o 40' N.br. 43° 00' O.lg. til Presil:nesset 71 o 25' N.br. 40') 50' 0.1g. en distanse på ca. 140 n. m. thar det vært ,gj1ort utallige forsØk med trål.

FonsØkene er ves,entLig utfØrt i bakkeskråningen på 150- 200 m .med tråltrekk fra l til 3 .timers vari•ghet. Fangstene har vært varierende, fra ingenting opptil 1.000 kg i ·trekket, blanding torsk og steinb~t. Det kan ,således nevnes at et tr:åltrekk 29. juni på 70o 45' N.br. 40-, 00' O. lg. ga ca. 500 kg 's.teiil1ibit. B.unnfo.rholclene er vel egnet for trålclrift og er i sammenlikning langt finere enn f. eks. Persfjorcl- og SylteMorc1feltene. For Øv,r.ig kan nevnes at strØm- o,g vær- forholdene er særdeles gunstige.

14), 15) Gåsebanken 7r 36' N.br. 44" 00' O.lg.

Siden Statens for,sØ[<~srtr.åler m/s «Uran» på e.t tokt i Barentshavet den 29. juni 1947 fant S'tore forekomster av lofottorsk på 71 o 40' N.br 43o 30' 0.1g. har feltet årvis•st vær1t hjemsØkt av norske og utenlandske tr,ålere. Utallige forsØk har vært gj.ort over stØrre områder, og det har vist seg at bunnforholdene er ideelle for tråling. Det har fore- kommet at en har rfisket en hel uke med samme trål uten å f.å nevnevNclig rift.

Fordmnl!,stene kan variere fra .år til annet, men vanligvis Eoref,innes de beste forelwmster i juni-juli. For å nevne et eksempel ga et tråltrekk på l time den 30. juni en fangs1t på ca. 4.000 kg slØyet tor,sk. Tor,sken som er på nær.ings- vandring, er s.tadi,g i bevegeLse og forekomstene l<Jan være å .f,inne på f.or,SJkj ellige steder. Enkelte tider kan det være best i Bakken Østover f.ra 71'" 25' N.br. 40° 50' O.lg. (Prest- nesset) til .syd for Gålsebanken. Da har det f.oreko.mmet at en har kunnet fØLge tor1sken og tatt gode fangster belt Øst- over til 71 o 00' N.br. 4r 00' O.lg. Andre tider ha.r det igjen v.ist seg at f.orelwtnstene har vært bes1t veStt av Gåse- banken, 71 o 40' N.br. 43" 15' O.lg. Tonsken har ela trukket i NO-lig ,retning i clJibclen rundt 200 m. En har kunnet fØl,ge den Østover !helt til 72o 50' N.,br. 48o 00' O..lg. hvor fisket som regel har sluttet. Det J1ar vænt forsØM helt opp til 73° 10' N.br 51 o 30' O.lg. uten å Hnne clr.ivverdige fore- komster. Formoclentli,g .skyldes dette ten~peraturiforholclene.

Det har vist seg at bruken av retning.sbØye oocle,r tislmt har vænt til stor nytte, ,idet en ved å forsØke i forskjellige retninger fira denne, til en v•i1ss grad kan få en peiling på hvilken retning fisken trekker. StrØm- og værforholdene er i sommert1clen ideelle, og det er anledning til å trekke trålen i de retninger en Ønsker. Det er dog å anbe.f,ale at tr,åltr.eld<:ene me~t mulig g1år i 11·-::tning lcungs bakkekanten.

Forts. i neste nr.

Utdrag av tilvekst i Fiskeridirektoratets biblio- tek i juli måned 1953.

Forts. fra nr. 40 s. 485.

Nonaka,

J.:

Studies on a kind of disooJ.oration of fish-oil.

7. [J ap. text, Engl. summ.]. (Bull. Jap. soc.sci.fish. 18 (1953), 653--655).

Næss, Aksel: FisJærsamv,irke.t. (Sosial håndbok for Norge.

2. utg. B. 2, 293--312. Oslo 1953).

Obata, Y. & K. Ma.tano: A new method lf:o make speci.men.s .of fishes. [J.ap. text, Engl.s,umm.]. (Bull. J ap. soc.sci.

.fish. 18 (1953), 651--652).

O'Brien, Gm·don: \iVhy the United StaJtes is looked to a·s an expan.din.g market for fishery products. (Fish. year- book 1953, 137-138).

Ofstad, Kj.ell : Salmon ,f.ishing in the TrØndelag district.

A reviev,r of aur .sta.tistics from 1880 to the present.

(Fisk.-insp. årsmeld. ferskvannsfisk 1948--50, 133-- 137. Oslo 1953).

Or.ton, Grace L. & Conrad Limhau~h: Occurenae of an oil glo bule in e.g~gs of pleuronectid flatfishes. ( Copeia 1953, 114--115).

Owa•tari, A. : K. Furuno: The behavi.or of the horse maokerd .schools r.ecorded by fish-detector. [Jap. tex·t, Engl.summ.]. (Bull. Jap. soc.sci.fish. 18 (1953), 362 --364).

Panel-ta:sting B. C. .f.ish frozen at sea (Bull. Int. inst. refrig.

3.3 (1953), 192).

Petersen, Emil : Part payment ·to fishing inclustry in clollar·s.

(Fish yearbook 1953, 155-156).

Petersen, Hahror : Acid preservation of fish and fish o;fifal.

Rome 1953, 9 .s. (Mecld. Fiskerimin. forsØ,g.slab.). Sær- trvJd< av FAO fish.bull. 6 (1953), no. 1-2).

Refsm;1, Hel.ge: Om kreps og krepsing. (Naturen 1953, 226--237).

Riemann, H.: Desinfek.ti.on a.f ·træ :med henhlik på fm·skjel- lige ,s,todJers anvendelse til de.sirufektion af fiskekasser. KØ- benhavn 1953. 6 s. (Medcl. Fisker;imin. forsØ.gslab.).

Roctewakl, lVI. : Die sommerliche «slack-Periocle» des Ka- belj·aus vor W estgrØnlancl. (F.isohw·irtsch. 5 ( 1953), 143-144).

-- Eisber.ge al1s Fi·sohbojen? (F.ischwir.tsch. 1953, 169).

Nr. 41, 15. oktober 1953.

Ilandbrakt fisk 11. oktober 1953.

Troms i tiden 1. januar- Anvendelse

--

Fiskesort Meng-

de Iset

l

^Filet

l

SaltetjHengt,Fiske-1 mel metlk

He~-

tonn tonn tonn tonn tonn tonn

l

tonn Torsk ¹) •.•• 5110 452 754 1 567 2 337 -

-

Sei ... 2 748 449 569 59 l 671

- ^-

Brosme .... 780 3 32 31 714 -

-

Hyse

...

1 542 214 1 092 - 236 - -

Kveite ... 236 223 13 -

- - -

Blåkveite .. 78 - ₇₈ - - - -

Flyndre .... 26 26 -

- - - -

Uer ... 541 119 419 3 -

- -

Steinbit .... 1257 245 1 010

-

2

- -

Makr.størje. 117 117

-

^-

- - -

Annen ... 32 12 12 1 7 -

-

Reker ... ²)306 184

- - -

^{- 122}

I alt 112 773 j2 044 j3 979 /1 661 /4 967

l - l

¹²²

1) Inkluderer ikke skrei.

2) Omfatter bare Tromsø by.

Rosendahl, Ph. : Canadi,sk sælfangs.t og oanadisk stilling :til fangS'tregulering. (GrØnhncLsposten 1953, 194).

- Norsk sælfan.gst og norsk 'stiJli.ng til fangstreg.ulering.

(GrØnlands.posten 1953, .187-189).

Rush, Alfred C. : Fish and the catJholic ohurch Fish.year- book 1953, 169-173).

Saiki, M. & T. lVIori: Studies on the whale oil. 5-6. Fatty adels oom.position of the .spenn 1vhale oil. [J ap. text, Engl. .summ.]. (Bull. Jap. soc.sci.filsh. 18 (1953), 656 - 657).

Sanforcl, F. Bruce: Recent pro,gress in fi·shery by-products .researoh of interest to the animal f.eed .induslf:ry. (Fi:sh.- yeanbook 1953, 99-105).

Schar:fe, J,: Das Eohol.ot in der Fisoherei. (Fischwirtsch. 5 1953), 122-124).

Da er du trygg! Da går du ikke glipp av noen melding.

Du sikrer deg din del av fang- sten - og holder god kon- takt med 1-nd.

med lengere b. u!<sti:!.

Fortsettes.

499