• No results found

Fiskerioversikt for uken som endte 22. september.

N/A
N/A
Protected

Academic year: 2022

Share "Fiskerioversikt for uken som endte 22. september. "

Copied!
10
0
0

Laster.... (Se fulltekst nå)

Fulltekst

(1)

Fis

Ufgiff av Fiskeridirektøren

Kun hvis kilde oppgis, er ettertrykk fra "Fiskets Gang" tillatt.

37.

årg. Bergen, Torsdag 27. september 1951.

Nr. 39

A bonn em en t kr. 1 0.00 pr. år tegnes ved alle postanstalter og på Fiskeridirektørens kontor. Utlandet: Til Danmark, Sverige og Island kr. 1 0.00, ellers kr. 1 6.00 pr. år.

An non se pris: Pristariff fåes ved henvendelse til Fiskeridirektørens kontor. "Fiskets Gang"s telefoner 16 932, 14 850.

Postgiro nr. 691 81. Telegramadresse: "Fiskenytt".

Fiskerioversikt for uken som endte 22. september.

Fisket i uken som endte den 22. september var atskillig u værs- hindret især i ukens første halvpart. Sildefisket fortsatte både i Troms, Nordland og Sør-Trøndelag. Utsiktene synes best på Helge- land. Brislingfisket har gitt fangster både av hermetikk-vare og ansjosvare. Fladensildfisket er slutt, likeledes sildefisket ved Island.

Fisket i Finnmark, derunder seisnurpefisket var av mere

bes~jeden

karakter i siste uke. Det samme var tilfellet med fiskeriene i Nord- Norge ellers. Årsaken var mest det dårlige vær. Bankfisket fra Møre og Romsdal var også vær hemmet, likeledes visse kystfiskerier.

Det foregår fremdeles snurpefiske etter makrell på Revet og er fremdeles til dels bra forekomster av størje på vestkysten. Det nylig i Aust-Agder begynte hummerfiske, sies å gi midde]s fangstutbytte.

F etsild- og s111åsildjisket:

Ukefangsten i T,ronTs oppg1is til

3150

hl, hv01~av

fisk·et i Selfjo.rd

850,

Kalf.arnes

100,

Torsken

800,

Gryllefjord samrtlige .i Senja

100

hl., GuUesfjord ~ Kvefjord

500

og SØrlavangen i Skånland

800

hl. I :0Tordland var ukefangsten1

17 950,

som alt ble fisket på Helgehnd, derav med not

15 680

og garn

2270

hl. Havfeltene ved Åsvær og Træna synes å ha store silcleforek01mster nå. En del av s·ilden blir saltet.

I SØr-TrØndelag ble det fis·ket ved Orkanger og på StjØrna 111en m·est 1111ellon1 Vallersund og Stokksund.

1Jkefangsten1 i hele distriktet Buholmsråsa-Stad var

7965

hl småSJilcl, hvorav eksportert fer·sk

328,

saltet

276,

til her;metikk

1230,

sildolje

5460,

agn

491,

fonhr.

innenlm1ds

180.

Av fetsi1d ble elet f,isket

8351

hl og anvendelsen i sanm1e orden S'om foran var:

0-2096 -195-6013-22-25.

Det er silclestØrrelsen

13-

19, som .saltes for lreveranse på den såkalte ruS'sekon- t.raktt.

Av fangster lenger sØr nevnes : Lærdal, Sogn

7- 800

.skj., l\llasfjorclen

6-700

skj., I-Iercllevær

400

sk:j., Å1fj ord, Sunnhor·d1ancl

7-800

skj.

En

del herav er mussa.

Brislingfisket:

I uken har elet vært fisket ca.

2000

skjepper bris- li.ng ved Osa i I-Iardanger (til hermetikk) og til fa- brikker 1i Oslofj.orden har elet vært lever't hort mot

3000

skj. ansj o svare f1;a trålfisket ved Skagen. Det er hittil

i

alt oppfisket

457 398

skj .. brisling, hvorav

7370

skj. er levert til ansjos, resten til hermetik·k ( al1e kvaliteter) .

Sildetrålingen

Fladengrund og Sildef'isleet ved Island er s,~utt for li år.

Fisket i Finnmarle.

Av sei ·ble elet .i ukens lØp ,fisket

1345

tonn mot 1

548

tonn uken fØr 111ens den samlede ukef:a·ngs~t ble

(2)

Nr.

39, 27.

på i alt 1531 tonn mot 1826 tonn uken fØ.r. Av den Øvrig·e f,i,sk nevnes 67 tonn torsk, 90 tonn hyse, 1 t·onn blåkvei·te, 2 tonn broStme, 10 tonn kveite, 12 tonn flyndr,e, 3 tonn steinbit og l tonn uer. I fisket deltar det tilsa1111men 258 fartØyer med 1422 mann.

Tromsø:

Fra TromsØ meldes elet 0:111 ingen ferskfisktiHØrsel grunnet dårEg vær, og at elet 1intet nytt foreligger fra B j y)rnØyfeltet.

Andenes:

De få linebåtene som drifter hadde hare l

a

2

clag.ers sjØvær 111ecl fangster på 500 til 2000 kg lange etc. En del kve.itegarnbåt·er får fangster på 100 til 500 kg. Det er ingen s·tØrre .fart i ·fisket f·or tiden.

Levendefisk:

I uken ble det fra Levendefisklagets distrikt trans- port·er•t 3

5

000 kg levende fi.sk til Trondheim. Ber- gen ·motok fra sam1me område 18 000 kg. lev. torsk.

Ber-gen ihadcle dessuten ·en del tilgang på levende pale fra Solund og 1-I·ordalancl.

!11

øre og Romsdal:

Bankfisket var værhinclret .i fØrste ukehalvdel. Fra slutten av uken var det imidlertid mange fartØyer ute, s·om ventes å ville gj•Øre seg gJeldende i tilfØr- slene kommende uke (pr. 29. september). Snurr.e- v.adfisket under land var helt hindret av st~Øn1for­

holdene. u,kefangsten ble på 129 tonn, hvorav

7

tonn lange, 26 ·tonn brosme, 14 tonn kveite, 6 tonn pigghå, 22 tonn stØrje, san1t skalldyr.

Vest-Grønland:

Arets torskefiske ved Vest-GrØnland nærmer seg sin avslutning. Arets suste fraktefartØy fra Færinge- havn m/s »Fj,e.ldberg« ventes til Ålesund 6. oktobe.r.

Det opplyses, a't det hittil i Færingehavri har vært levert ca. 13 500 tonn saltfisk. Ytterligere venter en at fiskefartØyene sdv vil fØ·re med

seg

hjem om- lag 4000 tonn s3Jldisk.

Danmarl?sstredet:

Fangs.tfartØyene »Kvi tungen« og »RunclØy« er innkon1ne fra Stredet til Ålesund med henholdsvis 36 og 50 tonn håkjerningtran.

J.11åløy:

Stedet hadde tilfØrsler i uken på tils. 96 tonn. Av fisken nevnes 45 tonn pigghå. For ·Øw·.ig bestod til- fØrslene ·mest i kraibbe.

l-I ordaland:

Det 1ble ilanclbrakt 6,7 tonn fisk, hvorav 4,5 ·tonn levende S'måse:i, og l ,8 t'Onn dØd småsei.

Rogaland:

Det mdcles om fiskefangst i uken på ca. 15 000 kg diverse fisk utenom ål, reker og stØrje.

Skagerakkysten:

Ukefangsten var på 30 000 kg mest lyr og sen.

Dessuten ble det fis,ket ca. 4000 kg sild (ved Lange-- sund).

M akrellf'isket:

Fra Kristiansand S n1elcles elet også denne uke om til dels hra snurpefangster av makrell fra Revet.

Det foreligger nå fullstencli:ge oppgaver ·over elet makrellfiske som har .foregått i SØr-TrØndelag, Norcl- TrØndelag og N orcllancl. I distriktet Stad-Bu- :holmsråsa er det fis.ket 33 556 hl makrell, hvorav It vert fer•sk innenlands 991 hl, til mel- og o l j efabrik- 'ker 27 672 hl san1t til hern1et.ikk 4893 hl. Pr·isen for makrell til innenhnclsbruk har for stØrrelsen 13-19 pr. kg vært 30 Øre pr. kg, ved lev.eranse til mel for stØrrelsen 13-19 stk. ·pr. kg kr. 19 pr. hl, for 20 stykker og flere pr. kg kr. 11 .pr. hl 'Og til hermetikk for stØrrelsen færre .enn 30 stk. pr. kg kr. 6 pr. skjep- pe. For stØrrels·en flere enn 30 stk pr. kg kr. 8 pr.

skj. I distriktet norclenfor Buholmsråsa har elet vært fisket 16 852 hl, hvorav i Nord-TrØndelag 16 017 hl og i No:Pdlancl 835 hl - alt til t11'el og olje. Prisene er de san1·me •som nevnt ovenfor.

Størjefisket:

Det tas fremdeles stØ~rj efangster .i Rogaland og Hordal3Jncl, nem.J•ig :i siste uke henholdsvis 10 og 40 tonn. I MØr·e og Romsdal har det i uken foregått en del fiske .fra Ona og nordover. Ukefa:ngsten opp- gis til 22,7 tonn.

I-J

åbrandf1'sli:et:

Det var værhindritig med nkefangst på bare 3600 kg.

Skalldyr:

Det v;ar heller knapt med rel~er i ulæn, således på Skagerakkysten ba:re ca. 2000 kg kokte og 2000 kg

'Og" i Rogaland tilsammen 3-4000 kg. MålØy

1haclcle 400 kg og l\1Øre og Romsdal 600 kg. Hum,- 111erfisket) •som nylig begynte m.ed fØrste treknings- dag i Aust-Agder den 18. september har .git•t 111iddels .utbytte. Ukef3Jngsten oppg1is t•il 10 000 kg. Pris .er ikke satt. J(rabbefisket er a}minnelig bra. I uken ble MålØy tilfØrt 46 000 kg, MØre og Romsdal 44 .200 kg. I MØre og R0111sclal var det noen dagers stans i leveransen på grunn av uenighet 0111 pr:islbe- regningen skulle skje ved veh1ing eller eHe.r bereg111e.t vekt av to krabber pr. •kg. Nordenf.or er kralbbe1fis'ket aminnel:ig godt. Leveransen går tålelig· bra fra hånden.

(3)

Den skotske sildesalting.

Ut-

landet.

I Skottland er det i år til 8. september saltet 65 559 tØn- ner sild mot i fjor på samme tid l 07 986 tØnner. Det er Lerwick, Fraserburgh og Peterhead som har stØrst salting med henholdsvis 12 757, 16 086 og 8065 tØnner.

Det hollandske sildefiske.

. Under det hollandske sildefiske ble det i uken til 8. sep- tember ilanclbrakt 21 605 tØnner fiskepakket saltsild. Siden fiskets begynnelse i vår har elet vært ilanclbrakt 259 013 tØn- ner mot på samme tid i fjor 253 069 tnr. Årets produksjon deler seg med 216 476 tnr. matjessild, 24 328 tnr. fullsilcl, 18 036 tnr. steurharing og 173 tnr. ijle haring. Det opplyses ytterligere, at elet pr. 8 september er blitt eksportert 73 096 tØnner saLtsild mot 53 658 tnr. i fjor.

"African Queen" tilbake til Storbritannia etter mislykket atlantisk fiskeekspedisjon.

Colonial Development Corporation's atlantiske fiskepla- ner mislyktes. Korporasjonen har besluttet å anbefal·~

operasjonenes opphØr; og at stille foretagenclets aktiva in- klusive fabrikkskipet »African Queen« til disposisjon for koloniministeren.

Den fØrste hentydning til at elet ikke gikk bra med pla- nen ble gitt ,tidligere i år, ela selskapet i sin årsrapport anty- det, at elet var tvilsomt om »African Queen<< kunne drives på lØnnsom basis. Det innrØmmes nå, at uttØmende prØver på kommersiell basis i lØpet av de 6 siste måneder, har vist at de fiskerimessige og produksjonsmessige mål, som var blitt betydet overfor selskape't var umulige å oppnå. For Øvrig ble elet klarlagt at »African Queen« overhode ikke kunne drives lØnnsomt på grunn av hØye driftsomkostninger.

FartØyet, som nå befinner seg i Port Etienne vil retur- nere til Storbritannia. En av funksjonærene i Colonial Development Corporation opplyste til »The Fishing Nev.rs«, at elet ennå. ikke var blitt truffet noen nærmere bestemmelse om skipets fremtid bortsett fra at mulighetene for anvendel- sen undersØkes.

Den samlede anvendte kapital belØper seg til :E SOS 000, hvorav :E 127 000 representerer skrog, maskiner, utstyr og fabrikkanlegg, omkostningene ved ombyggingen ble :E 176 500 og de Øvrige omkostninger (drift etc.) krevet ytterligere :E 201 300.

En nærmere omtale av ombyggingen av fartØyet ble gitt i »Fiskets Gang<< nr. 3 1951. Det er et flush-dekket motor- skip på 1960 bruttotonn. Det var opprinnelig en skonnert, ble senere benyttet som marine-clepotskipet under navnet

>->Badger« og sluttelig ombygget ved

J.

S. Doig Ltcl.'s verk- steder i Grimsby hØsten 1949.

Etter den opprinnelige atlantiske fiskeriplan var elet hen- sikten a,t »African Queen« skulle fremstille prodqkh:~r frq,

Nr. 39, 27. september 1951 Ilandbrakt fisk til Troms ø i tiden 1. januar- 15. sept. 1951.

~-

Anvendelse Fiskesort Mengde

j Filet

l

Saltet,Hengtj F!f"

Iset

tonn tonn tonn tonn tonn tonn

Torsk ... 122 36 58 18 10 - .

Sei ...

..

297 65 199 7

-

26

Brosme .... 23

-

- 22 1

-

Hyse

...

91 58 31

-

2 -

Kveite ... 39 39 -

- - -

Gullflyndre 12 12 -

-

-

-

Smør flyndre 4 4

-

-

- -

Uer ... 52 52 - -

- -

Steinbit .... 90 8 59 -

-

23

Makr.størje. 90 70 20

- - -

Annen ... 12 11

-

l

- -

Reker ... 342 342 - - - -

-

- - -

-

- - --

I alt 1174 697 367 48 13 49

353 hl lever, 29 hl rogn, hvorav 16 hl iset.

hai- og sty:lrj efiskeriene på den vestafrikanske kyst. . Lever- tranen skulle markedsfØres i hårclvaluta-land, mens hskemel og andre biprodukter skulle finne anvendelse i Colonial De- velopment Corporation' s gambiske fj ærkreplan. (The F ishing News 15. september).

Sildefisket på den skotske nordøstkyst er slutt.

Sildefisket fra havnene på den skotske nordØstkyst synes·

nå å være slutt. Torsdag og fredag i uken til 8. september ble elet ikke ilanclbral.;;t noen fangster i Peterhead og Fraser- burgh. Av de 31 fartØyer som kom inn til Fraserburgh fre- dag den 7. september hadde ingen fått sild.

· LØrdag 8. september ble det ilandbrakt 16 crans i Peter- head, som ble solgt til mel og olje for 45 sh. pr. cran. Tirs- dao· ble det ilandbrakt 10 crans i Peterhead, som oppnådde

106

til 11 O sh. I

Fra~erburgh

ble det av 5 f<trtØyer iland

brak~

~ crans som gikk ,til fersksalg og kippers for 100

a

lOS sh.

pr. cran. (The Fishing News 15. september).

Den amerikanske størjepakning.

IfØlge en oppgave i augustnummeret av »Pacific Fisher- man har Stillehavskystens hermetikkindustri i årets 6 fØrste måneder mottatt 79 57 4 tonn stØrje mot 80 054 tonn i samme periode i fjor.

Abonner "Fiskets Gang"~

(4)

Fetsild-

1)

og småsildfisket 1/1-22/9 1951.

Finnmark-Buholmråsa 2) Buholmråsa-Stad Stad- Rogaland Samlet fangst

Fetsild

l

Småsild Fetsild

l

Småsild Fetsild

l

Småsild Fetsild

l

Småsild

hl hl hl hl hl hl hl hl

Fersk eksport ... 251 341 24614 11124 12 422 5 488 37 287 16 953

Saltet .. , ... , ... 1 951 4 8 816 931 3 383 951 14150 1 886

Hermetikk ... ,. 23 15 641 2 674 32198 1949 77 081 4646 124 920

Fabrikksild, ... 123 270 954 986 241267 207 227 6 328 92 538 370 865 l 254 751

Agn ... 4 398 3132 42 764 11093 5 863 800 53 025 15 025

Fersk innenlands ... 456 32 3 767 2 456 4484 5 590 8 707 8 078

I alt 130 349 974 136 323 902 265 029 34429 1'82 448 488 680 1421613

1) Inkluderer forfangstsild. 2) I dette distrikt er det dessuten oppfisket 99 862 hl lodde, hvorav levert til melfabrikker 96 643 hl og til agn 3219 hl.

Islands saltfiskproduksjon sett med britiske øyner.

RedaktØren av »Fish Trades Gazette<< har foretatt en reise til Island, og har i en artikkel i nevnte blads utgave for 15. september gitt sitt syn på Islands saltfiskproduksjon.

Den gjen gis i oversettelse :

»Fisk og fiskerier har alltid hatt en romantisk side for meg - ofte til mine kolegers bestyrtelse. Saltfisk, som frem- deles er et basisprodukt i verdensfiskeriene kan vekke tanke- bilder av dypt, blått vann og strålende, solbakt land. Fan- get i arktiske farvann, fremstillet i den tempererte sone og nytt der hvor solen skinner både lenge og varmt, er saltfisk et produkt som knytter Aberdeen sammen med Algier, Pye- wipe med Puerto Rico, Reykjavik med Rio de Janeiro eller Island med Palestina, om de foretrekker det. Slik er det med Islands saltfiskhandel, som nesten dØde bort i 1930- årene, men som viser voksende styrke i 1950-årene, selvom en trodde at den skulle blitt fordrevet av frossenfiskhandel.

I 1950 eksporterte Island 4024 tonn klippfisk og 27 129 tonn saltfisk - en stor del av sistnevnte til United King~

dom, hvor den ble presset, tØrket og reeksportert til marke- der vi har felles med Island. Samme år ble registrert en økende handel med stokkfisk både rund og rotskjær.

Den islandske fiskehandel er praktisk talt innen samtlige bransjer delt i 3 undergrener. Man har de private eiere og selskaper og den lille individuelle »en-manns« forretning, som opptrer utad gjennom kooperative selskaper, og til sist som tilfellet er med en del av byene, hvorav mest typisk i Reykjavik, kommunal drift av både fisket og omsetningen.

Fortjenesten anvendes til lettelse av de lokale skatter. Med det arbeid som skaffes, har byen delvis kontroll over be- skj ettigelsessituasj on en, og jeg ble gjort viss på at planen faller heldig ut, skjØnt jeg også fikk inntrykk av at ideen vekker mishag blant uavhengige grossister, som betrakter den som en slags nasjonalisering.

Alle parter forenes imidlertid når spØrsmålet gjelder omsetningen av saltfisken. I 1932 ble elet dannet en frivillig organisasjon omfattende samtlige saltede fiskeprodukter, og nå for tiden er Union of Icelandic Fish Producers, som ·den .heter, eneeksportØr til verdensma1:kedene.

Det var administrerende direktØr i dette konsern herr Kristj an Einarsson, som med fremrakende dyktighet ga meg innblikk i Islands saltfiskproduksj on, og viste meg både et kommunalt anlegg i Reykjavik og et privatdrevet anlegg i Hafnarfj ord ur på sØrkysten et par miles fra hovedstaden.

Begge steder var elet travel drift med kunstig tØrking av fisk og nye bygninger skjØt i været for å stå klar til utvidet produksjon i lØpet av sesongen; som tar sin begynnelse tid- lig på nyttåret. Gjennom tØrking av· fisken i varm, hurtig- sirkulerende luft, kan elet moderne saltfiskanlegg fortsette med produksjonen gjennom de lange vinterdager, og er ikke avhengig av den korte sommersesongen med tØrking i sol og friluft.

TØrkeovner, make både i stØrrelse og på andre måter til de som anbefales for fremstilling av kippers av Torry Research Station, blir brukt til tØrking av saltfisk, men selvfØlgelig uten rØk.

Flekket, vasket og saltet torsk plaseres fire av gangen ptt hyller eller bretter med nettingbund (ca. 2 X 2 fot). Disse blir innsatt i hØyder på 6 fot i tØrkeovnen, hvor det ØYerst finnes en vifte av 3 fots diameter, som drives av en liten elektrisk motor. Etter at dØrene er lukket blir varm lurt (oppvarmet av kokende vann fra de varme kilder som for Øvrig via radiatorer oppvarmer hele Reykjavik) innblåst ved tempera!urer varierende mellom 47 og 57° F. inntil fisken er tØrket. Vekten utgjØr da om lag fj ercleparten f:tV fiskens opprinnelige ferskfiskvekt. Fra begynnelse til slutt med av- 1Jrudd for avkjØling innimellom tar prosessen om lag 6 uker.

Fisken blir derpå pakket i jutesekker (hessian bags) 20 til 30 stykker av gangen etter stØrrelsen.

Statsinspeksjonen er meget streng for all fiskeproduk- sjon, og for saltfisk er eler særskilte funksjonærer som ut- fØrer sorteringen av fisken. Hele inspeksjonsapparatet er underlagt felles ledelse. V ed alle trinn tas elet sikte på en hØy kvalitetsstandarcl og den resulterende lyse hvite, ensfor- mete og rene vare, er langt bedre enn den salttorsk, som vi prØvde å bruke her i landet under de vanskelige krigsår.

De hygieniske fori1old i Reykjavik-anlegget er meget gode. Herr Helgi Thorarinsson, en annen av selskapets direktØrer, viste meg med stolthet anlegget for vasking av fisken etter at den var blitt ilandbrakt som våtsaltet vare

(5)

Nr. 39, 27. september 1951 Fisk brakt i land

til 22. sept. 1951.

Finnmark i tiden 1. januar Fisk brakt i land i Møre og Romsdal fylke i tiden

Anvendelse Fiskesort Mengde

Fersk og

l

Filet

l

Saltet/Hengt! Fiske-

frosset mel

tonn tonn tonn tonn tonn tonn Torsk; ... 34 773 3)2 986 379 14191 2>17217 - Hyse ... 6 488 4)5 325 1)599 71 493 - Sei ... 16 599 984 848 7 002 7 581 184

Brosme

. .

. 423 11 - 71 341 -

Kveite ... 919 919 - - - -

Blåkveite .. 232 232 - - -

-

Flyndre .... 474 474 - - - -

Uer ... 402 402 -

-

- -

Steinbit .... 3 666 2 853 813 - -

-

· -

- - -- - -

I alt 63 976 14186 2 639 21 335 25 632 184 Utvunnet damptran 29 328 hJ. Rogn 4492 hl.

1) Herav 4 tonn frosset. 2) Herav 712 tonn til rotskjær.

3) Herav 38 tonn til hermetikk.

4) Herav 5 tonn til hermetikk.

fra tl··ålerne. Rekker av plettfrie stamper, rikelig av varmt vann, romoppvarming og lys i overflod; kort sagt alle mulige behageligheter for å gjØre arbeiderne både arbeidsglade og yarme i vintertiden. Saltfiskvasking er for elet meste stykk- arbeid, og kvinnene får 20 kronur eller ca. 9 sh. pr. 100 fisk, som vaskes.

Utstyret i fabrikken - kjeler, varmeapparater og elek- trisk utstyr - består i en blanding av britisk, amerikansk og svensk. Men under. våre bes9Jk på det ene anlegg etter det annet måtte vi legge merke til hvordan mangler var blitt bØtet på, for eks. gjennom bruken av gamle stålvarp fra trålere til forsterkning av betonggulver og flatpresset bØlgeblikk til overflater på skyveclØrer.

Island viser ingen mangel på aksjon i utbredelsen av sin

~~altfiskhanclel og utvider sine markeder i alle retninger. Det finnes imidlertid et stort marked, som er i stand til å avta 10 000 tonn eller mer av klippfisk pr. år, som Island ikke er i stand til å nå frem til på grunn av valutarestriksjoner og andre vansker, som hemmer verdenshandelen. Dette marked er Argentina, hvor britiske saltfiskeksportØrer burde ha muligheter med samme varesort, likedan i andre sØrame- rikanske områder, hvor Storbritannia er kjØper av andre varer - især kjØtt.«

White Fish Authority's første møte.

Det nye britiske organ for fiskeriene The \Vhite Fish Authority, hvis gjØren imØteses med stor spenning innen bransjen, hadde nylig sitt fØrste mØte. Her er »Fish Trades Gazette«s redaksjonelle omtale herav:

»Med tilbØrlig respekt for det som har vært og ingen

»for en sammenvoksing av næringen og ikke atskillelse av dens forskjellige grener«, som Sir Robert Burnett uttrykte seg i sin velkomsttale. mØttes medlemmene av Aclvisory Council ansikt til ansikt med The \iVhite Fish Authority på åpningsmØtet forrige tirsdag. På den ene side av konfe-

l. januar-15. sept. 1951.

Anvendelse Fiskesort Mengde

l

SaltetJ

H:.f:tt

!Hengt/

Iset Fiske-mel

tonn tonn tonn tonn tonn tonn Torsk1)

. ...

1446 1207 237 l l

-

Sei ... ~ ... 2)5 101 l 866 1266 93 1852 24

Lyr ... 146 144

- -

2 -

Lange ... 3 724 102 3 490

-

132 -

Blålange ... 252 l 251

-

- -

Brosme ... 2 740 191 2190 - 359

-

Hyse ... 1267 1267 -

- - -

Kveite ... 986 986 -

-

-

-

Gullfl., rødsp ... 23 23 - -

- -

Smørflyndre ... 18 18 - - -

-

Uer ... 71 71 - - -

-

Skate og rokke 259 259 - - - -

Annen fisk .... 119 112 2 - 5

-

Håbrand ... 75 75 - -

-

-

Pigghå ... 1709 1707 - - - 2

Makrellstørje .. 62 62

- -

-

-

Hummer ... 63 62

-

l

-

-

Reker ... 31 28 - 3 -

-

Krabbe l • • • • • • 92 23

-

- - -69 - - -

-

- - -

-

I alt 18184 8 204 7 436 167 2 351 26 Herav til:

Ålesund ... 9 750 4 307 5 368 75 -

-

Kristiansund N. 1103 880 25

-

172 26

Smøla ... 1012 236 3 19 754

-

Bud-Hustad 582 236 338 - 8

-

Ona- Bj ørnsund 433 220 213 - -

-

Bremsnes

...

l 505 494 41 19 951

-

Haram ... 246 171 22 53 - -

Søre Sunnmøre 2 391 925 1387 l 78

-

Grip ... 463 175 - - 288

-

Korhstad ... 699 560 39 - 100 -

1) Ålesund utenom oppsynstiden. 2) Herav 31 tonn levende.

Leverkvantum 13 966 hl. Rogn 224 hl.

ranseværelset fant fagforeningene sin plass, på den annen side rederne ( owners). V ed et mellomstående bord befant distributØrene seg - engros og detalj like overfor hinannen.

Selvsagt kunne elet ikke vært annerledes på et åpningsmØte, men vi håper at det etterhvert som det gjØres fremskritt ad fellesskapets og sannferdighetens vei, vil forekomme en lei- lighetsvis ombytning av partnere med en gjensidig utvidelse av horisonten.

Som avslutning på en travel dag hadde både The Autho- rity og The Council grepet hinannens synsmåter så vidt, at cliskusj on en kan holdes levende på etterfØlgende mØter i deres respektive organisasjoner. For de menige innen alle grener vil det være mer enn en interessant opplevelse ~t

Forts, s. 438.

(6)

Litteratur.

Sclnvanenberg, Gottfried: Die Bedeutung eler Rohware, insbesonclere cleren Keimgehalt fiir die Haltbarkeit und Qualitåt von Marinaclen. Hannover 1951. 44 s.

Slater, A.: Trålnot. Norsk patent nr. 78 286.

\Vinter, Josef N. : Anordning til lØsning av fiskekroker og lignende, som under fiskingen setter seg fast. Norsk patent nr. 73 398.

Oversikt over fetsild.! og småsildfisket i første halvår 1951.

Det har i alle cHstrikter fra Rogaland og nordover foregått et rikere hske e.tter fetsHcl ( rfor,fangsil:silcl) og små:sild .enn i foregående år. Særlig ha:r det forekom- rnet store f.angster av 'småsild i Troms og Finnma.rk.

I alt er det i tiden januar-juni 1951 oppfisket 849

716

hl1småsi.ld til en fØrstehåndsverdi av 9 993

207

kroner og 13,2

078

ihl,fet,Siild (inkludert forfcvngst~Silcl)

til en verdi av 2

379

303 kroner. I .san1n1e periode i rfjor :utgjorde småsildfangst,en 168

730

hl, verdi 3 094

517

kroner og fetsilclfangsten 35

197

hl, ve.rcli 606 248 kroner.

Småsilclen er 1for den alrt overveiende del gått til fraJmst·ilEng :av olj,e og mel. Av fets,ilclen er stØrste-

·parten nyttet .til a'gn og ·et nesten like stort kvantum til olje og ~me,l. En betydelig del er også eksportert fersk. Saltekvantumet er helt ubetydelig.

I de 3 fØrste månecle:r av året va>r fisk•et konsentrert i N·ordland, Tr01ms, Finnm.ark og n1ed Trom's som det beste distrild. Den ·sa.mlete fangst av fertsilcl og små·silcl i jtan.uar kom opp i 65 539 hl, av dette var 1 O 982 hl .fet stil el hvorav den overveiende del var tatt i Nordland på I--Ielgdanclskys,ten og resten .i Troms.

Fisket i februar ga et noe stØrre utbytte. I alt ble elet 'tatt 92 698 hl. Det meste av denne Økning skyldtes becLre fangster i Trrom,s, men fitsket ·i Finnmark var også lbra. Da de fleste og stØrste bruk på denne tiden var besk1j eftiget med vintersilcltfisket på V·estlanclet, må fangsrt:resultatene anses som ·meget gode. Sildolje- industrien .i N orcl-N orge hadde betydehg1e tilfØrsler

LlV råstoff 1fra det ,store vintePsitldfiske på Vestlandet.

Dette og de behov vintersilclfraktingen hadde for all ledig kysttonnasje ibevi,rket en viss forsin'kdse i av- taJket av fetsilcl- og småsiklråstoff nordpå.

I Troms .kom ukef.angsten 1i uken til

17.

februar opp i vel 36 000 hl. Av de.tt1e ble vel 23 000 hl. tatt på GrØtsunclet i Tr-omsØysuncl og 12 600 hl på Kalfjorcl.

I den ,sa1nme uke utgjorde fangsten i Finnmark ca.

10 000 hl. Longfjorcl, Alta ga 8500 hl ~mens re~S'ten

ble ta-tt på Ryggefj-ord ved MåsØy. I slutten av fe- bnuar var fi·s:ket i Finnmark kulinghindret og fang- stene gikk betydelig ned. N orcllancl hadde ubetydelig u.tbyt>te i feibru.ær.

FangsL:ne i .mars va,r .betraktelig 1minclr~e ~enn i den

foregående måned. F.isket foregikk nå utelukkende i Trom·s og Finnmark og m·ed lang't elet beste resuluat i siste di·strikt. Den sa.mlete fangs1t i mars utgjorde 34 2.23 hl og herav var 30 434 hl tatt i Finnmark.

V æret ,la en del hindringer i veien for fisk.et og for transporten av fang;st,ene. I uken ·til 1 O. ,mans ble elet tatt gode f.cvng.srf:e,r på SØrØysund i Finnmark. Her var de fleste ·snurpere forsamlet og ukefangsten kom opp i

27

900 hl.

Etter at v~intersildfisket var avsluttet tok det til med et godt forfangsrt:·si1ldfiske på SØre SunnmØrre.

Fetsild- (,for.fangstsild) kvtatumet ·i april utgjorde 53 595 hl, hvora1v den overveiende del var tatt på strekningen Buholmsråsa-Stad. Fi·sket i Nord- N orge var en del vær hindret. I Troms ·og F·innma·rk lå fangstene .noe lUnder fangsten i den ·foregående må- lied og ;fi!sket ·i Nordland va1r n1inin1alt.

I mai tok fisket seg s.terkt opp •på hele strekningen

Roga.lancl~Finmnark. I alt ble det oppfisket 332 294 hl. Fangstene i F1innmark i denne :måned kom opp i

70.100

hl. Her foregikk fis;ket som tidligere hovecl- sakdig på fjordene i Alta. I Troms ble de.t fisket over hele ·fy1ket. Fangstene bestto f.or en del av åtefull sild. 1\l[ånedsfangsten var 92 151 hl. De store fang- ster fØrte på ny til Økt /belastning på ·mott.al{lsapparatet.

I N ord1and var m.ussafi·sl~~t be'gynt og g1a i alt

17

200 hl småsild og mussa. Også på Ves\tlanclet var elet bra fangster av mus·sa. I uken ti112. mai Æoreg.ikk det hes'te mussa·fisket ,i Bergensdi,strikrt.et i Sogn og FjoHlane. I den fØlgende uke fortsatte også fi·sket

·~ Sogn og Fjordane, men de beste fangster ble nå tatt i I-Iordaland. N1ord for Srf:tad ble elet fisket godt i SunnmØre, Romsdal, N ordmØr·e og flere steder i TrØndelag.

Juni ga atter en betydelig fangstØkning med elet hitti1l :beSite ~måneclsresultat på i alt

376

568 hl. · I Nord-Norge .for·egi,kk det best1e fiske i Tr·on1s hvor fangsten i denne måned l~om opp i 124 482 hl.

F·isket ·i Finnmadc var også .godt liks·om fangst- Økningen i Norclla.ncl va:r betydelig. I Nordland ble det fisket i V est'erål.en, på Vestfjorden og i Tyslfj ord, men :hov:edm.engden ble ta.tt på Helgeland. Det heste Æor·fængst'si1dHske f·oreg~ikk framlei:s ·på Sunmnpre,

(7)

Nr. 39, 27. september1951

Fetsild- og småsildfisket 1 /1-30;6 1951. Bruken av fangsten distriktsvis.

Finnmark-Buholmråsa Buholmråsa- Stad Stad-Rogaland Samlet fangst

Fetsild1)

l

Småsild Fetsild1) l Småsild Fetslld')

l

Småsild Fetsild1)

l

l Småsild

hl hl hl hl hl hl hl hl

Fersk eksport ... 251 341 24 848 2 857 11 577 3 797 36 676 6 995

Saltet ... 329

-

42

-

107 22 478 22

Hermetikk ... 4 15 720 2 014 14 884 1507 63 420 3 525 94024

Fabrikksild ... 21311 583 554 21 341 106 964 633 50 686 43 285 741204

Agn ... · ... 3 780 2 072 34 214 1613 5 493 496 43 487 4181

Fersk innenlands ... 184 3 1961 11 l 2482 3 276 4 627 3 290

I alt januar- juni 1951 25 859 601690 84420 126 329 21799 121 697 132 078 849 716

l

I alt januar-juni 1950 12 781 61669 12 222 73 913

l

10194 33148 35 197 168 730

1 ) Inkluderer forfangstsi1d.

Fetsild- og småsildfisket 1/1-30/6 1951. Bruken av fangsten månedsvis.

Januar Februar Mars April Mai Juni Januar- Januar-

juni 1951 juni 1950

hl hl hl hl hl hl hl hl

Fetsild .1)

Eksport. fersk. 251 -

-

19146 13 479 3 800 36 676 1481

Saltet ... 5

- - - -

473 478 797

Hermetikk .... - - - 2 000 847 678 3 525 160

Fabrikksilcl .... 10194 1110

-

14 449 6120 11412 43 285 6 681

Agn ... 519 206 66 16 325 14 439 11932 43 487 21760

Fersk inneJ?,l. .. 13

-

- 1675 l 706 1233 4 627 4 318

I alt 10 982 1316 66 53 595 36 591 29 528 132 078 35 197

1950 3 732 1252 - 8 449 14 228 7 536 - 35197

Småsild.

Eksport. fersk 341

-

- 36 757 5 861 6 995 3 692

Saltet

... -

-

-

- - 22 22 412

Hermetikk ... 11423

-

-

-

59151 23 450 94 024 78 536

Fabrikksilcl ... 42 099 91148 34 077 26 290 233 595 313 995 741 204 72 801

Agn ... 794 234 80 233 1231 1609 4181 11381

Fersk innenl. ..

- - -

218 969 2103 3 290 l 908

I alt 54 657 91 382 34157 26 777 295 703 347 040 849 716 168 730

1950 47 800 8 327 277 l 718 63 229 47 379 - 168 730

1) Inkluderer forfangstsild.

(8)

~

w

O'

Norges utførsel av fiskeprodukter fra 1. januar til 8. september 1951 og uken som endte 8. september.

Fersk Fersk

Frossen Frossen

Fersk Fersk Fersk Fersk brisling Frossen Frossen Frossen Frossen brisling Fersk Fersk Fersk Fersk Fersk Fersk Fersk Fersk sild i alt vårsild storsild fetsild forfangst og små- sild i alt vårsild storsild fetsild forfangst

og fiSk i alt torsk lange sei hyse makrell kveite flyndre

. sild sild sild småsild

TOLLSTEDER - - - -- - - -

Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr Stat. nr. Stat. nr. Stat.nr. Stat. nr. Stat. nr. 4-03t-3o .4()32 .4()31 4034 Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. m.

403s .4()35 .4Q41-4o 4042 .4()41 4044 4043 .4()4o .4()51-16 .4()51 .4()5!, .4()5:! .4()53 407 4-061 4066

l l

tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn toon tonn tonn tonn tonn tonn tonn to 1m tonn tonn tmm tonn

Fredrikstad ... 18

- - - -

18 -

-

-

- - -

103

- - - - - -

1

Oslo ... 5

- - - -

5 38

-

38'

- - -

121 58

-

10 27

-

8 6

Kristiansand S .. 12 3

- - -

9 8 -

- -

6 2 402

-

1

-

1 376

-

l

Egersund ...

-

-

-

- - -

-

-

- - -· -

20

- - - -

-

- -

Stavanger ... 117

-

21 -

-

96 1944 979 932 - 10 23 151 1

-

7 3 -

-

5

Kopervik ...

-

-

-

- - - 233 133 100 -

- -

8

- -

-

-

-

- -

Haugesund ... 15 608 14660 587

-

- 361 1746 1161 527

- -

58 227 18

-

32 11 104

-

-

Bergen ... 20 677 2 683 16 095

-

1874 25 3 279 898 2 232

-

149

-

5 723 1923 1 329 1152 - 254 280

Florø ... 8 083 1978 6 012

-

93 - 572 208 325

-

39

-

-

- -

- -

-

- -

Måløy ... 5 664 2112 3 360

-

192

-

2198 334 1430

-

434

-

1840 96 - 29 98 - 28 9

Ålesund ... 10 372 2193 7 663

-

516

-

5 151 1033 3 459

-

659

-

2 678 799 2 147 827

-

276 35

Molde ... 420

- - -

7 413 972 214 593

-

44 121 31 7 - - 18

-

2 1

Kristiansund N .. -

- - - - -

1630 84 1168 - 145 233 586 57 - - 48 - 62 21

Trondheim ... 187

-

125

-

21 41 1696 411 1147 - 9 129 1581 478

-

5 305

-

355 298

Bodø ... - - -

- - - -

- -

- -

- 24 -

- -

-

-

20 4

Svolvær ... - - -

- -

- -

-

-

- - -

676 247

-

105 134

-

52 71

Tromsø ... 28

-

18 10

-

- 7 - 7

- - -

l 034 279 -

-

231

-

229 97

Hammerfest . . ... - - -

- - -

- - -

- - -

78

-

- - 21 - 39 12

Vardø ... -

-

-

-

-

4o l= =

-

- -

- 22 -

-

- 4 - 1 17

Andre ... 60 - 14 .6 - 694 16 - 1 9 359 72 30

I alt ... 61251 23 629 33 895 - - - -

-w

2 709 1 008 19 474 5 455 11958 - - - 1495 566 15 999 3 979 --4-- - - -665 2 8891-839 l 398 888

I uken*) .. 17 - - 17 - - - 123 - l - - 17 - 31 12

*) På grunn av korreksjoner og avrunding av tallene til nærmeste hele tonn vi1 summen av

uketaliene ikke alltid stemme med tallene for ti alte. Dessuten vil oppgavene fra noen av de nordligste poststeder på grunn av den sene postgang ikke være kommet inn ved ukesoppgjørets slutt. Utførselen blir i slike tilfelle ikke tatt med i uken, m':Il kommer bare mea 1 tallene hittil i år.

Fersk Fersk Fersk Fersk Fersk Fersk Fersk Fersk Annen fersk Frossen ål uer brosme pigghå håbrand laks Steinbit rogn fisk fisk i alt

- - - -- - -

TOLLSTEDER. - - - -- - - -

Stat. nr.

Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. 4056.57-.59 Stat. nr.

412 .4()9 .4().5s 4141 4142 4111 410 416 62.63.65.66 4171-31

8.112.13.15

tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn txmn tonn

Fredrikstad ... 102

- - - - -

-

- - -

Oslo ...

- -

-

- -

9

-

3

-

44

Kristiansand S

..

1

- - - -

5 -

-

17 179

Egersund ... 5

-

-

- -

l

- -

14 -

Stavanger

...

7

- -

5 19 15

- -

89 1230

Kopervik ... 8

- -

-

- - - -

- 260

Haugesund ... 2

-

- 13 - -

-

- 47 928

Bergen ... 44

-

l 402 279 96 6 220 736 456

Florø ...

- - - -

-

-

- - - -

Måløy ... Ålesund ...

-

-

- - - -

1528 301 -16 8 2

-

- 135 10 138 34 100 587

Molde ...

- - -

2

- - -

- l 44

Kristiansund N .. -

-

- 331

-

3 l 7 56 2 909

Trondheim ...

- -

-

- -

58 6 55 21 l 017

Bodø ...

- - - - -

-

- -

- 821

Svolvær

...

-

- - - - -

l 61 5 2 966

Tromsø ... - 2

-

-

-

7 - 186 3 l 848

Hammerfest ...

- - - - -

3

-

3 - l 082

Vardø

...

-

-

-

- - -

- - - 184

Andre

...

66

-

-

- -

6 - l 134 749

I alt ...

-u

Frossen Rund- Frossen Rund- Frossen torske- frossen seifilet frossen hyse-

filet torsk - - - se1 - - -filet Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr.

4171 420, 4172 4202 4173

l

tonn l tonn tonn toon tonn

-

-

- - -

- - - - -

- - - - -

- - -

-

-

- - -

14

-

- - -

16

-

-

-

-

- -

56

-

8 6 24

- - - -

-

- - - - -

- 23 2 146 -

- - -

- -

485 47 Sl 237 452

430 66 l

-

10

183 173 83 141 -

1243 12 333 355 132

273 368 235 152 166

258 65 181 13 222

15

- - -

41

206 23 99 67 1

Rund- Frossen frossen makrell

~ Stat. nr. Stat. nr.

4203 422 tonn toon

-

-

- -

-

172

-

-

-

1136

-

244

-

919

-

88

-

-

-

-

- -

-

-

-

17

- -

- -

l -

33

-

-

-

-

-

-

216

Frossen annen fisk -4-174.018.19 4202-42ls 423-431

toon

-

44 7 -

80 -

9 274 - 100 416 44 1590 510 241 890 621 343 128 137

Tørrfisk i alt

Stat. nr.

433-35 tonn

-

l

- - -

-

-

5 708

- -

. 735 - 570 186 - l 783

508

-

- --

l

Klipp-

.fisk i al1

1 - -

l

StaL -4-39-43 m.

tonn

-

-

2

- -

-

166 - 9 10 21 14 97

- -

95

- - - -

o s s

z

:a

z

!O 00 1\J

:...a

·rn (!)

"'O

et

3 o-

(!) ...

o ~

(9)

w

~ -...]

TOLLSTEDER

Fredrikstad ...

Oslo ...

Kristiansand S ..

Egersund ...

Stavanger ...

Kopervik ...

Haugesund ...

Bergen ...

Florø ...

Måløy ...

Ålesund ...

Molde ...

Kristiansund N ..

Trondheim ...

Bodø ...

Svolvær ...

Tromsø ...

Hammerfest . . ...

Vardø ...

Andre ...

I alt ...

I uken*) ..

TOLLSTEDER

Fredrikstad ...

Oslo ...

Kristiansand S ..

Egersund ...

Stavanger ...

Kopervik ...

Haugesund ...

Bergen ...

Florø ...

Måløy ...

Ålesund ...

Molde ...

Kristiansund N ..

Trondheim ...

Bodø ...

Svolvær . . .. . .. . .. . Tromsø ...

Hammerfest ...

Vardø ...

Andre ...

Saltet Saltet Saltet Saltet Saltet Saltet Saltet Saltet Krydder Krydder Saltet Saltet Røykt Hummer Reker Andre Herme-

Sildemel Fiskemel

Tangmd sild vårsild storsild fetsild skjær sild Nordsj0- islands- brisling sild saltet fisk rogn sild skalldyr tikk (Herund.

i alt sild sild brisling i alt i alt tørrfåkmel)

- - - -- - -- - - -

St. nr.

Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. St::tt. nr. Stat. nr; Stat. nr. Stat. nr. 444n ~ 4442 444. 4444 444, 444. 444, 4451 4452 4~-56: 47231-2 460 466 469 467.-468 470.-471 Stat. nr. 473-97 Stat. nr. 12131 Stat. nr. 1213 Stat. nr. 1226

tonn tonn tonn tonn tonn tiJilll tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn l

tonn tonn tonn tonn

- l

- -

--

-

1

- - - -

--

- -

7 -

-

- 2

- - - -

- 9 35 3 - 4 402 192

-

-

-

-

- -

- -

- - - -

-

- - -

3

- -

52 90 - 7 -

- -

-

270 -94

-

34 - 3

- -

46 -93

- - -

21

-

6 -68 -

- -

17 -170 117 149

-

- 10 702 11 6 345 3 461 235

- -

36

3 665 1492 l 866

- -

281 26

-

94

-

- -

-

- 46

-

34 180

- -

8 584 2 220 5 735 l

-

373 255

-

137

-

167 - 23 - 3

-

l 054 23 603

- -

17 598 5 479 1234 1760 1399 1862 1188

-

-

-

589 917 25 25 -

-

----

-

-17 16 847 13 3 l 34419 1399 5 090 1173

- -

-

-

531 589 916 214 1546 25

- -

----- 48 89 25 46 2 169

- - - - - - - - - - - -

--

- -

-

-

-

-

---97 55

-

------421

-

384

-

-- -

- - - - - - - - - - - -

l 230 --358 ----

-

--45 11

-

-

- - - - - - - - - - -

----161 321 882 --16 33 1285 lO 3 607 --576 l 050 263 -----57 4

-

447

- - - - - - - -

-31 " -

- -

--

- - - -

-76 2 l -

- - -

-150 230 89 16 29 21 57 lO .,

- - - - - - - - - -

- 4 l 1977 7 017 l 075 -

-

-288 201 693 226 367 7 8 14 246 14 775 1640 1456 4728 5 572 5 870 6 945 3 026 5 026 2 711

-

706 3 585 -100 239 --625 750 210 470 105 49 98 -

- - - - - -

311

- - - -

49

169 852 1179 - - -

l 903 1568 310 9 24 261 6466 396

43 408 5 028 512 22 11 - - - -l 761 13 - - - -- - - 466 - - -

- -

- - - -302 ···-··---~--~-~---- - -- 6 1666 2 792 705 20 - - - -38 2 l 045 30 2 728 100290 4814 l 066 20

Damp-

Brun-~

B=- Høyvita- Bottle- Silde- ~vfalls- Fett- Sel-,

Andre

medisin- Råmedi- Blank- min hold. Selolje nese og olje .ran og He;:det Stear.m Fiske- Guano kobbe- Annet

fcrstoff~:: tran sin tran tran biank tran u:an Hå tran oljem. v. Kveite- sperma-settolje grakse tran fett m.v. ogolein syrer lim skinn og

klappm. Stat. n'.

- - - - - - - 207.215.461-65.1504.1507

Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr./ Stat. nr. Sh't.nt:. Stat. nr. StaL nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. 1508.151 0.1519.1521r -2 1214-16. 15162.3 15161 1517 15182 1518a 15151-3 1514 1513 Stat. nr. 1512 1520 15431 1548 15501 1681. 19011-a 2318.19 1522.1523.1544.2320-21

23. 12251 15181 1511 15432 1549 4 7171.4 724-28.4 7314-32

tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn kg tonn tonn tonn l tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn

l

-

-

-

31

-

-

-

- 1329 3 - 29 626

-

510

- - -

10156

31 415 - l 913 l 035 23 158 11890 278 271 - 144 100 92 82 l

- -

395

- - - - - - - -

- -

- - - - - - - - -

-59

-

-

- - -

3 --

-

- -

- - - - -

--

- - - - - - - -

--

-

-

- - - - -

7

-

- - - - - - -

-

- - - - - - - - -

51

- -

- -

- - -

- - - - - -

-

- - - -

139

115 1492 23 4 805 561 95 156 23 030 1514 511 - 523 499 16 2496 -

-

551 17 495

-

- - -

-- - lO

-

-

- -

-- -

-

-- --

-

-

- - - - - - - - -

-

- - - -

-

-

- l 725 4 1113 225 6 179 13 733 342 24 -

- - - -

-

-

76 3 215

--22 22

- -

116 - -

- - -

l 705 -

- -

--

-

231 -

- -

33

- -

39 3

- - - -

-

-

-- --

-

25

- - - - - -

84

- - -

2

- - -

9

- - - -

-112

- - - - - - - - - -

107 --43

590 60 -64

- -

625 863 -459 -

-

-

-

-

-

2 023 - --

- -

l 2 -

.

- 4

- - - - -

-

-

75 283 15

- - - - - - - - - -

-

- - -

- -

-

-

30

-25 --

- -

-211 200 40 -- -

-

105103 - - 2 6 669 -

-

-

-

24 9127 -

- - -

318

-

- -150 -15 6 218 -

z

~

CA) _lO 1\:)

:"-1 en (!)

"'

... (!)

3 C"

~ co

(10)

Ilandbrakt fisk til Må l ø y og omegn i tiden l. januar 15. sept. 1951.

Anvendelse Fiskesort Mengde

l Saltetl Herme~ IHengtl

Fiske~

Iset

tikk mel

tonn tonn tonn tonn tonn tonn

Torsk ... 389 371 18 -

-

-

Sei ... 962 1)525 219 110 108 -

Lange ... 203 96 107 -

-

-

Brosme .... 156 106 50 -

-

-

Hyse ... 218 218 - -

-

--

Kveite ... 53 53 - - - -

Gullflyndre 1 1 -

- - -

Skate ... 8 8

-

- - -

Annen fisk. 10 10 - -

-

-

Størje

...

8 8 - - -

-

Håbrand ... 47 47 - - - -

Pigghå ... 3 663 3193 -

-

- 470

Hummer ... 12 12

-

-

-

-

Reker .. ! ... 10 10 -

-

- -

Krabbe ... 30 - - --

-

30

-

- - --

I alt 5 770 4 658 394 140 108 470

1) Herav 352 tonn levende.

Ilandbrakt fisk til Andenes i tiden l. januar-15. sep- tember 1951.

Fiskesort l

i l

Anvendelse

Mengde - - - -

~~

1 Iset

l

Saltet

l

Hengt

tonn tonn tonn tonn

Torsk,, .. .. l ' . t . 1237 336 513 388

Sei • • • • • • • ' . ' t • • • 1313 278 432 603

Lange

... ' ... ·l

94 25 27 42

Blålange

. . . f

Brosme

...

'

...

61 13 11 37

Hyse

...

39 35

-

4

Kveite ... 40 40 -

-

Svartkveite ... 87 86 1

-

Uer ... ·-· 416 410 6 -

Steinbit ... 18 18 - -

Pigghå ...

-

- -

-

Annen fisk. .. ~ 1 ' 7 5 1 1

- - - - -

I alt 3 312 1246 l 991 1075 Leverkvantum 3405 hl, hvorav damptran 1681 hl, rogn- kvantum 660 hl, hvorav 277 hl iset.

Utlandet (forts. fra side 433).

iaktta fremgangen i dette forsØk på å regjere næringen ved hjelp av næringen.

Avgiften for eks., som The Authority bare har betinget adgang til å innfØre, vil ikke bli populær blant alle og enhver, men den er nØdvendig og vil lett bli absorbert i fiskeprisen. Og hvis den resulterer i en bedring av omset- ningen og distribusjonen, hvilket ventes, vil den være en billig penge å erlegge for en sådan utvikling.

Å komme frem til en plan for regulering av ilandbrin- gelsen av fisk med hensyn til tiden vil stille alle som er engasjert i fisket på prØve; det er på ingen måte noe nytt problem og er blitt overveiet gang på gang i særdeleshet for å unngå for store -vveekendtilfØrsler, men hittil er det ikke blitt funnet noen lØsning. Saken kompliseres på grunn av det store antall utenlandske fartØyer som lever<:.r i bri- tiske havner og av den mengde arbeidskraft, som er for hånden. Dersom en lØsning kan finnes vil den bringe uvur- derlige fordeler for hele næringen, og selv om det er en vanskelig sak tror vi, at en regulering av ilandbringelsen er noe som kan gjennomfØres, og at W. F. A., når det mØtes igjen fØr årets slutt, vil ha forslag, som kan settes ut i livet.

Andre problemer, som er vanskelige å lØse, er de som vil bli fremiagt for \VF A av kystfiskerne, som på ingen må<te vil forminskes etter at forholdsregler, som innfØres for andre grener, lykkes. Å tilfredsstille småfolket er ingen lett sak i en næring som er basert på store skip, men litt mer av samarbeid og konstruktiv tenkning blant dem som trenger hjelp ville lette byrdene ikke bare for dem, men også for The Authority og The Council«. (Fish Tracles Gazette 15.

septem~er 19 51).

Laksesesongen for Bristol Bay, Alaska, en stor skuffelse.

IfØlge augustnummeret av »Pacific Fisherman« frykter en for at pakningen av »reel salmon« i Bristol Bay i Alaska skal bli den dårligste en har hatt, hvilket vil si at pakningen muligens vil ligge lavere enn i 1897, ela det ble produsert 688 000 kasser. Imidlertid er det ukjente faktorer, idet en ikke kjenner stØrrelsen av fryseriskipenes lagre, som ennå ikke er blitt hermetiserte. Anslagsvis har fryseriskipene 13,3 pst. av fangstmengden. I hvert fall regner en med at årets pakning vil ligge 37 pst. lavere enn fjor årets.

Også flere andre fangstplasser for »reel salmon« viser svake resultater.

Derimot heter elet seg at »pink-laks<< begynner å vise seg betydelige mengder i SØrØst Alaska .

Islandsk Grønlands-fiske.

Fra Reykjavik meldes elet den 12. september, at en av de islancbke stortrålerne »Marz« har på 3 uker fått full fangst (250-300 tonn) saltfisk på Vest-Gqilnlancls-felte::.

Flere trålere har nå lagt av sted til dette felt, som er nytt fiskeområde for dem.

Engelske journalister studerer islandsk fiskerivirksomhet.

For en tid siden oppholdt en del engelske journalister seg i Reykjavik, etter spesiell invitasjon, for å studere is- lands fiskerivirksomhet. Programmet omfattet også en tur med stortråleren »Ingolfur Arnason« ut i Faxafloa, hvor trå- ling ble foretatt straks innenfor den foreslåtte nye grense- linje -- for å vise riktigheten av den islandske oppfatning at Faxailoa er en yngleplass for fisk. Fangsten besto også vesentlig av meget småfallen fisk som for så vidt viste rik- tigheten av den islandske oppfatning i denne sak.

E JORDØ A

Riksteleton 2165

• B .. alesund Telegr.adr. Bjordømekler

Melder- og Kommisjonsforretning. Omsetning av saltfisk, klippfisk, alle sorter tran, saltsild og rogn, samt silde- , tønner og blikk-trantønner fra 1. kl. fabrikker.

Referanser

RELATERTE DOKUMENTER

Frossen Frossen Rund- Rund- Rund- Rund- Rund- Rund- Annen Rtmd- Fersk Fersk Frossen Frossen Frossen Frossen Frossen F :assen Frossen Frossen Saltet sild sild frossen

Frossen l Rund-~ Rund- i Rund- :Rund- Rund- Rund- Annen Rund- Fersk Fersk Frossen Frossen Frossen Frossen Frossen F:ossen Frossen Frossen Saltet sild fros3Cn li

IF=·~ Frossen Rund- Rund- R=d-~ R=d· Rund- Rund- Annen Rund- Fersk Fersk Frossen Frossen Frossen Frossen Frossen Frossen Frossen Frossen Saltet sild ellers sild i alt

~F~on Frossen Rund- Rund- Rund- Rund- Rund- Rund- Annen Rund- Fersk Fersk Frossen Frossen Frossen Frossen Frossen Frossen Frossen Frossen Saltet sild ellers sild i alt

sild Fersk Fersk Fersk for- Fersk sild Frossen Frossen for- Frossen Frossen fisk Fersk Fersk Fersk Fersk Fersk Fersk Fersk laks i alt småsild storsild vårsild

Frossen Frossen Rund- Rund- Rund- Rund- Rund- Annen Rund- Fersk l Fersk Frossen Frossen Frossen Frossen l Frossen Frossen Frossen Frossen vårsild ellers og sild i

~=~~l~=: Annen Rund- Fersk Fersk Frmsen Frossen Frossen Frossen Frossen Frosst:n Frossen Frossen vårsild ellers og sild i alt sild frossen laks frossen kveite

Fersk Fersk sild og sild og Fersk Fersk rød- Fersk Fersk ' lyr Fersk Fersk frossen Fersk Fersk skate og Fersk fersk fisk Frossen storsild vårsild brisling