Fiskerioversikt for uken som endte 21. juni 1952.

Fi

Ufgilf ^av Fiskeridirektøren

Kun hvis kilde oppgis, er ettertrykk fra ., Fiskets Gang" tillatt.

38.

årg. Bergen, Torsdag 26. juni 1952

Nr. 25

A bonn em e nt kr. 1 0.00 pr. år tegnes ved alle postanstalter og på Fiskeridirektørens kontor. ^Utla~det: Til Danmark, Sverige og Island kr. 1 0.00, ellers kr. 1 6.00 pr. år.

Annonsepris: Pristariff fåes ved henvendelse til Fiskeridirektørens kontor. "Fiskets Gang"s telefoner 16932, 14850.

Postgiro nr. 691 81. Telegramadresse: .,Fiskenytt".

Fiskerioversikt for uken som endte 21. juni 1952.

Det klages over dårlig og kjølige værforhold i distriktene fra Trøndelag og sørover. Vårfisket i Finnn1ark vedvarer ennå, men er avtakende. I Troms drives et mere beskjedent vanlig kystfiske. I Vesterålen er det tilbakegang

i

seifisket. Bankfisket for Møre og Romsdal hadde en bra uke, mens bankfisket

i

fjernere farvann er så som så: Det er liten tilgang på levende småsei av høvelig størrelse for Levendefiskomsetning i Levendefisklagets distrikt, derimot bra med fisk i Sogn og Fjordane. Kystfiskeriene ellers var delvis bra.

Makrellfisket var på grunn av været litt mindre enn uken før

^.~.Silde­

fisket i Nord-Norge gir nå av forskjellige årsaker mindre utbytte, mens det i de sydforliggende distrikter hemn1es endel av været. Det har foregått endel brislingfiske i Hordaland og Oslofjorden.

V årfislwt i Finnmark

ga ukefangst av torsk

p~t

546 tonn

og

ialt er elet fisket 38 149 tonn, hvorav hengt 23 453, 1saltet 13 021 iset etc. l

⁶⁷⁶

tonn, Oppsynet med fisket vil bli hevet den 28. juni og sluttoppgave fØlge i neste uke.

2000 kg sei (hengt 1000, saltet 1000), HillesØy 3300 kg torsk (hengt), 1600 kg sei (hengt), Berg 850 kg torsk (hengt), 2500 kg sei (hengt).

Utenon1 torsk er elet under vårfisket blitt iland- brakt 1993 tonn hyse, 368 tonn sei,

³⁷⁴

tonn blå- kveite, 268 tonn brosme, 590 tonn kveite, 53 tonn flyndre, 2121 tonn steinbit, 489 tonn uer.

F

·is

k

c

t i Tro

^{N1S :}

Fra Tron1sØ meldes det for siste uke on1 fangst i KarlsØy av 2200 kg torsk (hengt), 3800 kg brosme (hengt), 1100 kg steinbit (is), 2100 kg kveite (is), HelgØy 600 kg torsk

og

800 kg sei (hengt), 400 kg kveite (is), TromsØysuncl 1300 kg torsk (hengt),

B

j

øntØ:yfisket:

Pr. 12. juni var det til TromsØ innkommet 14 båter fra B j ØrnØyfeltet med .tilsammen 221,4 tonn salttorsk, 7 5,

l

tonn annen saltfisk

og

209 hl fersk lever. I siste uke er elet innkommet 4 fartØyer n1ecl fra 13 til 29 tonn saltfisk. Dessuten er elet til Ålesund kommet :to båter med 15

og

20 tonn saltfisk.

Se-ifis!?ct

^Z:

Vesterålen:

Fra BØ meldes elet on1 avtakende seifangster

siste uke med ukefangst på tilsammen 50 tonn.

Nr.25, 26.juni 1952

Levendefisk:

I Levendefisklagets distrikt er tilgangen på lås- satt snurpesei av passe stØrrelse for levenclefiskom- setning liten. I uken ble elet tilfØrt Trondheim 23 tonn for en stor del mort. Et av lagets far,tØyer

»Levenclefisk

II«

inntok en småseilast i Sogn og Fjordane i uken, som var fremme i Oslo den 23.

juni. Bergen ble fra nevnte distrikt tilfØrt 6,5 tonn småsei og hadde dessuten ~tilfØrsler

fra

Sogn og Fjor- dane og 1-Iorclalancl.

f'..-'~""-'~-

Banll:f1:sket og kystfisket:

Det ble levert 111eget bankfisk i Ålesund i siste uke. Fangstene for Egga lå på 2000-8000 kg rund fisk og opptil 1500 kg kveite, for Tampen og Shet- land 8000-21 000 kg rund fisk og opptil 3000 kg kveite. Ukepartiet oppgis ~til (for li-føre og Rolllsdal) 1338 tonn, hvorav 61 tonn torsk 403 tonn sei (snurpe- sei), 402 tonn lange, 49 tonn blålange, 264 tonn brosme, 59 tonn hyse, 43 tonn kveite 17 ,tonn skate) 12 tonn pigghå.

Sogn og Fjordane:

I siste uke er elet for lVIålØy og omegn oppfisket 7 tonn torsk, 50 tonn levende sei, 22 tonn lange, 16 tonn brosme, 2,5 tonn hyse, 2 tonn kveite, 4 tonn skate og 290 ,tonn pigghå, - tilsammen 393,5 tonn.

Rogaland:

Ukefangsten utgjorde 11

O

tonn, hvorav slØyd fisk :

1 O

tunn torsk,

43 tcmn

1yr1

3

ton:1 ~,ti,

20

tonn hy~~~, ay levende fisk: 20 tonn sei og lyr, cle:;suten 12 tonn diverse både levende og slØyd fisk.

Skageraldcysten:

Det dårlige vær med kuling hemmet fis:ket og ukepartiet oppgis derfor til bare l

O

tonn fisk.

Oslofjorden:

Fiskerne er opptatt med brisling- og makrellfiske og fangstene av annen fisk og reker er derfor helt uvesentlige.

Island:

Til Ålesund er elet innkomn1et 3 båter fra Island med 20, 20 og 25 tonn salt torsk samt 6,6 og 8 tonn fersk kveite.

V cst-Grønland:

Det opplyses nå at linefisket, som vanlig for års·- ticlen, er blitt betydelig mindre.

316

J.l![ akrellfislcet:

Det kjØlige kulingspregete vær hemmet makrell- fisket ikke så lite i siste uke. lTkefangsten ble 1023 tonn mot 2175 tonn uken fy)r. I alt er elet fisket 8728 tonn mot 7736 tonn i fjor. lVfakrellen er aa- venclt således: I-Ijemn1ebruk 2470 tonn (2591 i fjor), 2-gn 113 tonn (166), herm.etikk 123 tonn (177), frysing 3.759 tonn (2117), formell532 tonn (2052),

c~ksport 533 tonn (620), rØking

5

tonn (0), salting 187 tonn (

7),

diverse 6 tonn (

5).

Jf åbrann.fis/i:et:

Det er i siste uke blitt ilandbrakt hele 20 fangster, men for elet meste små, nemlig fra 200 til 7000 kg, tilsammen 60 tonn.

Skalldjw:

Skagerakkysten og Rogaland hadde siste uke av releer 800G kg kokte og 3000 kg rå, l\1yo)re og Roms·

dal 600 kg. Av 1z u 111111 er hadde Skagerakkysten ca.

1500 kg, Rogaland 1400 kg,

J\

¹f Øre og Romsdal 5400 kg.

Sildefislcct:

I Nord-Norge ble elet i siste uke fisket 22 170 hl sild mot 54 595 hl uken fØr. I Finnmark ble det fisket 5300 hl, som ble taJtt på Porsanger_. hvor fisket nå er slutt, fordi brukene er gått derfra. Årsaken er driftsstans på grunn av overhaling ved de nær-- meste silclol j efabrikker. I Troms ble elet stengt 5 50 hl p~t Kåfj ., Lyngen og 500 hl på Burfj ., K venangen - tilsam1nen 1050 hl. N orclland hadde ukefangst på 15 820 hl, hvorav ved Brettesnes i Lofoten 350 hl, Sagfj ., I-IamarØy 2300, I-Ielgelcmd 13 170 hl.

Buh ol1nsrå.sa-Stad:

Det er muligheter i sær for småsildfiske flere steder i distriktet, men de d~rlige værforhold hem- lner både fisket og utseilingslysten. I uken er elet blitt opptatt 217 6 hl forfangstsild, hvorav til sildolje

7

4 5 hl, agn 1414 hl, fersk innenlands 17 hl. Av smfL- silcl ble elet opptaH 18 138 hl, hvorav til eksport 19-l hl, hermetikk 608 hl, silclo1j e 16 915 hl, agn 276, for innenlands forbruk 1-1.5 hl.

5'ør for Stad

foregår elet fremdeles kasting) men nå mest sØr fot Bergen. I uken ble det innmeldt fisket nord for SelbjØrnsfjorcl 12 950 skjepper og sØr for SelbjØrns- f jord 51 65 O skjepper.

Nr. 25, 26.juni 1952

Rapport nr. a om torskefisket pr. 21/6 1952.

l Kg fisk pr. Anvendelse Lever Rogn

Uke- Tran· An- _{An- Total- Damp-}

Distrikt fangst 100 sik. pro- tall til

tall fangst Hengt SaHel fersk tran Saltet fersk

fiske- _fross. ^annen

fisk hl lever _{sent mann}

tran m.m.

tonn sløyd fark.

tonn tonn tonn tonn hl. hl. hl. hl.

finnmarkvinterfiske - - -

-

^{- -} 13625 ⁵

)15431

⁸⁴²² 3660 6)6139113)- 2168 2438

Finnmark vårfiske. 546 300 1000 45 16) 7 52 2655 38149 ⁹⁰23452 13021 1676 ²¹14413

-

^{45 15}

'froms ... Lofotens opp s.d .... Lofoten forøvrig .. \ *) -916 -- -- --

-

-- -^- 14)86344 ')24083 12)51350 6077 653 4090 10911 58833 1334 2840 -- ⁸)22327 '!1227 3 712 1846

- - - - - - 8701 2117 3937 2647 17)5354 492 10)1796 ⁷)4033

Vesterålen ... . j

HeJgeland-SaHen ... - - - -

-

^- 101 49 8 44 30 - 19 30

Nord-Trøndelag - - - - - - 570 99

-

471 162 19) 83 18)147

Sør Trøndelag ... - - - - -- - 163

-

^- 15)163 18 ¹¹)21 - 93

Møre og Romsdal.

-

- - ~---- - - 1961 13 88 8)1860 865 · - 180 9)768

- - - - - - - -

Tils. 1462 - - - - - 155691 )2009 80916 22766 88654 513 27330 21643

2) Herav 153 tonn rotskjær. 3) Herav tungsaltet 12473 hl, sukkersaltet 9854 hl. ⁴) Herav til hermetikk 6153 hl, ferskrogn 3094 hl og til frysing 3026 hl, demv 216 hl frosset til revefor 5) Heyav rotskjær 2 tonn. 6) Herav 255 hl hysetran.

7) Herav iset 3159 og hermetisert 874 hl rogn. ⁸) Herav til hermetikk 481 tonn. 9) Herav til hermetikk 264 hl. 10) Herav sukkersaltet 87 5 hl. 11) Dessuten 122 hl fersk lever. 12) Herav 7 5 tonn til saltfilet. 13) 142 hl lever anvendt fersk. 14) Herav fisket med garn 16655 tonn, line 11856 tonn, juksa 15196 tonn, not 42637 tonn. 15) Herav til hermetikk 5 tonn. 16) Der er frcmmøtt 120 fiskekjøpere. og er i drift 44 trandamperier og 6 tranmeierier. 17) Herav 50 hl surtran. 18) Herav til hermetikk 40 hl. 19) 173 hl. lever er blitt fraført distriktet i fersk tilstand ²0) Herav 434 t som rotskjær. 21) Innkluderer 213 hl hysedamptran. *) Fisket i kystdistriktene utenom oppsynstiden.

---~---

Bris! ill gfi51cct:

I uken er døt i Sogn og Fjor dane blitt stengt 1200 skjepper brisling og 1800 skjepper blanding.

] Hordaland ble elet stengt 30 985 skjepper brisling og:

4770

skjepper blanding. Oslofjorden hadde en del fiske ved Oslo) hvor elet imidlertid var sterkt avtakende mot slutten av uken. Senere har det fore- gått til dels bra fiske i H valerclistriktet samt litt fiske ved Holmestrand. En regner med at elet pr. 24.

juni er innmeldt siden fiskets begynnelse tilsammen

; 5 OCO skjepper.

Litteratur.

Balls, Ronald: Echo sounclers m commercial fishing·.

\'T 01·lcl fish. 1952, 75---80.

t

Hele landets fiskerifidsskrift Def er ef blad

i

vekst

Bjarke, Peder J.: Anordning vccl snurpen5Her.

Norsk patent nr. 79 923.

Kalancl, Eclwin Carlsen: T~1rkeanlegg for fisk.

Norsk patent nr. 79 972.

Klevås, Anton Sune: Framgangsmåte for å 56ke lagrings- bestandigheten for spesielt fersk fisk.

Norsk patent nr. 80 007.

Lee, A.

J.:

Influence of currents on northern fisheries.

"Torld fish. 1952, 81-87.

N euartige Reinigung von F.ischkisten.

Allg. Fischwirtscbaftszeitung 1952, nr. 7, s. 4.

l'eterzens, M.: Framgangsmåte .til forarbeidelse av hval- kjØtt på olje og mel. Norsk patent nr. 79 929.

Unclerwater film on trawling.

Fish ti·acles gaze.tte no. 3600, 1952, 18-24.

s ^{Tl STIKK}

FIS EN YTT

KTUELLE TIK LER

fra inn og utland

Nr. 25, 26. juni 1952

Fetsild- og småsildfisket

1/1-21/6 1952.

Finnmark-Buholmråsa Buholmråsa- Stad l Stad-Rogaland Samlet fangst

Fetsild

l

hl Fersk eksport ... ^- Saltet ... ⁸⁷ Hermetikk ...

-

Fabrikksild .... ^{• • l • • • ' 54 779} Agn ... ^{2 595} Fersk innenlands ... ¹⁰⁰ _-

I alt 57 561

Den kanadiske kli.ppfiskhandel.

Småsild Fetsild hl

-

1 331 19 045 967 912 2 625 99 991 012

Ut-

landet.

hl 2 287

880 700 81352 25 953 1236 112 408

I «Canaclian Fisherman,s» maiutgave berettes elet om et mØte i Ottavva i begynnelsen .av april, hvor representanter for klippfiskhanclelen fra Nyfuncllancl, Quebec og de andre sj Øprovinsene diskuterte 'viktige saker med representanter for forbundsregjeringens clepantementer for Fiske, Handel

og Industri.

Av de foreliggende opplysninger synes elet og være av stØrst betydning for den enkelte fisker, at den forandrete stilling på de europeiske markeder ikke vil få noen inn- virkning på fØrstehånclsprisene iår.

På møtet diskuterte man ordningen med U. K. p:l hvilken finansieringen av salgene av nyfundlanclsk klippfisk til v.isse europeiske markeder var blitt gjennomfØrt. Gjennom denne ordning kunne betaling foregå i s1terling istedenfor dollars. Imidlertid er denne ordning nå kommet til opphØr og all ldippfiskhandel vil skje på samme basis som for all annen eksport fra Kana da til euro,peisl~e mak eder. U ansett dette, understrekes elet på informert hold, er det ingen gruncl til å vente a.t foranch·,ingen med hensyn til betalings- lll.åiben skal få noen innvirkning på volumet av skibningene til angjeldende markeder.

Ålegress som isolasjonsmateriale.

<<Canaclian Fisherman» peker i sin maiutgave på at elet er få kanadiere som er bekj endt med at i solas i onsmateri- aler også kan hentes fra havet. l\!Iajor.iteten blandt dem som vet dette er beboere <tv Kanadas Østlige kystditrikter, hvor ålegresset er å rfinne. Ålegresset vokser seg opptil 6 fot hØyt og trives hest i brakkvann.

Bruk av ålegress som isolasjonsmateriale mot vinterkulde og sommer hete har vært kj endt i lang tid. Blandt disse an- vendelser kan nevnes underlag for husdyr, gjØdning og til polstring av mØbler.

SkjØnt elet har vært i bruk i 3-400 år i kystdistriktene er elet fØrsi1: i den .senere tid, at ålegress også har vært benyt- tet til isolasjon i innlandsområdene. Et Halifax-firma alene skiber hver måned to vognlaster «vatert» ålegress til indre Kana da.

318

l l ^l l

· - -

Småsild Fetsild Småsild Fetsild Småsild

hl hl hl hl hl

1224 11293 1670 13 580 2 894

442 343 26 1310 1 799

16185 715 23 019 1415 58 249

82 725 24 545 1177 780 ^{160 676 1228 417} 1675 5 200 620 33 748 4 920

234 2 511 ' 2 021 3 847 2 354

102 485 44 607 l2o5 136 214 576 1 298 633

Line-sjøldragerdriften vinner frem i Kanada.

S j Øldraging er en mekanisk innhalingsmåte for egn ete liner med haling fra fiskefartØyet selv istedenfor med hånd- kraft fra doryer, som vinner hurtig innpass på ^I~anadas A tlanterhavskyst. Den samme metode ble anvendt med hell prt Stillehavskysten allerede for ^~O år siden.

SjØldragerdrift etter bundfisk har forØvrig vært en al- minnelig metode for europeiske fiskere, som fisket fra dampbåter, i mange år fØr metoden ble kjent i Kanach.

IJen ble fØrste gang introdusert her i landet av Canadian Fish & Cold Storage Co., Ltd., Prince Ruper,t, British Columbia i 1913, som utrustet 3 tredampskip med dette ut- styr for kveitefiske. I ^de påfØlgende år ble dr.iftsformen opp- tatt blant mindre og stØrre mntordrevne fartØyer i Stille- havfiskeriene og brakte til sist dorylinedriften helt til opp- hp\r. På Atlanterhavskysten var fiskerne sene med å innlate seg på mekanisk innhiving av linene tiltross for denne me- Jtocles iØynefallende fordeler frenllfor cloryfiskets, og for- lmnclsregj eringens fiskeridepartement utrustet derfor ekspe- rimentelt en sjØlclrager av middels stØrrelse for å oppmun- tre til metodens anvendelse. I de nyfuncllandske kystfiske- rier har sjØldragerdriften etter forsy)ksturer ⁱ 1950 vi:;t utmerkete resultater med maskindrevne fartØyer som var istand til å fiske på havbankene 20-30 miles utfor kysten.

I 1951 fisket en båt på 42 fot med 3 manns mannskap ut- rustet som sjØlclrager i tiden fra 9. juni til 15. desember.

Etter tfraclrag av båtens andel og utgif.ter mort:tok hver mann

~ 1841 for seks måneders arbeide. En stØrre båt ryed et mannskap på 4 gjorde elet like bra og mannskapet fikk om- trent sanl'me lott som på den mindre båt. Inntekt på ^$ 300 pr. måned i 6 måneder for nyfundlanclske småbåtfiskere var c,mtrent uhØrt meget tidligere hen. Det som står i veien for alminnelig bruk av den type fartØyer elet her er tale om er kostnaden samenlignet kostnaden for den ordinære åpne småbåttype, som brukec; mest. I:11icllerticl antar man ^at re- gjeringsstØtte i form av bidrag til båtens bygningsomkost- ninger, seriebygning og lån på fordelaktige vilkår vil bidra storlig til bedring av innenskiærsfiskernes leveforhold.

( Canadian Fisherman -- mai 1952).

Spanske fiskere lagrer sine fangster på St. Pierre.

Med utsigt til betydelige besparelser har den spanske fiskeflåte på Grand Banks erholcLt tillatelse av den franske regjering til å lagre sine fangster på den franske ØY St.

Pierre.

Nr. 25, 26. juni1Q52 Dette vil sette fartØyene istand til å oppholde seg i et Fisk brakt i land i Møre og Roms da 1, fylke i tiden lengere ticlsrum på fiskebankene og ofre mere tid på pro- l. januar-14. juni 1952.

cluksjonen, som ventes å ville Øke med 67

%.

Spanske trans- portski.p vil samle opp fisken på St. Pierre for skipning ,til Spania, hvor den losses tollfritt mot sertifika·t visencle at den er fanget av spanske fartØyer. Betraktelige besparel- ser på bunkerkontoen, lavere omkostninger og Øket godt- gjØrelse til mannskapene ventes å bli fØlgen av denne los- singstillatelse og dertil selvsagt procluksj on sØkning. ( Cana- dian Fisherman - mai 1952).

De Nyfundlandske innenskjærsfiskerier må skaffes bedre kår,

Mens utviklingen av Nyfuncllands utenskjærsfiskerier har vist srt:or fremgang de senere år gjennom dannelsen av en moderne, strØmlinj eformet fersk- og frossenfiskinclustri presenterer innenskj ærsfiskeriene problemer, som alvorlig berØrer ca. 15 000 småbåtfiskeres velferd. N yfuncllands fiskeriminister Hon. \11/.

J.

Keough har i en nylig utsendt ltc:nvenclelse fremsatt fyJlgencle anmodning om stØtte på deres vegne :

<<Vi tror ikke at de historiske hendelser, som i 1867 eller 1871 fraholclt N ewfouncllancl fra å slutte seg til elet kana- diske statsforbuncl nå i 1når tid skulle berØve oss den fulle bistand fra forbundsregjeringen i form av den kapitalhjelp, som er påkre\rd for å sette vår sub-marginale fiskeinæring i en stilling hvori den kan overvinne de forhold som gjØr elet umulig for en så stor del av vår befolkning å opprett- },olcle en skikkelig levestandard>>. Ministeren siktet til innen- :-:.kjærsfisker.ne som er omtrenrt: bare beskjeftiget i salt- og klippfiskprocluksj on rundt Øens kyst. For å modernisere denne tilbakeliggencle del av provinsens fiskeri har For-- bunds- og Provinsregj eringene i samarbeide med næringen opprettet Komiteen for fiskerienes utvikling, som nå etter mere enn et års vi1tenskapelig og ingeniØrvitenskapelig forskning og Økonomiske undersØkelser ventes å ville legge frem s.in tilråding. Da fiskeriene er av så vital betydning i Nyfuncllancls Økonomiske liv ga mr. Keough uttrykk for håp om at komiteens tilrådinger ville bli gj,enstancl for for- bunclsparlamentets velvillige overveielse og at kapitalstØtte måtte bli innrØmmet i samn1e grad, som elet var blitt bevil- get til landbrukets og andre kanadiske næringsveiers ut- vikling. (Canadian Fisherman - mai 1952).

·Forslag om internasjonal konferanse angående fiskebåtbygging og drift.

Vår tids moderne fiskefartØyer er kostbare og blir stadig dyrere. Det er blitt foreslått en internasjonal konferanse melom de som driver fiskefartØyene, båtbyggerne og skips- ingeniØrene for utveksling av tidens syn på far,ty)ykonstruk- sj on, driftsteknikk etc. alt med henblikk på Øket effektivitet og Økonomisk drift.

Opprindelig er dette forslag blitt fremsatt av Commander A. C. Hardy B. Se., M. I. N. A., London, som er en frem- rakencle autioritet på fiskefartØyskonstruksjon- og driftens område. Nå erfares elet at elet under F. A. O.'s fiskeriav- delings auspisier er blitt foreslått avholdt to my)ter i april 1953 - et i Europa antakeligvis i Paris og et i United States - sanclsynligvis med en ukes mellomrom. Program- lllet vil bli vel overveid og planlagit i god tid og autoriteter på området i forskjellige land vil bli anmodet om å utar- beide foredrag angående bestemte emner. Disse v,il bli dis-

Anvendelse Fiskesort Mengde

l Saltet'

He~me-IHengtl

Fiske-

Iset _{t1kk . mel}

tonn tonn tonn tonn tonn tonn Torsk ¹⁾

...

846 793 35 l 17 - Seil) ... 6 913 l 353 2 456 lO 3 091 3

Lyr ... 133 133 - - - -

Lange ... 722 40 675 - 7 -

Blålange l • • • ' . 54 - 54 -- - -

Brosme ... 646 75 517

-

54

-

Hyse ... 713 709 _- 4 - -

Kveite ... 183 183 -

-

^- -

Gullfl., rødsp. 7 7 - -

- -

Smørflyndre ..

-

^{- -} - -

-

Uer ... 3 3 ^{- -} - -

Skate og rokke 155 155 ^- - -

-

Annen fisk .... _{90 84} 3 - 3 -

Håbrand ... 60 60 - -

-

-

Pigghå ... 661 661 - - - -

Makrellstørje .. - -

-

^{- -}

--

Hummer ... 24 23 - l - -

Reker ... 35 35 -

-

^{- -}

Krabbe l • • • • • • - -

-

^{- -} -

- - - -^--~

I alt 11245 4 314 3 740 16 3172 3 Herav til:

Ålesund ... 4 585 2 201 2 384 - - -

Kristiansund N. 530 314 171 - 42 3

Smøla ... 578 78 6 ^- 494

-

Bud-Hustad 182 Sl 75 - 26 -

Ona-Bjørnsund 253 167 86

-

^{- -}

Bremsnes .. l. 1977 215 19 lO l 733

-

Haram ... 103 103

-

^- - -

Søre Sunnmøre 1661 683 910 5 63 -

Grip ... 448 43 - l 404

--

Kornstad ... 928 429 89 ^- 410 -

Leverkvantum 6 416 hl.

tribuer.te noen måneder fj6r mØtet slik at de kan opptas til diskusjon under konferansen. Foredragene og de etterfØl- gende forhandlinger vil muligens bli tryk.t i bokform.

l\ (ange verdifulle fakta og forslag av interesse for redere etc. burde bli fØlgen av disse mj0ter. ( Canaclian Fisherman - mai 1952).

,,Skyting" på N.F.F.F.-konferanse.

Kamp på konferanser forekommer iblant og alminneligv is med knyttnever, oftest med uheldig resultat tilfØlge for den saken som beha.nclles, men mere .sjelden som kort batalje n1ecl pistol og kf')lle, slik som elet begav seg på National F ecleration of fish friers konferanse i Town Hall i Torquay onsdag 4. juni. En diskuterte et forslag fra formannsplassei1

<<om å vise en mere krigersk front, dersom elet skal lykkes å stemme opp for den nå værende nedgang i medlemstallet».

Mr. D. Caravias fra Cardiff gikk dernest til mikrofonen for å lese opp leksikonets definisjon av elet engelske ord for krigersk «belligerent» som også betyr å true eller å bruke

Nr. 25, 26. mai 1952

Ilandbrakt fisk til Troms ø 14. juni 1952.

tiden l. januar-

-~-

Anvendelse Fiskesort Meng-

l

Filet l SaltetiHengtl Fiske-l

He~-

de Iset

mel mehk tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn

Torsk ... 215 26 78 82 9 20

-

Sei ... 9 9 -

-

^{- -- -}

Brosme .... 10 - - 1 9

- -

Hyse

...

226 26 159 - 10 31

-

Kveite ... 1 l - -

- -

-

Gullflyndre

- -

^{- - - --}

-

Smørflyndre 4 4 - -

- -

^-

Uer ... 23 13 4 6

- -

^-

Steinbit .. 14 10 -

-

^{- - 4}

Makr.størje. - -

-

^-

-

^{- -}

Annen .... 8 2 2 2 l 1 -

Reker ... 248 78 - - ^{- --} 170

- - - -

I alt 758 169 243 91 29 52 174 305 hl lever. 31 hl rogn, hvorav iset 1-7, hermetisert 14.

Ilandbrakt fisk til Må l ø y og omegn i tiden l. januar 1 4. juni 1952.

Anvendelse Fiskesort Mengde

l Saltetl

Iset Herme- l Hengt\ Fiske-

tikk mel

tonn tenn tonn tonn tonn tonn

Torsk ... 105 105 - ^- - -

Sei ^{• l} • • • • • • 1 329 l) 300 937 62 40 -

Lange • • l • • 71 56 15 - -

-

Brm:me .... 105 89 16 - ^- -

Hyse ... 48 48 - ^- - --

Kveite ... 8 8 ^- - - -

Gullflyndre -

-

^{- -}

- -

Skate ... 7 7 - - - -

Annen fisk. 3 3 ^- - - -

Størje ... ^- - - ^- -

-

Håbrand ... 235 195 - - - 40

Pigghå ... 2 745 2 545 -

-

^{- 200}

Hummer ... 4 4 - -

-

^-

Reker ... 6 6 -

-

^{- -}

Krabbe ... -

-

^{- -}

- -

----~ - - - -

I alt 4 666 3 356 968 62 40 240

1) Herav levende 6 tonn.

makt. Han sa for9Jvrig at han med ordstyrerens tilatelse og med hjel p av en av de Øvrige tilstedeværende, gjerne ville f),ire opp en hten en-minutts enakter for nærmere å illustrere poenget i saken.

Mr. Calclwell fra Paisley gikk frem til talerstolen og spilte rollen som foreningens representant på besØk i et ikke-medlems stekt-fiskforretning, hvor han prØvde å f.å ham til å slutte .seg til foreningen ved nærmere å utdype for- eldene ved et medlemsskap. Mr. Caravias i rollen som ikke- medlem, spurte mr. Calchvell: <<er elet ikke noe annet de har

320

2. tilby meg?>> Mr. Calclwell svarte: <<Bare elet som kon- feransen foreslo at jeg burde gi Dem», hvorpå han dro frem en kØlle og begynte å svinge den truende.

De·t fremtidige medlem var heller ikke borte, men trakk en •pistol og fyrte av 3 skudd - lØspatroner - og mr. Calcl- -vvell ravet bakover .som dØdelig såret. <<Der s·er dere resul- tatelt av krigerskhet», ropte mr. Caravias fremdeles med den rykende pistol i hånden, <<en dØd offisiell foreningsrepresen- tant - og et ikke nuecllem som skal henges ! »

De 'tilstedeværende fant stor moro i «duellen» og vedtaket ble fattet. (The Fishing Nevvs 14-6-52).

Store unyttede muligheter for britisk sardinfiske.

Gjennom undersØkelsestokt som har vært foretatt de senere år av fartØyene «Platessa» og <<Sir Lancelob til- hØrende Ministry .of Agriculture ·and Fisheries er elet blitt funnet nye muligheter for sardinfiske. Mr. A. C. Burd fr,l.

departementets vitenskapelige stab fortalte fiskerne om dette p.å et mØte i N ewlyn i Cormvall for en ,tid siden.

Han fortalte at ekkoloddundersØkelser hadde vist at sar- diner var tilstede i de dype områder midt i Kanalen p:i alle årstider og æt de formodete vandringer bare var bevegelser ntgått fra hoveclstimen. Det lot til a.t \/\,Test Country-fiskerne hittil bare hadde driftet på ytterkantene av et i virkeligheten uhyre stort fiskeområde. En drev nå eksperimenter for tt fastslå om det lot seg gjØre ,å fange sardinen på clypvansom- rådene enten ved hjelp av Larsson-trål (:flytetrål) eller med drivgarn. Det var innlysende at en annen teknikk var på- kr.evd enn den som ble brukt på grunclt vann, for under- SfJkelsene hadde vist at sardiner som oppholdt seg på dypet ble stående dypt. Den .lettet seg ikl(Je mere enn 15-20 favner fra bunnen og en måtte ha båter som kunne fiske på 50-60 favner for å få tak i den. Mr. Burd mente at flytetrålen, som er lett å konrollere ·På alle dybder, ville være elet beste redskap, men dersom man ville bruke drivgarn måtte de .senkes meget dypt og lange hØyetau brukes. (Utdrag fra The Fishing N e\VS 14-6-52).

Tyskerne på undersøkelser etter nye fiskebanker.

To spesialutstyrte tyske fartØyer har nylig avseit ^fr~t hjemlandet til grØnlandske farvann for å utforske nye fiske- banker for tysk fiske. Ernæringsdepart.ementets sjef stats-

r~td \1\,Tilhelm Nicklas ga underr.etning herom i det vest-·

tyske parlament for kort tid siden.

Han ga denne opplysning under en debatt angående den vesttyske fiskerinærings stilling. Denne ble av talere frJ.

alle partier beskrevet som kritisk. (The Fishing News 14-6-52). Om samme sak beretter <<Allgemeine Fischwirt- SLhaftszeitung» at begge de to 450 tonns store clieselelek- triske trålere <<Bonn» og «1-Ieicldber,g>> tilhØrende <<Nord- see» Deutsche Hochseefischerei A. G. avgikk tirsdag 11.

juni fra Bremerhaven og Cuxhaven på en for.sØksfangst- tur til Gr9Jnland. Det er fØrste 'gang på 15 år, at tyske fiske- fartØyer oppsØker disse farvann. Mens elet dengang ble drevet linefiske etter kveite vil det denne gang bare bli drevet trålfiske. Ombord i <<Bonn» befinner seg professor Dr. Schnakenbeck fra Bundesanstalt fiir Fischerei og .om- bord i «Heidelber.g» Dr. Lundbeck fra B.iologischen Anstalt Helgoland og meteorologen Dr. Rodewald. Turen beregnes å ville ta ca. 30 dØgn.

Australsk hvalfangst.

I <<The Sidney Morning Heralcl» for 31. mai opplyses elet at den australske hvalfangstsesong tar til på den Vest- australske kyst den l. juni. Den 7. juni begynner også fangsten på Østkysten, hvor elet ikke har vært fanget siden Ben Boyds dager i 1860-årene.

Fire australske hvalfangstselskaper venter i sesongens lØp å skulle få 1750 .stykker hval til en verdi av tils. 1,5 mill.

rund sterling. Sesongen varer til 31. oktober.

Den antartiske h valsesong sluttet i mars, men Australia som ikke besitter noe flyende kokeri deltok ikke. Det au- stralerne kan gjØre er å fange endel av den hval som pas- serer landets kyst hvert år. Der er to grupper pukkelrygg- hvaler i den antarktiske sone - ,en gruppe .syd for Det In- diske Hav og en syd for New Zealand. I april setter disse kursen nordover for å parre seg og for å fØde i varmere vann i den subtropiske sone. En gruppe pasererVest-Au- stralias kyst og en annen Øst-Australia og New Zealands kyster.

SkjØnt hvalfangst ikke er en nyhet ,i Australia er den nåværende australske hvalfangst ennå på barnestadiet.

Fremmede hvalfangere har arbeidet utenfor kysten i nesten et århundre, men Australian Whaling Commission fanget sin fØrste hval utfor Carnavon, \f\T estern Australia fØrst i september 1950. Ifjor hadde selskapet en fangst i sesongens lyip på 650 hval.

Hvalene som veier 35 til 40 tonn hver gir omlag 8 tonn clje og dertil mange andre verdifulle biprodukter. Australia har et stort innenriks behov for hvalprodukter og oljen er dessuten et eksportprodukt.

Regjeringen fastsetter hvert år hvilket antaH hval som skal tillates tatt på Australias kyster. Fortidens erfaringer har vist elet kloke i denne regulering, som er nØdvendig av hensyn til bestandens bevaring. I 1936 tok to amerikanske fabrikkskip 3000 hval ved Carna\Ton, likedan i 1937. Inne-

·værencle sesongs kvote er blitt 9Jket fra 1200 til 1750 styk- ker.

Vvestern Australias hvalfangstbåter vil kunne fange 1250 hval. Der er tre hvalfangstselskaper i dette område.

Et n:Yitt aus,tralsk selskap Whale Products Pty., Ltd. har få,i:Jt tillatelse til å ta 500 hval :fra Australias Østlige farvann

i~tr, hvor elet ikke har vært fanget i stØrre utstrekning siden J 860, idet det den gang etter 50 års uhemmet slaktning ikke lenger var lØnnsom drift.

\f\Thale Proclucts Pty., Ltd., skal operere fra en hvalsta- sjon på Moreton Island ikke langt fra Brisbane. I lØpet av cle siste 7 måneder har [Ermaet innrettet bekvemmeligheter for 100 mann, en slipp av ,stort ,tØmmer, ~en flenseplan av betong hvor 4 hvaler ka.n behandles samtidig, to store koker, pumpeutstyr og tank som kan levere 200 gallons vann pr.

minutt. Fabrikken kan nå behandle 9 hval pr. ti1ne. Sel- skapets 3 hvalbåter Kos I, Kos II og Kos VII er ankomne fra Norge. Selskapets bestyrer er kaptein Alf Melsom og fartØyene er bemanne1t med erfarne nors,ke mannskaper.

Samtlige har racliotelefonianlegg. Kaptein Melsoms er- faringer n11ecl hesyn til hvalfangst omfatter alle farvann og strekker seg tilbake til 1906. Kaptein Breclo Rimstacl på I(os VII har 30 hvalsesonger og 400 personlig nedlagte hvaler bak seg.

Den 9. juni mdcler samme a vis at fangsten på åpnings- dagen ble 8 stykker hval, hver av vekt ca. 40 tonn, som ble tzrtt i lVIoreton Bay 30 miles norclfor Brisbane. Kapteinene

p~t hvalbåtene sa, at de minst kunne ha tått 30 stykker, men

Nr. 25, 26. juni 1Q52 Ilandbrakt fisk til A n d e n e s

14. juni 1952.

tiden 1. januar-

Anvendelse Fiskesort Mengde

Iset

l ^Saltet tonn

l

tonn tonn Torsk ...

. . .

^{894 332 403}

Sei ...

...

⁶⁶⁵ 340 124 Lange ...

·l

19 3 1

Blålange ...

Jl

Brosme

. . .

^{.. ~}

. .

.

. .

^{31 14 -}

Hyse ... 14 14 -

Kveite ... 3 3

-

Svartkveite ... 1 l -

Uer ... 202 202 -

Steinbit ... 16 16 -

Pigghå ...

-

^{- -}

Annen fisk ... 14 10 1

I alt 1 859 935 529

Lever 2 256 hl, tran 1 095 hl.

Rogn 484 hl, 1set 270 hl.

M

a

k

r e

Il

f

i

s

k

e

t.

¹)

1952 Anvendelse

Uken til

l

20/6

I alt pr. 20/6

kg kg

Fersk innenlands . . . 235 196 2 470 294 Fersk eksport. . . 51 200 532 960 Frysing . . . 459 946 3 758 538 Salting . . . 14 755 187 048 Hermetikk . . . 15 002 122 860

Filetering . . . . . - 20

Agn.. . . 1 218 113 285 Formel... 245 241 1 532 010 Røyking . . . 768 4 869

l ^Hengt tonn

159 201 15 17 - --

-

--

-- -

3 395

1951 I alt pr. 20/6

kg 2 858 845

702 366 2 346 411 7 280 197 894 166 092 2 079 051 Diverse . . . 142 6 327 5 108 1---1---1--- I alt 1 023 468 8 728 211 8 363 047

1) Etter oppgaver fra Norges Makrellag S/L.

kaptein J\!Ielsom stoppet båtene, idet kapasiteten ved fabrik- ken ikke var stØrre enn 9 stykker pr. d9ign. (Utdrag).

Fiskeriutstilling

i

Rotterdam.

I SjØfartsmuseet i Rotterdam ter elet 11. ds. åpnet en fiskeriutstilling. Utstillingen tar sigte på å vise utviklingen av de nederlandske fiskerier og deres fremticlsmuligheter . og den henvender seg bl. a. til ungdommen. Ini1tiativet til utstillingen er tatt av en sammenslutning av forskjellige nederlandske fi.sl<Jerlag.

Under åpningen ble elet uttalt at man i fiskerikretser bur.cle sette seg som mål å fordoble avkastningen av fisket og omsertningen av fiskeriprocluk,ter under de kommende fem eller ti lår. Det skulle bety at avkastningen i verdi måtte bringes opp fra hundre millioner gylden til to hundre mil- lioner gylden og eksporten fra 60 millioner til 120 millioner.

Utstillingen skal holdes åpen <til midten av september.

w

tv tv

Norges utførsel av fiskeprod~kter for

31.

desember

1951

og fra

1.

januar

7.

juni 1952 og uken som endte

7.

juni

Fersk Frossen ^l

Fersk Fersk Fersk Fersk Fersk brisling Frossen Frossen Frossen Frossen Frossen brisling Fersk Fersk Fersk Fersk Fersk Fersk Fersk Fersk

forfangst forfangst

sild i alt vårsild Storsild fetsild sild og små- sild i alt vårsild storsild fetsild sild og fisk i alt torsk lange sei hyse makrell kveite flyndre

TOLLSTEDER sild småsild

- - - -- ^{- - -}- - -- - - -- - -- - - - - - - - - - -- - -

3tat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr.

403r35 4032 4031 4034 4033 4035 4041-45 404,

l ^{4041 404. 4043 4045 4051-16 405, 405. 4052 4053 407 4061 406.}

tonn

l

^{tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn}

l

^{tonn tonn tonn}

Fredrikstad ... 35 35

-

^-

-

^{- -}

-

^-

- -

^{- 30}

- -

^-

-

^{24 -}

-

Oslo ... - -

- - -

^{- -} ·- ·-

- - -

^{53 9}

-

^{lO 19 - 5 l} Kristiansand S .. 3

-

^-

-

^{3 - -}

^{- - - - -}

^{75 - - -}

^-

⁶²

^-

^l Egersund ... ^- -

-

^{- - - - -}

- -

^-·

-

^l

- - -

^{- -}

- -

Stavanger ^{. . . o • • •} 126 - -

-

^lO 116 2 026 1114 912 -

--

^{- 73}

- ^{- -}

^{5 l}

^-

² Kopervik ...

- - -

^{- - - 338 248 90} - ^~

-

^-

^{- -}

^{- - -}

^{- -}

Haugesund ... 14175 13 980 195 - - ^- l 754 997 757

- -

^{- 343 - - 12 14 240 - 1} Bergen ... 8 379 1732 6 059

-

^{588 -} 3 617 l 741 1865

-

^{3 8 4 661 1 887 - 567 532 - 149 140} Florø . . . 6 775 2 770 3 754

-

²⁵¹

-

^{375 58 317 - - - - -}

-

^{- -}

-

^{- -} :LY-fåløy ... 13 631 6439 7 050

-

^{142 - 2119 693 l 386 - 40}

-

^{1516 15 - 5 27}

-

^{lO 3} Alesund ... 5 470 68 5 399

-

³

-

6 476 l 741 4486 - 249 ^- 1339 272 - 194 463 - 80 lO Molde ... 64

- - -

^{- 64 893 194 679 - - 20 13 - - lO l}

-

^{- -} Kristiansund N .. -

- ^{- - -}

^{- 2 073 568 1505 - - - 287 58}

^-

^{- 25 - 27 7} Trondheim ... 103

-

⁸⁷

- -

^{16 1278 96 1119 - - 63 1174 440 - 89 257}

-

^{211 111} Bodø ... - - -

- - -

34 - - 34 - - 19 - - -

- -

^{16 3} Svolvær ... -

-

^-

- -

^{- -}

-

^{- - - - 620 287 - 195 82}

-

^{25 16} Tromsø ... -

-

^{- -}

- -

6 - -

l ^-

- 6 812 139 - - 276

-

^{238 28} Hammerfest . . ... -

-

^-

- -

^{- - - - - - - 251 111}

-

^{- 61}

-

^{36 30} Vardø ...

- -

^-

-

^-

-

^{- - -}

- -

^{- 16 6}

-

^{- 3 -}

-

⁷

Andre ...

-

^-

- - -

^-

- - -

^{- -}

-

^{191 17 - - 7 71 63 14} I alt.~ 48 761 25 024 22544 ^{- - -}997 1 % 20 989 13116 ~ 292 - g J ₁₁₄₇₄ - - - l 082 1772

398 861

³⁷⁴ - 7450 3 241

-

_ _ _ !_uken*) ....

--s7l-=- ..

^~

^{---u --:n3292}

^{13 - - -117 l 233 7 - - --- - -- - -- -~}

^{- g s}

^{21 7} *) På grunn av korreksjoner og avrunding av tallene til nærmeste hele tonn vil summen av poststeder på grunn av den sene postgang ikke være kommet inn ved ukesoppgjørets slutt. Utførelsen uketallene ikke alltid stemme med tallene for »i alt~. Dessuten vil oppga-vene fra noen av de nordligste blir i slike tilfelle ikke tatt med i uken, men kommer bare med i tallene hittil i år. Frossen Rund- Rund- Frossen Rund- TOLLSTEDER Fersk l Fersk l Fersk l Fersk l Fersk l Fersk l Fersk ål brosme pigghå håbrand laks Steinbit rogn ^Anne~ fersk ~ro~sen torske- frossen Fr?~sen frossen hyse- frossen Frossen Frossen Frossen annen fisk Tørrfisk i alt Klipp- fisk i alt 405₅.5₇-5₉ Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. 4204_ 4216 Sta:.nr. Stat~nr. St::knr. fisk 1

alt~~

^seifilet

~~~~makrell ~~ 417 ^•·• 18 ^. 19

^l 1 _ 62.63.66.6,₁ 4171-31 4171 4201 417₂ 420₂ 417₃ 420a 422 4261 423_25 26 _31 433 38 439 43 • l 8.9.112.13.15 2 Stat.nr.l Stat.nr.l Stat.nr.l Stat.nr.l Stat.nr.l Stat.nr.l Stat.nr. 412 4056 4141 4142 4111 410 416 tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn Fredrikstad . . . ^{6 - - - - - - - - - - - - - - -}

Oslo ... 1 - - - 3 - 2 3 5 4 - - - - - - KristiansandS . . - - - - 1 - - 11 93 - - - - - - 75

Egersund... - - - 1 - - - -

Stavanger . . . - - 7 - 2 1 - 55 216 - - - - - - 216

Kopervik . . . - - - 119 - - - - - - 119

Haugesund... - - 17 - - - - 59 498 - - - - · - - 496

Bergen... l - 735 280 35 5 214 116 152 75 29 - - 2 - -

Florø... - - - - :LY-fåløy . . . - - l 435 - 5 - 4 12 85 - - - - - - - Alesund... 1 - 151 12 - - 64 92 208 - - 37 35 - - - tonn 1 17 4 7 Molde . . . - - l - - - - l - - - - - - - - - Kristiansund N . . - - 128 - 2 - 5 35 2 889 884 - - 2 1159 - 2 - Trondheim . . . - - - - 39 2 22 3 828 526 51 4 9 5 69 - 51 Bodø. . . - - - - · - - - - 358 208 - - - 49 - - -

Svolvær . . . - - - 1 12 l 1 340 1131 - - - 3 3 - - Tromsø. . . - - - 121 lO 507 460 1 - - 6 l - - Hammerfest . . . . . - - - 13 - 164 35 - - - 46 - - -

Vardø . . . - - - l - - - -

Andre . . . - - - 4 15 215 165 2 - - 2 - 18

I alt.~ - - 9 - - = - - 2474 2 9 2 - s 7 - - 9 - 4 6 1 - - 4 i 4 - 7678 3488 -s3~~ 1272 ~926-s0 I uken*) . . - = - - - = - - - - 9 -~ ~-=---=--- - 7 - 6 5 3 ----w---=--=-- - = - - 1 2 0

-=-387

tonn

18

2 29 81 129 842 113 101 203 39 83 l 28 1669 125

tonn

3 714

541 319 145 1131 647

118 6 615 188

tonn 3 15

l 091 128 10165 13156 1126

25 684 l 016

z ;'l 1\:)

.?

1\:)

? c

: l

~ o