Kontroll med ansatte utenfor fast arbeidssted

(1)

Hva skjer med arbeidsmiljøet når arbeidsgiver ønsker «å måle alt som beveger seg»? Og hva er implikasjonene for ansattes personvern?

Feltteknologier gir arbeidsgiver muligheter for detaljert kontroll med ansatte som jobber utenfor virksomhetens lokaler, slik som for eksempel renholdere, vektere, elektromontører, sjåfører og ansatte i kommunale hjemmebaserte tjenester. På grunnlag av en spørreundersøkelse blant norske arbeidstakere, og intervjuer med tillitsvalgte i ni virksomheter, drøfter vi i denne rapporten utfordringer knyttet til innføring og bruk av feltteknologier for ulike yrkesgrupper. Vi gir også en framstilling av hva som kjennetegner ulike former for feltteknologier og hvordan de bærer i seg potensialet til å endre forholdet mellom arbeidsgivere og arbeidstakere.

Kontroll med ansatte utenfor fast arbeidssted

Ansattes erfaringer med feltteknologi

Fafo-rapport 2012:50 ISBN 978-82-7422-940-2 ISSN 0801-6143 Bestillingsnr. 20277 Borggata 2B/Postboks 2947 Tøyen

N-0608 Oslo www.fafo.no

Mona Bråten og Tommy Tranvik

Kontroll med ansatte utenfor fast arbeidssted

Kontroll med ansatte utenfor fast arbeidssted

Mona Bråten og Tommy Tranvik

(2)

(3)

Mona Bråten og Tommy Tranvik

Kontroll med ansatte utenfor fast arbeidssted

Ansattes erfaringer med feltteknologi

Fafo-rapport 2012:50

(4)

ISBN 978-82-7422-940-2 (papirutgave) ISBN 978-82-7422-941-9 (nettutgave) ISSN 0801-6143

Omslag: Fafos Informasjonsavdeling Trykk: Allkopi AS

(5)

Innhold

Forord ... 5

1 Feltteknologier og kontroll med ansatte utenfor fast arbeidssted ... 7

1.1 Innledning ...7

1.2 Problemstillinger ... 9

1.3 Lov og avtaleverk ... 10

1.4 Feltteknologier ...11

1.5 Personvern, arbeidsorganisering og arbeidsmiljø ... 12

1.6 Et prosessperspektiv ... 15

1.7 Data og metode...17

1.8 Rapportens oppbygning ...21

2 Feltteknologier ...23

2.1 Oppbygning og funksjonalitet ... 26

2.2 Oppsummering ... 39

3 Bruk av flåtestyring på norske arbeidsplasser ... 41

3.1 Hvem har flåtestyring på arbeidsplassen? ...41

3.2 Hvilke virksomheter har flåtestyring? ... 43

3.3 Flåtestyring kombineres ofte med andre kontroll- og overvåkingssystemer ... 45

3.4 Begrunnelser for innføring av feltteknologier ... 45

3.5 Vurderinger av den teknologiske utviklingen som drivkraft for økt overvåking i arbeidslivet generelt ...47

4 Ansattes medvirkning ... 51

4.1 Oppsigelsen i Avfallsservice AS ... 52

4.2 Avtaler og retningslinjer for bruk av flåtestyring ... 54

4.3 Lokale avtaler er viktig ... 55

4.4 Samtykke ... 64

(6)

4.5 Tillit til behandling av personopplysninger ... 66

5 Arbeidsmiljøkonsekvenser ... 71

5.1 Organisatoriske arbeidsmiljøkonsekvenser ...71

5.2 Psykososiale arbeidsmiljøkonsekvenser ... 78

5.3 Har det noen betydning for tilliten? ... 86

5.4 Oppsummering... 89

6 Avsluttende drøfting ...93

6.1 Feltteknologier og personvern ... 93

6.2 Konsekvenser for arbeidsorganisering og arbeidsmiljø ... 95

Litteratur ...101

Vedlegg 1 ... 104

(7)

Forord

Denne rapporten handler om hvordan arbeidsgivere bruker IKT (feltteknologier) for å ha oversikt og kontroll med ansatte som utfører arbeidet utenfor virksomhetens lokaler. Ulike former for feltteknologier brukes i privat servicesektor hvor ansatte i stor grad utfører arbeidsoppgaver utenfor bedriftens lokaler, eksempelvis renholdere, vektere og sjåfører innenfor både person- og varetransport. Feltteknologier brukes også innenfor deler av offentlig helse- og sosialtjeneste – slik som ambulansetjeneste og kommunale hjemmebaserte tjenester. Dette er yrkesgrupper som er mobile, og som gjerne har hatt en betydelig grad av handlingsfrihet og ansvar i gjennomføringen av arbeidsoppgavene samt i selve organiseringen av arbeidsdagen. Yrkene har ofte vært sett på som attraktive nettopp på grunn av den fleksibiliteten og det handlingsrommet som finnes når det gjelder dette. Det å kunne bruke skjønn i arbeidet med kunder og brukere, har vært en viktig del av jobbinnholdet. Arbeidsgivers bruk av ulike former for feltteknologier kan bidra til at dette endres, og problemer knyttet til intensiv overvåking, arbeidsorganisering og arbeidsmiljøutfordringer kan i økende grad bli aktuelle for disse yrkesgruppene. Feltteknologier har også noen implikasjoner når det gjelder ansattes personvern. I denne rapporten tar vi for oss ansattes erfaringer med innføring og bruk av feltteknologier. Vi retter en takk til tillitsvalgte og verneombud i ni virksomheter, som velvillig har stilt opp og delt sine erfaringer med oss.

Denne rapporten bygger videre på Fafo-rapport 2010:22 Kontroll og overvåking i arbeidslivet, og den er en del av et større forskningsprosjekt, Flåtestyring og kontroll med ansatte utenfor fast arbeidssted, som LO og fire forbund (EL & IT Forbundet, Fagforbundet, Norsk Arbeidsmandsforbund og Norsk Transportarbeiderforbund) har satt i gang for å kartlegge ulike sider ved bruk av feltteknologier i norsk arbeidsliv. Ho- vedprosjektet ledes av professor Dag Wiese Schartum ved Senter for rettsinformatikk (SERI), Avdeling for forvaltningsinformatikk ved Universitetet i Oslo.

Det har vært opprettet en styringsgruppe som har fulgt prosjektet underveis. Fra LO har Øyvind Rongevær og Marianne Svensli fra Forhandlings- og HMS-avdelingen deltatt. Fra forbundene har Henning Solhaug (EL & IT Forbundet), Carl Delingsrud (Fagforbundet), Trond Erik Thorvaldsen (Norsk Arbeidsmandsforbund) og Geir Kvam (Norsk Transportarbeiderforbund) deltatt. Takk til styringsgruppen for tett samarbeid og mange gode tilbakemeldinger underveis i prosjektet. Ved Fafo har Sissel C. Trygstad vært kvalitetssikrer for Fafos arbeid, og for rapporten som utgis av Fafo.

Takk til Sissel som har kommet med grundige og innsiktsfulle innspill i ulike faser av

(8)

prosjektet. Takk også til Dag Wiese Schartum ved SERI for verdifulle innspill, særlig omkring de juridiske utfordringene knyttet til dette temaet.

Prosjektet har vært gjennomført som et samarbeid mellom Fafo og SERI. I denne rapporten har Tommy Tranvik ved SERI skrevet kapittel 2. Mona Bråten har ledet Fafos del av arbeidet og har skrevet de øvrige kapitlene i rapporten. Tommy Tranvik har bidratt med fruktbare innspill også til disse kapitlene.

Informasjonsavdelingen ved Fafo har ferdigstilt rapporten og takkes for flott innsats.

Selv om mange har bidratt til fram til ferdig produkt, er alle funn og konklusjoner som trekkes, forfatternes ansvar, likeså eventuelle feil og mangler ved rapporten.

Oslo, oktober 2012

Mona Bråten (prosjektleder Fafo)

(9)

1 Feltteknologier og kontroll med ansatte utenfor fast arbeidssted

1.1 Innledning

«I measure everything that moves». Ved årtusenskiftet brukte Marx (1999) dette sitatet fra en av toppsjefene i Bank of America for å illustrere hvordan overvåkingen i arbeidslivet stadig ble mer intensiv og omfattende. Forskere har vært opptatt av at den økende bruken av elektroniske registreringssystemer innebærer en grunnleggende endring i arbeidsgivers kontroll med både ansatte og arbeidet som utføres. Denne utviklingen reiser en rekke prinsipielle spørsmål både når det gjelder ansattes personvern og maktforholdet mellom arbeidsgiver og arbeidstaker (Bennett 2005; Lyon 2001;

Marx 1999). Det er nå godt og vel ti år siden dette sitatet fra en av toppsjefene i Bank of America ble publisert første gang, og det er fortsatt like aktuelt. Sitatet har nærmest blitt en metafor for å beskrive den stadig økende bruken av elektroniske kontroll- og overvåkingssystemer i arbeidslivet (Sewell et al. 2012).

«Å måle alt som beveger seg» gir også en inngang til temaet i denne rapporten, som er arbeidsgivers bruk av IKT for å ha oversikt og kontroll med ansatte som utfører arbeidet utenfor virksomhetens lokaler. En samlebetegnelse på denne typen IKT er feltteknologier, som er et innarbeidet begrep i næringslivet både nasjonalt og internasjonalt. Feltteknologier omfatter ulike digitale løsninger som er rettet mot ansatte som utfører arbeidsoppgaver utenfor virksomhetens lokaler. Andre har valgt å bruke

«mobile teknologier» som betegnelse på denne typen teknologi (Bennett 2005).

Feltteknologier kan også være knyttet til ulike gjenstander og varer, og gjør det blant annet mulig å spore forflytning og geografisk plassering av slike.

Mye av oppmerksomheten omkring overvåking av ansatte har vært rettet mot call- sentre og hvordan detaljerte registreringer av tidsbruk for ulike gjøremål, samtaletrafikk samt salg og service, har påvirket ansattes arbeidsbetingelser og arbeidsmiljø i negativ retning (Ball 2010; Sewell et al. 2012). Utvikling og bruk av feltteknologier som er knyttet til overvåking av ansatte som jobber utenfor fast arbeidssted, byr på utfordringer for stadig flere yrkesgrupper. Ulike former for feltteknologier brukes i privat servicesektor hvor ansatte i stor grad utfører arbeidsoppgaver utenfor bedriftens lokaler, eksempelvis renholdere, vektere og sjåfører innenfor både person- og varetransport. Feltteknologier brukes også innenfor deler av offentlig helse- og sosialtjeneste – slik som ambulanse-

(10)

tjeneste og kommunale hjemmebaserte tjenester. Det kan bety at problemer knyttet til intensiv overvåking, arbeidsorganisering og arbeidsmiljøutfordringer som er velkjente fra undersøkelser i call-sentrene, i økende grad også gjør seg gjeldende for andre yrkesgrupper i både privat og offentlig sektor. Dette er yrkesgrupper som er mobile, og som gjerne har hatt en betydelig grad av handlingsfrihet og ansvar i gjennomføringen av arbeidsoppgavene samt i selve organiseringen av arbeidsdagen. Selv om flere av disse yrkene har hatt en moderat lønnsvekst sammenliknet med mange andre yrker, har de av mange likevel vært sett på som attraktive, nettopp på grunn av den fleksibiliteten og det handlingsrommet som finnes når det gjelder disponering av arbeidsdagen og gjennomføring av arbeidsoppgavene. Det å kunne bruke skjønn i arbeidet med kunder og brukere, har vært en viktig del av jobbinnholdet. Arbeidsgivers bruk av ulike former for feltteknologier kan imidlertid bidra til at dette endres.

Tall fra SSB viser at det har skjedd grunnleggende endringer i sysselsettingsmønsteret over de siste ti årene (www.ssb.no). En markant endring er den kraftige sysselsettings- veksten som har funnet sted innenfor de fleste tjenesteytende næringer, mens sysselsettingen innenfor industrien og primærnæringene har falt betydelig. Tall fra 2010 viser at yrker hvor det typisk vil være aktuelt med ulike former for feltteknologier, utgjorde godt og vel 40 prosent av den totale sysselsettingen (op.cit.).¹

Generelt er kunnskapen om innføring og bruk av feltteknologier mangelfull. En viktig årsak til dette er at erfaringer med innføring og bruk blir liggende på lokalt nivå og i den enkelte virksomhet. Følgelig finnes det lite informasjon på sentralt nivå om hvor utbredt feltteknologier er i ulike deler av arbeidslivet, hvilke teknologiske løsninger som er valgt, og hvilke personopplysninger som faktisk blir samlet inn – eller som det er mulig å samle inn gjennom disse systemene (Bennet 2005). Datatilsynet vil ha en viss oversikt basert på veiledningstjenesten og de spørsmålene som kommer inn fra arbeidsgivere og arbeidstakere, gjennom kontroller og tilsyn, samt gjennom innkomne meldeskjema og konsesjonssøknader, men dette vil på langt nær gi et fullstendig bilde over den faktiske situasjonen. Datatilsynet har også laget en egen veileder om bruk av sporingsteknologi i virksomhetens kjøretøy samt en nettside om GPS og sporing av yrkesbiler (www.datatilsynet.no).

I Norge har det i løpet av de seneste årene kommet to offentlige rapporter som ventelig ville reise spørsmål omkring utviklingen av ny teknologi og mulighetene for kontroll og overvåking av ansatte. Men bruken av GPS-sporing og andre typer feltteknologier har i liten grad blitt problematisert i disse rapportene. Rapportene vi sikter til er Personvernkommisjonens rapport fra 2009 og arbeidslivsmeldinga fra 2011.

Personvernkommisjonen var riktig nok opptatt av hvilke overvåkingsmuligheter ny

1 De aktuelle yrkene er operatører/sjåfører (7,1 prosent), håndverkere (10,2 prosent) salg og serviceyrker (24,1 prosent). I tillegg kommer enkelte yrkesgrupper innenfor helse- og sosialsektoren, eksempelvis ansatte i hjemmebaserte tjenester og ambulansepersonell.

(11)

teknologi gir muligheter for, og argumenterte for at man burde få i stand en prinsipiell debatt omkring bruk av overvåkingsteknologi i arbeidslivet generelt (NOU 2009: 1).

Kommisjonen la vekt på at man vil få et kvalitativt annet samfunn dersom man alltid skal benytte de muligheter som ligger i tilgjengelig teknologi (s. 150). Oppfordringen om en prinsipiell debatt omkring bruk av overvåkingsteknologi i arbeidslivet ble imidlertid i liten grad fulgt opp i arbeidslivsmeldinga som kom høsten 2011 (Meld. St.

29 2010–2011). Det legges likevel vekt på at flere har gitt uttrykk for bekymring over økende overvåking i arbeidslivet, og at Arbeidsdepartementet på bakgrunn av dette har satt i gang en egen karlegging av problemomfang og utviklingstrekk på området (s. 342).

1.2 Problemstillinger

Denne rapporten er en del av et større prosjekt som LO og fire forbund har satt i gang for å kartlegge ulike sider ved bruk av feltteknologier i norsk arbeidsliv.² Rapporten bygger videre på en Fafo-rapport fra 2010, hvor vi kartla bruk og arbeidsmiljøkonsekvenser av ulike former for kontroll- og overvåkingssystemer i norsk arbeidsliv (Bråten 2010).

Vi har her avgrenset oss til en bestemt type teknologier – feltteknologier, og vi har hentet inn erfaringsmateriale fra ansatte og tillitsvalgte. Fire problemstillinger drøftes:

1. Hva kjennetegner ulike former for feltteknologier?

2. Hvor utbredt er flåtestyring i norsk arbeidsliv?

3. Hvordan har prosessen rundt innføring av feltteknologier vært i virksomhetene?

4. Hvilke konsekvenser har virksomhetens bruk av feltteknologier for ansattes ar- beidsmiljø?

Det første spørsmålet handler om å kartlegge ulike former for feltteknologier. Med utgangspunkt i en beskrivelse av hvilke muligheter denne typen teknologier gir for overvåking i arbeidslivet, vil vi peke på hvilke konsekvenser dette kan ha for ulike yrkes grupper når det gjelder arbeidsorganisering, arbeidsoppgaver og arbeidsmiljø.

Spørsmålet vil bli belyst ved hjelp av intervjuer og skriftlig materiell samlet inn fra leverandørene av ulike feltteknologier. Det andre spørsmålet handler om å kartlegge utbredelsen av flåtestyring i ulike deler av norsk arbeidsliv. Her baserer vi oss på nærmere analyser av den web-baserte spørreundersøkelsen om kontroll og overvåking (SK&O 2010) som ble gjennomført blant et representativt utvalg norske arbeidstakere i 2010.

2 Denne rapporten presenterer Fafos del av forskningsprosjektet om «Flåtestyring og kontroll med ansatte utenfor fast arbeidssted». Senter for rettsinformatikk ved Universitetet i Oslo har ansvaret for de øvrige delene av prosjektet.

(12)

I SK&O 2010 fikk arbeidstakerne spørsmål om flåtestyring (GPS, mobil posisjonering eller liknende) fantes på deres arbeidsplass, og det er utbredelsen av flåtestyring (og elektronisk kjørebok) vi ser nærmere på her. Det tredje spørsmålet er rettet inn mot prosessene rundt innføring av feltteknologier i virksomhetene. Her er vi særlig opptatt av hvorvidt prinsippet om ansattes rett til medbestemmelse oppfylles i virksomheter som tar slik teknologi i bruk. I hvilken grad det utarbeides egne avtaler for dette og hva som eventuelt er innholdet i disse avtalene, er forhold vi ser nærmere på. Det fjerde spørsmålet er rettet mot hvordan bruk av ulike former for feltteknologier påvirker arbeidsmiljøet. Her er vi opptatt av ulike sider ved arbeidsmiljøet, eksempelvis relasjonene både mellom arbeidsgiver og arbeidstaker og mellom kolleger. Feltteknologier er som oftest basert på nøyaktige og hyppige tidspunktmålinger, og vi skal undersøke om dette bidrar til redusert fleksibilitet og økt tidspress og stress i arbeidshverdagen.

Sist, men ikke minst, er vi opptatt av hvorvidt ansatte opplever bruk av feltteknologier som krenkende, og i hvilken grad virksomhetene har tatt hensyn til dette i eventuelle lokale avtaler for bruk av informasjon fra feltteknologier. Spørsmål tre og fire vil vi belyse ved hjelp av data fra SK&O 2010 og gjennom intervjuer med tillitsvalgte og verneombud som har erfaring med innføring og bruk av feltteknologier i egen virksomhet. I intervjuene med tillitsvalgte og verneombud har vi vært særlig oppmerksom på å få fram konkrete eksempler som kan utfylle og konkretisere funnene i den kvantitative undersøkelsen.

1.3 Lov og avtaleverk

Styringsretten gir arbeidsgiver anledning til å iverksette ulike kontroll- og overvå- kingstiltak i virksomheten. Arbeidsgivers styringsrett er imidlertid begrenset gjennom bestemmelser i lov, forskrift, tariffavtale og gjennom ulovfestede rettsprinsipper. På nasjonalt nivå er det særlig personopplysningsloven (pol), arbeidsmiljøloven (aml), tariffavtaler – herunder hovedavtalen mellom LO og NHO samt ulovfestede rettsprinsipper – som legger begrensninger på arbeidsgivers adgang til kontroll (styringsrett) i arbeidsforholdet. Personvernkommisjonen la i sin innstilling vekt på at det etter norsk og internasjonal rett ikke er tvil om at ansatte har krav på vern av sin personlige sfære, og at dette også gjelder på arbeidsplassen (NOU 2009: 1 s. 153). Regelverket på om- rådet er fyldig beskrevet i flere forskningsrapporter og bøker. Vi skal ikke gå nærmere inn på dette her, men henviser lesere som er interessert i regelverket og rettspraksis til å se nærmere på for eksempel Schartum & Bygrave 2011, NOU 2004: 5, Bråten 2008, NOU 2009:1, Kjølaas 2010 og Borchrevink 2011. Vi vil likevel framheve de fem grunnleggende retningslinjene for overvåking på arbeidsplassen som Personvern- kommisjonen pekte på (NOU 2009: 1 s. 156):

(13)

« 1) De ansatte skal være informert om at overvåking finner sted, hvordan overvå- king skjer og til hvilke(t) formål.

2) Ansatte skal få informasjon om eventuelt endrede formål med overvåkingen.

3) Overvåkingen skal være nødvendig og arbeidsgiver skal ha vurdert om andre metoder ville vært tilstrekkelig eller mer hensiktsmessig.

4) Behandlingen av personopplysninger som følge av overvåkning skal oppfattes som rimelig av de ansatte.

5) Graden av overvåkning skal stå i forhold til problemene man ønsker å løse (pro- porsjonalitetsprinspippet) og være saklig i forhold til den virksomheten som drives.»

I tillegg vil vi legge til kravet om medbestemmelse. Arbeidsmiljøloven og Hovedavtalen mellom LO og NHO legger særlig vekt på at behov, utforming og gjennomføring av interne kontrolltiltak skal drøftes med tillitsvalgte i bedriften.³

1.4 Feltteknologier

Det finnes flere ulike elektronisk baserte løsninger innenfor det vi med en samlebetegnelse har valgt å kalle feltteknologier. Et eksempel er GPS, som gir muligheter for fortløpende registrering av geografisk posisjon – såkalt sanntidsinformasjon. GPS vil typisk være en del av et flåtestyringssystem og knyttet til arbeidsgivers kjøretøy og ansatte som bruker disse, eksempelvis buss- og lastebilsjåfører samt ambulansepersonell og anleggsarbeidere. Behov for flåtestyring vil først og fremst være i bransjer hvor virksomheten har flere kjøretøy ute i trafikken.

Yrkesgrupper som reiser fra sted til sted for å utføre arbeidsoppdrag hos ulike kunder og brukere, kan eksempelvis være utstyrt med en personlig digital assistent (PDA) eller en smarttelefon, som også er elementer innenfor det vi kaller feltteknologier. Eksempler på yrkesgrupper som kan bruke PDA eller smarttelefon i arbeidet, er blant annet montører, selgere, renholdere og ansatte i hjemmetjenesten. I mange virksomheter brukes en kombinasjon av ulike former for feltteknologier, og ofte er disse systemene integrerte. Feltteknologier har det til felles at de kan gi arbeidsgiver en stor mengde informasjon om hvor de ansatte befinner seg, hvordan de beveger seg, hvor mye tid de bruker på de ulike stedene samt hvor og når de stopper. I tillegg registrerer flere av

3 Hovedavtalen mellom LO og Virke og hovedavtalen mellom LO Stat og Spekter har tilsvarende eller liknende bestemmelser om ansattes medvirkning ved innføring av kontrolltiltak.

(14)

systemene detaljert informasjon om kjøreadferd, bruk av drivstoff, temperatur i bilen med mer i løpet av en arbeidsdag. Arbeidsgiverne begrunner ofte bruken av ulike feltteknologier med at det er et styringsverktøy som vil bidra til økt effektivitet og pro- duktivitet samt til reduserte kostnader. Ved bruk av tjeneste- eller yrkesbil vil dessuten dokumentasjonskrav fra myndighetene ofte være en viktig begrunnelse for å installere en feltteknologi i form av en elektronisk kjørebok.⁴ Kjøreboken vil i utgangspunktet registrere alle opplysninger om kjøretøyets bevegelser samt tidspunkt.

Det kan skilles mellom ulike former for kontroll- og overvåkingsteknologi i arbeidslivet. Et hovedskille går mellom kontrollteknologier og overvåkingsteknologier. Elek- tronisk adgangskontroll er et eksempel på en kontrollteknologi. Slik teknologi skal sørge for at bare de som har adgang, slipper inn, og den registrerer i tillegg ofte tidspunkt for passering, men er ikke innrettet mot regelmessig gjentatt registrering av informasjon om ansatte. Flåtestyring og elektronisk kjørebok er eksempler på overvåkingsteknologier der de ansatte ikke selv deltar aktivt i innrapporteringen av informasjon om hendelser i felt. Som beskrevet over, er denne teknologien innrettet mot detaljert og kontinuerlig registrering av opplysninger om bevegelser, tid og sted.

Dessuten gir flåtestyringssystemer opplysninger om kjøretøyets og personens geografiske plassering i sanntid.

Det er arbeidsmiljøkonsekvenser av ulike former for feltteknologier som kan brukes til kontinuerlig overvåking av ansatte, som er hovedtema i denne rapporten. I kapittel 2 gjør vi nærmere rede for ulike former for feltteknologier og hvilke funksjonaliteter de kan inneholde.

1.5 Personvern, arbeidsorganisering og arbeidsmiljø

Problemstillingen handler om effekter av feltteknologier når det gjelder ansattes personvern, arbeidsorganisering og arbeidsmiljø. Vi gir en kort presentasjon av personvern- begrepet og hvordan det er koblet til arbeidsorganisering og arbeidsmiljø.

Personvern og personopplysningsvern

Kjølaas (2010) skriver at personvern som begrep langt på vei er et særnorsk fenomen.

Det har en nær slektning i det engelske begrepet «privacy». I Sverige fokuseres det mer på integritet, og i Danmark er man opptatt av persondata eller personinformasjon.

Det reelle innholdet vil langt på vei være det samme (op.cit.). Personvernkommisjonen

4 Skattemyndighetene stiller ikke noe formelt krav om at virksomhetene fører elektronisk kjørebok.

(15)

skiller mellom personvern og personopplysningsvern (NOU 2009: 1 s. 32). Følgende definisjoner legges til grunn:

«Personvern dreier seg om ivaretakelse av personlig integritet; ivaretakelse av enkelt- individers mulighet for privatliv, selvbestemmelse (autonomi) og selvutfoldelse. Ek- sempel på en personvernbestemmelse er vernet av privatlivets fred i straffeloven §390.

Personopplysningsvern dreier seg om regler og standarder for behandling av personopplysninger som har ivaretakelse av personvern som hovedmål. Reglenes formål er å sikre enkeltindivider oversikt og kontroll over behandling av opplysninger om dem selv. Med visse unntak skal enkeltpersoner ha mulighet til å bestemme hva andre skal få vite om hans/hennes personlige forhold. Det er denne delen av person- vernretten som er underlagt den mest omfattende lovregulering i for eksempel personopplysningsloven, helseregisterloven, regler om taushetsplikt og så videre.»

Kommisjonen framholder at et tilfredsstillende personopplysningsvern ofte er en forut- setning for godt personvern og omvendt. Når det gjelder arbeidslivet, sier Borchgrevink (2011) at arbeidstakernes interesse i å unngå kontrolltiltak som oppleves ubehagelig nærgående, vil primært være et personvernspørsmål. Dessuten kan kontrolltiltak innebære elektronisk innsamling og videre behandling av opplysninger om de ansatte.

Dermed vil spørsmål om personopplysningsvern være relevant også i arbeidslivet. I vårt tilfelle kan det være nyttig å være oppmerksom på disse forskjellene i definisjonen av «personvern» og «personopplysningsvern». Det er vanlig å bruke «personvern»

som felles betegnelse for de to begrepene (Borchgrevink 2011; Kjølaas 2010), noe vi også stort sett vil gjøre i denne rapporten.

Bruken av feltteknologier innebærer elektronisk registrering og tilgjengeliggjøring av opplysninger om feltansatte og deres aktiviteter, det vil si opplysninger som tidligere har vært helt eller delvis skjult for arbeidsgiver. Slik teknologi reiser derfor et viktig personvernspørsmål: hvor omfattende kan arbeidsgivers tilgang til opplysninger om feltansatte være, før dette representerer en integritetskrenkelse som er en uforholdsmessig belastning for arbeidstakerne?

Som vi har nevnt tidligere, er utgangspunktet at alle feltansatte har krav på personvern og at arbeidsgiver må ha et rettslig grunnlag for innføring og bruk av feltteknologier. Dette innebærer blant annet at arbeidsgiver må ha en saklig begrunnelse (formål) for bruken av feltteknologier, at innføring av teknologiene i virksomhetene ikke representerer en uforholdsmessig belastning for de ansatte, at det ikke skal samles inn flere opplysninger om de ansatte enn strengt tatt nødvendig, at opplysningene ikke kan anvendes til andre formål enn det opprinnelige, at opplysningene skal slettes når formålet med innsamlingen er ivaretatt og at de ansatte skal sikres en viss kontroll over hvordan arbeidsgiver håndterer opplysninger om dem (for eksempel ved at de skal få vite hvilke opplysninger som behandles, hva opplysningene brukes til, få innsyn i

(16)

opplysninger om seg selv og kunne kreve retting, sletting eller sperring av opplysninger).

Det er imidlertid uklart hvor omfattende registreringen og tilgjengeliggjøringen av opplysninger om feltaktiviteter kan være før arbeidsgiver krenker⁵ de ansattes rett til personvern: når blir bruken av feltteknologier så inngripende at arbeidsgiver krysser grensen for hva som er lovlig og forsvarlig? I senere kapitler vil vi diskutere hvordan arbeidsgivere og arbeidstakere har forsøkt å besvare dette spørsmålet, blant annet gjennom utforming av lokale dataavtaler (mellom arbeidsgiver og arbeidstakere) som fastsetter spilleregler for bruken av feltteknologier og behandlingen av opplysninger om de ansatte.

Arbeidsorganisering og arbeidsmiljø

Spørsmålet om personvern er tett koblet til spørsmål om arbeidsorganisering. I kapittel 2 skal vi blant annet se at feltteknologier synliggjør aktiviteter utenfor fast arbeidssted, slik at arbeidsgiver i større grad enn tidligere kan detaljstyre de ansattes arbeidsutførelse.

Vi skal også se at dataløsningene som de ansatte bruker, kan være oppbygd slik at de kan miste noe av muligheten til å bestemme over sin egen arbeidshverdag. Poenget er derfor at spørsmålet om personvern – hvor omfattende behandlingen av opplysninger om feltansatte kan være før den blir integritetskrenkende og belastende – har direkte konsekvenser for arbeidsorganiseringen. Her kan vi si at jo svakere barriere personvernet utgjør mot synliggjøring av aktiviteter i felt, desto mer innflytelse får arbeidsgiver over utføringen av arbeidsoppgavene (og motsatt: Jo sterkere barriere personvernet utgjør mot synliggjøring av aktiviteter i felt, desto mindre detaljstyring kan arbeidsgiver utøve).

I forlengelsen av dette blir det et spørsmål om synliggjøring av feltaktiviteter og endringer i arbeidsorganiseringen også har konsekvenser for arbeidsmiljøet: Hvilke belastninger kan dette innebære for arbeidstakerne (om noen)? Kan det for eksempel føre til en form for overvåking som har negativ innvirkning på de ansattes trivsel og autonomi? Eller vil de ansatte raskt og smertefritt tilpasse seg de endrede arbeids- betingelsene som bruken av feltteknologier innebærer? Dette er spørsmål som diskuteres nærmere i kapittel 5.

5 I spørreundersøkelsen har vi stilt spørsmål om hvorvidt virksomhetens bruk av flåtestyring oppleves som krenkende. Vi må understreke at en slik subjektiv opplevelse ikke er det samme som det lovgivingen går ut fra. I denne rapporten er vi først og fremst opptatt av de ansattes subjektive opplevelser av feltteknologier.

Spørsmål om personvern og krenkelse av en persons integritet kan ha både en juridisk og en psykologisk side, og det er det sistnevnte vi er mest opptatt av å belyse i denne rapporten. Dette er nærmere beskrevet i Bråten (2008, figur 5.1).

(17)

1.6 Et prosessperspektiv

Vi er særlig opptatt av hvilke konsekvenser ulike former for feltteknologier har for ansattes arbeidssituasjon samt hvordan prosessene rundt innføringen av denne kontroll

teknologien har vært i ulike virksomheter. Den analytiske tilnærmingen bygger på arbeidsmiljølovens bestemmelser om «kontrolltiltak i virksomheten» (kapittel 9), og er illustrert i figur 1.1. Figuren er laget for å illustrere den analytiske tilnærmingen til problemstillingene i denne undersøkelsen, og er en svært forenklet framstilling av kravene knyttet til innføring og bruk av kontrollsystemer i arbeidslivet. Figuren har altså ikke til hensikt å gi en utfyllende oversikt over lov og avtalebestemmelsene som gjelder på dette området, men like fullt er de grunnleggende retningslinjene for overvåking av ansatte – som ble presentert over – innvevd i modellen. Med utgangspunkt i kapittel 9 i arbeidsmiljøloven, har vi laget en prosessmodell med fem faser, som vist i figur 1.1.

Figur 1.1 Et prosessperspektiv på kontrolltiltak i virksomheten

Figuren gir som nevnt et svært forenklet bilde av prosessen med innføring av kon

trollsystemer. Borchgrevink (2011) framholder at hvorvidt et kontrolltiltak overfor en arbeids taker kan iverksettes, reguleres av arbeidsmiljøloven. Men dersom kontroll

tiltaket medfører at personopplysninger blir behandlet, så er det personopplysnings

loven som gjelder. Dersom et kontrolltiltak i arbeidslivet omfattes av personopplys

(18)

ningsloven, omfattes det også av arbeidsmiljøloven (op.cit.). Det kompliserer prosessen i forhold til den skjematiske framstillingen basert på arbeidsmiljøloven i figur 1.1.

Fase 1 handler i all hovedsak om en vurdering av det rettslige grunnlaget for kontroll tiltaket. Her spiller både personopplysningsloven og arbeidsmiljøloven inn.⁶ For at innføring av kontroll- eller overvåkingstiltaket skal være lovlig i henhold til aml, må det foreligge et saklig behov, og tiltaket må ikke representere en uforholdsmessig belastning for de ansatte. Kravet om forholdsmessighet innebærer også en samlet vurdering av samtlige kontrolltiltak i virksomheten. Et kontrolltiltak som isolert sett er saklig, vil likevel ikke være lovlig dersom det medfører at en rimelig tålegrense for arbeidstakerne blir overskredet.

Fase 2 innebærer at innføringen og bruk av kontroll- eller overvåkingstiltaket skjer i henhold til visse saksbehandlingsregler. Manglende etterlevelse av saksbehandlings- reglene kan ha betydning for saklighetsvurderingen i fase 1. I fase 2 plikter arbeidsgiver å gjennomføre drøftelser med de tillitsvalgte før tiltaket innføres. Bestemmelser i andre lover og avtaler spiller også inn i denne prosessen. Her har vi tegnet inn Hovedavtalen LO-NHO, som gjennom tilleggsavtale V stiller særskilte krav til tillitsvalgtes medbestemmelse ved iverksetting av kontrolltiltak. Hvordan dette skjer i praksis, er en av problemstillingene vi ser nærmere på i denne undersøkelsen.

I fase 3 skal ansatte informeres om tiltaket som skal innføres. Det skal informeres om: a) formålet med kontrolltiltaket, b) praktiske konsekvenser av kontrolltiltaket, herunder hvordan kontrolltiltaket vil bli gjennomført, og c) kontrolltiltakets antatte varighet.

Vi er opptatt av hvilke konsekvenser bruken av feltteknologier har for ansattes arbeids situasjon og arbeidsmiljø, og har satt dette inn som fase 4, mellom iverksetting og evaluering, i figur 1.1. Når det gjelder ansattes arbeidsmiljø, så vil arbeidsmiljølovens kapittel 4 «krav til arbeidsmiljøet» også spille inn. Her stilles det blant annet krav til at arbeidsmiljøet skal være fullt forsvarlig, at standarden for sikkerhet, helse og arbeids- miljø til enhver tid skal utvikles og forbedres i samsvar med utviklingen i samfunnet.

Det er også krav om at arbeidets organisering, tilrettelegging og ledelse, arbeidstidsord- ninger, teknologi, lønnssystemer med mer skal være slik at arbeidstakerne ikke utsettes for uheldige fysiske eller psykiske belastninger, og slik at sikkerhetshensyn ivaretas.

Arbeidsmiljøloven stiller krav om at tiltaket etter en tid skal evalueres for å avgjøre om det fortsatt er saklig behov for det. En evaluering av kontrolltiltaket kan dessuten frambringe informasjon om eventuelle negative konsekvenser for ansattes arbeidssituasjon og arbeidsmiljøet i virksomheten. Vi har satt dette inn som fase 5 i figur 1.1.

6 Borchgrevink (2011) har gitt en skjematisk oversikt for vurdering av om et kontrolltiltak er lovlig i forhold til aml §§9-1 og 9-2 og personopplysningsloven. Lesere som er interessert i nærmere opplysninger omkring dette, henvises til s. 21 og 22 i Borchgrevink 2011.

(19)

Arbeidsmiljøloven og Hovedavtalens bestemmelser gjelder ved innføring av et kontrolltiltak, men ved lagring og bruk av personopplysninger som kommer fram gjennom kontrolltiltaket, er det altså personopplysningsloven som gjelder. Som nevnt understreker Borchgrevink (2011) at man ved en lovlighetsvurdering av et kontrolltiltak rettet mot ansatte, må se saklighetskravet i arbeidsmiljøloven og personopplysningsloven i sammenheng. I denne rapporten går vi ikke særlig dypt inn i denne problematikken, men understreker at dette er viktig for den juridiske vurderingen av feltteknologier.

1.7 Data og metode

Denne undersøkelsen er altså en oppfølging og utdyping av spørsmålene omkring flåte- styring og andre former for teknologibaserte kontroll- og overvåkingssystemer, som ble stilt i en web-basert spørreundersøkelse til norske arbeidstakere vinteren 2010, og som er rapportert i Bråten (2010). I tillegg har vi gjennomført intervjuer med tillitsvalgte og verneombud som representerer ni virksomheter, samt leverandører av slike systemer.

Nedenfor gis en nærmere redegjørelse av kvantitative og kvalitative data og metoder som denne rapporten bygger på.

Kvantitative data⁷

Datamaterialet i SK&O 2010 ble samlet inn ved hjelp av et web-basert spørreskjema.

Respondentene ble rekruttert via Norstat sitt web-panel og er ikke et rent tilfeldig utvalg. Målgruppen for undersøkelsen var arbeidstakere/ansatte i heltids- eller deltids- stillinger. Norstat har muligheter til å styre sammensetningen av det endelige utvalget.

Vi ønsket at vårt utvalg skulle være mest mulig likt SSB sine arbeidskraftunder søkelser når det gjaldt kjønn, alder, utdanning og sektor. I alt ble det gjennomført 6022 web-baserte intervjuer i løpet av vinteren 2010. Det endelige utvalget er beskrevet i tabell V1 (vedlegg 1). Tabellen viser også en sammenlikning med fordeling i SSBs AKU-undersøkelse for 1. kvartal 2009. Vi har her vektet for å kompensere for enkelte skjevheter i utvalget. I tabell V1 ser vi at deltakerne i vår panelbaserte undersøkelse stort sett fordeler seg som i SSBs utvalgsundersøkelse når det gjelder kjønn. Utvalget har imidlertid en noe høyere andel heltidsansatte og lavere andel deltidsansatte enn det vi finner i undersøkelser basert på et representativt trukket utvalg. Vi har også en høy- ere andel som oppgir at de har høyskole eller universitet av høyere grad, enn det SSBs

7 Tekniske detaljer ved spørreundersøkelsen SK&O er nærmere beskrevet i Fafo-rapport 2010:22, og lesere som er interessert i dette, henvises til avsnittet om datagrunnlag og metode i denne rapporten.

(20)

registerbaserte opplysninger viser.⁸ Vi kan likevel ikke sammenlikne disse opplysningene direkte med spørreundersøkelser der utdanning hentes fra SSBs utdannings register, siden SSB kun registrerer de som har fullført videregående eller høyere utdanning – for eksempel i betydningen at de har oppnådd et visst antall vekttall. Når respondentene selv oppgir sin høyeste fullførte utdanning, opplever vi ofte at andelen med høyere utdanning blir større enn SSBs registerbaserte opplysninger, for eksempel fordi man tar med utdanninger som SSB ikke betrakter som fullførte. Vi ser også at andelen fagorganiserte er høyere i SK&O 2010 sammenliknet med SSBs utvalgsundersøkelse i 2008. Arbeidstakere som er fagorganisert, jobber heltid og har lang utdanning på høyskole- eller universitetsnivå, er med andre ord overrepresentert i vår panelbaserte undersøkelse når vi sammenlikner med SSBs utvalgsundersøkelser. Én effekt er at for eksempel studenter med ekstrajobb og andre som er svakere integrert i arbeidslivet, er underrepresentert, kanskje fordi de har oppfattet undersøkelsen som mindre aktuell for sin situasjon. Vi kan anta at denne typen arbeidstakere også er overrepresentert i en del bransjer og yrker, for eksempel innen privat tjenesteyting. Sett under ett kan dette bidra til at de uorganiserte og mindre velordnede delene av arbeidslivet – arbeidstakere som er løsere tilknyttet bedriften/arbeidsmarkedet – er noe underrepresentert i denne undersøkelsen. Dette er en erfaring vi har gjort også i andre utvalgsundersøkelser blant arbeidstakere (Bråten et al. 2008).

Spørreskjema

Det ble utarbeidet et nokså omfattende spørreskjema med spørsmål om hvorvidt virksomheten brukte ulike former for kontroll og overvåking som var rettet mot de ansatte, og vurderinger av eventuelle konsekvenser for arbeidsmiljøet. I tillegg ble det stilt en rekke bakgrunnsspørsmål om respondenten og virksomheten hvor han eller hun er ansatt.

Web-baserte spørreundersøkelser gir svært gode muligheter for «skreddersydde»

stier til den enkelte respondent etter hvert som han eller hun besvarer de ulike spørsmå- lene. Slik kan man redusere den feilkilden som ligger i at respondenten kan misforstå stiene som er lagt mellom ulike spørsmål i et papirbasert spørreskjema.

Analyse og presentasjon av data

Enhver utvalgsundersøkelse er beheftet med usikkerhet. Usikkerheten varierer med antall respondenter og svarfordelingen på det enkelte spørsmål. Jo færre respondenter, og jo nærmere svarfordelingen nærmer seg 50/50, jo større er usikkerheten (Hellevik 1980). I rapporten omtaler vi bare forskjeller som er signifikant på 5 prosentnivå eller

«bedre».

8 Vektene ble konstruert på basis av skillet mellom utdanning til og med videregående opplæring og høyere utdanning (universitet eller høyskole).

(21)

Respondentene fikk spørsmål om ulike kontroll- og overvåkingssystemer finnes på deres arbeidsplass. Spørsmålet var formulert slik at vi også fanget opp ansatte som har ulike kontroll- og overvåkingssystemer på sin arbeidsplass, men som ikke nød- vendigvis selv er omfattet av disse systemene. Flåtestyring vil være et eksempel på et slikt system som kan finnes på en arbeidsplass, men som bare berører de som faktisk utfører arbeidsoppgaver i felt. I denne rapporten konsentrerer vi oss om de som har svart at flåtestyring (GPS, mobilposisjonering el.) finnes på deres arbeidsplass. 404 av de totalt 6022 respondentene svarte at et slikt system ble brukt, noe som innebærer at det utvalget vi konsentrerer oss om i denne undersøkelsen, er vesentlig redusert i forhold til utvalget i SK&O 2010. Ved spørsmål om ulike arbeidsmiljøkonsekvenser, ble respondenter som hadde oppgitt flere kontroll- og overvåkingssystemer bedt om å velge det de mente har størst betydning for egen arbeidssituasjon og besvare spørs- målene med utgangspunkt i dette. 156 av 404 valgte da å besvare spørsmålene om arbeidsmiljøkonsekvenser med utgangspunkt i flåtestyringssystemet, mens 248 altså valgte å besvare spørsmålene med utgangspunkt i et annet system. Det kan være flere forklaringer på det lave antallet; for det første at de som har svart at flåtestyring finnes på deres arbeidsplass ikke nødvendigvis er omfattet av dette systemet selv – bare ansatte som utfører arbeidsoppgaver i felt er direkte berørt av flåtestyringssystemet. En annen forklaring på det lave antallet kan være at de som har flere systemer, i mange tilfeller opplever at disse andre systemene har større betydning for deres arbeidssituasjon enn flåtestyringssystemet. Dette betyr igjen at utvalget er svært begrenset når det gjelder spørsmålene om arbeidsmiljøkonsekvenser av flåtestyring, og at det derfor ikke vil være hensiktsmessig å dele respondentene inn i undergrupper for å se på forskjeller i vurderingene mellom grupper av ansatte eller bransjer. Et utvalg på 156 respondenter er likevel stort nok til at vi kan danne oss et bilde av ulike arbeidsmiljøkonsekvenser av flåtestyring. Gjennom kvalitative intervjuer med tillitsvalgte og verneombud i ni virksomheter som bruker feltteknologier, trekker vi inn konkrete eksempler fra ulike bransjer og virksomheter for å utdype funnene i det kvantitative materialet. Vi må også legge til at det kvantitative materialet ble samlet inn to år tidligere enn det kvalitative materialet. Som vi skal se i kapittel 2, har feltteknologi-området har vært preget av en omfattende teknologisk utvikling i løpet av disse to årene. Det er grunn til å anta at denne teknologiske utviklingen har påvirket både omfanget og virkningene av feltteknologier, men at disse endringene ikke er så markante at de endrer hovedbildet i det kvantitative materialet. Gjennom det kvalitative materialet har vi dessuten hatt muligheter for å spørre informantene om utviklingen siste to år og deres vurderinger omkring den videre utviklingen når det gjelder feltteknologier.

(22)

Kvalitativt materiale

Spørsmålene i den kvantitative undersøkelsen har vi fulgt opp og utdypet gjennom kvalitative intervjuer med tillitsvalgte fra fire forbund tilknyttet LO. De aktuelle forbundene er EL & IT Forbundet, Norsk Arbeidsmandsforbund, Fagforbundet og Norsk Transportarbeiderforbund. Forbundene bisto i rekrutteringen av informanter blant tillitsvalgte på lokalt virksomhetsnivå. De tillitsvalgte som ble intervjuet, har alle erfaringer med innføring og bruk av feltteknologier i egen virksomhet. Det er gjennomført totalt tolv intervjuer, hvorav ti har vært med tillitsvalgte og to med hovedverneombud.

I tillegg ble det samlet inn skriftlige vurderinger av positive og negative sider ved bruk av PDA i den kommunale hjemmetjenesten. Totalt 15 verneombud ga skriftlige innspill på hvilke positive og negative erfaringer de hadde med dette. Det kvalitative materialet representerer tillitsvalgtes erfaringer i totalt ni virksomheter tilknyttet ulike bransjer og sektorer. Tabell 1.1 gir en framstilling av type virksomhet, bransje, antall ansatte, hvilken type feltteknologi som er tatt i bruk samt hvem som er intervjuet.

Tabell 1.1 Kjennetegn ved virksomhetene

Virksomhet Bransje Antall ansatte Type feltteknologi Intervjuet

Busselskap Samferdsel 600–700

Flåtestyring med GPS, sanntidsinformasjon på holdeplass, elektronisk billettsystem

Hovedtillitsvalgt, hovedverneombud Transport 1 Grossist Ca 30 sjåfører Prøveprosjekt med flåtestyring,

PDA Hovedtillitsvalgt

Transport 2 Godstransport

inn- og utland 250–300 Elektronisk kjørebok, flåte-

styring, PDA Hovedtillitsvalgt

Hjemme- tjeneste

Kommunale

tjenester Ca 1500 PDA

Hovedtillitsvalgt, plasstillitsvalgt, hovedverneombud, I tillegg: skriftlig tilbakemelding fra 15 verneombud

Elektro- montasje 1

Elektro entre-

prenør Ca 150

Tillitsvalgt har stoppet innfø- ring av elektronisk kjørebok/

flåtestyring, har PDA

Hovedtillitsvalgt

Elektro- montasje 2

Elektro entre-

prenør 10–15 Elektronisk kjørebok/flåte-

E-verk

Offentlig fristilt forretnings- virksomhet

30–40 montører Elektronisk kjørebok/flåte- styring

Hovedtillitsvalgt/

hovedverneombud Anlegg Anlegg Ca 1050 Elektronisk kjørebok/flåte-

styring Konserntillitsvalgt

Renhold Privat service

1600–1700 servicebiler – ca 3500 ansatte er omfattet

Elektronisk kjørebok/flåte-

(23)

Alle intervjuene ble gjennomført etter et halvstandardisert opplegg hvor vi hadde formulert en rekke spørsmål på forhånd, men hvor det også var gode muligheter til å følge opp temaer som kom fram under intervjuene. På grunn av stor geografisk avstand ble flere av intervjuene gjennomført på telefon. Det ble gjort grundige notater underveis i intervjuene. I analysen har vi valgt å bruke enkelte sitater fra intervjuene for å underbygge argumenter eller for å illustrere ulike forhold. Sitatene er anonymisert, det samme er virksomhetene.

Flere av virksomhetene hadde inngått en skriftlig avtale om bruk av den aktuelle feltteknologien. I tre av virksomhetene fikk vi kopi av avtalen og eventuelle protokoller og tidligere avtaleutkast. Dette ga oss et utfyllende bilde av prosessene rundt innføring av feltteknologier samt hvilke forhold tillitsvalgte oppfatter som spesielt viktige å få nedfelt i en slik avtale.

Det ble i tillegg gjennomført intervjuer med representanter for 14 norske leveran- dører av feltteknologiprodukter. Leverandørene ble valgt på bakgrunn av markedsandel, det vil si leverandører som i bransjen regnes for å være de største og viktigste på feltteknologier i norsk sammenheng. Intervjuene varte vanligvis i to timer, men enkelte av dem strakk seg opp mot tre timer. Opplegget for intervjuene kan beskrives som semi-strukturert, og spørsmålene dreide seg i hovedsak om to tema: (1) Hvordan de ulike produktene er oppbygd og hvilken funksjonalitet de inneholder, og (2) hvilke teknologiske utviklingstrekk som kan tenkes å påvirke produktenes oppbygning og funksjonalitet i løpet av de nærmeste årene. Intervjuene omfattet ikke bare muntlige beskrivelser av ulike feltteknologiprodukter, men også demonstrasjoner av produkter og av den funksjonaliteten som produktene inneholder. Før intervjuene ble gjennom- ført, ble produktdokumentasjonen som er tilgjengelig på leverandørenes hjemmesider gjennomgått. I tillegg ble annen skriftlig produktdokumentasjon gjort tilgjengelig av leverandørene i etterkant av intervjuene.

Produktdokumentasjon fra andre leverandører enn de som ble intervjuet, inngår også i datamaterialet. Her dreide det seg både om norske og utenlandske leverandører, og dokumentasjonen ble i hovedsak hentet fra leverandørenes hjemmesider. Ut over dette har internasjonale bransjepublikasjoner vært en viktig tilleggskilde.

1.8 Rapportens oppbygning

Denne rapporten inneholder seks kapitler. Det påfølgende kapittel 2 diskuterer hva som kjennetegner ulike former for feltteknologier, det vil si deres oppbygning og funksjonalitet. Diskusjonen vil vise at teknologiene bærer i seg potensialet til i vesentlig grad å endre forholdet mellom arbeidsgiver og arbeidstaker i store deler av arbeidslivet.

(24)

I kapittel 3 tar vi for oss spørsmålet om hvor utbredt flåtestyring er i norsk arbeidsliv.

Ved hjelp av spørreundersøkelsen fra 2010, ser vi nærmere på hvem som har flåtestyring på sin arbeidsplass samt hva som kjennetegner virksomheter som har tatt i bruk flåte- styring. Vi ser også på hva som ifølge tillitsvalgte har vært begrunnelsene for innføring av feltteknologier i de ni case-virksomhetene.

Tema for kapittel 4 er ansattes medvirkning ved innføring av flåtestyring og andre former for feltteknologier lokalt i virksomhetene. Her ser vi både på prosessen og partssamarbeidet fram mot en lokal avtale, samt på innholdet i lokale avtaler om feltteknologier. Kapitlet bygger både på kvalitative og kvantitative data.

I kapittel 5 diskuterer vi spørsmålet omkring hvilke konsekvenser feltteknologier har for ansattes arbeidsmiljø. Arbeidsmiljøkonsekvenser kan handle om svært mange sider ved arbeidsmiljøet. I dette kapitlet ser vi både på organisatoriske, psykososiale og relasjonelle sider ved arbeidsmiljøet. Historier og betraktninger fra det kvalitative materialet sammenholdes med svar fra spørreundersøkelsen for å illustrere hva dette kan dreie seg om i praksis.

Kapittel 6 er avslutningskapitlet, hvor vi oppsummerer hovedfunnene i rapporten og peker på noen utfordringer når det gjelder feltteknologier og konsekvenser for arbeidsorganisering, arbeidsmiljø og personvern.

(25)

2 Feltteknologier

I innledningskapitlet så vi at feltteknologi er et begrep som brukes for å beskrive en rekke digitale (og ofte web-baserte) produkter. Vi så også at feltteknologier i særlig grad (men ikke utelukkende) anvendes innenfor (a) bransjer og yrker hvor de ansatte helt eller delvis utfører arbeid utenfor fast arbeidssted, og (b) at teknologien oppretter nye informasjonskanaler mellom ansatte i felt og arbeidsgiver, hvor data kan ferdes begge veier (fra den ansatte til arbeidsgiver og motsatt).

Hensikten med dette kapitlet er å gi en innføring i hvilke typer feltteknologiprodukter som er på markedet og hvordan produktene i grove trekk fungerer. Å ha en viss oversikt over produkter og funksjonalitet er avgjørende for å forstå hvilke former for elektronisk kontroll og overvåking som gjør seg gjeldende i de «mobile delene»

av arbeidslivet. Det er også avgjørende for å kunne vurdere hvorvidt bruken av feltteknologier innebærer urettmessige krenkelser av de ansattes personvern, eller om dette er hensiktsmessige arbeidsredskaper som de ansatte må finne seg i å leve med.

Framstillingen i dette kapitlet danner derfor bakteppet for diskusjonene i de kommende kapitlene om de ansattes erfaringer med innføring og bruk av feltteknologier.

Nedenfor skal vi for det første se at feltteknologier inkluderer et mangfold av produkter og funksjonalitet. De viktigste av disse er blant annet:

• Elektroniske kjørebøker: Registrerer bruk av kjøretøy for å dokumentere krav på kjøre godtgjørelse eller hvorvidt kjøretøyet anvendes til privat og skattepliktig kjøring.

• Flåtestyring: Registrerer hvor firmaets ressurser (ansatte, utstyr, kjøretøy og varer) til enhver tid befinner seg, slik at de kan fjerndirigeres (og spores) på en hensiktsmessig måte (for eksempel ved at nye oppdrag tildeles på bakgrunn av geografisk nærhet til oppdraget).

• Mobile forretningsplattformer: Datasystemer som leveres via håndholdte dataenheter (smarttelefoner, databrett, bærbare pc-er eller såkalte PDA-er). Systemene kan inneholde ulike typer funksjonalitet (blant annet kjørebok og flåtestyring), og gir de feltansatte mulighet til å hente ut og registrere informasjon i arbeidsgivers datasystemer (for eksempel ordreinformasjon, kundehistorikk, Service Level Agree- ment, lageroversikt, manualer, sjekklister, bilder, tegninger, osv.).

(26)

• Digitale fartsskrivere: Dokumenterer overholdelse (eller brudd) på bestemmelsene om kjøre- og hviletid (som gjelder for de fleste kjøretøy over 3,5 tonn).

Deretter skal vi se at disse produktene består av forskjellige enkeltteknologier, blant annet geolokalisering (GPS), bevegelsessensorer, RFID, geografiske informasjons systemer, trådløse kommunikasjonsløsninger (GSM/GPRS eller Wi-Fi), mobile skannere og skrivere, betalingsterminaler, håndholdte nødalarmer, osv. Enkeltteknologiene er satt sammen og leveres til kundene (arbeidsgiverne) slik at funksjonalitet enkelt kan skrus på og slås av etter kundenes behov, ønsker og betalingsvilje.⁹

I senere kapitler skal vi se at feltteknologier markedsføres og brukes med tanke på å realisere mange forskjellige formål, for eksempel rasjonalisering, effektivisering, kvalitets forbedring, kundetilfredshet, personellsikkerhet, regeletterlevelse, verdisikring og naturmiljøhensyn. Hvilke formål de ulike feltteknologiene kan ivareta, vil derfor ikke bli nærmere diskutert i dette kapitlet. Det viktigste budskapet her er at feltteknologier bærer i seg potensial til i vesentlig grad å endre forholdet mellom arbeidsgiver og arbeidstaker i deler av arbeidslivet. Dette skyldes at teknologiene har til hovedhensikt å forbedre arbeidsgivers evne til å lede, fordele, organisere og holde oppsikt med arbeid som utføres utenfor arbeidsgivers fysiske kontroll. Det avgjørende med bruken av feltteknologier er derfor å redusere betydningen av geografisk avstand og fysisk mobilitet som barrierer mot sentralisert ledelse og styring.

Toveis integrasjon

Ambisjonen om sentralisert ledelse og styring uttrykkes på følgende måte av én av de store feltteknologiaktørene internasjonalt:

«One of the most important capabilities that mobile solutions offer organizations today is the ability to provide better visibility, in near real time, into the activities and events taking place in the field (…) The lack of real time visibility often means critical operational decisions are delayed which results in the inefficient utilization of resources and assets (…) It virtually enables managers and experts from anywhere in the world to be ‘digitally present’ on remote jobsites.»¹⁰

9 Men i kapittel 1 så vi at arbeidsgivers behov, ønsker og betalingsvilje ikke er de eneste faktorene av betydning. Etter som feltteknologier kan defineres som kontrolltiltak i henhold til reglene i arbeidsmiljølovens kapittel ni, har de ansatte og deres lokalt tillitsvalgte rett til informasjon og drøftinger før slike produkter tas i bruk, og hvis arbeidsgiver velger å benytte ny funksjonalitet (se aml § 9-2). Disse reglene kommer bare til anvendelse hvis innføringen av feltteknologier (eller beslutninger om å ta i bruk ny funksjonalitet) er saklig begrunnet og ikke representerer en uforholdsmessig belastning for de ansatte (se aml § 9-1).

10 ClickSoftware (2010), Networked Field Services. A ClickSoftware White Paper, side 3 (tilgjengelig på http://www.clicksoftware.com/knowledge-center-white-papers.htm). Tilsvarende ambisjoner og visjoner

(27)

Denne ambisjonen blir forsøkt realisert på to måter, enten i kombinasjon eller hver for seg:

1. Ved at teknologien synliggjør (registrerer og formidler informasjon om) hva ansatte foretar seg når de er utenfor arbeidsgivers fysiske kontroll.

2. Ved at interne forretningssystemer – ordre- og økonomisystemer, lagersystemer, kundedatabaser, osv. – kan gjøres tilgjengelige for og brukes av ansatte som utfører oppgaver utenfor fast arbeidssted (i felten).

De minst avanserte feltteknologiproduktene som tilbys på det norske markedet i dag, registrerer, formidler og presenterer informasjon om hva som foregår i felt, men uten at de er integrert mot interne forretningssystemer. De mest avanserte produktene gjør begge deler: de tilbyr toveis integrasjon mellom ansatte i felt og arbeidsgivers forretningssystemer. Toveis integrasjon innebærer at feltansatte blir synlige fra kontoret samtidig med at interne forretningssystemer kan gjøres tilgjengelige og anvendes i felten.

Produkter som tilbyr toveis integrasjon, kan registrere flere og mer detaljerte personopplysninger – informasjon om hver enkelt ansatt og hvordan han/hun utfører sitt arbeid – enn hva tilfellet er for produkter som ikke er integrert mot interne forretningssystemer. Årsaken til dette er at slike produkter, i tillegg til å registrere, formidle og presentere informasjon om de ansattes feltaktiviteter, også vil registrere informasjon om bruken av interne forretningssystemer, for eksempel bestilling av deler på lageret, registrering av timer eller dokumentasjon av utført arbeid. De kan i tillegg settes opp slik at de registrerer informasjon hentet fra andre elektroniske systemer, spesielt intra- nettet i kjøretøy (se nedenfor).

Vi kan derfor si at toveis integrasjon innebærer økte muligheter for sentralisert planlegging, ledelse og styring, fordi den mobile arbeidshverdagen i større grad enn tidligere blir bestemt av (og strukturert av) måten arbeidsgivers datasystemer er oppbygd og fungerer på.¹¹ Det kan bety at den vertikale relasjonen mellom arbeidsgiver og ansatt styrkes, samtidig som den horisontale relasjonen mellom de ansatte svekkes.

Svekkelsen av relasjonene mellom ansatte kan skje ved at interne møteplasser forvitrer, for eksempel hvis de ansatte ikke lenger trenger å møte opp på et felles sted for å få utlevert arbeidsordrene eller for å innlevere fakturagrunnlaget. Ordrene mottas enten i

uttrykkes i bransjepublikasjoner som Field Technology Online (tilgjengelig på http://www.fieldtechnolo- giesonline.com/?s=topnav&p=%2fHome.mvc).

11 I en del bedrifter som anvender mobile forretningssystemer på håndholdte dataenheter, er det vanlig at arbeidsordre formidles via disse systemene. Hvis systemet er satt opp slik at arbeidsordrene fordeles én av gangen (eller hvis ordrene bare kan utføres i en bestemt rekkefølge), har arbeidsgiver fått mulighet til å bestemme hva hver enkelt skal gjøre og på hvilket tidspunkt (eller i hvilken rekkefølge). Tidligere – når det vanlige var at arbeidsordrene ble tildelt på papir og i bolker på begynnelsen av uken eller dagen – var det i større grad de ansatte selv som avgjorde hvordan arbeidet i felt skulle organiseres.

(28)

felt og administreres på håndholdte dataenheter eller sendes til dataenheten dagen før oppdraget skal utføres. På denne måten trenger ikke de ansatte å «møte på kontoret»

før de drar ut til kundene (direkte oppmøte).

2.1 Oppbygning og funksjonalitet

I resten av kapitlet vil vi gi en noe mer detaljert (men likevel skjematisk) gjennomgang av feltteknologienes oppbygning og funksjonalitet. Med oppbygning menes måten enkeltteknologier er satt sammen til systemløsninger på. Feltteknologier analyseres derfor som sammensetninger av ulike deler (enkeltteknologier) som må fungere sammen på en felles plattform. Med funksjonalitet menes hvordan produktene er tilrettelagt for brukerne (arbeidsgiver og ansatte), spesielt hvilke muligheter for registrering, sammen- stilling, formidling og presentasjon av informasjon produktene inneholder.

Ambisjonen med dette kapitlet er å gi en oversikt over et teknologisk fenomen – feltteknologier – men ikke å se på oppbygningen til og funksjonaliteten i konkrete produkter levert av bestemte leverandører. Istedenfor å presentere utvalgte produkter i detalj, er hensikten å gi en oversikt over de viktigste feltteknologiproduktene som tilbys i det norske markedet i dag. Spørsmålet er hvilke muligheter feltteknologier tilbyr med hensyn til innhenting av informasjon om feltansatte og deres aktiviteter. Forskjeller mellom ulike produkter fra forskjellige leverandører vil ikke bli behandlet i særlig grad.

Det at søkelyset rettes mot feltteknologier som fenomen (snarere enn som enkelt- produkter), innebærer to ting: For det første har få (om noen) arbeidsgivere tatt i bruk alle de mulighetene for innhenting av informasjon som diskuteres i dette kapitlet. For det andre gis det ikke et detaljert og nyansert bilde av alle muligheter for innhenting av informasjon som de ulike feltteknologiproduktene samlet sett tilbyr. Men diskusjonen er forhåpentligvis detaljert nok til å gi et innblikk i de viktigste mulighetene for informasjonsinnhenting, og overordnet nok til å gi et representativt bilde av hva som tilbys i markedet.

Til slutt er framstillingen ment å gi et inntak til å forstå hvordan arbeidsorganiseringen og arbeidsmiljøet kan påvirkes når feltteknologier tas i bruk. Konkrete erfaringer med bruk av feltteknologier innenfor ulike bransjer/yrker, vil derfor ikke bli diskutert her. Dette er problemstillinger som vil bli belyst i de kommende kapitlene.

Før vi retter oppmerksomheten mot feltteknologienes oppbygning og funksjonalitet, skal vi gi en kort skisse over deres utviklingstrekk.

(29)

Utviklingstrekk

Det er vanskelig å tidfeste nøyaktig når de første feltteknologiproduktene kom på markedet – det avhenger av hvordan feltteknologi defineres. Med den definisjonen som anvendes i denne rapporten, ble feltteknologier tilgjengelig i det norske (og internasjonale) markedet på midten av 1990-tallet. Spesielt nødetater (for eksempel akuttmedisinske kommunikasjonssentraler) og drosjenæringen var tidlig ute med å ta feltteknologier i bruk. Her dreide det seg i første rekke om flåtestyring og GPS-navigasjon.

Tilbudet av og etterspørselen etter feltteknologier har vokst kraftig siden 2006/07, og i dag finnes det en rekke norske firmaer som har spesialisert seg på å levere feltteknologier til arbeidsgivere i privat og offentlig sektor. Denne veksten skyldes en rekke forhold, både økonomiske og teknologiske: Kapasiteten i mobilnettet er forbedret, slik at større mengder informasjon kan formidles mellom feltansatte og kontoret, feltteknologiproduktene er blitt billigere, de er enkle å installere (det kreves ofte ikke lokal installasjon av programvare), funksjonaliteten er utvidet (det kan registreres informasjon om og lages rapporter på flere måleparametere enn tidligere), det er lett å ta ny funksjonalitet i bruk (arbeidsgiver kan velge å betale for ulike typer moduler) og brukergrensesnittene (den visuelle presentasjonen av informasjon) er forbedret. Dessuten har ny forbruker- teknologi, spesielt moderne mobiltelefoner, trolig påvirket interessen for feltteknologier, for eksempel ved at dagens mobiltelefoner har alminneliggjort funksjonalitet (blant annet geolokalisering, GPS-navigasjon og bevegelsessensorer) som også er standard i moderne feltteknologier.¹² Flere av leverandørene som ble intervjuet i forbindelse med dette prosjektet, mente derfor at utviklingen av deres produkter vil være avhengig av utviklingen innenfor forbrukerteknologimarkedet.

Det var ingen av leverandørene som så for seg at deres produkter ville endre seg vesentlig i løpet av de kommende årene. Likevel ble enkelte tekniske nyvinninger trukket fram som interessante. Noen av leverandørene mente for eksempel at såkalt Near Field Technology (NFC)¹³ ville kunne integreres i deres feltteknologiprodukter i framtiden, for eksempel at kunder betaler på stedet ved hjelp av sin egen mobil telefon og den feltansattes håndholdte datamaskin. Andre leverandører hadde ideer om å in- tegrere sosiale medier i sine produkter, blant annet for å gi de ansatte nye muligheter

12 Se for eksempel Datatilsynets rapport fra 2011 om applikasjoner for mobiltelefoner: Hva vet appen om deg? Kartlegging av personvernutfordringer knyttet til mobilapplikasjoner (tilgjengelig på www.datatil- synet.no/Teknologi/app/ ). Se også Article 29 Working Party, Opinion 13/2011: Geolocation Services on Smart Mobile Devices (tilgjengelig på http://ec.europa.eu/justice/policies/privacy/docs/wpdocs/2011/

wp185_en.pdf ).

13 NFC kan overføre små mengder informasjon (kreditt- eller bankkortopplysninger) over svært korte avstander, vanligvis ikke lenger enn fire-fem centimeter.

(30)

til å utveksle erfaringer og kompetanse, eller for å gi publikum/kunder mulighet til å formidle relevant informasjon til ansatte og arbeidsgiver.¹⁴

Konsensusen var likevel at dagens marked for feltteknologier fortsatt er i en mod- ningsfase. Med dette menes at arbeidsgivere som tar feltteknologier i bruk, går fra en situasjon hvor tilgangen til oppdatert informasjon om feltaktiviteter er begrenset, og hvor de ansatte planlegger detaljene i arbeidsorganiseringen og arbeidsutførelsen selv, til en situasjon hvor store mengder oppdatert informasjon på individnivå blir tilgjengelig nærmest over natten. Det store administrative spørsmålet for arbeidsgiver blir derfor hva all denne informasjonen kan brukes til – hvilken verdi den har – og hva arbeidsgiver må gjøre for at informasjonen skal kunne utnyttes som planlagt. Leverandørbransjens utfordring, slik den ble beskrevet av leverandørene selv, blir dermed å tydeliggjøre den påståtte nytten av produktene snarere enn å legge til ny og avansert funksjonalitet (som fører til en enda større informasjonsflom fra felten og inn til arbeidsgiver).

Oppbygning

Det er vanskelig å gi en kortfattet og dekkende oversikt over hvordan ulike feltteknologiprodukter er oppbygd. Men noen unntak består feltteknologiprodukter vanligvis av tre hoveddeler.

• Del 1: Et knippe av kjerneteknologier som resten av produktet er bygd opp omkring.

Nesten alle leverandører av feltteknologiprodukter som har vært intervjuet og stu- dert i forbindelse med dette prosjektet, tilbyr disse kjerneteknologiene. Kjernetek- nologiene registrerer, overfører og presenterer et sett med grunndata om ansatte i felt.

• Del 2: Et variert utvalg av tilleggsteknologier som «legges utenpå» kjerneteknologiene. Hvilke tilleggsteknologier som tilbys, vil være noe forskjellig fra produkt til produkt og fra leverandør til leverandør. Tilleggsteknologiene registrerer, over- fører og presenterer et sett med detaljeringsdata som utfyller den informasjonen kjerneteknologiene leverer.

• Del 3: En måte å levere kjerne- og tilleggsteknologiene til leverandørenes kunder (arbeidsgivere) på. Leveringsmåten er til dels felles på tvers av produkter/leveran- dører, men den kan også variere noe. Vi skal se at leveringsmåten har betydning for hvor enkelt/vanskelig det er å ta i bruk ny funksjonalitet som innebærer registrering, overføring og presentasjon av grunn- og detaljeringsdata.

14 Den siste muligheten ble beskrevet som særlig relevant i relasjon til nødetater, for eksempel at øy- envitner ved trafikkulykker kunne sende meldinger og bilder fra ulykkesstedet til AMK-sentralen og utrykningspersonell.

(31)

I det følgende gir vi først en kort oversikt over de tre delene de fleste feltteknologiprodukter består av.

Kjerneteknologiene

Feltteknologier i sin mest grunnleggende form tilbyr GPS-tracking og navigasjon.

Dette kommer blant annet til uttrykk ved at GPS-tracking og navigasjon var de første kommersielt tilgjengelige feltteknologiene på det norske og internasjonale markedet.

GPS-tracking innebærer kontinuerlig registrering, overføring og presentasjon av grunndata om ansatte i felt og feltaktiviteter. Teknologien består av fire del-kompo- nenter:

1. Et system av satellitter eid og drevet av det amerikanske forsvaret.

2. En liten radiomottaker (GPS-mottaker) på bakken som fortløpende registrerer satellittenes radiosignaler og beregner GPS-mottakerens posisjon, bevegelsesretning og hastighet.

3. En mobiltelefon (GSM/GPRS-enhet) koblet til GPS-mottakeren som fortløpende overfører GPS-informasjonen (posisjon, bevegelsesretning og hastighet) til leve- randørens eller arbeidsgivers datamaskiner.

4. Et dataprogram installert på leverandørens eller arbeidsgiverens datamaskiner som bearbeider mottatt GPS-informasjon og presenterer den på et digitalt kart (for eksempel Google Maps) eller et fotokart (av typen Google Earth).

GPS-mottakeren er typisk en «svart boks» som monteres på den fysiske gjenstanden, gjerne et kjøretøy, som arbeidsgiver ønsker å holde oppsikt med. GPS-mottakeren kan enten legges løst i kjøretøyet eller kobles til en ekstern strømkilde, for eksempel bilbatteriet. Antennene som mottar radiosignaler fra satellittene og formidler GPS- informasjonen videre til leverandørens datamaskiner, monteres på utsiden av kjøretøyet eller den fysiske gjenstanden.¹⁵ Ovenfor har vi sett at dette ikke er den eneste måten å utstyre fysiske gjenstander med GPS-teknologi på. I håndholdte dataenheter – mobiltelefoner, databrett, bærbare pc-er og PDA-er – er GPS-teknologi etter hvert blitt standard og en integrert del av produktene.

Informasjonen som beregnes av GPS-mottakeren på bakgrunn av radiosignalene fra de amerikanske satellittene – posisjon, bevegelsesretning og hastighet, påføres normalt et tidsstempel. GPS-informasjonen vil derfor ha en dato og et tidspunkt knyttet til seg. Det er også verdt å legge merke til at GPS-informasjonen registreres, overføres og

15 Hvis kjøretøyet (eller den håndholdte enheten) ikke har kontakt med trådløsnett (GSM/GPRS), og derfor ikke kan overføre GPS-informasjon til leverandørens/arbeidsgivers datamaskiner, vil informasjonen bli lagret lokalt og overført når kontakten med trådløsnett er gjenopprettet.