Denne rapporten inneholder seks kapitler. Det påfølgende kapittel 2 diskuterer hva som kjennetegner ulike former for feltteknologier, det vil si deres oppbygning og funksjonalitet. Diskusjonen vil vise at teknologiene bærer i seg potensialet til i vesentlig grad å endre forholdet mellom arbeidsgiver og arbeidstaker i store deler av arbeidslivet.
I kapittel 3 tar vi for oss spørsmålet om hvor utbredt flåtestyring er i norsk arbeidsliv.
Ved hjelp av spørreundersøkelsen fra 2010, ser vi nærmere på hvem som har flåtestyring på sin arbeidsplass samt hva som kjennetegner virksomheter som har tatt i bruk flåte-styring. Vi ser også på hva som ifølge tillitsvalgte har vært begrunnelsene for innføring av feltteknologier i de ni case-virksomhetene.
Tema for kapittel 4 er ansattes medvirkning ved innføring av flåtestyring og andre former for feltteknologier lokalt i virksomhetene. Her ser vi både på prosessen og partssamarbeidet fram mot en lokal avtale, samt på innholdet i lokale avtaler om felt-teknologier. Kapitlet bygger både på kvalitative og kvantitative data.
I kapittel 5 diskuterer vi spørsmålet omkring hvilke konsekvenser feltteknologier har for ansattes arbeidsmiljø. Arbeidsmiljøkonsekvenser kan handle om svært mange sider ved arbeidsmiljøet. I dette kapitlet ser vi både på organisatoriske, psykososiale og relasjonelle sider ved arbeidsmiljøet. Historier og betraktninger fra det kvalitative materialet sammenholdes med svar fra spørreundersøkelsen for å illustrere hva dette kan dreie seg om i praksis.
Kapittel 6 er avslutningskapitlet, hvor vi oppsummerer hovedfunnene i rapporten og peker på noen utfordringer når det gjelder feltteknologier og konsekvenser for arbeidsorganisering, arbeidsmiljø og personvern.
2 Feltteknologier
I innledningskapitlet så vi at feltteknologi er et begrep som brukes for å beskrive en rekke digitale (og ofte web-baserte) produkter. Vi så også at feltteknologier i særlig grad (men ikke utelukkende) anvendes innenfor (a) bransjer og yrker hvor de ansatte helt eller delvis utfører arbeid utenfor fast arbeidssted, og (b) at teknologien oppretter nye informasjonskanaler mellom ansatte i felt og arbeidsgiver, hvor data kan ferdes begge veier (fra den ansatte til arbeidsgiver og motsatt).
Hensikten med dette kapitlet er å gi en innføring i hvilke typer feltteknologipro-dukter som er på markedet og hvordan produktene i grove trekk fungerer. Å ha en viss oversikt over produkter og funksjonalitet er avgjørende for å forstå hvilke former for elektronisk kontroll og overvåking som gjør seg gjeldende i de «mobile delene»
av arbeidslivet. Det er også avgjørende for å kunne vurdere hvorvidt bruken av felt-teknologier innebærer urettmessige krenkelser av de ansattes personvern, eller om dette er hensiktsmessige arbeidsredskaper som de ansatte må finne seg i å leve med.
Framstillingen i dette kapitlet danner derfor bakteppet for diskusjonene i de kom-mende kapitlene om de ansattes erfaringer med innføring og bruk av feltteknologier.
Nedenfor skal vi for det første se at feltteknologier inkluderer et mangfold av pro-dukter og funksjonalitet. De viktigste av disse er blant annet:
• Elektroniske kjørebøker: Registrerer bruk av kjøretøy for å dokumentere krav på kjøre godtgjørelse eller hvorvidt kjøretøyet anvendes til privat og skattepliktig kjøring.
• Flåtestyring: Registrerer hvor firmaets ressurser (ansatte, utstyr, kjøretøy og varer) til enhver tid befinner seg, slik at de kan fjerndirigeres (og spores) på en hensikts-messig måte (for eksempel ved at nye oppdrag tildeles på bakgrunn av geografisk nærhet til oppdraget).
• Mobile forretningsplattformer: Datasystemer som leveres via håndholdte data-enheter (smarttelefoner, databrett, bærbare pc-er eller såkalte PDA-er). Systemene kan inneholde ulike typer funksjonalitet (blant annet kjørebok og flåtestyring), og gir de feltansatte mulighet til å hente ut og registrere informasjon i arbeidsgivers datasystemer (for eksempel ordreinformasjon, kundehistorikk, Service Level Agree-ment, lageroversikt, manualer, sjekklister, bilder, tegninger, osv.).
• Digitale fartsskrivere: Dokumenterer overholdelse (eller brudd) på bestemmelsene om kjøre- og hviletid (som gjelder for de fleste kjøretøy over 3,5 tonn).
Deretter skal vi se at disse produktene består av forskjellige enkeltteknologier, blant an-net geolokalisering (GPS), bevegelsessensorer, RFID, geografiske informasjons systemer, trådløse kommunikasjonsløsninger (GSM/GPRS eller Wi-Fi), mobile skannere og skrivere, betalingsterminaler, håndholdte nødalarmer, osv. Enkeltteknologiene er satt sammen og leveres til kundene (arbeidsgiverne) slik at funksjonalitet enkelt kan skrus på og slås av etter kundenes behov, ønsker og betalingsvilje.9
I senere kapitler skal vi se at feltteknologier markedsføres og brukes med tanke på å realisere mange forskjellige formål, for eksempel rasjonalisering, effektivisering, kvalitets forbedring, kundetilfredshet, personellsikkerhet, regeletterlevelse, verdisikring og naturmiljøhensyn. Hvilke formål de ulike feltteknologiene kan ivareta, vil derfor ikke bli nærmere diskutert i dette kapitlet. Det viktigste budskapet her er at felttekno-logier bærer i seg potensial til i vesentlig grad å endre forholdet mellom arbeidsgiver og arbeidstaker i deler av arbeidslivet. Dette skyldes at teknologiene har til hovedhensikt å forbedre arbeidsgivers evne til å lede, fordele, organisere og holde oppsikt med arbeid som utføres utenfor arbeidsgivers fysiske kontroll. Det avgjørende med bruken av felt-teknologier er derfor å redusere betydningen av geografisk avstand og fysisk mobilitet som barrierer mot sentralisert ledelse og styring.
Toveis integrasjon
Ambisjonen om sentralisert ledelse og styring uttrykkes på følgende måte av én av de store feltteknologiaktørene internasjonalt:
«One of the most important capabilities that mobile solutions offer organizations today is the ability to provide better visibility, in near real time, into the activities and events taking place in the field (…) The lack of real time visibility often means critical operational decisions are delayed which results in the inefficient utilization of resources and assets (…) It virtually enables managers and experts from anywhere in the world to be ‘digitally present’ on remote jobsites.»10
9 Men i kapittel 1 så vi at arbeidsgivers behov, ønsker og betalingsvilje ikke er de eneste faktorene av betyd-ning. Etter som feltteknologier kan defineres som kontrolltiltak i henhold til reglene i arbeidsmiljølovens kapittel ni, har de ansatte og deres lokalt tillitsvalgte rett til informasjon og drøftinger før slike produkter tas i bruk, og hvis arbeidsgiver velger å benytte ny funksjonalitet (se aml § 9-2). Disse reglene kommer bare til anvendelse hvis innføringen av feltteknologier (eller beslutninger om å ta i bruk ny funksjonalitet) er saklig begrunnet og ikke representerer en uforholdsmessig belastning for de ansatte (se aml § 9-1).
10 ClickSoftware (2010), Networked Field Services. A ClickSoftware White Paper, side 3 (tilgjengelig på http://www.clicksoftware.com/knowledge-center-white-papers.htm). Tilsvarende ambisjoner og visjoner
Denne ambisjonen blir forsøkt realisert på to måter, enten i kombinasjon eller hver for seg:
1. Ved at teknologien synliggjør (registrerer og formidler informasjon om) hva ansatte foretar seg når de er utenfor arbeidsgivers fysiske kontroll.
2. Ved at interne forretningssystemer – ordre- og økonomisystemer, lagersystemer, kundedatabaser, osv. – kan gjøres tilgjengelige for og brukes av ansatte som utfører oppgaver utenfor fast arbeidssted (i felten).
De minst avanserte feltteknologiproduktene som tilbys på det norske markedet i dag, registrerer, formidler og presenterer informasjon om hva som foregår i felt, men uten at de er integrert mot interne forretningssystemer. De mest avanserte produktene gjør begge deler: de tilbyr toveis integrasjon mellom ansatte i felt og arbeidsgivers for-retningssystemer. Toveis integrasjon innebærer at feltansatte blir synlige fra kontoret samtidig med at interne forretningssystemer kan gjøres tilgjengelige og anvendes i felten.
Produkter som tilbyr toveis integrasjon, kan registrere flere og mer detaljerte person-opplysninger – informasjon om hver enkelt ansatt og hvordan han/hun utfører sitt arbeid – enn hva tilfellet er for produkter som ikke er integrert mot interne forretnings-systemer. Årsaken til dette er at slike produkter, i tillegg til å registrere, formidle og presentere informasjon om de ansattes feltaktiviteter, også vil registrere informasjon om bruken av interne forretningssystemer, for eksempel bestilling av deler på lageret, registrering av timer eller dokumentasjon av utført arbeid. De kan i tillegg settes opp slik at de registrerer informasjon hentet fra andre elektroniske systemer, spesielt intra-nettet i kjøretøy (se nedenfor).
Vi kan derfor si at toveis integrasjon innebærer økte muligheter for sentralisert planlegging, ledelse og styring, fordi den mobile arbeidshverdagen i større grad enn tidligere blir bestemt av (og strukturert av) måten arbeidsgivers datasystemer er opp-bygd og fungerer på.11 Det kan bety at den vertikale relasjonen mellom arbeidsgiver og ansatt styrkes, samtidig som den horisontale relasjonen mellom de ansatte svekkes.
Svekkelsen av relasjonene mellom ansatte kan skje ved at interne møteplasser forvitrer, for eksempel hvis de ansatte ikke lenger trenger å møte opp på et felles sted for å få utlevert arbeidsordrene eller for å innlevere fakturagrunnlaget. Ordrene mottas enten i
uttrykkes i bransjepublikasjoner som Field Technology Online (tilgjengelig på http://www.fieldtechnolo-giesonline.com/?s=topnav&p=%2fHome.mvc).
11 I en del bedrifter som anvender mobile forretningssystemer på håndholdte dataenheter, er det vanlig at arbeidsordre formidles via disse systemene. Hvis systemet er satt opp slik at arbeidsordrene fordeles én av gangen (eller hvis ordrene bare kan utføres i en bestemt rekkefølge), har arbeidsgiver fått mulighet til å bestemme hva hver enkelt skal gjøre og på hvilket tidspunkt (eller i hvilken rekkefølge). Tidligere – når det vanlige var at arbeidsordrene ble tildelt på papir og i bolker på begynnelsen av uken eller dagen – var det i større grad de ansatte selv som avgjorde hvordan arbeidet i felt skulle organiseres.
felt og administreres på håndholdte dataenheter eller sendes til dataenheten dagen før oppdraget skal utføres. På denne måten trenger ikke de ansatte å «møte på kontoret»
før de drar ut til kundene (direkte oppmøte).