Spørsmålet om hvorvidt ansatte og/eller tillitsvalgte har deltatt i utformingen av avtalen eller retningslinjene, er nært knyttet til aml §9-2 (1) og til Hovedavtalens krav om drøfting. I prosessfiguren som ble presentert i kapittel 1 (fig. 1.1), kommer medvirk-ning fra tillitsvalgte og/eller ansatte inn som fase 2 i prosessen.
Oppsummeringsvis viser altså tall fra spørreundersøkelsen at andelen som svarer at det finnes retningslinjer/avtaler, og at tillitsvalgte og/eller ansatte har deltatt i utformingen av disse, er større blant de som har flåtestyring enn sammenliknet med gjennomsnittet. Dette må nok ses i sammenheng med at i 80–90 prosent av disse virksomhetene finnes det etablerte ordninger med tillitsvalgte og/eller verneombud.
Følgelig er det grunn til å anta at disse også har partsbaserte ordninger hvor slike tema drøftes. Dessuten ser vi at det er en mindre andel blant de som har flåtestyring som svarer at de ikke er sikre på dette, sammenliknet med gjennomsnittet. Det gir en indikasjon om at ansatte i virksomheter med flåtestyring er godt informert om dette, sammenliknet med gjennomsnittet av arbeidstakere som har ulike former for kontroll- og overvåkingssystemer på arbeidsplassen.
4.3 Lokale avtaler er viktig
I det kvalitative materialet kommer det fram flere eksempler på at tillitsvalgte er svært opptatt av å utarbeide gode avtaler for bruk av den aktuelle feltteknologien. Vi ble fortalt at prosessen rundt innføringen i mange tilfeller har vært både arbeidskrevende
og strukket seg ut i tid. I et par av virksomhetene ble det lagt vekt på at Datatilsynet har spilt en viktig rolle både som veileder og når det gjelder godkjenning av hvilke personopplysninger som kan lagres og brukes. Oppfatningene om Datatilsynets vei-ledning var imidlertid delte. Mens de fleste var godt fornøyd med veivei-ledningen, var det også én av de tillitsvalgte som ga uttrykk for at kontakten med Datatilsynet var til liten hjelp, fordi svarene de fikk ble oppfattet som lite konkrete. Flere av de tillitsvalgte etterlyste mer og konkret informasjon om hva som er viktig å bringe inn i drøftingene omkring innføring av feltteknologier lokalt i virksomhetene, samt hva som kan bli konsekvensene av at slike systemer tas i bruk.
Flere av de tillitsvalgte la vekt på at det har vært en god dialog med arbeidsgiver omkring avtaleutformingen. I mange tilfeller har også arbeidsgiver vært usikker på hvordan en slik avtale bør utformes. Datatilsynet ble da ofte kontaktet for råd og innspill i prosessen. Flere av de tillitsvalgte har lang fartstid i vervet som tillitsvalgt.
Betydningen av en sterk klubb og erfarne tillitsvalgte i arbeidet med å få på plass gode lokale avtaler om det aktuelle systemet, ble understreket av flere. I renholdsvirksom-heten forteller den tillitsvalgte at prosessen rundt den lokale avtalen har vært grundig.
Med henvisning til lovkravet om drøfting, la han vekt på at partssamarbeidet i dette tilfellet har fungert langt bedre enn hva som ofte er tilfellet:
Generelt har det vært dårlig med drøfting med tillitsvalgte i konsernet og i bransjen, men her var drøfting og medvirkning et krav.
En medvirkende årsak til at partssamarbeidet har fungert godt, er ifølge den tillits-valgte at innføring av flåtestyring er et område som er nytt, og at begge parter ønsket en ryddig prosess. Men likevel var altså lovkravet om ansattes medvirkning ansett som den viktigste grunnen til at tillitsvalgte vurderte denne prosessen som god med tanke på partssamarbeidet. I dette tilfellet brukte partene mellom tre og fire måneder med jevnlige møter før de kom fram til en endelig avtale om bruk av flåtestyring. Totalt ble prosessen med innføring av flåtestyring anslått til å ha pågått i omkring to år fra ledelsen først kom med ønsket om et slikt system, til avtalen var signert og systemet montert i alle servicebilene.
Tillitsvalgte la generelt vekt på at forholdet til ledelsen er viktig for å komme fram til en god avtale omkring flåtestyring. Eksempelvis la den tillitsvalgte i e-verket vekt på at samarbeidet mellom ledelsen og klubben per i dag kan karakteriseres som godt, men at det ikke alltid har vært slik. I e-verket har partene nå kommet fram til en avtale om bruk av flåtestyring som tillitsvalgte vurderer som god. Den forrige ledelsen var på langt nær like samarbeidsorientert, og ifølge den tillitsvalgte ville dette vært en langt vanskeligere prosess for et par år tilbake. I busselskapet ble det også lagt vekt på at man
etter en fusjonsprosess hadde måttet bygge opp igjen gode partsrelasjoner, og at det var viktig for å sikre ansattes medvirkning ved innføring av feltteknologier.
Hva tillitsvalgte ønsker inn i avtalen
Tillitsvalgte er opptatt av å få på plass avtaler som ikke er for omfattende når det gjelder tekst, men som samtidig tar opp de forholdene som er viktige når det gjelder bruk av flåtestyringssystemet. Det er særlig to forhold tillitsvalgte er opptatt av å få inn i avtalene. Det ene er hvem som skal ha tilgang til informasjonen fra flåtestyrings-systemet. Det ble særlig lagt vekt på betydningen av å begrense hvem som har tilgang til disse dataene. Det andre er å begrense mulighetene for å bruke personopplysninger framkommet via flåtestyringssystemet i personalsaker, slik tilfellet var i Avfallsservice AS, som vi beskrev tidligere i dette kapitlet. Bedrifter som har inngått en lokal avtale om bruk av feltteknologi, har gått utover de kravene som drøftingsplikten i aml strengt tatt innebærer. Men ifølge Hovedavtalen LO-NHO skal det opprettes lokal avtale om utforming og gjennomføring av kontrolltiltak hvis en av partene ønsker det. Dersom det ikke oppnås enighet, åpner Hovedavtalen for at saken bringes inn for hoved-organisasjonene for videre behandling.
Eksempel fra renhold
Den tidligere omtalte tillitsvalgte i renhold forteller at saken i Avfallsservice ga grunn-lag for bekymring omkring bruken av data fra flåtestyringssystemet, og han var ekstra oppmerksom på å få inn bestemmelser om dette i avtalen. Med referanse til saken i Avfallsservice, sa den tillitsvalgte i renholdsbedriften følgende om betydningen av en
lokal avtale om bruk av data fra flåtestyring:
De tillitsvalgte må sørge for å få på plass en ordentlig avtale. Hvis ikke, er det skum-melt, da svekker det stillingsvernet. Det er rett og slett viktig å få inn i avtalen hva dette kan brukes til.
Videre er det nedfelt både i protokollen fra drøftings- og informasjonsmøtene som er gjennomført i tråd med Hovedavtalens §9-13, og i selve avtalen at:
«Partene er enig om at innføringen av flåtestyring og elektronisk kjørebok bør iverksettes på en slik måte at tillitsforholdet mellom ansatt og leder opprettholdes.»
På neste side gjengir vi de mest sentrale punktene i den lokale avtalen om flåtestyring som er inngått mellom renholdsbedriften og tre fagforeninger:
Formål:
Det skal innføres elektronisk kjørebok og flåtestyring i Renholdsbedriften. For-målet er mest mulig optimal organisering og bruk av driftsbilene samt å oppfylle skattemyndighetenes krav til dokumentasjon og kontroll av at driftsbiler ikke brukes til ulegitimert privat kjøring. Det er også et behov for etter nærmere avtale med tillitsvalgt, å kunne benytte data fra elektronisk kjørebok i forbindelse med HMS-tiltak.
Under punktet om innsyn i elektroniske kjørebøker:
… Bedriftens representant har taushetsplikt om dokumentasjon og personopplys-ninger som vedkommende får tilgang til i henhold til denne avtalen. Taushetsplikt vil gjelde også etter avtalens opphør. Ved ulovlig bruk av data framkommet gjennom elektronisk kjørebok/flåtestyring, vil dette kunne medføre disiplinære konsekvenser.
… Data fra den elektroniske kjøreboken skal benyttes til de angitte formål, og kan ikke benyttes til formål som er uforenlige med det opprinnelige formål. Den enkelte ansatte kan imidlertid gi sitt samtykke til at data hentes ut også til bruk for andre formål.
Under punktet om flåtekontroll:
Flåtekontrollfunksjonen viser et øyeblikksbilde av hvor den enkelte bil befinner seg. Dette innføres samtidig med den elektroniske kjøreboka. Personell som sty-rer oppdrag har tilgang til disse data og kan nyttiggjøre seg denne funksjonen til planlegging og ruteoptimalisering. Opplysningene kan ikke brukes til annet enn planlegging og ruteoptimalisering. Ansatt-id vil framstå som anonyme når data brukes til planlegging og ruteoptimalisering. Dersom opplysninger fra elektronisk kjørebok eller flåtestyring skal benyttes til andre formål, for eksempel HMS-tiltak og kundedokumentasjon, skal dette være etter avtale med den ansatte. Arbeidstaker kan i slike tilfeller la seg representere av tillitsvalgt eller verneombud. HR-avde-lingen har, i forbindelse med personalsaker, innsyn i data knyttet til flåtekontroll (og kjørebøker).
Under punktet midlertidig stans i flåtekontrollfunksjonen:
Ved forhåndsavtalt velferdspermisjon, for eksempel legebesøk, kan den ansatte midlertidig slå av flåtekontrollfunksjonen. Flåtekontrollfunksjonen slås på når velferdspermisjonen er over.
Under punktet klagerett:
Den enkelte ansatte skal ha mulighet til å klage hvis en mener den elektroniske kjøreboken brukes på en urimelig eller lovstridig måte. Klager sendes til tillitsvalgt/
verneombud som tar saken videre med HR-avdelingen.
Som vi ser, legger avtalen i renholdsbedriften lov- og avtalebestemmelsene til grunn og understreker hvilke regler som gjelder. Partene i en lokal avtale kan ikke forhandle bort grunnleggende rettigheter, men lokale avtaler kan supplere lovverket og gi ret-ningslinjer tilpasset den enkelte virksomhet. Avtalen i renholdsbedriften legger særlig vekt på å regulere hvem som har tilgang til de elektroniske dataene samt hvordan disse skal brukes. Videre ser vi at flåtekontrollfunksjonen kan stanses ved forhåndsavtalt velferdspermisjon, og at den ansatte har formell klageadgang dersom hun eller han opplever at systemene brukes på en urimelig eller lovstridig måte. Den enkelte ansatte kan gi sitt samtykke til at data hentes ut også til andre formål, og kan dessuten, ifølge loven, trekke samtykket tilbake. Denne rettigheten kan ikke den lokale avtalen redusere.
Eksempel fra anlegg
Avtalen i anleggsbedriften er mindre omfattende når det gjelder tekst sammenliknet med renholdsavtalen, men også i dette tilfellet framholder den tillitsvalgte at avtalen er god, fordi den regulerer to helt sentrale forhold; nemlig at det er produksjonsstyring og ikke overvåking som er formålet, og ledere som ikke overholder dette, kan straffes og i ytterste konsekvens bli avskjediget.
Nedenfor følger et utdrag av hovedpunktene i avtalen om flåtestyring som er inngått i anleggsbedriften:
Det går en uklar grense mellom lovlig oppfølging og ulovlig overvåking av de ansatte.
Samtykke gis derfor gjennom Xs tillitsmannsapparat med følgende forutsetninger:
• Det er produksjonsstyring og ikke overvåking som er formålet med datafangsten
• X skal kun bruke denne informasjonen til styringsformål
• Informasjonen skal ikke brukes til utidig overvåking av personell
• Det blir informert i HA-møter i alle regioner/distrikter før oppstart av data-fangst på nye kontrakter
• Nye anvendelser av automatisert datafangst, som kan tenkes berørt av overvå-kingsaspektet, skal evalueres i samarbeid med tillitsmannsapparatet
• Medarbeidere i X med tilgang til produksjonsdata er forpliktet til kun å bruke informasjonen i henhold til denne avtale og i henhold til Xs datasikkerhetser-klæring
• Brudd på disse retningslinjer vil bli behandlet som personalsak og kan ha kon-sekvenser for ansettelsesforholdet i X
Her er det særlig de to siste punktene tillitsvalgte framhever som viktige. Det har vært enkelte episoder hvor den tillitsvalgte har krevd at nye ledere gis opplæring, fordi de har brukt personinformasjon fra flåtestyringssystemet på en måte som ikke er forenlig med avtalen. Den tillitsvalgte oppfatter disse to punktene som svært viktige når det gjelder å forhindre misbruk av data fra flåtestyringssystemet. Uten en slik avtale ville misbruk av personinformasjon vært et problem blant enkelte ledere, antok den tillitsvalgte.
Eksempel fra transport – grossist
Den tredje avtalen vi skal presentere, er fra transportbedrift 1, hvor man på intervju-tidspunktet var i sluttfasen med en avtale for et prøveprosjekt med flåtestyring for virksomhetens om lag 30 lastebiler. Den tillitsvalgte framholder at det i dette tilfellet har vært en lang prosess preget av uenigheter mellom ledelsen og NTF om registre-ring og bruk av ulike kjøredata. Datatilsynet har vært inne og gitt sine vurderegistre-ringer av det aktuelle flåtestyringssystemet, og hvordan det tenkes brukt, vil være i tråd med personvernregelverkets krav. Mens klubben har ønsket å inngå en felles avtale for hele konsernet, har ledelsen holdt på ønsket om selvstendige men likelydende avtaler for hvert av transportselskapene i konsernet.
Den tillitsvalgte forteller at klubben nå stort sett er enig med ledelsen om hva flåtestyringssystemet skal brukes til, men at tillitsvalgte har blitt svært skeptiske etter saken i Avfallsservice. Ifølge den tillitsvalgte argumenterer arbeidsgiver med at de ifølge skatteloven plikter å innføre et slikt flåtestyringssystem, men den tillitsvalgte stiller seg tvilende til om dette er hovedgrunnen. Systemet skal blant annet registrere en mengde data om kjøreadferd som loven ikke krever, og klubben ønsker egentlig ikke å skrive under på noen slik avtale. Med referanse til saken i Avfallsservice, gir også tillitsvalgte i transportbedriften uttrykk for bekymring for hva disse opplysningene kan brukes til på følgende måte: «Vi ønsker ikke at dette skal brukes i oppsigelsessaker».
Den tillitsvalgte forteller at ledelsens opprinnelige ønske var å loggføre hvor mange giringer, oppbremsinger, bruk av clutch etc den enkelte sjåfør gjorde i løpet av en arbeidsdag, for å kunne sammenlikne sjåførenes kjørestil. Hensikten var at slike data skulle bidra til en konkurranse mellom ulike enheter innad i konsernet. En liste med ti-på-topp-sjåfører når det gjaldt kostnadseffektiv kjørestil – målt langs ulike kriterier slik som eksempelvis tid og drivstoff – skulle motivere sjåførene og gi uttelling i form av bonus. Denne ideen ble imidlertid ikke støttet av klubben og de tillitsvalgte, og ledelsen har valgt å la den ligge.
Foruten skepsis til at ledelsen ikke vil inngå en felles avtale, men separate avtaler for de ulike selskapene i konsernet, er tillitsvalgtes skepsis til flåtestyringssystemet knyttet til bekymringer for misbruk blant enkelte i transportledelsen. Den tillitsvalgte er av den oppfatning at det er mange som ikke greier å motstå fristelsen til å «kikke» på personopplysningene samt å bruke det mot den enkelte sjåfør i ulike sammenhenger.
Det finnes flere eksempler som den tillitsvalgte mener bidrar til å gi næring til en slik bekymring.
Nedenfor framstiller vi hovedelementene i avtalen om flåtestyring som skal innføres i samtlige biler i løpet av 2012. På intervjutidspunktet gjensto det bare signering fra partene før avtalen var i havn.
I likhet med de to foregående eksemplene, ga den tillitsvalgte i denne transport-bedriften uttrykk for bekymring for hva personinformasjon fra flåtestyringssystemet kan brukes til. Man håper imidlertid at den utarbeidede avtalen vil bidra til å hindre misbruk av persondata fra systemet og til at de ansattes personvernrettigheter ivaretas på en sikker måte.
Som vi har sett av eksemplene over, så inneholder flere av avtalene bestemmelser om at ansatte som ønsker det, kan la seg bistå av tillitsvalgte og/eller verneombud dersom det skulle oppstå en sak knyttet til data fra flåtestyringssystemet. Også i de
Under punktet beskrivelse:
X flåtestyring kan via elektronisk kommunikasjon over satellitt gi dokumentasjon vedrørende temperaturdata, posisjonsdata, kjøretøydata og kjøre- hviletidsdata. I tillegg gir systemet informasjon om konkrete rammer som fartsgrenser, kjøreruter og leveringsrekkefølger. Systemet viser også avvik fra standarder for kjøreadferd, herunder drivstoff-forbruk og tomgangkjøring.
• … Informasjon om kjørestil skal brukes til dokumentasjon og tilbakemelding på sjåførens kjøreadferd. Oppfølging og bruk av kjøreadferdsinformasjon skal kun skje på transportsjef nivå. I de tilfeller hvor slik informasjon skal benyttes mot den enkelte sjåfør, skal arbeidsgiver beskrive forbedringsmuligheter, herunder tilby oppfriskning/etterutdanning og ikke på annen måte påvirke den ansattes arbeidsforhold.
• Ved oppfølging av kjøreadferd kan tillitsvalgte eller verneombud være til stede, forutsatt at den enkelte medarbeider ønsker dette.
• Sletting av informasjon om sjåførens kjørestil gjøres etter 1 år, i henhold til rutine.
• Informasjon om posisjonsdata skal brukes til planlegging av framtidig rutestruk-tur, daglig transportplanlegging, måling av leveringspresisjon og registrering av ankomst og avgang.
• Sletting av historisk posisjonsdata gjøres etter 2 år, i henhold til rutine.
• For nærmere detaljer vises det til formålsdokument (vedlegg 1). Bruk av systemet til annet enn beskrevet i formålsdokumentet skal ikke forekomme.
øvrige casevirksomhetene hvor det er inngått avtale om flåtestyringssystemet, finner vi eksempler på liknende bestemmelser. Et eksempel er e-verket, hvor avtalen sikrer at tillitsvalgte skal delta dersom arbeidsgiver ønsker innsyn i dataene om enkeltpersoner.
Avtalen har dessuten bestemmelser om at ansatte skal ha en advarsel før en eventuell oppsigelse, dersom innsyn i persondataene skulle vise avvik.
Vi vil legge til at arbeidsmiljøloven ikke inneholder krav om at partene utarbeider en lokal avtale om bruk av kontrolltiltak, men at de fleste av våre case-virksomheter likevel har valgt å inngå slike avtaler. I Hovedavtalen heter det imidlertid at lokal avtale om utforming og gjennomføring av kontrolltiltak skal søkes opprettet hvis en av partene ønsker det. Dersom det ikke oppnås enighet, kan saken bringes inn for hovedorgani-sasjonene for videre behandling. Våre case-virksomheter er alle kjennetegnet ved at de har ordnede partsforhold med tariffavtale og dessuten er underlagt Hovedavtalenes bestemmelser. Å inngå lokale avtaler om bruk av flåtestyring og andre feltteknologier, blir framholdt som viktig i intervjuene med tillitsvalgte. Tillitsvalgte fortalte imidlertid at ikke alle arbeidsgivere er like interessert i å drøfte med tillitsvalgte eller å inngå lokale avtaler om bruk av feltteknologier, noe vi skal se nærmere på i neste avsnitt.
Sabotasje – eksempel fra bedrift som ikke vil inngå avtale
I denne virksomheten, som vi har kalt Transport 2, ønsket ikke ledelsen å inngå noen avtale med de ansatte om bruk av flåtestyringssystemet. Det aktuelle systemet var basert på en PDA som besto av to deler; en GPS-del og en terminaldel. GPS-delen viser bilens bevegelser i sanntid. Denne kan kneppes av fra PDAen på en enkel måte, slik at bare terminaldelen gjenstår.
Ifølge den tillitsvalgte vil ikke ledelsen inngå noen skriftlig avtale om bruk av dette systemet. Arbeidsgiver hevder han har styringsrett på dette området, og ønsker ingen dialog med tillitsvalgte. Tillitsvalgte på sin side ønsker en avtale om hvem som har tilgang til data fra flåtestyringen, hvordan dataene lagres og hvordan de brukes. Parts-samarbeidet beskrives generelt som dårlig.
Ifølge den tillitsvalgte har dette resultert i at om lag 80 prosent av sjåførene har tatt av GPS-delen som viser bilens bevegelse i sanntid, slik at arbeidsgiver ikke kan følge med på hvor de er. På denne måten saboterer sjåførene GPS-systemet, som en protest mot arbeidsgivers overvåking av de ansatte. Den offisielle begrunnelsen for hvorfor de lar være å bruke GPS-systemet er at PDAen ikke greier å håndtere både terminaldelen og GPS-delen, og at det derfor ofte oppstår tekniske problemer når begge er i bruk samtidig.
Arbeidsgiver har imidlertid bestemt at det nåværende systemet skal byttes ut med et system hvor de to delene (terminal og GPS) er integrert og ikke kan skilles fra hverandre.
Da blir det vanskeligere å sabotere bruk av GPS-delen. De ansatte kan ikke reservere seg mot dette, men den tillitsvalgte etterlyser egne regler om elektronisk sporing i
Hovedavtalen og arbeidsmiljøloven. Tillitsvalgte kan i dette tilfellet likevel kreve at systemet tas opp til drøfting. Men som tidligere påpekt, gir både arbeidsmiljøloven og hovedavtalen anvisning på drøftinger og ikke forhandlinger når det gjelder innføring av kontrolltiltak.
Lokal avtale kan forhindre sabotasje
I e-verket fortalte den tillitsvalgte om en lang prosess fram til en avtale om flåtestyring.
Prosessen startet for cirka halvannet år siden, da arbeidsgiver ga beskjed om at dette
Prosessen startet for cirka halvannet år siden, da arbeidsgiver ga beskjed om at dette