I figur 5.1 har vi samlet spørsmålene som omhandler effekter på det organisatoriske arbeidsmiljøet, slik som kontroll og autonomi i arbeidshverdagen og på fritiden. Inn-ledningsvis pekte vi på litteratur som viser at hvordan ansatte betrakter et system, også kan ha betydning for hvordan de opplever det. Dersom overvåkingen framstår som nødvendig og legitim, så er den også som oftest mer akseptert blant de ansatte (Sewell et al. 2012). Følgelig kan negative reaksjoner komme sterkere til uttrykk i situasjoner
44 Det var også mulig å svare «uaktuelt» på disse påstandsspørsmålene om arbeidsmiljøkonsekvenser.
Disse har vi utelatt fra figurene 5.1-5.3.
hvor de ansatte ikke betrakter flåtestyring eller andre former for feltteknologier som nødvendige styringsverktøy for arbeidsgiver.
Figur 5.1 Organisatoriske arbeidsmiljøkonsekvenser av flåtestyring. Lavest N=101.
Thompson (2003) legger vekt på at overvåkingsformene i arbeidslivet først og fremst er en del av ledelsens verktøy for å kontrollere arbeidet. Han framholder at hensikten med slike systemer er å sørge for at det oppstår selvdisiplin i arbeidet. Arbeidsgivers argumenter om behov for kontroll med virksomheten kan bidra til å legitimere innfø-ringen av ulike kontroll- og overvåkingssystemer (Sewell et al. 2012). Flåtestyring og andre former for feltteknologier blir ofte framholdt som nødvendige styringsverktøy i virksomheter der ansatte utfører mesteparten av arbeidet utenfor fast arbeidssted, og som har mange kjøretøy ute i trafikken. I figur 5.1 ser vi at de som deltok i spør-reundersøkelsen, er delt i synet på hvorvidt det aktuelle flåtestyringssystemet er et nødvendig styringsverktøy for arbeidsgiver. 39 prosent er enig, mens 36 prosent er uenig i denne vurderingen. De resterende stiller seg nøytral til denne påstanden, eller svarer at de ikke er sikre. I kapittel 3 så vi at innføringen av flåtestyring og andre former for feltteknologier i case-virksomhetene var begrunnet med et behov for økt effektivitet, ruteoptimalisering og reduserte drivstoffkostnader gjennom forbedret kjørestil. Enkelte av de tillitsvalgte tok også til orde for at økt kontroll med de ansatte var en viktig begrunnelse for ledelsen når det gjaldt innføring av flåtestyring og andre former for feltteknologier i virksomhetene. Følgelig varierer tillitsvalgtes vurderinger av hvorvidt disse systemene er nødvendige styringsverktøy for arbeidsgiver eller ikke.
Blant de som ble intervjuet, var den tillitsvalgte i anleggsbedriften mest positiv til bruk av en feltteknologi som styringsverktøy, der formålet var å samle produksjonsdata:
Det er en fordel å ha dette i bilene, vi driver salting, strøing og brøyting. Vi kan også sjekke når det ble saltet/brøytet ved for eksempel en ulykke. Systemet dokumenterer at jobben er gjort også overfor veieierne. Det dokumenterer rettidig brøyting og at friksjonen er innenfor det som er avtalt. Systemet gir beskjed om hvor mye salt/
grus som er lagt på per kvadratmeter (konserntillitsvalgt anlegg).
Det ble også lagt vekt på at anleggsbedriften leier inn flere lokale underentreprenører til å utføre ulike oppdrag, slik som strøing, brøyting og salting, og at det er nødvendig å få dokumentasjon på at disse utfører arbeidet i tråd med hva som er avtalt. Før man innførte flåtestyringssystemet og fikk loggført arbeidet, var det mange tilfeller der man stilte seg tvilende til om enkelte underentreprenører faktisk hadde utført arbeidet i tråd med kontrakten. Tidligere var det begrensede muligheter for å kontrollere dette nærmere.
I flere av de andre case-virksomhetene framholdt også tillitsvalgte at ulike felt-teknologier kunne ha noen positive effekter når det gjaldt hensynet til tidsbruk og produktivitet. Eksempelvis ble det i den ene transportbedriften pekt på at det kan være praktisk å vite hvor bilene er dersom man trenger en bil ved retur av varer som har blitt levert feil, eller dersom det er tomgods som skal være med tilbake. I slike tilfeller ga flåtestyringssystemet ordrekontoret muligheter til å kontakte sjåføren i den bilen som var nærmest til å utføre oppdraget. Den tillitsvalgte var imidlertid kritisk til detalj-nivået i flåtestyringssystemet, og ga klart uttrykk for at det er fullt mulig å utføre slike ad hoc-oppdrag på en tilfredsstillende måte uten å ha informasjon om hvor bilene er til enhver tid. Det aktuelle systemet gir informasjon om bilenes posisjon hvert 15. sekund.
Økt kontroll og mindre fleksibilitet i arbeidet?
Ansattes handlingsrom og mulighetene for å utøve skjønn i gjennomføringen av arbeidet, er et sentralt tema innenfor arbeidslivsforskningen. Gallie (2007) peker på hvordan ulike fagtradisjoner – med utgangspunkt i ulike teoretiske perspektiver – betrakter mulighetene for å utøve skjønn i arbeidet som avgjørende for individets selvrealisering, trivsel, kreativitet, arbeidsmotivasjon og for lojaliteten til arbeidsgiver.
Sosialpsykologisk forskning har også vist at mulighetene for å utøve skjønn bidrar til å motvirke arbeidspress og reduserer risikoen for negativt stress og påfølgende helse-plager, som for eksempel høyt blodtrykk. Gallie skriver følgende om betydningen av å kunne utøve skjønn i arbeidet:
«It (discretion) is generally regarded as one of the most central factors, if not the most central, for the wider quality of working life» (s. 105).
Ansattes muligheter for å utøve skjønn i gjennomføringen av arbeidsoppgavene, er ifølge Gallie essensielt i vurderingen av kvaliteten på arbeidslivet, og kan variere mel-lom ulike yrkesgrupper, bransjer og sektorer, og melmel-lom ulike land.
Som vi har vist i kapittel 2, er hensikten med å innføre flåtestyring og andre former for feltteknologier nettopp knyttet til ønsket om bedre kontroll både med virksom-hetenes kjøretøy og med mobile arbeidstakere. Utbredelsen av feltteknologier kan dermed ha som konsekvens at ansatte som jobber utenfor fast arbeidssted mister mye av mulighetene for å utøve skjønn i arbeidet, ved at beslutninger som angår arbeids-oppgavene nå i større grad blir overført til arbeidsledere og ansatte ved kontoret. Ifølge arbeidslivsforskningen som ble referert over, innebærer en slik utvikling en forringelse av arbeidsforholdene, med reduserte muligheter for selvrealisering samt tap av trivsel, kreativitet, arbeidsmotivasjon og redusert lojalitet til arbeidsgiver. Det kan også gi økt arbeidspress og negativt stress, noe vi fikk flere eksempler på i det kvalitative materialet.
I figur 5.1 ser vi at 31 prosent er enig i at virksomhetens bruk av flåtestyring bidrar til å gi arbeidsgiver for stor kontroll med hvordan arbeidet utføres. I de neste avsnittene ser vi nærmere på hva dette kan innebære og spør om en effekt av feltteknologier er at ansatte opplever økt kontroll og mindre fleksibilitet og autonomi i arbeidet.
Kommunale hjemmebaserte tjenester
De kommunale hjemmetjenestene er en virksomhet som på flere måter skiller seg fra de øvrige case-virksomhetene, både når det gjelder sektor og type arbeidsoppgaver. I dette tilfellet ble PDA innført med formål om å skape en lettere arbeidshverdag for ansatte i hjemmetjenesten samtidig som brukernes interesser skulle bli ivaretatt på en sikker måte. I intervjuene ble det lagt vekt på at innføringen av PDA på mange måter har gjort arbeidshverdagen lettere, men at det samtidig er noen utfordringer når det gjelder tekniske løsninger. På PDAene ligger nå alle arbeidslister som viser hvilke brukere den ansatte skal til. Her ligger også helsejournaler og muligheter for å få fram tidligere journaler. PDAen brukes aktivt i løpet av hjemmebesøket ved at man gjør notater og skriver journaler, dersom det ikke er for mye som skal skrives. Mange synes at PDAen egner seg dårlig hvis man skal skrive mye tekst. I slike tilfeller foretrekker mange å bruke stasjonær pc med vanlig tastatur, som finnes ved basen. Arbeidslisten viser detaljerte prosedyrer for hva som skal gjøres hos den enkelte bruker. Arbeidsopp-gavene må utføres i den rekkefølgen som kommer fram på PDAen. En arbeidsoppgave må kvitteres ut før den neste kommer fram – dette gjelder også arbeidsoppgaver inne hos én og samme bruker. Flere informanter i hjemmetjenesten framholder at dette er tungvint – det gir liten helhetlig oversikt over hvilke arbeidsoppgaver som skal utføres både hos den enkelte bruker og i løpet av arbeidsdagen totalt sett. Mange opplever at de har mistet mye av fleksibiliteten når det gjelder utføringen av arbeidet hos den enkelte bruker. Både arbeidsoppgavene og rekkefølgen på disse er lagt inn på PDAen, og det er få muligheter for å endre på dette dersom man ikke er godt kjent med brukeren og
hvilke arbeidsoppgaver som skal utføres hjemme hos den enkelte. I arbeidet med men-nesker har nettopp det å bruke skjønn ofte vært framholdt som viktig for å kunne gjøre en kvalitativt god jobb. Vårt case illustrerer hvordan feltteknologier på mange måter kan bidra til å redusere den autonomien og det skjønnsmessige handlingsrommet som ofte har vært framholdt som viktig for ansatte i hjemmebaserte tjenester.
Transport
I virksomheten som vi har kalt Transport 1, var den tillitsvalgte opptatt av at det ge-nerelt var langt mer kontroll knyttet til arbeid i transportbransjen nå, sammenliknet med situasjonen for noen år tilbake. Han pekte på at kontrollen hadde økt både fra myndighetene og fra arbeidsgiver, i tillegg er det mer kontroll av varene som transpor-teres både når det gjelder kvantitet og kvalitet (skade etter transport). Sjåførene kjører faste ruter, og det er gjort avtaler med kundene om leveringstidspunkt, eksempelvis mellom kl. 10 og 11. Den tillitsvalgte framholder at sjåførene ofte opplever de detaljerte tidsplanene som økt kontroll og en kilde til stress i arbeidet. Tidsavvik kan oppstå av ulike grunner, og sjåføren må gjøre rede for hva som er årsaken til dette. Et eksempel kan være at alle varer først kommer inn til hovedlageret, hvor de sammenstilles og klargjøres for utkjøring. Allerede her kan det oppstå forsinkelser. Sjåføren må vente på at varene kommer inn, og kan dermed bli forsinket allerede fra morgenen av. Den tillitsvalgte beskriver følgene av forsinkelser slik:
Så fort du er litt på etterskudd i jobben, så er du i en særstilling. Alle maser når man blir litt forsinket – sjåførene har mange å forholde seg til: kjøreleder, kundene, salgsavdelingen og så videre. Flere sjåfører velger å ikke ta telefonen når de ser at det er kjørekontoret som ringer – det blir fort mye mas.
Den tillitsvalgte stiller seg kritisk til at flåtestyringssystemet har gitt kjørekontoret sanntidsinformasjon om hvor sjåføren og bilen befinner seg, og til at terskelen for å ringe og mase i mange tilfeller er svært lav. Tillitsvalgte i den andre transportbedriften (Transport 2) gir også tilsvarende uttrykk for at innføringen av feltteknologier har gitt kjørekontoret økt kontroll over sjåførene. Han sier det på denne måten:
Det er en uting når ledere ringer og sier ’ser at PDAen står stille’ og spør hvorfor.
I en av bedriftene som driver med elektromontasje, har de gjennom den lokale avtalen prøvd å begrense ledelsens muligheter til å bruke sanntidsinformasjon til å holde kon-troll med hvor de ansatte befinner seg. Avtalen innebærer at det bare er i de tilfeller hvor de ansatte henvender seg til ledelsen med spørsmål om hvilke biler som er i nærheten, eksempelvis hvis de trenger å låne utstyr, at ledelsen kan gå inn og se på posisjoneringen.
I dette tilfellet sender GPSen opplysninger om posisjon hvert 5. minutt. Den tillits-valgte understreker at ledelsen derfor ikke vil få opplysninger om den nøyaktige
posisjonen til en bil som er i bevegelse, men at det er tilstrekkelig med informasjon til å gi opplysninger om hvilke biler som er i nærheten av hverandre ved behov.
Kontroll på fritiden
I spørreundersøkelsen svarer 25 prosent at de er enig i påstanden om at flåtestyrings-systemet gir arbeidsgiver muligheter til å kontrollere hva de gjør når de har fri, mens 58 prosent er uenig i dette (fig 5.1). Det at én av fire opplever at flåtestyring gir arbeidsgiver muligheter til å kontrollere hva de gjør når de egentlig har fri, må sies å være et høyt tall. Dette indikerer at mange arbeidsgivere følger med på hvor og når ansatte parkerer bilen før en friperiode. Både NTF, som organiserer innenfor transportnæringen, og EL & IT Forbundet, som blant annet organiserer elektrikere og montører, forteller at de får henvendelser med saker der medlemmer har blitt ringt opp av arbeidsgiver når de egentlig har fri, og fått spørsmål om hvorfor bilen står parkert, eller om hvorfor de har valgt å kjøre én rute framfor en annen. GPS-sporing i bilene gjør slik overvåking mulig, og det gir arbeidsgiver en mulighet for overvåking av ansatte som går ut over arbeidssfæren og inn i ulike sosiale kontekster hvor ansatte befinner seg. Slike eksempler underbygger påstander om at grensene mellom arbeidsliv og privatliv er i ferd med å viskes ut i deler av arbeidslivet, og at arbeidsgivers kontrollsystemer trenger inn i stadig flere sosiale sammenhenger (jf. Lyon 2001; McCahill & Norris 2002; Thompson 2003).
Kummen (2008) finner tilsvarende effekter når det gjelder å tøye grensene mellom ar-beid og fritid ved bruk av mobil e-post. Internasjonale sammenlikninger viser at Norge er det landet i Europa hvor flest opplever regelmessig å bli kontaktet av arbeidsgiver på fritiden (NOA 2007). NOA påpeker at hvor stor betydning denne kontakten har for opplevelsen av arbeid-familie-balansen, vil variere mye mellom bransjer og mellom yrkesgrupper. Mens arbeidstakere i noen yrkesgrupper kan oppleve at arbeidsgiver tar kontakt for å gi en beskjed, kan arbeidstakere i andre yrkesgrupper bli bedt om å komme på jobb når de egentlig har fri (for eksempel i helsesektoren). Mens det siste vil kunne ha store effekter på fritiden, familielivet og sosiale forpliktelser, vil det første som oftest ikke medføre like store problemer. NOA framholder likevel betydningen av å ta begge disse formene for kontakt alvorlig. Begge krever at arbeidstaker er tilgjengelig for arbeidsgiver utenfor normal arbeidstid. I en nasjonal studie fant vi at menn oftere enn kvinner utfører ulike arbeidsoppgaver når de egentlig har fri, noe som blant annet må ses i lys av at kvinner og menn jobber innenfor ulike næringer (Bråten et al. 2008).
Når det gjelder feltteknologier, vil arbeidsgiver også i mange tilfeller kunne skaffe seg opplysninger om hvor ansatte befinner seg når de egentlig har fri. Slike teknologier påvirker ikke bare arbeid-familie-balansen, men kan også ha konsekvenser for ansattes personlige integritet.
Det er likevel ingen av de tillitsvalgte vi intervjuet som fortalte at de ofte fikk tilbakemeldinger om at feltteknologien har gitt arbeidsgiver økt kontroll med hva
ansatte gjør på fritiden. De tillitsvalgte viste til at flåtestyringssystemet er knyttet til kjøretøyet, og at når man parkerer dette for dagen, opphører også arbeidsgivers kontroll-muligheter. I busselskapet ble det understreket at det ikke er noen av sjåførene som disponerer bussen på fritiden, og ofte overlates denne til neste sjåfør på en holdeplass i løpet av ruta. Flåtestyringssystemet gir derfor ikke arbeidsgiver noen muligheter for kontroll med ansatte når de ikke er fører av bussen. Det samme gjelder for de andre case-virksomhetene. I flere av virksomhetene ble elektronisk kjørebok innført for å imøtekomme skattemyndighetenes dokumentasjonskrav. Et av formålene var da også å redusere privat bruk av tjenestebil, i tråd med skattereglene. Tillitsvalgte både i renholds bedriften, i anleggsbedriften og i elektromontasje forteller at privat bruk av bil, utstyr og verktøy har vært et problem, men at den elektroniske kjøreboka har bidratt til å redusere dette. Den tillitsvalgte i anleggsbedriften forteller at det tidligere ikke var uvanlig at ansatte «lånte» med seg maskiner og utstyr hjem i helgene, for eksempel for å jobbe dugnad på idrettsplassen. Nå er det et mer byråkratisk system rundt privat lån av utstyr – det er fortsatt mulig å låne, men ofte både enklere og billigere å leie andre steder. I elektromontasje framholdes det at den elektroniske kjøreboka har medført noen praktiske problemer, eksempelvis må lærlinger plukkes opp 100 meter nede i gata fra hovedkontoret om morgenen for å være på den sikre siden når det gjelder skatteregler for privat bruk av bil. Det opplevdes dessuten som tungvint å måtte reise hjem for å skifte bil før man henter i barnehagen og handler middagsmat på nærbutikken. I elektromontasjebedriften er, ifølge den tillitsvalgte, ledelsen også enig i at dette er tungvinte løsninger, men at de ønsker å ha en praksis som er i tråd med skattemyndighetenes krav. Enkelte kan oppleve at arbeidsgiver på denne måten har fått økt kontroll med hva de gjør på fritiden, men flere blant de tillitsvalgte vi intervjuet understreket at dette generelt ikke er noe problem. Tillitsvalgte og verneombud i de ni case-virksomhetene får i alle fall få tilbakemeldinger om at ansatte opplever økt kontroll på fritiden som følge av feltteknologien. Men som vi så i figur 5.1, er det altså én av fire i spørreundersøkelsen som svarer at flåtestyring har gitt arbeidsgiver økt kontroll med hva de gjør når de egentlig har fri.
I enkelte av de lokale avtalene som vi har fått tilgang til, er dessuten bruk av flåte-styringsfunksjonen eksplisitt omtalt, noe som kan begrense opplevelsen av at arbeids-giver har fått økt kontroll over fritiden. Som vi så kapittel 4, regulerer avtalen i ren-holdsbedriften bruk av data fra flåtestyringsfunksjonen på følgende måte:
«Flåtekontrollfunksjonen viser et øyeblikksbilde av hvor den enkelte bil befinner seg… Personell som styrer oppdrag har tilgang til disse data og kan nyttiggjøre seg denne funksjonen til planlegging og ruteoptimalisering. Opplysningene skal ikke brukes til annet enn planlegging og ruteoptimalisering. Ansatt-id vil framstå som anonyme når data brukes til planlegging og ruteoptimalisering.»
Ved forhåndsavtalt velferdspermisjon, eksempelvis ved legebesøk, kan ansatte midler-tidig slå av flåtekontrollfunksjonen, noe som reduserer arbeidsgivers muligheter for kontroll med ansatte utenom arbeidstiden. Den tillitsvalgte er svært klar på at hensikten med flåtestyringsfunksjonen kun er å sikre en mer effektiv drift;
Ruteoptimalisering – noen annen grunn til å bruke flåtestyringsdelen finnes ikke.