I spørreundersøkelsen stilte vi spørsmål om hvorvidt virksomhetens bruk av flåte styring bidrar til å svekke tillitsforholdet, til ledelsen, til kollegene og til kunder, klienter, brukere, elever o.a. Svarene, som er framstilt i figur 5.3, viser at det er en relativt liten andel som mener at flåtestyringssystemet i seg selv bidrar til å svekke tillitsforholdene.
Likevel ser vi at en av fire er enig i at dette systemet har bidratt til å svekke tillits forholdet til ledelsen. I case-virksomhetene fikk vi noen eksempler som kan bidra til å belyse hva dette kan dreie seg om.
Figur 5.3 Flåtestyring og effekter på tillitsforhold. Lavest N=108.
Tillit til ledelsen – eksempler fra transport
Tillit til ledelsen er et sentralt element ved innføring og bruk av feltteknologier i case-virksomhetene. I intervjuene med tillitsvalgte er det særlig to forhold som vektlegges:
For det første hva som kjennetegner samarbeidsforholdene mellom ledelsen og tillits-valgte i virksomhetene generelt. Dette påvirker hvilke prosesser man har i forkant av innføringen. For det andre hvordan ledelsen bruker systemet og hvem i ledelsen som har tilgang til opplysningene.
I den ene transportbedriften forteller tillitsvalgte at ansatte har vært svært skeptisk til innføringen av flåtestyring, og at dette i stor grad skyldes tidligere erfaring med overvåking og kontroll i bedriften. Den tillitsvalgte fortale at det i 2004 ble innført et leveringssystem hvor leveringer skulle registreres elektronisk. Klubben hadde da kjenn-skap til to liknende bedrifter som hadde gode erfaringer med dette leveringssystemet, og var i utgangspunktet ikke skeptisk til å innføre det i egen virksomhet. De tillitsvalgte
hevder imidlertid at det ble gitt mangelfull informasjon om at det i dette tilfellet også var snakk om å innføre en klokke i systemet, som viste tidspunktet for levering. Systemet ga da helt andre muligheter for kontroll av tid enn hva tillitsvalgte hadde forutsett. I intervju ble det framholdt at ledelsen hadde utnyttet det handlingsrommet et skifte av ledervervet i klubben ga til å innføre det nye leveringssystemet med tidsregistrering:
«Den nye klubblederen ble lurt trill rundt, og klokka ble snikinnført». Den tillitsvalgte vi har intervjuet, forteller at ledelsen har brukt tidsregistreringene bevisst. Informasjon om tidspunkt for levering sammenstilles med de opplysningene sjåføren gir, og avvik må forklares. Erfaringene fra måten dette leveringssystemet ble innført på, har bidratt til at ansatte nå er svært skeptisk til flåtestyringssystemet som skal innføres i samtlige biler i løpet av 2012. Den tillitsvalgte legger til at han også ser flere positive sider ved disse systemene, men han er bekymret for økt stress, press og mindre fleksibilitet for sjåførene i utføringen av arbeidet. Mange uforutsette ting kan skape forsinkelser, eksempelvis leveringskø ved rampe, trafikkø, eller dårlige kjøreforhold som følge av været. Dette tar ikke systemene hensyn til. «Leveringstiden hos kunden er fast, og er den samme uansett årstid og trafikale problemer», mente den tillitsvalgte.
Det andre forholdet som flere tillitsvalgte trakk fram når det gjelder tillit til ledelsen, var hvordan flåtestyringssystemet brukes og hvem i ledelsen som har tilgang til infor-masjonen. Generelt ble det påpekt at man gjerne har liten tillit til mellomledere når det gjelder håndteringen av disse systemene. Eksempelvis ble det i den ene transport-bedriften vist til at ruteplanleggerne i enkelte tilfeller kunne være nærmest nådeløse, og at den tillitsvalgte derfor var skeptisk til å innføre et flåtestyringssystem som vil gi disse økt makt. Den tillitsvalgte framholdt at skepsisen til innføringen av flåtestyring i stor grad var knyttet til bekymringer for at dette skal misbrukes blant enkelte i transport-ledelsen. Han tror at mange ikke greier å motstå fristelsen til å bruke informasjonen fra dette systemet mot den enkelte sjåfør i ulike sammenhenger.
Avtale om hvordan ulovlig bruk av data kan medføre disiplinære reaksjoner
I anleggsbedriften og i renholdsbedriften fant vi eksempler på at partene i den lokale avtalen har nedfelt regler om at urettmessig bruk av data fra flåtestyringssystemet kan ha konsekvenser for den aktuelle lederen. I avtalen fra renhold var dette formulert slik:
«Ved ulovlig bruk av data framkommet gjennom elektronisk kjørebok/flåtestyring, vil dette kunne medføre disiplinære konsekvenser».
I protokollen fra møtene er det nedfelt at partene er enige om at innføring av flåtestyring og elektronisk kjørebok bør gjøres på en slik måte at tillitsforholdet mellom ansatt og leder opprettholdes, noe som også gjentas i selve avtalen.
I renholdsbedriften er den tillitsvalgte svært klar på at man ønsket å begrense mellom-ledernes utidige bruk av sanntidsinformasjonen i flåtestyringssystemet:
Det er ikke snakk om å gi tillatelse til at det første en leder gjør er å slå på pcen for å se hvor alle medarbeiderne befinner seg… Avtalen er at en ansvarlig kjøreleder i hver region skal ha innsyn i kjørebøker og flåtestyring.
Den tillitsvalgte i busselskapet ga uttrykk for samme bekymring når det gjaldt ledelsens håndtering av sanntidsdata fra flåtestyringssystemet. Det ble framholdt at man gjen-nom avtalen aktivt har prøvd å begrense informasjonstilgangen:
Vi har prøvd å begrense muligheten for at noen sitter hjemme og ringer direkte til sjåføren for å spørre om hvorfor han er forsinket på ruta.
I virksomheten som driver elektromontasje, har klubben vært opptatt av å begrense adgangen til hvem som skal kunne se bilene i sanntid:
Vi har fått inn i avtalen at det kun er driftsselskapet og de som leder arbeidet – ressurs koordinatorene – som skal kunne gå inn og se hvor bilene befinner seg.
Ledelsen ønsket i utgangspunktet at det skulle være fritt fram for alle ansatte å se hvor bilene var til enhver tid. Nå er denne retten til innsyn redusert til kun de som trenger dette i sin jobb (tillitsvalgt).
I dette tilfellet har arbeidsgiver bare muligheter for innsyn i de elektroniske kjøre-bøkene dersom tillitsvalgte er til stede, med andre ord gir avtalen arbeidsgiver et svært begrenset innsyn i de elektroniske kjørebøkene. Arbeidsgiver ønsket opprinnelig å bruke flåtestyring og elektronisk kjørebok til å måle tid og tidsbruk. En slik ordning ville ikke klubben gå med på, og avtalen er at tillitsvalgte må være med dersom arbeids-giver skal se nærmere på opplysningene fra de elektroniske kjørebøkene. Tillitsvalgte har tilgang til loggen over hvem som og når noen har vært inne og sett på informasjon fra elektronisk kjørebok/flåtestyring, og kan slik se om arbeidsgiver bryter avtalen om innsyn. Tilsvarende var den tillitsvalgte i anleggsbedriften svært klar på at man lokalt har inngått en avtale om hvordan data fra flåtestyringssystemet skal brukes, og at brudd på denne vil få konsekvenser ved at man da vil kreve at det blir fjernet.
Tillit til kolleger, kunder og brukere
I spørreundersøkelsen kommer det fram at det bare er en mindre andel som mener at flåtestyringssystemet har noen negativ innvirkning på tillitsforholdet til kolleger (12 prosent) eller til kunder, klienter, brukere eller liknende (8 prosent) (fig. 5.3). Dette inntrykket bekreftes også i det kvalitative materialet. Det er ingen som har erfart at tillitsforholdet mellom kolleger eller til kundene svekkes som følge av virksomhetens bruk av feltteknologier. Det framholdes at ledelsen i enkelte av virksomhetene har
ønsket å koble data fra flåtestyringssystemet til lønnssystemet og bonus for økt effek-tivitet. I én av virksomhetene ønsket ledelsen å offentliggjøre disse resultatene for å skape konkurranse mellom de ansatte. Disse planene var likevel ikke blitt realisert, og den tillitsvalgte var skeptisk til hvilke konsekvenser det eventuelt ville ha når det gjaldt de kollegiale forholdene.
I flere av de andre virksomhetene, blant annet renhold og hjemmebaserte tjenester, ble det pekt på et økende krav til rapportering og kvittering for utført arbeid. I de hjemmebaserte tjenestene var det flere ansatte som har reagert på at tidsbruken har så stor oppmerksomhet i arbeidet med brukerne. Den hovedtillitsvalgte forteller hvordan brukertid registreres, og at man via PDAen sender kvittering (statusmelding) når man er ferdig hos en bruker. I mange tilfeller blir det lite med tid til å spise lunsj i løpet av en arbeidsdag. Lunsjpausen er ikke betalt arbeidstid, og de ansatte registrerer denne på PDAen. Ifølge tillitsvalgte har dette skapt mange reaksjoner blant de ansatte, som opplever at de møter lite forståelse hos ledelsen. Den hovedtillitsvalgte sa det på følgende måte:
Vi møter lite forståelse hos ledelsen for dette – de går da ofte etter tidsbruken og kommenterer hvis det er brukt fem minutter for mye hos en pasient. Ledelsen gjør et stort poeng ut av at det ikke skal brukes mer tid hos pasienten enn det som ligger i vedtaket. Det er mange ledere som sjekker tidsbruken hos sine ansatte – dette får vi ofte tilbakemelding om (hovedtillitsvalgt).
Erfaringene fra de kommunale hjemmebaserte tjenestene illustrerer hvordan bruk av feltteknologier kan hevdes å bidra til innføring av en «stoppeklokkementalitet», som har vært svært omdiskutert i arbeidet med mennesker. Feltteknologier og forhåndsde-finerte tids- og arbeidslister har på mange måter erstattet de tidligere metodene med manuell tidsmåling av ulike arbeidsoperasjoner, som særlig fant sted i industrien. I flere av case-virksomhetene har vi funnet eksempler på hvordan tidsmålinger og tidsavvik får stor oppmerksomhet ved bruk av feltteknologier og digitale tidsmålinger av kjøretid og ulike arbeidsoperasjoner.
5.4 Oppsummering
I dette kapitlet har vi tatt for oss spørsmålet om hvilke konsekvenser feltteknologier har for ansattes arbeidsmiljø. Dette er et omfattende spørsmål, og kapitlet er på ingen måte uttømmende når det gjelder å belyse feltteknologienes betydning for ansattes arbeidsmiljø. Vi har vært opptatt av at dette spørsmålet må belyses innenfor de ulike kontekster hvor feltteknologier er tatt i bruk, og i relasjon til hva som kjennetegner arbeidsmiljøet for øvrig. En antakelse er at innføringen av feltteknologier kan bidra
til å forsterke både positive og negative sider ved et arbeidsmiljø. Spørreundersøkelsen inneholdt spørsmål om effekter relatert til både organisatoriske og psykososiale sider ved arbeidsmiljøet. For å illustrere hva dette kan dreie seg om i praksis, har vi supplert svarene fra spørreundersøkelsen med informasjon fra det kvalitative materialet. Opp-summeringsvis vil vi legge vekt på følgende:
• I spørreundersøkelsen svarer 39 prosent av de som har flåtestyring at de oppfatter dette som et nødvendig styringsverktøy for arbeidsgiver. I intervjumaterialet kom-mer det fram at tillitsvalgte er delt i synet på om dette er et nødvendig styringsverk-tøy eller ikke. De fleste framholder at feltteknologier kan ha noen positive effekter når det gjelder tidsbruk og produktivitet, men at det også er flere utfordringer knyttet til bruken av dette.
• Ved å presentere eksempler fra ulike virksomheter, illustrerer vi hvordan bruk av feltteknologier kan bidra til at ansatte som jobber i felt, opplever økt kontroll og mindre fleksibilitet og autonomi i arbeidet, fordi flere beslutninger som angår arbeidsoppgavene er blitt overført til ansatte i administrasjonen.
• Økt kontroll på fritiden synes ikke å være noe stort problem i de virksomhetene vi har intervjuet. Feltteknologien er knyttet til virksomhetens biler og verktøy, og gir ikke muligheter for å kontrollere ansatte når de ikke benytter seg av dette. Flere har likevel fått redusert mulighetene til å bruke tjenestebil i fritiden, men dette har i mange tilfeller vært intensjonen bak innføringen av elektronisk kjørebok og flåtestyring.
• Psykososiale problemer handler om opplevde belastninger, særlig i forholdet til kundene, eller i arbeidet. Dette påvirkes ofte av de organisatoriske forholdene, som feltteknologiene er en del av. Ved hjelp av eksempler fra to av case-virksomhetene, busselskapet og hjemmebaserte tjenester, som begge er arbeidsintensive og kunde-/
brukerorienterte virksomheter, illustrerer vi hvordan bruk av feltteknologier kan bidra til økt tidspress og stress i arbeidshverdagen.
• Feltteknologier vurderes ikke entydig negativt når det gjelder tidspress, i renholds-virksomheten la den tillitsvalgte vekt på at flåtestyringssystemet var positivt som et verktøy for å dokumentere tidspress og en hektisk arbeidshverdag for renholderne.
• I spørreundersøkelsen er det en vesentlig andel (24 prosent) som sier seg enig i påstanden om at virksomhetens bruk av flåtestyring oppleves som krenkende. I det kvalitative materialet er det likevel få blant de tillitsvalgte og verneombudene som kan fortelle om tilbakemeldinger eller episoder hvor ansatte har opplevd virksom-hetens bruk av feltteknologier som personlig krenkende. Enkelte tilbakemeldinger om dette har det likevel vært, og i virksomhetene som driver elektromontasje, ble
det vist til at ansatte har valgt å slutte i jobben som en følge av at de har opplevd overvåkingen som ubehagelig.
• Opplevelse av trygghet i arbeidssituasjonen er en viktig arbeidsmiljøeffekt av flåtestyring. I spørreundersøkelsen svarer over 60 prosent at dette er en trygghet i omgangen med kunder, klienter, brukere, elever o.a. I case-virksomhetene er likevel ikke trygghetsaspektet ved flåtestyring særlig framtredende.
• Tillit til ledelsen framstår som viktig ved innføring og bruk av feltteknologier i case-virksomhetene. Det er særlig to forhold som vektlegges: for det første hva som kjennetegner samarbeidsforholdene mellom ledelsen og tillitsvalgte i virksomhetene generelt, for det andre hvordan ledelsen bruker systemet og hvem i ledelsen som har tilgang til opplysningene.
6 Avsluttende drøfting
Avslutningsvis oppsummerer vi hovedfunnene i denne undersøkelsen og peker på noen utfordringer når det gjelder bruk av feltteknologier i norsk arbeidsliv. Vi konsentrerer oss om tre områder som har vært vektlagt i denne rapporten; feltteknologier og impli-kasjoner for ansattes personvern, feltteknologier og betydningen for arbeidsorganise-ring (autonomi og makt i arbeidsforholdet), og feltteknologier og konsekvenser for arbeidsmiljøet.