I resten av kapitlet vil vi gi en noe mer detaljert (men likevel skjematisk) gjennomgang av feltteknologienes oppbygning og funksjonalitet. Med oppbygning menes måten enkelt-teknologier er satt sammen til systemløsninger på. Feltenkelt-teknologier analyseres derfor som sammensetninger av ulike deler (enkeltteknologier) som må fungere sammen på en felles plattform. Med funksjonalitet menes hvordan produktene er tilrettelagt for brukerne (arbeidsgiver og ansatte), spesielt hvilke muligheter for registrering, sammen-stilling, formidling og presentasjon av informasjon produktene inneholder.
Ambisjonen med dette kapitlet er å gi en oversikt over et teknologisk fenomen – feltteknologier – men ikke å se på oppbygningen til og funksjonaliteten i konkrete produkter levert av bestemte leverandører. Istedenfor å presentere utvalgte produkter i detalj, er hensikten å gi en oversikt over de viktigste feltteknologiproduktene som tilbys i det norske markedet i dag. Spørsmålet er hvilke muligheter feltteknologier tilbyr med hensyn til innhenting av informasjon om feltansatte og deres aktiviteter. Forskjeller mellom ulike produkter fra forskjellige leverandører vil ikke bli behandlet i særlig grad.
Det at søkelyset rettes mot feltteknologier som fenomen (snarere enn som enkelt-produkter), innebærer to ting: For det første har få (om noen) arbeidsgivere tatt i bruk alle de mulighetene for innhenting av informasjon som diskuteres i dette kapitlet. For det andre gis det ikke et detaljert og nyansert bilde av alle muligheter for innhenting av informasjon som de ulike feltteknologiproduktene samlet sett tilbyr. Men disku-sjonen er forhåpentligvis detaljert nok til å gi et innblikk i de viktigste mulighetene for informasjonsinnhenting, og overordnet nok til å gi et representativt bilde av hva som tilbys i markedet.
Til slutt er framstillingen ment å gi et inntak til å forstå hvordan arbeidsorganiserin-gen og arbeidsmiljøet kan påvirkes når feltteknologier tas i bruk. Konkrete erfaringer med bruk av feltteknologier innenfor ulike bransjer/yrker, vil derfor ikke bli diskutert her. Dette er problemstillinger som vil bli belyst i de kommende kapitlene.
Før vi retter oppmerksomheten mot feltteknologienes oppbygning og funksjonalitet, skal vi gi en kort skisse over deres utviklingstrekk.
Utviklingstrekk
Det er vanskelig å tidfeste nøyaktig når de første feltteknologiproduktene kom på mar-kedet – det avhenger av hvordan feltteknologi defineres. Med den definisjonen som an-vendes i denne rapporten, ble feltteknologier tilgjengelig i det norske (og internasjonale) markedet på midten av 1990-tallet. Spesielt nødetater (for eksempel akuttmedisinske kommunikasjonssentraler) og drosjenæringen var tidlig ute med å ta feltteknologier i bruk. Her dreide det seg i første rekke om flåtestyring og GPS-navigasjon.
Tilbudet av og etterspørselen etter feltteknologier har vokst kraftig siden 2006/07, og i dag finnes det en rekke norske firmaer som har spesialisert seg på å levere feltteknologier til arbeidsgivere i privat og offentlig sektor. Denne veksten skyldes en rekke forhold, både økonomiske og teknologiske: Kapasiteten i mobilnettet er forbedret, slik at større mengder informasjon kan formidles mellom feltansatte og kontoret, feltteknologipro-duktene er blitt billigere, de er enkle å installere (det kreves ofte ikke lokal installasjon av programvare), funksjonaliteten er utvidet (det kan registreres informasjon om og lages rapporter på flere måleparametere enn tidligere), det er lett å ta ny funksjonalitet i bruk (arbeidsgiver kan velge å betale for ulike typer moduler) og brukergrensesnittene (den visuelle presentasjonen av informasjon) er forbedret. Dessuten har ny forbruker-teknologi, spesielt moderne mobiltelefoner, trolig påvirket interessen for feltteknologier, for eksempel ved at dagens mobiltelefoner har alminneliggjort funksjonalitet (blant annet geolokalisering, GPS-navigasjon og bevegelsessensorer) som også er standard i moderne feltteknologier.12 Flere av leverandørene som ble intervjuet i forbindelse med dette prosjektet, mente derfor at utviklingen av deres produkter vil være avhengig av utviklingen innenfor forbrukerteknologimarkedet.
Det var ingen av leverandørene som så for seg at deres produkter ville endre seg vesentlig i løpet av de kommende årene. Likevel ble enkelte tekniske nyvinninger trukket fram som interessante. Noen av leverandørene mente for eksempel at såkalt Near Field Technology (NFC)13 ville kunne integreres i deres feltteknologiprodukter i framtiden, for eksempel at kunder betaler på stedet ved hjelp av sin egen mobil telefon og den feltansattes håndholdte datamaskin. Andre leverandører hadde ideer om å in-tegrere sosiale medier i sine produkter, blant annet for å gi de ansatte nye muligheter
12 Se for eksempel Datatilsynets rapport fra 2011 om applikasjoner for mobiltelefoner: Hva vet appen om deg? Kartlegging av personvernutfordringer knyttet til mobilapplikasjoner (tilgjengelig på www.datatil-synet.no/Teknologi/app/ ). Se også Article 29 Working Party, Opinion 13/2011: Geolocation Services on Smart Mobile Devices (tilgjengelig på http://ec.europa.eu/justice/policies/privacy/docs/wpdocs/2011/
wp185_en.pdf ).
13 NFC kan overføre små mengder informasjon (kreditt- eller bankkortopplysninger) over svært korte avstander, vanligvis ikke lenger enn fire-fem centimeter.
til å utveksle erfaringer og kompetanse, eller for å gi publikum/kunder mulighet til å formidle relevant informasjon til ansatte og arbeidsgiver.14
Konsensusen var likevel at dagens marked for feltteknologier fortsatt er i en mod-ningsfase. Med dette menes at arbeidsgivere som tar feltteknologier i bruk, går fra en situasjon hvor tilgangen til oppdatert informasjon om feltaktiviteter er begrenset, og hvor de ansatte planlegger detaljene i arbeidsorganiseringen og arbeidsutførelsen selv, til en situasjon hvor store mengder oppdatert informasjon på individnivå blir tilgjengelig nærmest over natten. Det store administrative spørsmålet for arbeidsgiver blir derfor hva all denne informasjonen kan brukes til – hvilken verdi den har – og hva arbeidsgiver må gjøre for at informasjonen skal kunne utnyttes som planlagt. Leverandørbransjens utfordring, slik den ble beskrevet av leverandørene selv, blir dermed å tydeliggjøre den påståtte nytten av produktene snarere enn å legge til ny og avansert funksjonalitet (som fører til en enda større informasjonsflom fra felten og inn til arbeidsgiver).
Oppbygning
Det er vanskelig å gi en kortfattet og dekkende oversikt over hvordan ulike felttekno-logiprodukter er oppbygd. Men noen unntak består feltteknofelttekno-logiprodukter vanligvis av tre hoveddeler.
• Del 1: Et knippe av kjerneteknologier som resten av produktet er bygd opp omkring.
Nesten alle leverandører av feltteknologiprodukter som har vært intervjuet og stu-dert i forbindelse med dette prosjektet, tilbyr disse kjerneteknologiene. Kjernetek-nologiene registrerer, overfører og presenterer et sett med grunndata om ansatte i felt.
• Del 2: Et variert utvalg av tilleggsteknologier som «legges utenpå» kjernetekno-logiene. Hvilke tilleggsteknologier som tilbys, vil være noe forskjellig fra produkt til produkt og fra leverandør til leverandør. Tilleggsteknologiene registrerer, over-fører og presenterer et sett med detaljeringsdata som utfyller den informasjonen kjerneteknologiene leverer.
• Del 3: En måte å levere kjerne- og tilleggsteknologiene til leverandørenes kunder (arbeidsgivere) på. Leveringsmåten er til dels felles på tvers av produkter/leveran-dører, men den kan også variere noe. Vi skal se at leveringsmåten har betydning for hvor enkelt/vanskelig det er å ta i bruk ny funksjonalitet som innebærer registrering, overføring og presentasjon av grunn- og detaljeringsdata.
14 Den siste muligheten ble beskrevet som særlig relevant i relasjon til nødetater, for eksempel at øy-envitner ved trafikkulykker kunne sende meldinger og bilder fra ulykkesstedet til AMK-sentralen og utrykningspersonell.
I det følgende gir vi først en kort oversikt over de tre delene de fleste feltteknologi-produkter består av.
Kjerneteknologiene
Feltteknologier i sin mest grunnleggende form tilbyr GPS-tracking og navigasjon.
Dette kommer blant annet til uttrykk ved at GPS-tracking og navigasjon var de første kommersielt tilgjengelige feltteknologiene på det norske og internasjonale markedet.
GPS-tracking innebærer kontinuerlig registrering, overføring og presentasjon av grunndata om ansatte i felt og feltaktiviteter. Teknologien består av fire del-kompo-nenter:
1. Et system av satellitter eid og drevet av det amerikanske forsvaret.
2. En liten radiomottaker (GPS-mottaker) på bakken som fortløpende registrerer satellittenes radiosignaler og beregner GPS-mottakerens posisjon, bevegelsesret-ning og hastighet.
3. En mobiltelefon (GSM/GPRS-enhet) koblet til GPS-mottakeren som fortløpende overfører GPS-informasjonen (posisjon, bevegelsesretning og hastighet) til leve-randørens eller arbeidsgivers datamaskiner.
4. Et dataprogram installert på leverandørens eller arbeidsgiverens datamaskiner som bearbeider mottatt GPS-informasjon og presenterer den på et digitalt kart (for eksempel Google Maps) eller et fotokart (av typen Google Earth).
GPS-mottakeren er typisk en «svart boks» som monteres på den fysiske gjenstanden, gjerne et kjøretøy, som arbeidsgiver ønsker å holde oppsikt med. GPS-mottakeren kan enten legges løst i kjøretøyet eller kobles til en ekstern strømkilde, for eksempel bilbatteriet. Antennene som mottar radiosignaler fra satellittene og formidler GPS-informasjonen videre til leverandørens datamaskiner, monteres på utsiden av kjøretøyet eller den fysiske gjenstanden.15 Ovenfor har vi sett at dette ikke er den eneste måten å utstyre fysiske gjenstander med GPS-teknologi på. I håndholdte dataenheter – mobil-telefoner, databrett, bærbare pc-er og PDA-er – er GPS-teknologi etter hvert blitt standard og en integrert del av produktene.
Informasjonen som beregnes av GPS-mottakeren på bakgrunn av radiosignalene fra de amerikanske satellittene – posisjon, bevegelsesretning og hastighet, påføres normalt et tidsstempel. GPS-informasjonen vil derfor ha en dato og et tidspunkt knyttet til seg. Det er også verdt å legge merke til at GPS-informasjonen registreres, overføres og
15 Hvis kjøretøyet (eller den håndholdte enheten) ikke har kontakt med trådløsnett (GSM/GPRS), og derfor ikke kan overføre GPS-informasjon til leverandørens/arbeidsgivers datamaskiner, vil informasjonen bli lagret lokalt og overført når kontakten med trådløsnett er gjenopprettet.
presenteres på arbeidsgivers dataskjerm uten at de ansatte bidrar til dette. Prosessen foregår automatisk og uten menneskelig innblanding (maskin til maskin).16
Selv om GPS-informasjonen kan anonymiseres, er det vanlig at den kobles til en bestemt person/ansatt. Koblinger mellom GPS-informasjon og person/ansatt kan opp-rettes på ulike måter, for eksempel ved at kjøretøyet eller den håndholdte dataenheten registreres på en bestemt person/ansatt i en egen database. Det kan også skje ved bruk av en såkalt I-Button(eller Dallas Key. Dette er en unik personidentifikator (i form av en liten databrikke), som settes i et eget uttak koblet til kjøretøyet eller den hånd-holdte dataenheten.17 Dermed vil sjåføren av kjøretøyet eller brukeren av dataenheten kunne knyttes til GPS-informasjonen som beregnes ved hjelp av den påmonterte eller integrerte radiomottakeren.
Personidentitet, posisjon, bevegelsesretning, hastighet18 og tidsstempel er de in-formasjonsbitene som utgjør grunndatasettet i tracking-løsninger. Når disse infor-masjonsbitene settes sammen, er det mulig å danne seg et relativt detaljert bilde av enkeltpersoners bevegelsesmønster og aktiviteter i løpet av arbeidsdagen. Man kan for eksempel få vite hvem som er hvor på et bestemt tidspunkt, eller hvor vedkom-mende er på vei og hvor raskt han/hun beveger seg. I den grad disse informasjonsbi-tene lagres i leverandørens datamaskiner, kan arbeidsgiver også gå tilbake i tid – til et bestemt tidspunkt på en bestemt dato – for å finne ut hvor en navngitt ansatt befant seg eller hvor han/hun var på vei. Og når denne informasjonen kobles til kartdata, kan bevegelses mønster og aktiviteter detaljeres ytterligere. Da kan man for eksempel finne ut at på fredag den 22. februar kl. 12.43 stod bilen til person X parkert ved inngangen til Narvesenkiosken ved togstasjonen på Hamar (og at bilen ankom til Narvesen kiosken kl. 12.33 og kjørte videre kl. 12.50). Denne informasjonen kan så kobles mot den ansattes oppdrag den dagen for å bringe på den rene om dette var en arbeidsrelatert stopp eller ikke. Arbeidsgiver kan i tillegg få detaljert informasjon om den kjøreruten som ble fulgt forut for og etter oppholdet på Hamar togstasjon, og hvor langt bilen har kjørt i løpet av arbeidsdagen.
Kombinasjonen av kartdata og GPS-informasjon gjør det samtidig mulig å finne fram til en bestemt adresse/destinasjon uten å være lokalkjent. Ved at tracking-systemet vet hvor du er og hvor du er på vei, kan systemet beregne den korteste/enkleste veien
16 Slike prosesser foregår imidlertid ikke utenfor styring, hva som skal registreres må defineres og program-meres. Men når det er gjort, så skjer selve prosessen automatisk.
17 Denne teknologien inneholder vanligvis startsperre, det vil si at motoren ikke starter uten at I-Button viser at sjåføren er autorisert til å benytte kjøretøyet. Bruk av I-Button er hensiktsmessig i virksomheter hvor ulike ansatte bytter på å benytte de samme kjøretøyene.
18 Enkelte av leverandørene som deltok i dette prosjektet, hadde blokkert informasjon om hastighet. Det ble opplyst at dette hadde skjedd etter råd fra Datatilsynet.
mellom de to punktene, og vise hvor du skal kjøre for å komme dit du ønsker (GPS-navigasjon).
Enkelte typer feltteknologiprodukter, primært digitale fartsskrivere, har fram til i dag ikke inkludert GPS-tracking og navigasjon. Dette skyldes at digitale fartsskrivere er spesialutviklet for å registrere overholdelsen av arbeidstidsreglene i transport næringen, blant annet hvor lenge sjåførene har kjørt, når de har tatt pauser og hvor lange pauser de har tatt.19 Digitale fartsskrivere er derfor en helt særegen feltteknologi, fordi formålet, utformingen og bruken av dem er strengt regulert.20 Men det utvikles nå digital farts-skriverteknologi som åpner for kontinuerlig og web-basert fjerntilgang til kjøre- og hviletidsdata. Det innebærer at fartsskriverfunksjonalitet blir tilbudt som en egen modul på en felles teknologisk plattform som gjerne inneholder mange andre typer funksjonalitet, for eksempel GPS-tracking og navigasjon.
Tilleggsteknologiene
Feltteknologiprodukter som inneholder GPS-tracking og navigasjon er i de senere årene blitt bygd ut eller integrert mot en rekke andre og nye teknologier. Kompleksiteten i moderne feltteknologier har derfor økt betraktelig etter hvert som produktene har blitt utvidet med stadig ny funksjonalitet.21 Tilleggsteknologiene registrerer (eller kan registrere) en stor mengde detaljeringsdata som gir et mer informasjonsrikt bilde av ansatte i felt og feltaktiviteter. Vi kan derfor si at tilleggsteknologiene fyller inn data i mange av de informasjonshullene som GPS-tracking etterlater seg.
Etter som det her er snakk om en broket og sammensatt gruppe teknologier og funksjoner, vil vi nøye oss med å gi noen utvalgte og korte smakebiter fra noen av de viktigste tilleggsteknologiene som dagens produkter inneholder.
• Systemintegrasjoner: Tidligere har vi sett at feltteknologier kan integreres mot interne forretningssystemer hos arbeidsgiver. Det betyr at informasjon som er registrert i arbeidsgivers datasystemer kan overføres til ansatte i felten, og motsatt
19 Dagens digitale fartsskrivere er ofte enkeltstående dataenheter som installeres i kjøretøyene og som kun registrerer kjøre- og hviletidsdata. Slike data inkluderer derfor ikke tracking-informasjon. I slike løsninger har det heller ikke vært mulig å få tilgang til kjøre- og hviletidsdataene over internettet. Informasjonen har isteden blitt lastet ned fra dataenheten i kjøretøyet til ulike typer lagringskort som autoriserte personer/
aktører er utstyrt med (sjåføren selv, bedriften, bilverkstedet og vegtrafikkmyndighetene).
20 Se forskrift og kjøre- og hviletid m.v. (FOR-1993-09-28-910) og Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 561/2006.
21 Enkelte av leverandørene som har vært studert i dette prosjektet, spesielt leverandører av mobile forret-ningssystemer, vil trolig hevde at tilleggsteknologiene er deres kjerneteknologier: det er tilleggsteknologi-ene som utgjør de viktigste deltilleggsteknologi-ene av deres produkter. Selv om dette er korrekt for enkeltleverandører, er det likevel riktig å si at GPS-tracking og navigasjon utgjør kjernen i feltteknologiene som sådan.
(toveis integrasjon). Det innebærer for eksempel at nye oppdrag kan legges inn i arbeidsgivers ordresystem og sendes til vedkommende ansatt som befinner seg nærmest det aktuelle oppdraget (kundeadressen). Den ansatte må da melde tilbake – enten ved hjelp av håndholdt dataenhet eller ved bruk av dataenhet montert i bilen – om han/hun har anledning til å påta seg oppdraget eller ikke. Hvis den ansatte påtar seg oppdraget, kan et ruteoptimaliseringsprogram beregne den korteste veien til den aktuelle adressen. Og før den ansatte ankommer kunden eller klienten, kan den ansatte få tilsendt nødvendig informasjon fra kunde- eller klientdatabasen (for eksempel hvilke tidligere jobber som har vært gjort hos kunden eller hvilke medi-siner klienten bruker). Når oppdraget er utført, kan den ansatte rapportere dette tilbake til arbeidsgivers økonomisystem (sammen med timer, materialpriser og andre kostnader), slik at faktura øyeblikkelig kan skrives ut og sendes til kunden. Hvis den ansatte er utstyrt med en håndholdt dataenhet, kan han/hun i tillegg registrere informasjon om omfanget av og kvaliteten på det arbeidet som er utført. Det kan for eksempel skje ved bruk av kamerafunksjonalitet (bilder før og etter), tale notater, avkrysninger i sjekklister eller frihåndsskisser tegnet ved hjelp av dataenheten.
Dette er informasjon som automatisk kan overføres til og legges inn i arbeidsgivers kunde- eller klientdatabase. Det er også blitt vanlig at systemer for GPS-tracking integreres mot intranettet i kjøretøyet, den såkalte CAN-bussen. Ved å hente ut data fra kjøretøyets CAN-buss, er det mulig å få fjerntilgang til informasjon om blant annet sjåførens kjøreadferd og bilens tekniske tilstand (informasjonen overføres til leverandørens eller arbeidsgivers datasystem via mobilnettet).22 Informasjon fra CAN-bussen fører dessuten til at det er mulig å beregne kjøretøyets posisjon, bevegelsesretning og hastighet i områder hvor radiomottakeren i kjøretøyet (den svarte boksen) ikke har kontakt med GPS-satellittene (veitunneler, trange gater, osv.). Integrasjoner mot eksterne datasystemer, spesielt kjøretøyselektronikk, fører til at informasjonsinnhentingen strekker seg lenger inn i arbeidshverdagen enn hva isolerte feltteknologiprodukter tillater.
• Håndholdte teknologier: Mobile forretningssystemer for håndholdte dataenheter er omfattende og komplekse løsninger som tilbyr en mengde funksjoner i tillegg til GPS-tracking og navigasjon. Senere i kapitlet vil vi gå igjennom noe av denne funksjonaliteten, men her vil vi kort nevne noe av det håndholdte utstyret som er tilgjengelig i feltteknologiprodukter: Strekkodeskannere er en teknologi som tilhører kategorien feltteknologier. Ved hjelp av slike skannere registreres for ek-sempel informasjon om hvor varen befinner seg, hvilke varer som er levert hos ulike
22 CAN står for Controller Area Network og er en standard for hvordan kommunikasjon mellom compu-terenhetene i kjøretøyet skal foregå. For å «lytte på» CAN-bussen, må eksternt utstyr (feltteknologier) kobles til nettverket via en såkalt FMS gateway. På denne måten kan informasjon fra CAN-bussen hentes ut i et standardisert format.
kunder, og når de ulike leveransene skjedde (eller hvilke materialer og deler som er brukt på et bestemt arbeidsoppdrag). Det er også vanlig at kundene kan signere for leveransen eller oppdraget på den håndholdte dataenheten. Strekkoder kan dessuten benyttes til å verifisere at sikkerhetspersonell har vært innom og sjekket ulike kontrollpunkter i en bygning eller på et industriområde.23 Mobile betalings-terminaler med integrerte skrivere er en annen teknologi som kan anvendes i felten.
Kundene kan dermed betale direkte til den feltansatte og få kvitteringen (og annen dokumentasjon) skrevet ut på stedet. Informasjon som registreres ved hjelp av strek-kodeskannere, betalingsautomater og mobile skrivere kan overføres til og registreres i arbeidsgivers forretningssystemer. Det betyr at også dette vil være informasjon som kan knyttes til hver enkelt ansatt, og som gir opplysninger om hvordan han/
hun utfører sitt arbeid.
• Bevegelsessensorer: Sensorteknologi er et vidt begrep, og sensorer finnes i mange forskjellige varianter. Bevegelsessensorer (for eksempel gyroskop og akselerometer) er en spesiell type sensorteknologi som har til hensikt å fange informasjon om aktiviteter eller hendelser. Slike sensorer kan for eksempel registrere bevegelser i kjøretøyets eller den håndholdte dataenhetens X, Y og Z akse, det vil si i lengde-retningen (fram og tilbake), sideveis og vertikalt (opp og ned). Bevegelsessensorer er spesielt relevante i yrker hvor kjøretøy er et viktig eller det viktigste arbeidsredskapet.
Her kan teknologien anvendes til å registrere detaljer om de ansattes kjøreadferd – hastighetsøkninger, oppbremsinger, støt og slag, krenginger, rotasjoner, osv. – med tanke på å påvirke denne adferden, for eksempel å endre en drivstoffkrevende kjørestil til en mindre drivstoffkrevende kjørestil. Ettersom bevegelsessensorer også er integrert i moderne håndholdte dataenheter, kan denne typen informasjon registreres om brukeren av dataenhetene. Hvis systemer for GPS-tracking integreres mot intranettet i kjøretøyet (CAN-bussen), kan informasjon fra kjøretøysensorene overføres til leverandørens eller arbeidsgivers datamaskiner. Også dette er sensorer som registrerer tilstander, aktiviteter eller hendelser, for eksempel drivstofforbruk, hastighet, hjulstilling, akselomdreininger, bruk av pedaler, sete- og speilinnstillinger, motortemperatur og temperatur i lasterom. Sensorteknologi kan i tillegg kobles til andre fysiske gjenstander. Dette kan blant annet være sensorer som registrerer om
Her kan teknologien anvendes til å registrere detaljer om de ansattes kjøreadferd – hastighetsøkninger, oppbremsinger, støt og slag, krenginger, rotasjoner, osv. – med tanke på å påvirke denne adferden, for eksempel å endre en drivstoffkrevende kjørestil til en mindre drivstoffkrevende kjørestil. Ettersom bevegelsessensorer også er integrert i moderne håndholdte dataenheter, kan denne typen informasjon registreres om brukeren av dataenhetene. Hvis systemer for GPS-tracking integreres mot intranettet i kjøretøyet (CAN-bussen), kan informasjon fra kjøretøysensorene overføres til leverandørens eller arbeidsgivers datamaskiner. Også dette er sensorer som registrerer tilstander, aktiviteter eller hendelser, for eksempel drivstofforbruk, hastighet, hjulstilling, akselomdreininger, bruk av pedaler, sete- og speilinnstillinger, motortemperatur og temperatur i lasterom. Sensorteknologi kan i tillegg kobles til andre fysiske gjenstander. Dette kan blant annet være sensorer som registrerer om