Denne undersøkelsen er altså en oppfølging og utdyping av spørsmålene omkring flåte-styring og andre former for teknologibaserte kontroll- og overvåkingssystemer, som ble stilt i en web-basert spørreundersøkelse til norske arbeidstakere vinteren 2010, og som er rapportert i Bråten (2010). I tillegg har vi gjennomført intervjuer med tillitsvalgte og verneombud som representerer ni virksomheter, samt leverandører av slike systemer.
Nedenfor gis en nærmere redegjørelse av kvantitative og kvalitative data og metoder som denne rapporten bygger på.
Kvantitative data7
Datamaterialet i SK&O 2010 ble samlet inn ved hjelp av et web-basert spørreskjema.
Respondentene ble rekruttert via Norstat sitt web-panel og er ikke et rent tilfeldig utvalg. Målgruppen for undersøkelsen var arbeidstakere/ansatte i heltids- eller deltids-stillinger. Norstat har muligheter til å styre sammensetningen av det endelige utvalget.
Vi ønsket at vårt utvalg skulle være mest mulig likt SSB sine arbeidskraftunder søkelser når det gjaldt kjønn, alder, utdanning og sektor. I alt ble det gjennomført 6022 web-baserte intervjuer i løpet av vinteren 2010. Det endelige utvalget er beskrevet i tabell V1 (vedlegg 1). Tabellen viser også en sammenlikning med fordeling i SSBs AKU-undersøkelse for 1. kvartal 2009. Vi har her vektet for å kompensere for enkelte skjevheter i utvalget. I tabell V1 ser vi at deltakerne i vår panelbaserte undersøkelse stort sett fordeler seg som i SSBs utvalgsundersøkelse når det gjelder kjønn. Utvalget har imidlertid en noe høyere andel heltidsansatte og lavere andel deltidsansatte enn det vi finner i undersøkelser basert på et representativt trukket utvalg. Vi har også en høy-ere andel som oppgir at de har høyskole eller universitet av høyhøy-ere grad, enn det SSBs
7 Tekniske detaljer ved spørreundersøkelsen SK&O er nærmere beskrevet i Fafo-rapport 2010:22, og lesere som er interessert i dette, henvises til avsnittet om datagrunnlag og metode i denne rapporten.
registerbaserte opplysninger viser.8 Vi kan likevel ikke sammenlikne disse opplysnin-gene direkte med spørreundersøkelser der utdanning hentes fra SSBs utdannings register, siden SSB kun registrerer de som har fullført videregående eller høyere utdanning – for eksempel i betydningen at de har oppnådd et visst antall vekttall. Når respondentene selv oppgir sin høyeste fullførte utdanning, opplever vi ofte at andelen med høyere utdanning blir større enn SSBs registerbaserte opplysninger, for eksempel fordi man tar med utdanninger som SSB ikke betrakter som fullførte. Vi ser også at andelen fagorganiserte er høyere i SK&O 2010 sammenliknet med SSBs utvalgsundersøkelse i 2008. Arbeidstakere som er fagorganisert, jobber heltid og har lang utdanning på høyskole- eller universitetsnivå, er med andre ord overrepresentert i vår panelbaserte undersøkelse når vi sammenlikner med SSBs utvalgsundersøkelser. Én effekt er at for eksempel studenter med ekstrajobb og andre som er svakere integrert i arbeidslivet, er underrepresentert, kanskje fordi de har oppfattet undersøkelsen som mindre aktuell for sin situasjon. Vi kan anta at denne typen arbeidstakere også er overrepresentert i en del bransjer og yrker, for eksempel innen privat tjenesteyting. Sett under ett kan dette bidra til at de uorganiserte og mindre velordnede delene av arbeidslivet – arbeidstakere som er løsere tilknyttet bedriften/arbeidsmarkedet – er noe underrepresentert i denne undersøkelsen. Dette er en erfaring vi har gjort også i andre utvalgsundersøkelser blant arbeidstakere (Bråten et al. 2008).
Spørreskjema
Det ble utarbeidet et nokså omfattende spørreskjema med spørsmål om hvorvidt virksomheten brukte ulike former for kontroll og overvåking som var rettet mot de ansatte, og vurderinger av eventuelle konsekvenser for arbeidsmiljøet. I tillegg ble det stilt en rekke bakgrunnsspørsmål om respondenten og virksomheten hvor han eller hun er ansatt.
Web-baserte spørreundersøkelser gir svært gode muligheter for «skreddersydde»
stier til den enkelte respondent etter hvert som han eller hun besvarer de ulike spørsmå-lene. Slik kan man redusere den feilkilden som ligger i at respondenten kan misforstå stiene som er lagt mellom ulike spørsmål i et papirbasert spørreskjema.
Analyse og presentasjon av data
Enhver utvalgsundersøkelse er beheftet med usikkerhet. Usikkerheten varierer med antall respondenter og svarfordelingen på det enkelte spørsmål. Jo færre respondenter, og jo nærmere svarfordelingen nærmer seg 50/50, jo større er usikkerheten (Hellevik 1980). I rapporten omtaler vi bare forskjeller som er signifikant på 5 prosentnivå eller
«bedre».
8 Vektene ble konstruert på basis av skillet mellom utdanning til og med videregående opplæring og høyere utdanning (universitet eller høyskole).
Respondentene fikk spørsmål om ulike kontroll- og overvåkingssystemer finnes på deres arbeidsplass. Spørsmålet var formulert slik at vi også fanget opp ansatte som har ulike kontroll- og overvåkingssystemer på sin arbeidsplass, men som ikke nød-vendigvis selv er omfattet av disse systemene. Flåtestyring vil være et eksempel på et slikt system som kan finnes på en arbeidsplass, men som bare berører de som faktisk utfører arbeidsoppgaver i felt. I denne rapporten konsentrerer vi oss om de som har svart at flåtestyring (GPS, mobilposisjonering el.) finnes på deres arbeidsplass. 404 av de totalt 6022 respondentene svarte at et slikt system ble brukt, noe som innebærer at det utvalget vi konsentrerer oss om i denne undersøkelsen, er vesentlig redusert i forhold til utvalget i SK&O 2010. Ved spørsmål om ulike arbeidsmiljøkonsekvenser, ble respondenter som hadde oppgitt flere kontroll- og overvåkingssystemer bedt om å velge det de mente har størst betydning for egen arbeidssituasjon og besvare spørs-målene med utgangspunkt i dette. 156 av 404 valgte da å besvare spørsspørs-målene om arbeidsmiljøkonsekvenser med utgangspunkt i flåtestyringssystemet, mens 248 altså valgte å besvare spørsmålene med utgangspunkt i et annet system. Det kan være flere forklaringer på det lave antallet; for det første at de som har svart at flåtestyring finnes på deres arbeidsplass ikke nødvendigvis er omfattet av dette systemet selv – bare ansatte som utfører arbeidsoppgaver i felt er direkte berørt av flåtestyringssystemet. En annen forklaring på det lave antallet kan være at de som har flere systemer, i mange tilfeller opplever at disse andre systemene har større betydning for deres arbeidssituasjon enn flåtestyringssystemet. Dette betyr igjen at utvalget er svært begrenset når det gjelder spørsmålene om arbeidsmiljøkonsekvenser av flåtestyring, og at det derfor ikke vil være hensiktsmessig å dele respondentene inn i undergrupper for å se på forskjeller i vurderingene mellom grupper av ansatte eller bransjer. Et utvalg på 156 respondenter er likevel stort nok til at vi kan danne oss et bilde av ulike arbeidsmiljøkonsekvenser av flåtestyring. Gjennom kvalitative intervjuer med tillitsvalgte og verneombud i ni virksomheter som bruker feltteknologier, trekker vi inn konkrete eksempler fra ulike bransjer og virksomheter for å utdype funnene i det kvantitative materialet. Vi må også legge til at det kvantitative materialet ble samlet inn to år tidligere enn det kvalitative materialet. Som vi skal se i kapittel 2, har feltteknologi-området har vært preget av en omfattende teknologisk utvikling i løpet av disse to årene. Det er grunn til å anta at denne teknologiske utviklingen har påvirket både omfanget og virkningene av felt-teknologier, men at disse endringene ikke er så markante at de endrer hovedbildet i det kvantitative materialet. Gjennom det kvalitative materialet har vi dessuten hatt muligheter for å spørre informantene om utviklingen siste to år og deres vurderinger omkring den videre utviklingen når det gjelder feltteknologier.
Kvalitativt materiale
Spørsmålene i den kvantitative undersøkelsen har vi fulgt opp og utdypet gjennom kvalitative intervjuer med tillitsvalgte fra fire forbund tilknyttet LO. De aktuelle for-bundene er EL & IT Forbundet, Norsk Arbeidsmandsforbund, Fagforbundet og Norsk Transportarbeiderforbund. Forbundene bisto i rekrutteringen av informanter blant tillitsvalgte på lokalt virksomhetsnivå. De tillitsvalgte som ble intervjuet, har alle erfa-ringer med innføring og bruk av feltteknologier i egen virksomhet. Det er gjennomført totalt tolv intervjuer, hvorav ti har vært med tillitsvalgte og to med hovedverneombud.
I tillegg ble det samlet inn skriftlige vurderinger av positive og negative sider ved bruk av PDA i den kommunale hjemmetjenesten. Totalt 15 verneombud ga skriftlige innspill på hvilke positive og negative erfaringer de hadde med dette. Det kvalitative materialet representerer tillitsvalgtes erfaringer i totalt ni virksomheter tilknyttet ulike bransjer og sektorer. Tabell 1.1 gir en framstilling av type virksomhet, bransje, antall ansatte, hvilken type feltteknologi som er tatt i bruk samt hvem som er intervjuet.
Tabell 1.1 Kjennetegn ved virksomhetene
Virksomhet Bransje Antall ansatte Type feltteknologi Intervjuet
Busselskap Samferdsel 600–700 Transport 1 Grossist Ca 30 sjåfører Prøveprosjekt med flåtestyring,
PDA Hovedtillitsvalgt
Transport 2 Godstransport
inn- og utland 250–300 Elektronisk kjørebok, flåte-
styring, PDA Hovedtillitsvalgt Anlegg Anlegg Ca 1050 Elektronisk
kjørebok/flåte-styring Konserntillitsvalgt
Alle intervjuene ble gjennomført etter et halvstandardisert opplegg hvor vi hadde formulert en rekke spørsmål på forhånd, men hvor det også var gode muligheter til å følge opp temaer som kom fram under intervjuene. På grunn av stor geografisk av-stand ble flere av intervjuene gjennomført på telefon. Det ble gjort grundige notater underveis i intervjuene. I analysen har vi valgt å bruke enkelte sitater fra intervjuene for å underbygge argumenter eller for å illustrere ulike forhold. Sitatene er anonymisert, det samme er virksomhetene.
Flere av virksomhetene hadde inngått en skriftlig avtale om bruk av den aktuelle feltteknologien. I tre av virksomhetene fikk vi kopi av avtalen og eventuelle protokoller og tidligere avtaleutkast. Dette ga oss et utfyllende bilde av prosessene rundt innføring av feltteknologier samt hvilke forhold tillitsvalgte oppfatter som spesielt viktige å få nedfelt i en slik avtale.
Det ble i tillegg gjennomført intervjuer med representanter for 14 norske leveran-dører av feltteknologiprodukter. Leverandørene ble valgt på bakgrunn av markedsandel, det vil si leverandører som i bransjen regnes for å være de største og viktigste på felt-teknologier i norsk sammenheng. Intervjuene varte vanligvis i to timer, men enkelte av dem strakk seg opp mot tre timer. Opplegget for intervjuene kan beskrives som semi-strukturert, og spørsmålene dreide seg i hovedsak om to tema: (1) Hvordan de ulike produktene er oppbygd og hvilken funksjonalitet de inneholder, og (2) hvilke teknologiske utviklingstrekk som kan tenkes å påvirke produktenes oppbygning og funksjonalitet i løpet av de nærmeste årene. Intervjuene omfattet ikke bare muntlige beskrivelser av ulike feltteknologiprodukter, men også demonstrasjoner av produkter og av den funksjonaliteten som produktene inneholder. Før intervjuene ble gjennom-ført, ble produktdokumentasjonen som er tilgjengelig på leverandørenes hjemmesider gjennomgått. I tillegg ble annen skriftlig produktdokumentasjon gjort tilgjengelig av leverandørene i etterkant av intervjuene.
Produktdokumentasjon fra andre leverandører enn de som ble intervjuet, inngår også i datamaterialet. Her dreide det seg både om norske og utenlandske leverandører, og dokumentasjonen ble i hovedsak hentet fra leverandørenes hjemmesider. Ut over dette har internasjonale bransjepublikasjoner vært en viktig tilleggskilde.