Problemstillingen handler om effekter av feltteknologier når det gjelder ansattes person-vern, arbeidsorganisering og arbeidsmiljø. Vi gir en kort presentasjon av personvern-begrepet og hvordan det er koblet til arbeidsorganisering og arbeidsmiljø.
Personvern og personopplysningsvern
Kjølaas (2010) skriver at personvern som begrep langt på vei er et særnorsk fenomen.
Det har en nær slektning i det engelske begrepet «privacy». I Sverige fokuseres det mer på integritet, og i Danmark er man opptatt av persondata eller personinformasjon.
Det reelle innholdet vil langt på vei være det samme (op.cit.). Personvernkommisjonen
4 Skattemyndighetene stiller ikke noe formelt krav om at virksomhetene fører elektronisk kjørebok.
skiller mellom personvern og personopplysningsvern (NOU 2009: 1 s. 32). Følgende definisjoner legges til grunn:
«Personvern dreier seg om ivaretakelse av personlig integritet; ivaretakelse av enkelt-individers mulighet for privatliv, selvbestemmelse (autonomi) og selvutfoldelse. Ek-sempel på en personvernbestemmelse er vernet av privatlivets fred i straffeloven §390.
Personopplysningsvern dreier seg om regler og standarder for behandling av person-opplysninger som har ivaretakelse av personvern som hovedmål. Reglenes formål er å sikre enkeltindivider oversikt og kontroll over behandling av opplysninger om dem selv. Med visse unntak skal enkeltpersoner ha mulighet til å bestemme hva andre skal få vite om hans/hennes personlige forhold. Det er denne delen av person-vernretten som er underlagt den mest omfattende lovregulering i for eksempel personopplysningsloven, helseregisterloven, regler om taushetsplikt og så videre.»
Kommisjonen framholder at et tilfredsstillende personopplysningsvern ofte er en forut-setning for godt personvern og omvendt. Når det gjelder arbeidslivet, sier Borchgrevink (2011) at arbeidstakernes interesse i å unngå kontrolltiltak som oppleves ubehagelig nærgående, vil primært være et personvernspørsmål. Dessuten kan kontrolltiltak innebære elektronisk innsamling og videre behandling av opplysninger om de ansatte.
Dermed vil spørsmål om personopplysningsvern være relevant også i arbeidslivet. I vårt tilfelle kan det være nyttig å være oppmerksom på disse forskjellene i definisjonen av «personvern» og «personopplysningsvern». Det er vanlig å bruke «personvern»
som felles betegnelse for de to begrepene (Borchgrevink 2011; Kjølaas 2010), noe vi også stort sett vil gjøre i denne rapporten.
Bruken av feltteknologier innebærer elektronisk registrering og tilgjengeliggjøring av opplysninger om feltansatte og deres aktiviteter, det vil si opplysninger som tidligere har vært helt eller delvis skjult for arbeidsgiver. Slik teknologi reiser derfor et viktig personvernspørsmål: hvor omfattende kan arbeidsgivers tilgang til opplysninger om feltansatte være, før dette representerer en integritetskrenkelse som er en uforholds-messig belastning for arbeidstakerne?
Som vi har nevnt tidligere, er utgangspunktet at alle feltansatte har krav på per-sonvern og at arbeidsgiver må ha et rettslig grunnlag for innføring og bruk av felt-teknologier. Dette innebærer blant annet at arbeidsgiver må ha en saklig begrunnelse (formål) for bruken av feltteknologier, at innføring av teknologiene i virksomhetene ikke representerer en uforholdsmessig belastning for de ansatte, at det ikke skal samles inn flere opplysninger om de ansatte enn strengt tatt nødvendig, at opplysningene ikke kan anvendes til andre formål enn det opprinnelige, at opplysningene skal slettes når formålet med innsamlingen er ivaretatt og at de ansatte skal sikres en viss kontroll over hvordan arbeidsgiver håndterer opplysninger om dem (for eksempel ved at de skal få vite hvilke opplysninger som behandles, hva opplysningene brukes til, få innsyn i
opplysninger om seg selv og kunne kreve retting, sletting eller sperring av opplysninger).
Det er imidlertid uklart hvor omfattende registreringen og tilgjengeliggjøringen av opplysninger om feltaktiviteter kan være før arbeidsgiver krenker5 de ansattes rett til personvern: når blir bruken av feltteknologier så inngripende at arbeidsgiver krysser grensen for hva som er lovlig og forsvarlig? I senere kapitler vil vi diskutere hvordan arbeidsgivere og arbeidstakere har forsøkt å besvare dette spørsmålet, blant annet gjennom utforming av lokale dataavtaler (mellom arbeidsgiver og arbeidstakere) som fastsetter spilleregler for bruken av feltteknologier og behandlingen av opplysninger om de ansatte.
Arbeidsorganisering og arbeidsmiljø
Spørsmålet om personvern er tett koblet til spørsmål om arbeidsorganisering. I kapittel 2 skal vi blant annet se at feltteknologier synliggjør aktiviteter utenfor fast arbeidssted, slik at arbeidsgiver i større grad enn tidligere kan detaljstyre de ansattes arbeidsutførelse.
Vi skal også se at dataløsningene som de ansatte bruker, kan være oppbygd slik at de kan miste noe av muligheten til å bestemme over sin egen arbeidshverdag. Poenget er derfor at spørsmålet om personvern – hvor omfattende behandlingen av opplysninger om feltansatte kan være før den blir integritetskrenkende og belastende – har direkte konsekvenser for arbeidsorganiseringen. Her kan vi si at jo svakere barriere personvernet utgjør mot synliggjøring av aktiviteter i felt, desto mer innflytelse får arbeidsgiver over utføringen av arbeidsoppgavene (og motsatt: Jo sterkere barriere personvernet utgjør mot synliggjøring av aktiviteter i felt, desto mindre detaljstyring kan arbeidsgiver utøve).
I forlengelsen av dette blir det et spørsmål om synliggjøring av feltaktiviteter og endringer i arbeidsorganiseringen også har konsekvenser for arbeidsmiljøet: Hvilke belastninger kan dette innebære for arbeidstakerne (om noen)? Kan det for eksempel føre til en form for overvåking som har negativ innvirkning på de ansattes trivsel og autonomi? Eller vil de ansatte raskt og smertefritt tilpasse seg de endrede arbeids-betingelsene som bruken av feltteknologier innebærer? Dette er spørsmål som disku-teres nærmere i kapittel 5.
5 I spørreundersøkelsen har vi stilt spørsmål om hvorvidt virksomhetens bruk av flåtestyring oppleves som krenkende. Vi må understreke at en slik subjektiv opplevelse ikke er det samme som det lovgivingen går ut fra. I denne rapporten er vi først og fremst opptatt av de ansattes subjektive opplevelser av feltteknologier.
Spørsmål om personvern og krenkelse av en persons integritet kan ha både en juridisk og en psykologisk side, og det er det sistnevnte vi er mest opptatt av å belyse i denne rapporten. Dette er nærmere beskrevet i Bråten (2008, figur 5.1).