Spørreundersøkelsen fra 2010 viste at norske arbeidstakere generelt har stor tillit til regelverket på personvernområdet og til at arbeidsgiver følger gjeldende regler for behandling av personopplysninger i arbeidsforholdet. Det er få som er bekymret for at personopplysninger om dem i jobbsammenheng skal komme på avveie (Bråten 2010).
I figur 4.4 har vi framstilt svarene på spørsmålene om tillit til behandling av personopp-lysninger blant de som har flåtestyring i arbeidet,43 og hovedbildet er det samme som for norske arbeidstakere generelt. Til tross for at flåtestyring genererer en stor mengde persondata i løpet av en arbeidsdag, så ser vi at det bare er en liten andel (9 prosent) som er bekymret for at personopplysninger i jobbsammenheng skal komme på avveie.
Vi ser også at andelen som i liten grad stoler på at arbeidsgiver følger gjeldende regler for behandling av personopplysninger i arbeidsforholdet, er tilsvarende lav (9 prosent).
42 Fagbevegelsen har ved ulike anledninger tatt til orde for at kollektivt samtykke i mange tilfeller kan bidra til å styrke personvernet i arbeidslivet, og har vist til lange tradisjoner for kollektive avtaler i norsk arbeidsliv. Men som påpekt over, finnes det altså ingen lovhjemmel for et kollektivt samtykke når det gjelder behandling av personopplysninger.
43 Spørsmålene var formulert slik at man skulle svare på en skala fra 5 (i svært stor grad) til 1 (i svært liten grad). I figuren har vi slått sammen kategoriene 4 og 5 til «i stor grad», kategori 3 har vi definert som
«i noen grad» og kategori 1 og 2 er slått sammen til «i liten grad».
Godt og vel 70 prosent av de som har flåtestyring svarer at de stoler på at arbeidsgiver følger gjeldende regler på dette området.
Figur 4.4 Tillit til behandling av personopplysninger, N=404.
Når det gjelder data fra flåtestyringssystemer, så lagres og oppbevares disse ofte hos leverandørene av disse systemene. Tilgang til data gis etter avtale, via passord til beskyttet område på server. Som vi har sett tidligere i dette kapitlet, er tillitsvalgtes bekymring først og fremst knyttet til hvem og hvor mange som gis tilgang til data fra systemet. Jo flere som gis tilgang, jo større er sjansene for at informasjon misbrukes eller kommer på avveie. Betydningen av å regulere dette i lokale avtaler framholdes som viktig av flere tillitsvalgte. Eksempelvis har avtalen i renholdsbedriften et eget avsnitt om sikker hetstiltak med henvisning til personopplysningsloven. Den tillitsvalgte var i dette tilfellet svært opptatt av at det må etableres et sikkert system for oppbevaring og bruk av persondata fra systemet, fordi:
Systemet gjør det mulig å hente ut mye informasjon om kjøremønster for eksem-pel – ulike personopplysninger. Vi må ha et strengt regime og avtalefestet hvilke opplysninger som skal brukes og hvordan – hvis ikke ville det blitt anarki! Lokale kjøreledere ville misbrukt dette i stor grad dersom det ble åpnet for det.
Som tidligere beskrevet, inneholder avtalen i renholdsbedriften også regler om at dersom opplysninger fra elektronisk kjørebok eller flåtestyring skal brukes til andre formål, for eksempel HMS-tiltak og kundedokumentasjon, så skal dette være etter avtale med den ansatte. Dersom det skulle bli aktuelt, så kan arbeidstakeren la seg representere av tillitsvalgt eller verneombud. Den tillitsvalgte har imidlertid sjelden opplevd personalsaker hvor slike data kommer opp som et tema. Det ble dessuten pekt på at disse dataene også kan være til fordel for ansatte, særlig når det gjelder dokumenta-sjon overfor skattemyndighetene:
Elektronisk kjørebok kan også være til den ansattes fordel når det gjelder dokumenta-sjon overfor skattemyndighetene og privat bruk av bil. Få er klar over at de kan liknes etter skjønn dersom skatteetaten mener bilen brukes privat, og da kan disse dataene være et motbevis for en ærlig arbeidstaker.
Lagring av data fra feltteknologier
Opplysninger som samles inn ved bruk av feltteknologier, blir som oftest lagret på et eget passordbeskyttet område hos leverandørene av disse systemene. Ifølge pol § 28 skal den behandlingsansvarlige ikke lagre personopplysninger lenger enn det som er nødvendig for å gjennomføre formålet med behandlingen. Opplysningene skal slettes når formålet er gjennomført dersom fortsatt lagring ikke er regulert i annen lovgiving.
Av de tre lokale avtalene vi har fått tilgang til, er det bare avtalen i Transport 1 som har satt tidspunkt for sletting av data. Tidspunktene varierer for ulike typer data: kjøre- og hviletidsdata skal slettes etter ett år i henhold til forskrift, mens opplysninger om kjøreadferd og lokasjonsdata ifølge avtalen skal slettes etter to år.
I flere av case-virksomhetene var innføringen av en feltteknologi ganske nytt, og flere holdt på med å installere og implementere systemet. Inntrykket fra intervjuene var at tillitsvalgte på intervjutidspunktet ikke var særlig opptatt av hvor lenge dataene skulle oppbevares eller hvordan disse skulle slettes. Kan hende vil tillitsvalgte blir mer oppmerksom på dette etter hvert som systemene blir tatt i bruk og dataene samlet inn. Ansatte vil kanskje også få økt interesse for hvor lenge og hvordan dataene fra feltteknologiene lagres etter hvert som slike systemer blir mer vanlig. Eller det kan gå den motsatte veien; at man får en tilvenningseffekt der de kritiske spørsmålene både til registrering, lagring og sletting av informasjon stilner eller uteblir.
I mange tilfeller vil feltteknologien være programmert til å samle inn langt mer informasjon enn hva som er nødvendig. Blant de tillitsvalgte som ble intervjuet, var det få som ga uttrykk for bekymring omkring innsamling av overskuddsinformasjon og hva denne eventuelt kunne brukes til. De lokale avtalene sier ofte ikke noe om hvilke opp-lysninger som skal registreres, bare hva som er formålet med innføring av feltteknologi.
4.6 Oppsummering
I dette kapitlet har vi sett på tema knyttet til ansattes medvirkning ved innføring av flåtestyring og andre former for feltteknologi lokalt i virksomhetene. Vi har også sett nærmere på innholdet i lokale avtaler om bruk av flåtestyring. Oppsummeringsvis vil vi framheve følgende:
• Den såkalte GPS-saken og oppsigelsen i Avfallsservice AS har fått stor betydning for det lokale partssamarbeidet omkring innføring av feltteknologier. Saken gir et viktig bakteppe for tillitsvalgtes vurderinger omkring innføring og bruk av felt-teknologier i virksomhetene.
• I spørreundersøkelsen svarer 48 prosent av de som har flåtestyring at det er utar-beidet avtaler/retningslinjer for dette. Videre svarer 62 prosent av disse at ansatte og/eller tillitsvalgte har deltatt i avtaleutformingen.
• I intervjuene med tillitsvalgte kommer det fram flere eksempler på lokale partsba-serte prosesser omkring utarbeiding av lokale avtaler for bruk av den aktuelle felt-teknologien. Prosessene har i mange tilfeller vært både arbeidskrevende og strukket seg ut i tid, men de blir ansett som svært viktige.
• Betydningen av en sterk klubb, erfarne tillitsvalgte og et godt partssamarbeid ble framholdt som viktig for å få på plass gode lokale avtaler om det aktuelle systemet.
• Tillitsvalgte er særlig opptatt av å få inn i avtalene bestemmelser om hvem som skal ha tilgang til informasjon fra flåtestyringssystemet, samt å begrense mulighetene til å bruke personopplysninger fra systemet i personalsaker, slik tilfellet var i Avfalls-service AS.
• Vi finner også eksempler på hvordan partenes enighet omkring en felles avtale kan bidra til å øke oppslutningen omkring bruk av feltteknologi og slik bidra til å forhindre sabotasje fra de ansatte og urettmessig bruk fra ledelsens side.
• Individuelt samtykke er et viktig prinsipp i dagens personvernlovgivning, men blir vurdert som problematisk i arbeidsforhold. I spørreundersøkelsen svarer 8 prosent av de som har flåtestyring i arbeidet, at de har gitt arbeidsgiver særskilt tillatelse til å behandle opplysninger som framkommer om dem gjennom dette systemet.
19 prosent svarer at de kollektivt (for eksempel via sine tillitsvalgte) har gitt sam-tykke til dette. 54 prosent svarer at arbeidsgiver aldri har spurt om dette, mens 19 prosent svarer at de ikke husker eller ikke er sikre på om de har gitt arbeidsgiver en slik tillatelse.
• Arbeidstakere som har flåtestyring, har stor tillit til at arbeidsgiver følger gjeldende regler for behandling av personopplysninger i arbeidsforholdet, og det er få som er bekymret for at personopplysninger i jobbsammenheng skal komme på avveie.
• Et par av virksomhetene har erfart at feltteknologier har blitt innført som følge av krav fra oppdragsgivere i anbudsprosesser. Økt konkurranseutsetting og anbudskrav kan være en viktig pådriver for at stadig flere virksomheter innfører ulike former for mobile kontroll teknologier.
5 Arbeidsmiljøkonsekvenser
I dette kapitlet diskuterer vi spørsmålet om hvilke konsekvenser feltteknologier har for ansattes arbeidsmiljø. Vi er opptatt av at dette spørsmålet må belyses innenfor de ulike kontekster hvor disse systemene er tatt i bruk, og i relasjon til hva som kjennetegner arbeidsmiljøet for øvrig. Det er naturlig å anta at innføringen av feltteknologier kan bidra til å forsterke både positive og negative sider ved et arbeidsmiljø. Følgelig kan effektene på arbeidsmiljøet variere mellom virksomheter og bransjer hvor slike systemer er tatt i bruk. I prosessmodellen som ble presentert i figur 1.1 i kapittel 1, satte vi inn arbeidsmiljøkonsekvenser som en fjerde fase. Arbeidsmiljøkonsekvenser er en boks som kan romme svært mange sider av arbeidsmiljøet. I spørreundersøkelsen stilte vi spørsmål om effekter både når det gjelder organisatoriske, psykososiale og relasjonelle sider ved arbeidsmiljøet. Spørsmålene ble stilt i form av påstander, hvor respondentene skulle svare hvor enig eller uenig de var i de ulike påstandene på en skala fra 5=helt enig og 1=helt uenig. Som tidligere beskrevet er det bare 156 respondenter som har vurdert disse påstandene. Vi har derfor valgt å forenkle framstillingen i figurene i dette kapitlet, slik at de som har svart 4 og 5 på en påstand er slått sammen til «enig», de som har svart 3 er «verken enig eller uenig», mens de som har svart 1 og 2 er slått sammen til
«uenig». I tillegg kommer de som har svart «ikke sikker».44 Nedenfor framstiller vi svarene fra ansatte som har flåtestyring i arbeidet, og vi bruker historier og betrakt-ninger fra det kvalitative materialet for å illustrere hva dette kan dreie seg om i praksis.