Organisatoriske forhold refererer til hvordan arbeidet og virksomheten faktisk er or-ganisert og hvordan arbeidet er lagt til rette. Bruk av flåtestyring og andre former for feltteknologier vil være en del av de organisatoriske forholdene i virksomhetene. De organisatoriske forholdene påvirker ofte hvordan ansatte opplever det psykososiale arbeidsmiljøet på godt og vondt. Arbeidstilsynet definerer psykososiale problemer som opplevde belastninger, særlig i samspillet mellom kolleger eller kunder, eller i arbeidet (www.atil.no). I spørreundersøkelsen stilte vi flere spørsmål om hvordan virksom-hetens bruk av flåtestyring virket inn på psykososiale sider ved arbeidsmiljøet. Svarene er framstilt i figur 5.2. Her ser vi at påstanden om at dette er en kilde til trygghet i omgangen med kunder, klienter, brukere, elever og liknende, er det utsagnet som får størst oppslutning. Hele 61 prosent mener at virksomhetens bruk av flåtestyring er en kilde til trygghet i omgangen med eksterne aktører. Andelene som mener at dette er en kilde til stress i arbeidet eller som opplever det som krenkende, ligger på henholdsvis 25 og 24 prosent. I de neste avsnittene presenterer vi noen eksempler fra intervjuene som kan bidra til å kaste lys over hva dette dreier seg om i praksis.
Figur 5.2 Psykososiale arbeidsmiljøkonsekvenser. Lavest N=114.
En stressende arbeidshverdag – eksempel fra et busselskap
Sykefraværet innenfor transportnæringen har ligget på et høyt nivå over tid, sammen-liknet med andre næringer (www.nav.no). Undersøkelser har vist at bussjåfører er en yrkesgruppe med økt helserisiko knyttet til arbeidsforhold (EU-OSHA 2011; Schjøtt 2002). Blant annet har yrkesmessig stress og stressrelatert sykdom med høyt syke-fravær vært forbundet med denne typen arbeid. Fysiske og ergonomiske belastninger i forbindelse med bussjåførenes arbeidshverdag, er også godt dokumentert (op.cit.).
Stressrelatert sykdom kan knyttes til antall år i yrket, og bussjåfører med lang ansien-nitet har økt risiko for arbeidsrelatert sykdom og sykefravær (Schjøtt 2002). Det kan pekes på flere negative faktorer i bussnæringen som bidrar til den økte helserisikoen.
Økt trafikktetthet, kortere beregnet kjøretid per rute og lav kontroll over egen arbeids-situasjon er eksempler. Krav til flåtestyringssystemer ved anbudskonkurranser er forhold som bidrar til å forsterke disse negative faktorene. Vi har intervjuet tillitsvalgte og verneombud i et busselskap som har erfaringer på dette området.
Krav om flåtestyring
I det aktuelle busselskapet ble flåtestyring innført i forbindelse med anbud og krav fra oppdragsgiver om at tilbyderne må ha flåtestyring for å delta i anbudskonkurransen.
Systemet er installert i samtlige busser som tilhører selskapet, og er basert på en omfat-tende registrering av alle tekniske data ved bussen. En GPS gir bussens nøyaktige posi-sjon i sanntid, og en sensor registrerer alle bussens bevegelser og fart, og derigjennom sjåførenes kjøreadferd. I tillegg finnes det sanntidsinformasjon på holdeplassene, som formidles fra GPSen i bussen. Her gis det informasjon om når neste buss er forventet til holdeplass, og i tillegg finnes det et elektronisk billettsystem i bussene som gir nøyaktig tid for når bussen faktisk var på holdeplassen.
Punktlighet er sterkt vektlagt i anbudet, og det blir gitt bøter ved forsinkelser – ganske store bøter, ifølge den tillitsvalgte.
Anbud har gitt økt stress
Tillitsvalgte og verneombud forteller om en stressende arbeidshverdag. Anbud og nøyaktige tidsregistreringer gjennom flåtestyring og sanntidsregistering på holdeplass har økt stressnivået blant sjåførene. Vonde skuldre og vond nakke har blitt gjengangere, og sykefraværet har økt.
Sjåførenes arbeidstid er et av hovedelementene selskapene konkurrerer på i anbuds-prosessene, og presset karakteriseres som enormt. Kjøre- og rutetid er nøyaktig beregnet som en del av anbudsbetingelsene – verken selskapet eller sjåførene har muligheter til å påvirke dette i særlig grad. Slik legger anbudene mye av rammene for bussjåførenes arbeidshverdag – de er med andre ord bestemt av en tredjepart som ikke har arbeids-giveransvar. Dette gir en stor utfordring når det gjelder arbeidsmiljø og mulighetene for tilrettelegging for individuelle behov. Tillitsvalgte legger vekt på betydningen av
å følge nøye med på hvilke krav som legges inn i anbudene, og å være kritisk til bereg-ningene av blant annet rutetider. Hovedverneombudet peker på at det virker som om personvernet nesten forsvinner i disse anbudsprosessene: «Det er nærmest snakk om en førerløs buss, der sjåføren blir en brikke i et nådeløst tids- og budsjettspill».
De elektroniske tidsmålingene har bidratt til at tid og tidsavvik har fått stor opp-merksomhet. Dette virker stressende, og sjåførene opplever at de har mistet mye av fleksibiliteten. Nå måles tidsavvik på ulike strekninger av ruta fortløpende. Tidligere kunne sjåførene i større grad kjøre inn tidsavvik som hadde oppstått på enkelte deler av ruta. Selv erfarne sjåfører som ikke lett lar seg stresse, opplever nå stress knyttet til fortløpende tidsmålinger, hvor selv det som må regnes som små avvik, rapporteres til oppdragsgiver. Avvik på to minutter eller mer skal det gjøres rede for skriftlig. Hoved-verneombudet framholder at systemet er satt opp slik at man blir svært oppmerksom på små tidsavvik, noe som i seg selv virker stressende. Tids- og ruteplanene gir lite rom for avvik, og hindringer underveis som gir forsinkelser i ruta, er en vesentlig kilde til stress.
Liten tid til personlige gjøremål
Personlige gjøremål, som for eksempel å gå på toalettet, blir det ofte ikke tid til mel-lom rutene, fordi man da må ta inn igjen forsinkelser før neste rute. Muligheter for en kaffekopp og en kort prat med kolleger (i tillegg til et nødvendig ærend på toalettet før neste rute) er noe mange sjåfører ønsker seg. Hovedverneombudet etterlyser definerte krav til pauser og tilgjengelighet til toalett, og understreker at det må gis muligheter til å forlate bussen for et nødvendig ærend. Dette må imidlertid inn som en del av arbeidsplanen. Ifølge den tillitsvalgte er det lite rom for private gjøremål i løpet av arbeidsdagen for en bussjåfør:
Rutene våre gir ikke rom for så mange ekstra avstikkere. Bussjåføren må holde ruteplanen som er strengt definert, og kan ikke etter eget skjønn velge å ta pauser eller gjøre avstikkere.
Eksemplet fra busselskapet viser tydelig hvordan kundekrav og anbudsprosesser har bidratt til økt tidspress og stress i bussjåførenes arbeidshverdag, og hvordan krav om flåtestyring har bidratt til å forsterke dette presset. I en kartleggingsundersøkelse av renholdsbransjen, gjorde vi liknende funn når det gjelder kundenes bidrag til å legge press på ansattes arbeidsbetingelser gjennom anbudskonkurranser hvor pris er eneste kriterium som vektlegges (Trygstad et al. 2011). Disse eksemplene viser at det er behov for et kundeperspektiv og diskusjoner omkring kundenes ansvar når det gjelder utvik-lingen i ansattes arbeidsmiljø i anbudsutsatte bransjer. Det er også i disse bransjene at feltteknologier brukes i dag, og hvor det er grunn til å anta en eskalerende bruk de nærmeste årene.
Intensivering – eksempel fra hjemmebaserte tjenester
Det er ikke bare i de anbudsutsatte virksomhetene tillitsvalgte og verneombud forteller om økte krav til effektivitet. Erfaringene fra de kommunale hjemmebaserte tjenestene har flere fellestrekk med de anbudsutsatte virksomhetene når det gjelder økt intensi-vering av arbeidshverdagen. Erfaringene blant de som vi intervjuet, er at innføringen av PDA har bidratt til en intensivering av arbeidsdagen, med flere hjemmebesøk og større oppmerksomhet omkring tidsbruk. Hovedtillitsvalgt beskriver situasjonen slik:
De som jobber ute hos pasientene, erfarer ofte at tiden som er satt av er for knapp.
Må ha flere pasienter nå enn tidligere. Innføringen av PDA skulle gi en optimali-serings- og effektivitetsgevinst, noe som medførte at alle fikk flere pasienter inn på ruta si.
I et annet intervju utdypes utfordringene knyttet til arbeidsintensivering, tidsbruk og påfølgende frustrasjoner på følgende måte:
Med PDAen er alt så styrt etter klokka. PDAen har ført til frustrasjon både når det gjelder tidsbruk og tekniske problemer. Det tekniske er det bygd opp gode rutiner for. Får hjelp når man ber om det. Men forståelsen for tiden er det vanskelig å gjøre noe med (verneombud, hjemmebaserte tjenester).
Som en konsekvens av at tiden hos brukerne ikke strekker til, blir det ofte heller ikke tid til lunsjpause. Matpakka må spises i bilen, underveis til neste bruker. Generelt blir det lite tid til pauser i løpet av arbeidsdagen. Antallet brukere som skal besøkes i løpet av en arbeidsdag, kan variere mellom seks og ti, mens de som har aftenvakt, gjerne må innom 22 til 25. Verneombudet peker på at man bør ta høyde for at det kan skje ting underveis når man jobber med mennesker, men at mange av de ansatte nå har blitt svært opphengt i tidsmålingen og tidsestimatene for hver bruker. Dette har i seg selv blitt et stressmoment i arbeidet.
Vi vil også peke på en konsekvens når det gjelder tilrettelegging for ansatte med sær-skilte behov, som den hovedtillitsvalgte har erfart som følge av innføringen av PDA og økt arbeidsintensivering. Ved innføringen av PDA, har alle ansatte i hjemmetjenesten fått en tettere tidsplan. En arbeidsliste med x antall brukere som skal besøkes i løpet av en dag, er lagt inn på PDAen. Den tillitsvalgte har erfart at ledelsen ikke har vært villig til å redusere antallet hjemmebesøk per dag for å avlaste en ansatt som trenger tilrettelegging i arbeidet. Fagforeningen har etter hvert fått ganske mange saker om dette, men erfarer at ledelsen utviser liten vilje til å se på løsninger som kan avlaste arbeidstakere som har behov for tilrettelegging. Den hovedtillitsvalgte framholder at PDAen nå i stor grad styrer både arbeidsorganiseringen og arbeidssituasjonen til ansatte i hjemmetjenesten. Denne utviklingen har etter hennes vurderinger flere negative sider når det gjelder tidspress og stress samt muligheter for tilrettelegging i arbeidet. Dette er konsekvenser som nå etter hvert kan avleses i økt sykefravær.
Flåtestyring kan også synliggjøre tidsbruk – eksempel fra renhold
Renhold er i likhet med transport en bransje der pris- og tidsberegninger på oppdra-gene spiller en viktig rolle for hvordan renholderens arbeidsdag blir. I litteratur om arbeidsmiljøutfordringer innenfor renhold pekes det blant annet på at tidspresset i bransjen er stort, og at det er knyttet vesentlige utfordringer til helse, miljø og sikkerhet (Skilbrei 2009; Enerhaug et al. 2008; Trygstad et al. 2011). Dessuten viser analyser av SSBs levekårsdata fra 2006 at renholdernes arbeidsmiljø i stor grad er preget av fysiske og ergonomiske belastninger, så vel som psykososiale og arbeidsorganisatoriske utfor-dringer (NOA 2008). I spørreundersøkelsen kom det fram informasjon om at drøyt 60 prosent er uenig i påstanden om at flåtestyringssystemet i seg selv er en kilde til økt stress i hverdagen (figur 5.2). I renholdsvirksomheten fant vi eksempel på hvordan den tillitsvalgte mente at flåtestyringssystemet var positivt som et verktøy for å dokumentere tidspress og en hektisk hverdag for renholderne.
Den aktuelle renholdsvirksomheten har montert flåtestyring i samtlige service-/
patruljebiler. Disse benyttes av team som består av to personer, og som driver ordinært renhold eller vaktmestertjenester. Et slikt team kan utføre renhold hos mellom 10 og 16 kunder i løpet av en dag.
Tillitsvalgte framholder at tidspresset på renholderne er stort. Et datasystem estimerer hvor lang tid det tar å rengjøre et bygg, men erfaringene er at dette ofte ikke stemmer med virkeligheten. Det er behov for et system som registrerer faktisk tidsbruk på ulike oppdrag, men man ønsker å se på andre løsninger enn tradisjonelle stemplingsur. Selv om ulike systemer for tidsregistrering også har et overvåkings- og kontrollaspekt, er den tillitsvalgte klar på at det er ikke først og fremst overvåking som bekymrer medlemmene. En større utfordring er knyttet til arbeidsmengde og at renholderne har alt for mye som skal gjøres innenfor den fastsatte tiden. Det pekes på at ansatte innenfor temporært renhold som benytter servicebiler, er de som er mest presset på tid. Alle ekstraoppgaver og forsinkelser som oppstår i løpet av en arbeids-dag (eksempelvis kø og trafikale problemer, moppevask, utstyr og produkter som må hentes på lageret, osv.), skaper problemer innenfor dette tidsregimet. Selv om det er tariffestet at kjøretid er en del av arbeidstiden, så er det mye annet som også stjeler tid i løpet av en arbeidsdag. Kjøretiden er dessuten basert på at det ikke er noen trafikale problemer, og at korteste vei mellom to oppdrag benyttes. Den estimerte kjøretiden er ofte et problem, da den ikke tar hensyn til reelle forhold. Det er heller ikke uvanlig at den estimerte kjøretiden blir delt på to, i og med at det er to renholdere per bil – selv om en slik praksis neppe er i tråd med gjeldende tariffbestemmelser. Den tillitsvalgte understreker at dokumentasjon av tidsbruk er en av de store arbeidsmiljøutfordringene innenfor renholdsbransjen i dag, og stempling er en ordning som kan avhjelpe dette.
I renholdsvirksomheten var den tillitsvalgte positiv til innføringen av flåtestyring i servicebilene, fordi dette ville gi dokumentasjon på hvor lang tid oppdrag og kjøring mellom ulike oppdrag faktisk tar. Tillitsvalgte legger vekt på at flåtestyring kan ha både
positive og negative sider, men at når det gjelder renhold, så gir det også muligheter til å skaffe dokumentasjon på tidsbruk som virksomheten godtar. Virksomhetens bekymring for at ansatte sluntret unna, ble ifølge den tillitsvalgte raskt motbevist da flåtestyringssystemet ble innført for renholderne:
At folk skulle gå tidlig hjem fra jobben ble satt fram som en bekymring da systemet ble tatt i bruk, men dette er ikke noe problem i renhold. Snarere tvert imot. Vi fikk da dokumentert at renholderen reiser hjemmefra kl 05.30 og er hjemme kl 16.30.
Så bruk det gjerne som en dokumentasjon på arbeidstid!
Et liknende eksempel på hvordan PDAen hadde bidratt til å synliggjøre tiden det tar å forflytte seg mellom ulike brukere, fant vi også i kommunale hjemmebaserte tjenester.
Men som beskrevet i avsnittet over, så har bruk av PDA medført økte krav om effekti-vitet og påfølgende tidspress og stress. Bruk av PDA kan synliggjøre tid, men det har i tillegg gitt ledelsen muligheter til å kontrollere effektiviteten til den enkelte, noe som ikke oppleves som like positivt:
Det har aldri blitt fokusert på at vi også må forflytte oss mellom brukerne. Nå blir det i alle fall bekreftet at vi forflytter oss mellom brukerne. Det er positivt at det kommer fram, for vi har ikke blitt trodd på dette. Men det er også enkelt for kom-muneadministrasjonen daglig å lese av om vi er effektive nok, eller springer fort nok (verneombud).
I de virksomhetene vi har intervjuet som har tatt i bruk PDA, blir det altså pekt på både positive og negative effekter på arbeidsmiljøet. Både i transportvirksomhetene og i hjemmebaserte tjenester finner vi eksempler på hvordan PDAen på mange måter har forenklet arbeidshverdagen, men samtidig har den også blitt mer rigid og tidsstyrt, med påfølgende stress og mas dersom man av en eller annen grunn ikke greier å holde tidsplanen.
Oppleves som krenkende
I spørreundersøkelsen stilte vi spørsmål om ansatte opplevde bruken av flåtestyring som krenkende. Som nevnt i kapittel 1, er vi her altså opptatt av de ansattes subjektive opplevelser av feltteknologier. I figur 5.2 ser vi at 24 prosent er enig i påstanden om at dette oppleves som krenkende, mens 59 prosent svarer at de er uenig i en slik påstand.
Flåtestyring kan samle store menger persondata og gir dessuten ledelsen muligheter for å følge med på bevegelsene i sanntid, og én av fire svarer altså at de opplever dette som krenkende. Det bør bemerkes at spørsmålet om hvorvidt man opplever seg kren-ket, er ganske sterkt, og forbindes med en alvorlig situasjon. Det at én av fire sier at de opplever flåtestyring som krenkende, må i så henseende sies å være en betydelig andel.
Når det gjelder case-virksomhetene, så forteller imidlertid tillitsvalgte og verneombud om få tilbakemeldinger eller episoder hvor ansatte har opplevd virksomhetens bruk av feltteknologier som personlig krenkende. Det har vært noen episoder hvor ansatte har gitt beskjed om at de synes det blir litt vel mye overvåking fra ledelsens side, men det har ikke oppstått noen saker som tillitsvalgte eller verneombud har måttet ta videre, til for eksempel AMU. Det kan tyde på at de som svarer at de opplever feltteknologier som krenkende i spørreundersøkelsen, ikke nødvendigvis bringer dette videre til sine tillitsvalgte eller verneombud. Hovedinnvendingen mot feltteknologier i case-virksom-hetene har, så langt vi har kunnet bringe på det rene, vært knyttet til bruk av dataene og bekymringer for om ledelsen vil prøve å bruke disse i en eventuell oppsigelsessak. Gjen-nom retningslinjer og lokale avtaler for tilgang til og bruk av dataene har man likevel kommet fram til løsninger som tillitsvalgte og verneombud mener vil forhindre slik bruk av opplysningene. Ellers ble det vist til at hvordan overvåkingen blir og hvordan den oppleves, i stor grad vil avhenge av de som sitter og følger med på informasjonen.
Et par eksempler fra hjemmebaserte tjenester kan illustrere hvordan oppfatninger om krenkelse må ses i en større sammenheng, men hvor bruk av feltteknologier utgjør et viktig element i denne større sammenhengen:
Jeg har ikke hørt at noen har kalt det krenkende å bli tidsmålt gjennom PDA, men mange er misfornøyd med at menneskelig omsorg skal måles i tid. Dette gjør at man ikke får tid til å følge opp pasientene på en ordentlig måte (hovedtillitsvalgt).
Jeg har opplevd at arbeidsgiver har tatt ut lister på enkeltansatte for å se på tidsbru-ken, dette oppleves som fotfølging. Det er uttalt at systemet ikke skal brukes på denne måten, men vi har flere eksempler på at det gjøres likevel. Har en mistanke om at arbeidsgiver bruker dette mer til overvåking enn det vi tror (plasstillitsvalgt).
I en av virksomhetene som driver elektromontasje, fikk vi eksempel på hvordan tillits-valgte har satt ned foten mot å abonnere på en varsling dersom bilen beveger seg ut av et bestemt geografisk område. Varslingstjenesten innebærer i dette tilfellet at det automatisk blir sendt en e-post til ledelsen for å varsle om at bilen beveger seg ut av det definerte området. Den tillitsvalgte er imidlertid svært skeptisk til en slik løsning, og mener at ledelsen viser stor kreativitet når det gjelder bruk av slike data. Om en slik varslingstjeneste mente den tillitsvalgte følgende: «En slik varsling vil være krenkende – dette er personopplysninger og ikke noe arbeidsgiver kan gjøre hva de vil med».
Exit
Intervjuene i case-virksomhetene gir også eksempler på hvordan ansatte ikke uten videre godtar arbeidsgivers bruk av feltteknologier for å overvåke ansatte. I virksomhetene som driver elektromontasje, ble det vist til at enkelte har valgt å slutte i jobben som følge av arbeidsgivers overvåking. Hircshmans (1970) typologier om «voice, exit or lojality» har blitt brukt for å anskueliggjøre ansattes reaksjoner når organisasjonen
ikke svarer til deres behov eller forventninger. Med utgangspunkt i disse, finner vi altså flere eksempler på at ansatte velger «exit» når arbeidsgivers overvåking gjennom bruk av feltteknologier oppleves som krenkende, noe følgende sitater illustrerer:
De yngre slutter lettere og finner seg en ny jobb. Vi har hatt eksempler på at unge har sluttet fordi de har vært misfornøyde med arbeidsgivers overvåking. Det er vanskelig å rekruttere nye – dette er noe arbeidsgiver er fullt klar over og tar innover seg (tillitsvalgt).
Med henvisning til saken i Avfallservice:
Vi kommer ikke til å godta noe slikt. Da blir det kollektiv oppsigelse fra alle elektri-kerne dersom det skulle skje. Det er vanskelig å rekruttere elektrikere (tillitsvalgt).
I disse to tilfellene vises det til at elektrikere er en etterspurt yrkesgruppe og at arbeids-giver har problemer med å rekruttere nye når noen slutter. Dette gir elektrikerne gode forhandlingskort, og det har i disse to virksomhetene bidratt til å begrense arbeidsgivers bruk av de overvåkingsmulighetene som finnes i feltteknologier.
Trygghet
Vi har tidligere sett at i spørreundersøkelsen svarer over halvparten at virksomhetens
Vi har tidligere sett at i spørreundersøkelsen svarer over halvparten at virksomhetens