Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensingsloven ved boring av letebrønn 6706/12-2 Snefrid Nord AU-TPD D&W ED-00011

(1)

Søknad om tillatelse til virksomhet etter

forurensingsloven ved boring av letebrønn 6706/12-2 Snefrid Nord

AU-TPD D&W ED-00011

(2)

(3)

Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensingsloven ved boring av letebrønn 6706/12-2 Snefrid Nord

Dok. nr.

AU-TPD D&W ED-00011

Trer i kraft Rev. nr.

Innhold

1 Sammendrag ... 5

2 Ramme for aktiviteten ... 6

3 Generell informasjon ... 7

3.1 Beliggenhet og lisensforhold ... 7

3.2 Reservoarforhold og mål for aktiviteten ... 8

3.3 Boring og brønndesign... 8

3.4 Biologiske ressurser... 10

4 Forbruk og utslipp av kjemikalier og kaks ... 10

4.1 Valg og evaluering av kjemikalier ... 10

4.2 Kontroll, måling og rapportering av utslipp ... 11

4.3 Omsøkte forbruks- og utslippsmengder av kjemikalier ... 11

4.3.1 Omsøkte sorte kjemikalier ... 11

4.3.2 Omsøkte røde kjemikalier ... 12

4.3.3 Omsøkte gule kjemikalier... 13

4.4 Valg av borevæskesystemer... 13

4.5 Sement-, beredskaps- og riggkjemikalier... 14

4.5.1 Sementkjemikalier... 14

4.5.2 Hjelpekjemikalier ... 14

4.5.3 Beredskapskjemikalier ... 14

4.5.4 Riggkjemikalier... 15

4.5.5 Utslipp av tørrbulk gjennom ventilasjonsliner... 16

4.5.6 Drenasje- og oljeholdig vann ... 16

4.5.7 Oljeholdige brukte kjemikalier ... 16

4.6 Utslipp av borekaks... 16

5 Planlagte utslipp til luft ... 17

5.1 Utslipp ved kraftgenerering ... 17

5.2 Brønntesting... 17

6 Avfallshåndtering... 18

6.1 Håndtering av borekaks ... 18

6.2 Sanitærvann og organisk kjøkkenavfall ... 18

6.3 Annet avfall ... 18

7 Tiltak for å redusere risiko for utilsiktede utslipp... 19

8 Miljørisiko og beredskap ved akutte oljeutslipp ... 20

8.1 Miljørisiko ... 20

8.2 Beredskap mot akutt oljeforurensning ... 21

9 Konklusjon ... 22

10 Referanser ... 23

(4)

Vedlegg A ... 24 Vedlegg B ... 30

(5)

Dok. nr.

AU-TPD D&W ED-00011

1 Sammendrag

Brønnen ligger i den sørvestlige delen av Nykhøgda i Vøringsbassenget ca 222 km fra land som er Røst i Nordland og 150 km fra nærmeste installasjon, Norneskipet. Se oversiktskart i Figur 3.1. Letebrønn 6706/12-2 Snefrid Nord har posisjon bredde 67°05'08" N og lengde 06°52'00" E. Brønnen skal bores i utvinningstillatelse PL 218. Vanndypet hvor brønnen skal bores er 1312 m ± 5 m MSL.

Brønnen 6706/12-2 Snefrid Nord hovedbrønn er planlagt boret med sjøvann i topphullseksjonene (42” og 17 ½”

seksjonene) og vannbasert borevæske, Glydril DW i 12 ¼” og 8 ½” seksjonene. En oversikt over forbruk og utslipp av vannbaserte borevæskekjemikalier er gitt i vedlegg, App A, tabell A-1. Økotoksikologiske data for produkter som ikke er på PLONOR-listen er tilgjengelige i databasen NEMS Chemicals.

Havdypet ved 6706/12-2 Snefrid Nord er 1312 m MSL. Havbunnen heller svakt 0,8° mot nord. Ingen større objekter eller andre obstuksjoner er observert på havbunnen fra analyse av 3D seismiske data. Det er ikke gjennomført

grunnlagsundersøkelser i området for tidligere letebrønner. Serpent undersøkelser fra referansebrønner i området viser imidlertid ikke tegn til særlig sårbare miljøressurser [3] [4].

6706/12-2 Snefrid N er forventet å inneholde gass og ikke olje, men da man ikke kan utelukke at det kan forekomme noe olje har Statoil vurdert at Kristin kondensatet er mest representativ oljetype for denne brønnen.

Denne miljørisikoanalysen er utført som en referansebasert analyse mot letebrønn 6706/12-1 Snefrid fra 2008 [7].

Siden denne referanseanalysen er fra 2008 og utført med OILTRAJ modell for oljedriftsmodellering, samt grunnet oppdatering av naturressursdata vil funnene i referanseanalysen verifiseres med en sjekk mot miljørisikoanalysen for Aasta Hansteen fra 2013 [2].

Miljørisikoen i referanseanalysen for letebrønn 6706/12-1 Snefrid er innenfor Statoils operasjonsspesifikke akseptkriterier for alle VØKer, og risikoen er også under ALARP-nivå (50 % av akseptkriteriet) i alle fire sesonger.

Høyest miljørisiko er beregnet for lunde i både vår-, høst- og vintersesongen. Høyest miljørisiko gjennom året er om våren, med utslag på 10,1 % av Statoils operasjonsspesifikke akseptkriterier for moderat miljøskade. Maksimalt utslag for betydelig og alvorlig miljøskade er hhv. 0,7 % (lomvi om sommeren) og 0,004 % (gråmåke om sommeren).

Miljørisikoen for letebrønn 6706/12-2 er forventet å være lavere enn referanseanalysen grunnet betydelige lavere rater og lettere nedbrybar oljetype. Miljørisikoen forbundet med boring av letebrønnen 6706/12-2 Snefrid N er derfor vurdert å være akseptabel sett i forhold til Statoils akseptkriterier for miljørisiko gjennom hele året.

Basert på dimensjonerende scenarie for 6706/12-2 Snefrid N er det beregnet et behov for 2 NOFO-system i barriere 1 og 2 for å kunne håndtere dimensjonerende scenario med mekanisk oppsamling. Ettersom viskositeten er lav og det vil ta noe tid før emulsjons dannes, hvis det overhodet dannes, vil mekanisk dispergering ved bruk av fartøy ved rigg eller

vannkanoner (FIFI) på fartøy være en aktuell strategi for bekjempning i de første timene. Overvåkning av utslippet fra helikopter vil bli igangsatt. Nærmere detaljering av fartøyer og systemer vil beskrives i beredskapsplanen. Beregnet responstid for første system med dagens fartøy/utstyrs-plassering er 11 timer og fullt utbygd barriere (2 systemer) innen 28 timer.

(6)

2 Ramme for aktiviteten

Prinsipper for risikoreduksjon beskrives i § 11 i Rammeforskriften. Lovgivningen sier at skade eller fare for skade på mennesker, miljø eller materielle verdier skal forhindres eller begrenses i tråd med helse-, miljø- og sikkerhetslovgivningen, herunder interne krav og akseptkriterier som er av betydning for å oppfylle krav i denne lovgivningen. Videre sier forskriften at utover dette nivået skal risikoen reduseres ytterligere så langt det er mulig.

Statoil planlegger å gjennomføre aktivitetene i tråd med dette.

(7)

Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensingsloven ved boring av letebrønn 6706/1 2- 2 Snefrid Nord

Dok. nr.

AU- TPD D&W ED- 0001 1

3 Generell informasjon

3.1 Beliggenhet og lisensforhold

Brønnen ligger i den sørvestlige delen av Nykhøgda i Vøringsbassenget ca 222 km fra land som er Røst i Nordland og 150 km fra nærmeste installasjon, Norneskipet. Se oversiktskart i Figur 3.1. Letebrønn 6706/12-2 Snefrid Nord har posisjon bredde 67°05'08" N og lengde 06°52'00" E. Brønnen skal bores i utvinningstillatelse PL 218. Vanndypet hvor brønnen skal bores er 1312 m ± 5 m MSL. Eierforholdene for utvinningslisens PL 218 fremgår av Tabell 3.1.

Figur 3.1: Lokasjon for letebrønn 6706/12-2 Snefrid Nord , PL 230.

Tabell 3.1: Rettighetsha vere på Snefrid Nord

Selskap Andel

Statoil Petroleum AS 75 %

OMV Norge AS 15 %

ConocoPhillips AS 10 %

(8)

3.2 Reservoarforhold og mål for aktiviteten

Primært formål med letebrønn 6706/12-2 er å påvise hydrokarboner i Nise-formasjonen, kritt alder. Det er forventet gass i reservoaret. Topp reservoar i Nise-formasjonen er prognosert på 2481 m TVD RT. Reservoartrykket estimeres til å ligge rundt 267 Bar (1.10 sg EMW) og reservoartemperatur på ca 37 °C.

3.3 Boring og brønndesign

Brønnen 6706/12-2 Snefrid Nord hovedbrønn er planlagt boret med sjøvann i topphullseksjonene (42” og 17 ½”

seksjonene) og vannbasert borevæske, Glydril DW i 12 ¼” og 8 ½” seksjonene. En oversikt over forbruk og utslipp av vannbaserte borevæskekjemikalier er gitt i vedlegg, App A, tabell A-1. Økotoksikologiske data for produkter som ikke er på PLONOR-listen er tilgjengelige i databasen NEMS Chemicals.

Alle dyp er målt fra boredekkshøyden på Transocean Spitsbergen (høydereferanse er betegnet RKB). RKB - MSL på Transocean Spitsbergen er 40 m. Vanndypet på lokasjonen er ca. 1312 m MSL. Brønnen er planlagt boret i følgende sekvenser:

Pilothull

Lokasjonen for letebrønn 6706/12-2 har grunn gass klasse 0. Det planlegges derfor ikke for boring av pilothull.

42” og 17 1/2” brønnseksjon

De øverste hullseksjonene er planlagt boret med sjøvann. For å rense hullet vil høyviskøs borevæske bli pumpet. Etter boringen av disse seksjonene fortrenges hullet til vektet vannbasert borevæske. 36” lederør og 20” x 13 3/8” overflaterør blir kjørt og sementert i hele sine lengder. Borekaks og eventuell overskytende sement slippes ut på havbunnen, da stigerør ikke er installert.

12 1/4” og 8 1/2’’ brønnseksjonene i hovedbrønn

For disse seksjonene er det planlagt å benytte det vannbaserte borevæskesystemet Glydril DW (deep water). Systemet er spesielt utviklet for dypvannsbrønner der fare for hydratdannelse er tilstede. Borekaks vil bli returnert til overflaten, separert over «shaker» og sluppet over bord. All overflødig borevæske vil bli sendt til land for gjenbruk.

12 1/4” seksjonen vil bli boret etterfulgt av innstallering av 9 5/8” forlengelsesrør som vil bli sementert. Til slutt bores en 8 1/2’’ seksjon til planlagt totalt dyp for brønnen. Datainnsamling vil bli foretatt i 12 ¼” seskjonen og 8 1/2” seksjonen.

Brønnen blir permanent plugget og forlatt.

Tabell 3.2 viser en oversikt over brønnseksjoner, planlagt borevæskesystem, seksjonslengder og mengde utslipp til sjø av borevæske og kaks. Planlagt boredybde på 8 1/2’’ seksjonen er 2740 m MD. Figur 3.2 viser brønn-skissen av beskrevet boreplan.

(9)

Dok. nr.

AU-TPD D&W ED-00011

Tabell 3.2 Oversikt over brønnseksjoner, planlagt borevæske, seksjonslengder og massebalanse for borevæske og kaks

Hull- seksjon

Dybde m (MD)

Seksjons- lengde

Type

Utslipp av bore- væske til

sjø

Kaks generert

Kakshåndtering

OLF faktor Egenvekt/

utvasking (fra-

til) [m] [m³] [m³] [tonn] [tonn/m³]

42" 1352-

1442 90

BENTONITE SPUD MUD/GLYDRIL DISPLACEMENT

MUD 530 88 229 Utslipp til sjø 3

17 1/2" 1442-

1950 508

BENTONITE SPUD MUD/GLYDRIL DISPLACEMENT

MUD 780 87 226 utslipp til sjø 3

12 1/4" 1950-

2381 431 GLYDRIL DW 172 34 88 utslipp til sjø 0

8 1/2" 2381-

2740 359 GLYDRIL DW 158 14 36 Utslipp til sjø 3

Totalt - 1388 - 1640 223 579 - -

Figur 3.2 Brønnskisse for letebrønn 6706/12-2 Snefrid Nord

(10)

3.4 Biologiske ressurser

Bunnforhold og bunnfauna

Havdypet ved 6706/12-2 Snefrid Nord er 1312 m MSL. Havbunnen heller svakt 0,8° mot nord. Ingen større objekter eller andre obstuksjoner er observert på havbunnen fra analyse av 3D seismiske data. Det er ikke gjennomført

grunnlagsundersøkelser i området for tidligere letebrønner. Serpent undersøkelser fra referansebrønner i området viser imidlertid ikke tegn til særlig sårbare miljøressurser [3] [4].

4 Forbruk og utslipp av kjemikalier og kaks

4.1 Valg og evaluering av kjemikalier

Klassifiseringen av kjemikalier og stoff i kjemikalier er gjort i henhold til gjeldende forskrifter og dokumentert i datasystemet Nems.

I Nems-databasen finnes HOCNF-datablad for de enkelte kjemikalier der komponentene er klassifisert ut fra følgende egenskaper:

• Bionedbrytning

• Bioakkumulering

• Akutt giftighet

• Kombinasjoner av punktene over

Basert på stoffenes iboende egenskaper er de gruppert som følger:

• Svarte: Kjemikalier som det kun unntaksvis gis utslippstillatelse for (gruppe 1-4)

• Røde: Kjemikalier som skal prioriteres spesielt for substitusjon (gruppe 5-8)

• Gule: Kjemikalier som har akseptable miljøegenskaper ("Andre kjemikalier")

• Grønne: PLONOR-kjemikalier og vann

De ulike bruksområdene for kjemikaliene er oppsummert med hensyn til mengder av miljøklassene gule, røde og svarte stoffgrupper (ref. Aktivitetsforskriften).

Kjemikalier som benyttes innenfor Aktivitetsforskriftens rammer skal miljøklassifiseres i henhold til HOCNF og vurderes for substitusjon etter iboende fare og risiko ved bruk. Kjemikalier som har svart, rød, Y3 og/eller Y2 miljøfare skal identifiseres og inngå i selskapets substitusjonsplaner. Bruk av slike produkter kan forsvares i tilfeller der utslipp til sjø er lavt, produktet er kritisk for drift eller integritet til et anlegg og/eller det ut fra en helhetlig vurdering av et anlegg ser at det er en netto miljøgevinst i å ta i bruk av disse kjemikaliene. Årlig avholdes substitusjonsmøter mellom Statoil og

leverandører/kontraktører. Her presenteres produktporteføljen og bruksområder der HMS-egenskapene er synliggjort. På møtene diskuteres behovet for de enkelte kjemikaliene og muligheten for substitusjon. Aksjoner for substitusjon vedtas og følges opp på kontraktsmøter gjennom året. Statoil vil særlig prioritere substitusjonskandidater som følger vannstrømmen til sjø. Substitusjonsplanene er lett tilgjengelig for lokal miljøkoordinator samt andre relevante som er knyttet til drift eller kontrakter. Det vil også foregå et substitusjonsarbeid for enkelte grønne kjemikalier som har skadelige helseeffekter.

(11)

Dok. nr.

AU-TPD D&W ED-00011

4.2 Kontroll, måling og rapportering av utslipp

Statoil har satt krav og retningslinjer til driftskontroll, utslippsmåling og rapportering i forbindelse med virksomheten på norsk sokkel, slik at både myndighetskrav og interne krav vil bli ivaretatt. Disse kravene vil også gjelde for de leverandører som leverer tjenester i forbindelse med boringen av brønnen. Rapportering av forbruk og utslipp av riggkjemikalier utføres av boreentreprenør. Rapportering av forbruk og utslipp av borevæsker og sementkjemikalier utføres av den enkelte leverandør.

4.3 Omsøkte forbruks- og utslippsmengder av kjemikalier

I henhold til gjeldende regelverk søkes det om tillatelse til forbruk av svarte og røde kjemikalier og forbruk og utslipp av grønne og gule kjemikalier. Mengdene er beregnet ut fra andel svart, rødt og gult stoff i hvert av handelsproduktene. Det vises til Vedlegg A og B for underlag for de omsøkte mengder. De omsøkte kjemikaliene er inndelt i bore- og

brønnkjemikalier, riggkjemikalier, sementkjemikalier og kjemikalier i lukket system.

Kjemikaliemengdene er basert på boring av én letebrønn med tilbakeplugging og er basert på prognoser av væskerater, samt ‘’worst case’’ doseringsrater. Hjelpekjemikaliene er beregnet ut fra erfaringstall av månedlig forbruk.

Omsøkte mengder av kjemikalier i lukkede systemer er skilt ut fra de øvrige kjemikaliene, og er gitt i Tabell 4.2. Tabell 4.1 viser omsøkte forbruks- og utslippsmengder av grønne og gule kjemikalier.

Utslipp til sjø i forbindelse med boring og tilbakeplugging av brønnen på Snefrid Nord består av:

• Bore- og brønnkjemikalier

• Riggkjemikalier som gjengefett, BOP væske og vaskemidler

• Utboret kaks

• Dreneringsvann, sanitærvann og organisk kjøkkenavfall

Tabell 4.1 Omsøkte utslipps- og forbruksmengder

Kjemikalietype Omsøkt forbruk

[tonn]

Omsøkt utslipp til sjø [tonn]

Total mengde grønt stoff 2541 1226

Total mengde gult Y1 stoff 149 68

Total mengde gult Y2 stoff 4 1

4.3.1 Omsøkte sorte kjemikalier

Kjemikalier i lukkede system:

Det søkes om tillatelse til bruk av svarte kjemikalier i lukkede system med forbruk over 3000 kg pr. år pr. installasjon. Statoil har gjort en vurdering av hvilke hydraulikkvæsker/oljer i lukkede system som omfattes av krav til økotoksikologisk

(12)

dokumentasjon (HOCNF) i henhold til Aktivitetsforskriften § 62. Økotoksikologisk dokumentasjon for de nevnte produkter i Tabell 4.2 er registrert i NEMS Chemicals.

Forbruk av de omsøkte produktene er styrt av ulike behov og forbruket kan typisk være en funksjon av en eller flere av disse faktorene:

• Krav til garantibetingelser. Utskifting ihht. et påkrevd intervall for f.eks. utstyrsspesifikke krav.

• Forebyggende vedlikehold. Skifte av hele/deler av systemvolumer etter nærmere fastsatte frekvenser for å ivareta funksjon og integritet til systemer.

• Kritisk vedlikehold. Skifte av hele/deler av volumer basert på akutt behov.

• Etterfylling av mindre volumer grunnet vedlikeholdsbehov, svetting, mindre lekkasjer o.l.

Avhending av kjemikalieproduktene ved utskifting gjøres iht. plan for avfallsbehandling for den enkelte innretning og de spesifikke krav som er gitt for avfallsbehandling.

For riggen, er hydraulikkoljen Shell Tellus S2 V 32, identifisert til å være omfattet av kravet om HOCNF ut fra et forventet årlig forbruk høyere enn 3000 kg pr.år pr. innretning, inkludert første oppfylling samt utskifting av all væske i systemet.

Utskiftning av kjemikalier i lukkede system vil vanskelig kunne forutses, og det vil være mulighet for flere større utskiftninger på riggen i løpet av et år. Omsøkt forbruk inkluderer estimert årlig forbruk på riggen, samt en opsjon på ytterligere forbruk av kjemikalier i svart miljøkategori som kan benyttes ved væskeutskifting av systemer. Det søkes om tillatelse til forbruk av 20 000 liter som omfatter normalt årlig forbruk.

De omsøkte produktene er i lukkede systemer og vil ikke medføre utslipp til sjø. Ved årsrapportering vil Statoil levere informasjon om faktiske forbrukte mengder av navngitte produkter. Det jobbes for å finne mer miljøvennlige erstatninger av svarte kjemikalier.

Tabell 4.2 Kjemikalier i lukkede systemer med forbruk over 3000 kg/år/installasjon

Produkt Funksjon Leverandør Prosentandel miljøfarge Estimert

forbruk Svart Rød Gul Grønn (l)

Castrol Hyspin AWH-M 46 Hydraulikkolje Castrol Offshore 8,2 91,8 2000

Shell Tellus S2 V 32 Hydraulikkolje Shell International Petroleum Company Ltd

6,4 93,6 16000

Castrol Hyspin AWH-M 32 Hydraulikkolje Castrol Offshore 6,5 93,5 2000

Sum 20000

4.3.2 Omsøkte røde kjemikalier

Det søkes ikke om tillatelse til bruk og utslipp av kjemikalier med rød miljøklassifisering.

(13)

Dok. nr.

AU-TPD D&W ED-00011

4.3.3 Omsøkte gule kjemikalier

Tabell 4.3 viser estimat av forbruk og utslipp av stoff i gul miljøkategori, fordelt på Y-klassifisering og bruksområder.

Tabell 4.3 Estimert forbruk og utslipp av stoff i gul miljøklassifisering fordelt på bruksområder

Bruksområde Forbruk

[tonn]

Utslipp [tonn]

Forbruk stoff

[tonn] Utslipp stoff

[tonn]

Grønn Gul Y1 Gul Y2 Grønn Gul Y1 Gul Y2

BOP kjemikalier 19,5 19,2 14,8 4,7 0,0 14,7 4,6 0,0

Vaskekjemikalier 12,7 12,7 11,1 1,6 0,0 11,1 1,6 0,0

Gjengefett 0,24 0,02 0,00 0,23 0,00 0,00 0,02 0,00

Vannbasert borevæske 1805,6 951,4 1670,2 135,4 0,0 892,3 59,1 0,0

Sementering 845,4 308,0 834,9 6,4 4,1 304,4 2,2 1,4

Slop rensing 11,1 4,1 10,3 0,7 0,0 3,4 0,7 0,0

Totalt 2694,5 1295,5 2541,3 149,2 4,1 1225,9 68,2 1,4

Alle produktene som planlegges benyttet i gul miljøklassifisering befinner seg under kategorien gul/Y1 med unntak av et sementkjemikalie som inneholder en andel i miljøkategori gul Y2. En stor andel av kjemikaliene som går til utslipp er PLONOR-kjemikalier (chemicals known to Pose Little Or No Risk to the environment). Dette er kjemikalier som er vannløselige, bionedbrytbare, ikke-akkumulerende og/eller uorganiske, naturlig forekommende stoffer med minimal eller ingen miljøskadelig effekt. Kjemikaliene er valgt fordi de regnes som de mest miljøvennlige produktene.

Vannbasert borevæske

Det er planlagt å bruke et gult produkter, Glydril MC, i borevæsken. De resterende produktene i borevæska er grønne PLONOR kjemikalier. Det er ikke planlagt å bruke kjemikalier i Y2/Y3-kategori.

Sementkjemikalier

Det er planlagt å bruke et dispergerings kjemikalie med gul Y2-miljøklassifisering for sementjobbene. Dette produktet er i følge leverandør nødvendig for operasjonen. De resterende produktene er i grønne plonor kjemikalier og

produkter i miljøklasse gul Y1.

Riggkjemikalier

Det er kun planlagt å bruke kjemikalier i med grønn- eller gul/Y1-miljøklassifisering.

4.4 Valg av borevæskesystemer

42” og 17 1/2 ” seksjonene vil bli boret før stigerør er installert og borevæsken vil gå i retur til havbunnen. Seksjonene vil bli boret med sjøvann, og viskøse væskepiller med bentonitt vil bli pumpet ved behov for å rense hullet (kun PLONOR kjemikalier). Etter at BOP og stigerør er installert er det planlagt å benytte et KCl/glykol vannbasert borevæskesystem.

Borekaks vil bli returnert til overflaten, separert over shaker og sluppet over bord. All overflødig borevæske vil bli sendt til land for gjenbruk i andre prosjekter.

Tabell A-1 i App A viser en oversikt over total mengde forbruk og utslipp av vannbaserte borevæskekjemikalier som er planlagt for brønnen.

(14)

4.5 Sement-, beredskaps- og riggkjemikalier

4.5.1 Sementkjemikalier

Tabell A-3 i App A angir forbruk og utslipp av sementkjemikalier i henhold til planlagt sementprogram for brønnen. Det er kun planlagt forbruk og utslipp av kjemikalier i gul og grønn kategori.

6706/12-2 Snefrid Nord er tatt høyde for primærjobbene 36" lederør, 20”x13 3/8" overflaterør, 9 5/8" forlengelsesrør, skillevæsker og tilbakeplugging av brønnen. I forbindelse med sementjobber vil alt miksevann som er i sementeringsenheten bli pumpet inn i brønnen. Resterende belegg i tanker og rør går til sjø under rengjøring. Beregnet utslipp per vaskejobb er 300 liter.

På grunn av usikkerhet i hullvolum, beregnes en ekstra sikkerhetsmargin på sementvolum som vist under:

• Lederør: 300 % av teoretisk ringromsvolum.

• Overflaterør: 150 % av teoretisk ringromsvolum

• Forlengelsesrør og tilbakepluggingsvolum: 20-50% av teoretisk volum

• Tilbakeplugging av brønnen vil generere oppvaskvolum og spacer til sjø.

En del av denne sikkerhetsmarginen vil gå med til å fylle opp hulrom i formasjonen. Den resterende mengden vil gå til utslipp. For utslipp til sjø regner vi:

• Lederør: 50 % av teoretisk ringromsvolum.

• Overflaterør: 30 % av teoretisk ringromsvolum i åpent hull.

• Tilbakeplugging av brønnen

I tillegg er det lagt inn en sikkerhetsmargin på 50% på det totale forventede forbruk og utslipp.

Mindre utslipp vil skje i forbindelse med rengjøring/nedspyling av sementenhet. Vaskevannet fra denne operasjonen slippes til sjø for å unngå plugging av lukket drainsystem pga størknet sement og ytterligere kjemikaliebruk for å løse opp dette.

Utslipp av sementkjemikalier i forbindelse med rengjøring av sementenhet estimeres til 1-2% av totalforbruk.

Det vil også forekomme utslipp av tørrsement via ventilasjonssystemet på lagertanker i forbindelse med lasting av sement om bord på riggen, samt transport av denne under sementeringsjobber. Dette utslippet estimeres til 2% av totalt

sementforbruk.

4.5.2 Hjelpekjemikalier

Det henvises til kapittel 4.3.1 for informasjon om kjemikalier i lukkede systemer. Ut over dette er det ikke planlagt å bruke andre hjelpekjemikalier.

4.5.3 Beredskapskjemikalier

Beredskapskjemikalier vil under normale forhold ikke bli benyttet, men kan komme til anvendelse dersom det oppstår uventede situasjoner eller spesielle problemer. Dette kan for eksempel være grunn gass, fastsittende borestreng, tapt

(15)

Dok. nr.

AU-TPD D&W ED-00011

kjemikalier. Det er kun produkter med Plonor eller gul miljøklassifisering som kan bli anvendt på denne brønnen, og miljøeffekten vil derfor være liten ved eventuell bruk. Ved normal bruk doseres produktene inn i væsken og fortynnes slik at utslipp av kjemikaliene vil være under produktenes potensielle giftighetsnivå.

En oversikt over beredskapskjemikaliene er gitt i App. B tabell B-1

4.5.4 Riggkjemikalier

Estimert samlet forbruk og utslipp av riggkjemikalier er gitt i tabell 4.3.

BOP-væske

BOP-kontrollvæske benyttes ved trykktesting og aktivisering av ventiler og systemer på BOP (utblåsningsventil). BOP- systemet er et åpent system hvor mesteparten av forbruk går til utslipp. Produktene er vannløselige og vil umiddelbart etter utslipp distribueres fritt i vannmassene og fortynnes nedenfor NOEC (No Effect Concentration).

En oversikt over BOP-væsker er gitt i App. A tabell A-6 Gjengefett

Gjengefett vil bli brukt ved sammenkobling av borestreng og foringsrør. Ved boring med vannbasert borevæske vil overskytende gjengefett bli sluppet til sjø sammen med borevæsken som vedheng på kaks. Utslippet av gjengefett er ut i fra bransjestandard estimert til 10% av forbruket. En oversikt over gjengefett er gitt i App. A tabell A-5.

Vaskemiddel

Vaske- og rensemidler brukes til rengjøring av gulvflater, dekk, olje- og fettholdig utstyr o.l. Rengjøringskjemikaliene er overflateaktive kjemikalier som har til hensikt å øke løseligheten av olje i vann. Ved vasking av dekk under boring med oljebasert borevæske vil vaskevann i skitne områder gå i lukket avløp og renses/sendes til land. Ut over dette vil brukt vaskemiddel slippes til sjø. Vaskemiddelet er vannbasert og komponentene ansees til å biodegradere fullstendig i vannmassene. En oversikt over riggvaskemiddel er gitt i App. A tabell A-4.

Sloprensekjemikalier

Transocean Spitsbergen har sloprenseanlegg installert og det vil være behov for å bruke noe kjemikalier for å optimalisere renseprosessen. Kjemikaliene som vil bli benyttet er et flokkuleringskjemikalie og et pH-regulerende kjemikalie, begge i gul miljøklasse. Det er estimert at en mindre andel av flokkuleringsmiddelet vil følge vannfasen til sjø mens all forbruk av pH- regulerende kjemikalier ventes å følge vannfasen til sjø.

En oversikt over riggvaskemiddel er gitt i App. A tabell A-7.

(16)

4.5.5 Utslipp av tørrbulk gjennom ventilasjonsliner

Ved operering av liner og pumper for intern transport på rigg, samt lassing og lossing av tørrbulk vil det fra tid til annen foregå små uunngåelige utslipp av tørrstoff gjennom ventline. Ventilene må til tider også blåses rene når de samme linene skal brukes til ulikt tørrstoff. Disse utslippene rapporteres i dag som en del av forbruk og utslipp av borevæsker og sement.

4.5.6 Drenasje- og oljeholdig vann

Dreneringsvann fra rene områder på riggen vil bli rutet direkte til sjø. Vann fra skitne områder vil rutes til sloptank og renset før utslipp. Oljeholdig vann med oljekonsentrasjon på mindre enn 30 mg/l vil bli sluppet til sjø fra slop renseanlegg ombord.

En oversikt over kjemikalier brukt i forbindelse med rensing av oljeholdig vann, finner en i App A, tabell A 7. Den totale miljøgevinsten vil være stor når en kan behandle oljeholdig vann om bord og redusere mengden avfall som sendes til land, selv om en vil ha et lite forbruk og utslipp av gule kjemikalier i prosessen. De resterende mengdene som ikke kan

behandles om bord, vil bli sendt til land for behandling eller deponering ved godkjent anlegg.

4.5.7 Oljeholdige brukte kjemikalier

På linje med utslipp av oljeholdig vann kan det forventes utslipp av vannbaserte oljeholdige kjemikailer som er brukt under boreoperasjonen. Før utslipp av disse kjemikaliene, som oftest er brine, vil oljekonsentrasjonen måles og kjemikalier slippes til sjø kun ved oljekonsentrasjon lavere enn 30 ppm.

4.6 Utslipp av borekaks

Estimert mengde utslipp av borevæske og kaks fra topphullsseksjoner er vist i Tabell 3.2.

(17)

Dok. nr.

AU-TPD D&W ED-00011

5 Planlagte utslipp til luft

5.1 Utslipp ved kraftgenerering

Utslipp til luft vil hovedsakelig være avgasser fra brenning av diesel med lavt svovelinnhold i forbindelse med kraftgenerering.

Gjennomsnittlig dieselforbruk i forbindelse med kraftgenerering på riggen er estimert til 42 tonn per døgn, hvor planlagte operasjonen har en estimert varighet på 40 døgn. Beregnet utslipp av klimagasser til luft er gitt i Tabell 5.1. OLF standard faktorer er benyttet for å estimere utslipp av de ulike klimagassene.

Tabell 5.1 Estimert utslipp til luft per måned og totalt for den planlagte operasjonen

5.2 Brønntesting

Det vil ikke bli gjennomført brønntesting for letebrønn 6706/12-2 Snefrid Nord.

Diesel CO2 CO2 CO CO NOx NOx SOx SOx nm VOC nm VOC

Forbruk Faktor Utslipp Faktor Utslipp Faktor Utslipp Faktor Utslipp Faktor Utslipp [tonn] [tonn/tonn] [tonn] [tonn/tonn] [tonn] [tonn/tonn] [tonn] [tonn/tonn] [tonn] [tonn/tonn] [tonn]

Sum per døgn 42 3,17 133 0,007 0,29 0,07 2,94 0,0028 0,12 0,005 0,21

Totalt for 40 døgn 1680 5326 11,76 117,60 4,70 8,40

Dieseldrevne m otorer

(18)

6 Avfallshåndtering

Norsk Olje & Gass (NOG) sine retningslinjer for avfallsstyring vil bli benyttet i forbindelse avfallshåndtering, og en installasjonsspesifikk avfallsplan vil bli fulgt. Konkrete sorteringsmål er styrende for avfallsarbeidet og flyterigger som operer for Statoil er underlagt samme sorteringssystem.

Alt næringsavfall og farlig avfall bortsett fra fraksjonene som defineres som produksjonsavfall; Kaks, brukt oljeholdig borevæske, oljeholdig slop (7144, 7145, 7031) er håndtert av avfallskontraktørene SAR eller Norsk Gjenvinning. Avfallskontraktørene sørger for en optimal håndtering og sluttbehandling av avfallet i henhold til kontraktene. Alle aktuelle nedstrømsløsninger som velges skal godkjennes av Statoil. Avfallskontraktørene lager også et miljøregnskap for sine valgte nedstrøms-løsninger. Hovedfokus for valgte nedstrømsløsninger vil være å sikre høyest mulig gjenvinningsgrad for avfallet som håndteres.

Alt avfall kildesorteres offshore i henhold til NOGs anbefalte avfallskategorier. Avfall som kommer til land og ikke tilfredsstiller disse sorteringskategoriene blir avvikshåndtert og ettersortert på land. Avfallskontraktørene benyttes også som rådgivere i tilrettelegging av avfallssystemer ute på plattformene.

Egne avtaler er inngått for behandling av boreavfall (borekaks /borevæske, oljeholdig boreslop og tankvask) med borevæskekontraktører og spesialfirma for håndtering av boreavfall. Oljeholdig slop og slam/sedimenter fra

prosessområdet og oljeholdig vann med lavt flammepunkt blir behandlet av våre vanlige avfallskontraktører». Det er også utviklet et kompensasjonsformat som skal stimulere til gjenbruk av de brukte borevæskene. Væske/slop som ikke kan gjenbrukes sendes videre til godkjente avfallsbehandlingsanlegg.

Det er en hovedmålsetning at mengde avfall som går til sluttdeponi skal reduseres. Dette skal i størst mulig grad oppnås gjennom optimalisering av materialbruk, gjenbruk, gjenvinning eller alternativ bruk av væsker og materialer innenfor en forsvarlig ramme av helse, miljø og sikkerhet, samt kvalitet.

6.1 Håndtering av borekaks

Kaks generert under boring med vannbaserte borevæskesystemer er designet for å kunne slippes til sjø. Etter at riser er satt, vil vannbasert borekaks fra de nedre seksjonene gå til sjø over shaker.

6.2 Sanitærvann og organisk kjøkkenavfall

Vann fra sanitæranlegg behandles og slippes til sjø. Organisk kjøkkenavfall males opp før utslipp til sjø.

6.3 Annet avfall

Avfall vil bli kildesortert og sendt til land for behandling. Farlig avfall vil bli sortert og transportert til land for forsvarlig håndtering i henhold til gjeldende forskrift om farlig avfall.

(19)

Dok. nr.

AU-TPD D&W ED-00011

7 Tiltak for å redusere risiko for utilsiktede utslipp

For å redusere risiko for utilsiktede utslipp fra rigg er det satt følgende tekniske krav til riggen.

Riggen skal ha:

• Doble fysiske barriærer på alle linjer mot sjø

• Tankkapasitet for oljeholdig vann

• Liquid additive system (LAS) for automatisk dosering av sementkjemikalier

• System som gir god nøyaktighet og kontrollert forbruk av kjemikalier

• Alle områder hvor olje- og kjemikaliesøl kan oppstå skal være koblet til lukket drainsystem

• To uavhengige systemer for operering av slip-joint pakninger på stigerør

• Områder ved kjellerdekkshull og andre områder der utslipp normalt kan gå direkte til sjø har kant som forhindrer utslipp til sjø

(20)

8 Miljørisiko og beredskap ved akutte oljeutslipp

6706/12-2 Snefrid N er forventet å inneholde gass og ikke olje, men da man ikke kan utelukke at det kan forekomme noe olje har Statoil vurdert at Kristin kondensatet er mest representativ oljetype for denne brønnen.

Denne miljørisikoanalysen er utført som en referansebasert analyse mot letebrønn 6706/12-1 Snefrid fra 2008 [7]. Siden denne referanseanalysen er fra 2008 og utført med OILTRAJ modell for oljedriftsmodellering, samt grunnet oppdatering av naturressursdata vil funnene i referanseanalysen verifiseres med en sjekk mot miljørisikoanalysen for Aasta Hansteen fra 2013 [2].

Miljørisikoanalysen kartlegger risikonivået for det ytre miljøet i forbindelse med boring av letebrønnen og sammenholder risiko mot gjeldende operasjonsspesifikke akseptkriterier. Beredskapsanalysen kartlegger behovet for beredskap ved akutt oljeforurensning. Beredskapsanalysen er lagt til grunn for valg og dimensjonering av oljevernberedskap i forbindelse med akutte oljeutslipp etter Aktivitetsforskriftens § 73 og Styringsforskriftens § 17.

Statoils krav til beredskap for den planlagte aktiviteten er satt ut fra at det er beregnet behov for antall NOFO-systemer for den spesifikke aktiviteten, og krav til responstid er satt ut fra best oppnåelig responstid for systemene ut til borelokasjon.

Dette er i tråd med forutsetninger og metodikk som benyttes i NOFO [5] og Norsk olje og gass (tidligere OLF) sin veileder [6] for miljørettede beredskapsanalyser.

8.1 Miljørisiko

Miljørisikoen i referanseanalysen for letebrønn 6706/12-1 Snefrid er innenfor Statoils operasjonsspesifikke akseptkriterier for alle VØKer, og risikoen er også under ALARP-nivå (50 % av akseptkriteriet) i alle fire sesonger. Høyest miljørisiko er beregnet for lunde i både vår-, høst- og vintersesongen. Høyest miljørisiko gjennom året er om våren, med utslag på 10,1

% av Statoils operasjonsspesifikke akseptkriterier for moderat miljøskade. Maksimalt utslag for betydelig og alvorlig miljøskade er hhv. 0,7 % (lomvi om sommeren) og 0,004 % (gråmåke om sommeren).

Miljørisikoen for letebrønn 6706/12-2 er forventet å være lavere enn referanseanalysen grunnet betydelige lavere rater og lettere nedbrybar oljetype. Miljørisikoen forbundet med boring av letebrønnen 6706/12-2 Snefrid N er derfor vurdert å være akseptabel sett i forhold til Statoils akseptkriterier for miljørisiko gjennom hele året.

(21)

Dok. nr.

AU-TPD D&W ED-00011

8.2 Beredskap mot akutt oljeforurensning

Basert på dimensjonerende scenarie for 6706/12-2 Snefrid N er det beregnet et behov for 2 NOFO-system i barriere 1 og 2 for å kunne håndtere dimensjonerende scenario med mekanisk oppsamling. Ettersom viskositeten er lav og det vil ta noe tid før emulsjons dannes, hvis det overhodet dannes, vil mekanisk dispergering ved bruk av fartøy ved rigg eller

vannkanoner (FIFI) på fartøy være en aktuell strategi for bekjempning i de første timene. Overvåkning av utslippet fra helikopter vil bli igangsatt. Nærmere detaljering av fartøyer og systemer vil beskrives i beredskapsplanen. Beregnet responstid for første system med dagens fartøy/utstyrs-plassering er 11 timer og fullt utbygd barriere (2 systemer) innen 28 timer.

Tabell 8.2 Statoils krav til beredskap mot akutt forurensning for boring av letebrønn 6706/12-2 Snefrid Nord Barriere 1 – 2 Bekjempelse nær kilden og på åpent hav

Systemer og responstid

Ettersom viskositeten er lav og det vil ta noe tid før emulsjons dannes, hvis det overhodet dannes, vil mekanisk dispergering ved bruk av fartøy ved rigg eller vannkanoner (FIFI) på fartøy være en aktuell strategi for bekjempning innledningsvis. Overvåkning av utslippet fra helikopter vil bli igangsatt.

Kapasitet tilsvarende 2 NOFO-systemer

Første system innen 11 timer, fullt utbygd barriere innen 28 timer Barriere 3 – 4 Bekjempelse i kyst- og strandsone

Systemer og responstid Det stilles ikke spesifikke krav til barriere 3 og 4 da det ikke forventes stranding Barriere – 5 Strandsanering

Antall strandrenselag og responstid Det stilles ikke spesifikke krav til barriere 3 og 4 da det ikke forventes stranding Fjernmåling og

miljøundersøkelser

- Akutt oljeforurensning skal oppdages innen 3 timer etter hendelsen - Luftovervåking igangsettes snarest mulig og senest innen 5 timer - Miljøundersøkelser igangsettes snarest mulig og senest innen 48 timer

(22)

9 Konklusjon

Basert på erfaringer fra tidligere operasjoner med planlagte utslipp, konkluderes det med at den omsøkte boreaktiviteten kun vil ha marginale påvirkninger på bunnfauna lokalt og neglisjerbar påvirkning på det marine miljø i vannmassene. Med de kjemikalievalgene som er tatt, samt generelt høyt fokus på null skadelige utslipp og tiltak som er beskrevet i denne søknaden, vurderer Statoil det slik at boringen kan gjennomføres uten vesentlige negative konsekvenser for miljøet på borestedet og havområdet for øvrig.

(23)

Dok. nr.

AU-TPD D&W ED-00011

10 Referanser

1. Miljørisiko- og beredskapsanalyse for letebrønn 6706/12-2 Snefrid Nord.

2. DNV (2012) Miljørisikoanalyse for utbygging og drift av Aasta Hansteen feltet i Norskehavet – Rapport Nr.

2012-0695 / 14O7JZ9-2

3. Serpent, Asterix Visit Report, September 2009.

4. Serpent, Haklang Visit Report, Januar 2009.

5. NOFOs planverk - www.nofo.no

6. OLF/NOFO (2007). ”Veileder for miljørettet beredskapsanalyser”

7. DNV (2008) Miljørisikoanalyse for letebrønn 6706/12-1 Snefrid i PL218 – Rapport Nr. 2008-0541

(24)

Vedlegg A

Tabeller med samlet oversikt over omsøkte kjemikalier

Tabellene i dette vedlegg gir en oversikt over forbruk og utslipp fordelt på bruksområde for de omsøkte kjemikaliene.

Tabellene inkluderer også PLONOR kjemikalier

(25)

Dok. nr.

AU-TPD D&W ED-00011

Tabell A-1 Totalt forbruk og utslipp av kjemikalier i vannbasert borevæske

Handelsnavn Funksjon Miljø-

klassifisering

Forbruk per kjemikalie

[tonn]

Utslipp per kjemikalie

[tonn]

% av stoff Forbruk

[tonn] Utslipp

[tonn]

Grønn Gul Y1 Gul

Y2 Grønn Gul Y1 Gul

Y2

SODA ASH Alkalinty control agent Grønn 5,6 3,7 100 0 0 5,6 0,0 0,0 3,7 0,0 0,0

BENTONITE OCMA Viscosifier Grønn 124,5 124,5 100 0 0 124,5 0,0 0,0 124,5 0,0 0,0

Barite (All grades) Weighting material Grønn 417,3 355,5 100 0 0 417,3 0,0 0,0 355,5 0,0 0,0

POTASSIUM CHLORIDE Clay inhibition Grønn 86,4 86,4 100 0 0 86,4 0,0 0,0 86,4 0,0 0,0

POLYPAC ELV Fluid Loss agent Grønn 37,1 18,2 100 0 0 37,1 0,0 0,0 18,2 0,0 0,0

DUO-TEC NS Viscosifier Grønn 12,4 6,1 100 0 0 12,4 0,0 0,0 6,1 0,0 0,0

GLYDRIL MC Clay inhibition Gul 135,4 59,1 0 100 0 0,0 135,4 0,0 0,0 59,1 0,0

MONOETHYLEN GLYCOL Clay/Hydrate inhibition Grønn 389,6 109,9 100 0 0 389,6 0,0 0,0 109,9 0,0 0,0

SODIUM CHLORIDE Clay/Hydrate inhibition Grønn 561,6 158,4 100 0 0 561,6 0,0 0,0 158,4 0,0 0,0

CMC POLYMER (All Grades) Viscosifier Grønn 19,1 19,1 100 0 0 19,1 0,0 0,0 19,1 0,0 0,0

SODIUM BICARBONATE Cement Contamination Grønn 8,3 5,3 100 0 0 8,3 0,0 0,0 5,3 0,0 0,0

CITRIC ACID Cement Contamination Grønn 8,3 5,3 100 0 0 8,3 0,0 0,0 5,3 0,0 0,0

Sum 1805,6 951,4 1670,2 135,4 0,0 892,3 59,1 0,0

(26)

Tabell A-2 Totalt forbruk og utslipp av kjemikalier i oljebasert borevæske Det planlegges ikke for oljebasert boring på denne brønnen i primærplanene.

(27)

Dok. nr.

AU-TPD D&W ED-00011

Tabell A-3 Totalt forbruk og utslipp av sementkjemikalier

klassifisering

Forbruk kjemikaliet

(tonn)

Utslipp kjemikaliet

(tonn)

% av stoff Forbruk stoff

(tonn)

Utslipp stoff (tonn) Grønn Gul Y1 Gul Y2 Grønn Gul

Y1 Gul

Y2 Grønn Gul Y1 Gul Y2 B18 - Antisedimentation Agent B18 Anti-settling /

GasBLOC Grønn 39,9 10,1 100,00 0,00 0,00 39,90 0,00 0,00 10,05 0,00 0,00

B165 - Environmentally Friendly Dispersant B165 Dispersant Grønn 12,5 4 100,00 0,00 0,00 12,45 0,00 0,00 4,05 0,00 0,00

B174 - Viscosifier for MUDPUSH II Spacer B174 Spacer Grønn 0,75 0,30 100,00 0,00 0,00 0,75 0,00 0,00 0,30 0,00 0,00

B213 Dispersant Dispersant Gul 13,5 5 69,57 0,00 30,43 9,39 0,00 4,11 3,13 0,00 1,37

B298 - Fluid Loss Control Additive B298 Fluid Loss Grønn 14,3 5 100,00 0,00 0,00 14,25 0,00 0,00 4,50 0,00 0,00

B411 - Liquid Antifoam B411 Liquid Antifoam Gul 2,25 0,75 0,00 100,00 0,00 0,00 2,25 0,00 0,00 0,75 0,00

D31 - BARITE D31 Barite Grønn 83,7 60 100,00 0,00 0,00 83,70 0,00 0,00 60,00 0,00 0,00

D75 - Silicate Additive D75 Extender Grønn 13,1 4 100,00 0,00 0,00 13,05 0,00 0,00 4,05 0,00 0,00

D077 - Liquid Accelerator D077 Accelrator Grønn 15,15 5,25 100,00 0,00 0,00 15,15 0,00 0,00 5,25 0,00 0,00

D81 - Liquid Retarder D81 Retarder (Low-Mid

Temp) Grønn 3,0 0,8 100,00 0,00 0,00 3,00 0,00 0,00 0,75 0,00 0,00

D095 Cement Additive Cement Grønn 2,0 0,8 100,00 0,00 0,00 1,95 0,00 0,00 0,75 0,00 0,00

D168 - UNIFLAC* L D168 UNIFLAC Gul 21,45 7,50 80,58 19,42 0,00 17,28 4,17 0,00 6,04 1,46 0,00

D907 - Cement Class G D907 G-cement Grønn 435,0 108,0 100,00 0,00 0,00 435,00 0,00 0,00 108,00 0,00 0,00

B2300 - Special Deepwater Blend Special

Deepwater blend Grønn 189,0 97,5 100,00 0,00 0,00 189,00 0,00 0,00 97,50 0,00 0,00

Sum 845,400 307,950 - - - 834,876 6,416 4,109 304,374 2,207 1,370

(28)

Tabell A-4 Totalt forbruk og utslipp av vaskekjemikalier

klassifisering

[tonn]

Utslipp stoff [tonn]

Grønn Gul Y1 Gul

Y2 Grønn Gul Y1 Gul Y2 Grønn Gul

Y1 Gul Y2

Cleanrig HP Vaskemiddel Gul 12,7 12,7 87,2 12,8 0,0 11,11 1,62 0,00 11,11 1,62 0,00

Sum 12,7 12,7 - - - 11,1 1,6 0,0 11,1 1,6 0,0

Tabell A-5 Totalt forbruk og utslipp av gjengefett

klassifisering

[tonn]

[tonn] Utslipp stoff

[tonn]

Grønn Gul Y1 Gul

Y2 Grønn Gul Y1 Gul

Y2 Grønn Gul Y1 Gul Y2

Jet-Lube® NCS-30ECF Gjengefett (Borestreng) Gul 0,19 0,019 1,1 98,9 0,0 0,002 0,191 0,0 0,000 0,019 0,0

Jet-Lube® Seal-guard™ ECF Gjengefett (Foringsrør) Gul 0,04 0,004 2,4 97,6 0,0 0,001 0,043 0,0 0,0001 0,004 0,0

Sum 0,24 0,024 - - - 0,003 0,234 0,0 0,000 0,023 0,0

Tabell A-6 Totalt forbruk og utslipp av BOP-kjemikalier

klassifisering

[tonn]

Utslipp kjemikaliet [tonn]

% av stoff Forbruk stoff [tonn]

Utslipp stoff [tonn]

Grønn Gul Y1 Gul Y2 Grønn Gul Y1 Gul Y2 Grønn Gul Y1 Gul Y2

Pelagic 50 BOP Fluid Concentrate Hydraulikkvæske Gul 7,7 7,5 39,47 60,5 0,0 3,06 4,69 0,00 2,97 4,56 0,00

Pelagic Stack Glycol v2 Antifrysemiddel Grønn 11,7 11,7 100,0 0,0 0,0 11,71 0,00 0,00 11,71 0,00 0,00

Sum 19,5 19,2 - - - 14,8 4,7 0,0 14,7 4,6 0,0

(29)

Dok. nr.

AU-TPD D&W ED-00011

Tabell A-7 Totalt forbruk og utslipp av sloprensekjemikalier

Handelsnavn Funksjon Miljø -

klassifisering

Forbruk kjemikalie

[tonn]

Utslipp kjemikalie

[tonn]

% av stoff Forbruk

[tonn]

Utslipp til sjø [tonn]

Grønn Gul +

Y1 Gul Y2 Grønn Gul +

Y1

Gul

Y2 Grønn Gul +

Y1

Gul Y2

Pax XL 60 Flokkuleringsmiddel Gul 7,5 0,5 99,6 0,4 0,0 7,5 0,0 0,0 0,5 0,0 0,0

MO- 67 pH regulering Gul 3,6 3,6 80,0 20,0 0,0 2,9 0,7 0,0 2,9 0,7 0,0

Sum 11,1 4,1 10,3 0,7 0,0 3,4 0,7 0,0

(30)

Vedlegg B

Beredskapskjemikalier

Beredskapskjemikalier er kjemikalier som kan benyttes i tilfelle bore- og/eller brønntekniske problemer oppstår. Tabell B-1 gir en oversikt over hvilke kjemikalier som kan bli benyttet.

Tabell B-1 Beredskapskjemikalier som kan bli tatt i bruk ved operasjon på Snefrid Nord

Handelsnavn Funksjon Miljø- klassifisering % av stoff

Konsentrasjon

Grønn Gul Y1

NOBUG Micro biocide Gul 0 100 2-50 ltr/m³

NULLFOAM Defoamer Gul 0 100 0.1-1 ltr/m³

OPTISEAL II Lost Circulation Material Grønn 100 0 0-200 kg/m³

RHEOCHEK Thinner Grønn 100 0 2-20 kg/m³

Safe-Scav HSN Hydrogen sulphide scavanger Gul 36 64 10-20 kg/m³

Star-Lube Lubricant Gul 69,15 30,85 1-3 % vol

SODIUM BICARBONATE Cement Contamination 100 % 100 0,00 As needed

CITRIC ACID Cement Contamination 100 % 100 0 As needed

FORM-A-PLUG II Lost Circulation Gul 16,07 83,93 +/- 280 kg/m³

FORM-A-PLUG ACC Lost Circulation 100 % 100 0 230 - 440 kg/m³

CMC EHV Viscosifier 100 % 100 0 8-16 kg/m³

G-Seal / G-Seal Fine Lost Circulation 100 % 100 0 As needed

SAFE-CARB (All Grades) Lost Circulation 100 % 100 0 As needed