Gymir
AU-TPD DW ED-00057
Innhold
1 Sammendrag ... 4
2 Ramme for aktiviteten ... 5
3 Generell informasjon ... 6
3.1 Beliggenhet og lisensforhold ... 6
3.2 Høringsuttalelser ... 7
3.3 Reservoarforhold og mål for aktiviteten ... 7
3.4 Boring og brønndesign ... 8
3.5 Bunnforhold og biologiske ressurser på havbunnen ... 9
4 Forbruk og utslipp av kjemikalier og kaks ... 10
4.1 Valg og evaluering av kjemikalier ... 10
4.2 Kontroll, måling og rapportering av utslipp ... 10
4.3 Omsøkte forbruks- og utslippsmengder av kjemikalier ... 11
Omsøkte sorte kjemikalier ... 11
4.3.1 Omsøkte røde kjemikalier ... 12
4.3.2 Omsøkte gule kjemikalier ... 12
4.3.3 4.4 Valg av borevæskesystemer ... 14
4.5 Sement-, beredskaps- og riggkjemikalier ... 14
Sementkjemikalier ... 14
4.5.1 Beredskapskjemikalier ... 15
4.5.2 Riggkjemikalier ... 15
4.5.3 4.6 Utslipp av tørrbulk gjennom ventilasjonsliner ... 16
4.7 Drenasjevann og oljeholdig brukte kjemikalier ... 16
4.8 Utslipp av borekaks ... 16
5 Planlagte utslipp til luft ... 17
5.1 Utslipp ved kraftgenerering ... 17
5.2 Brønntesting ... 17
6 Avfallshåndtering ... 18
6.1 Håndtering av borekaks ... 18
6.2 Sanitærvann og organisk kjøkkenavfall ... 18
7 Tiltak for å redusere risiko for utilsiktede utslipp ... 19
8 Miljørisiko og beredskap ved akutte oljeutslipp ... 20
8.1 Miljørisiko ... 20
8.2 Beredskap mot akutt oljeforurensning ... 21
9 Konklusjon ... 22
10 Referanser ... 23
Vedlegg A ... 24
Vedlegg B ... 30
1 Sammendrag
I henhold til Forurensningsloven § 11, og Styringsforskriften § 25 og 26, søker Statoil om tillatelse til virksomhet i forbindelse med boring og tilbakeplugging av letebrønnen 6706/11-2 Gymir i lisens PL 602.
Brønnen vil bli boret med den halvt nedsenkbare boreinnretningen Transocean Spitsbergen som opereres av Transocean.
Letebrønnen 6706/11-2 Gymir ligger i den sørvestlige delen av Nykhøgda i Vøringsbassenget og ca. 233 km fra land som er Skomvær utenfor Røst i Nordland. Brønnen er planlagt ca. 8 km fra den ferdigstilte letebrønnen 6706/12-3 Roald Rygg, og likheten mellom de to brønnene er stor: tilnærmet samme vanndyp, tilnærmet lik prognosert gasskolonner (noe lavere for Gymir enn for Roald Rygg) og samme reservoar med svært like egenskaper (Nise- formasjonen). Det er planlagt å benytte samme foringsrør-program som for Roald Rygg samt tilsvarende borevæske- og sementprogram. Planlagt totalt dyp på Gymir vil være ca. 2655 m (omtrent 680 m grunnere enn totalt dyp for Roald Rygg).
Hovedformål med letebrønnen Gymir er å påvise ytterligere gass-ressurser i Nise-formasjonen for innfasing mot Aasta Hansteen-feltet.
Brønnen 6706/11-2 Gymir er planlagt boret med sjøvann i topphullseksjonene (36” og 17 ½” seksjonene) og oljebasert borevæske i 12 ¼” og 8 ½” seksjonene. Estimert varighet for boring og tilbakeplugging av letebrønnen er satt til 28 døgn, og planlagt oppstart er primo juni 2015.
Det søkes om tillatelse til forbruk og utslipp av henholdsvis 498 og 33,3 tonn stoff i gul kategori. Det søkes også om tillatelse til forbruk av 30 tonn rødt stoff i forbindelse med den planlagte boreaktiviteten.
Gymir er, på lik linje med Roald Rygg, forventet å inneholde gass, men da man ikke kan utelukke at det kan
forekomme noe olje har Statoil vurdert Kristin-kondensatet som den mest representative oljetypen for denne brønnen.
Statoil har beregnet utblåsningsrater for Gymir og finner at disse er lavere enn utblåsningsratene beregnet for Roald Rygg. Statoil vurderer at miljørisiko- og beredskapsanalysen utarbeidet for Roald Rygg også er dekkende for den planlagte operasjonen på Gymir gitt likheten og avstanden mellom de to brønnene.
Miljørisikoanalysen for Roald Rygg ble er utført som en referansebasert analyse mot letebrønn 6706/12-1 Snefrid.
Miljørisikoen for referansebrønnen ligger for alle VØK-bestander og VØK-habitat godt innenfor Statoils operasjonsspesifikke akseptkriterier. Det er generelt liten forskjell på miljørisikoen i de ulike sesongene.
Miljørisikoen for letebrønn Gymir er på lik linje med Roald Rygg forventet å være vesentlig lavere enn
referanseanalysen grunnet betydelige lavere rater og en lettere nedbrytbar oljetype. Det kan derfor konkluderes at miljørisikoen forbundet med boring av 6706/11-2 Gymir er akseptabel sett i forhold til Statoils akseptkriterier for miljørisiko gjennom hele året.
Basert på dimensjonerende scenarie for Roald Rygg ble det beregnet et behov for 2 NOFO-system i barriere 1 og 2 for å kunne håndtere dimensjonerende scenario med mekanisk oppsamling. Beredskapsanalysen for Roald Rygg er vurdert som dekkende for aktiviteten på Gymir.
Statoil vurderer at boringen kan gjennomføres uten vesentlige negative konsekvenser for miljøet på borestedet og
2 Ramme for aktiviteten
Prinsipper for risikoreduksjon beskrives i § 11 i Rammeforskriften. Lovgivningen sier at skade eller fare for skade på mennesker, miljø eller materielle verdier skal forhindres eller begrenses i tråd med helse-, miljø- og
sikkerhetslovgivningen, herunder interne krav og akseptkriterier som er av betydning for å oppfylle krav i denne lovgivningen. Videre sier forskriften at utover dette nivået skal risikoen reduseres ytterligere så langt det er mulig.
Statoil planlegger å gjennomføre aktivitetene i tråd med dette.
3 Generell informasjon
3.1 Beliggenhet og lisensforhold
Brønnen ligger i den sørvestlige delen av Nykhøgda i Vøringsbassenget og ca. 233 km fra land som er Skomvær utenfor Røst i Nordland. Se oversiktskart i Figur 3.1. Letebrønn 6706/11-2 Gymir har posisjon 67˚ 03’ 57.00’’ N, 06˚ 32’ 57.59’’ Ø (ED50). Brønnen skal bores i utvinningstillatelse PL 602. Vanndypet hvor brønnen skal bores er 1272 m ± 2 m MSL. Eierforholdene for utvinningslisens PL 602 fremgår av Tabell 3.1.
Figur 3.1: Lokasjon for letebrønn 6706/11-2 Gymir, PL 602.
Tabell 3.1: Rettighetshavere på Gymir
Selskap Andel
Statoil Petroleum AS 30 %
Centrica Norge AS 20 %
Petoro AS 20 %
Rocksource Exploration Norway AS 10 %
Atlantic Petroleum 10 %
Wintershall Norge As 10 %
3.2 Høringsuttalelser
Da aktiviteten på 6706/11-2 Gymir i stor grad kan sammenlignes med aktiviteten på 6706/12-3 Roald Rygg, ønsker Statoil å belyse relevante høringsuttalelser som kom frem under høringsrunden for Roald Rygg, for å sikre at eventuelle lignede tilbakemeldinger for Gymir blir besvart i denne søknaden. Uttalelsesfristen for Roald Rygg gikk ut 22. januar 2015, og Statoil antar derfor at eventuelle høringsuttalelser for Gymir vil være av tilsvarende art gitt at de to brønnene i stor grad er sammenlignbare.
Tabell 3.2 under lister relevante høringsuttalelser mottatt for 6706/12-3 Roald Rygg samt Statoils kommentarer til disse.
Tabell 3.2: Relevante høringsuttalelser mottatt for 6706/12-3 Roald Rygg samt Statoils kommentarer til disse.
Utdrag fra mottatte høringskommentarer for Roald Rygg Statoils kommentarer til mottatte høringsuttalelser
‘’Som kjent har Norges Fiskarlag tidligere uttalt at det ikke bør forekomme utslipp til sjø, da det ikke er godt nok kjent hva som kan bli konsekvensen av stadig nye utslipp. Norges Fiskarlag ser at det for omsøkte brønn kan by på store problem å unngå ethvert utslipp av borekaks, men vil be om at det vurderes hvilke tiltak som i dag kan iverksettes for å redusere mengde borekaks sluppet til sjø.
Tidspunkt for boring av brønnen vil Norges Fiskarlag vise til er svært ugunstig både for fisk og fugl, da det både foregår gyting av torsk i influensområdet og vandringer av pelagiske arter, der begge er viktige for fugler. Det er som kjent en sammenheng mellom hvor fisken forekommer og fuglene beiter, og skulle uhellet oppstå vil dette ramme en allerede svekket sjøfuglbestand i området.
Norges Fiskarlag mener oppstart bør utsettes til senere på året, og da til et tidspunkt hvor en kan forvente at det blir mindre interaksjon mellom fugl, fisk og eventuelt utslipp av gass/kondensat fra leteboringen.’’
Tidligere Serpent undersøkelser dokumenterer en begrenset kaksspredning fra topphullsboring 50 til 100 meter ut fra borelokasjon. Kaks sluppet til sjø fra riggen vil på grunn av det store vanndypet spre seg over store områder og gi et svært lite bidrag til den naturlige sedimenteringen i området. For Gymir vil det imidlertid kun være utslipp til sjø forbundet med 36’’ og 17 ½’’
seksjonene. Utslippet vil bli sluppet ut direkte på havbunnen da stigerør ikke vil bli montert før etter boringen av 17 ½’’
seksjonen.
Miljørisikoen forbundet med en eventuell utblåsning er forventet å være lavere enn det som er beregnet i referanseanalysen (ref.
kap 8.1) grunnet betydelige lavere rater og lettere nedbrytbar oljetype, samt kun forventet gassfunn.
Miljørisiko for fisk er antatt neglisjerbar.
Resultatene fra miljørisikoanalysen viser lav miljørisiko gjennom hele året og liten forskjell i miljørisiko i de ulike sesongene.
Statoil vurderer at miljørisikoen er akseptabel gjennom hele året.
‘’Kystverket har noen kommentarer til søknadens kapittel 8.2 Beredskap mot akutt forurensning. I dette kapitelet står det at det kan være en aktuell strategi for bekjempning i de første timene å foreta mekanisk dispergering ved bruk av fartøy eventuelt vannkannoner (FIFI) da viskositeten er lav og det vil ta noe tid før emulsjon dannes. Kystverket antar at mekanisk oppsamling også vil bli vurdert blant tidlige tiltak som kan iverksettes, selv om viskositeten er lav.
Videre står det at overvåkning fra helikopter vil bli igangsatt. Kystverket anbefaler at det stilles krav om kvalifisert personell som er trent i å kunne detektere olje fra helikopter/fly.
Det står også at nærmere detaljering av fartøyer og systemer vil beskrives i beredskapsplanen. Kystverket antar at denne planen gjøres kjent for alle berørte parter og gjerne øves før virksomheten iverksettes.
Videre i samme kapittel er dispergering omtalt. Kystverket minner om at bruk av dispergeringsmiddel er søknadspliktig. Kontroll og beslutningsskjema for slik søknad ligger tilgjengelig på kystverkets nettsider www.kystverket.no.
Disse skal sendes Kystverket. Kystverket vil også understreke at dispergering kun skal benyttes som bekjempelsesmetode når dette tiltaket gir størst skadebegrensende effekt og minst mulig miljøskade totalt sett.’’
Det skal alltid foretas en NEBA (Net Environmental Benefit Analysis) vurdering ved valg av faktisk beredskapstiltak.
Vurderingen skal basere seg på den aktuelle situasjonen (vær vind, temperatur, tilgjengelig emulsjon for opptak) samt det som kommer fram av beredskapsplanen.
Statoil er kjent med retningslinjene for søknad og kontrollskjema ved vurdering av kjemisk dispergering som beredskapstiltak Overvåkning fra fly og helikopter blir mobilisert gjennom NOFO/Statoil, utstyr som benyttes er IR-kamera,
oljedetekterende radar og downlink sender. Visuell vurdering gjøres i henhold til Bonn Agreement Appearance Code. Metoder og rutiner for fjernmåling oppsummeres i den brønnspesifikke oljevernberedskapsplanen. Beredskapsplanen med
ressursoversikt gjøres alltid kjent og tilgjengelig for alle berørte parter i hensiktsmessig tid før boring i oljeførende lag. Statoil har tett kontakt med NOFO under utarbeidelse av beredskapsplaner og øver jevnlig på beredskapen med NOFO.
3.3 Reservoarforhold og mål for aktiviteten
Hovedformål med letebrønnen Gymir er å påvise ytterligere gass-ressurser i Nise formasjonen for innfasing mot Aasta Hansteen feltet. Det er forventet gass i reservoaret. Topp reservoar i Nise-formasjonen er prognosert på 2431 m TVD RKB. Reservoartrykket er prognosert til 260 bar og reservoartemperatur på ca 39 ºC.
3.4 Boring og brønndesign
Primærplan for brønn 6706/11-2 Gymir er å bore med sjøvann i topphullseksjonene (36” og 17 ½” seksjonene) og oljebasert borevæske i 12 ¼” og 8 ½” seksjonene.
En oversikt over forbruk og utslipp av vannbaserte borevæskekjemikalier er gitt i vedlegg, Vedlegg A, tabell A-1 og oljebasert borevæskekjemikalier er gitt i vedlegg, Vedlegg A, tabell A-2. Økotoksikologiske data for produkter som ikke er på PLONOR-listen er tilgjengelige i databasen NEMS Chemicals.
Alle dyp er målt fra boredekkshøyden på Transocean Spitsbergen (høydereferanse er betegnet RKB). RKB - MSL på Transocean Spitsbergen er 40 m. Vanndypet på lokasjonen er ca. 1272 m MSL. Brønnen er planlagt boret i følgende sekvenser:
Pilothull
Lokasjonen for letebrønn 6706/11-2 har grunn gass klasse 0. Det planlegges derfor ikke for boring av pilothull.
36” og 17 1/2” brønnseksjon
De øverste hullseksjonene er planlagt boret med sjøvann. For å rense hullet vil høyviskøs borevæske bli pumpet.
Etter boringen av disse seksjonene fortrenges hullet til vektet vannbasert borevæske. 30” lederør og 20” x 13 3/8”
overflaterør blir kjørt og sementert i hele sine lengder. Borekaks og eventuell overskytende sement slippes ut på havbunnen, da stigerør ikke er installert.
12 1/4” og 8 1/2’’ brønnseksjonene
12 ¼" og 8 ½" seksjoner er planlagt boret med oljebasert borevæske. Borekaks samt overskytende borevæske blir separert på overflate, samlet opp og returnert til land for deponering/gjenbruk.
12 1/4” seksjonen vil bli boret og 9 5/8” forlengelsesrør vil bli installert og sementert. Til slutt bores en 8 1/2’’ seksjon til planlagt totalt dyp for brønnen. Datainnsamling vil bli foretatt i 8 1/2” seksjonen. Brønnen blir permanent plugget og forlatt.
Tabell 3.3 viser en oversikt over brønnseksjoner, planlagt borevæskesystem, seksjonslengder og mengde utslipp til sjø av borevæske og kaks. Planlagt boredybde på 8 1/2’’ seksjonen er 2655 m MD. Figur 3.2 viser brønn-skissen av beskrevet boreplan.
Tabell 3.3 Oversikt over brønnseksjoner, planlagt borevæske, seksjonslengder og massebalanse for borevæske.
Hull- seksjon
Dybde m (MD)
Seksjons-
lengde Type
Utslipp av bore- væske til
sjø
Kaks generert
Kakshåndtering
OLF faktor Egenvekt/
utvasking (fra-
til) [m] [m3] [m3] [tonn] [tonn/m3]
36" 1312-
1384 72
BENTONITE SPUD MUD/GLYDRIL DISPLACEMENT
MUD
430 65 169 Utslipp til sjø 3
17 1/2" 1384-
1950 566
BENTONITE SPUD MUD/GLYDRIL DISPLACEMENT
MUD
911 89 232 utslipp til sjø 3
12 1/4" OBM 1950-
2281 331 OBM 0 26 68 Sendt til land 3
8 1/2" OBM 2281-
2655 374 OBM 0 30 77 Sendt til land 3
Totalt - - 1341,3 209,9 545,6 - -
Figur 3.2 Brønnskisse for letebrønn 6706/11-2 Gymir
3.5 Bunnforhold og biologiske ressurser på havbunnen
Bunnforhold
Havdypet på brønnlokasjonen er 1272 m MSL.Havbunnsgradienten i området er 1.7° og heller mot
nordvest.Sedimentene på havbunnen består av vanlig konsollidert leire og det er ikke blitt observert gjenstander som er til hinder for den planlagte aktiviteten. Havbunnen forventes for øvrig å være stabil i området.og det forventes ikke å finne sårbare ressurser på havbunnen.
Well: 6706/11-2
Field: Gymir All depths refer to RKB.
Rig: Transocean Spitsbergen RKB-MSL: 40.0 m
HOLE CASING LOT /
FIT TOC/TOL CSG SHOE Max PpFrac @ shoe FLUID
SIZE TVD SIZE TYPE TVD MD TVD MD
MD [SG] RKB [SG] [SG] [SG]
Seabed 1312 1312 1312 1312 1312
36" 1384 30" Interval: 1312m -1384m
72 1384 Type: 457 lbs/ft, X-56, RL-4 HC DS 1,03 Seawater
Drift: 26,125" 1.03 SG
1384 1384
Interval: 1312m -1318m
Type: 202,9 lbs/ft, X-65 extension jnt. Sea bed Sea bed Seawater
17 1/2" 1950 20 x 13 3/8"Interval: 1318m -1940m 1890 1890 1.03 SG
566 1950 Type: 72 lbs/ft, P-110, Vam TOP N/A 1,03 N/A
Drift: 12,258" 1940 1940
Interval: 1890m -2280m 2080 2080
12 1/4" 2281 9 5/8" Type: 53,5 lbs/ft, P-110, Vam TOP 1,09 1,28
331 2281 Drift: 8,508" FIT 1,10-1,14
OBM
2280 2280
8 1/2" 2655
374 2655 N/A Open hole section FIT/XLOT 1,11 1,38 ±1.16
Max TD 2775 m OBM
Sea bed
1 pr joint to TOC
Nise
23.4.2015
CENTRALIZERS
Sea bed
1 ea pr joint to 200 m above shoe
WELL SCHEMATIC
4 Forbruk og utslipp av kjemikalier og kaks
4.1 Valg og evaluering av kjemikalier
Klassifiseringen av kjemikalier og stoff i kjemikalier er gjort i henhold til gjeldende forskrifter og dokumentert i datasystemet Nems.
I Nems-databasen finnes HOCNF-datablad for de enkelte kjemikalier der komponentene er klassifisert ut fra følgende egenskaper:
• Bionedbrytning
• Bioakkumulering
• Akutt giftighet
• Kombinasjoner av punktene over
Basert på stoffenes iboende egenskaper er de gruppert som følger:
• Svarte: Kjemikalier som det kun unntaksvis gis utslippstillatelse for (gruppe 1-4)
• Røde: Kjemikalier som skal prioriteres spesielt for substitusjon (gruppe 5-8)
• Gule: Kjemikalier som har akseptable miljøegenskaper ("Andre kjemikalier")
• Grønne: PLONOR-kjemikalier og vann
De ulike bruksområdene for kjemikaliene er oppsummert med hensyn til mengder av miljøklassene gule, røde og svarte stoffgrupper (ref. Aktivitetsforskriften).
Kjemikalier som benyttes innenfor Aktivitetsforskriftens rammer skal miljøklassifiseres basert på HOCNF informasjon og vurderes for substitusjon etter iboende fare og risiko ved bruk. Kjemikalier som har svart, rød, Y3 og/eller Y2 miljøfare skal identifiseres og inngå i selskapets substitusjonsplaner. Bruk av slike produkter kan forsvares i tilfeller der utslipp til sjø er lavt, produktet er kritisk for drift eller integritet til et anlegg og/eller det ut fra en helhetlig vurdering av et anlegg ser at det er en netto miljøgevinst i å ta i bruk av disse kjemikaliene. Årlig avholdes substitusjonsmøter mellom Statoil og leverandører/kontraktører, her presenteres produktporteføljen og bruksområder der HMS-
egenskapene er synliggjort. På møtene gjøres opp status for tidligere vedtatte aksjoner og det diskuteres behovet for de enkelte kjemikaliene i bruk og muligheten for substitusjon fremover. Statoil vil særlig prioritere
substitusjonskandidater som følger vannstrømmen til sjø. Substitusjonsplanene er lett tilgjengelig for lokal miljøkoordinator samt andre relevante som er knyttet til drift eller kontrakter.
4.2 Kontroll, måling og rapportering av utslipp
Statoil har satt krav og retningslinjer til driftskontroll, utslippsmåling og rapportering i forbindelse med sin virksomhet på norsk sokkel, slik at både myndighetskrav og interne krav vil bli ivaretatt. Disse kravene vil også gjelde for de leverandører som leverer tjenester i forbindelse med boringen av brønnen. Rapportering av forbruk og utslipp av riggkjemikalier utføres av boreentreprenør. Rapportering av forbruk og utslipp av borevæsker og sementkjemikalier utføres av den enkelte leverandør.
4.3 Omsøkte forbruks- og utslippsmengder av kjemikalier
I henhold til gjeldende regelverk søkes det om tillatelse til forbruk av svarte og røde kjemikalier og forbruk og utslipp av grønne og gule kjemikalier. Mengdene er beregnet ut fra andel svart, rødt og gult stoff i hvert av
handelsproduktene. Det vises til Vedlegg A og B for underlag for de omsøkte mengder. De omsøkte kjemikaliene er inndelt i bore- og brønnkjemikalier, riggkjemikalier, sementkjemikalier og kjemikalier i lukket system.
Kjemikaliemengdene er basert på boring av én letebrønn med tilbakeplugging og prognoser for væskerater, samt
‘’worst case’’ doseringsrater. Hjelpekjemikaliene er beregnet ut fra erfaringstall av månedlig forbruk fra boreriggen.
Tabell 4.1 viser omsøkte forbruks- og utslippsmengder av grønne, gule og røde kjemikalier. Omsøkte mengder av kjemikalier i lukkede systemer er skilt ut fra de øvrige kjemikaliene, og er gitt i Tabell 4.2.
Utslipp til sjø i forbindelse med boring og tilbakeplugging av brønnen består av:
• Bore- og brønnkjemikalier
• Riggkjemikalier som gjengefett, BOP-væske og vaskemidler
• Utboret kaks
• Dreneringsvann, sanitærvann og organisk kjøkkenavfall Tabell 4.1 Omsøkte utslipps- og forbruksmengder
Kjemikalietype Omsøkt forbruk
[tonn]
Omsøkt utslipp til sjø [tonn]
Total mengde grønt stoff 1925 840
Total mengde gult Y1 stoff 462 32
Total mengde gult Y2 stoff 36 1,3
Total mengde rødt stoff (Opsjon) 30 0
Omsøkte sorte kjemikalier 4.3.1
Kjemikalier i lukkede system:
Det søkes om tillatelse til bruk av svarte kjemikalier i lukkede system med forbruk over 3000 kg pr. år pr. installasjon.
Statoil har gjort en vurdering av hvilke hydraulikkvæsker/oljer i lukkede system som omfattes av krav til
økotoksikologisk dokumentasjon (HOCNF) i henhold til Aktivitetsforskriften § 62. Økotoksikologisk dokumentasjon for de nevnte produkter i Tabell 4.2 er registrert i NEMS Chemicals.
Forbruk av de omsøkte produktene er styrt av ulike behov og forbruket kan typisk være en funksjon av en eller flere av disse faktorene:
• Krav til garantibetingelser. Utskifting iht. et påkrevd intervall for f.eks. utstyrsspesifikke krav.
• Forebyggende vedlikehold. Skifte av hele/deler av systemvolumer etter nærmere fastsatte frekvenser for å ivareta funksjon og integritet til systemer.
• Kritisk vedlikehold. Skifte av hele/deler av volumer basert på akutt behov.
• Etterfylling av mindre volumer grunnet vedlikeholdsbehov, svetting, mindre lekkasjer o.l.
Avhending av kjemikalieproduktene ved utskifting gjøres iht. plan for avfallsbehandling for den enkelte innretning og de spesifikke krav som er gitt for avfallsbehandling.
For riggen, er hydraulikkoljen Shell Tellus S2 V 32, identifisert til å være omfattet av kravet om HOCNF ut fra et normalt forventet årlig forbruk høyere enn 3000 kg pr.år pr. innretning, inkludert første oppfylling samt utskifting av all væske i systemet. To Castro oljer er også tatt med med et potensiale til å overstige 3000 kg pr. år pr. innretning.
Utskiftning av kjemikalier i lukkede system vil vanskelig kunne forutses, og det vil være mulighet for flere større utskiftninger på riggen i løpet av et år. Omsøkt forbruk inkluderer estimert årlig forbruk på riggen, samt en opsjon på ytterligere forbruk av kjemikalier i svart miljøkategori som kan benyttes ved væskeutskifting av systemer. Det søkes om tillatelse til forbruk av 20 000 liter som omfatter normalt årlig forbruk.
De omsøkte produktene er i lukkede systemer og vil ikke medføre utslipp til sjø. Ved årsrapportering vil Statoil levere informasjon om faktiske forbrukte mengder av navngitte produkter. Det jobbes for å finne mer miljøvennlige
erstatninger av svarte kjemikalier.
Tabell 4.2 Kjemikalier i lukkede systemer med forbruk over 3000 kg/år/installasjon
Produkt Funksjon Leverandør Prosentandel miljøfarge Estimert
forbruk Svart Rød Gul Grønn (l)
Castrol Hyspin AWH-M 46 Hydraulikkolje Castrol Offshore 8,2 91,8 2000
Shell Tellus S2 V 32 Hydraulikkolje Shell International Petroleum Company Ltd
6,4 93,6 16000
Castrol Hyspin AWH-M 32 Hydraulikkolje Castrol Offshore 6,5 93,5 2000
Sum 20000
Omsøkte røde kjemikalier 4.3.2
Det søkes om tillatelse til bruk av kjemikalier med rød miljøklassifisering i forbindelse med boring i 12 ½’’- og 8 ½’’- seksjonene. Tabell 4.3 viser estimat av forbruksmengden av stoff i rød miljøklassifisering.
Omsøkte gule kjemikalier 4.3.3
Tabell 4.3 viser estimat av forbruk og utslipp av stoff i gul miljøkategori, fordelt på Y-klassifisering og bruksområder.
Tabell 4.3 Estimert forbruk og utslipp av stoff i grønn, gul og rød miljøklassifisering fordelt på bruksområder
Bruksområde Forbruk
[tonn] Utslipp [tonn]
Forbruk stoff [tonn]
Utslipp stoff [tonn]
Grønn Gul Y1 Gul Y2 Rødt Grønn Gul Y1 Gul Y2 Rødt
BOP kjemikalier 13,6 13,5 10,3 3,3 0,0 0,0 10,3 3,2 0,0 0
Vaskekjemikalier 10,2 10,2 8,9 1,3 0,0 0,0 8,9 1,3 0,0 0
Gjengefett 0,18 0,02 0,00 0,18 0,00 0,00 0,00 0,02 0,00 0
Vannbasert borevæske 699,3 622,7 670,8 28,5 0,0 0,0 596,6 26,1 0,0 0
Oljebasert borevæske 945,2 0,0 459,3 424,0 31,6 30,3 0,0 0,0 0,0 0
Sementering 776,9 224,3 768,3 3,7 4,9 0,0 222,1 0,9 1,3 0
Slop rensing 7,8 2,9 7,2 0,5 0,0 0,0 2,4 0,5 0,0 0
Totalt 2453,1 873,5 1924,8 461,5 36,5 30,3 840,3 31,9 1,3 0,0
Alle produktene som planlegges sluppet ut i gul miljøklassifisering befinner seg under kategorien gul/Y1 med unntak av to sementkjemikalier som inneholder en andel i miljøkategori gul Y2. En stor andel av kjemikaliene som går til utslipp er PLONOR-kjemikalier (chemicals known to Pose Little Or No Risk to the environment). Dette er kjemikalier som er vannløselige, bionedbrytbare, ikke-akkumulerende og/eller uorganiske, naturlig forekommende stoffer med minimal eller ingen miljøskadelig effekt. Kjemikaliene er valgt fordi de regnes som de mest miljøvennlige produktene.
Vannbasert borevæske
Det er planlagt å bruke et gult produkter, Glydril MC, i borevæsken. De resterende produktene i borevæska er grønne PLONOR-kjemikalier. Det er ikke planlagt å bruke kjemikalier i Y2/Y3-kategori.
Oljebasert borevæske
Ved opsjon for oljebasert boring, planlegges det bruk av tre røde produkter: VG SUPRIME, Ecotrol RD og Versatrol M. All oljebasert borevæske vil bli sendt til land for gjenbruk eller avfallsbehandling.
Sementkjemikalier
Det er planlagt å bruke et dispergerings kjemikalie med gul Y2-miljøklassifisering for sementjobbene. I tillegg er det et kjemikalie for å hindre væsketap i en sementjobb som inneholder en liten andel gul Y2. Disse produktene er i følge leverandør nødvendig for operasjonen. De resterende produktene er i grønne plonor kjemikalier og produkter i miljøklasse gul Y1.
Riggkjemikalier
Det er kun planlagt å bruke kjemikalier i med grønn- eller gul/Y1-miljøklassifisering.
4.4 Valg av borevæskesystemer
36”- og 17 1/2”-seksjonene vil bli boret før stigerør er installert og borevæsken vil gå i retur til havbunnen.
Seksjonene vil bli boret med sjøvann, og viskøse væskepiller med bentonitt vil bli pumpet ved behov for å rense hullet (kun PLONOR kjemikalier). Vannbasert borevæske vil bli etterlatt i hullet etter ferdig boret seksjon for å stabilisere formasjonen. Dette vil bli fortrengt til sjø under installering og sementering av foringsrør. Etter at BOP og stigerør er installert er det planlagt å benytte et oljebasert borevæskesystem. Borekaks og overskudds borevæske sendes til land for henholdsvis deponering og mulig gjenbruk.
I 12 ¼" og 8 ½" seksjonene er et oljebasert borevæskesystem vurdert som den beste teniske- og sikkerhetsmessige løsningen for boring av Gymir. Det planlegges derfor for bruk av det oljebaserte systemet Verstec, optimalisert for dypvannsoperasjoner. Oljebasert boreslam har bedre egenskaper med tanke på leireinhibering sammenlignet med et vannbasert system. Dette bidrar ytterligere til å redusere sannsynligheten for hullproblemer.
Tabell A-1 i Vedlegg A viser en oversikt over total mengde forbruk og utslipp av vannbaserte borevæskekjemikalier som er planlagt for brønnen.
4.5 Sement-, beredskaps- og riggkjemikalier
Sementkjemikalier 4.5.1
Tabell A-3 i Vedlegg A angir forbruk og utslipp av sementkjemikalier i henhold til planlagt sementprogram for brønnen. Det er kun planlagt forbruk og utslipp av kjemikalier i gul og grønn kategori.
For 6706/11-2 Gymir er det tatt høyde for primærjobbene 30" lederør, 20”x13 3/8" overflaterør, 9 5/8" forlengelsesrør, skillevæsker og tilbakeplugging av brønnen. I forbindelse med sementjobber vil alt miksevann som er i
sementeringsenheten bli pumpet inn i brønnen. Resterende belegg i tanker og rør går til sjø under rengjøring.
Beregnet utslipp per vaskejobb er 300 liter.
På grunn av usikkerhet i hullvolum, beregnes en ekstra sikkerhetsmargin på sementvolum som vist under:
• Lederør: 300 % av teoretisk ringromsvolum.
• Overflaterør: 150 % av teoretisk ringromsvolum
• Forlengelsesrør og tilbakepluggingsvolum: 20-50% av teoretisk volum
• Tilbakeplugging av brønnen vil generere oppvaskvolum og skillevæsker vil bli sendt til land som slop.
En del av denne sikkerhetsmarginen vil gå med til å fylle opp hulrom i formasjonen. Den resterende mengden vil gå til utslipp. For utslipp til sjø regner vi:
• Lederør: 50 % av teoretisk ringromsvolum.
• Overflaterør: 30 % av teoretisk ringromsvolum i åpent hull.
I tillegg er det lagt inn en sikkerhetsmargin på 50% på det totale forventede forbruk og utslipp.
Mindre utslipp vil skje i forbindelse med rengjøring/nedspyling av sementenhet. Vaskevannet fra denne operasjonen slippes til sjø for å unngå plugging av lukket drainsystem pga størknet sement og ytterligere kjemikaliebruk for å løse opp dette. Utslipp av sementkjemikalier i forbindelse med rengjøring av sementenhet estimeres til 1-2% av
totalforbruk.
Det vil også forekomme utslipp av tørrsement via ventilasjonssystemet på lagertanker i forbindelse med lasting av sement om bord på riggen, samt transport av denne under sementeringsjobber. Dette utslippet estimeres til 2% av totalt sementforbruk.
Beredskapskjemikalier 4.5.2
Beredskapskjemikalier vil under normale forhold ikke bli benyttet, men kan komme til anvendelse dersom det oppstår uventede situasjoner eller spesielle problemer. Dette kan for eksempel være grunn gass, fastsittende borestreng, tapt sirkulasjon i brønn, sementforurensing o.l. Forbruk av disse kjemikaliene vil gå utover det som er omsøkt av planlagte kjemikalier. Det er kun produkter med Plonor eller gul miljøklassifisering som kan bli anvendt på denne brønnen, og miljøeffekten vil derfor være liten ved eventuell bruk. Ved normal bruk doseres produktene inn i væsken og fortynnes slik at utslipp av kjemikaliene vil være under produktenes potensielle giftighetsnivå.
En oversikt over beredskapskjemikaliene er gitt i App. B tabell B-1
Riggkjemikalier 4.5.3
Estimert samlet forbruk og utslipp av riggkjemikalier er gitt i tabell 4.3.
BOP-væske
BOP-kontrollvæske benyttes ved trykktesting og aktivisering av ventiler og systemer på BOP (utblåsningsventil).
BOP-systemet er et åpent system hvor mesteparten av forbruk går til utslipp. Produktene er vannløselige og vil umiddelbart etter utslipp distribueres fritt i vannmassene og fortynnes nedenfor NOEC (No Effect Concentration).
En oversikt over BOP-væsker er gitt i App. A tabell A-6 Gjengefett
Gjengefett vil bli brukt ved sammenkobling av borestreng og foringsrør. Ved boring med vannbasert borevæske vil overskytende gjengefett bli sluppet til sjø sammen med borevæsken som vedheng på kaks. Overskytende gjengefett ved oljebasert boring vil gå til land sammen med den oljebasert kaks eller borevæske. Utslippet av gjengefett er ut i fra bransjestandard estimert til 10% av forbruket ved vannbasert boring. En oversikt over gjengefett er gitt i App. A tabell A-5.
Vaskemiddel
Vaske- og rensemidler brukes til rengjøring av gulvflater, dekk, olje- og fettholdig utstyr o.l. Rengjøringskjemikaliene er overflateaktive kjemikalier som har til hensikt å øke løseligheten av olje i vann. Ved vasking av dekk under boring med oljebasert borevæske vil vaskevann i skitne områder gå i lukket avløp og renses/sendes til land. Ut over dette vil brukt vaskemiddel slippes til sjø. Vaskemiddelet er vannbasert og komponentene ansees til å biodegradere
fullstendig i vannmassene. En oversikt over riggvaskemiddel er gitt i App. A tabell A-4.
Drenasjevann-rensekjemikalier
Transocean Spitsbergen har renseanlegg for drenasjevann installert, det vil være behov for å bruke noe kjemikalier for å optimalisere renseprosessen. Kjemikaliene som vil bli benyttet er et flokkuleringskjemikalie og et pH-
regulerende kjemikalie, begge i gul miljøklasse. Det er estimert at en mindre andel av flokkuleringsmiddelet vil følge vannfasen til sjø mens all forbruk av pH-regulerende kjemikalier ventes å følge vannfasen til sjø.
En oversikt over riggvaskemiddel er gitt i App. A tabell A-7.
4.6 Utslipp av tørrbulk gjennom ventilasjonsliner
Ved operering av liner og pumper for intern transport på rigg, samt lassing og lossing av tørrbulk vil det fra tid til annen foregå små uunngåelige utslipp av tørrstoff gjennom ventline. Ventilene må til tider også blåses rene når de samme linene skal brukes til ulikt tørrstoff. Disse utslippene rapporteres i dag som en del av forbruk og utslipp av borevæsker og sement.
4.7 Drenasjevann og oljeholdig brukte kjemikalier
Dreneringsvann fra rene områder på riggen vil bli rutet direkte til sjø. Vann fra skitne områder vil rutes til sloptank og renset før utslipp. Oljeholdig vann med oljekonsentrasjon på mindre enn 30 mg/l vil bli sluppet til sjø fra
renseanlegget ombord. En oversikt over kjemikalier brukt i forbindelse med rensing av oljeholdig vann, finnes i Vedlegg A, tabell A 7. Den totale miljøgevinsten vil være stor når en kan behandle oljeholdig vann om bord og redusere mengden avfall som sendes til land, selv om en vil ha et lite forbruk og utslipp av gule kjemikalier i prosessen. De resterende mengdene som ikke kan behandles om bord, vil bli sendt til land for behandling eller deponering ved godkjent anlegg.
Oljeholdige brukte kjemikalier
På linje med utslipp av oljeholdig vann kan det forventes utslipp av vannbaserte kjemikailer som er oljeforurenset og som er brukt under boreoperasjonen. Før utslipp av disse kjemikaliene vil oljekonsentrasjonen måles og kjemikalier slippes til sjø kun ved oljekonsentrasjon lavere enn 30 ppm.
4.8 Utslipp av borekaks
Estimert mengde utslipp av borevæske og kaks er vist i tabell 3.3.
5 Planlagte utslipp til luft
5.1 Utslipp ved kraftgenerering
Utslipp til luft vil hovedsakelig være avgasser fra brenning av diesel med lavt svovelinnhold i forbindelse med kraftgenerering.
Gjennomsnittlig dieselforbruk i forbindelse med kraftgenerering på riggen er estimert til 42 tonn per døgn, hvor planlagte operasjonen har en estimert varighet på 28 døgn. Beregnet utslipp av klimagasser til luft er gitt i Tabell 5.1.
OLF standard faktorer er benyttet for å estimere utslipp av de ulike klimagassene.
Tabell 5.1 Estimert utslipp til luft per måned og totalt for den planlagte operasjonen
Dieseldrevne motorer
Diesel CO2 CO2 CO CO NOx NOx SOx SOx nmVOC nmVOC
Forbruk Faktor Utslipp Faktor Utslipp Faktor Utslipp Faktor Utslipp Faktor Utslipp [tonn] [tonn/tonn] [tonn] [tonn/tonn] [tonn] [tonn/tonn] [tonn] [tonn/tonn] [tonn] [tonn/tonn] [tonn]
Sum per
døgn 42 3,17 133 0,007 0,29 0,07 2,94 0,0028 0,12 0,005 0,21
Totalt for 28
døgn 1176 3728 8,23 82,32 3,29 5,88
5.2 Brønntesting
Det vil ikke bli gjennomført brønntesting for letebrønn 6706/11-2 Gymir.
6 Avfallshåndtering
Norsk Olje & Gass (NOG) sine retningslinjer for avfallsstyring vil bli benyttet i forbindelse avfallshåndtering, og en installasjonsspesifikk avfallsplan vil bli fulgt. Konkrete sorteringsmål er styrende for avfallsarbeidet og flyterigger som operer for Statoil er underlagt samme sorteringssystem.
Alt næringsavfall og farlig avfall er håndtert av avfallskontraktøren: SAR, Norsk Gjenvinning, Halliburton, Wegeland Halsvik og Franzefoss. Avfallskontraktør for det spesifikke feltet/installasjon, vil avhenge av baselokasjon. Det er en boreavfallskontraktør og en vanlig avfallskontraktør per base. Avfallskontraktørene sørger for en optimal håndtering og sluttbehandling av avfallet i henhold til kontraktene. Alle aktuelle nedstrømsløsninger som velges skal godkjennes av Statoil. Avfallskontraktørene lager også et miljøregnskap for sine valgte nedstrøms-løsninger. Hovedfokus for valgte nedstrømsløsninger vil være å sikre høyest mulig gjenvinningsgrad for avfallet som håndteres.
Alt avfall kildesorteres offshore i henhold til NOGs anbefalte avfallskategorier. Avfall som kommer til land og ikke tilfredsstiller disse sorteringskategoriene blir avvikshåndtert og ettersortert på land. Avfallskontraktørene benyttes også som rådgivere i tilrettelegging av avfallssystemer ute på plattformene.
Egne avtaler er inngått for behandling av boreavfall (borekaks /borevæske, oljeholdig boreslop og tankvask) med borevæskekontraktører og spesialfirma for håndtering av boreavfall. Oljeholdig slop og slam/sedimenter og oljeholdig vann med lavt flammepunkt blir behandlet av våre vanlige avfallskontraktører. Det er også utviklet et
kompensasjonsformat som skal stimulere til gjenbruk av de brukte borevæskene. Væske/slop som ikke kan gjenbrukes sendes videre til godkjente avfallsbehandlingsanlegg.
Det er en hovedmålsetning at mengde avfall som går til sluttdeponi skal reduseres. Dette skal i størst mulig grad oppnås gjennom optimalisering av materialbruk, gjenbruk, gjenvinning eller alternativ bruk av væsker og materialer innenfor en forsvarlig ramme av helse, miljø og sikkerhet, samt kvalitet.
6.1 Håndtering av borekaks
Kaks generert under boring av topphullsseksjoner slippes til sjø. Etter at riser er satt, vil borekaks fra de nedre seksjonene bli separert og returnert til land for deponering på godkjent mottak.
6.2 Sanitærvann og organisk kjøkkenavfall
Vann fra sanitæranlegg behandles og slippes til sjø. Organisk kjøkkenavfall males opp før utslipp til sjø.
7 Tiltak for å redusere risiko for utilsiktede utslipp
For å redusere risiko for utilsiktede utslipp fra rigg er det satt følgende tekniske krav til riggen.
Riggen skal ha:
• Doble fysiske barrierer på alle linjer mot sjø
• Tankkapasitet for oljeholdig vann
• Liquid additive system (LAS) for automatisk dosering av sementkjemikalier
• System som gir god nøyaktighet og kontrollert forbruk av kjemikalier
• Alle områder hvor olje- og kjemikaliesøl kan oppstå skal være koblet til lukket drainsystem
• To uavhengige systemer for operering av slip-joint pakninger på stigerør
• Områder ved kjellerdekkshull og andre områder der utslipp normalt kan gå direkte til sjø har kant som forhindrer utslipp til sjø
8 Miljørisiko og beredskap ved akutte oljeutslipp
Miljørisikoanalysen kartlegger risikonivået for det ytre miljøet i forbindelse med boring av letebrønnen og
sammenholder risiko mot gjeldende operasjonsspesifikke akseptkriterier. Beredskapsanalysen kartlegger behovet for beredskap ved akutt oljeforurensning. Beredskapsanalysen er lagt til grunn for valg og dimensjonering av
oljevernberedskap i forbindelse med akutte oljeutslipp etter Aktivitetsforskriftens § 73 og Styringsforskriftens § 17.
Statoils krav til beredskapskapasitet for den planlagte aktiviteten er satt ut fra beregnet antall NOFO-systemer nødvendig for mekanisk oppsamling ved dimensjonerende utblåsningsrate. Responstidskrav for fullt utbygget barriere 1 og 2 er satt ut fra best oppnåelig responstid gitt gjeldende plassering av og tilgang til NOFO systemer.
Dette er i tråd med forutsetninger og metodikk som benyttes i NOFO [1] og Norsk olje og gass (tidligere OLF) sin veileder for miljørettede beredskapsanalyser [2].
Letebrønnen 6706/11-2 Gymir er planlagt ca. 8 km fra den ferdigstilte letebrønnen 6706/12-3 Roald Rygg, og likheten mellom de to brønnene er stor:
- tilnærmet samme vanndyp
- tilnærmet lik prognosert gasskolonner (noe lavere for Gymir enn for Roald Rygg) - samme reservoar med svært like egenskaper (Nise-formasjonen).
Det er også planlagt å benytte samme foringsrør-program som for Roald Rygg.
Statoil har beregnet utblåsningsrater for Gymir og finner at disser er lavere enn utblåsningsratene beregnet for Roald Rygg. Basert på dette vurderer Statoil at miljørisiko- og beredskapsnalysen uatbeidet for Roald Rygg [3] er dekkende også for den planlagte oparsjonen på Gymir [4]. Tabell 8.1 viser vektede utblåsningsrater beregnet for Gymir
sammenlignet med utblåsningsrater beregnet for Roald Rygg.
Tabell 8.1: Vektede utblåsningsrater beregnet for Gymir sammenlignet med utblåsningsrater beregnet for Roald Rygg.
Overflate (Sm3/d) Sjøbunn (Sm3/d)
6706/11-2 Gymir 116 98
6706/12-3 Roald Rygg 203 210
8.1 Miljørisiko
Miljørisikoanalysen for Roald Rygg ble utført som en referansebasert analyse mot letebrønn 6706/12-1 Snefrid fra 2008 [5]. Da denne referanseanalysen er fra 2008 og utført med OILTRAJ-modell for oljedriftsmodellering, samt grunnet oppdatering av naturressursdata, ble funnene i referanseanalysen verifisert med en sjekk mot
miljørisikoanalysen for Aasta Hansteen fra 2013 [6].
Miljørisikoen for referansebrønnen 6706/12-1 Snefrid ligger for alle VØK-bestander og VØK-habitat godt innenfor Statoils operasjonsspesifikke akseptkriterier og godt under ALARP-nivå (50 % av akseptkriteriet). Det er generelt liten forskjell på miljørisikoen i de ulike sesongene. Miljørisikoen for letebrønn 6706/11-2 Gymir er forventet å være
vesentlig lavere enn referanseanalysen grunnet betydelige lavere rater og en lettere nedbrytbar oljetype. Det kan derfor konkluderes at miljørisikoen forbundet med boring av 6706/11-2 Gymir er akseptabel sett i forhold til Statoils akseptkriterier for miljørisiko gjennom hele året.
8.2 Beredskap mot akutt oljeforurensning
For dimensjonerende scenarie for Roald Rygg ble det beregnet et behov for 2 NOFO-systemer i barriere 1 og 2 for å kunne håndtere dimensjonerende scenario med mekanisk oppsamling. Basert på beregnede utblåsningsrater for Gymir vurderer Statoil at beredskapsanalysen utarbeidet for Roald Rygg er dekkende for aktiviteten på Gymir.Tabell 8.2 viser Statoils krav til beredskap mot akutt forurensning for boring av letebrønn 6706/11-2 Gymir (basert på beredskapsanalysen utarbeidet for Roald Rygg). Ettersom viskositeten er lav og det vil ta noe tid før emulsjon dannes, vil mekanisk dispergering ved bruk av fartøy evt vannkanoner på fartøy kunne være en aktuell strategi for bekjempning i de første timene. Overvåkning av utslippet fra helikopter vil bli igangsatt. Nærmere detaljering av fartøyer og systemer vil beskrives i beredskapsplanen. Beregnet responstid for første system med dagens fartøy/utstyrs-plassering er 11 timer og fullt utbygd barriere (2 systemer) innen 28 timer
Kristin-kondensat har godt potensial for kjemisk dispergering og denne tiltaksmetoden bør vurderes ved en eventuell hendelse. Effekten av dispergeringsmidler kan bli noe redusert ved flere dagers forvitring på sjøen, men i praksis vil bruk av dispergeringsmidler alltid ha potensiale for Kristin. Dispergeringsmidlet Dasic NS er brukt i alle
dispergerbarhetstester i forvitringsstudiet for Kristin kondensatet.
Tabell 8.2 Statoils krav til beredskap mot akutt forurensning for boring av letebrønn 6706/11-2 Gymir (basert på beredskapsanalyse gjennomført for Roald Rygg)
Barriere 1 – 2 Bekjempelse nær kilden og på åpent hav
Systemer og responstid
Ettersom viskositeten er lav og det vil ta noe tid før emulsjons dannes, vil mekanisk dispergering ved bruk av fartøy og evt vannkanoner (FIFI) på fartøy være en aktuell strategi for bekjempning innledningsvis. Overvåkning av utslippet fra helikopter vil bli igangsatt.
Kapasitet tilsvarende 2 NOFO-systemer
Første system innen 11 timer, fullt utbygd barriere innen 28 timer Barriere 3 – 4 Bekjempelse i kyst- og strandsone
Systemer og responstid Det stilles ikke spesifikke krav til barriere 3 og 4 da det ikke forventes stranding Barriere – 5 Strandsanering
Antall strandrenselag og responstid Det stilles ikke spesifikke krav til barriere 3 og 4 da det ikke forventes stranding Fjernmåling og
miljøundersøkelser
- Akutt oljeforurensning skal oppdages innen 3 timer etter hendelsen - Luftovervåking igangsettes snarest mulig og senest innen 5 timer - Miljøundersøkelser igangsettes snarest mulig og senest innen 48 timer
9 Konklusjon
Basert på erfaringer fra tidligere operasjoner, konkluderes det med at den omsøkte boreaktiviteten kun vil ha marginale påvirkninger på bunnfauna lokalt og neglisjerbar påvirkning på det marine miljø i vannmassene. Med de kjemikalievalgene som er tatt, samt generelt høyt fokus på null skadelige utslipp og tiltak som er beskrevet i denne søknaden, vurderer Statoil det slik at boringen kan gjennomføres uten vesentlige negative konsekvenser for miljøet på borestedet og havområdet for øvrig.
10 Referanser
1. NOFOs planverk - www.nofo.no
2. OLF/NOFO (2007). ”Veileder for miljørettet beredskapsanalyser”
3. Miljørisiko- og beredskapsanalyse for letebrønn 6706/12-3 Roald Rygg (Statoil).
4. Notat for vurdering av miljørisiko og beredskapsbehov for letebrønn 6706/11-2 Gymir (Statoil) 5. DNV (2008) Miljørisikoanalyse for letebrønn 6706/12-1 Snefrid i PL218 – Rapport Nr. 2008-0541
6. DNV (2012) Miljørisikoanalyse for utbygging og drift av Aasta Hansteen feltet i Norskehavet – Rapport Nr.
2012-0695 / 14O7JZ9-2.
Vedlegg A
Tabeller med samlet oversikt over omsøkte kjemikalier
Tabellene i dette vedlegg gir en oversikt over forbruk og utslipp fordelt på bruksområde for de omsøkte kjemikaliene.
Tabellene inkluderer også PLONOR kjemikalier
Tabell A-1 Totalt forbruk og utslipp av kjemikalier i vannbasert borevæske
Handelsnavn Funksjon Miljø-
klassifisering
Forbruk per kjemikalie
[tonn]
Utslipp per kjemikalie
[tonn]
% av stoff Forbruk
[tonn] Utslipp
[tonn]
Grønn Gul Y1 Gul
Y2 Grønn Gul Y1 Gul
Y2 Grønn Gul Y1 Gul
Y2
SODA ASH Alkalinty control agent Grønn 2,3 2,0 100 0 0 2,3 0,0 0,0 2,0 0,0 0,0
BENTONITE OCMA Viscosifier Grønn 260,4 222,0 100 0 0 260,4 0,0 0,0 222,0 0,0 0,0
Barite (All grades) Weighting material Grønn 282,0 258,0 100 0 0 282,0 0,0 0,0 258,0 0,0 0,0
POTASSIUM CHLORIDE Clay inhibition Grønn 98,7 90,3 100 0 0 98,7 0,0 0,0 90,3 0,0 0,0
Polypac R/UL/ELV Fluid Loss agent Grønn 8,5 7,7 100 0 0 8,5 0,0 0,0 7,7 0,0 0,0
DUO-TEC NS Viscosifier Grønn 3,9 3,5 100 0 0 3,9 0,0 0,0 3,5 0,0 0,0
GLYDRIL MC Clay inhibition Gul 28,5 26,1 0 100 0 0,0 28,5 0,0 0,0 26,1 0,0
CMC POLYMER (All Grades) Viscosifier Grønn 15,0 13,0 100 0 0 15,0 0,0 0,0 13,0 0,0 0,0
Sum 699,3 622,7 670,8 28,5 0,0 596,6 26,1 0,0
Tabell A-2 Totalt forbruk og utslipp av kjemikalier i oljebasert borevæske
Handelsnavn Funksjon Miljø-
klassifisering
Forbruk per kjemikalie
[tonn]
% av stoff Forbruk
[tonn]
Grønn Gul Y1
Gul
Y2 Rød Grønn Gul Y1 Gul Y2 Rød
EDC 99 DW Base oil Gul 379,5 0 100 0 0 0,0 379,5 0,0 0,0
VG-PLUS Viscosifier Gul 20,1 0 0 100 0 0,0 0,0 20,1 0,0
VG-SUPREME Viscosifier Red 10,0 0 0 0 100 0,0 0,0 0,0 10,0
VK-150 Lost circulation Grønn 76,5 100 0 0 0 76,5 0,0 0,0 0,0
Safe-Carb 40 Lost circulation Grønn 8,5 100 0 0 0 8,5 0,0 0,0 0,0
ECOTROL RD Filter loss control Red 10,2 0 0 0 100 0,0 0,0 0,0 10,2
LIME Alkalinty Grønn 16,7 100 0 0 0 16,7 0,0 0,0 0,0
ONEMUL Emulsifier Gul 8,4 0 33 67 0 0,0 2,8 5,6 0,0
ONEMUL NS Emulsifier Gul 8,4 0 29 71 0 0,0 2,4 5,9 0,0
Calcium Chloride Powder (All Grades) Salinity Grønn 33,5 100 0 0 0 33,5 0,0 0,0 0,0
VERSATROL M Fluid Loss agent Rød 10,0 0 0 0 100 0,0 0,0 0,0 10,0
Barite (All Grades) Weighting material Grønn 200,8 100 0 0 0 200,8 0,0 0,0 0,0
SAFE-SOLV 148 Solvent Gul 29,8 0 100 0 0 0,0 29,8 0,0 0,0
SAFE-SURF Y Surfactant Gul 11,9 20 80 0 0 2,4 9,5 0,0 0,0
Sodium Chloride Brine Weighted base fluid Grønn 102,0 100 0 0 0 102,0 0,0 0,0 0,0
MONOETHYLENE GLYCOL (MEG) 100% Hydrat inhibition Grønn 18,9 100 0 0 0 18,9 0,0 0,0 0,0
Sum 945,2 459,3 424,0 31,6 30,3
Tabell A-3 Totalt forbruk og utslipp av sementkjemikalier
Handelsnavn Funksjon Miljø-
klassifisering
Forbruk kjemikaliet
(tonn)
Utslipp kjemikaliet
(tonn)
% av stoff Forbruk stoff
(tonn)
Utslipp stoff (tonn) Grønn Gul Y1 Gul Y2 Grønn Gul
Y1 Gul
Y2 Grønn Gul Y1 Gul Y2 B18 - Antisedimentation Agent B18 Anti-settling /
GasBLOC Grønn 47,2 10,4 100,00 0,00 0,00 47,20 0,00 0,00 10,40 0,00 0,00
B165 - Environmentally Friendly Dispersant B165 Dispersant Grønn 4,1 1 100,00 0,00 0,00 4,10 0,00 0,00 0,50 0,00 0,00
B174 - Viscosifier for MUDPUSH II Spacer B174 Spacer Grønn 0,60 0,25 100,00 0,00 0,00 0,60 0,00 0,00 0,25 0,00 0,00
B213 Dispersant Dispersant Gul 14,3 4 69,57 0,00 30,43 9,95 0,00 4,35 2,78 0,00 1,22
B298 - Fluid Loss Control Additive B298 Fluid Loss Grønn 2,3 0 100,00 0,00 0,00 2,30 0,00 0,00 0,30 0,00 0,00
B411 - Liquid Antifoam B411 Liquid Antifoam Gul 2,30 0,64 0,00 100,00 0,00 0,00 2,30 0,00 0,00 0,64 0,00
D31 - BARITE D31 Barite Grønn 100,8 38 100,00 0,00 0,00 100,80 0,00 0,00 37,80 0,00 0,00
D75 - Silicate Additive D75 Extender Grønn 19,5 7 100,00 0,00 0,00 19,50 0,00 0,00 7,30 0,00 0,00
D077 - Liquid Accelerator D077 Accelrator Grønn 16,90 4,70 100,00 0,00 0,00 16,90 0,00 0,00 4,70 0,00 0,00
D81 - Liquid Retarder D81 Retarder (Low-Mid
Temp) Grønn 1,4 0,2 100,00 0,00 0,00 1,40 0,00 0,00 0,20 0,00 0,00
D168 - UNIFLAC* L D168 UNIFLAC Gul 4,30 0,50 80,58 19,42 0,00 3,46 0,84 0,00 0,40 0,10 0,00
D193 Fluid Loss Additive D193 Fluid loss Gul 14,20 2,80 92,22 4,19 3,59 13,09 0,60 0,51 2,58 0,12 0,10
D907 - Cement Class G D907 G-cement Grønn 302,5 54,7 100,00 0,00 0,00 302,50 0,00 0,00 54,70 0,00 0,00
B2300 - Special Deepwater Blend Special
Deepwater blend Grønn 246,5 100,2 100,00 0,00 0,00 246,50 0,00 0,00 100,20 0,00 0,00
Sum 776,900 224,290 - - - 768,307 3,730 4,862 222,118 0,854 1,318
