Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensingsloven ved boring av letebrønn 34/8-16 S Tarvos AU-TPD DW ED-00073

(1)

Security Classification: Open - Status: Final Page 1 of 33

Søknad om tillatelse til virksomhet etter

forurensingsloven ved boring av letebrønn 34/8-16 S Tarvos

AU-TPD DW ED-00073

(2)

(3)

Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensingsloven ved boring av letebrønn 34/8-16 S Tarvos

Dok. nr.

AU-TPD DW ED-00073

Trer i kraft Rev. nr.

Innhold

1 Sammendrag/innledning ... 4

2 Ramme for aktiviteten ... 5

3 Generell informasjon ... 6

3.1 Beliggenhet og borestart ... 6

3.2 Målsetting for boreaktiviteten ... 7

3.3 Biologisk ressurser... 7

3.4 Boring og brønndesign... 7

4 Forbruk og utslipp av kjemikalier og kaks ... 12

4.1 Valg og evaluering av kjemikalier ... 12

4.2 Kontroll, måling og rapportering av utslipp ... 12

4.3 Omsøkte forbruks- og utslippsmengder av kjemikalier ... 13

4.3.1 Omsøkt forbruk og utslipp av gule, grønne og røde kjemikalier fordelt på bruksområder ... 14

4.3.2 Omsøkt forbruk av svarte kjemikalier - Kjemikalier i lukkede systemer ... 15

4.3.1 Planlagt brukte kjemikalier ... 16

4.4 Valg av borevæskesystemer... 17

4.5 Sement-, beredskaps- og riggkjemikalier... 18

4.5.1 Sementkjemikalier... 18

4.5.2 Beredskapskjemikalier ... 18

4.5.3 Riggkjemikalier... 18

4.5.4 Utslipp av tørrbulk gjennom ventilasjonsliner... 19

4.5.5 Drenasje- og oljeholdig vann ... 19

4.6 Utslipp av borekaks... 20

5 Planlagte utslipp til luft ... 21

5.1 Utslipp ved kraftgenerering ... 21

6 Avfallshåndtering... 22

6.1 Håndtering av borekaks ... 22

6.2 Sanitærvann og organisk kjøkkenavfall ... 22

7 Tiltak for å redusere risiko for utilsiktede utslipp... 23

8 Miljørisiko og beredskap ved akutte oljeutslipp ... 24

8.2 Miljørisiko for letebrønn 34/8-16 S Tarvos ... 24

9 Konklusjon ... 26

10 Referanser ... 27

Vedlegg A ... 28

Vedlegg B ... 33

(4)

1 Sammendrag/innledning

Letebrønn 34/8-16 S Tarvos er planlagt i posisjon 61°21'48.92" N og 2°36'15.59 Ø . Brønnen er lokalisert ca 8 km sørøst for Visund Nord og ca 108 km fra nærmeste land som er Værlandet (Sogn og Fjordane). Vanndypet på brønnlokasjon er ca 380 m MSL. Brønnen planlegges med borestart médio september 2015, forutsatt at tillatelse for utslipp foreligger.

Visundområdet er forholdsvis kjent og det er ikke registrert noen særlig verdifulle eller sårbare biologiskre ressurser på havbunnen i området. Brønnen ligger rett sør øst for Visund på ca 380 meters vanndyp og ca 90 km nord for Vikingbanken Nord Tobisfelt. Naturressurser er sjekket ut med EnvironmentalBaseline ressurskart og Kystverket sitt Temakart for Natur og Miljø.

Brønn 34/8-16 S Tarvos er planlagt boret med et konvensjonelt brønndesign bestående av fem seksjoner. Det er planlagt å benytte sjøvann i topphullseksjonene, vannbasert i 17 ½’’-seksjonen og oljebasert borevæske EMS 4400 i 12 ¼’’- og 8 ½’’- seksjonene.

Et sidesteg vil bli vurdert boret basert på informasjon fra datainnsamling i reservoaret. Dette vil bestå av en 12 ¼’’ seksjon og en 8 ½’’ seksjon. Seksjonene vil bli planlagt boret med det oljebaserte borevæskesystemet EMS 4400 tilsvarende som for hovedbrønnen.

Gjennomsnittlig dieselforbruk i forbindelse med kraftgenerering på Songa Trym er estimert til 12 tonn per døgn, og den planlagte operasjonen har en estimert varighet på 49 døgn. Beregnet utslipp av klimagasser til luft er gitt i Tabell 5.1. Norsk Olje & Gass sin standard faktorer er benyttet for å estimere utslipp av de ulike klimagassene.

Miljørisikoen forbundet med boring av letebrønn 34/8-16 S Tarvos ligger, for alle VØKer, innenfor Statoils

operasjonsspesifikke akseptkriterier. Høyeste miljørisiko er beregnet for kystnære VØK i sommersesong og alvorlig skadekategori (restitusjonstid > 10 år) med 14 % av akseptkriteriet. Det kan dermed konkluderes med at miljørisikoen forbundet med boring av letebrønn 34/8-16 S Tarvos er akseptabel sett i forhold til Statoils akseptkriterier for miljørisiko gjennom hele året.

Det er satt krav til 2 NOFO-systemer i barriere 1 og 2, med responstid på 5 timer for første system og fullt utbygd barriere 1 og 2 innen 9 timer. For barriere 3 og 4 stilles det krav til en kapasitet tilsvarende 2 Kystsystemer og 2 Fjordsystemer med responstid på 16 døgn. For barriere 5 settes det ingen spesifikke krav, ressurser kan mobiliseres ved behov.

(5)

Dok. nr.

AU-TPD DW ED-00073

2 Ramme for aktiviteten

Prinsipper for risikoreduksjon beskrives i § 11 i rammeforskriften. Lovgivningen sier at skade eller fare for skade på

mennesker, miljø eller materielle verdier skal forhindres eller begrenses i tråd med helse-, miljø- og sikkerhetslovgivningen, herunder interne krav og akseptkriterier som er av betydning for å oppfylle krav i denne lovgivningen. Videre sier forskriftet at utover dette nivået skal risikoen reduseres ytterligere så langt det er mulig.

Statoil planlegger å gjennomføre aktivitetene i tråd med dette.

(6)

3.1 Beliggenhet og borestart

Letebrønn 34/8-16 S Tarvos er planlagt i posisjon 61°21'48.92" N og 2°36'15.59 Ø . Brønnen er lokalisert ca 8 km sørøst for Visund Nord og ca 108 km fra nærmeste land som er Værlandet (Sogn og Fjordane). Et områdekart for den planlagte brønnen er vist i Figur 3.1. Vanndypet på brønnlokasjon er ca 380 m MSL. Brønnen planlegges med borestart médio september 2015, forutsatt at tillatelse for utslipp foreligger.

Brønnloka sjonen befinner seg i lisens PL120.

Figur 3.1: Områdekart for letebrønn 34/8-16 S Tarvos

(7)

Dok. nr.

AU-TPD DW ED-00073

3.2 Målsetting for boreaktiviteten

Hovedformålet med letebrønn 34/8-16 S er å påvise økonomisk tilstedeværelse av gas og/eller kondensat i Lomvi Formasjonen i N2 segmentet. Sekundærformålet er å utforske mulige tilleggs volumer i Iapetus East prospektet samt i Tarvos Lunde prospektet. Dersom brønnresultatet avviker vesentlig fra prognosen, ønsker Statoil å bore et sidesteg til nabosegmentet vest for hovedlokasjon for å teste eventuelle tilleggsvolumer. Det søkes derfor også om opsjon for boring av et sidesteg.

3.3 Biologisk ressurser

Visundområdet er forholdsvis kjent og det er ikke registrert noen særlig verdifulle eller sårbare biologiske ressurser på havbunnen i området. Brønnen ligger rett sør øst for Visund på ca 380 meters vanndyp og ca 90 km nord for Vikingbanken Nord Tobisfelt. Naturressurser er sjekket ut med EnvironmentalBaseline ressurskart og Kystverket sitt Temakart for Natur og Miljø.

3.4 Boring og brønndesign

Brønn 34/8-16 S Tarvos er planlagt boret med et konvensjonelt brønndesign bestående av fem seksjoner. Det er planlagt å benytte sjøvann i topphullseksjonene, vannbasert borevæske i 17 ½’’-seksjonen og oljebasert borevæske EMS 4400 i 12

¼’’- og 8 ½’’-seksjonene.

En oversikt over forbruk og utslipp av vannbasert borevæske og forbruk av oljebasert borevæske er gitt i vedlegg A, tabell A-1 og A-2. Økotoksikologiske data for produkter som ikke er på PLONOR-listen er tilgjengelige i databasen NEMS Chemicals.

Alle dyp er målt fra boredekkshøyden på Songa Trym (høydereferanse er betegnet RKB). RKB - MSL på Songa Trym er 25 m. Vanndypet på lokasjonen er 380 m MSL (±1 m). Brønnen er planlagt boret i følgende sekvenser:

Hovedbrønn

Pilothull

Borestedsundersøkelsen for den planlagte lokasjonen er per dags dato ikke ferdigstilt. Det planlegges derfor med et 9 7/8’’

pilothull på brønnlokasjon i tilfelle borestedundersøkelsen skulle vise at man kan vente grunn gass på lokasjonen.

36” og 26’’ brønnseksjonene

De to øverste hullseksjonene er planlagt boret med sjøvann. For å rense hullet vil høyviskøse piller bli pumpet. Etter boring fortrenges hullet til vektet bentonittvæske. 30” lederør og 20" foringsrør blir kjørt og sementert i hele sin lengde. Borekaks og eventuell overskytende sement slippes ut på havbunnen da stigerør ikke er installert.

(8)

17 ½” brønnseksjon

17 ½’’ hullseksjonen er planlagt boret med det vannbasert borevæskesystemet Glydril. Dette er et system som er basert på KCl, glykol og polymerer. Kaks og overskudds borevæske vil bli returnert til overflaten, separert over shaker og sluppet over bord. Et 13 5/8" foringsrør blir kjørt og sementert til 1490 m.

12 ¼’’ brønnseksjon

12 ¼’’ seksjonen er planlagt boret med det oljebaserte borevæskesystemet EMS 4400. Borekaks returneres til overflaten, separeres over shaker og sendes til land for behandling. Overflødig borevæske vil bli sendt til land for avfallsbehandling og gjenbruk.

8 ½’’ brønnseksjonen

8 ½’’ seksjonen er planlagt boret med det oljebaserte borevæskesystemet EMS 4400. Borekaks returneres til overflaten, separeres over shaker og sendes til land for behandling. Overflødig borevæske vil bli sendt til land for avfallsbehandling og gjenbruk. Datainnsamling vil bli foretatt i reservoarene før brønnen blir permanent plugget.

Figur 3.2 viser brønnskissen for hovedbrønnen. Planlagt boredybde på 8 ½’’-seksjonen er 3860 m RKB MD.

Videre planlegging kan føre til mindre endring i brønndesign. Endringen vil i tilfellet ikke føre til økt utslipp av borevæske- og sementkjemikalier.

(9)

Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensingsloven ved boring av letebrø nn 34/8 - 16 S Tarvos

Dok. nr.

AU- TPD DW ED- 00073

Figur 3.2 viser brønnskissen for letebrønn 34/8-16 S Tarvos (hovedbrønn)

Well: NO 34/8-16 S WELL SCHEMATIC

Field: All depths refer to RKB.

Rig: Songa Trym RKB-MSL: 25 m

HOLE CASING ^{LOT /}_FIT TOC/TOL CSG SHOE Max Pp Min

Fg FLUID

SIZE TVD SIZE TYPE / RAD MARKERS TVD MD TVD MD

MD [SG] RKB [SG] [SG] [SG]

Seabed 405 405 405 405 405

36" 463 30" Interval:405m -463m

58 463 Type:457 lbs/ft, X-56, Vetco RL-4 Sea Bed Sea Bed 1.03 - Seawater

Drift: 26.813" 1.35 SG

463 463

1300 Interval:405m -1290m

26" 1300 20" Type:133 lbs/ft, N-80, TSH ER Sea bed Sea bed 1.03 - Seawater

837 Drift: 18.543" 1290 1290 1.35 SG

Interval:405m -2090m 1490 1490

17 1/2" 2100 13 5/8"Type:88.2 lbs/ft, SM125S, Vam SLIJ II 1.32 1.56 WBM

800 2100 Drift: 12.25" 1.38

2090 2090

12 1/4" 2960 9 5/8" Interval:405m-2959m

869 2969 Type:53.5 lbs/ft, P-110, Vam21CWD 1.48 1.75 OBM

Drift: 8.508" 2371 2371 1.50-1.55 SG

2950 2959

8 1/2" 3818 OH Interval:2969m -3860m 1.57 1.91 OBM

891 3860 1.65 SG

Comments: A 9 7/8" pilot hole to be drilled to 1300 m

09.07.2015

Tarvos

CENTRALISERS

(10)

Tabell 3.2: Oversikt over brønnseksjoner, planlagt borevæske, seksjonslengder og massebalanse for borevæske og kaks

Hull- seksjon

Dybde

m (MD) Seksjons-

lengde Type

Utslipp av bore-væske

til sjø Kaks generert

Kakshåndtering

(fra-til) [m] [m³] [m³] [tonn]

36" 405-463 58 BENTONITE SPUD MUD 150 39 101 Utslipp til sjø

36" displace 0 0 GLYDRIL DISPLACEMENT

MUD 60 0 0 Utslipp til sjø

26" 463-1200 737 BENTONITE SPUD MUD 840 278 723 Utslipp til sjø

26" displace 0 0 GLYDRIL DISPLACEMENT

MUD 380 0 0 Utslipp til sjø

17 1/2" 1200-

2100 900 GLYDRIL 440 156 406 Utslipp til sjø

12 1/4" 2100-

2972 872 EMS 4400 0 71 185 Sendt til land

8 1/2" 2972-

12 1/4" Sidesteg 2000-

8 1/2" Sidesteg 3010-

P&A 0 0 EMS 4400 0 0 0 Sendt til land

Totalt - 5382 - 1870 696 1810 -

Sidesteg

Et sidesteg vil bli vurdert boret basert på informasjon fra datainnsamling i reservoaret. Dette vil bestå av en 12 ¼’’ seksjon og en 8 ½’’ seksjon. Seksjonene vil bli planlagt boret med det oljebaserte borevæskesystemet EMS 4400 tilsvarende som for hovedbrønnen. Borekaks returneres til overflaten, samles opp og sendes til land. All overflødig borevæske vil bli sendt til land for avfallsbehandling og gjenbruk.

Datainnsamling vil bli foretatt i reservoaret i sidesteget før brønnen vil bli plugget og forlatt.

Figur 3.3 viser brønnskissen for sidesteget. Planlagt boredybde på 8 ½’’-seksjonen er 3805 m MD (3672 m TVD).

(11)

Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensingsloven ved boring av letebrø nn 34/8 - 16 S Tarvos

Dok. nr.

AU- TPD DW ED- 00073

Figur 3.3 Brønnskisse for sidesteg 34/8-16 A Tarvos

Well: NO 34/8-16 A WELL SCHEMATIC

Field: All depths refer to RKB.

Rig: Songa Trym RKB-MSL: 25 m

HOLE CASING ^{LOT /}_FIT TOC/TOL CSG SHOE Max Pp Min

Fg FLUID

SIZE TVD SIZE TYPE / RAD MARKERS TVD MD TVD MD

MD [SG] RKB [SG] [SG] [SG]

Seabed 405 405 405 405 405

36" 463 30" Interval:405m -463m

58 463 Type:457 lbs/ft,X-56, Vetco RL-4 Sea bed Sea bed 1.03 - Seawater

Drift: 26.813"

463 463

1300 Interval:405m -1290m

26" 1300 20" Type:133 lbs/ft,N-80, TSH ER Sea bed Sea bed 1.03 - Seawater

837 Drift: 18.543" 1290 1290

Interval:405m -2090m 1490 1490

17 1/2" 2100 13 5/8"Type:88.2 lbs/ft,SM125S, Vam SLIJ II 1.32 1.56 WBM

800 2100 Drift: 12.25" 1.35 SG

Milled Window in 13 5/8" Casing @ 2000 m 2000 2000

2090 2090

12 1/4" 2960 9 5/8" Interval:405m-3010m

1027 3027 Type:53.5 lbs/ft,P-110, Vam21CWD 1.48 1.73 OBM

Drift: 8.508" 2371 2375 1.50-1.55 SG

2950 3016

8 1/2" 3672 OH Interval:3027m -3805m 1.57 1.91 OBM

778 3805 1.65

09.07.2015

Tarvos

CENTRALISERS

Comments: 9 5/8" casing cut & pulled from +/- 2050 mMD prior to performing sidetrack

(12)

4 Forbruk og utslipp av kjemikalier og kaks

4.1 Valg og evaluering av kjemikalier

Klassifiseringen av kjemikalier og stoffer i kjemikalier er gjort i henhold til gjeldende forskrifter og dokumentert i datasystemet Nems.

I Nems-databasen finnes HOCNF-datablad for de enkelte kjemikaliene. Komponentene i kjemikaliene er klassifisert ut fra følgende egenskaper:

• Bionedbrytning

• Bioakkumulering

• Akutt giftighet

• Kombinasjoner av punktene over

Basert på stoffenes iboende egenskaper er de gruppert som følger:

• Svarte: Kjemikalier som det kun unntaksvis gis utslippstillatelse for (gruppe 1-4)

• Røde: Kjemikalier som skal prioriteres spesielt for substitusjon (gruppe 5-8)

• Gule: Kjemikalier som har akseptable miljøegenskaper ("Andre kjemikalier")

• Grønne: Stoffer på OSPARs PLONOR-liste og stoffer på listen i REACH vedlegg IV.

De ulike bruksområdene for kjemikaliene er oppsummert med hensyn til mengder av miljøklassene gule, røde og svarte stoffgrupper (ref. aktivitetsforskriften).

Kjemikalier som benyttes innenfor aktivitetsforskriftens rammer skal miljøklassifiseres basert på HOCNF-informasjon og vurderes for substitusjon etter iboende fare og risiko ved bruk. Kjemikalier som har svart, rød, Y3 og/eller Y2 miljøfare skal identifiseres og inngå i selskapets substitusjonsplaner. Bruk av slike produkter kan forsvares i tilfeller der utslipp til sjø er lavt, produktet er kritisk for drift eller integritet til et anlegg og/eller det ut fra en helhetlig vurdering av et anlegg ser at det er en netto miljøgevinst i å ta i bruk av disse kjemikaliene. Årlig avholdes substitusjonsmøter mellom Statoil og

leverandører/kontraktører, her presenteres produktporteføljen og bruksområder der HMS-egenskapene er synliggjort. På møtene gjøres opp status for tidligere vedtatte aksjoner og det diskuteres behovet for de enkelte kjemikaliene i bruk og muligheten for substitusjon fremover. Statoil vil særlig prioritere substitusjonskandidater som følger vannstrømmen til sjø.

Substitusjonsplanene er lett tilgjengelig for lokal miljøkoordinator samt andre relevante som er knyttet til drift eller kontrakter.

4.2 Kontroll, måling og rapportering av utslipp

Statoil har satt krav og retningslinjer til driftskontroll, utslippsmåling og rapportering i forbindelse med virksomheten på norsk sokkel, slik at både myndighetskrav og interne krav vil bli ivaretatt. Disse kravene vil også gjelde for de leverandører som leverer tjenester i forbindelse med boringen av brønnen. Rapportering av forbruk og utslipp av riggkjemikalier utføres av boreentreprenør. Rapportering av forbruk og utslipp av borevæsker og sementkjemikalier utføres av den enkelte leverandør.

(13)

Dok. nr.

AU-TPD DW ED-00073

4.3 Omsøkte forbruks- og utslippsmengder av kjemikalier

I henhold til gjeldende regelverk søkes det om tillatelse til forbruk av svarte og røde kjemikalier og forbruk og utslipp av grønne og gule kjemikalier. Mengdene er beregnet ut fra andel svart, rødt og gult stoff i hvert av handelsproduktene. Det vises til Vedlegg A for underlag for de omsøkte mengdene. De omsøkte kjemikaliene er inndelt i bore- og brønnkjemikalier, riggkjemikalier, sementkjemikalier og kjemikalier i lukket system.

Kjemikaliemengdene er basert på boring av én letebrønn med pilothull, P&A og opsjon for sidesteg samt ‘’worst case’’

doseringsrater. Hjelpekjemikaliene er beregnet ut fra erfaringstall av månedlig forbruk på Songa Trym.

Utslipp til sjø i forbindelse med boring og tilbakeplugging av brønnen 34/8-16 S Tarvos består av:

• Bore- og brønnkjemikalier

• Riggkjemikalier som gjengefett, BOP væske og vaskemidler

• Utboret kaks

• Dreneringsvann, sanitærvann og organisk kjøkkenavfall

Tabell 4.1 viser totalt omsøkte forbruks- og utslippsmengder av grønne, gule og røde kjemikalier ved boring av brønnen.

Omsøkte forbruksmengder av kjemikalier i lukkede systemer (kjemikalier uten utslipp til sjø) er gitt i kapittel 4.3.2.

Tabell 4.1 Omsøkte forbruks- og utslippsmengder ved boring av 34/8-16 S Tarvos inklusiv sidesteg

Kjemikalietype Omsøkt forbruk

[tonn]

Omsøkt utslipp til sjø [tonn]

Total mengde grønt stoff 7881 1263

Total mengde gult stoff (ekskl. Y2) 2274 83

Total mengde gult Y2 stoff 75 0,14

Total mengde rødt stoff 159 0

(14)

4.3.1 Omsøkt forbruk og utslipp av gule, grønne og røde kjemikalier fordelt på bruksområder

Tabell 4.2 viser estimert forbruk og utslipp av stoff i gul, grønn og rød miljøkategori fordelt på bruksområde.

Tabell 4.2 Estimert forbruk og utslipp av stoff i gul, grønn og rød miljøklassifisering fordelt på bruksområder

Bruksområde Forbruk

[tonn] Utslipp [tonn]

Forbruk stoff

[tonn] Utslipp stoff

[tonn]

Grønn Gul Y1 Gul Y2 Rød Grønn Gul Y1 Gul Y2 Rød

BOP kjemikalier 4,9 4,9 4,5 0,3 0,1 0,0 4,5 0,3 0,08 0

Vaskekjemikalier 3,7 3,7 3,0 0,7 0,0 0,0 3,0 0,7 0,00 0

Gjengefett 0,31 0,03 0,00 0,31 0,00 0,00 0,00 0,03 0,00 0

Vannbasert borevæske 2367,3 1182,1 2210,0 157,3 0,0 0,0 1102,1 80,0 0,00 0 Oljebasert borevæske 7102,5 0,0 4775,5 2094,2 73,9 158,8 0,0 0,0 0,00 0

Sementering 909,9 155,8 887,8 20,8 1,3 0,0 153,6 2,1 0,06 0

Slop rensing 0,4 0,0 0,239 0,163 0,006 0,000 0,016 0,016 0,001 0

Totalt 10389,0 1346,5 7881 2273,8 75,3 158,8 1263,1 83,2 0,14 0,0

(15)

Dok. nr.

AU-TPD DW ED-00073

4.3.2 Omsøkt forbruk av svarte kjemikalier - Kjemikalier i lukkede systemer

Det søkes om tillatelse til bruk av svarte kjemikalier i lukket system med estimert forbruk over 3000 kg pr. år pr. installasjon.

Statoil har gjort en vurdering av hvilke hydraulikkvæsker/oljer i lukkede systemer som omfattes av krav til økotoksikologisk dokumentasjon (HOCNF) i henhold til Aktivitetsforskriften § 62. Økotoksikologisk dokumentasjon for de nevnte produkter i Tabell 4.3 er registrert i databasen NEMS Chemicals.

Forbruk av de omsøkte produktene er styrt av ulike behov og forbruket kan typisk være en funksjon av en eller flere av disse faktorene:

• Krav til garantibetingelser. Utskifting iht. et påkrevd intervall, eksempelvis utstyrsspesifikke krav.

• Forebyggende vedlikehold. Skifte av hele/deler av systemvolumer etter nærmere fastsatte frekvenser for å ivareta funksjon og integritet til systemer.

• Kritisk vedlikehold. Skifte av hele/deler av volumer basert på akutt behov.

• Etterfylling av mindre volumer grunnet vedlikeholdsbehov, svetting, mindre lekkasjer og lignende.

Avhending av kjemikalieproduktene ved utskifting gjøres iht. plan for avfallsbehandling for den enkelte innretning og de spesifikke krav som er gitt for avfallsbehandling.

Utskiftning av kjemikalier i lukkede system vil vanskelig kunne forutses, og det vil være mulighet for flere større utskiftninger på riggen i løpet av ett år. Omsøkt forbruk inkluderer estimert årlig forbruk på Songa Trym og mulig utskiftning av væske på hele systemer. Det søkes derfor totalt om 20 000 liter dersom det blir nødvendig med utskiftning av alle systemene.

De omsøkte produktene er brukt i lukkede systemer og vil ikke medføre planlagte utslipp til sjø. Ved årsrapportering vil Statoil levere informasjon om faktiske forbrukte mengder av navngitte produkter.

Tabell 4.3 viser en oversikt over kjemikalier i lukkede systemer som kan få et forbruk høyere enn 3000 kg per år per installasjon.

Tabell 4.3 Kjemikalier i lukkede systemer som kan få et forbruk over 3000 kg/år/installasjon

Produkt Funksjon Leverandør Prosentandel miljøfarge Planlagt

forbruk Svart Rød Gul Grønn (l)

Castrol Hyspin AWH-M 46 Hydraulikkolje Castrol Offshore 8,2 91,8 2000 Shell Tellus S2 V 32 Hydraulikkolje Shell International

Petroleum Company Ltd

6,4 93,6 16000

Castrol Hyspin AWH-M 32 Hydraulikkolje Castrol Offshore 6,5 93,5 2000

Sum 20000

(16)

4.3.1 Planlagt brukte kjemikalier

En stor andel av kjemikaliene som går til utslipp er PLONOR-kjemikalier. Dette er kjemikalier som er vannløselige, bionedbrytbare, ikke-akkumulerende og/eller uorganiske, naturlig forekommende stoffer med minimal eller ingen miljøskadelig effekt. Kjemikaliene er valgt fordi de regnes som de mest miljøvennlige produktene.

De fleste produkter som planlegges benyttet i gul miljøklassifisering befinner seg i kategorien gul Y1, som anses å ha akseptable miljøegenskaper.

Vannbasert borevæske:

Det er planlagt å bruke et produkt i gul miljøkategori i vannbasert borevæske: GLYDRIL MC (Y1). De resterende produktene i borevæsken er grønne PLONOR-kjemikalier.

Oljebasert borevæske:

Totalt fire gule kjemikalier er planlagt benyttet, hvorav ett i Y2-kategori (ONE-MUL NS) Det er planlagt å benytte tre kjemikalier i rød kategori (VG-Supreme, Ecotrol RD og One-Trol HT). Det vil ikke være planlagte utslipp til sjø av denne borevæsken.

Sementkjemikalier:

Det planlegges å bruke fem kjemikalier i gul kategori hvorav ett kjemikalie i gul Y2 kategori (B213). De resterende kjemikaliene som er planlagt brukt er grønne PLONOR-kjemikalier. Ingen sementkjemikalier i rød kategori er planlagt brukt.

Riggkjemikalier:

Det planlegges kun å benytte gule og grønne riggkjemikalier hvorav to kjemikalier bestående av en mindre andel i Y2- kategori, WT-1099 (brukes ifm. sloprensing) og Stack Magic ECO-F v2 (BOP-væske).

(17)

Dok. nr.

AU-TPD DW ED-00073

4.4 Valg av borevæskesystemer

Ett eventuelt 9 7/8" pilothull samt 36” og 26’’ seksjonene vil bli boret før stigerør er installert. Disse seksjonene blir boret med sjøvann og høyviskøse piller med retur til havbunnen. Etter installasjon av BOP er primærplan at 17 ½’’ seksjonen bores med vannbasert borevæske, Glydril. Borekakset separeres over shaker og slippes til sjø sammen med

borevæskevedheng. Under boring av 12 ¼’’ og 8 ½" seksjonene vil det oljebaserte borevæskesystemet EMS 4400 bli brukt. Borekaks returneres til overflaten, samles opp og sendes til land for videre prosessering/deponering. All overflødig borevæske vil bli sendt til land for gjenbruk i andre prosjekter. Oljebasert borevæske er vurdert som den beste tekniske og sikkerhetsmessige løsningen for 12 ¼’’ og 8 ½’’ seksjonene. Vurderingen er basert på erfaringer fra referansebrønner i området.

Begrunnelse for valg av oljebasert borevæske i reservoarseksjonene:

• 12 ¼’’ og 8 ½” seksjonene i både hovedbrønnen og sidesteget er planlagt boret gjennom formasjoner som er kjent for å være reaktive og ustabile når boret med vannbaserte borevæskesystemer. Eksponeringstiden vil være relativt lang dersom funn i reservoaret og flere logger på kabel vil bli gjennomført. Oljebasert borevæske sørger for god inhibering, bedrer hullrensing og stabiliserer formasjonen i åpent hull. Samtidig vil den gi mindre utvasking og en tynnere filterkake som reduserer risikoen for å sette seg fast med borestrengen. Oljebasert borevæske vil gi bedre forutsetninger for optimal datainnsamling.

Begrunnelse for bruk av produkter i rød kategori i det oljebaserte borevæskesystemet:

• VG-Supreme er en organoleire for oljebaserte væsker med stabil funksjonalitet over et bredt temperaturområde.

Leiren er nødvendig for å gi viskositet og gelestyrke for hullrensing i tillegg til å hindre utfelling av vektmateriale og formasjonspartikler(cuttings).

• Ecotrol RD og One-trol HT er filtertapsmateriale med stabile egenskaper over et bredt temperaturområde.

Filtertapsmateriale er viktig for å bygge en god, tynn filterkake som hindrer tap av borevæske til permeable formasjoner, (hydrostatisk kontroll under boring), og som samtidig reduserer faren for å gå fast med borestrengen under boring eller sette fast wire’en under logging.

(18)

4.5 Sement-, beredskaps- og riggkjemikalier

4.5.1 Sementkjemikalier

Tabell A-3 i Vedlegg A angir forbruk og utslipp av sementkjemikalier i henhold til planlagt sementprogram for brønnen. Det er kun planlagt forbruk og utslipp av kjemikalier i gul og grønn kategori.

For Tarvos er det tatt høyde for pilot hull, 30" lederør, 20’’ overflaterør, 13 5/8” foringsrør, skillevæsker og tilbakeplugging av brønnen. I forbindelse med sementjobber vil alt miksevann som er i sementeringsenheten bli pumpet inn i brønnen.

Resterende belegg i tanker og rør går til sjø under rengjøring. Beregnet utslipp per vaskejobb er 300 liter.

På grunn av usikkerhet i hullvolum, beregnes en ekstra sikkerhetsmargin på sementvolum som vist under:

• Lederør: 200 % av teoretisk ringromsvolum

• Overflaterør: 100 % av teoretisk ringromsvolum

• Foringsrør: 50% av teoretisk ringromsvolum

• Tilbakepluggingsvolum: 25% av teoretisk volum

• Tilbakeplugging av brønnen vil generere oppvaskvolum og skillevæsker som vil bli sendt til land for videre behandling.

En del av denne sikkerhetsmarginen vil gå med til å fylle opp hulrom i formasjonen. Den resterende mengden vil gå til utslipp. For utslipp til sjø regner man:

• Lederør: 50 % av teoretisk ringromsvolum

• Overflaterør: 30 % av teoretisk ringromsvolum i åpent hull

Mindre utslipp vil skje i forbindelse med rengjøring/nedspyling av sementenhet. Vaskevannet fra denne operasjonen slippes til sjø for å unngå plugging av lukket drainsystem pga størknet sement og ytterligere kjemikaliebruk for å løse opp dette.

Utslipp av sementkjemikalier i forbindelse med rengjøring av sementenhet estimeres til 1-2% av totalforbruk. Det vil også forekomme utslipp av tørrsement via ventilasjonssystemet på lagertanker i forbindelse med lasting av sement om bord på riggen, samt transport av denne under sementeringsjobber. Dette utslippet estimeres til 2% av totalt sementforbruk.

4.5.2 Beredskapskjemikalier

Beredskapskjemikalier vil under normale forhold ikke vil bli benyttet, men kan komme til anvendelse dersom det oppstår uventede situasjoner eller spesielle problemer. Dette kan for eksempel være grunn gass, fastsittende borestreng, tapt sirkulasjon i brønn, sementforurensing osv. Forbruk av disse kjemikaliene vil gå utover det som er omsøkt av planlagte kjemikalier. Ved normal bruk doseres produktene inn i væsken og fortynnes slik at utslipp av kjemikaliene vil være under produktenes potensielle giftighetsnivå.

En oversikt over beredskapskjemikaliene er gitt i Vedlegg B tabell B-1

4.5.3 Riggkjemikalier

(19)

Dok. nr.

AU-TPD DW ED-00073

Vaskekjemikalier

Vaske- og rensemidler brukes til rengjøring av gulvflater, dekk, olje- og fettholdig utstyr o.l. Rengjøringskjemikaliene er overflateaktive kjemikalier som har til hensikt å øke løseligheten av olje i vann. Ved vasking av dekk under boring med oljebasert borevæske vil vaskevann i skitne områder gå i lukket avløp og renses eller sendes til land. Ut over dette vil brukt vaskemiddel slippes til sjø. Vaskemiddelet er vannbasert og komponentene forventes å biodegradere fullstendig i

vannmassene.

En oversikt over riggvaskemiddel er gitt i App. A tabell A-4.

Gjengefett

Gjengefett vil bli brukt ved sammenkobling av borestreng og foringsrør. Ved boring med vannbasert borevæske vil overskytende gjengefett bli sluppet til sjø sammen med borevæsken som vedheng på kaks. Utslippet av gjengefett er ut i fra bransjestandard estimert til 10% av forbruket ved boring med vannbasert borevæske.

En oversikt over gjengefett er gitt i Vedlegg A tabell A-5.

BOP-væske

BOP-kontrollvæske benyttes ved trykktesting og aktivisering av ventiler og systemer på BOP (utblåsningsventil). BOP- systemet er et åpent system hvor mesteparten av forbruk går til utslipp. Produktene er vannløselige og vil umiddelbart etter utslipp distribueres fritt i vannmassene og fortynnes nedenfor NOEC (No Effect Concentration).

En oversikt over BOP-væsker er gitt i Vedlegg A tabell A-6

Slopkjemikalier

Songa Trym har installert et sloprenseanlegg som benytter tre kjemikalier for å optimalisere renseprosessen. Kjemikaliene som vil bli benyttet er to flokkuleringskjemikalier og en emulsjonsbryter. Det er forventet at en mindre andel av kjemikaliene vil følge vannfasen til sjø, men det søkes konservativt om tillatelse til å slippe disse kjemikaliene til sjø i sin helhet.

En oversikt over slopkjemikaliene er gitt i Vedlegg A tabell A-7

4.5.4 Utslipp av tørrbulk gjennom ventilasjonsliner

Ved operering av liner og pumper for intern transport på rigg, samt lasting og lossing av tørrbulk vil det fra tid til annen foregå små uunngåelige utslipp av tørrstoff gjennom ventilene. Ventilene må til tider også blåses rene når de samme linene skal brukes til ulikt tørrstoff. Disse utslippene rapporteres i dag som en del av forbruk og utslipp av borevæsker og sement.

4.5.5 Drenasje- og oljeholdig vann

Dreneringsvann fra rene områder på riggen vil bli rutet direkte til sjø. Vann fra skitne områder vil rutes til sloptank og bli renset før utslipp vha. riggens drenasjevannsrenseanlegg. Da vil oljeholdig vann med oljekonsentrasjon mindre enn 30 mg/l bli sluppet til sjø fra renseanlegget. De resterende mengdene som ikke kan behandles ombord, vil bli sendt til land for behandling eller deponering ved godkjent anlegg. Dersom sloprenseanlegg er ute av drift, vil alt vann fra skitne områder bli sendt til land for behandling.

(20)

4.6 Utslipp av borekaks

Estimert mengde utslipp av kaks i forbindelse med boringen av 34/8-16 S Tarvoser samt sidesteg er vist i kapittel 3.3.

(21)

Dok. nr.

AU-TPD DW ED-00073

5 Planlagte utslipp til luft

5.1 Utslipp ved kraftgenerering

Utslipp til luft vil hovedsakelig være avgasser fra brenning av diesel med lavt svovelinnhold i forbindelse med kraftgenerering.

Gjennomsnittlig dieselforbruk i forbindelse med kraftgenerering på Songa Trym er estimert til 12 tonn per døgn, og den planlagte operasjonen har en estimert varighet på 49 døgn. Beregnet utslipp av klimagasser til luft er gitt i Tabell 5.1. Norsk Olje & Gass sin standard faktorer er benyttet for å estimere utslipp av de ulike klimagassene.

Tabell 5.1 Estimert utslipp til luft per måned og totalt for den planlagte operasjonen

Diesel CO2 CO2 CO CO NOx NOx SOx SOx nm VOC nm VOC

Forbruk Faktor Utslipp Faktor Utslipp Faktor Utslipp Faktor Utslipp Faktor Utslipp [tonn] [tonn/tonn] [tonn] [tonn/tonn [tonn] [tonn/tonn] [tonn] [tonn/tonn [tonn] [tonn/tonn [tonn]

Sum per døgn 12 3,17 38 0,007 0,08 0,07 0,84 0,0028 0,03 0,005 0,06

Totalt for 49 døgn 588 1864 4,12 41,16 1,65 2,94

Dieseldrevne m otorer

(22)

6 Avfallshåndtering

Norsk olje og gass sine retningslinjer for avfallsstyring vil bli benyttet i forbindelse avfallshåndtering, og en

installasjonsspesifikk avfallsplan vil bli fulgt. Konkrete sorteringsmål er styrende for avfallsarbeidet og flyterigger som opererer for Statoil er underlagt samme sorteringssystem.

Alt næringsavfall og farlig avfall, bortsett fra fraksjonene som defineres som produksjonsavfall; Kaks, brukt oljeholdig borevæske og oljeholdig slop blir håndtert av avfallskontraktørene SAR eller Norsk Gjenvinning.

Avfallskontraktørene sørger for en optimal håndtering og sluttbehandling av avfallet i henhold til kontraktene. Alle aktuelle nedstrømsløsninger som velges skal godkjennes av Statoil. Avfallskontraktørene lager også et miljøregnskap for sine valgte nedstrømsløsninger. Hovedfokus for valgte nedstrømsløsninger vil være å sikre høyest mulig gjenvinningsgrad for avfallet som håndteres.

Alt avfall kildesorteres offshore i henhold til Norsk olje og gass sine anbefalte avfallskategorier. Avfall som kommer til land og ikke tilfredsstiller disse sorteringskategoriene blir avvikshåndtert og ettersortert på land. Avfallskontraktørene benyttes også som rådgivere i tilrettelegging av avfallssystemer ute på plattformene.

Egne avtaler er inngått for behandling av boreavfall (borekaks /borevæske, oljeholdig boreslop og tankvask) med borevæskekontraktørene og spesialfirma for håndtering av boreavfall. Oljeholdig slop og slam/sedimenter fra

prosessområdet og oljeholdig vann med lavt flammepunkt blir behandlet av våre avfallskontraktører. Det er også utviklet et kompensasjonsformat som skal stimulere til gjenbruk av de brukte borevæskene. Væske/slop som ikke kan gjenbrukes sendes videre til godkjente avfallsbehandlingsanlegg.

Det er en hovedmålsetning at mengde avfall som går til sluttdeponi skal reduseres. Dette skal i størst mulig grad oppnås gjennom optimalisering av materialbruk, gjenbruk, gjenvinning eller alternativ bruk av væsker og materialer innenfor en forsvarlig ramme av helse, miljø og sikkerhet, samt kvalitet.

6.1 Håndtering av borekaks

Kaks generert under boring med vannbaserte borevæskesystemer er designet for å kunne slippes til sjø. Ved boring med oljebasert borevæske vil all kaks bli separert over shaker og sendt til land.

6.2 Sanitærvann og organisk kjøkkenavfall

Vann fra sanitæranlegg behandles og slippes til sjø. Organisk kjøkkenavfall males opp på riggen før utslipp til sjø.

(23)

Dok. nr.

AU-TPD DW ED-00073

7 Tiltak for å redusere risiko for utilsiktede utslipp

For å redusere risiko for utilsiktede utslipp fra rigg er det satt følgende tekniske krav til riggen.

Riggen skal ha:

• Doble fysiske barrierer på alle linjer mot sjø

• Tankkapasitet for oljeholdig vann

• Alle områder hvor olje- og kjemikaliesøl kan oppstå skal være koblet til lukket drainsystem

• To uavhengige systemer for operering av slip-joint pakninger på stigerør

• Områder ved kjellerdekkshull og andre områder der utslipp normalt kan gå direkte til sjø har kant som forhindrer utslipp til sjø

(24)

8 Miljørisiko og beredskap ved akutte oljeutslipp

8.1 Innledning

En miljørisikoanalyse består av en sammenstilling av sannsynlighet for utslippshendelser og potensiell miljøskade relatert til disse. Oljedriftsmodeller gir innspill til beregning av skadeomfang på utvalgte Verdsatte Økologiske Komponenter (VØK’er) i influensområdet. Metodikk samt begrepsdefinisjoner er fullstendig beskrevet i Norsk olje og gass (tidligere OLF) sin

veiledning for miljørettede risikoanalyser [1].

Miljørisikoanalysen er utført med verktøyet OPERAto, opprinnelig utviklet for Visundfeltet av DNV [2]. Formålet med miljørisikoanalysen er å kartlegge risikonivået for det ytre miljøet i forbindelse med boring av letebrønnen, og å sammenholde risiko mot gjeldende operasjonsspesifikke akseptkriterier.

Formålet med beredskapsanalysen er å kartlegge behovet for beredskap ved akutt forurensning. Dette skal gi grunnlag for valg og dimensjonering av oljevernberedskap i forbindelse med akutte utslipp. Aktivitetsforskriftens § 73 og

styringsforskriftens § 17 stiller krav til beregning av risiko og beredskap ved miljøforurensning som følge av akutte utslipp som grunnlag for beredskapsetablering.

Det søkes om opsjon for boring av sidesteg for Tarvos. Sidesteget skal også utforske de samme geologiske formasjonene.

Dette betyr at alle reservoar parameterne som trykk, temperatur og permeabilitet vil være tilsvarende hovedbrønnen med unntak av at tykkelsen på reservoarene som vil være lik eller mindre. Utblåsningsrater og miljørisiko vil derfor være lik eller lavere sammenlignet med hovedbrønnen og miljørisikoalanlysen og beredskapsanalysen for letebrønn 34/8-16 S vil derfor også være dekkende for sidesteget.

8.2 Miljørisiko for letebrønn 34/8-16 S Tarvos

Miljørisikoen forbundet med boring av letebrønn 34/8-16 S Tarvos ligger, for alle VØKer, innenfor Statoils

operasjonsspesifikke akseptkriterier. Høyeste miljørisiko er beregnet for kystnære VØK i sommersesong og alvorlig skadekategori (restitusjonstid > 10 år) med 14 % av akseptkriteriet. Det kan dermed konkluderes med at miljørisikoen forbundet med boring av letebrønn 34/8-16 S Tarvos er akseptabel sett i forhold til Statoils akseptkriterier for miljørisiko gjennom hele året.

For flere detaljer vises det til miljørisiko- og beredskapsanalysen for brønnen [3].

8.3 Beredskap

Det er satt krav til 2 NOFO-systemer i barriere 1 og 2, med responstid på 5 timer for første system og fullt utbygd barriere 1 og 2 innen 9 timer. For barriere 3 og 4 stilles det krav til en kapasitet tilsvarende 2 Kystsystemer og 2 Fjordsystemer med responstid på 16 døgn. For barriere 5 settes det ingen spesifikke krav, ressurser kan mobiliseres ved behov.

Ytterligere ressurser og utstyr kan mobiliseres etter behov og i henhold til eksisterende avtaler mellom NOFO, Kystverket og IUA.

(25)

Dok. nr.

AU-TPD DW ED-00073

Statoils krav til beredskap mot akutt forurensning for boring av letebrønn 34/8-16 S Tarvos er oppsummert i Tabell 8.1.

For flere detaljer vises det til miljørisiko- og beredskapsanalysen for brønnen [3].

Tabell 8.1 Statoils krav til beredskap mot akutt forurensning for boring av letebrønn 34/8-16 Tarvos.

Barriere 1 – 2 Bekjempelse nær kilden og på åpent hav Systemer og responstid 2 NOFO systemer

Første system innen 5 timer og fullt utbygd barriere innen 9 timer Barriere 3 – 4 Bekjempelse i kyst- og strandsone

Systemer og responstid Kapasitet tilsvarende 2 Kystsystemer og 2 Fjordsystemer, responstid på 15 døgn Barriere 5 - strandrensing

Systemer og responstid Ingen spesifikke krav. Ressurser mobiliseres ved behov og i henhold til eksisterende avtaler mellom NOFO, Kystverket og de berørte IUAer.

Fjernmåling og miljøundersøkelser

Akutt forurensning skal oppdages innen 3 timer etter at hendelsen har inntruffet Miljøundersøkelser igangsettes snarest mulig og senest innen 48 timer

(26)

9 Konklusjon

Basert på erfaringer fra tidligere operasjoner med planlagte utslipp, konkluderes det med at den omsøkte boreaktiviteten kun vil ha marginale påvirkninger på bunnfauna lokalt og neglisjerbar påvirkning på det marine miljø i vannmassene. Med de kjemikalievalgene som er tatt, samt generelt høyt fokus på null skadelige utslipp og tiltak som er beskrevet i denne søknaden, vurderer Statoil det slik at boringen kan gjennomføres uten vesentlige negative konsekvenser for miljøet på borestedet og havområdet for øvrig.

(27)

Dok. nr.

AU-TPD DW ED-00073

10 Referanser

[1]: OLF (2007) Metode for miljørettet risikoanalyse (MIRA) Revisjon 2007. Rapport nr: 2007-0063 [2]: DNV (2014) OPERAto Visund. Rapport nr 2014-0276

[3]: Miljørisiko- og beredskapsanalyse for letebrønn 34/8-16 S Tarvos.

(28)

Vedlegg A

Tabeller med samlet oversikt over omsøkte kjemikalier

Tabellene i dette vedlegg gir en oversikt over forbruk og utslipp fordelt på bruksområde for de omsøkte kjemikaliene.

Tabellene inkluderer også PLONOR kjemikalier.

Tabell A-1 Totalt forbruk og utslipp av kjemikalier i vannbasert borevæske

Handelsnavn Funksjon Miljø-

klassifisering

Forbruk per kjemikalie

[tonn]

Utslipp per kjemikalie

[tonn]

% av stoff Forbruk

[tonn]

Utslipp [tonn]

Grønn gul Grønn gul Grønn gul

SODA ASH Alkalinty control agent Grønn 5,38 3,47 100 0 5,4 0,0 3,5 0,0

BENTONITE OCMA Viscosifier Grønn 148,5 148,5 100 0 148,5 0,0 148,5 0,0

BARITE Weighting material Grønn 1585,5 693,0 100 0 1585,5 0,0 693,0 0,0

POTASSIUM CHLORIDE Clay inhibition Grønn 389,3 198,0 100 0 389,3 0,0 198,0 0,0

POLYPAC ELV Fluid Loss agent Grønn 31,1 15,8 100 0 31,1 0,0 15,8 0,0

DUO-TEC NS Viscosifier Grønn 14,3 7,3 100 0 14,3 0,0 7,3 0,0

GLYDRIL MC Clay inhibition Gul 157,3 80,0 0 100 0,0 157,3 0,0 80,0

CMC EHV Viscosifier Grønn 15,0 15,0 100 0 15,0 0,0 15,0 0,0

SODIUM BICARBONATE Cement Contamination Grønn 12,0 12,0 100 0 12,0 0,0 12,0 0,0

CITRIC ACID Cement Contamination Grønn 9,0 9,0 100 0 9,0 0,0 9,0 0,0

Sum 2367,3 1182,1 2210,0 157,3 1102,1 80,0

(29)

Søknad om tillatelse til virksomhet etter

forurensingsloven ved boring av letebrønn 34/8-16 S Tarvos

Dok. nr.

AU-TPD DW ED-00073

Tabell A-2 Totalt forbruk av kjemikalier i oljebasert borevæske inkludert P&A og sidesteg

klassifisering

Forbruk per kjemikalie

[tonn]

Deponering til land kjemikalie

[tonn]

Grønn Gul Rød Grønn Gul Rød

SIPDRILL 2.0 Base oil Gul 2017,8 389,88 0,00 100 0 0,0 2017,8 0,0

VG-SUPREME Viscosifier Rød 88,5 17,1 0,00 0 100 0,0 0,0 88,5

ONE-MUL NS Emulsifier Gul 103,9875 20,0925 0,00 100 0 0,0 104,0 0,0

LIME Alkalinity Grønn 110,625 21,375 100,00 0 0 110,6 0,0 0,0

ECOTROL RD Fluid Loss agent Rød 44,25 8,55 1,23 0 99 0,5 0,0 43,7

ONE-TROL HT Fluid Loss agent Rød 26,55 5,13 0,00 0 100 0,0 0,0 26,6

CACL2 Salinity Grønn 663,75 128,25 100,00 0 0 663,8 0,0 0,0

BARITE Weighting material Grønn 3999 774 100,00 0 0 3999,0 0,0 0,0

SAFE-SOLV 148 Solvent Gul 40 40 0,00 100 0 0,0 40,0 0,0

SAFE-SURF Y Surfactant Gul 8 8 20,00 80 0 1,6 6,4 0,0

Sum 7102,5 1412,4 4776 2168 158,8

(30)

Tabell A-3 Totalt forbruk og utslipp av sementkjemikalier

klassifisering

Forbruk kjemikaliet

(tonn)

Utslipp kjemikaliet

(tonn)

% av stoff Forbruk stoff

(tonn)

Utslipp stoff (tonn)

Grønn Gul Grønn Gul Grønn Gul

B018 Anti-Sedimentation Grønn 30,24 5,43 100,00 0,00 30,24 0,00 5,43 0,00

B165 Dispersant Grønn 18,47 3,00 100,00 0,00 18,47 0,00 3,00 0,00

B174 Viscosifier Grønn 1,13 0,31 100,00 0,00 1,13 0,00 0,31 0,00

B213 Dispersant Gul 4,31 0,20 69,57 30,43 3,00 1,31 0,14 0,06

B411 Anti-Foam Gul 1,14 0,22 0,00 100,00 0,00 1,14 0,00 0,22

D031 Weighting Agent Grønn 287,01 75,72 100,00 0,00 287,01 0,00 75,72 0,00

D075 Extender Grønn 0,92 0,69 100,00 0,00 0,92 0,00 0,69 0,00

D077 Accelerator Grønn 3,08 1,11 100,00 0,00 3,08 0,00 1,11 0,00

D081 Retarder Grønn 2,18 0,40 100,00 0,00 2,18 0,00 0,40 0,00

D168 Fluid Loss Control Gul 8,65 0,56 80,58 19,42 6,97 1,68 0,45 0,11

D956 Silica Cement Grønn 118,07 2,00 100,00 0,00 118,07 0,00 2,00 0,00

D907 Class G Cement Grønn 416,11 64,29 100,00 0,00 416,11 0,00 64,29 0,00

B323 Surfactant Gul 9,84 0,86 6,75 93,25 0,66 9,18 0,06 0,81

U066 Mutual Solvent Gul 8,80 1,00 0,00 100,00 0,00 8,80 0,00 1,00

Total 909,9 155,8 887,8 22,1 153,6 2,2

(31)

Dok. nr.

AU-TPD DW ED-00073

Tabell A-4 Totalt forbruk og utslipp av vaskekjemikalier

Handelsnavn Funksjon Miljø -

klassifisering

Forbruk kjemikaliet

[tonn]

Utslipp kjemikaliet

[tonn]

% av stoff Forbruk stoff [tonn]

Utslipp stoff [tonn]

Microsit Polar Vaskemiddel Gul 3,7 3,7 81,2 18,8 2,98 0,69 2,98 0,69

Sum 3,7 3,7 - - 3,0 0,7 3,0 0,7

Tabell A-5 Totalt forbruk og utslipp av gjengefett

klassifisering

Forbruk kjemikaliet

[tonn]

Utslipp kjemikaliet

[tonn]

% av stoff Forbruk stoff [tonn]

Grønn gul Grønn gul Grønn gul

Jet-Lube® NCS-30ECF Gjengefett (Borestreng) Gul 0,24 0,02 1,1 98,9 0,003 0,234 0,000 0,023

Jet-Lube® Seal-guard™ ECF Gjengefett (Foringsrør) Gul 0,08 0,01 2,4 97,6 0,002 0,075 0,0002 0,008

Sum 0,31 0,03 - - 0,005 0,310 0,000 0,031

Tabell A-6 Totalt forbruk og utslipp av BOP-kjemikalier

klassifisering

Forbruk kjemikaliet

[tonn]

Utslipp kjemikaliet

[tonn]

% av stoff Forbruk stoff

[tonn]

Grønn Gul

Y1 Gul Y2 Grønn Gul

Y1

Gul

Y2 Grønn Gul

Y1 Gul Y2

Stack Magic ECO- F v2 Hydraulikkvæske Gul 1,7 1,7 76,10 19,5 4,4 1,31 0,33 0,08 1,31 0,33 0,08

MEG Antifrysemiddel Grønn 3,2 3,2 100,0 0,0 0,0 3,19 0,00 0,00 3,19 0,00 0,00

Sum 4,9 4,9 - - - 4,5 0,3 0,1 4,5 0,3 0,1

(32)

Tabell A-7 Totalt forbruk og utslipp av slopkjemikalier

klassifisering

Forbruk kjemikalie

[tonn]

Utslipp kjemikalie

[tonn]

Utslipp til sjø [tonn]

TC Surf Emulsjonsbryter Gul 0,163 0,016 0,000 100,000 0,000 0,163 0,000 0,016

Wigoflock AFF Flokkuleringsmiddel Grønn 0,163 0,008 100,000 0,000 0,163 0,000 0,008 0,000

WT-1099 Vannbehandlings- kjemikalie Gul 0,082 0,008 92,857 7,143 0,076 0,006 0,008 0,001

Sum ^0,408 ^0,033 ^0,239 ^0,169 ^0,016 ^0,017

(33)

Dok. nr.

AU-TPD DW ED-00073

Vedlegg B

Beredskapskjemikalier

Tabell B-1 Beredskapskjemikalier som kan bli tatt i bruk ved operasjon på 34/8-16 S Tarvos

Handelsnavn Funksjon Miljø-

klassifisering

% av stoff

Konsentrasjon Grønn Gul

NOBUG Micro biocide Gul 0 100 2-50 ltr/m³

NULLFOAM Defoamer Gul 0 100 0.1-1 ltr/m³

OPTISEAL Lost Circulation Material Grønn 100 0 0-200 kg/m³

RHEOCHEK Thinner Grønn 100 0 2-20 kg/m³

SAFE SCAV HSN Hydrogen sulhide

scavanger Gul 36 64 10-20 kg/m³

STAR-LUBE Lubricant Gul 69,15 30,85 1-3 % vol

SODIUM BICARBONATE Cement Contamination Grønn 100 0,00 As needed

CITRIC ACID Cement Contamination Grønn 100 0 As needed

CMC EHV Viscosifier Grønn 100 0 8-16 kg/m³

G-SEAL Lost Circulation Grønn 100 0 As needed

SAFE CARB Lost Circulation Grønn 100 0 As needed

Ironite Sponge H2S scavenger Grønn 100 0 0 - 5 kg/m³

Lime Alkalinity for H2S

treatment Grønn 100 0

0-20 kg/m³

SAFE SOLVE 148 Solvent Gul 0 100 As needed

SAFE SURF Y Surfactant Gul 20 80 As needed

D95 CemNET Grønn 100 0 As needed

D193 Fluidloss additive Gul 95,81 4,19 As needed