AU-TPD DW MU-00668

(1)

Side 1 av 50

Gradering: Open Status: Final www.equinor.com

Søknad om tillatelse til petroleumsvirksomhet etter forurensningsloven for boring av letebrønn Mist og produksjons- og injeksjonsbrønner på Johan Castberg

AU-TPD DW MU-00668

(2)

Security Classification: Open - Status: Final Page 2 of 50 Tittel:

Søknad om tillatelse til petroleumsvirksomhet etter forurensningsloven for boring av letebrønn Mist og produksjons- og injeksjonsbrønner på

Johan Castberg

Dokumentnr.: Kontrakt: Prosjekt:

AU-TPD DW MU-00668

Gradering: Distribusjon:

Open

Utløpsdato: Status:

Final

Utgivelsesdato: Rev. nr.: Eksemplar nr.:

19.03.2019 1

Forfatter(e)/Kilde(r):

Veronique Aalmo, Morten Opsal, Gisle Vassenden, Linda-Mari Aasbø

Omhandler (fagområde/emneord):

Søknad om tillatelse til petroleumsaktivitet for boring av brønner på Johan Castberg og letebrønn Mist.

Aktiviteten inkluderer bore- og brønnoperasjoner, forbruk og utslipp av kjemikalier, forbrenning av Diesel og utslipp til luft. Generering av avfall. Miljørisiko og beredskap.

Merknader:

Trer i kraft: Oppdatering:

Ansvarlig for utgivelse: Myndighet til å godkjenne fravik:

Utarbeidet (organisasjonsenhet/ navn): Dato/Signatur:

SSU SUS ECWN - Veronique Aalmo D&W MU JC - Morten Opsal FT SST ERO – Gisle Vassenden SSU SUS ECSN - Linda-Mari Aasbø

Ansvarlig (organisasjonsenhet/ navn):

SSU SUS ECWN - Veronique Aalmo SSU SUS ECSN - Linda-Mari Aasbø

Dato/Signatur:

Anbefalt (organisasjonsenhet/ navn): Dato/Signatur:

D&W MU JC – Morten Opsal

Godkjent (organisasjonsenhet/ navn): Dato/Signatur:

TPD PRD JC – Knut Gjertsen

(3)

Rev. nr.

1 Søknad om tillatelse til petroleumsvirksomhet etter

forurensningsloven for boring av letebrønn Mist og produksjons- og injeksjonsbrønner på Johan Castberg

Dok. nr.

AU-TPD DW MU-00668

Innhold

1 Innledning ... 5

1.1 Omfang av søknaden ... 5

1.2 Ramme for aktiviteten ... 5

2 Generell informasjon ... 6

2.1 Beliggenhet og lisensforhold ... 6

3 Biologiske ressurser ... 8

3.1.1 Plankton og fiskeressurser ... 8

3.1.2 Sårbar bunnfauna... 8

3.1.3 Sjøfugl ... 9

3.1.4 Marine pattedyr ... 10

4 Forbruk og utslipp av kjemikalier, kaks og oljeholdig vann ... 13

4.1 Valg og evaluering av kjemikalier ... 13

4.2 Kontroll, måling og rapportering av utslipp ... 13

4.3 Omsøkte mengder kjemikalie for årlig forbruk og utslipp ... 14

4.3.1 Omsøkte svarte kjemikalier ... 15

4.3.2 Omsøkte røde kjemikalier ... 15

4.3.3 Omsøkte gule kjemikalier... 16

4.3.4 Omsøkt forbruk av oljebasert borevæske... 17

4.3.5 Kjemikalier i lukkede systemer ... 17

4.4 Bruk og utslipp av borevæske ... 18

4.4.1 Valg av borevæskesystemer for Johan Castberg ... 18

4.4.2 Valg av borevæskesystemer for Mist letebrønn ... 19

4.5 Utslipp av borekaks ... 20

4.6 Bruk og utslipp av sementeringskjemikalier ... 20

4.7 Utslipp av tørrbulk gjennom ventilasjonsliner ... 20

4.8 Utslipp av oljeholdig vann ... 21

4.9 Oljeholdige brukte kjemikalier ... 21

4.10 Beredskapskjemikalier ... 21

5 Utslipp til luft ... 22

5.1 Utslippsfaktorer for flyttbare installasjoner ... 22

5.2 Utslipp ved kraftgenerering ... 22

5.3 Diffuse utslipp ... 22

5.4 Miljøkonsekvenser ved utslipp til luft ... 23

6 Avfallshåndtering... 24

6.1 Håndtering av borekaks ... 24

6.2 Sanitærvann og organisk kjøkkenavfall... 24

6.3 Annet avfall ... 24

7 Miljørisiko og beredskap mot akutt forurensning ... 25

(4)

Rev. nr.

Dok. nr.

AU-TPD DW MU-00668

7.1 Miljørisiko- og beredskapsanalyse for Johan Castberg ... 25

7.1.1 Definerte fare- og ulykkeshendelser, med tilhørende frekvenser, utstrømningsrater og -varigheter. 26 DFU 1: Ukontrollert utstrømning under boring ... 27

DFU 2: Ukontrollert utstrømning under produksjon, ved komplettering eller kabeloperasjoner ... 27

7.1.2 Resultater av oljedriftsanalyser ... 29

7.2 Maksimal miljørisiko pr. måned fra MRA for Johan Castberg (2017) ... 31

7.3 Miljørisiko - Marine pattedyr ... 32

7.4 Miljørisiko – Fisk ... 32

7.5 Miljørisiko – Iskantsonen ... 33

7.6 Miljørisiko - strandressurser ... 33

7.7 Miljørisiko – DFU 1 (boring) ... 33

7.8 Miljørisiko – DFU 2: Produksjon, komplettering og kabeloperasjoner ... 35

7.9 Miljørisiko – oppsummering og konklusjon ... 36

7.10 Beredskapsanalyse – Johan Castberg ... 37

7.11 Miljørisiko- og beredskapsanalyse for letebrønn 7219/9-3 Mist ... 39

7.11.1 Miljørisiko – resultater for Mist ... 40

7.11.2 Beredskapsanalyse - Mist ... 42

7.11.3 Krav til beredskap i hver barriere for Mist ... 43

8 Referanser ... 44

9 Vedlegg ... 45

(5)

Rev. nr.

Dok. nr.

AU-TPD DW MU-00668

1 Innledning

Søknaden omfatter produksjonsboring på Johan Castberg i perioden Q3 2019 – Q2 2024. Boreprogrammet består av 30 brønner med tilsammen 41 brønnbaner. I tillegg omsøkes boring av letebrønn Mist i 2019. Produksjon og videre boring av Johan Castberg når omsøkte borekampanje er gjennomført, vil søkes inn på et senere tidspunkt.

Søknaden gir en oversikt over planlagt operasjoner, kjemikalieforbruk og utslipp til sjø og luft, samt avfall i forbindelse med aktivitetene på Johan Castberg. Prognoser for bore- og brønn operasjoner, samt riggkjemikalier er beregnet ut fra erfaringstall og snitt per brønn, og forventet riggaktivitet.

1.1 Omfang av søknaden

Søknaden omfatter følgende aktiviteter:

• Boring av Mist letebrønn (1 brønnbane + pilot)

• Boring av 30 brønner med 40 brønnbaner

o 18 produksjonsbrønner hvorav 9 med togrensløsning (27 brønnbaner) o 8 vanninjeksjonsbrønner (8 brønnbaner)

o 4 gassinsjeksjonsbrønner (4 brønnbaner) o 1 geopilot brønn (1 brønnbane)

• 30 brønnintervensjoner med rigg, inkludert komplettering, wireline operasjoner, workover, rekomplettering og kjemikaliepumping

• 30 brønnoperasjoner med LWI/IMR fartøy, inkludert komplettering, wireline operasjoner og kjemikaliepumping

• P&A av brønner

• Forbruk og utslipp av kjemikalier

• Testing av utstyr med utslipp av kjemikalier til sjø

• Utslipp av vannbasert borekaks og overskudds borevæske

• Utslipp av oljeholdig vann, drenasjevann og renset slopvann

• Utslipp av vannløselige bore- og brønn kjemikalier lett kontaminert med olje (<30 ppm)

• Normal drift og vedlikehold av installasjoner og brønner på Johan Castberg

• Energiproduksjon fra motor og kjel

• Utslipp til luft

• Beredskap

1.2 Ramme for aktiviteten

Prinsipper for risikoreduksjon beskrives i § 11 i rammeforskriften. Lovgivningen sier at skade eller fare for skade på mennesker, miljø eller materielle verdier skal forhindres eller begrenses i tråd med helse-, miljø- og

sikkerhetslovgivningen, herunder interne krav og akseptkriterier som er av betydning for å oppfylle krav i denne lovgivningen. Videre sier forskriften at utover dette nivået skal risikoen reduseres ytterligere så langt det er mulig.

Equinor planlegger å gjennomføre aktivitetene i tråd med dette og er, etter intern styrende dokumentasjon, pålagt å følge miljøstyringssystemet ISO 14001 standarden for minimering av negativ påvirkning på miljøet.

(6)

Rev. nr.

Dok. nr.

AU-TPD DW MU-00668

2 Generell informasjon

2.1 Beliggenhet og lisensforhold

Johan Castberg feltet i Barentshavet er en utbygging av Skrugard, Havis og Drivis funnene, Figur 2.1. Det skal bores i alt 30 undervannsbrønner, hvorav 18 er oljeproduserende, 8 er vanninjeksjon og 4 er gassinjeksjon.

Brønnene er fordelt på 10 bunnrammer og 2 satellitter. I tillegg søkes inn boring av letebrønn Mist.

Planlagt oppstart for boringen er i Q3-2019 med riggen Transocean Enabler. Johan Castberg lisensen har i dag kontrakt med riggen frem til juli 2021. Riggforpliktelse for resterende boreprogram vil bli vurdert på et senere tidspunkt. Estimert varighet for boring av de 30 brønnene er i overkant av 4 år. Riggen vil i hovedsak operere på DP, men oppankring i vintersesongene vil bli vurdert.

Havdypet i området er ca. 365-405 meter. Det er ikke identifisert korallrev eller korallskoger, og tettheten av svamper lav.

Figur 2.1 Illustrasjon av utbyggingskonseptet Johan Castberg

Produksjonen på feltet vil bli gjort fra en FPSO med kraftuttak gjennom gassturbiner på FPSOen. Produksjonsstart er satt til Q4 - 2022, med en produksjonskapasitet planlagt til 30’Sm3/d. Figur 2.2 viser tidsplanen for utbygging av boring og produksjon av Johan Castberg. Produksjon fra feltet vil være olje ved hjelp av vanninjeksjon (sjøvann og produsert vann) og gassinjeksjon (reinjeksjon av produsert gass) med en estimert levetid på 30 år. Produksjon av gassen på feltet vil bli vurdert på slutten av feltets levetid.

Produksjon og videre boring av Johan Castberg ut over denne primære borekampanjen vil søkes inn på et senere tidspunkt.

(7)

Rev. nr.

Dok. nr.

AU-TPD DW MU-00668

Figur 2.2 Tidsplan for Johan Castberg

Letebrønn Mist ligger sør for Johan Castberg, som vist i Figur 2.3. Letebrønnen skal bores med samme rigg som produksjonsboringen, og skal bores like før oppstart av produksjonsboringen. Equinor anser det som

tidsbesparende og hensiktsmessig å inkludere Mist i samme søknad som produksjonsborekampanjen, da letebrønnen blir en forlengelse av borekampanjen.

Figur 2.3 Beliggenhet av letebrønn Mist

Johan Castberg og Mist ligger i produksjonslisens PL 532, med eierforholdene fordelt som gitt i Tabell 2.1.

Tabell 2.1 Lisensforhold for Johan Castberg og Mist

Eier Prosentvis andel

Equinor Energy AS 50

Vår Energi AS 30

Petoro AS 20

(8)

Rev. nr.

Dok. nr.

AU-TPD DW MU-00668

3 Biologiske ressurser

Kapitlet omhandler et sammendrag av biologiske ressurser i Barentshavet. Det henvises til Miljørisikoanalyse for Johan Castberg, kapittel 4 og vedlegg 2 for mer detaljert informasjon om miljøressurser i Castbergområdet.

3.1.1 Plankton og fiskeressurser

Barentshavet er et svært produktivt hav med høy biomasseproduksjon. Oppveksten av planteplankton om våren og sommeren gir grunnlag for store mengder dyreplankton og krill, som er basis for sild og lodde. Viktige

beitearter av hoppekreps omfatter raudåte, krill, ishavsåte og feitåte.

Lodde er en nøkkelart i Barentshavets økosystem. Bla. torsk og sild driver inn i Barentshavet som yngel.

Barentshavet er et viktig oppvekstområde for yngel av flere kommersielt viktige fiskearter som lever av

dyreplankton, som yngel av hyse, lodde, sei og uer. Torskens viktigste byttedyr er lodde, men den kan også beite på amfipoder, krill, reker, sild og annen torsk. Loddebestanden svinger mye fra år til år som følge av naturlige variasjoner, men også som følge av hard beskatning. Det skjedde et sammenbrudd i loddebestanden i 1987-88 og på nytt i 1993-95. Siste gang lodda forsvant var i 2003-04. Lodda er bytte ikke bare for torsk, men også for sild, sjøpattedyr og sjøfugl. Øverst i næringsnettet er torsk den økonomisk sett viktigste arten, men Barentshavet har også viktige bestander av sei og hyse. En svært viktig art er også den arktiske polartorsken.

Nord i Norskehavet og i Barentshavet er det en rekke gyteområder for kommersielt viktige fiskearter, bla.

områdene langs Finnmarkskysten og området langs Eggakanten (fra nord for Vesterålen til vest for Bjørnøya og Svalbard).

Gyteområde og perioden for fisk i Barentshavet varierer:

• Blåkveite (gyteperiode: oktober-desember)

• Kveite (gyteperiode: desember-mai)

• Kysttorsk (gyteperiode: januar-april)

• Lodde (gyteperiode: mars-april)

• NØA-hyse (gyteperiode: mars-juni)

• NØA-torsk (gyteperiode: mars-april)

• Rognkjeks/rognkall (gyteperiode: februar-mai)

• Snabeluer (gyteperiode: mars-april og november-desember)

3.1.2 Sårbar bunnfauna

Det er ikke funnet indikasjoner på større konsentrasjoner av svamp eller koraller på Johan Castberg området.

Bunnforholdene er karakterisert som bløte. Arter som er avhengig av hardt substrat for å etablere seg er derfor fraværende eller i lav tetthet.

Koraller

Barentshavet er ikke ansett som et viktig område for utbredelse av koraller. Akustiske og visuelle undersøkelser gjort i forbindelse med letebrønner og utbygging av Johan Castberg bekrefter dette. Det er ikke funnet noen forekomster av den revbyggende korallen Lophelia. De samme undersøkelsene viser at på noen steiner, er det

(9)

Rev. nr.

Dok. nr.

AU-TPD DW MU-00668

observert enkeltstående individer av bløtkoraller. Det er dog ikke identifisert ansamlinger av bløtkoraller som kan klassifiseres som korallskog.

Svamp

Det er kjent at svampområder er utbredt i Barentshavet, blant annet på Tromsøflaket, spesielt i Snøhvitområdet og de vestlige delene som grenser til eggakanten. Det er gjort flere grunnlagsundersøkelser i forbindelse med boring av letebrønner i og rundt Johan Castberg området, samt i forbindelse med plan for utbygging av Johan Castberg og plassering av bunnrammer. Det er ikke identifisere større ansamlinger av sai området, og tettheten ansees som lav.

3.1.3 Sjøfugl

Barentshavet er svært viktig i hekkeperioden for sjøfugl. Det finnes omlag 16 hekkekolonier, der minst 20 millioner sjøfugl fordelt på 40 arter holder til i sommersesongen. En rekke av disse artene overvintrer i Norskehavet og Nordsjøen. Enkelte av artene ankommer Barentshavet først på våren for å hekke langs Finnmarkskysten, på Bjørnøya og Svalbard.

Pelagiske dykkere

Artene i denne økologiske gruppen (alkefugl) vandrer over store områder og kan ha et næringssøk over 100 km ut fra hekkeplassene. Hekkingen foregår i store kolonier i ytre kystsone fra april til juli, typisk i fuglefjell. Resten av året tilbringer gruppen mye tid på havoverflaten i næringssøk. Føden er hovedsakelig krill og stimfisk som sild, lodde og tobis, som befinner seg ved fronter hvor det oppstår gode vekstvilkår for planktonproduksjon.

Frontsystemene er dynamiske og derfor vil krill og fisk vandre over store avstander. De pelagiske dykkerne følger byttedyrenes vandringer. I dårlige år må de finne alternativ føde eller oppsøke nye områder. Dette medfører at variasjonen i hvor pelagisk dykkende sjøfugl befinner seg er stor. Fuglene kan opptre spredt eller være

konsentrert i små områder. Artene i gruppen er fysiologisk svært sårbare for oljeforurensning. Sårbarheten er spesielt høy i myteperioden, når fuglene bytter flyvefjær (myter) på sjøen og ikke er flyvedyktige.

Følgende arter av alkefugl i åpent hav og kystnært er inkludert i analysen og omtalt (rødlistestatus for fastlandet i parentes, Kålås et al. (2015)):

• Alke (Alca torda) (Rødlistestatus: Sterkt truet)

• Alkekonge (Alle alle) (Ikke rødlistet)

• Lomvi (Uria aalge) (Rødlistestatus: Kritisk truet)

• Lunde (Fratercula arctica) (Rødlistestatus: Sårbar)

• Polarlomvi (Uria lomvia) (Rødlistestatus: Sterkt truet)

Alke, lunde og lomvi, har hekkeområder i området. Både alkekonge (Alle alle) og polarlomvi (Uria lomvia) overvintrer i Nordsjøen og Norskehavet og ankommer hekkeplassene om våren. Begge artene hekker på Jan Mayen, Hopen og Svalbard. Polarlomvien hekker også på Bjørnøya. Alke, lomvi og lunde hekker langs Finnmarkskysten, samt på Bjørnøya og Svalbard.

Bestanden av lomvi i Barentshavet har vokst jevnt siden midten av åttitallet, og da spesielt koloniene på Bjørnøya og Hornøya. Men, tellingene i 2014 og 2015 viser en nedgang i begge disse koloniene (Anker-Nilssen et al., 2016).

Bestandene av polarlomvi på Bjørnøya og Jan Mayen vurderes som rimelig stabile, bestanden på Spitsbergen hadde en positiv utvikling i 2015, mens bestanden på Hjelmsøya gikk kraftig tilbake (Anker-Nilssen et al., 2016).

(10)

Rev. nr.

Dok. nr.

AU-TPD DW MU-00668

Fra mars måned er alkefuglene tilstede i hekkekoloniene i ytre kystsone. Men, de kan søke etter næring opptil 100 km fra hekkekolonien.

Pelagisk overflatebeitende sjøfugl

De pelagisk overflatebeitende sjøfuglene innehar mange av de samme økologiske trekkene som pelagisk dykkende sjøfugl. De finnes også på og utenfor de ytterste skjærene langs hele norskekysten. Arter som tilhører denne økologiske gruppen vandrer over middels store områder, med et næringssøk på over 3 mil ut fra

hekkeplassene. Føden består i hovedsak av stimfisk som sild, lodde og tobis, samt krill. Hekkingen foregår i store kolonier langs hele norskekysten, inkludert Bjørnøya, Hopen og Svalbard, i perioden april til juli. Resten av året tilbringer artene i denne gruppen mye tid hvilende på havoverflaten. Gruppen er dyktige flygere med stort vingespenn. De kan fly over store avstander med lite energiforbruk. Gruppen er mindre sårbar for

oljeforurensning enn alkefuglene, fordi de tilbringer mer tid i luften.

Arter med tilstedeværelse av både kystnært og i åpent hav, er:

• Havhest (Fulmarus glacialis) (Rødlistestatus: Sterkt truet)

• Havsule (Morus bassanus) (Ikke rødlistet)

• Krykkje (Rissa tridactyla) (Rødlistestatus: Sterkt truet)

Alle disse artene hekker langs Finnmarkskysten og Bjørnøya. Havhest og krykkje hekker også på Hopen og Svalbard. Koloniene av havhest på Bjørnøya og Røst er i forsiktig vekst, mens utviklingen i 2015 er negativ på samtlige av de øvrige lokalitetene sammenlignet med 2014. På Hjelmsøya var koloniene tomme i 2015.

Hekkebestandene på Svalbard og Jan Mayen, som utgjør majoriteten av den norske bestanden, er også vesentlig redusert de siste 10 årene (Anker-Nilssen et al., 2016).

Bestanden av havsule på Bjørnøya, som etablerte seg i 2011, er fortsatt i vekst. Hekkebestanden på Gjesværstappan ble, med utgangspunkt i tellingene i 2015, vurdert som stabil (Anker-Nilssen et al., 2016).

For flere av lokalitetene i nord var det liten eller ingen endring i bestanden av krykkje i 2015, sammenlignet med året før. På Hornøya, Røst og Sklinna registrerte man en nedgang. Den langsiktige trenden for krykkjens

bestandsutvikling er negativ.

3.1.4 Marine pattedyr

Marine pattedyr har svært ulik sårbarhet. Kystselene, som ikke er avhengige av pelsen for å holde varmen, men som har et solid spekklag, er mindre utsatt for oljeforurensning enn isbjørn og otere. Sistnevnte kan ha en fysiologisk sensitivitet overfor oljeforurensning som likner fuglenes.

Kystseler

Selunger er avhengige av pelsen, noe som gjør dem sårbare. Generelt er derfor kystselene mest sårbare i kasteperioden. Selens evne til å motstå varmetap om pelsen tilsøles forventes å kunne være avhengig av næringsstatus, som kan variere gjennom årssyklusen. I kasteperioden samles kystsel i større antall på egnede plasser i kystsonen. Noen seler kaster på is. Havert og Steinkobbe er kystseler som finnes i området som kan bli påvirket av et potensielt oljeutslipp fra Johan Castberg. For voksen sel sees skadelige effekter av meget fersk

(11)

Rev. nr.

Dok. nr.

AU-TPD DW MU-00668

råolje på øyne og luftveier, pga. avdampning av lette komponenter. Ved utslipp av olje til havs kan det forventes at oljen er mer forvitret etter lange drivtider. Generelt er det ikke registrert unnvikelsesatferd overfor olje hos sel.

Haverten er utbredt langs deler av Finnmarkskysten. I kasteperioden (september til desember) og

hårfellingsperioden (februar til mars) er havert noe mer sårbar for oljeforurensning, og de samles i større antall på skjær og holmer i den ytre kystsonen. Havertens næringssøk er i og utenfor skjærgården og i fjordene. Etter kasteperioden finnes den mer spredt. Den har et bredere næringssøk og lever mer enkeltvis utenom kasteperioden enn steinkobben. Bestanden av havert langs norskekysten er anslått til mellom 5100 og 6000 dyr (ett år eller eldre). Tellinger gjennomført i området Sør-Trøndelag til Lofoten i årene 2014 og 2015 indikerte en vesentlig nedgang i produksjonen av unger. Det er mange viktige lokaliteter for havert ved kysten utenfor Castberg- området.

Steinkobben er utbredt i kysten utenfor Castberg-området, hovedsakelig inne i fjordene. Steinkobben er også utbredt på Svalbard, hvor den har sine viktigste områder ved Forlandet og på vestsiden av Spitsbergen.

Steinkobbe inngår i Rødlisten 2015 på Svalbard, men ikke på fastlandet (Wiig et al., 2015). Bestanden på Svalbard er liten og endemisk, og dermed tildelt en høyere sårbarhet etter en vurdering av Norsk Polarinstitutt i et arbeid for NOROG (DNV GL & Akvaplan-niva, 2014).

Steinkobbens sårbarhet er høyest i kasteperioden (juni-juli). Hårfellingen foregår etter kastingen (juli-august). Da går arten nødig i vannet og sårbarheten er noe høyere. Eventuelle konflikter med steinkobben kan først og fremst ventes om sommeren/høsten. Næringssøket til steinkobben er i og utenfor skjærgården, samt i fjordene. Den holder seg mer kystnært enn haverten og er noe mer samlet på hvileplassene utenom kaste- og

hårfellingsperiodene. Steinkobben liker seg på beskyttede lokaliteter i skjærgården. Fisk er hovedbyttet.

Hvalross

Det finnes liggeplasser for hvalross mange steder rundt Svalbard. De nærmeste til lokaliteten ligger på sørspissen av Spitsbergen, samt i områdene sør for Edgeøya. Her kan det være høy tetthet av hvalross.

Hvalrossen er oppført som Sårbar på Rødlisten for Svalbard, men bestanden er i følge Norsk Polarinstitutt svakt stigende de siste årene og har igjen begynt å ta i bruk gamle liggeplasser der det tidligere var hvalross.

Hvalrosser lever i og bruker is og iskant aktivt. Den beiter relativt grunt og lever i stor grad av muslinger. Hvalross har ikke pels, men et godt spekklag med spredt hårvekst. Spekklaget varierer med næringsstatus gjennom årssyklusen, som hos selene. Siden arten ikke har pels, regnes ikke ødeleggelse av termoregulerende egenskaper som en problemstilling. Derimot er det ikke kjent om arten er mer utsatt for skader pga. direkte hudkontakt med olje. Som for de andre marine pattedyrene foreligger det ikke kunnskap om unnvikelsesatferd overfor

oljeforurensning. Hvalross er sterkt selskapelig og lever i store kolonier hele året, også utenom kasteperioden.

Hvaler

Flere hvalarter migrerer forbi for Johan Castberg-området på vei opp til iskanten og områdene vest for

Spitsbergen og østover, og bruker det svært produktive området langs iskanten til næringssøk i sommerhalvåret.

Eksempelvis befinner Vågehval, Seihval, Finnhval, Blåhval, Grønlandshval, Knølhval, Spermhval, Spekkhugger, Nise og Nebbhval periodevis i disse områdene i Barentshavet. Spesielt er det høy tetthet av observasjoner av enkelte arter langs eggakanten, men også gjennom hele Barentshavet er det observasjoner av hval. Disse artene kan vandre globalt. Flere av artene er rødlistet (Wiig et al., 2015). Hvaler har hittil vært ansett som relativt lite sårbare for oljeforurensning. Det har vært hevdet at bardehvaler kan være mer utsatt for oljetilsøling ved næringssøk enn tannhvaler ved at bardene blir tilsølt når bardehvalene skummer overflaten for å filtrere føde (AMSA faktaark, NOAA faktaark 1). En del av bardehvalene har ru hud, som vil kunne feste mer olje enn det tidligere har vært

(12)

Rev. nr.

Dok. nr.

AU-TPD DW MU-00668

forventet at glatt hud vil gjøre. Det er imidlertid ikke kjent om hvaler kan få olje ned i pustehullet. Det har vært hevdet at hvaler aktivt kan unngå oljeforurensning, men observasjoner i Mexicogulfen av ville delfiner nær og i oljeflak tyder på at dette ikke er tilfellet (NOAA faktaark 1 og 2, AMSA faktaark).

Arter som migrerer i åpent hav vil ha lavere sannsynlighet for å komme i kontakt med olje. Sannsynligheten avhenger av utslippets lokasjon ift. faste migrasjons-ruter. I åpent hav vil det derimot ikke være noen barriere som hindrer oljen i å flyte videre, og sannsynligheten for å treffe et oljeflak ansees å bli lavere.

Isbjørn

Isbjørn har en tilnærmet sirkumpolar utbredelse i Arktis, og er utbredt på Svalbard, Grønland, Russland og Nord- Amerika. Det antas at det finnes mellom 20 000 og 25 000 isbjørner i verden, mellom 1900–3600 bjørn inngår i Barentshavbestanden (Norge og Nordvest-Russland). Utbredelsen er imidlertid ikke jevnt distribuert, selv om utbredelsesområdet kun begrenses av pakkisens utbredelse rundt Nordpolen. Isbjørn lever spredt, men kan samles i større antall ved for eksempel kadaver eller i områder med god næringstilgang. Områdene ved iskanten med en viss dekningsgrad av havis pekt ut som spesielt viktige for isbjørn. Isbjørnen foretrekker områder med relativt kort avstand til iskanten, < 1500 meters havdyp, samt et isdekke av en viss dekningsgrad som varierer med årstiden. Isbjørnens utbredelse henger også sammen med tilgangen til byttedyr i havis av en viss tetthet.

Det kan forventes et visst konfliktpotensiale med enkeltindivider av isbjørn ved oljeforurensning av iskant og områder nær iskanten. Men; isbjørn lever spredt over store områder. Som enkeltindivider er isbjørn sårbare for oljeforurensning, da pelsen spiller en stor rolle for isolasjonsevnen. Øritsland et al. (1981) viste at isbjørn ikke aktivt unngår oljeforurensning, den ble sågar observert å slikke i seg oljen. Det kan derfor ikke utelukkes at arten som predator og åtseleter vil tiltrekkes av oljetilsølte kadaver eller svekkede byttedyr. Metabolismeforsøk med oljetilsølte isbjørn viste sterkt metabolsk stress, og det er nærliggende å konkludere med at oljetilsøling vil kunne svekke eller være fatalt for isbjørn, spesielt ved dårlig næringsstatus (Øritsland et al., 1981).

(13)

Rev. nr.

Dok. nr.

AU-TPD DW MU-00668

4 Forbruk og utslipp av kjemikalier, kaks og oljeholdig vann

I henhold til gjeldende regelverk søkes det om tillatelse til forbruk av svarte kjemikalier, forbruk og utslipp av røde kjemikalier og utslipp av gule kjemikalier. Mengdene er beregnet ut fra andel svart, rødt og gult stoff i hvert av handelsproduktene.

4.1 Valg og evaluering av kjemikalier

Klassifisering av kjemikalier og stoff i kjemikalier er gjort i henhold til gjeldende forskrifter og dokumentert i databasen Nems. I Nems-databasen finnes HOCNF-datablad for de enkelte kjemikalier der komponentene er klassifisert ut fra følgende egenskaper:

• Bionedbrytning

• Bioakkumulering

• Akutt giftighet

• Fysiske egenskaper

• Kombinasjoner av punktene over

Basert på stoffenes iboende egenskaper er de gruppert som følger:

• Svarte: Kjemikalier som det kun unntaksvis gis utslippstillatelse for (gruppe 1-4)

• Røde: Kjemikalier som skal prioriteres spesielt for substitusjon (gruppe 5-8)

• Gule: Kjemikalier som har akseptable miljøegenskaper ("Andre kjemikalier")

• Grønne: PLONOR-kjemikalier og vann

De ulike bruksområdene for kjemikaliene er oppsummert med hensyn til mengder av stoff i miljøklassene gule, røde og svarte stoffgrupper (ref. Aktivitetsforskriften).

Kjemikalier som benyttes innenfor aktivitetsforskriftens rammer skal miljøklassifiseres i henhold til HOCNF og vurderes for substitusjon etter iboende fare og risiko ved bruk. Kjemikalier som har svart, rød, Y3 og/eller Y2 miljøfare skal identifiseres og inngå i selskapets substitusjonsplaner. Bruk av slike produkter kan forsvares i tilfeller der utslipp til sjø er lavt, produktet er kritisk for drift eller integritet til et anlegg og/eller det ut fra en helhetlig vurdering av et anlegg ser at det er en netto miljøgevinst i å ta i bruk disse kjemikaliene. Årlig avholdes substitusjonsmøter mellom Equinor og leverandører/kontraktører. Her presenteres produktporteføljen og bruksområder der HMS-egenskapene er synliggjort. På møtene diskuteres behovet for de enkelte kjemikaliene og muligheten for substitusjon. Aksjoner for substitusjon vedtas og følges opp på kontraktsmøter gjennom året.

Equinor vil særlig prioritere substitusjonskandidater som følger vannstrømmen til sjø. Substitusjonsplanene er lett tilgjengelig for lokal miljøkoordinator samt andre relevante som er knyttet til drift eller kontrakter. Det vil også foregå et substitusjonsarbeid for enkelte grønne kjemikalier som har skadelige helseeffekter.

4.2 Kontroll, måling og rapportering av utslipp

Equinor har satt krav og retningslinjer til driftskontroll, utslippsmåling og rapportering i forbindelse med virksomheten på norsk sokkel slik at både myndighetskrav og interne krav blir ivaretatt. Disse kravene vil også gjelde for de leverandører som leverer tjenester i forbindelse med bore- og brønn operasjoner. Rapportering av

(14)

Rev. nr.

Dok. nr.

AU-TPD DW MU-00668

forbruk og utslipp av riggkjemikalier utføres av boreentreprenør. Rapportering av forbruk og utslipp av borevæsker og sementkjemikalier utføres av den enkelte væskeleverandør.

4.3 Omsøkte mengder kjemikalie for årlig forbruk og utslipp

Kjemikaliene som omsøkes er vurdert til å være de som ivaretar de operasjonelle- og miljømessige forholdene på en best mulig måte. Grunnlaget for beregning av bore- og brønnkjemikalier er vanligvis beregnet ut fra høyeste estimerte aktivitet for feltet de kommende år, som for Johan Castberg er gitt i Tabell 4.1. Ett unntak er beregning av borekjemikalier, da det planlegges for batch-boring på Johan Castberg. Batch-boring betyr at like

brønnseksjoner bores på flere brønner, før brønner ferdigstilles. Riggkjemikaliene er beregnet ut fra estimert riggdøgn. En sikkerhetsmargin på 50 % er benyttet for beregning av bore-, brønn og riggkjemikalier.

Tabell 4.1 Antall Bore- og brønnoperasjoner for høyaktivitets år på Johan Castberg

Bore- og brønnoperasjoner Antall ved høyaktivitetsår

Boring av nye brønnbaner 10*

Komplettering (med rigg og LWI/IMR) 8**

Wireline operasjoner 1

*8 brønner hvorav 2 togrensbrønner

**Kompletteringsrør/utstyr installeres i brønnen med rigg. Havbunnsventiltre installeres med IMR båter og brønnene åpnes for produksjon/injeksjon med LWI fartøy

Kjemikaliene er inndelt i bore- og brønnkjemikalier, oljebasert borevæske, hjelpekjemikalier og kjemikalier i lukkede væskesystemer. En oversikt over den totale omsøkte stoffmengden for hver fargekategori er gitt i Tabell 4.2 Det vises til vedlegg 1 for underlag over de omsøkte mengder og miljøklassifisering av de omsøkte

kjemikaliene.

Tabell 4.2 Omsøkte årlige utslipps- og forbruksmengder av kjemikalier fordelt på bruksområde

Forbruk grønt stoff (tonn)

Utslipp grønt stoff (tonn)

Forbruk gult stoff (tonn)

Utslipp gult stoff (tonn)

Forbruk rødt stoff (tonn)

Utslipp rødt stoff (tonn)

Forbruk svart stoff (tonn)

Utslipp svart stoff (tonn)

Oljebasert borevæske (OBM) 8079 0 5358 0 120 0 0 0

Bore- og brønnkjemikalier (eksl. OBM) 52007 34107 2714 451 120 0,0027 0,0042 0

Hjelpekjemikalier 142 140 23 10 0 0 0 0

Kjemikalier i lukket system 9 0 2 0 19 0 19 0

Sum 60237 34247 8097 462 259 0,0027 18,7412 0

Beregning av kjemikalier i oljebasert borevæske og i lukkede væskesystem er gitt i egne kapitler, 4.3.4 og 4.3.5, og er skilt ut fra de øvrige kjemikalietabeller.

Hovedandel av kjemikalier til utslipp på Johan Castberg er PLONOR-kjemikalier (Chemicals known to Pose Little Or No Risk to the environment). Disse kjemikaliene er vannløselige, bionedbrytbare, ikke-akkumulerende og/eller uorganiske, naturlig forekommende stoffer med minimal eller ingen miljøskadelig effekt. Kjemikalier med grønn miljøklassifisering er valgt med grunnlag i at de regnes som de mest miljøvennlige produktene. En beskrivelse av kjemikalier med svart, rød og gul Y2 miljøklassifisering er gitt i etterfølgende kapitler.

(15)

Rev. nr.

Dok. nr.

AU-TPD DW MU-00668

4.3.1 Omsøkte svarte kjemikalier

Det søkes om forbruk av oljesporstoff i svart miljøkategori, som vist i Tabell 4.3. I enkelte brønner plasseres kjemiske sporstoff i ulike deler av brønnen for å overvåke vann‐ og oljeproduksjonen av de ulike seksjonene. Ved å analysere brønnfluidene som kommer opp, kan sporstoffene identifiseres og gi informasjon om hva som strømmer inn. Informasjonen benyttes til å sette inn tiltak for optimalisering av produksjon.

Plassering av sporstoffene skjer som oftest fra flyterigg i forbindelse med boring og komplettering av brønner.

Sporstoffene vil over tid følge produksjonsstrømmen når brønnen settes i produksjon. Prøvetaking og analyser skjer derfor på produksjonsplattformen. Oljesporstoff har affinitet til olje, og vil følge produsert olje etter separator på produksjonsplattform. Det vil derfor ikke være utslipp til sjø av oljesporstoff.

Ut over dette søkes det om forbruk av kjemikalier i lukkede væskesystem med svarte komponenter som gitt i kapittel 4.3.5.

Tabell 4.3 Omsøkte mengder svart stoff

Bruksområde Forbruk stoff i kategori (kg) Utslipp stoff i kategori (kg)

Svart Svart

Oljesporstoff 4,2 0

Sum 4,2 0

4.3.2 Omsøkte røde kjemikalier

Det søkes om forbruk og utslipp av vannsporstoff med rød miljøkategori som gitt i Tabell 4.4. Vannsporstoff brukes i enkelte brønner for reservoarundersøkelser, blant annet som et passivt sporstoff for å

overvåke vanngjennombrudd. Vannsporstoffene er løselige i vann og vil derfor tilbakeproduseres med produsertvannet og slippes til sjø over en periode over flere år. Utslippsnivå vil ligge på ppt til ppb nivå.

Vannsporstoffene er ikke bioakkumulerende og ikke giftige, og vil i gitt utslippskonsentrasjon ikke ha en negativ miljøeffekt av betydning. Derimot har de lav nedbryting, og vil forbli i omgivelsene lenge før de brytes ned.

Av tekniske årsaker, vil rapportering av utslipp registreres det året de settes i brønnen.

Det søkes også om kjemikalier i rød miljøkategori i oljebasert komplettering. Kjemikaliene her er de samme som i oljebasert borevæske. For mer informasjon om disse henvises det til kapittel 4.3.4 – oljebasert borevæske.

Tabell 4.4 Omsøkte mengder rødt stoff

Bruksområde Forbruk stoff i kategori (kg) Utslipp stoff i kategori (kg)

Rødt Rødt

Vannsporstoff 2,7 2,7

Oljebasert komplettering 120 000 0

Sum 120002,7 2,7

Ut over dette søkes det om forbruk av kjemikalier i lukkede væskesystem som gitt i kapittel 4.3.5.

(16)

Rev. nr.

Dok. nr.

AU-TPD DW MU-00668

4.3.3 Omsøkte gule kjemikalier

Tabell 4.5 viser estimat av forbruk og utslipp av omsøkte gule kjemikalier fordelt på bruksområdene bore- og brønnkjemikalier og hjelpekjemikalier. Gule kjemikalier i oljebasert borevæske og kjemikalier i lukkede systemer er gitt i kapittel 4.3.4 og 4.3.5.

Hovedandelen av kjemikalier med gul miljøklassifisering som planlegges benyttet har gul underkategorien 100, 101 og 104. Disse ansees å ha akseptable miljøegenskaper. Gule Y2 kjemikalier har fått sin miljøklassifisering fordi de tenderer til å ha lav nedbrytbarhet, eller at nedbrytningsproduktene til kjemikaliet har lav nedbrytbarhet.

Produkter som planlegges brukt i gul Y2 klassifisering er beskrevet under.

Tabell 4.5 Estimerte mengder for årlig utslipp av gule kjemikalier fordelt kategoriene 100-103

Bruksområde Forbruk stoff i gul kategori (kg) Utslipp stoff i gul kategori (kg)

104 og 100 101 102 103 104 og 100 101 102 103

Bore- og brønnkjemikalier 2359133 342606 11883 0 430693 7803 950 0

Hjelpekjemikalier 20030 2713 552 0 19730 2350 55 0

Sum 2379162 345319 12435 0 450423 10154 1005 0

Hjelpekjemikalier

Fargestoff RX-9022 (Gul Y2) er en mørk lilla væske som produserer en rød/rosa farge når den fortynnes.

Fargestoff brukes for å avdekke eventuelle lekkasjer. Avhengig av konsentrasjonen, er stoffet synlig eller det kan detekteres i vann med kamera eller et flourimeter. For å oppnå deteksjon av fargestoffet må innhold av RX-9022 være høyere enn 100 ppm. RX-9022 er et fargestoff i miljøkategorien gul Y2 på grunn av innhold av en liten andel gult stoff som er klassifisert som Y2. Den gule komponenten har svært lav giftighet for fisk, moderat for alger og lav for krepsdyr. Konsentrasjonene av RX-9022 som brukes vil være lavere enn konsentrasjonene det observeres effekt av.

JET-LUBE® HPHT™ THREAD COMPOUND (Gul Y2) er et gjengefett med gul Y2 miljøklassifiering. Produktet ble valgt over et gult gjengefett, Jet-Lube NCF-30 ECF, på foringsrør av tekniske grunner. Kjemikaliet er tungt nedbrytbart, men vurderes likevel som likeverdig til det rene gule ECF fordi kjemisk innhold tilsier likskap.

Gjengefett utgjør en marginal, tilnærmet neglisjerbar fare for miljø.

Oceanic HW443 ND (Gul Y2) er en hydraulikkvæske innen bruksområde hjelpekjemikalier, som benyttes i undervannsinstallasjoner. Denne har miljøklassifisering gul underkategori 2. For hver gang ventiler opereres på disse installasjonene, vil en liten porsjon av hydraulikkvæsken slippes til sjø. For å begrense bruken av subsea hydraulikkvæske med rød miljøklassifisering benyttes hovedsakelig ND-versjonen uten fargestoff.

Bore- og brønnkjemikalier

SCR-100 L NS benyttes som retarder i sementering. Omlag 5% av forbruket vil gå til sjø, resten vil forbli i brønnen. Produktet har lav akutt giftighet og er ikke bioakkumulerende, men har moderat i

bionedbrytbarhet.

Halad-300L NS og Halad 350-L NO (Gul Y2) brukes i forbindelse med sementering. Produktene inneholder omlag henholdsvis 7 % og 15 % virkestoff, resten er ferskvann. En liten andel av det gule stoffet er et biocid, som skal forhindre vekst av mikrober. Selv om biocidet er giftig ovenfor alger og skalldyr, er biocidet biologisk nedbrytbart.

(17)

Rev. nr.

Dok. nr.

AU-TPD DW MU-00668

Det resterende andel gult stoff i kjemikalet er ikke giftig og ikke bioakkumulerende, men det brytes langsomt ned. Anslagsvis 10 % av forbruket antas å gå til sjø sammen med vann og sement. Akutt miljøeffekt av utslippet av dette kjemikalet vil i fortynnet tilstand være lav, men medfører noe utslipp av polymerer med lav

bionedbrytbarhetsevne (Y2), dvs generell kontaminering men ingen kjente gifteffekter.

4.3.4 Omsøkt forbruk av oljebasert borevæske

Det søkes om nødvendig forbruk av oljebasert borevæske. Estimerte årlige mengder forbruk av oljebasert borevæske på Johan Castberg er gitt i Tabell 4.6. Oljebasert borevæske benyttes hovedsakelig ved boring av brønnens nedre seksjoner og i enkelte faser av kompletteringen. Mengde rødt stoff til komplettering er gitt i Tabell 4.4. Oljebasert borevæske har egenskaper som ikke vannbaserte borevæsker har. Derfor velges oljebasert borevæske ved boring av enkelte seksjoner. Kjemikalier i oljebasert borevæske vil følge væskestrømmen tilbake til installasjonen, og sendes til land for gjenbruk eller avhending som avfall. Det vil dermed ikke vært utslipp til sjø av kjemikalier i oljebasert borevæske. Oljebasert borevæske har en gjenbruksprosent på ca. 50 -80 %.

Tabell 4.6 Estimerte mengder forbruk av oljebasert borevæske

Bruksområde

Forbruk stoff i grønn kategori (kg)

Utslipp stoff i grønn kategori (kg)

Forbruk stoff i gul kategori (kg)

Utslipp stoff i gul kategori (kg)

Forbruk stoff i rød kategori (kg)

Utslipp stoff i rød kategori (kg)

Forbruk stoff i sort kategori (kg)

Utslipp stoff i sort kategori (kg) 104 og 100 101 102 103 104 og 100 101 102 103

Anslått i OBM 8079000 0 5035585 322415 0 0 0 0 0 0 120000 0 0 0

Bara FLC IE -513 (Rød) benyttes for filterkontroll i oljebasert borevæske. Produktet er lite akutt giftig for marine organismer og er ikke bioakkumulerende. Derimot brytes det sakte ned i omgivelsene dersom utslipp til sjø.

4.3.5 Kjemikalier i lukkede systemer

Det søkes om tillatelse til bruk av svarte og røde kjemikalier i lukkede system med forbruk over 3000 kg/år per installasjon. Forbruk av de omsøkte produktene er styrt av ulike behov og forbruket kan typisk være en funksjon av en eller flere av disse faktorene:

• Krav til garantibetingelser. Utskifting ihht. et påkrevd intervall for f.eks. utstyrsspesifikke krav.

• Forebyggende vedlikehold. Skifte av hele/deler av systemvolumer etter nærmere fastsatte frekvenser for å ivareta funksjon og integritet til systemer.

• Kritisk vedlikehold. Skifte av hele/deler av volumer basert på akutt behov.

• Etterfylling av mindre volumer grunnet vedlikeholdsbehov, svetting, mindre lekkasjer o.l.

Utskiftning av kjemikalier i lukkede system vil vanskelig kunne forutses, og det vil være mulighet for flere større utskiftninger på innretningen i løpet av ett år. Omsøkt forbruk inkluderer estimert årlig forbruk på Transocean Enabler, samt en opsjon på ytterligere forbruk av kjemikalier i svart miljøkategori som kan benyttes ved væskeutskifting av systemer. Omsøkt mengde er gitt i Tabell 4.7.

(18)

Rev. nr.

Dok. nr.

AU-TPD DW MU-00668

Tabell 4.7 Kjemikalier i lukkede systemer for flyttbare innretninger

Handelsnavn Funksjon Miljøvurdering

Estimert årlig forbruk

(kg)

% andel stoff i kategori Forbruk stoff i kategori (kg) Svart Rød Gul Grønn Svart Rød Gul Grønn HydraWay HVXA 32 HP Hydraulikkolje Svart 12000 5,4 94,6 0,0 0,0 649 11351 0 0 HydraWay HVXA 46 HP Hydraulikkolje Svart 5000 60,0 40,0 0,0 0,0 3000 2000 0 0 HydraWay SE 46 HP Hydraulikkolje Svart 5000 1,8 78,5 19,8 0,0 88 3923 990 0 Houghto-Safe 273 CTF Kompensatorvæske Rød 12000 0,0 17,1 9,8 73,2 0 2049 1171 8780 Opsjon ved utskiftning Hydraulikkolje/væske Svart 15000 100,0 15000 0 0 0

Sum 49000 18737 19323 2160 8780

Som følge av Transoceans oppkjøp av Songa, er riggene som var Songa og nå er i porteføljen til Transocean, i ferd med å bytte leverandør på hydraulikkoljer. I løpet av 2019 vil noen av produktene ovenfor byttes til Shell sine produkter, som Tellus S2 VX 32 og Tellus S2 VX 46, og andre lignende som pr.d.d enda ikke er avklart.

Avhending av kjemikalieproduktene ved utskifting gjøres ihht. plan for avfallsbehandling for den enkelte

innretning og de spesifikke krav som er gitt for avfallsbehandling. De omsøkte produktene er innehold i lukkede systemer og vil ikke medføre utslipp til sjø. Ved årsrapportering vil Equinor levere informasjon om faktiske forbrukte mengder av navngitte produkter.

4.4 Bruk og utslipp av borevæske

En oversikt over forbruk og utslipp av bore- og brønnkjemikalier angitt per stoff i hver miljøklassifisering er gitt i vedlegg 1. Bruk av oljebasert borevæske er argumentert for i kapittel 4.3.4.

4.4.1 Valg av borevæskesystemer for Johan Castberg

Brønner planlegges etter ulike kriterier som blant annet geologi, reservoaregenskaper, naturressurser, tildelt rigg, etc. Valg av borevæsker vil derfor variere fra brønn til brønn. Hovedsakelig benyttes sjøvann, viskøse væskepiller og vannbasert borevæske i topphullsseksjonene. Fra 17 ½” seksjonen og inn til reservoaret bores vanligvis brønnene med oljebasert borevæske såfremt boreriggen er satt opp til å håndtere det produserte borekakset på riggen. I de påfølgende avsnitt vil valg av borevæsker beskrives for brønner på Johan Castberg.

36” hullseksjon

Den øverste hullseksjonen vil bli boret med sjøvann. For å rense hullet vil høyviskøse piller bli pumpet. Da stigerør ikke er installert vil borekaks slippes ut på havbunnen. Etter boring fortrenges hullet til vektet vannbasert væske.

Hele lengden av 30" lederør vil bli sementert med retur av borevæske og overskuddssement til havbunn.

24” hullseksjon

Den nest øverste hullseksjonen bores vanligvis med sjøvann. For å rense hullet vil høyviskøse piller bli pumpet. Da stigerør ikke er installert vil borekaks slippes ut på havbunnen.

På Johan Castberg feltet er det erfart utfordringer med å bore denne seksjonen med sjøvann og det planlegges derfor å bore med et vannbasert borevæskesystem. Borevæsken med borekaks vil bli returnert til overflaten gjennom et slangessystem, men borekaks og overskudd av borevæske vil bli sluppet til sjø.

(19)

Rev. nr.

Dok. nr.

AU-TPD DW MU-00668

20" overflaterør vil ikke bli sementert helt til sjøbunnen. Retur av vannbasert borevæske og eventuell overskuddssement kommer i retur til rigg, men overskuddsvæsker vil bli sluppet til sjø.

12 ¼" og 17 ½” hullseksjon

Ved boring av 17 ½" og 12 ¼" seksjonene benyttes oljebasert borevæskesystemet. Borekaks vil bli returnert til overflaten og separert over shaker. Kaks sendes til land for deponering, mens overskuddsborevæske sendes i land for resirkulering og gjenbruk. 13 3/8", 14’’ og 9 5/8" fôringsrør vil bli kjørt og sementert.

8 ½" hullseksjon

I 8 ½" seksjon på oljeprodusenter og gassinjektorer benyttes oljebasert borevæskesystem. Oljebasert borevæske vil returneres til rigg hvor borekaks og overskuddsborevæske sendes til land for deponering/gjenbruk.

8 ½’’ seksjonen på vanninjektorer er planlagt boret med et vannbasert borevæskeystem. Borekaks og overskudd av borevæske vil bli sluppet ut til sjø.

Kompletteringsvæsker

Nedre kompletteringsstreng kjøres vanligvis i siktet borevæske og brønnen fortrenges til partikkelfri væske (gjerne kalt pakningsvæske som er saltlake med nødvendig egenvekt) før kjøring av øvre kompletteringsstreng.

Ved fortrengning fra oljebasert borevæske til partikkelfri pakningsvæske brukes såpe/avfettings pille som skillevæske mellom den oljebaserte borevæsken og partikkefrie pakningsvæske. Såpe/avfettingspillen og

oljeforurenset brine returneres til land for deponering. I noen tilfeller rensker riggen den overskytende brinen for olje og måler at oljeinnholdet i saltlaken er under 30 ppm før saltlaken slippes ut til sjø. Ved fortrenging av vannbasert borevæske slippes skillevæske og overskytende saltlake som har vært i brønnen til sjø.

4.4.2 Valg av borevæskesystemer for Mist letebrønn

9 7/8"-pilothull

Pilothull er planlagt 25 m fra hovedbrønnens lokasjon. Pilothull er planlagt boret med sjøvann, hvor borekaks slippes ut på havbunnen. Pilothull sementeres tilbake til havbunnen.

36”- og 17 1/2’’-brønnseksjonene

De to øverste hullseksjonene er planlagt boret med sjøvann. For å rense hullet vil høyviskøse piller bli pumpet.

Etter boring fortrenges hullet til vektet vannbasert væske. 30” lederør og 20" x 13 3/8’’ foringsrør blir kjørt og sementert. Borekaks og eventuell overskytende sement slippes ut på havbunnen da stigerør ikke er installert.

12 ¼"-brønnseksjon

Oljebasert borevæskesystem er planlagt i denne seksjonen. Borekaks returneres til overflaten, separeres over shaker og sendes til land for behandling. Overflødig borevæske vil bli sendt til land for avfallsbehandling og gjenbruk. For 12 ¼’’ seksjonen kjøres og sementeres en 9 5/8’’ foringsrør.

8 1/2"-brønnseksjon

Seksjonen er planlagt boret med oljebasert borevæskesystem. Seksjonen vil bli boret ned til endelig dyp for brønnen. Borekaks returneres til overflaten, separeres over shaker og sendes til land for behandling. Overflødig borevæske sendes til land. Datainnsamling vil bli gjennomført i henhold til eget program og brønnen vil bli plugget permanent tilbake.

(20)

Rev. nr.

Dok. nr.

AU-TPD DW MU-00668

4.5 Utslipp av borekaks

Før hver operasjon vurderer Equinor ulike løsninger for håndtering av kaks og utslipp av partikulære borevæsker med hensyn på korall og svampforekomster. For å begrense sedimentasjon og eksponering av partikulært materiale på sårbare ressurser, kan Equinor sette inn flere tiltak. Valg av borevæske og utslippspunkt velges basert på de risikovurderinger gjennomført for hver operasjon.

Med hensyn til svamp, vil det ikke settes inn spesifikke tiltak med hensyn til utslipp av kaks på Johan Castberg.

Forekomster av verneverdige koraller eller korallskog er fraværende, og det er få forekomster av svamp i

området. Området som dekkes av kaks er av begrenset størrelse, og antas å ikke påvirke biodiversiteten av svamp i området. Ved utslipp av kaks fra rigg, vil partikler spres med vannmassene raskt, og bruke lang tid på å nå havbunnen på 300 meteres dyp. Utslipp av kaks fra rigg antas å ikke påvirke forekomster av svamp. På Johan Castberg vil borekaks bli sluppet ut på havbunnen via en CTS slange plassert +/- 80 m unna havbunnsrammen.

4.6 Bruk og utslipp av sementeringskjemikalier

Planlagte utslipp ved sementering skjer i forbindelse med sementering av lederør og overflaterør. På grunn av usikkerhet i hullvolum, beregnes en margin som sikrer at hele ringvolumet mellom rør og faktisk hullstørrelse fylles opp. Den resterende mengden vil gå til utslipp på havbunnen via CTS slange. Ved lederør vil 50 % av teoretisk ringvolum bli beregnet som utslipp til sjø i form av retur på havbunnen. Usikkerheten i tap til formasjon er stor, og kan i realiteten være opp til 50 %. Ved sementering av overflaterør vil 25 % av teoretisk

åpenhullsringvolum bli beregnet som utslipp til sjø i form av retur på havbunnen.

Mindre utslipp vil skje i forbindelse med rengjøring/nedspyling av sementenhet. Vaskevannet fra denne

operasjonen slippes til sjø for å unngå plugging av lukket drainsystem på grunn av størknet sement og ytterligere kjemikaliebruk for å løse opp dette. Utslipp av sementkjemikalier i forbindelse med rengjøring av sementenhet estimeres til 1-2 % av totalforbruk.

Det vil også forekomme utslipp av tørrsement via ventilasjonssystemet på lagertanker i forbindelse med lasting av sement om bord på riggen, samt transport av denne under sementeringsjobber. Dette utslippet estimeres til 1- 2

% av totalt sementforbruk.

Det er kun planlagt sementkjemikalier med grønn og gul miljøklassifisering på Johan Castberg.

4.7 Utslipp av tørrbulk gjennom ventilasjonsliner

Ved operering av liner og pumper for intern transport på rigg, samt lassing og lossing av tørrbulk vil det fra tid til annen være små uunngåelige utslipp av tørrstoff gjennom ventline. Ventlinene må til tider også blåses rene når de samme linene skal brukes til ulikt tørrstoff. Disse utslippene rapporteres i dag som en del av forbruk og utslipp av borevæsker og sement.

(21)

Rev. nr.

Dok. nr.

AU-TPD DW MU-00668

4.8 Utslipp av oljeholdig vann

Oljeholdig vann slippes til sjø etter rensing. Vann fra skitne områder rutes til sloptank og blir renset før utslipp via riggens sloprenseanlegg. Vann fra ‘’skitne områder’’ inkluderer vaskevann og drenasjevann fra dekk samt

vaskevann generert i forbindelse med vasking av utstyr og tanker som har inneholdt kjemikalier. Transocean Enabler har et Westfalia sloprenseanlegg integrert i riggen for rensing av drenasjevann fra boredekk, samt vann fra andre dekksområder som anses som skitne. Oljeholdig vann med oljekonsentrasjon på mindre enn 30 ppm blir sluppet til sjø fra renseanlegget. Riggen har også et IMO renseanlegg, hvor oljeholdig vann fra maskinrom renses og slippes til sjø ved oljekonsentrasjon lavere enn 15 ppm.

De vannvolum som ikke kan behandles ombord, sendes til land for behandling eller deponering ved godkjent anlegg.

Drenasjevann fra rene områder på riggen rutes til sjø uten rensing.

4.9 Oljeholdige brukte kjemikalier

På linje med utslipp av oljeholdig vann kan det forventes utslipp av vannbaserte oljeholdige kjemikailer som er brukt under boreoperasjonen. Før utslipp av disse kjemikaliene vil oljekonsentrasjonen måles og kjemikalier slippes til sjø kun ved oljekonsentrasjon lavere enn 30 ppm.

4.10 Beredskapskjemikalier

Beredskapskjemikalier vil under normale forhold ikke bli benyttet, men kan komme til anvendelse dersom det oppstår uventede situasjoner eller spesielle problemer. Dette kan for eksempel være grunn gass, fastsittende borestreng, tapt sirkulasjon i brønn, sementforurensing osv. Forbruk av disse kjemikaliene vil gå utover det som er omsøkt av planlagte kjemikalier. Ved «normal» bruk doseres produktene inn i væsken og fortynnes slik at utslipp av kjemikaliene vil være under produktenes potensielle giftighetsnivå.

Riggen benytter fluorfritt brannskum i rød miljøklasse fra Solberg, Re-Healing 3 %, RF3.

En oversikt over beredskapskjemikaliene er gitt i Vedlegg 2.

(22)

Rev. nr.

Dok. nr.

AU-TPD DW MU-00668

5 Utslipp til luft

Utslipp til luft er hovedsakelig avgasser fra forbrenning av Diesel til kraftgenerering fra rigger og fartøy, samt diffuse utslipp under boreoperasjoner.

5.1 Utslippsfaktorer for flyttbare installasjoner

Faktorer benyttet for beregning av utslipp er gitt i Tabell 5.1. Disse er standardfaktorer gitt i myndighetspålagte retningslinjer da dokumenterte spesifikke utslippsfaktorer er utilgjengelige. Ett unntak er NOx utslipp for motor på Transocean Enabler som har et gitt NOx utslipp på 0,0533 fra motor.

Tabell 5.1 Utslippsfaktorer for flyttbare installasjoner

Kilde CO2 NOx nmVOC CH4 SOx PCB PAH Dioksiner

Motor Transocean Enabler (tonn/tonn) (tonn/tonn) (tonn/tonn) N/A (tonn/tonn) N/A N/A N/A

3,16785 0,0533 0,005 0,000999

Motor fartøy (tonn/tonn) (tonn/tonn) (tonn/tonn) N/A (tonn/tonn) N/A N/A N/A

3,16785 0,054 0,005 0,000999

5.2 Utslipp ved kraftgenerering

Utslipp til luft er beregnet ut fra estimert antall døgn for operasjonene. Estimert utslipp av klimagasser til luft er gitt i Tabell 5.2.

Tabell 5.2 Dieselforbruk og utslipp til luft ved kraftgenerering

Dieseldrevne motorer

Diesel pr.

døgn (m3)

Antall døgn

Diesel årlig (m3)

Tetthet Diesel

CO2 NOx nmVOC SOx

Utslipp Utslipp Utslipp Utslipp [tonn] [tonn] [tonn] [tonn]

Dieselforbruk Transocean Enabler 50 365 18250

0,855 tonn/m3

49430 831,68 78,019 15,588

Dieselforbruk LWI 20 50 1000 2708,5 46,17 4,275 0,85415

Årlig Dieselforbruk og utslipp på Johan Castberg 70 415 19250 52138,5 877,85 82,294 16,44215

5.3 Diffuse utslipp

I forbindelse med boreoperasjoner vil det forekomme diffuse utslipp til luft. Diffuse utslipp rapporteres pr. ferdig boret og komplettert brønnbane, eventuelt ved rekomplettering som innebærer trekking av tubing i oljeførende lag. Rapportering skjer det året brønnen ferdigstilles og overleveres drift. Faktorer for beregning av diffuse utslipp til luft er standardfaktorer oppgitt i Norsk Olje og Gass sin veileder for utslippsrapportering. Grunnlaget for beregninger av diffuse utslipp er på 10 kompletteringer, 8 brønner hvor to av disse er togrensbrønner.

(23)

Rev. nr.

Dok. nr.

AU-TPD DW MU-00668

Tabell 5.3 Diffuse utslipp

Diffuse utslipp

nmVOC CH4

Utslipp Utslipp

[tonn] [tonn]

Diffuse utslipp pr. brønn 0,25 0,25

Årlig diffuse utslipp på Johan Castberg 2,5 2,5

5.4 Miljøkonsekvenser ved utslipp til luft

Hovedkilden til luftutslipp i dette boreprosjektet vil være dieseldrevne motorer i forbindelse med kraftgenerering.

Utslipp til luft kan ha både globale klimaeffekter (drivhuseffekten) og lokale effekter (bakkenær ozon, forsuring, o.l.). Effekten av CO2-utslippene er av mer global karakter (drivhuseffekt) enn utslipp av nitrogenforbindelser og svovelforbindelser, som har en mer regional effekt.