Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensingsloven ved boring av letebrønn 15/3-10 Sigrun Appraisal AU-TPD DW ED-00215

(1)

Security Classification: Open - Status: Final Page 1 of 31

Sigrun Appraisal

AU-TPD DW ED-00215

(2)

(3)

Innhold

1 Sammendrag ... 4

2 Ramme for aktiviteten ... 5

3 Generell informasjon ... 6

3.1 Beliggenhet og lisensforhold ... 6

3.2 Målsetting for boreaktiviteten ... 7

3.3 Boring og brønndesign... 8

4 Forbruk og utslipp av kjemikalier og kaks ... 12

4.1 Valg og evaluering av kjemikalier ... 12

4.2 Kontroll, måling og rapportering av utslipp ... 12

4.3 Omsøkte forbruks- og utslippsmengder av kjemikalier ... 12

4.3.1 Omsøkt forbruk og utslipp av gule, grønne og røde kjemikalier fordelt på bruksområder ... 13

4.3.1.1 Planlagt brukte kjemikalier ... 14

4.3.2 Omsøkt forbruk av svarte kjemikalier - Kjemikalier i lukkede systemer ... 15

4.4 Valg av borevæskesystemer og begrunnelse for bruk... 16

4.5 Sement-, beredskaps- og riggkjemikalier... 17

4.5.1 Sementkjemikalier... 17

4.5.2 Beredskapskjemikalier ... 17

4.5.3 Riggkjemikalier... 18

4.5.4 Utslipp av tørrbulk gjennom ventilasjonsliner... 18

4.5.5 Drenasje- og oljeholdig vann ... 19

4.6 Utslipp av borekaks... 19

5 Planlagte utslipp til luft ... 20

5.1 Utslipp ved kraftgenerering ... 20

6 Avfallshåndtering... 21

6.1 Håndtering av borekaks ... 21

6.2 Sanitærvann og organisk kjøkkenavfall ... 21

7 Tiltak for å redusere risiko for utilsiktede utslipp... 22

8 Miljørisiko og Beredskapsbehov for letebrønn 15/3-10 Sigrun Appraisal... 23

9 Konklusjon ... 24

10 Referanser ... 25

Vedlegg A ... 26

Vedlegg B ... 30

(4)

1 Sammendrag

Letebrønn 15/3-10 Sigrun Appraisal, er planlagt i posisjon 6520620.9 N, 434583.2 E (ED50, UTM 31N). Brønnen er lokalisert ca 10 km øst for Gudrun, og vest for Johan Sverdrup, i den sørlige delen av viking graben. Dette er et kjent område med mye tidligere boreaktivitet og det er ikke påvist sårbar bunnfauna i området. Det er heller ingen definerte SVO områder nær borelokasjon. Områdekart med brønnlokasjon er vist i figur 3.1. Vanndyp på lokasjon er 108,5m. Brønnen er planlagt boret med Deepsea Bergen eller tilsvarende rigg i midten av april 2018. Brønnlokasjon ligger i blokk 15/3 i PL 025 og PL 187.

Pilothullet og topphullsseksjonene vil bli boret før stigerør er installert. Disse seksjonene blir boret med sjøvann og

høyviskøse piller med retur til havbunnen. Før boring av 17 1/2-seksjonen (eventuelt 17 1/2" x 20’’ seksjonen dersom grunn gass med overtrykk påtreffes i pilothullet) vil stigerør installeres. Ved boring med vannbasert borevæske vil borekaks renses og separeres over shaker før utslipp til sjø. En enkel glykolbasert borevæske planlegges brukt med en rask nedbrytning av de gule produktene. Borevæska vil hovedsakelig bestå av grønne PLONOR produkter.

Ved boring av 12 ¼’’ og 8 ½" seksjonene med oljebasert borevæske vil borekaks renses og separeres over shaker og sendes til land for avfallshåndtering. Oljebasert borevæske er vurdert som den beste tekniske og sikkerhetsmessige løsningen for både 12 1/4" og 8 1/2"- seksjonene.

Miljørisiko- og beredskapsanalysen for boring av letebrønn 15/3-10 Sigrun Appraisal [1] er gjennomført som en referansebasert analyse med utgangspunkt i letebrønn 16/2-12 Geitungen fra 2012 [2].

I miljørisikoanalysen for 16/2-12 Geitungen var det alkekonge i åpent hav som gav høyest utslag i miljørisiko, med 58,7%

av akseptkriteriet i skadekategori Alvorlig i vintersesongen.

I forbindelse med boring av letebrønn 15/3-10 Sigrun Appraisal er det beregnet betydelig lavere utblåsningsrater og forventet oljetype har lavere tetthet og kortere levetid på sjøen sammenlignet med oljetypen i analysen fra 16/2-12 Geitungen. I tillegg er varigheten av en evt utblåsning noe kortere. Med ellers sammenlignbare forhold vil dette medføre lavere miljørisiko, og det konkluderes dermed med at miljørisikoen forbundet med boringen av letebrønn 15/3-10 Sigrun Appraisal også er innenfor Statoil sine akseptkriterier.

Krav til beredskap mot akutt forurensning er satt til 4 NOFO systemer i barriere 1 og 2, med responstid på 5 timer på første system og 24 timer på fullt utbygd barriere 1 og 2. For barriere 3 og 4 settes det krav til en kapasitet tilsvarende 6

fjordsystem og 8 kystsystem, med responstid på 17 døgn. For barriere 5 settes det krav til kapasitet tilsvarende 9 strandrenselag med responstid på 17 døgn.

(5)

2 Ramme for aktiviteten

Prinsipper for risikoreduksjon beskrives i § 11 i rammeforskriften. Lovgivningen sier at skade eller fare for skade på

mennesker, miljø eller materielle verdier skal forhindres eller begrenses i tråd med helse-, miljø- og sikkerhetslovgivningen, herunder interne krav og akseptkriterier som er av betydning for å oppfylle krav i denne lovgivningen. Videre sier forskriftet at utover dette nivået skal risikoen reduseres ytterligere så langt det er mulig.

Statoil planlegger å gjennomføre aktivitetene i tråd med dette.

(6)

3 Generell informasjon

3.1 Beliggenhet og lisensforhold

Letebrønn 15/3 - 10 Sigrun Appraisal , er planlagt i posisjon 6520 620.9 N, 43 4583.2 E (ED50 , UTM 31 N) . Brønnen er lokalisert ca 10 km øst for Gudrun, og vest for Johan Sverdrup, i den sørlige delen av viking graben. Dette er et kjent område med mye tidligere boreaktivitet og det er ikke påvist sårbar bunnfauna i området. De t er heller ingen definerte SVO områder nær borelokasjon. Områdekart med brønnlokas jon er vist i figur 3.1 . Vanndyp på lokasjon er 108,5m . Brønnen er planlagt boret med Deepsea Bergen eller tilsvarende rigg i april 2018. Brønnlokasjon ligger i blokk 15/3 i PL 025 og PL 1 87 .

F igur 3 . 1 Områdekart med borelokasjon til l etebrønn 15/3 - 10 Sigrun Appraisal i forhold til omkringliggende felt .

Tabell 3 .1: Rettighetshavere og lisensandel for PL 025 / 187 :

Selskap Prosentandel

Statoil (operatør) 36 %

EN GI E 25 %

OMV 24 %

Repsol 15 %

(7)

3.2 Målsetting for boreaktiviteten

Brønn 15/3-4 ble boret i 1981, og påviste HC i Hugin formasjon av midtre Jura alder. Olje vann kontakt ble ikke påtruffet og det er usikkerhet hvor stort funnet er. Primært formål med letebrønn 15/3-10 Sigrun appraisal er å avgrense funnet gjort i 15/3-4 brønn, og påvise økonomisk volum av hydrokarboner for å kunne utvikle feltet videre. Sigrun appraisel vil bli boret i samme struktur som 15/3-4 Sigrun, men dypere på strukturen.

(8)

3.3 Boring og brønndesign

Brønn 15/3-10 Sigrun Appraisal er planlagt boret med sjøvann og høyviskøse piller i topphullseksjonene, vannbasert borevæske i 17 1/2" seksjon, og oljebasert borevæske i 12 1/4"-og 8 ½"-seksjonen. Ett pilothull vil bli boret før hovedbrønnen. Dette vil bli boret som en 9 7/8’’ seksjon med sjøvann og høyviskøse piller. Dersom grunn gass med overtrykk påtreffes i pilothull vil det kunne bli nødvendig med en ekstra 17 1/2" x 20’’ seksjon i hovedbrønnen. Denne vil da bli boret med vannbasert borevæske.

En oversikt over forbruk og utslipp av vannbasert borevæske og forbruk av oljebasert borevæske er gitt i vedlegg A, henholdsvis tabell A-1 og A-2. Økotoksikologiske data for produkter som ikke er på PLONOR-listen er tilgjengelige i databasen NEMS Chemicals. Omsøkt mengde bore- og brønnkjemikalier er basert på brønndesign beskrevet under som bidrar til ‘’worst case’’ forbruk og utslipp.

Alle dyp er målt fra boredekksnivå på Deepsea Bergen eller tilsvarende rigg (høydereferanse er betegnet RKB). RKB - MSL på Deepsea Bergen eller tilsvarende rigg er 23 m. Vanndypet på lokasjonen er omtrent 108 m MSL.

9 7/8’’ pilothull

Pilothullet er planlagt boret med sjøvann. For å rense huller vil høyviskøse piller bli pumpet. Etter boring fortrenges hullet til vektet vannbasert væske. Deretter vil hullet bli sementert tilbake i hele sin lengde. Borekaks of eventuell overskytende sement slippes ut på havbunnen da stigerør ikke er installert.

42”- og 26’’-brønnseksjonene

De to øverste hullseksjonene er planlagt boret med sjøvann. For å rense hullet vil høyviskøse piller bli pumpet. Etter boring fortrenges hullet til vektet vannbasert væske. 36” lederør og 20" foringsrør blir kjørt og sementert i hele sin lengde.

Borekaks og eventuell overskytende sement slippes ut på havbunnen da stigerør ikke er installert.

17 ½’’ x 20’-brønnseksjonen (contingency dersom grunn gass med overtrykk påtreffes i pilothull)

Et vannbaserte borevæskesystem er planlagt i denne seksjonen. Men detaljplanlegging er ikke sluttført og et oljebasert borevæskesystem kan bli foretrukket. Borekaks returneres til overflaten, renses og separeres over shaker før utslipp til sjø.

Overflødig borevæske vil bli sendt til land for avfallsbehandling og gjenbruk. For 17 1/2" x 20’’ seksjonen kjøres et 16"

forlengelsesrør. 16’’ forlengelsesrør planlegges sementeres tilbake i hele sin lengde.

17 1/2"-brønnseksjonen

Et vannbaserte borevæskesystem er planlagt i denne seksjonen. Men detaljplanlegging er ikke sluttført og et oljebasert borevæskesystem kan bli foretrukket. Borekaks returneres til overflaten, renses og separeres over shaker før utslipp til sjø.

Overflødig borevæske vil bli sendt til land for avfallsbehandling og gjenbruk. For 17 1/2" seksjonen kjøres en 13 5/8"

foringsrør. 13 5/8’’ foringsrør planlegges sementeres tilbake 400 meter. Videre brønnplanlegging kan vise at vi må ha oljebasert borevæske i denne seksjonen og vi søker derfor om opsjon på dette i 17 ½’’ seksjonen. Dette vil redusere samlet planlagt utslipp til sjø.

12 ¼"-brønnseksjonen

Seksjonen er planlagt boret med oljebasert borevæskesystem. Borekaks returneres til overflaten, renses og separeres over shaker og sendes til land for avfallsbehandling. Overflødig borevæske sendes til land for rekondisjonering og gjenbruk. For 12 ¼" seksjonen kjøres et 9 7/8" forlengelsesrør. 9 7/8’’ forlengelsesrør planlegges sementeres tilbake 400 meter.

(9)

Security Classification: Open - Status: Final Page 9 of 31 8 1/2"-brønnseksjon

Seksjonen er planlagt boret med oljebasert borevæskesystem. Seksjonen vil bli boret ned til endelig dyp for brønnen.

Borekaks returneres til overflaten, renses og separeres over shaker og sendes til land for avfallsbehandling. Overflødig borevæske sendes til land for rekondisjonering og gjenbruk. Datainnsamling vil bli gjennomført i henhold til eget program og brønnen vil bli plugget permanent tilbake.

(10)

Brønnskisse for planlagt brønndesign er vist i figur 3.2.

Figur 3.2 viser brønnskissen for brønnen. Planlagt boredyp på 8 ½ ’’-seksjonen er 4200 m RKB MD.

.

(11)

Security Classification: Open - Status: Final Page 11 of 31 Tabell 3.2: Oversikt over brønnseksjoner, planlagt borevæske, seksjonslengder og massebalanse for borevæske og kaks

Hull- seksjon

Dybde m (MD)

Seksjons-

lengde Type

Utslipp av bore-væske

til sjø

Kaks generert

Kakshåndtering

(fra-til) [m] [m³] [m³] [tonn]

9 7/8 PH 131-500 369 SW Polymer Mud Sweeps/Displ.

Mud/kill mud 800 18 53 utslipp til sjø

42" 131-181 50 SW Polymer Mud Sweeps/Displ.

26’’ 181-1080 899 SW Polymer Mud Sweeps/Displ.

20’’ 400-1080 680 KCl/gem/pol 570 138 414 utslipp til sjø

17 ½’’ 1080-2300 1220 KCl/gem/pol 570 189 568 utslipp til sjø

12 ¼’’ 2300-3690 1390 Enviromul / OBDF01 0 106 317 Til land

8 ½’’ 3690-4200 510 Enviromul / OBDF01 0 19 56 Til land

P&A - - - -

Totalt

(12)

4 Forbruk og utslipp av kjemikalier og kaks

4.1 Valg og evaluering av kjemikalier

Klassifiseringen av kjemikalier og stoffer i kjemikalier er gjort i henhold til gjeldende forskrifter og dokumentert i databasesystemet Nems Chemicals.

Kjemikalier benyttes i henhold til aktivitetsforskriftens rammer og miljøklassifiseres basert på HOCNF-informasjon. Alle produkter vurderes for substitusjon etter iboende fare og risiko ved bruk. Årlig avholdes substitusjonsmøter mellom Statoil og leverandører/kontraktører, her presenteres produktporteføljen og bruksområder der HMS-egenskapene er synliggjort.

På møtene gjøres opp status for tidligere vedtatte aksjoner og det diskuteres behovet for de enkelte kjemikaliene i bruk og muligheten for substitusjon fremover. Statoil vil særlig prioritere substitusjonskandidater som går til utslipp.

4.2 Kontroll, måling og rapportering av utslipp

Statoil har satt krav og retningslinjer til driftskontroll, utslippsmåling og rapportering i forbindelse med virksomheten på norsk sokkel, slik at både myndighetskrav og interne krav vil bli ivaretatt. Disse kravene vil også gjelde for de leverandører som leverer tjenester i forbindelse med boringen av brønnen. Det er utarbeidet et riggspesifikt måleprogram for alle riggene som kan være aktuelle for boring av Sigrun Appraisal. Måleprogrammet er en del av Statoil sitt styringssystem, ARIS.

Rapportering av forbruk og utslipp av riggkjemikalier utføres av boreentreprenør. Rapportering av forbruk og utslipp av borevæsker og sementkjemikalier utføres av den enkelte leverandør.

4.3 Omsøkte forbruks- og utslippsmengder av kjemikalier

I henhold til gjeldende regelverk søkes det om tillatelse til forbruk av svarte og røde kjemikalier og forbruk og utslipp av grønne og gule kjemikalier. Mengdene er beregnet ut fra andel svart, rødt og gult stoff i hvert av handelsproduktene. Det vises til Vedlegg A for underlag for de omsøkte mengdene. De omsøkte kjemikaliene er inndelt i bore- og brønnkjemikalier, riggkjemikalier, sementkjemikalier og kjemikalier i lukket system.

Kjemikaliemengdene er basert på boring og tilbakeplugging av hovedbrønn og et sidesteg.

‘’Worst case’’ doseringsrater er lagt til grunn for estimering av kjemikalieforbruk. Hjelpekjemikaliene er beregnet ut fra erfaringstall av månedlig forbruk på en representativ rigg.

Utslipp til sjø i forbindelse med planlagt aktivitet består av:

• Bore- og brønnkjemikalier

• Riggkjemikalier som gjengefett, BOP væske og vaskemidler

• Utboret kaks

• Dreneringsvann, sanitærvann og organisk kjøkkenavfall

Tabell 4.1 viser totalt omsøkte forbruks- og utslippsmengder av grønne, gule og røde kjemikalier ved boring av brønnen.

(13)

Security Classification: Open - Status: Final Page 13 of 31 Omsøkte forbruksmengder av kjemikalier i lukkede systemer (kjemikalier uten utslipp til sjø) er nærmere beskrevet i kapittel 4.3.2.

Tabell 4.1 Omsøkte forbruks- og utslippsmengder ved boring av Sigrun Appraisal

Kjemikalietype Omsøkt forbruk

[tonn]

Omsøkt utslipp til sjø [tonn]

Total mengde grønt stoff 3473 1636

Total mengde gult stoff (ekskl. Y2) 766 27

Total mengde gult Y2 stoff 22 0

Total mengde rødt stoff 35 0

4.3.1 Omsøkt forbruk og utslipp av gule, grønne og røde kjemikalier fordelt på bruksområder

Tabell 4.2 viser estimert forbruk og utslipp av stoff i gul, grønn og rød miljøkategori fordelt på bruksområde.

Tabell 4.2 Estimert forbruk og utslipp av stoff i gul, grønn og rød miljøklassifisering fordelt på bruksområder

Bruksområde/tillatelseskategori Forbruk stoff i grønn kategori (kg)

Utslipp stoff i grønn kategori (kg)

Forbruk stoff i gul kategori (kg) Utslipp stoff i gul kategori (kg) Forbruk stoff i rød kategori (kg)

Forbruk stoff i sort kategori (kg)

104 og 100 101 102 103 104 og 100 101 102 103

Anslått i OBM 677182 0 697588 20000 21430 0 0 0 0 0 17300 0

Anslått i VBM 1591615 1538915 23479 6 0 0 21479 6 0 0 0 0

Anslått i sementkjemikalier 1187758 80491 6717 8526 117 0 180 455 0 0 0 0

Anslått i riggkjemikalier 16587 16580 4435 830 0 0 3929 801 0 0 0 0

Anslått mengde andre bore

og brønnkjemikalier 0 0 4270 0 0 0 0 0 0 0 0 0

Kjemikalier i lukket system 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 17763 16237

Sum kjemikalier 3473142 1635985 736490 29362 21547 0 25588 1262 0 0 35063 16237

(14)

4.3.1.1 Planlagt brukte kjemikalier

En stor andel av kjemikaliene som går til utslipp er PLONOR-kjemikalier. Dette er kjemikalier som er vannløselige, bionedbrytbare, ikke-akkumulerende og/eller uorganiske, naturlig forekommende stoffer med minimal eller ingen miljøskadelig effekt. Kjemikaliene er valgt fordi de regnes som de mest miljøvennlige produktene.

De fleste produkter som planlegges benyttet i gul miljøklassifisering befinner seg i kategorien gul Y1, og anses å ha akseptable miljøegenskaper.

Vannbasert borevæske:

Det planlegges å bruke en enkel glykolbasert vannbasert borevæske der de gule produktene er GEM GP, NF-6 og Starcide. GEM GP er viktig i borevæska for å hindre at borevæska reagerer med formasjonen det bores i. I tillegg må det tilsettes litt skumdempende kjemikalie samt litt biosid for å hindre bakterievekst.

Oljebasert borevæske:

Totalt syv gule kjemikalier er planlagt benyttet og ett i Y2-kategori (Duratone E). Det er videre kun planlagt å benytte ett rødt kjemikalie i borevæsken (Geltone II). Det vil ikke være planlagte utslipp til sjø av denne borevæsken. Geltone II og Duratone E er organofile leirer som en nødvendig for å regulere viskositet og suspensjon i borevæska. Det finnes per nå ikke erstatningsstoffer for disse kjemikaliene som er i Gul Y1 klasse.

Sementkjemikalier:

Det planlegges å bruke åtte kjemikalier i gul kategori. De resterende kjemikaliene som er planlagt brukt er grønne PLONOR-kjemikalier. Ingen sementkjemikalier i rød kategori er planlagt brukt.

Riggkjemikalier:

Det planlegges kun å benytte gule og grønne riggkjemikalier.

(15)

4.3.2 Omsøkt forbruk av svarte kjemikalier - Kjemikalier i lukkede systemer

Det søkes om tillatelse til bruk av svarte kjemikalier i lukket system med estimert forbruk over 3000 kg pr. år pr. installasjon.

Statoil har gjort en vurdering av hvilke hydraulikkvæsker/oljer i lukkede systemer som omfattes av krav til økotoksikologisk dokumentasjon (HOCNF) i henhold til Aktivitetsforskriften § 62. Økotoksikologisk dokumentasjon for de nevnte produkter i Tabell 4.3 er registrert i databasen NEMS Chemicals.

Forbruk av de omsøkte produktene er styrt av ulike behov og forbruket kan typisk være en funksjon av en eller flere av disse faktorene:

• Krav til garantibetingelser. Utskifting iht. et påkrevd intervall, eksempelvis utstyrsspesifikke krav.

• Forebyggende vedlikehold. Skifte av hele/deler av systemvolumer etter nærmere fastsatte frekvenser for å ivareta funksjon og integritet til systemer.

• Kritisk vedlikehold. Skifte av hele/deler av volumer basert på akutt behov.

• Etterfylling av mindre volumer grunnet vedlikeholdsbehov, svetting, mindre lekkasjer og lignende.

Avhending av kjemikalieproduktene ved utskifting gjøres iht. plan for avfallsbehandling for den enkelte innretning og de spesifikke krav som er gitt for avfallsbehandling.

Utskiftning av kjemikalier i lukkede system vil vanskelig kunne forutses, og det vil være mulighet for flere større utskiftninger på riggen i løpet av ett år. Omsøkt forbruk inkluderer estimert årlig forbruk fra Deepsea Bergen, samt en opsjon på

ytterligere forbruk av kjemikalier i svart miljøkategori som kan benyttes ved væskeutskifting av systemer. Det søkes om et forbruk på 19 000 liter som omfatter normalt årlig forbruk og en opsjon på å benytte ytterligere 15 000 liter dersom det blir nødvendig med utskiftning av alle systemene.

De omsøkte produktene er brukt i lukkede systemer og vil ikke medføre planlagte utslipp til sjø. Ved årsrapportering vil Statoil levere informasjon om faktiske forbrukte mengder av navngitte produkter.

Tabell 4.3 viser en oversikt over kjemikalier i lukkede systemer som kan få et forbruk høyere enn 3000 kg per år per installasjon.

Tabell 4.3 Kjemikalier i lukkede systemer med estimert forbruk over 3000 kg/år/installasjon

*Det er konservativt søkt om tillatelse til forbruk av 100 % svart stoff i tilfelle det skulle være ønskelig å bytte til et annet produkt ved en totalutskiftning av væsken på et større hydraulisk system. Per i dag er det ikke planlagt å bytte til andre produkter.

Svart Rød Gul Grønn Svart Rød Gul Grønn

Castrol Hyspin AWH-M 32 Hydraulikkolje Svart 12000 6,5 93,5 0 0 780 11220 0 0

Opsjon ved utskiftning Hydraulikkolje/væske Svart 15000 100 15000 0 0 0

Sum 34000 16237 17763 0 0

Forbruk stoff i kategori( kg)

Handelsnavn Funksjon Miljøvurdering

Estimert årlig forbruk

(kg)

% andel stoff i kategori

(16)

4.4 Valg av borevæskesystemer og begrunnelse for bruk

Pilothullet og topphullsseksjonene vil bli boret før stigerør er installert. Disse seksjonene blir boret med sjøvann og

høyviskøse piller med retur til havbunnen. Før boring av 17 1/2-seksjonen (eventuelt 17 1/2" x 20’’ seksjonen dersom grunn gass med overtrykk påtreffes i pilothullet) vil stigerør installeres. Ved boring med vannbasert borevæske vil borekaks renses og separeres over shaker før utslipp til sjø. En enkel glykolbasert borevæske planlegges brukt med en rask nedbrytning av de gule produktene. Borevæska vil hovedsakelig bestå av grønne PLONOR produkter.

Ved boring av 12 ¼’’ og 8 ½" seksjonene med oljebasert borevæske vil borekaks renses og separeres over shaker og sendes til land for avfallshåndtering. Oljebasert borevæske er vurdert som den beste tekniske og sikkerhetsmessige løsningen for både 12 1/4" og 8 1/2"- seksjonene.

Begrunnelse for valg av oljebasert borevæske:

• 12 ¼’’ og 8 ½’’-seksjonen i brønnen er planlagt boret gjennom formasjoner som er kjent for å være reaktive og ustabile når boret med vannbaserte borevæskesystemer. Eksponeringstiden vil være relativt lang dersom funn i reservoarene og flere logger på kabel vil bli gjennomført. Oljebasert borevæske sørger for god inhibering, bedrer hullrensing og stabiliserer formasjonen i åpent hull. Samtidig vil den gi mindre utvasking og en tynnere filterkake som reduserer risikoen for å sette seg fast med bore- og datainnsamlingsstreng.

Begrunnelse for bruk av produkt i rød og gul Y2 kategori i det oljebaserte borevæskesystemet:

Geltone II og Duratone E er nødvendig for å bidra til viskositets- og suspensjonsegenskapene til borevæsken. Geltone II er et produkt bestående av organofil leire som forholder seg stabilt ved et bredt temperaturområde. Per i dag finnes det ikke gule Y1 produkter som kan erstatte disse leirene i den oljebaserte borevæska.

(17)

4.5 Sement-, beredskaps- og riggkjemikalier

4.5.1 Sementkjemikalier

Tabell A-3 i Vedlegg A angir forbruk og utslipp av sementkjemikalier i henhold til planlagt sementprogram for brønnen. Det er kun planlagt forbruk og utslipp av kjemikalier i gul og grønn kategori.

I tillegg til semetering av pilothull er det for hovedbrønnen er det tatt høyde for 36" lederør, 20” overflaterør, 16’’

forlengelsesrør, 13 5/8" foringsrør og 9 7/8" forlengelsesrør, skillevæsker og tilbakeplugging av brønnen. I forbindelse med sementjobber vil alt miksevann som er i sementeringsenheten bli pumpet inn i brønnen. Resterende belegg i tanker og rør går til sjø under rengjøring. Beregnet utslipp per vaskejobb er 300 liter kjemikalieforurenset vaskevann.

På grunn av usikkerhet i hullvolum, beregnes en ekstra sikkerhetsmargin på sementvolum som vist under:

• Lederør: 300 % av teoretisk ringromsvolum

• Overflaterør: 100 % av teoretisk ringromsvolum

• Forings- og avhengningsrør: 50% av teoretisk ringromsvolum

• Tilbakepluggingsvolum: 20% av teoretisk volum

• Tilbakeplugging av brønnen vil generere oppvaskvolum og skillevæsker som vil bli sendt til land for videre behandling.

En del av denne sikkerhetsmarginen vil gå med til å fylle opp hulrom i formasjonen. Den resterende mengden vil gå til utslipp. For utslipp til sjø regner man:

• Lederør: 50 % av teoretisk ringromsvolum

• Overflaterør: 25 % av teoretisk ringromsvolum i åpent hull

I tillegg er det lagt inn en sikkerhetsmargin på 50% (100% på 36’’ lederør og for plugging av brønnen) på det totale forventede forbruk og utslipp.

Mindre utslipp vil skje i forbindelse med rengjøring/nedspyling av sementenhet. Vaskevannet fra denne operasjonen slippes til sjø for å unngå plugging av lukket drainsystem pga størknet sement og ytterligere kjemikaliebruk for å løse opp dette.

Utslipp av sementkjemikalier i forbindelse med rengjøring av sementenhet estimeres konservativt til 1-2% av totalforbruk.

Det vil også forekomme utslipp av tørrsement via ventilasjonssystemet på lagertanker i forbindelse med lasting av sement om bord på riggen, samt transport av denne under sementeringsjobber. Dette utslippet estimeres til 2% av totalt

sementforbruk.

4.5.2 Beredskapskjemikalier

Beredskapskjemikalier vil under normale forhold ikke vil bli benyttet, men kan komme til anvendelse dersom det oppstår uventede situasjoner eller spesielle problemer. Dette kan for eksempel være grunn gass, fastsittende borestreng, tapt sirkulasjon i brønn, sementforurensing osv. Retningslinjer for når og i hvilken mengder og konsentrasjoner

beredskapskjemikaliene skal brukes foreligger..

En oversikt over beredskapskjemikaliene er gitt i Vedlegg B, tabell B-1

(18)

4.5.3 Riggkjemikalier

Estimert samlet forbruk og utslipp av riggkjemikalier er gitt i kapittel 4.3.

Vaskekjemikalier

Vaske- og rensemidler brukes til rengjøring av gulvflater, dekk, olje- og fettholdig utstyr o.l. Rengjøringskjemikaliene er overflateaktive kjemikalier som har til hensikt å øke løseligheten av olje i vann. Ved vasking av dekk under boring med oljebasert borevæske vil vaskevann i skitne områder gå i lukket avløp og renses/sendes til land. Ut over dette vil brukt vaskemiddel slippes til sjø. Vaskemiddelet er vannbasert og komponentene forventes å biodegradere fullstendig i vannmassene.

En oversikt over riggvaskemiddel er gitt i App. A tabell A-4.

Gjengefett

Gjengefett vil bli brukt ved sammenkobling av borestreng og foringsrør. Ved boring med vannbasert borevæske vil overskytende gjengefett bli sluppet til sjø sammen med borevæsken som vedheng på kaks. Utslippet av gjengefett er ut i fra bransjestandard estimert til 10% av forbruket ved boring med vannbasert borevæske.

En oversikt over gjengefett er gitt i Vedlegg A tabell A-4.

BOP-væske

BOP-kontrollvæske benyttes ved trykktesting og aktivisering av ventiler og systemer på BOP (utblåsningsventil). BOP- systemet er et åpent system hvor mesteparten av forbruk går til utslipp. Produktene er vannløselige og vil umiddelbart etter utslipp distribueres fritt i vannmassene og fortynnes nedenfor NOEC (No Effect Concentration).

En oversikt over BOP-væsker er gitt i Vedlegg A tabell A-4

4.5.4 Utslipp av tørrbulk gjennom ventilasjonsliner

Ved operering av liner og pumper for intern transport på rigg, samt lasting og lossing av tørrbulk vil det fra tid til annen foregå små uunngåelige utslipp av tørrstoff gjennom ventilene. Ventilene må til tider også blåses rene når de samme linene skal brukes til ulikt tørrstoff. Disse utslippene rapporteres i dag som en del av forbruk og utslipp av borevæsker og sement.

(19)

4.5.5 Drenasje- og oljeholdig vann

Dreneringsvann fra rene områder på riggen vil bli rutet direkte til sjø. Vann fra skitne områder vil rutes til sloptank og bli sendt til land eller renset før utslipp vha. riggens sloprenseanlegg. Vann fra såkalte ‘’skitne områder’’ inkluderer vaskevann og drenasjevann fra dekk samt vaskevann generert ifm. vasking av utstyr og tanker som har inneholdt kjemikalier brukt under operasjonen.

Ved rensing via riggen sloprenseanlegg vil oljeholdig vann med oljekonsentrasjon på mindre enn 30 mg/l bli sluppet til sjø fra renseanlegget. De resterende mengdene som ikke kan behandles ombord, vil bli sendt til land for behandling eller deponering ved godkjent anlegg. Dersom sloprenseanlegg er ute av drift, vil alt vann fra skitne områder med oljeinnhold over 30 ppm, bli sendt til land for behandling.

4.6 Utslipp av borekaks

Estimert mengde utslipp av kaks i forbindelse med boringen av 15/3-10 Sigrun Appraisal er vist i tabell 3.2 i kapittel 3.3.

(20)

5 Planlagte utslipp til luft

5.1 Utslipp ved kraftgenerering

Gjennomsnittlig dieselforbruk i forbindelse med kraftgenerering på representativ rigg er estimert til 18 tonn per døgn, og en planlagte estimert varighet av operasjon på maksimalt 49 døgn. Beregnet utslipp av klimagasser ifm. kraftgenerering og boring av brønn, er gitt i tabell 5.1 og 5.2. Videre planlegging av brønnen kan gi endringer i antall dager på varighet av boreprosjektet. Hvordan dette påvirker estimatet gitt under vil fremkomme / opplyses om ifbm årsrapport for operasjonen.

Norsk Olje & Gass sine standardfaktorer er benyttet for å estimere utslipp av de ulike klimagassene, med unntak av NOx- utslipp hvor standardfaktor fra særavgiftsforskriften er benyttet.

Tabell 5.1 Estimert utslipp til luft for den planlagte operasjonen

Dieseldrevne motorer

Diesel CO2 NOx nmVOC SOx

Mengde

forbrukt OLF Faktor Utslipp Særavgifts-

forskriften Utslipp OLF Faktor Utslipp Utslipps-

faktor Utslipp [tonn] [tonn/tonn] [tonn] [tonn/tonn] [tonn] [tonn/tonn] [tonn] [tonn/tonn] [tonn]

Forbruk og utslipp per døgn 18 3,17 57 0,053 1 0,005 0,1 0,000999 0,018

Anslått for 49 døgn 882 3,17 2796 - 47 - 4 - 0,881

Tabell 5.2 Estimert diffuse utslipp til luft for den planlagte operasjonen

Kilde

Utslippsfaktor Estimert utslipp

nmVOC [tonn/brønn] CH4 [tonn/brønn] nmVOC [tonn] CH4 [tonn]

Utslipp fra boreoperasjoner (tonn/brønn)

0,25 0,25 0,25 0,25

(21)

6 Avfallshåndtering

Norsk olje og gass sine retningslinjer for avfallsstyring vil bli benyttet i forbindelse avfallshåndtering, og en

installasjonsspesifikk avfallsplan vil bli fulgt. Konkrete sorteringsmål er styrende for avfallsarbeidet og flyterigger som opererer for Statoil er underlagt samme sorteringssystem.

Alt næringsavfall og farlig avfall, bortsett fra fraksjonene som defineres som produksjonsavfall; Kaks, brukt oljeholdig borevæske og oljeholdig slop blir håndtert av avfallskontraktøren SAR.

Avfallskontraktørene sørger for en optimal håndtering og sluttbehandling av avfallet i henhold til kontraktene. Alle aktuelle nedstrømsløsninger som velges skal godkjennes av Statoil. Avfallskontraktørene lager også et miljøregnskap for sine valgte nedstrømsløsninger. Hovedfokus for valgte nedstrømsløsninger vil være å sikre høyest mulig gjenvinningsgrad for avfallet som håndteres.

Alt avfall kildesorteres offshore i henhold til Norsk olje og gass sine anbefalte avfallskategorier. Avfall som kommer til land og ikke tilfredsstiller disse sorteringskategoriene blir avvikshåndtert og ettersortert på land. Avfallskontraktørene benyttes også som rådgivere i tilrettelegging av avfallssystemer ute på plattformene.

Egne avtaler er inngått for behandling av boreavfall (borekaks /borevæske, oljeholdig boreslop og tankvask) med borevæskekontraktørene og spesialfirma for håndtering av boreavfall. Det er også utviklet et kompensasjonsformat som skal stimulere til gjenbruk av de brukte borevæskene. Væske/slop som ikke kan gjenbrukes sendes videre til godkjente avfallsbehandlingsanlegg.

Det er en hovedmålsetning at mengde avfall som går til sluttdeponi skal reduseres. Dette skal i størst mulig grad oppnås gjennom optimalisering av materialbruk, gjenbruk, gjenvinning eller alternativ bruk av væsker og materialer innenfor en forsvarlig ramme av helse, miljø og sikkerhet, samt kvalitet.

6.1 Håndtering av borekaks

Kaks generert under boring med vannbaserte borevæskesystemer slippes til sjø. Ved boring med oljebasert borevæske vil all kaks bli separert over shaker og sendt til land.

6.2 Sanitærvann og organisk kjøkkenavfall

Vann fra sanitæranlegg behandles og slippes til sjø. Organisk kjøkkenavfall males opp på riggen før utslipp til sjø.

(22)

7 Tiltak for å redusere risiko for utilsiktede utslipp

For å redusere risiko for utilsiktede utslipp fra rigg er det satt følgende tekniske krav til riggen:

• Doble fysiske barrierer på alle linjer mot sjø

• Tankkapasitet for oljeholdig vann

• Liquid additive system (LAS) for dosering av sementkjemikalier

• System som gir god nøyaktighet og kontrollert forbruk av kjemikalier

• Alle områder hvor olje- og kjemikaliesøl kan oppstå skal være koblet til lukket drainsystem

• To uavhengige systemer for operering av slip-joint pakninger på stigerør

• Områder ved kjellerdekkshull og andre områder der utslipp normalt kan gå direkte til sjø har kant som forhindrer utslipp til sjø

(23)

8 Miljørisiko og Beredskapsbehov for letebrønn 15/3-10 Sigrun Appraisal

Miljørisiko- og beredskapsanalysen for boring av letebrønn 15/3-10 Sigrun Appraisal [1] er gjennomført som en

referansebasert analyse med utgangspunkt i letebrønn 16/2-12 Geitungen fra 2012 [2]. En sammenligning av parameterne for benyttelse av referanseanalyse er presentert i tabell nedenfor.

Sammenligning av parametere for referanseanalyse

Parameter Kriteriet Sigrun Appraisal Geitungen Sammenligning

Geografisk lokasjon < 50 km fra sammenlignet felt/operasjon

58° 49' 09" N 001° 52' 02" Ø

58° 53' 04" N 002° 29' 18" Ø

Avstand ca 36 km OK

Oljetype Tilsvarende eller kortere levetid på sjø

Gudrun (824 kg/m³)

Glitne (864 kg/m³)

Ok

Sannsynlighet for utslipp

Tilsvarende eller lavere 1,29E-04 (Exploration well, vanlig oljebrønn)

1,23E-04 Ok

Utblåsningsrate Tilsvarende eller lavere 2680 Sm³/d overflate 2680 Sm³/d Sjøbunn

8000 Sm³/d overflate 7500 Sm³/d Sjøbunn

OK

Potensiell maksimal varighet av

utblåsningen

Tilsvarende eller lavere 63 70 OK

Sannsynlighetsfordeling sjøbunn/overflate

Sannsynlighet for overflateutblåsning må være tilsvarende eller lavere

75/25 75/25 OK

I miljørisikoanalysen for 16/2-12 Geitungen var det alkekonge i åpent hav som gav høyest utslag i miljørisiko, med 58,7%

av akseptkriteriet i skadekategori Alvorlig i vintersesongen.

I forbindelse med boring av letebrønn 15/3-10 Sigrun Appraisal er det beregnet betydelig lavere utblåsningsrater og forventet oljetype har lavere tetthet og kortere levetid på sjøen sammenlignet med oljetypen i analysen fra 16/2-12 Geitungen. I tillegg er varigheten av en evt utblåsning noe kortere. Med ellers sammenlignbare forhold vil dette medføre lavere miljørisiko, og det konkluderes dermed med at miljørisikoen forbundet med boringen av letebrønn 15/3-10 Sigrun Appraisal også er innenfor Statoil sine akseptkriterier.

Beredskap som et konsekvensreduserende tiltak vil være et viktig bidrag til risikoreduksjon. Effektiv oljevernberedskap vil redusere oljemengdene på sjøen, og videre føre til reduksjon av influensområdet for et mulig oljeutslipp. Statoils primære strategi for oljevern ved leteboring er mekanisk oppsamling på åpent hav nær kilden. Dispergering vil vurderes som et alternativ eller supplement under en aksjon og NOFOs ressurser vil da kunne benyttes. I tillegg er Statoil medlem i OSRL og vil kunne benytte oljevernressurser, som kjemisk dispergering og strandrenseutstyr, etter behov i en aksjon.

Krav til beredskap mot akutt forurensning er satt til 4 NOFO systemer i barriere 1 og 2, med responstid på 5 timer på første system og 24 timer på fullt utbygd barriere 1 og 2. For barriere 3 og 4 settes det krav til en kapasitet tilsvarende 6

fjordsystem og 8 kystsystem, med responstid på 17 døgn. For barriere 5 settes det krav til kapasitet tilsvarende 9 strandrenselag med responstid på 17 døgn.

(24)

Beredskapen i barriere 1 og 2 er beregnet ut fra utblåsningsrate og oljetype fra Sigrun Appraisal (2680 m³/d, Gudrun olje), mens barriere 3-5 er satt konservativt til det samme som for Geitungen (7625 m³/d, Glitne-olje). Beredskapen i barriere 3-5 bestemmes i en stor grad ut fra mengde olje som når kysten. Det er ikke er gjort nye oljedriftsimuleringer for Sigrun Appraisal.

Utblåsningsraten for Sigrun Appraisal er betydelig lavere enn for Geitungen. Glitne-oljen har også lenger levetid på sjø enn Gudrun olje, og utblåsningsvarigheten er noe kortere. Det er vurdert som en konservativ tilnærming å videreføre

beredskapskravet i barriere 3-5 fra Geitungen på Sigrun Appraisal. Kravene til beredskap er oppsummert i tabellen nedenfor:

Krav til beredskap i hver barriere for 15/3-10 Sigrun Appraisal Barriere 1 og 2 – bekjempelse nær kilden og på åpent hav Systemer og responstid 4 NOFO-systemer

Første system innen 5 timer, fullt utbygd barriere innen 24 timer Barriere 3 og 4 – bekjempelse i kyst- og strandsone

Systemer og responstid

Kapasitet tilsvarende 6 Kystsystem og 8 Fjordsystem, responstid på 17 døgn Barriere 5 – strandrensing

Systemer og responstid Totalt behov for kapasitet tilsvarende 9 strandrenselag. Personell og utstyr skal være klar til operasjon i aktuelt område innen 17 døgn.

Fjernmåling og miljøundersøkelser

Akutt forurensning skal oppdages innen 3 timer etter at hendelsen har inntruffet Miljøundersøkelser igangsettes snarest mulig og senest innen 48 timer

9 Konklusjon

Basert på erfaringer fra tidligere operasjoner med planlagte utslipp, konkluderes det med at den omsøkte boreaktiviteten kun vil ha marginale påvirkninger på bunnfauna lokalt og neglisjerbar påvirkning på det marine miljø i vannmassene. Med de kjemikalievalgene som er tatt, samt generelt høyt fokus på null skadelige utslipp og tiltak som er beskrevet i denne søknaden, vurderer Statoil det slik at boringen kan gjennomføres uten vesentlige negative konsekvenser for miljøet på borestedet og havområdet for øvrig.

(25)

10 Referanser

[1]: Statoil (2017) Miljørisiko- og beredskapsanalyse for letebrønn 15/3-10 Sigrun Appraisal [2]: DNV GL (2012) Oljedrift og miljørisiko for letebrønn 16/2-12 Geitungen i Nordsjøen

(26)

Vedlegg A

Tabeller med samlet oversikt over omsøkte kjemikalier

Tabellene i dette vedlegg gir en oversikt over forbruk og utslipp fordelt på bruksområde for de omsøkte kjemikaliene.

Tabellene inkluderer også PLONOR kjemikalier.

Tabell A-1 Totalt forbruk og utslipp av kjemikalier i vannbasert borevæske

Handelsnavn Bruksområde Farge-kategori Forbruk (kg) Utslipp (kg) % andel stoff i kategori Forbruk stoff i kategori( kg) Utslipp stoff i kategori (kg)

Rød

Gul 100 -

104 Grønn Rød

Gul 100 -

104 Grønn Rød

Gul 100 -

104 Grønn

Barazan Viscosifier Plonor 16300 15600 0 0 100 0 0 16300 0 0 15600

Barite Weighting material Plonor 985000 956000 0 0 100 0 0 985000 0 0 956000

OCMA Bentonite Viscosifier Plonor 318000 318000 0 0 100 0 0 318000 0 0 318000

Citric Acid pH regulator Plonor 500 500 0 0 100 0 0 500 0 0 500

Dextrid E Fluid loss control Plonor 55000 53000 0 0 100 0 0 55000 0 0 53000

GEM GP Shale inhibitor Gul 23000 21000 0 100 0 0 23000 0 0 21000 0

Potassium Chlliride Shale inhibitor Plonor 179000 161000 0 0 100 0 0 179000 0 0 161000

NF-6 Defoamer Gul 200 200 0 92,5743 7,4257 0 185 15 0 185 15

PAC-L Fluid loss control Plonor 12000 10000 0 0 100 0 0 12000 0 0 10000

PAC RE Fluid loss control Plonor 16000 16000 0 0 100 0 0 16000 0 0 16000

Soda Ash pH regulator Plonor 9500 8500 0 0 100 0 0 9500 0 0 8500

Sodium bicarbonate Calcium treatment Plonor 300 300 0 0 100 0 0 300 0 0 300

Starcide Biocide Gul 300 300 0 100 0 0 300 0 0 300 0

Sum: 1615100 1560400 23485 1591615 0 21485 1538915

(27)

Security Classification: Open - Status: Final Page 27 of 31 Tabell A-2 Totalt forbruk av kjemikalier i oljebasert borevæske

Handelsnavn Bruksområde Farge-kategori Forbruk (kg) Utslipp (kg) % andel stoff i kategori Forbruk stoff i kategori( kg)

Svart Rød

Gul 100 -

104 Grønn Svart Rød

Gul 100 -

104 Grønn

Barite Weighting agent Plonor 610000 0 0 0 0 100 0 0 0 610000

Calcium Chloride Salt Plonor 40600 0 0 0 0 100 0 0 0 40600

Duratone E Fluid loss control Gul 29600 0 0 0 82 18 0 0 24243 5357

EZ MUL NS Emulsifier Gul 26500 0 0 0 100 0 0 0 26500 0

Geltone II Viscosifier Rød 17300 0 0 100 0 0 0 17300 0 0

Lime Alkalinity Plonor 17300 0 0 0 0 100 0 0 0 17300

Clairsol base fluid Gul 679000 0 0 0 100 0 0 0 679000 0

Barakleam Dual casing cleaner Gul 8000 0 0 0 73 27 0 0 5876 2124

BARAKLEAN Gold soap Gul 2000 0 0 0 20 80 0 0 400 1600

Starcide Biocide Gul 1000 0 0 0 100 0 0 0 1000 0

Sourscav H2S Scavenger Gul 2000 0 0 0 100 0 0 0 2000 0

Sugar Cement retarder Plonor 200 0 0 0 0 100 0 0 0 200

Sum: 1433500 0 0 17300 739018 677182

(28)

Tabell A-3 Totalt forbruk og utslipp av sementkjemikalier

Handelsnavn Bruksområde Farge-

kategori

Forbruk (kg) Utslipp (kg) % andel stoff i kategori Forbruk stoff i kategori( kg) Utslipp stoff i kategori (kg)

Gul 100 -

104

Grønn Gul 100 - 104

Grønn

BARITE Weighting Agent Plonor ₁₆₉₂₄₅ ₁₅₆₃₃ _0,00 _100,00 ₀ ₁₆₉₂₄₅ ₀ ₁₅₆₃₃

CALCIUM CHLORIDE BRINE Brine Plonor ₃₂₃₂ ₂₄ _0,00 _100,00 ₀ ₃₂₃₂ ₀ ₂₄

Cement Class G with EZ-Flo II Cement

Plonor

563051 33471 0,00 100,00 0 563051 0 33471

CFR-8L Dispersant Gul ₁₂₁₁₃ ₅₄₈ _36,00 _64,00 ₄₃₆₁ ₇₇₅₂ ₁₉₇ ₃₅₁

Deep Water Flo-Stop NS Blend

Series Cement

Plonor

202300 21954 0,00 100,00 0 202300 0 21954

Cement Class G with EZ-Flo II and

SSA-1 Cement

Plonor

124511 1718 0,00 100,00 0 124511 0 1718

ECONOLITE LIQUID Extender Plonor ₉₇₀₁ ₁₃₀₂ _0,00 _100,00 ₀ ₉₇₀₁ ₀ ₁₃₀₂

GASCON 469 / GASCON 469G Gas-Control

Plonor

24739 2537 0,00 100,00 0 24739 0 2537

Halad-350L NO Fluid Loss Gul ₁₆₀₀ ₀ _14,72 _85,28 ₂₃₅ ₁₃₆₅ ₀ ₀

Halad-400L Fluid Loss Gul ₁₆₄₇₈ ₁₀₇₃ _23,53 _76,47 ₃₈₇₇ ₁₂₆₀₁ ₂₅₂ ₈₂₁

Halad-500L Fluid Loss Gul ₈₀₈ ₀ _16,33 _83,67 ₁₃₂ ₆₇₆ ₀ ₀

HR-4L Retarder Plonor ₇₀₉₂ ₀ _0,00 _100,00 ₀ ₇₀₉₂ ₀ ₀

HR-5L Retarder Plonor ₁₃₉₇₇ ₁₁₇₀ _0,00 _100,00 ₀ ₁₃₉₇₇ ₀ ₁₁₇₀

MicroSilica Liquid Gas-Control Plonor ₃₉₄₄₉ ₁₈₆ _0,00 _100,00 ₀ ₃₉₄₄₉ ₀ ₁₈₆

MUSOL SOLVENT Mutual solvent Gul ₁₄₄₀ ₁₅ _100,00 _0,00 ₁₄₄₀ ₀ ₁₅ ₀

NF-6 Defoamer Gul ₁₃₄₉ ₁₆₅ _92,57 _7,43 ₁₂₄₉ ₁₀₀ ₁₅₃ ₁₂

RM-1NS Cement Additive Plonor ₆₉₀ ₁₁₅ _0,00 _100,00 ₀ ₆₉₀ ₀ ₁₁₅

SEM 8 Emulsifier Gul 1632 17 100,00 0,00 1632 0 17 0

SEM-1205 Spacer Additive Gul 2921 0 83,33 16,67 2434 487 0 0

Tuned Spacer E plus Spacer Additive Plonor 6790 1197 0,00 100,00 0 6790 0 1197

Sum 1203118 81125 15360 1187758 634 80491

(29)

Security Classification: Open - Status: Final Page 29 of 31 Tabell A-4 Totalt forbruk og utslipp av riggkjemikalier

Handelsnavn Bruksområde

Farge-

kategori Forbruk (kg) Utslipp (kg) % andel stoff i kategori Forbruk stoff i kategori( kg) Utslipp stoff i kategori (kg)

Rød Gul 100-

104 Grønn Rød Gul 100-

104 Grønn

Microsit polar Riggvaskemiddel Gul 5957 5957 0 19 81 0 1119 4838 0 1119 4838

JET-LUBE® HPHT™ THREAD COMPOUND Gjengefett Gul 54 5 0 90 10 0 49 5 0 5 1

Pelagic Stack Glycol V2 BOP Plonor 9425 9425 0 0 100 0 0 9425 0 0 9425

Pelagic 50 BOP Fluid Concentrate BOP Gul 5868 5868 0 61 39 0 3552 2316 0 3552 2316

Sum: 21853 21310 0 5265 16587 0 4730 16580

(30)

Vedlegg B

Tabell B-1 Beredskapskjemikalier

Trade Name Function

Environmenta l

Classification

Concentratio

n [kg/m3] Criteria for use

BARAKLEAN DUAL Well Bore Clean Up

Chemical Gul 15% in wash

pills Well clean-up from OBM

BARAKLEAN GOLD Detergent Gul 10-20% in

seawater Rig wash from OBM

BARAVIS Viscosifier Gul 15 Viscosify divalent brines

BARAZAN L Viscosifier Rød 5 Liquid viscosifier

BAROFIBRE F/M/C Lost Circulation Material Plonor 50-100 in LCM

pills Lost circulation

BAROLUBE NS Lubricant Gul 10 - 30 Lubricant

BaraLube W-511 Lubricant Gul 2 % Brine lubricant

Citric acid Alkalinity Control Agent Plonor 2 Reduce pH in WBM

Guar Gum Viscosifier Plonor 5 in sweeps Viscosify sweeps

Lime Enhancer, alkalinity Plonor As needed pH modifier

Magnesium Oxide Acidity control Plonor 2 pH buffer in WBM

Mono Etylen Glycol

(MEG) Hydrate inhibitor Plonor 10-100 vol% Prevent hydrates

Mica F/M/C Lost Circulation Material Plonor 50-100 in LCM

Mo-67 Alkalinity Control Agent Gul 1 Increase pH

Musol Mutual solvent Gul 5 % Break OBM emulsion

NF-6 Defoamer Gul 1 Reduce foam in WBM

OMC-3 Thinner Gul As needed Rheological modifier

OXYGON Oxygen scavenger Gul 2 Remove oxygene from packer fluids and kill

pills

Sodium Bicarbonate Alkalinity Control Agent Plonor 2 Treat cement contamination in WBM

SOURSCAV Hydrogen Sulfide Scavenger Gul 3 Scavenge H2S

STARCIDE Microbiocide Gul 2 Stop bacterial growth in WBM and packer

fluids

SUSPENTONE OBM Viscosifier Gul 5 Barite suspension agent

SWEEP-WATE Weighting Agent Plonor As needed Weighted sweeps

WALL-NUT (all grades) Lost Circulation Material Plonor 50-100 in LCM

Acetic acid Spotting Fluid Plonor As needed Stuck pipe

BAROLIFT E Sweep Material Plonor 2 Hole cleaning sweeps

CMC (ALL GRADES) Filtration Control Agent Plonor 5 Viscosify seawater

ESTICLEAN AS-OF Dope Dissolver Gul As needed Remove dope from drill pipe

HYDRO-PLUG NS Lost Circulation Material Plonor As needed Lost circulation

SUGAR POWDER Thinner Plonor As needed Thin cement slurry

ULTRALUBE II Lubricant Gul As needed WBM lubricant

(31)

Security Classification: Open - Status: Final

Page 31 of 31 BARAPLUG (ALL

GRADES) Bridging Agent Plonor As needed Bridging agent in saturated salt systems

BARABUF Acidity control Plonor 2 pH buffer in WBM

BARAZAN Viscosifier Plonor As needed Hi-vis pills

PhenoSeal Lost Circulation Gul As needed Lost circulation