Denne siden inneholder ikke informasjon
3
1. SAMMENDRAG ... 5
1.1 Forkortelser og forklaringer ... 8
2. INNLEDNING ... 10
2.1 Ramme for aktiviteten ... 13
2.2 Omfang av søknaden ... 14
2.3 Spesielle utfordringer med operasjonen/aktiviteten ... 16
3. BORING ... 16
3.1.1 Boreplan ... 16
3.1.2 Borevæsker ... 16
3.1.3 Sementering ... 17
3.1.4 Foringsrørdesign og plan for sementering ... 17
3.1.5 Tilbakeplugging ... 18
4. KJEMIKALIESTYRING ... 20
4.1 Klassifisering av kjemikalier ... 20
4.2 Substituering av kjemikalier ... 21
4.3 Utfasingsplaner ... 21
4.4 Hydraulikkvæsker i lukkede systemer ... 22
4.5 Beredskapskjemikalier ... 23
5. UTSLIPP TIL SJØ ... 24
5.1 Brannskum ... 24
5.2 Bore- og brønnkjemikalier ... 24
5.2.1 Spud mud ... 25
5.2.2 Oljebasert borevæske ... 25
5.3 Sementkjemikalier ... 26
5.4 Hjelpekjemikalier ... 28
5.4.1 Hjelpekjemikalier boring... 28
5.4.2 BOP-kjemikalier ... 29
5.4.3 Hjelpekjemikalier rigg ... 29
5.5 Utslipp av drensvann ... 30
5.6 Utslipp av sanitærvann og organisk kjøkkenavfall ... 30
5.7 Utslipp av borekaks og borevæske ... 31
5.8 Utslipp av sement... 31
5.9 Konklusjon ... 31
6. TILTAK FOR Å REDUSERE RISIKO FOR UTILSIKTEDE UTSLIPP ... 32
7. UTSLIPP TIL LUFT ... 32
8. BEHANDLING AV AVFALL ... 33
4
9. KONTROLL, MÅLING OG RAPPORTERING AV UTSLIPP ... 33
10. MILJØFORHOLD OG -RESSURSER ... 33
10.1 Miljøforhold ... 34
10.2 Bunndyr/bunnsamfunn... 37
10.3 Fisk ... 39
10.4 Sjøfugl ... 39
10.5 Sjøpattedyr ... 39
10.6 Verneområder ... 39
11. FISKERI ... 40
12. MILJØRISIKO OG BEREDSKAP MOT AKUTT FORURENSNING ... 42
12.1 Redegjørelse for metodikk og verktøy ... 42
12.1.1 Arbeidsprosess ... 42
12.2 Etablering og bruk av akseptkriterier ... 42
12.3 Forutsetninger og inngangsdata i miljørisiko- og beredskapsanalysene ... 43
12.3.1 Dimensjonerende fare- og ulykkeshendelser ... 43
12.3.2 Skrugardoljens fysiske og kjemiske egenskaper ... 44
12.3.3 Dispergerbarhet ... 44
12.3.4 Oljeegenskaper og oljevernberedskap ... 45
12.4 Drift og spredning av olje - redegjørelse for oljedriftsmodellering ... 46
12.4.1 Drift- og spredningsmodellering av dimensjonerende utblåsningsscenario ... 46
12.5 Miljørisiko ... 49
12.5.1 Naturressurser benyttet i miljørisikoanalysen ... 49
12.5.2 Resultater fra miljørisikoanalysen ... 52
12.5.3 Tilleggsstudie av miljørisiko basert på nytt datasett for lomvi ... 53
12.6 Beredskap mot akutt forurensning ... 54
12.6.1 Ytelseskrav og metodikk ... 54
12.6.2 Modellert beredskapsbehov – resultater ... 55
12.6.3 Enis forslag til beredskap mot akutt forurensning ... 61
13. REFERANSER ... 62
14. VEDLEGG ... 64
Vedlegg A Kjemikalier per fargekategori ... 64
Vedlegg B. Kjemikalieforbruk, utslipp til sjø, og transport til landbehandling ... 69
Vedlegg C. Beredskapskjemikalier ... 71
1. SAMMENDRAG
Eni Norge AS (heretter kalt Eni) søker herved om tillatelse til virksomhet etter forurensningsforskriften § 36-2 /1/, og i henhold til Miljødirektoratets TA 2847; Retnings- linjer for søknader om petroleumsvirksomhet til havs /2/. Søknaden omfatter forbruk og utslipp av kjemikalier ved boring av letebrønn Aurelia, blokk 7222/1-1, PL 226.
Rettighetshavere er Eni Norge (operatør) 60 %, E.ON E&P Norge 20 % og Edison Norge 20 %. Brønnen er lokalisert 250 km i luftlinje nord-vest av Polarbase, Hammerfest, ved havdyp 424 m. Boreperioden er estimert til å starte medio mai 2016, avhengig av når boreriggen er tilgjengelig. Operasjonen er antatt å vare 58 dager hvis det ikke påvises hydrokarboner, og 82 dager hvis det gjøres funn. Boringen gjennomføres med den halvt nedsenkbare boreriggen Scarabeo 8, en rigg som er tilpasset boring i arktiske områder.
Riggen opereres av Saipem Norwegian Branch (Saipem). Sementleverandør er Halliburton, borevæskeleverandør M-I Swaco og avfallskontraktør er SAR.
Søknaden omfatter:
• Bruk av kjemikalier i kategori svart, rød, gul og grønn. Svarte/røde stoffer slippes ikke til sjø.
• Utslipp av borekaks og vannbasert borevæske i forbindelse med boring av topphull.
• Utslipp av sementeringskjemikalier i forbindelse med rengjøring av riggutstyr og sementering av 36" lederør.
• Utslipp av små mengder gjengefett.
• Utslipp av vaskemiddel i forbindelse av rengjøring av rigg og utstyr.
• Utslipp av glykol i forbindelse med testing av BOP-ventil.
• Utslipp av renset, oljeholdig vann.
• Ilandføring av oljebasert boreavfall, inkludert slopvann.
• Utslipp av sanitærvann og organisk kjøkkenavfall under boreperioden.
• Utslipp til luft fra forbrenning av diesel for oppvarming av boligkvarter, drift og operasjon av riggen.
Totale utslipp til luft er beregnet for 58 dager og 82 dager med henholdsvis utslipp av 6644/9393 tonn CO2, 106/150 tonn NOx og 10,5/14,8 tonn nmVOC. I samme periode vil det genereres ordinært avfall som sendes til land for videre behandling.
Boreoperasjonen er planlagt utført med bruk av miljøvennlige produkter, og det er lagt vekt på å redusere avfallsmengder i størst mulig grad. Det vil ikke bli benyttet kjemikalier i svart eller rød kategori i selve boreoperasjonen. Kjemikalier som er kategorisert svarte og/eller røde anvendes i lukkede hydrauliske systemer og i brannslukningsutstyr på riggen. Brannskum er et beredskapskjemikalie.
Kjemikalieutslipp skjer ved bruk av PLONOR-kjemikalier i borevæske som brukes i topphullseksjonene, 159,8 tonn, og 1,1 tonn av BOP-væske (kategorisert som gul) i forbindelse med testing av BOP-ventilen, 10 kg gjengefett (kategorisert som gult) som følger utslipp av borekaks fra topphullboring.
Borekaks fra boring av topphullseksjoner vil bli deponert på havbunn (370 tonn).
Borekaks som genereres etter at stigerør er montert (474 tonn) vil inneholde rester av oljebasert borevæske og vil fraktes til land for videre avfallsbehandling.
Noe sement vil deponeres på havbunnen i forbindelse med sementering av 36" lederør og utvask av sementrester i blandeutstyret på rigg.
Forurenset vann fra boreaktiviteten (slopvann) blir fraktet til land for behandling ved godkjent anlegg.
Avfallsstyring er beskrevet i dedikert plan, og det er etablert operasjonsspesifikke mål for avfallsreduksjon. Rammeforskriften /3/ kapittel II, og spesielt prinsippene for metodisk risikoreduksjon (§ 11) for å unngå skade på mennesker, miljø eller materielle verdier, er fulgt opp med risikostyring i henhold til ALARP1-prinsippet. Etablerte HMS-mål for operasjonen inkluderer:
• Unngå skader på personell
• Unngå skade på miljøet
• Hindre helseskade som følge av vår virksomhet
• Sikre anleggenes tekniske integritet
• Redusere utslipp og boreavfallsgenerering med effektive teknikker
Miljøpåvirkning av planlagte utslipp
Eni har foretatt en helhetsvurdering av utslipp som følger av den planlagte aktiviteten.
Eni anser at boringen, med planlagte utslipp, kan gjennomføres uten at det vil medføre vedvarende miljøpåvirkning av betydning for miljøet på lokasjon eller havområdet for øvrig.
Vurderingene er basert på:
• Naturressurser i området rundt borelokasjonen (det er ikke dokumentert forekomster av koraller og kun spredte forekomster av små bløtbunnsvamp)
• Gjennomførte analyser, havbunnsundersøkelser på lokasjonen
• Erfaringer fra miljøundersøkelser
• Kjemikalievalgene som er gjort, det generelt høye fokuset på nullutslipp og bruk av avfallsminimerende løsninger i boreoperasjonen
Miljørisiko og beredskap mot akutt forurensning
Som forberedelse til den planlagte operasjonen for letebrønnen Aurelia, er det utarbeidet en miljørettet risikoanalyse og en full beredskapsanalyse for aktiviteten. Det er gjennomført modelleringer i OSCAR (versjon 6.2) for dimensjonerende overflate- og sjøbunnsutblåsning for letebrønnen med vektet rate og varighet på henholdsvis 1822 Sm3/d og 11 dager og 1422 Sm3/d og 15 dager. Oppsettet ble gjennomført med 15 dagers følgetid. Modelleringene er gjennomført med ulike systemoppsett som er sammenliknet med resultatene når ingen tiltak iverksettes, samt reduksjon i miljørisiko.
Hensikten med modelleringen er å få en indikasjon på effekten av ulike strategivalg og nivået av tiltak som grunnlag for dimensjonering av beredskapen.
Miljørisiko
Miljørisikoanalysen er gjennomført som en skadebasert analyse i henhold til Norsk olje og gass’ veiledning for gjennomføring av miljørisikoanalyser for petroleumsaktiviteter på norsk sokkel /4/. Miljørisikoen er vurdert opp mot Enis operasjonsspesifikke akseptkriterier.
Det er analysert for potensielle effekter på flere sjøfuglarter (kystnært og i åpent hav), marine pattedyr, fisk og for strandhabitater. Analysen er utført for hele året og presentert sesongvis.
Det er ikke beregnet sannsynlighet for tapsandeler som overskrider 20 % av de definerte bestandene. Pelagisk sjøfugl er dimensjonerende for risikonivået med 27 % av aksept- kriteriet for moderat miljøskade i sommer- og høstsesongen. Høyeste miljørisiko er
1 As Low As Reasonable Practicable
beregnet for lundefugl. Det høyeste risikonivået for hekkebestandene av sjøfugl på Svalbard/Bjørnøya utgjør 3 % av akseptkriteriet for moderat miljøskade. For sjøfugl kystnært på fastlandet utgjør risikoen <1 % av akseptkriteriene. Det høyeste beregnede risikonivået for strandhabitat er 0,4 % (vinter) mens risikonivået for marine pattedyr er neglisjerbart (< 0,1 %).
Det er gjennomført modellering av mulige tapsandeler av fiskeegg og fiskelarver for henholdsvis torsk og lodde. Analysen viste ingen sannsynlighet for tapsandeler over 0,5 %, og således ingen kvantifiserbare effekter.
Miljørisikoen forbundet med boring av letebrønnen ligger innenfor Enis operasjons- spesifikke akseptkriterier for alle VØK-kategoriene uavhengig av sesong. Det kan dermed konkluderes med at miljørisikoen forbundet med boring av brønn 7222/1-1 i PL 226 er akseptabel sett i forhold til Enis akseptkriterier for miljørisiko.
Beredskap mot akutt forurensning
Basert på forventede rater og varigheter kombinert med beregnet miljørisiko og resultatene fra beredskapsanalysen, vurderer Eni at fire mekaniske beredskapssystemer vil være dekkende for beredskapsbehovet gitt en overflateutblåsning i forbindelse med boring av letebrønnen Aurelia. For en sjøbunnsutblåsning er to-tre mekaniske oppsamlingssystemer ansett å være tilstrekkelig. Behovene anses å være gjeldende for begge sesongene (sommer- og vinterperioden). En overflateutblåsning vil derfor være dimensjonerende for beredskapen.
Eni legger følgende beredskapsløsning til grunn:
• Første mekaniske system innen 2 timer
• Fullt utbygd barriere med 4 systemer innen 44 timer
Gitt en vedvarende oljevernaksjon vil kjemisk dispergering bli vurdert og omsøkt i henhold til gjeldende regelverk. Det vil da bli gjennomført en avveining i forhold til konfliktpotensial med miljøressurser i området (NEBA-tilnærming) og egenskaper ved den faktiske oljetypen i letebrønnen.
1.1 Forkortelser og forklaringer
ALARP As Low As Reasonably Practicable/risikonivå i risikoevaluering BAT Best Available Technique/beste tilgjengelige teknikk
BOP Blowout Preventer/sikkerhetsventil
CO2 Karbondioksid
cP Centipoise/måleenhet for viskositet DFU Definerte fare- og ulykkeshendelser
3DP Dynamisk posisjoneringsystem GOMO Guidelines for Marine Offshore Operations GOR Gas/oil ratio/gass-olje-forhold
H2S Hydrogensulfid
HFB Helhetlig forvaltningsplan for Barentshavet HI Havforskningsinstituttet i Bergen
HMS Helse, miljø og sikkerhet
HOCNF Harmonized Offshore Chemical Notification Format
IR Infra Red/infrarød
LCA Life Cycle Analysis/livssyklusanalyse MIRA Miljørettet risikoanalyse
NEBA Net Environmental Benefit Analysis/netto miljøgevinst-analyse nmVOC Non-methane volatile organic compounds/
flyktig organisk forbindelse uten metan NOFO Norsk Oljevernforening For Operatørselskap
NOx Nitrogenoksid (fellesbetegnelse for nitrogenoksidene NO og NO2) OBM Oil-based mud/oljebasert borevæske
OLF Oljeindustriens Landsforening (nå Norsk olje og gass)
OSCAR 3-dimensjonal oljedrifts- og beredskapsmodell som beregner oljemengde i vannsøylen, på sjøoverflaten, på strand og i sedimenter
OSPAR Oslo-Paris, konvensjon som regulerer internasjonalt samarbeid om beskyttelse av det marine miljøet i det nordøstlige atlanterhavsområdet PL Production Licence/utvinningstillatelse
PLONOR Pose Little Or No Risk to the environment/gir liten eller ingen miljøskade ppm Parts per million/milliondeler
REACH Europeisk kjemikalieregelverk
RKB Rotary Kelly Bushing/drivrørsforing på rotasjonsbord ROV Remotely Operated Vehicle/fjernstyrt undervannsfartøy SEAPOP Seabird Population/sjøfuglbestand
SKIM Samarbeidsforum offshorekjemikalier, industri og myndigheter SLAR Side-looking Airborne Radar
Slop Forurenset borevæske, eller forurenset saltvann som må renses TCC Thermomechanical Cuttings Cleaner/
anlegg for gjenvinning av olje og rensing av borekaks
TD Total Depth/total dybde
THC Total hydrocarbons/total hydrokabonkonsentrasjon TVD True Vertical Depth/faktisk vertikal dybde
VOC Volatile Organic Compound/flyktig organisk forbindelse VØK Verdsatte Økosystem-komponenter
2. INNLEDNING
Eni søker om tillatelse til virksomhet etter forurensningsforskriften § 36-2 for boring av en letebrønn 7222/1-1, i PL 226. I luftlinje er lokasjonen 250 km nord-vest av Polarbase, Hammerfest, og antatt seilingstid er beregnet til ca. 12 timer, gitt en hastighet på 12 knop. Boreperioden er estimert til å starte medio mai 2016. Operasjonen er antatt å vare 58 dager hvis det ikke påvises hydrokarboner. Dersom det gjøres funn, vil bore- perioden vare 82 dager.
Brønnen er lokalisert i Barentshavet, nord-vest av Finnmark (se figur 2-1). Utbredelsen av prospektet strekker seg fra PL 226 og inn i PL 226B. Brønnen planlegges boret vertikalt. Hovedmålene for brønnen er trias sandsteiner i Kobbe- og Ladin Snadd- formasjonene, samt karbonater i Ørn-formasjonen av nedre perm alder. Sekundære mål er Carnian Snadd sandstein av trias alder og øvre perm karbonater i Røye-formasjonen.
Eventuelt funn i trias sandstein forventes å inneholde olje og gass, mens de permiske karbonatene har en 50/50 sannsynlighet for å inneholde enten olje eller gass.
Prediksjonsstudier indikerer at brønnen hverken har høyt trykk eller høy temperatur.
Se for øvrig tabell 2-1 for ytterligere informasjon om brønnen.
Tabell 2-1 Generell informasjon om Aurelia letebrønn Utvinningstillatelse/
blokknummer
PL 226/
7222/1.
Operatør Eni Norge AS Brønn navn 7222/1-1
Brønn type Nytt felt - letebrønn, vertikal
Lokasjon Barentshavet Koordinater Lat. 72° 56’45.9401” N
Long. 22° 19’26.1847“ E ED50 UTM sone 34 X: 543 337
ED50 UTM sone 34 Y: 8 095 168
Vanndyp 424 m
Distanse til Polarbase,
Hammerfest 250 km
Forventet reservoarvæske Olje og gass Antatt brønndyp 3330 m TVD MSL
Brønnprofil Vertikal Reservoartrykk 177 bar i Kobbe, 273 bar i Røye,
398 bar i Ørn
Reservoartemperatur 115 °C i Ørn-formasjon
Kjerneprøveprogram Kjerneboring foretas hvis funn av hydrokarboner
Brønntest Ikke planlagt
Rettigheten til petroleumsvirksomhet på PL 226 ble første gang gitt til Saga Petroleum 30. mai 1997, den gang med partnerne Den norske stats oljeselskap, Enterprise Oil Norwegian, Norsk Agip og Neste Petroleum. Siden har det vært flere forandringer i partnerskap-konstellasjonen og operatør. Fra 13. november 2014 ble operatørskap overført til Eni. Nåværende rettighetshavere er Eni Norge (operatør) 60 %, E.ON E&P Norge 20 % og Edison Norge 20 %. Utvidelse av PL 226 til å inkludere PL 226B ble gitt 13. mai 2011 i forbindelse med tildeling i 21. runde.
I tillatelsen til boring/lisenstildelingen ligger det ingen spesifikke forpliktelser eller krav til leteboringen angående miljøhensyn for boring av letebrønnen. Generelle føringer som er gitt i Forvaltningsplanen for det marine miljø i Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten /5/ med de begrensninger for petroleumsaktivitet og miljøhensyn som er nevnt her, gjelder i sin helhet.
Miljøforhold på havbunn på borelokasjon er vurdert ut fra rapporter fra grunnlagsunder- søkelser 2014 Barentshavet /6, 7/ og Enis lokale ROV-undersøkelse på lokasjonen /8/.
Sedimentene er klassifisert som silt og leire, andel sand varierer fra 10,6 til 35,9 %.
Noen forekomster av store steiner er observert. THC-konsentrasjonen er lav med kun naturlige bakgrunnsnivåer, barium-konsentrasjonen er lav, med liten variasjon innad i feltet. Diversitetsindeksene er høye og faunasammensetningen på Aurelia vitner om en sunn og uforstyrret fauna. Ingen koraller og meget få forekomster av svamper (scattered density 3,43 %) er observert.
Planlagte utslipp fra boringen av letebrønnen vil være relativt små og lokale, og vurderes å ha tilsvarende liten og kortvarig effekt på marin fauna. Borekaks fra boring av topphullseksjoner vil bli deponert ved lokasjonen. All borekaks som genereres etter at stigerør er montert fraktes til land. Utslipp av sanitærvann vil forekomme, og skjer i tråd med det som tillates av regelverket. Scarabeo 8 er konstruert for nullutslipp. I praksis betyr det at alt vann fra dekkområder hvor søl av kjemikalier (slop) kan forekomme samles opp og behandles på rigg eller sendes til land for videre behandling. Renset vann slippes til sjø i tråd med de betingelsene som er nevnt i aktivitetsforskriften § 70 blant annet. Avgass fra kraftgenerering ved forbrenning av diesel slippes til atmosfæren. Andre utslipp er ikke planlagt.
Figur 2-1 PL 226 og PL 226B er lokalisert innenfor området som er markert med en blå, kvadratisk, stiplet linje.
Miljøbelastningen fra boreoperasjonen er redusert så langt som mulig, og vurderes totalt sett å være liten og akseptabel. I arbeidet med å etablere BAT (ref. forurensningsloven
§ 2 og forurensningsforskriften § 36-8) for å oppnå lav risiko og lav miljøbelastning, har Eni vurdert en rekke teknologiske løsninger som bidrar til at man kan nå målene.
Redusert forbruk av kjemikalier og null utslipp av borekjemikalier oppnås blant annet ved bruk av oljebasert borevæske og planlagt anvendelse av borekakstørker på riggen, som muliggjør et betydelig gjenbruk av borevæske (opp til 40 %). Oljevått borekaks som sendes til land blir behandlet med TCC2, slik at gjenvunnet baseolje kan resirkuleres og erstatte bruk av nye ressurser. Oppsamling, overføring og transport av borekaks skjer i lukkede systemer ved hjelp av pneumatiske løsninger og skreddersydde konteinere. Alle renseprosessene som anvendes er av høy kvalitet, og bidrar til det overordnete mål å redusere bruk av kjemikalier og redusere mengde avfall ved systematisk gjenbruk av materialer. I tillegg foretas sortering av industriavfall og andre tiltak som øker effektiviteten til avfallsminimeringen.
Aurelia vil bli boret med den halvt nedsenkbare boreriggen Scarabeo 8 (figur 2-2), som eies av Saipem. Under boringen vil riggen ligge for anker.
Figur 2-2 Boreriggen Scarabeo 8
Scarabeo 8 kom til Norge i 2011 og ble oppgradert og ferdigstilt ved Ølen skipsverft i 2012. Første brønn som ble boret var Odden; et Statoil-operert prospekt (PL 318), 90 km vest av Florø. Siden har riggen hovedsakelig utført boring av brønnene som skal brukes til produksjon av hydrokarboner på Enis Goliatfelt, PL 229, nord-vest av Hammerfest.
I samme periode har riggen boret alle Enis letebrønner på norsk sokkel.
Scarabeo 8 er en 6.-generasjonsrigg som er spesielt rustet for operasjon i kaldt klima, ned til -20 C. Riggen er utstyrt med 3DP-system, som muliggjør boring på store havdyp (3000 m) hvor ankring ikke er et alternativ. Riggen er også utstyrt med dobbel derrick (boretårn) som gir økt kapasitet og effektivitet i boring- og brønnoperasjoner. Riggen har kapasitet til å føre et mannskap på 140 personer.
2 http://www.thermtech.no/Our-Technology/The-TCC-R
Samsvarsuttalelse for Scarabeo 8 ble gitt av Petroleumstilsynet 15. mai 2012, og Enis samtykkesøknad for boring av Aurelia vil bli sendt Petroleumstilsynet senest ni uker før oppstart.
Boreoperasjonen vil bli gjennomført i samsvar med Enis interne kvalitetskrav og gjeldende lovgivning og krav til miljøhensyn som er beskrevet i forvaltningsplanen /5/.
2.1 Ramme for aktiviteten
Miljø- og sikkerhetshensynRammeforskrift om helse, miljø og sikkerhet i petroleumsvirksomheten § 11 /3/
omhandler prinsipper for metodisk risikoreduksjon. Gjeldende prinsipper er integrert i HMS-styringen i Eni og legges til grunn ved planlegging av alle boreoperasjoner.
Risikostyring gjennomføres etter ALARP-prinsippet. Enis miljømål oppnås blant annet ved å benytte beste tilgjengelige teknikk (BAT) integrert som beste miljømessige løsning, ref.
forurensningsloven § 2 og forurensningsforskriften § 36-8 (energianlegg) som stiller krav til bruk av BAT. Disse hensyn ivaretas i både planleggings- og designfase.
Eni har ved flere anledninger gjennomført livssyklusanalyser (LCA) for å vurdere hvordan boreoperasjoner i Barentshavet kan tilrettelegge for reduksjon av mengde boreavfall (borekaks med vedheng og slop) ved blant annet å anvende borevæske som gir anledning til kostnadseffektiv høy grad av gjenbruk, og bruk av effektiv separering av borekaks og borevæske, samt gi utslippsreduksjoner av klimagass. Dette gir store logistikkgevinster i tillegg. LCA-ene gir et godt grunnlag for å vurdere hva som kan regnes som BAT3. Resultatene fra disse analysene er tatt i bruk i stor grad, slik det også er gjort i planleggingen av letebrønnen Aurelia.
Enis HMS-mål for boreoperasjonen er:
• Unngå skader på personell
• Unngå skade på miljøet
• Hindre helseskade som følge av vår virksomhet
• Sikre anleggenes tekniske integritet
• Redusere utslipp og boreavfallsgenerering ved effektive teknikker
Eni har avtale med selskapet Wild Well Control for tilgang til utstyr og personell for å bidra til å kontrollere/begrense konsekvenser av uforutsette hendelser; som for eksempel brønnutblåsning og store utslipp av hydrokarboner. Utstyret kan transporteres med havgående fartøy eller med fly, og utstyret vedlikeholdes av Wild Well Control og er lagret i Peterhead utenfor Aberdeen. Utstyret kan benyttes til injeksjon av dispergeringsmiddel i brønnstrømmen. Wild Well Control har utarbeidet en brønnspesifikk beredskapsplan for Aurelia og vil gjennomføre modelleringer etter behov ved en eventuell hendelse. Eni har i tillegg utarbeidet plan for boring av en eventuell avlastingsbrønn.
3 Ref. i henhold til definisjonen for BAT i forurensningsforskriften vedlegg II, med beste forstås: de teknikker som er mest effektive for å oppnå et høyt allment vernenivå for miljøet som helhet.
2.2 Omfang av søknaden
Eni søker tillatelse om følgende for boring av letebrønn Aurelia 7222/1-1, i PL 226:
• Utslipp av borekaks med vedheng av vannbasert borevæske (PLONOR- kjemikalier) fra boring av topphullseksjon før stigerør er montert.
• Forbruk og utslipp av kjemikalier, se tabell 2-2 a, b.
• Utslipp av sement fra sementering av 36’’ lederør, samt sementkjemikalier i vaskevann etter sementjobber.
• Forbruk og utslipp knyttet til drift av riggen:
o Sanitærutslipp fra riggens boligkvarter samt organisk kjøkkenavfall o Utslipp av renset drensvann og oljeforurenset vann fra riggen
• Transport av boreavfall, borekaks og slop til land for behandling ved godkjent anlegg.
• Utslipp av renset, oljeholdig vann.
• Utslipp av små mengder gjengefett som følger av utslipp fra boring av topphull- seksjon.
• Utslipp av glykol ved funksjonstesting av BOP-ventil.
• Utslipp til luft av avgasser som følge av kraftgenerering og varmeproduksjon på riggen.
Oversikt over planlagte totale mengder kjemikalier er vist i tabell 2-2 a, b. Tallene som er vist i a) er summen av mengde kjemikalier som slippes til sjø pluss det som tas til land og b) viser distribusjon av brukte kjemikalier, differensiert mellom det som går til sjø og det som sendes til land.
En betydelig del av kjemikaliene blir lagt igjen i brønnen som sement, blant annet.
Mengdene er beregnet ut fra andeler gult og grønt stoff i hvert av handelsproduktene.
Kjemikaliene som er listet som svarte og røde under forbruk, anvendes i lukket hydraulikksystem og vil ikke ha utslipp til sjø. Eventuelle søl fra lukket system på riggen vil bli oppsamlet og fraktet til land.
Tabell 2-2 a, b Totale mengder kjemikalier omsøkt til bruk, utslipp og ilandføring som avfall fra boring av letebrønn Aurelia PL 226.
Forbruk (kg) Utslipp og til land (kg) 2 272 601 426 686
a)
Svart Rød Y Y1 Y2 Y3 Grønn
110 1 538 420 730 19 096 30 843 0 1 850 223
Svart Rød Y Y1 Y2 Y3 Grønn
0 0 751 530 0 0 211 636
Svart Rød Y Y1 Y2 Y3 Grønn
110 1 538 89 836 2 000 5 892 0 122 815
Til land av stoff per fargekategori Utslipp av stoff per fargekategori (kg) Forbruk av stoff per fargekategori (kg)
b)
Som tabellen viser, utgjør totalt forbruk av kjemikalier 2 272,6 tonn, og totale mengder utslipp utgjør 427 tonn. Utslipp av gule kjemikalier til sjø utgjør totalt 751 kg, hvorav 530 kg faller inn under kategori Y1. Utslipp til sjø domineres av grønne kjemikalier (PLONOR), og er kalkulert til å utgjøre 211,6 tonn. Borekjemikalier og borekaks fra boring etter at stigerør er montert, fraktes til land.
Oversikt over planlagt totale utslipp av borekaks er vist i tabell 2-3. Det er antatt at mengde borekaks fra utvasking utgjør 15 % tillegg til teoretisk hullvolum og følgelig adderes til vekten av hullvolum for topphullseksjonene ved beregning av utslipp til sjø.
For dypere seksjoner, som bores med oljebasert borevæske, antas faktor for utvasking å være 5 % økning av teoretisk hullvolum. Tetthet til borekaks er antatt å variere, avhengig av hvilken type sedimenter/avsetninger som bores ut. Tabell 2-3 inkluderer utvasking og variasjoner i tetthet for sedimenter. Totalt antas 370 (369,8) tonn borekaks fra topphullboringen å deponeres på havbunnen. Borekaks som er boret etter at stigerøret er montert, fraktes til land og utgjør totalt 474 tonn.
Tabell 2-3 Teoretisk beregning av mengde borekaks og disponering av borekaks
Seksjon (inches)
Seksjon lengde
Utslipp sjøbunn, borekaks (tonn)
Frakt til land borekaks
(tonn)
8 1/2 740
72
42 48
113
24 229
184
16 280
99
12 1/4 1236
256
8 1/2 1183
118
370 474
Kjemikalier som er planlagt å bruke, inkludert de som fører til utslipp til sjø, er kategorisert i fargeklasser i henhold til aktivitetsforskriften § 63:
• Grønne kjemikalier: Stoffer på OSPAR PLONOR-liste (utgjør liten eller ingen risiko for miljøet) og stoffer på listen i REACH vedlegg IV.
• Gule kjemikalier: Gule kjemikalier deles i fire underkategorier; de som er biologisk nedbrytbare (>60 %), de som er moderat nedbryt- bare etter 28 dager, men vil bli brutt ned fullstendig (Y1), de som er moderat nedbrytbare som ikke gir miljøskade (Y2) og de som brytes ned til produkter som kan være miljø- skadelige (Y3).
• Røde kjemikalier: Kjemikalier som er miljøskadelige som skal prioriteres erstattet i henhold til Miljødirektoratets kriterier (aktivitets- forskriften).
• Svarte kjemikalier: Kjemikalier som er miljøskadelige og hvor det kun unntaksvis gis utslippstillatelse for.
Sement- eller borekjemikalier i rød eller svart kategori er ikke planlagt brukt i boreoperasjonen. Beredsskapskjemikalet brannskum er kategorisert som svart. Det er ikke planlagt bruk av brannskum. Hydraulikkvæsker er også kategorisert som svarte.
Små søl av hydraulikkvæske på rigg vil samles i sloptanker på rigg og sendes til land for avfallsbehandling.
Oversikt over kjemikalier som planlegges brukt er gitt i vedlegg A og B og oversikt over beredskapskjemikalier er gitt i vedlegg C. Som vist i tabell 2-2 estimeres et forbruk av 1850,2 tonn grønne kjemikalier/PLONOR, og 420,7 tonn gule kjemikalier. Av dette vil 211,6 tonn grønne kjemikaler gå til utslipp og tilsvarende 0,75 tonn gule kjemikalier gå til utslipp til sjø. Se tabell 2.2 a, b og kapittel 5, for utfyllende informasjon.
2.3 Spesielle utfordringer med operasjonen/aktiviteten
Aurelia-brønnens beliggenhet er 250 km (luftlinje) fra fastlandet. Avstand til Bjørnøya er rundt 190 km.
Særlige utfordringer som blir vektlagt er:
• Seilingstid fra land til riggen, logistikkutfordringer, responstid for beredskapsressurser
• Klimatiske forhold – sannsynlighet for tåke
• Sjanse for mud-tap i karbonatsoner
• Sjanse for å treffe store steiner ved boring i øvre seksjoner
3. BORING
3.1.1 BoreplanPlanen er å bore letebrønnen 7222/1-1 Aurelia fra medio mai 2016. Tidspunktet er avhengig av at Scarabeo 8 fullfører aktuell pågående boreoperasjon på Goliatfeltet før den kan forflyttes til PL 226. Brønnen er planlagt boret vertikalt. Boring og tilbake- plugging av brønnen er estimert til å vare 58 dager (P50, 50 % sannsynlighet) hvis brønnen er tørr. Hvis det gjøres funn, vil boreperioden vare 82 dager (P50).
Brønndesign er vist i figur 3-1. Vanndyp på lokasjonen er 424 m. Brønndesignet har tatt hensyn til tilgjengelig informasjon om geologien i området, blant annet fra følgende referansebrønner: trias: 7222/6-1 S, 7223/5-1; perm: 7120/2-1, 7121/1-1, 7220/6-1, 7226/11-1, 7321/8-1, 7122/7-3, 7128/4-1. Det er videre gjort forberedelser for å håndtere mulige utfordringer knyttet til boring i formasjoner med forekomst av store steiner og karbonatforekomster. Ved boring gjennom karbonater kan man oppleve tap av borevæske som følge av åpne forkastninger blant annet. Det er planlagt beredskapstiltak for å håndtere slike problemer, blant annet bruk av beredskaps-kjemikalier.
Det vil bli boret et pilothull, 8 ½", før man starter boring av topphullseksjonene.
3.1.2 Borevæsker
Topphullseksjonene, 42" og 24", vil bli boret med vannbasert borevæske; bentonitt og høyviskøse piller til hullrensing. Vektmaterialet baritt tilsettes for å øke tettheten til borevæsken. Alle kjemikaliene er PLONOR-kjemikalier. Totalt er det estimert utslipp av 159,8 tonn PLONOR-kjemikalier til sjøbunn. Estimert mengde borekaks som slippes til havbunnen er 370 tonn.
Seksjonene som bores etter at lederør er satt, 16" - 12 ¼" - 8 ½", vil bli boret med oljebasert borevæske. Totalt er det beregnet forbruk av 719 tonn oljebasert borevæske.
Ingenting av borevæsken slippes til sjø.
Enis erfaring med bruk av oljebasert borevæske i stedet for vannbasert borevæske ved boring i nordlige områder i Barentshavet er svært gode. Oljebasert borevæske har tekniske egenskaper som er attraktive for bruk i Barentshavet. Man oppnår økt sikkerhet i boringen, bedre hullintegritet, raskere boring og mindre forbruk av borevæske blant annet. Borevæsken leveres av M-I Swaco. Produktnavnet er EMS 4600, og borevæsken er den samme som Eni benytter ved boring av brønnene på Goliatfeltet. For nærmere beskrivelse av komponentene i borevæsken, se vedleggene A og B.
3.1.3 Sementering
Sementering i forbindelse med boring av Aurelia-brønnen, samt plugging av brønnen blir utført av Halliburton. Alle kjemikalier som brukes til sementeringsjobbene er levert av Halliburton. Det er estimert at totalt forbruk av kjemikalier for sementeringsarbeidet vil utgjøre 49,6 tonn gule kjemikalier og 1290,3 tonn grønne kjemikalier. Totale sement- kjemikaliemengder er beregnet med 50 % overskuddsmargin.
Etter at sementering av foringsrørene for hver enkelt seksjon er gjennomført, blir riggens sementeringsutstyr vasket, og vaskevann med sementrester blir sluppet til sjø. Total mengde utslipp av sementkjemikaler kommer fra ca. 300 liter sementslurry fra vasking av blandekar for hver sementeringsjobb. Et volum på ca. 50 % av ringromvolum til 36" lederør og 25 % ringromvolum til 20" foringsrør eksponeres til havbunnen i forbindelse med sementering av lederør i toppseksjonen. Utboret sementmasse fra boring samt utboret borekaks blir samlet og sendt til land for avfallsbehandling.
Kjemikaliene som slippes ut er inkludert i materialbalansen for disponering av kjemikalier (se vedlegg B).
Utslipp til sjø i forbindelse med vask og rengjøring av utstyr, overskuddssement som deponeres på havbunnen, utgjør 0,7 tonn gule kjemikalier og 50,6 tonn grønne kjemikalier. Oversikt over kjemikaliene er presentert i vedlegg B. Det er ikke planlagt bruk av røde eller svarte kjemikalier i forbindelse med sementering.
3.1.4 Foringsrørdesign og plan for sementering
Generell designfilosofi som ligger til grunn for boring av Aurelia-brønnen, er at brønnen skal være sikker og effektiv. Brønnen er planlagt å bores gjennom fem reservoarer. Den skal penetrere alle reservoarmålene som er satt for å skaffe data til å evaluere mulighetene som ligger i reservoarsonene. Brønnen skal også tilrettelegge for en sikker tilbakeplugging etter endt boring slik at den trygt kan forlates.
Foringsrørene som settes blir sementert på konvensjonelt vis. Alle foringsrørsko fra og med 20" vil bli satt etter at det er gjennomført formasjonsstyrketest for å verifisere at skointegriteten blir ivaretatt og at oppsprekkingsgradient ikke overskrides. Dybdene som oppgis i figur 3-1 viser til total vertikal dybde, regnet fra boregulvet på riggen (TVD RKB).
Ved borestart bores først et pilothull (8 ½") ca. 740 m dypt for å undersøke mulig grunn gass-forekomst, ca. 50 m fra brønnlokasjonen. Deretter flyttes riggen til borelokasjon og det bores 42" hull hvor foringsrøret, et 36" lederør, settes ned til ca. 48 m under havbunnen. Lederøret har en veggtykkelse på 2". Dette er for å skape et stabilt fundament for brønnhodet som bærer BOP-ventilen som skal forhindre utblåsning, og som vil være utsatt for betydelige vektbelastninger fra stigerøret og riggen.
Videre vil en streng av 20" foringsrør kjøres ned til et dyp under formasjon som kan inneholde grunn gass, og hvor man kan bore med sjøvann og benytte piller til hullrensing. Skoen settes i en formasjon som er tilstrekkelig sterk til å støtte boring av neste seksjon uten tap av borevæske.
Et 13 3/8" intermediært foringsrør settes slik at formasjonen/geologien på skoens settedyp (1005 m TVD) har tilstrekkelig styrke til å gi støtte til videre boring i de neste reservoarmålene.
Det settes en sko ved 2251 m TVD som støtte for et 9 5/8" forlengelsesrør som skal lede ned til de to siste reservoarmålene. Forlengelsesrøret tjener to funksjoner: a) isolere de grunne reservoarformasjonene, b) forankre forlengelsesrøret tilstrekkelig til å opprett- holde god brønnintegritet ved videre boring gjennom de to nedre reservoarseksjonene og ned til TD, planlagt på 3434 m TVD.
3.1.5 Tilbakeplugging
Brønnen vil bli permanent forlatt i samsvar med NORSOK D-010 /9/og Enis interne krav til plugging av brønner /10/. Figur 3-1 viser en oversikt over hvor sementpluggene blir satt i tilfellet tørr brønn. Sementplugger settes for å lukke brønnen hvis brønnen er tørr;
en sementplugg i 8 ½" åpent hullseksjon og to plugger mellom 9 5/8" forlengelsesrør og 13 ¾" foringsrørkuttet.
Hvis det gjøres funn, plugges brønnen med spesiell fokus på hver enkelt reservoarsone.
Alle hydrokarbonførende soner vil bli sementert, med primære og sekundære barrierer kodet og testet før kutting og henting av 13 3/8" foringsrør. Deretter trekkes BOP, og 20" og 36" kuttes til 5 m under havbunnen. Til slutt vil en havbunnsundersøkelse med ROV bli gjennomført.
Figur 3-1 Brønn- og foringsrørdesign. Tallene på grå bakgrunn illustrerer sementplugger.
4. KJEMIKALIESTYRING
Eni har utviklet et internt kjemikaliestyringssystem som kontrollerer at alle kjemikalier som ønskes brukt i Eni-operasjoner, blir vurdert med hensyn til risiko innen helse og arbeidsmiljø, miljø/toksikologi samt tekniske og håndteringsmessige forhold som har betydning for bruk av kjemikaliene. Alle kjemikalier må gjennom en komplett, sporbar evalueringsprosess hvor risiko klassifiseres i henhold til anerkjente risikomatriser. Risiko uttrykkes også med fargeklassifisering:
1. Insignificant 2. Less serious 3. Moderately
serious 4. Serious 5. Very serious
Figur 4-1 Fargesymbol brukt for risiko-klassifisering i Enis kjemikaliestyringssystem.
Godkjennelse av kjemikalier baseres på scoringskriterier gitt i henhold til innretnings- forskriften § 15, aktivitetsforskriften §§ 63-66 og norske lover og reguleringer (bl.a.
REACH-regelverket). Etter at vurdering er gjennomført, utgis en rapport som beskriver under hvilke forhold kjemikalet kan benyttes og hvilke krav til bruk av verneutstyr og barrierer som gjelder. Ingen kjemikalier kan kjøpes før de er vurdert og godkjent og gitt tidsbegrenset brukstillatelse.
4.1 Klassifisering av kjemikalier
Ved vurdering av kjemikalier følger Eni retningslinjene i aktivitetsforskriften kapittel XI,
§§ 62-63, som omhandler utslipp til ytre miljø. Kjemikaliene som planlegges brukt er valgt ut fra miljø- og sikkerhetsmessige kriterier. I tillegg er det lagt vekt på å tilrettelegge for mest mulig gjenbruk av kjemikalier som et tiltak for å redusere forbruk og utslipp totalt sett (jf. aktivitetsforskriften § 66). Vurdering av kjemikalienes egenskaper er gjort ved bruk av ekstern og intern kompetanse. Kategorisering av kjemikaliene er utført med sjekking av økotoksikologiske data i NEMS Chemicals database blant annet.
Eni har kontinuerlig fokus på kjemikalier for å finne de beste og miljøvennlige løsninger.
Gule kjemikalier, som er moderat nedbrytbare, er kategorisert ut fra nedbrytnings- produkter og deres egenskaper. Inndeling i underkategorier av gule komponenter (Y) er gjort i henhold til veiledning fra Samarbeidsforum offshorekjemikalier, industri og myndigheter (SKIM):
• Y1: Kjemikalet forventes å biodegradere fullstendig
• Y2: Kjemikalet forventes å biodegradere til produkter som ikke er miljøskadelige
• Y3: Kjemikalet forventes å biodegradere til produkter som kan være miljøskadelige
Omsøkte svarte stoffer
Det søkes om bruk av kjemikalier i svart miljøkategori. Disse kjemikaliene benyttes i lukkede systemer, i dette tilfellet hydrauliske systemer. Noen av hydraulikkvæskene er klassifisert som svarte og utgjør en vesentlig del av de svarte produktene.
For detaljert oversikt over mengder og miljøklassifisering av svarte kjemikalier, se vedlegg C og tabell 4-1.
Omsøkte røde stoffer
Hydraulikkvæsker som anvendes i forskjellige systemer bruker produkter som er miljøklassifisert som svarte, og inneholder stoffer som er miljøklassifisert som røde.
En detaljert oversikt over mengder og miljøklassifisering av hydraulikkvæsker vises i tabell 4-1.
Ved boring av Aurelia vil Saipem bruke brannskum Arctic Foam 201 AF AFFF 1% som leveres av Solberg. Brannskummet inneholder 3,48 % svarte komponenter og 0,12 % røde komponenter og produktet leveres med HOCNF-data.
Omsøkte gule stoffer
Totalt forbruk av gule kjemikalier er estimert til å utgjøre 420,73 tonn. Av de gule kjemikaliene fordeler 19,1 tonn seg under fargekategori Y1 og 30,8 tonn under farge- kategori Y2. Totalt 0,751 tonn av de gule kjemikaliene går til utslipp, hvorav 0,53 tonn er kategorisert som Y1. Man regner ikke med at disse kan bioakkumuleres, og de nedbrutte komponentene er ikke regnet som miljøskadelige.
4.2 Substituering av kjemikalier
Substitusjonsplikten, som følger av produktkontrolloven /11/, følges opp på to nivåer:
ved første gangs kontroll (intern søknad om tillatelse til bruk av kjemikalier), deretter med årlig gjennomgang av kjemikalielistene sammen med hver enkelt leverandør.
Kjemikalier som er vurdert å falle innenfor Miljødirektoratets miljøkategori svart, rød, gul (Y3 og/eller Y2), inngår i Enis løpende substitusjonsplaner. Bruk av kjemikalier i disse kategoriene kan forsvares der det ikke er utslipp eller hvor utslipp til sjø er lave, produktet er kritisk for drift eller integritet til et anlegg og/eller det ut fra en helhetlig vurdering av et anlegg viser at det er netto miljøgevinst ved å benytte disse kjemikaliene. Eni prioriterer substitusjonskandidater som følger vannstrøm til sjø.
Vedlegg A og B viser en oversikt over omsøkte kjemikalier for bruk under boring av Aurelia letebrønn.
4.3 Utfasingsplaner
Produktkontrolloven § 3a vektlegger aktsomhetskrav om substitusjonsplikt for virksom- het som bruker produkt med innhold av kjemisk stoff som kan medføre negativ virkning på helse eller miljø, og krav til å vurdere om det finnes alternativ som medfører mindre risiko for slik virkning. Virksomheten skal i så fall velge dette alternativet hvis det kan skje uten urimelig kostnad eller ulempe.
Arctic Foam 201 AF AFFF 1% leveres av Solberg og produktet har HOCNF-data. Produktet inneholder uønskede fluorholdige komponenter, men er valgt fordi det for tiden ikke finnes mer miljøvennlige alternativer som har egenskaper som tilfredsstiller designkriteriene for brannskum som skal være effektive ved -20 C. På sikt må dette kjemikalet fases ut.
Beredskapskjemikalet Thermaset inneholder flere komponenter som er miljøskadelig og skadelig for mennesker. Det endelige produktet, Thermaset INERT, fremkommer ved blanding av flere enkeltprodukter slik at det dannes en hard masse som kan brukes til å tette sprekker og lekkasjer som kan være et problem under boring. Leverandøren WellCem arbeider med å finne mer miljøvennlige delprodukter og gjennomfører nå tester for å vurdere om disse gir tilfredsstillende resultater. Eni overvåker markedet kontinuerlig for å se om det finnes erstatningsprodukter, men har hittil ikke funnet noen som har de egenskapene som Thermaset INERT har.
4.4 Hydraulikkvæsker i lukkede systemer
Eni har gjort en vurdering av hvilke hydraulikkvæsker/-oljer i lukkede system som omfattes av aktivitetsforskriften § 62 og krav om HOCNF-dokumentasjon. To systemer er identifisert med mengde hydraulikkvæske som inkludert første fylling utgjør 3000 kg eller mer.
Tabell 4-1 viser oversikt over mengde væske i de systemene som det kreves rapportering for. Det gis også et estimert forbruk, basert på snittforbruk for 2015.
Tabell 4-1 Lukkede systemer med hydraulikkvæske
System Hydraulikkvæske «Første påfylling»* Forbruk** Fargekode HOCNF Hoved
hydraulikksystem, lastestasjoner, knekkbomkran, ankervinsjer, flammebommer m.m.
HydraWay HVXA 32
HP 15 264 kg 1609 kg 5,4 % 94,59 % ja
Livbåtstasjoner, fremdriftssystem, hovedkraner, m.m.,
HydraWay HVXA 46
HP 16 416 kg 39 kg 60 % 40 % ja
* ”Første påfylling”-volum tilsvarer volum på system. ** snitt basert på månedsforbruk 2015.
HydraWay HVXA 32 HP
Produktet blir benyttet i lukket system. Under jevnlig bruk vil det være behov for påfylling på grunn av «forbruk» som følge av svetting og krav til utbytting basert på slitasje over tid. Ved utskifting blir gammelt produkt fraktet til land som avfall. Produktet blir ikke sluppet til sjø og Eni anser bruken av produktet som akseptabelt.
Produktet er klassifisert som svart på grunn av en «additive package» som ikke er testet for miljøegenskaper. Øvrige stoffer i produktet er i rød kategori. Disse stoffene er ikke giftige for marine organismer, de er moderat nedbrytbare og kan ha potensial for bioakkumulering.
HydraWay HVXA 46 HP
Produktet blir brukt på samme måte som HydraWay HVXA 32 HP, og det vil heller ikke være utslipp av dette produktet.
Produktet inneholder stoffer i svart og rød kategori. Ett av de svarte stoffene er ikke giftig for marine organismer. Stoffet er ikke lett nedbrytbart og har potensial for bioakkumulering. De øvrige stoffene i svart kategori inngår i «additive package» og er ikke testet for miljøegenskaper. Ett stoff i produktet er i rød kategori. Stoffet er ikke giftig for marine organismer. Stoffet er ikke moderat nedbrytbart og har potensial for bioakkumulering.
4.5 Beredskapskjemikalier
Beredskapskjemikalier er produkter som under normale forhold ikke blir brukt. Ved uforutsette utfordringer som for eksempel uventede tekniske problemer, vil disse kjemikaliene bli vurdert brukt for å ivareta sikkerhet i operasjonene. I helt spesielle situasjoner som kan være kritiske for sikkerheten, kan det være behov for å bruke kjemikalier som er kategorisert som røde og/eller svarte. Bruk av beredskapskjemikalier skal skje i henhold til retningslinjene som er lagt for hvert kjemikalie, se tabell 4-2.
Tabell 4-2 Beredskapskjemikalier og beslutningskriterier for anvendelse
Beredskapskjemikalier Handelsnavn Funksjon Miljø-
kategori Anvendelse Retningslinjer for bruk Form-a-plug Acc. Accelerator
Boring
Ved boring i formasjoner som fører til tap av borevæske, som ikke kureres med ordinært borevæskesystem, tilsettes Form-a-plug, som er en blanding av tre kjemikalier, og miljøkategorisert som gult. Mengde med kjemikalier som anvendes er avhengig av foreliggende problem og effektiviteten til behandlingen.
Form-a-plug II Cross linking material Form-a-plug Ret Retarder
Ironite sponge Hydrogensulfid
fjerner Boring Hvis det detekteres hydrogensulfid i væskesystemer blir det tilsatt Ironite sponge for utfelling av sulfid og fjerning av sulfidgass
EMI-1900 Forhindre tap til
formasjon Boring Tapt sirkulasjonsmateriale, brukes ved mud-tap EMI-1901 Forhindre tap til
formasjon Boring Tapt sirkulasjonsmateriale, brukes ved mud-tap Optiseal II Forhindre tap til
formasjon Boring Tapt sirkulasjonsmateriale, brukes ved mud-tap Optiseal IV Forhindre tap til
formasjon Boring Tapt sirkulasjonsmateriale, brukes ved mud-tap
Mica Forhindre tap til
formasjon Boring Tapt sirkulasjonsmateriale, brukes ved mud-tap WellLife 734-C LCM Stanse væsketap Cement Forhindre tap av sementslurry
CGM - 2 Forbedre vikositet/
gelling Cement Forhindre tap av sementslurry
Thermaset INERT Plugging
Brønn- integritet
Hvis det detekteres tap av borevæske under boring vil det først bli anvendt LCM (filtertapsmateriale) tilsetninger for å tette lekkasjer i formasjonen. Hvis man ikke lykkes å stoppe tapet av borevæske ved hjelp av LCM tilsetninger, og heller ikke ved bruk av Form-a-plug, så kan Well Operation Manager tillate bruk at kjemikalet. Kjemikalet er en blanding av fire kjemikalier, hvorav ett er kategorisert som svart, mens de tre andre er røde. Det svarte kjemikalet vil antakelig ikke bli brukt pga. relativ høy temperatur i reservoarsonene. Det ferdige produktet er klassifisert som gult. Ingen kjemikalier går til utslipp!
Accelerator NL-65-100 Accelerator ThermaSet Resin CI65 L40LV Herder
CI40 TBPB Herder
Arctic Foam 201 AF
AFFF 1% Brannskum Beredskap,
brannslukking
Brannskum er det mest effektive middel for å slukke brann som oppstår ved antennelse av løsemiddel eller hydrokarbonholdige væsker. Hvis det oppstår antenning av slike produkter, vil brannskum velges som første og beste bekjempingstiltak.
5. UTSLIPP TIL SJØ
I tillegg til kjemikalier vil det være utslipp av borekaks (se tabell 2-3) fra boring av topphullseksjonene.
Vedlegg A viser de aktuelle kjemikaliene sortert i henhold til bruksområder:
• Bore- og brønnkjemikalier
• Hjelpekjemikalier
• Sementkjemikalier
• Beredskapskjemikalier
I vedleggene A-C finnes oversikt over alle kjemikalier og kjemikaliesystemene som planlegges brukt, inkludert beredskapskjemikalier. Eni har kontinuerlig fokus på å redusere bruk av miljøskadelige kjemikalier. Der det er teknisk mulig å erstatte kjemikalier med mindre miljøskadelige kjemikalier, er målet å få dette til, såfremt det ikke fører til økt risiko av noe slag.
5.1 Brannskum
Brannskum er ikke planlagt benyttet og er derfor gruppert som et beredskapskjemikalie.
Brannskum er et nødvendig produkt som ivaretar krav til sikkerhet med effektiv bekjemping av brann. Brannskum anses som en særdeles viktig del av beredskaps- tiltakene som skal være tilgjengelig, spesielt for mulige hendelser på helikopterdekk.
Scarabeo 8 bruker brannskumproduktet Arctic Foam 201 AF AFFF 1%. Produktet er kategorisert som svart på grunn av innhold av fluorkomponenter.
Scarabeo 8 opererer for tiden i Barentshavet på Goliatfeltet, og har designkrav for blant annet brannskum som setter krav til ytelse ved -20 C. Foreløpig er det kun ett produkt som tilfredsstiller kravene; Arctic Foam 201 AF AFFF 1%. Dette produktet er kategorisert som svart og må på sikt byttes ut med et mer miljøvennlig produkt.
Brannslukningsutstyr på Scarabeo 8 testes regelmessig i henhold til sikkerhets- prosedyrer. I forbindelse med testingen vil det normalt ikke benyttes brannskum. Ved årlig inspeksjon vil testen gjennomføres med gjeldende brannskum. Spraying vil da bli foretatt i egnet beholder slik at det ikke vil være utslipp av brannskum til sjø, og alt skum som er benyttet blir sendt til land for behandling ved godkjent avfallsbehandling.
5.2 Bore- og brønnkjemikalier
Det er valgt vannbasert borevæske for boring av topphullseksjonene 42" og 24" ut fra kriteriene at borevæsken skal være godkjent rent teknisk og sikkerhetsmessig. I tillegg skal den være miljøvennlig og bidra til at operasjonen kan gjennomføres raskt uten videre ulempe for miljøet. Pilothull (hulldiameter 8 ½") bores med samme vannbaserte væskesystem (spud mud) som består av sjøvann, saltlake og bentonitt. Ved opprensking av brønn kjøres det høyviskøse piller for å øke væskens kapasitet til å transportere borekaks ut av hullet. Alle kjemikaliene er på PLONOR-listen (vedlegg A).
Seksjonene som bores etter at lederør er satt, 16"’ - 12 ¼" - 8 ½", vil bli boret med oljebasert borevæske, klassifisert som gul. Bruk av oljebasert borevæske medfører at det blir en «nullutslipp»-operasjon, siden OBM-kaks fraktes til land for videre behandling.
Borevæsken som benyttes leveres av M-I Swaco. Produktnavnet er EMS 4600, og borevæsken er den samme som Eni benytter ved boring av brønnene på Goliatfeltet.
5.2.1 Spud mud
Spud mud inneholder fortykningsmiddel Bentonite OCMA, natriumkarbonat, vektmaterialet baritt, og drillvann. Alle stoffene er kategorisert som grønne, PLONOR- stoffer. Stoffer i grønn kategori er naturlig forekommende stoffer. De er lett nedbrytbare, er ikke giftig og har ikke potensial for bioakkumulering. Spud mud anses å ha korte lokale effekter ved utslippspunktet. De vannløselige komponentene vil fortynnes raskt, mens baritt vil deponeres nært utslippsstedet. Miljøpåvirkning vil hovedsakelig være relatert til begraving under deponering, og er regnet som akseptabelt.
5.2.2 Oljebasert borevæske
Produktet EMS 4600 leveres av M-I Swaco og er en oljebasert borevæske. Produktet er satt sammen av ni forskjellige komponenter, hvorav fem er kategorisert som grønne og fire som gule. De grønne kjemikaliene blir ikke beskrevet nærmere her. Fokuset er i det følgende lagt på de gule komponentene og miljø-påvirkningene av disse.
Baseolje, EDC 99 DW
Produktet er et petroleumsdestillat/parafin, med aromatinnhold mindre enn 0,001 %.
Produktet er ikke giftig for marine organismer. Stoffet er lett nedbrytbar, men kan ha bioakkumuleringspotensial. Produktet inneholder ikke stoffer som kan være skadelig for miljøet. Siden produktet ikke skal slippes til sjø, anser Eni bruken av produktet som akseptabel.
Emulgator, One-Mul NS
Produktet inneholder tre stoffer i gul kategori, ingen av disse er giftig for marine organismer. To av stoffene er lett nedbrytbare. Ett av disse kan ha potensial for bioakkumulering. Ett stoff er moderat nedbrytbar (Y2) og vil bli brutt ned til stoffer som ikke er skadelig for miljøet. Stoffet har ikke bioakkumuleringspotensial. Produktet inneholder ikke stoffer som kan være skadelig for miljøet. Siden produktet ikke skal slippes til sjø, anser Eni bruken av produktet som akseptabel.
Fortykningsmiddel, Bentone 128
Produktet inneholder ett stoff som ikke er giftig for marine organismer. Stoffet er moderat nedbrytbar og blir brutt ned til stoffer som ikke er skadelig for miljøet. Stoffet har ikke bioakkumuleringspotensial. Produktet inneholder ikke stoffer som kan være skadelig for miljøet. Siden produktet ikke skal slippes til sjø, anser Eni bruken av produktet som akseptabel.
Forhindre væsketap, EMI 1824
Produktet inneholder fire stoffer i gul kategori. Ett av stoffene er akutt giftig for marine organismer. Stoffet har ikke bioakkumuleringspotensial og blir brutt lett ned. De øvrige stoffene er ikke akutt giftig og har ikke bioakkumuleringspotensial. To av stoffene blir brutt lett ned, mens det siste er moderat nedbrytbar og vil bli brutt ned fullstendig.
Produktet inneholder ikke stoffer som kan være skadelig for miljøet. Siden produktet ikke skal slippes til sjø, anser Eni bruken av produktet som akseptabel.
Tabell 5-1 Kjemikalier i oljebasert borevæske EMS 4600
Borevæske OBM, EMS 4600
Handelsnavn Funksjon Miljø kategori
EDC 99 DW Baseolje Gul
One-Mul NS Emulgator Gul Bentone 128 Fortykningsmiddel Gul EMI-1824 Forhindre væsketap Gul Lime Alkalinitet Grønn Barite Vektmateriale Grønn Calcium Chloride 85-88% Osmotisk kontroll Grønn SafeCarb 40 Bridging agent Grønn VK-150 Bridging agent Grønn
5.3 Sementkjemikalier
Sementprogram og alle kjemikalier er levert av Halliburton. I tillegg til sementering av foringsrør inkluderer programmet setting av plugger samt beredskapsløsning for tilbakeplugging. Hvis det påvises grunn gass/vann ved boring av pilothull, vil det bli anvendt gasstett sement ved tilbakeplugging. Sementkjemikaliene består av grønne og gule produkter (se tabell i vedlegg A). Svært små mengder av sementkjemikalier går til utslipp til sjø, mesteparten blir værende i brønnene. Ved rengjøring av sementenheten går utvaskede restmengder til sjø, og ved sementering av lederør vil noe sement komme opp til havbunnen. Totalt inngår 20 kjemikalier i sementeringsprogrammene. Ni av disse kjemikaliene er kategorisert som gule, resterende er grønne kjemikalier. Av totale utslipp utgjør to grønne kjemikalier, Norcem G + EZFLO II og Tuned Light XLE II BLEND, 88 % av total mengde som estimeres å gå til utslipp til sjø. De gule kjemikalienes påvirkning på marint miljø er fortløpende vurdert:
Dispergeringsmidddel CFR 8L
Produktet er kategorisert som gult (Y1).Produktet inneholder ett stoff i gul kategori som ikke er giftig for marine organismer. Stoffet er moderat nedbrytbar og vil bli brutt ned fullstendig. Stoffet har ikke bioakkumuleringspotensial. Produktet inneholder ikke stoffer som kan være skadelig for miljøet. Siden produktet slippes til sjø i små mengder og fører til lokal påvirkning i korte perioder, anser Eni bruken av produktet som akseptabel.
Skumdemper D-Air 1100L NS
Produktet inneholder tre stoff i gul kategori (Y1). Ingen av stoffene har potensial for bioakkumulering pga. høy molekylvekt. Ett stoff er ikke giftig og blir brutt lett ned. Ett stoff er akuttgiftig for marine organismer og blir brutt lett ned. Et stoff er moderat nedbrytbar etter 28 dager, men vil bli brutt ned fullstendig. Stoffet er ikke akutt giftig.
Produktet inneholder ikke stoffer som kan være skadelig for miljøet. Siden produktet slippes til sjø i små mengder og fører til lokal påvirkning i korte perioder, anser Eni bruken av produktet som akseptabel.
Fluid loss reducer HALAD-300L NS
Produktet inneholder to stoffer i gul kategori (Y1). Ett av stoffene er ikke giftig for marine organismer og har ikke bioakkumuleringspotensial. Stoffet er moderat nedbrytbar etter 28 dager og vil brytes ned fullstendig. Det andre stoffet er giftig for marine organismer, blir brutt lett ned og har ikke potensial for bioakkumulering. Produktet inneholder ikke stoffer som kan være skadelig for miljøet. Siden produktet slippes til sjø i små mengder og fører til lokal påvirkning i korte perioder, anser Eni bruken av produktet som akseptabel.
Fluid loss reducer HALAD-350L
Produktet inneholder tre stoffer i gul kategori (Y1). To av stoffene er ikke giftig for marine organismer og har ikke bioakkumuleringspotensial. Stoffene et moderat nedbrytbare etter 28 dager og vil bli brutt ned fullstendig. Det tredje stoffet er giftig for marine organismer, blir brutt lett ned og har ikke potensial for bioakkumulering.
Produktet inneholder ikke stoffer som kan være skadelig for miljøet. Siden produktet slippes til sjø i små mengder og fører til lokal påvirkning i korte perioder, anser Eni bruken av produktet som akseptabel.
Fluid loss reducer HALAD-400L
Produktet inneholder ett stoff i gul kategori (Y1) som ikke er giftig for marine organismer. Stoffet er moderat nedbrytbart og vil brytes ned fullstendig. Stoffet har ikke bioakkumuleringspotensial. Produktet inneholder ikke stoffer som kan være skadelig for miljøet. Siden produktet slippes til sjø i små mengder og fører til lokal påvirkning i korte perioder, anser Eni bruken av produktet som akseptabel.
Løsemiddel Musol Solvent
Produktet inneholder ett stoff i gul kategori som ikke er giftig for marine organismer.
Stoffet er lett nedbrytbart og har ikke potensial for bioakkumulering. Produktet inneholder ikke stoffer som kan være skadelig for miljøet. Siden produktet slippes til sjø i små mengder og fører til lokal påvirkning i korte perioder, anser Eni bruken av produktet som akseptabel.
Skumdemper NF-6
Produktet inneholder fire stoffer i gul kategori (Y1). Ingen av stoffene er giftig for marine organismer. Tre av stoffene kan ha bioakkumuleringspotensial, men blir lett brutt ned.
Ett stoff er moderat nedbrytbar og vil bli brutt ned fullstendig. Stoffet er vurdert til ikke å ha bioakkumuleringspotensial. Produktet inneholder ikke stoffer som kan være skadelig for miljøet. Siden produktet slippes til sjø i små mengder og fører til lokal påvirkning i korte perioder, anser Eni bruken av produktet som akseptabel.
Retarder SCR-100L NS
Produktet inneholder ett stoff i gul kategori (Y2). Stoffet er ikke giftig for marine organismer og har ikke potensial for bioakkumulering. Stoffet er moderat nedbrytbart etter 28 dager og vil bli brutt ned til stoffer som ikke er skadelig for miljøet. Produktet inneholder ikke stoffer som kan være skadelig for miljøet. Siden produktet slippes til sjø i små mengder og fører til lokal påvirkning i korte perioder, anser Eni bruken av produktet som akseptabel.
Surfaktant SEM-8
Produktet inneholder ett stoff i gul kategori som er akutt giftig for krepsdyr. Stoffet er lett nedbrytbart og har ikke potensial for bioakkumulering. Produktet inneholder ikke stoffer som kan være skadelig for miljøet. Siden produktet slippes til sjø i små mengder og fører til lokal påvirkning i korte perioder, anser Eni bruken av produktet som akseptabel.
Tabell 5-2 Kjemikalier som inngår i sementering
Sementering kjemikalier
Handelsnavn Funksjon Miljø kategori Baritt Vektmateriale Calcium Chloride brine Akselerator CFR-8L Dispergeringsmiddel D-Air 1100L NS Skumdemper GasCon 469 Gas-block tilsetningsmiddel HALAD-300L NS Fluid loss reducer HALAD-350L Fluid loss reducer HALAD-400L Fluid loss reducer
HR-4L Retarder
HR-5L Retarder
Microbond M (PH) Expansion additive Microsilica liquid Extender Musol Solvent Løsemiddel NF-6 Skumdemper Norcem Class G + 35%
SSA-1 + EZFLO II Cement Norcem G + EZFLO II Cement
SCR-100L NS Retarder
SEM-8 Surfaktant
Tuned Light XLE II
BLEND Cement
Tuned Spacer E+ viscosifier
5.4 Hjelpekjemikalier
Hjelpekjemikalier er en samlebetegnelse for kjemikalier som benyttes til forskjellige formål i løpet av boreperioden, eksempelvis justering av borevæske vurdert ut fra dynamiske forhold under boring, behandling av slop for å unngå utvikling av H2S, riggvask og bruk av gjengefett for borestreng, og BOP-kjemikalier til funksjons-testing av BOP-ventil minimum hver 14. dag.
5.4.1 Hjelpekjemikalier boring VG plus (fortykningsmiddel)
Produktet inneholder ett stoff i gul kategori som ikke er giftig for marine organismer.
Stoffet har ikke potensial for bioakkumulering. Stoffet er moderat nedbrytbart etter 28 dager. Stoffet vil bli brutt ned til stoffer som ikke er skadelig for miljøet, Y2. Siden produktet ikke skal slippes til sjø, anser Eni bruken av produktet som akseptabel.
Nullfoam EMI-1705, skumdemper
Produktet inneholder tre stoffer i gul kategori. Stoffene er ikke giftige og blir lett brutt ned. Stoffene kan ha potensial for bioakkumulering. Produktet inneholder ikke stoffer som kan være skadelig for miljøet. Siden produktet ikke skal slippes til sjø, anser Eni bruken av produktet som akseptabel.
Nobug, biosid
Nobug er et biosid og tilsettes borevæsker for å forhindre bakteriell aktivitet som vil ødelegge borevæsken. Produktet inneholder to stoffer i gul kategori. Begge stoffene er lett nedbrytbare. Ett av stoffene er ikke giftig for marine organismer, men kan ha bioakkumuleringspotensial. Det andre stoffet er akutt giftig for alger, men har ikke bioakkumuleringspotensial. Produktet inneholder ikke stoffer som kan være skadelig for miljøet. Siden produktet ikke skal slippes til sjø, anser Eni bruken av produktet som akseptabel.
Safe-solv 148, løsemiddel
Produktet inneholder tre stoffer i gul kategori. To av stoffene kan ha potensial for bioakkumulering, men blir brutt lett ned og er ikke giftig for marine organismer. Ett stoff er akutt giftig for alger og krepsdyr. Stoffet har ikke bioakkumuleringspotensial og blir brutt lett ned. Produktet inneholder ikke stoffer som kan være skadelig for miljøet. Siden produktet ikke skal slippes til sjø, anser Eni bruken av produktet som akseptabel.
Safe-surf Y, surfaktant
Produktet inneholder ett stoff i gul kategori. Stoffet er moderat giftig for marine organismer. Det har ikke bioakkumuleringspotensial og er moderat nedbrutt etter 28 dager. Stoffet blir brutt ned fullstendig. Produktet inneholder ikke stoffer som kan være skadelig for miljøet. Siden produktet ikke skal slippes til sjø, anser Eni bruken av produktet som akseptabel.
5.4.2 BOP-kjemikalier
BOP funksjonstestes hver 14. dag. BOP-en er styrt med blant annet hydrauliske systemer. Hydraulikkvæske for BOP er Pelagic GZ BOP Fluid concentrate (V2) og Pelagic 50 BOP Fluid concentrate. I forbindelse med funksjonstest av BOP-ventilen slippes noe av væsken ut til sjø. Det er estimert at totalt utslipp under boreperioden vil være 1100 kg, fordelt som 850 kg Pelagic GZ BOP Fluid concentrate (V2) og 250 kg Pelagic 50 BOP Fluid concentrate. Pelagic GZ er kategorisert som grønt kjemikalie, mens Pelagic 50 er kategorisert som gult kjemikalie.
Pelagic 50 BOP Fluid concentrate
Produktet inneholder syv stoffer i gul kategori, men ingen av disse er akutt giftig for marine organismer og har ikke potensial for bioakkumulering. Fem av stoffene blir brutt lett ned mens to er moderat nedbrytbare. Stoffene vil bli brutt ned fullstendig. Produktet inneholder ikke stoffer som kan være skadelig for miljøet. Ved utslipp til sjø vil produktet bare ha lokal påvirkning og Eni anser at bruk og utslipp av produktet som miljømessig akseptabel.
5.4.3 Hjelpekjemikalier rigg Vaskemiddel, Microsit Polar
Produktet brukes til rengjøring av gulvflater, dekk, olje-/fettholdig utstyr etc.
Vaskemidler er overflateaktive stoffer som øker løseligheten av olje i vann.
Vaskemiddelet som planlegges brukt er Microsit Polar, som er klassifisert som gul.
Produktet inneholder syv stoffer i gul kategori. To av disse stoffene er uorganiske, ett av disse er ikke giftig for marine organismer.
