Eni Norge AS (heretter kalt Eni) søker herved om tillatelse til virksomhet etter forurensningsforskriften § 36-2 /1/, og i henhold til Miljødirektoratets TA 2847; Retnings-linjer for søknader om petroleumsvirksomhet til havs /2/. Søknaden omfatter forbruk og utslipp av kjemikalier ved boring av letebrønn Aurelia, blokk 7222/1-1, PL 226.
Rettighetshavere er Eni Norge (operatør) 60 %, E.ON E&P Norge 20 % og Edison Norge 20 %. Brønnen er lokalisert 250 km i luftlinje nord-vest av Polarbase, Hammerfest, ved havdyp 424 m. Boreperioden er estimert til å starte medio mai 2016, avhengig av når boreriggen er tilgjengelig. Operasjonen er antatt å vare 58 dager hvis det ikke påvises hydrokarboner, og 82 dager hvis det gjøres funn. Boringen gjennomføres med den halvt nedsenkbare boreriggen Scarabeo 8, en rigg som er tilpasset boring i arktiske områder.
Riggen opereres av Saipem Norwegian Branch (Saipem). Sementleverandør er Halliburton, borevæskeleverandør M-I Swaco og avfallskontraktør er SAR.
Søknaden omfatter:
• Bruk av kjemikalier i kategori svart, rød, gul og grønn. Svarte/røde stoffer slippes ikke til sjø.
• Utslipp av borekaks og vannbasert borevæske i forbindelse med boring av topphull.
• Utslipp av sementeringskjemikalier i forbindelse med rengjøring av riggutstyr og sementering av 36" lederør.
• Utslipp av små mengder gjengefett.
• Utslipp av vaskemiddel i forbindelse av rengjøring av rigg og utstyr.
• Utslipp av glykol i forbindelse med testing av BOP-ventil.
• Utslipp av renset, oljeholdig vann.
• Ilandføring av oljebasert boreavfall, inkludert slopvann.
• Utslipp av sanitærvann og organisk kjøkkenavfall under boreperioden.
• Utslipp til luft fra forbrenning av diesel for oppvarming av boligkvarter, drift og operasjon av riggen.
Totale utslipp til luft er beregnet for 58 dager og 82 dager med henholdsvis utslipp av 6644/9393 tonn CO2, 106/150 tonn NOx og 10,5/14,8 tonn nmVOC. I samme periode vil det genereres ordinært avfall som sendes til land for videre behandling.
Boreoperasjonen er planlagt utført med bruk av miljøvennlige produkter, og det er lagt vekt på å redusere avfallsmengder i størst mulig grad. Det vil ikke bli benyttet kjemikalier i svart eller rød kategori i selve boreoperasjonen. Kjemikalier som er kategorisert svarte og/eller røde anvendes i lukkede hydrauliske systemer og i brannslukningsutstyr på riggen. Brannskum er et beredskapskjemikalie.
Kjemikalieutslipp skjer ved bruk av PLONOR-kjemikalier i borevæske som brukes i topphullseksjonene, 159,8 tonn, og 1,1 tonn av BOP-væske (kategorisert som gul) i forbindelse med testing av BOP-ventilen, 10 kg gjengefett (kategorisert som gult) som følger utslipp av borekaks fra topphullboring.
Borekaks fra boring av topphullseksjoner vil bli deponert på havbunn (370 tonn).
Borekaks som genereres etter at stigerør er montert (474 tonn) vil inneholde rester av oljebasert borevæske og vil fraktes til land for videre avfallsbehandling.
Noe sement vil deponeres på havbunnen i forbindelse med sementering av 36" lederør og utvask av sementrester i blandeutstyret på rigg.
Forurenset vann fra boreaktiviteten (slopvann) blir fraktet til land for behandling ved godkjent anlegg.
Avfallsstyring er beskrevet i dedikert plan, og det er etablert operasjonsspesifikke mål for avfallsreduksjon. Rammeforskriften /3/ kapittel II, og spesielt prinsippene for metodisk risikoreduksjon (§ 11) for å unngå skade på mennesker, miljø eller materielle verdier, er fulgt opp med risikostyring i henhold til ALARP1-prinsippet. Etablerte HMS-mål for operasjonen inkluderer:
• Unngå skader på personell
• Unngå skade på miljøet
• Hindre helseskade som følge av vår virksomhet
• Sikre anleggenes tekniske integritet
• Redusere utslipp og boreavfallsgenerering med effektive teknikker
Miljøpåvirkning av planlagte utslipp
Eni har foretatt en helhetsvurdering av utslipp som følger av den planlagte aktiviteten.
Eni anser at boringen, med planlagte utslipp, kan gjennomføres uten at det vil medføre vedvarende miljøpåvirkning av betydning for miljøet på lokasjon eller havområdet for øvrig.
Vurderingene er basert på:
• Naturressurser i området rundt borelokasjonen (det er ikke dokumentert forekomster av koraller og kun spredte forekomster av små bløtbunnsvamp)
• Gjennomførte analyser, havbunnsundersøkelser på lokasjonen
• Erfaringer fra miljøundersøkelser
• Kjemikalievalgene som er gjort, det generelt høye fokuset på nullutslipp og bruk av avfallsminimerende løsninger i boreoperasjonen
Miljørisiko og beredskap mot akutt forurensning
Som forberedelse til den planlagte operasjonen for letebrønnen Aurelia, er det utarbeidet en miljørettet risikoanalyse og en full beredskapsanalyse for aktiviteten. Det er gjennomført modelleringer i OSCAR (versjon 6.2) for dimensjonerende overflate- og sjøbunnsutblåsning for letebrønnen med vektet rate og varighet på henholdsvis 1822 Sm3/d og 11 dager og 1422 Sm3/d og 15 dager. Oppsettet ble gjennomført med 15 dagers følgetid. Modelleringene er gjennomført med ulike systemoppsett som er sammenliknet med resultatene når ingen tiltak iverksettes, samt reduksjon i miljørisiko.
Hensikten med modelleringen er å få en indikasjon på effekten av ulike strategivalg og nivået av tiltak som grunnlag for dimensjonering av beredskapen.
Miljørisiko
Miljørisikoanalysen er gjennomført som en skadebasert analyse i henhold til Norsk olje og gass’ veiledning for gjennomføring av miljørisikoanalyser for petroleumsaktiviteter på norsk sokkel /4/. Miljørisikoen er vurdert opp mot Enis operasjonsspesifikke akseptkriterier.
Det er analysert for potensielle effekter på flere sjøfuglarter (kystnært og i åpent hav), marine pattedyr, fisk og for strandhabitater. Analysen er utført for hele året og presentert sesongvis.
Det er ikke beregnet sannsynlighet for tapsandeler som overskrider 20 % av de definerte bestandene. Pelagisk sjøfugl er dimensjonerende for risikonivået med 27 % av aksept-kriteriet for moderat miljøskade i sommer- og høstsesongen. Høyeste miljørisiko er
1 As Low As Reasonable Practicable
beregnet for lundefugl. Det høyeste risikonivået for hekkebestandene av sjøfugl på Svalbard/Bjørnøya utgjør 3 % av akseptkriteriet for moderat miljøskade. For sjøfugl kystnært på fastlandet utgjør risikoen <1 % av akseptkriteriene. Det høyeste beregnede risikonivået for strandhabitat er 0,4 % (vinter) mens risikonivået for marine pattedyr er neglisjerbart (< 0,1 %).
Det er gjennomført modellering av mulige tapsandeler av fiskeegg og fiskelarver for henholdsvis torsk og lodde. Analysen viste ingen sannsynlighet for tapsandeler over 0,5 %, og således ingen kvantifiserbare effekter.
Miljørisikoen forbundet med boring av letebrønnen ligger innenfor Enis operasjons-spesifikke akseptkriterier for alle VØK-kategoriene uavhengig av sesong. Det kan dermed konkluderes med at miljørisikoen forbundet med boring av brønn 7222/1-1 i PL 226 er akseptabel sett i forhold til Enis akseptkriterier for miljørisiko.
Beredskap mot akutt forurensning
Basert på forventede rater og varigheter kombinert med beregnet miljørisiko og resultatene fra beredskapsanalysen, vurderer Eni at fire mekaniske beredskapssystemer vil være dekkende for beredskapsbehovet gitt en overflateutblåsning i forbindelse med boring av letebrønnen Aurelia. For en sjøbunnsutblåsning er to-tre mekaniske oppsamlingssystemer ansett å være tilstrekkelig. Behovene anses å være gjeldende for begge sesongene (sommer- og vinterperioden). En overflateutblåsning vil derfor være dimensjonerende for beredskapen.
Eni legger følgende beredskapsløsning til grunn:
• Første mekaniske system innen 2 timer
• Fullt utbygd barriere med 4 systemer innen 44 timer
Gitt en vedvarende oljevernaksjon vil kjemisk dispergering bli vurdert og omsøkt i henhold til gjeldende regelverk. Det vil da bli gjennomført en avveining i forhold til konfliktpotensial med miljøressurser i området (NEBA-tilnærming) og egenskaper ved den faktiske oljetypen i letebrønnen.
1.1 Forkortelser og forklaringer
ALARP As Low As Reasonably Practicable/risikonivå i risikoevaluering BAT Best Available Technique/beste tilgjengelige teknikk
BOP Blowout Preventer/sikkerhetsventil
CO2 Karbondioksid
cP Centipoise/måleenhet for viskositet DFU Definerte fare- og ulykkeshendelser
3DP Dynamisk posisjoneringsystem GOMO Guidelines for Marine Offshore Operations GOR Gas/oil ratio/gass-olje-forhold
H2S Hydrogensulfid
HFB Helhetlig forvaltningsplan for Barentshavet HI Havforskningsinstituttet i Bergen
HMS Helse, miljø og sikkerhet
HOCNF Harmonized Offshore Chemical Notification Format
IR Infra Red/infrarød
LCA Life Cycle Analysis/livssyklusanalyse MIRA Miljørettet risikoanalyse
NEBA Net Environmental Benefit Analysis/netto miljøgevinst-analyse nmVOC Non-methane volatile organic compounds/
flyktig organisk forbindelse uten metan NOFO Norsk Oljevernforening For Operatørselskap
NOx Nitrogenoksid (fellesbetegnelse for nitrogenoksidene NO og NO2) OBM Oil-based mud/oljebasert borevæske
OLF Oljeindustriens Landsforening (nå Norsk olje og gass)
OSCAR 3-dimensjonal oljedrifts- og beredskapsmodell som beregner oljemengde i vannsøylen, på sjøoverflaten, på strand og i sedimenter
OSPAR Oslo-Paris, konvensjon som regulerer internasjonalt samarbeid om beskyttelse av det marine miljøet i det nordøstlige atlanterhavsområdet PL Production Licence/utvinningstillatelse
PLONOR Pose Little Or No Risk to the environment/gir liten eller ingen miljøskade ppm Parts per million/milliondeler
REACH Europeisk kjemikalieregelverk
RKB Rotary Kelly Bushing/drivrørsforing på rotasjonsbord ROV Remotely Operated Vehicle/fjernstyrt undervannsfartøy SEAPOP Seabird Population/sjøfuglbestand
SKIM Samarbeidsforum offshorekjemikalier, industri og myndigheter SLAR Side-looking Airborne Radar
Slop Forurenset borevæske, eller forurenset saltvann som må renses TCC Thermomechanical Cuttings Cleaner/
anlegg for gjenvinning av olje og rensing av borekaks
TD Total Depth/total dybde
THC Total hydrocarbons/total hydrokabonkonsentrasjon TVD True Vertical Depth/faktisk vertikal dybde
VOC Volatile Organic Compound/flyktig organisk forbindelse VØK Verdsatte Økosystem-komponenter