Vedtak om oppdatering av tillatelse til boring og produksjon på Oseberg

Vedtak om oppdatering av tillatelse til boring og produksjon på Oseberg

Miljødirektoratet har behandlet søknad fra Statoil Petroleum AS om tillatelse til boring og produksjon på Oseberg og fattet vedtak om tillatelse. Miljødirektoratet gir unntak fra aktivitetsforskriften §§ 60, 60a og 68 på vilkår til 31.desember 2022.

Tillatelse for boring og produksjon med tilhørende vilkår følger vedlagt.

Vi viser til søknad fra Statoil Petroleum AS datert 21. februar 2017 om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven og unntak fra krav i aktivitetsforskriften §§ 60, 60a og 68.

Miljødirektoratet gir med dette tillatelse til produksjon og drift. Tillatelsen er gitt med hjemmel i forurensningsloven § 11 jf. § 16. Krav til beredskap er fastsatt med hjemmel i forurensningsloven § 40 jf. aktivitetsforskriften § 73. Unntaket er gitt med hjemmel i rammeforskriften § 70.

Utslipp som ikke er uttrykkelig regulert gjennom spesifikke vilkår er omfattet av tillatelsen hvis opplysninger om slike utslipp ble fremlagt i forbindelse med saksbehandlingen eller må anses å ha vært kjent på annen måte da vedtaket ble truffet.

Selv om utslippene holdes innenfor de fastsatte utslippsgrensene, plikter operatøren å redusere utslippene så langt det er mulig uten urimelige kostnader. Det samme gjelder utslipp av

komponenter Miljødirektoratet ikke uttrykkelig har satt grenser for gjennom vilkårene.

En eventuell søknad om endringer i tillatelsen må foreligge i god tid før endring ønskes

gjennomført. Miljødirektoratet kan foreta endringer i denne tillatelsen på eget initiativ, i medhold av forurensningsloven § 18. Endringer skal være basert på skriftlig saksbehandling og en forsvarlig utredning av saken.

Når en tillatelse er mer enn 10 år har Miljødirektoratet adgang til å foreta en full revisjon av tillatelsen i henhold til forurensningsloven § 18, tredje ledd. Utgangspunktet for beregning av tillatelsens alder er datoen som fremkommer i feltet "Tillatelse gitt/totalrevidert" på side 1 i Statoil Petroleum AS

4035 STAVANGER Oslo, 5.1.2018

Deres ref.:

AU-OSE-00103 Vår ref. (bes oppgitt ved svar):

2016/362 Saksbehandler:

Solveig Aga Solberg

tillatelsen. For å kunne foreta en total revisjon av tillatelsen må Miljødirektoratet innhente nødvendige opplysninger og dokumentasjon fra operatøren. Operatøren har også et selvstendig ansvar for å påse at tillatelsen til enhver tid er dekkende for den aktiviteten som drives på feltet.

At forurensningen er tillatt utelukker ikke erstatningsansvar for skade, ulemper eller tap som er forårsaket av forurensningen, jf. forurensningsloven § 56.

I tillegg til de kravene som følger av tillatelsen plikter operatøren å overholde forurensningsloven, produktkontrolloven og forskrifter som er fastsatt i medhold av disse lovene, herunder HMS- forskriftene for petroleumsvirksomheten.

Brudd på tillatelsen er straffbart etter forurensningsloven §§ 78 og 79. Brudd på krav som følger direkte av forurensningsloven, produktkontrolloven og forskrifter fastsatt i medhold av disse lovene er også straffbart.

1 Bakgrunn

Osebergfeltet ble funnet i 1979 og satt i drift i 1988. Feltet er bygget ut med flere faste installasjoner og omkringliggende bunnrammer som sender brønnstrømmen til de faste

installasjonene. I 2018 vil en ubemannet brønnhodeplattform, Oseberg H, knyttes opp til Oseberg Feltsenter. Statoil opplyser at det i perioder også vil ligge flytende borerigger på feltet.

Den forrige tillatelsen til boring og produksjon på Oseberg var fra 2003 og ble endret ved over 40 anledninger. Miljødirektoratet vurderte at det var nødvendig med en full revisjon av hele tillatelsen for å sikre at den reflekterer dagens drift og ba Statoil om å søke om ny tillatelse.

Statoil søker i all hovedsak om at vilkårene i tillatelsen fra 2003 med senere endringer videreføres.

Det er likevel behov for enkelte justeringer i eksempelvis bruk og utslipp av kjemikalier. De fleste kjemikalier som slippes til sjø følger en vannstrøm og derfor vil den totale væskemengden, ifølge Statoil, ofte være stor og lite hensiktsmessig å samle opp og sende til land.

Statoil søker også om å få øke antall brønner som kan bores per år fra 8 til 27. Den vesentlige økningen i antall brønner skyldes at, med unntak av på Vestflanken, er alle topphull ferdig boret.

Dette medfører at boring av en brønn tilsvarer å bore et sidesteg. For enkelte sidesteg vil det kun være nødvendig å bore de nederste seksjonene og følgelig vil det være mulig å bore vesentlig flere brønner per år.

For å bore et sidesteg er det nødvendig å plugge den delen av brønnen som ikke skal brukes i videre produksjon. Statoil søker derfor om å få pluggeoperasjoner inkludert i tillatelsen til boring og produksjon.

Statoil søker også endringer i praksis vedrørende injeksjon og rensing av olje- og kjemikalieholdige volumer.

For ytterligere beskrivelse viser vi til operatørens søknad og årlige utslippsrapporter.

2 Saksgang

Miljødirektoratet behandler søknader i henhold til forurensningsforskriften kapittel 36 om behandling av tillatelser etter forurensningsloven.

Saken er forhåndsvarslet i henhold til forurensingsforskriften § 36-5, og de forhåndsvarslede instansene fikk anledning til å uttale seg om søknaden innen 27. april 2017. Miljødirektoratet mottok en uttalelse fra Fiskeridirektoratet. Miljødirektoratet har vurdert uttalelsen og operatørens kommentarer i forbindelse med vår behandling av søknaden.

Fiskeridirektoratets uttalelse

En god del av kjemikaliene opplyses å være grønne og ha liten miljøskadelig effekt. Likevel vil dumping av f.eks. sement gi oppvirvling av bunnsediment grunnet høy egenvekt og de store volumene som dumpes. Oseberg ligger på Vikingbanken i Nordsjøen, et område med svært viktige fiskefelt. Sjømat omsettes i eksportmarkeder med miljøbevisste konsumenter som stiller stadig økende krav til sporbarhet og til at sjømaten blir produsert i et rent miljø. God miljøtilstand er derfor vesentlig for å opprettholde et godt omdømme i viktige markeder for marin sektor.

Fiskeridirektoratet oppfordrer Miljødirektoratet til å være svært restriktive med å gi tillatelse til utslipp til sjø av miljøskadelige stoffer i rød og sort kategori og spesielt se på omsøkt tilleggsramme for biocid (rød kategori) på 15 tonn.

Statoils kommentar

Fiskeridirektoratets uttalelse kan gi inntrykk av at det søkes om utslipp av en rekke kjemikalier i rød og svart kategori. Statoil ønsker å understreke at for mange av kjemikaliene søkes det kun om bruk, ikke utslipp. Den omsøkte tilleggsmengden for biocid vil kun bli benyttet som erstatning for

egenprodusert hypokloritt. Ved korrekt bruk av hypokloritt vil det kjemiske fotavtrykket i havet være minimalt eller fraværende.

Statoil redegjør i sitt svar for de 3 ulike måtene sement slippes til sjø og konkluderer med at utslippene ikke vil føre til oppvirvling. Statoil forstår Fiskeridirektoratets bekymring rundt fiskerinæringen og håper at redegjørelsen får frem at skade på fiskeri og dets omdømme kan utelukkes.

3 Miljødirektoratets vurderinger og begrunnelse for fastsatte krav

Ved avgjørelsen av om tillatelse skal gis og ved fastsetting av vilkår har Miljødirektoratet lagt vekt på å vurdere de forurensningsmessige ulempene ved tiltaket opp mot de fordelene og ulempene som tiltaket for øvrig vil medføre, slik forurensningsloven krever. Ved fastsettingen av vilkårene har vi lagt til grunn hva som kan oppnås ved innføring av beste tilgjengelige teknikker (BAT).

Miljødirektoratet har i tillegg lagt HMS-forskriftene for petroleumsvirksomheten til grunn for

behandlingen av søknaden. Vi har videre vektlagt de overordnede rammene gitt i stortingsmeldinger om regjeringens miljøvernpolitikk og om petroleumsvirksomhet.

Forskrift om helse, miljø og sikkerhet i petroleumsvirksomheten og på enkelte landanlegg

(rammeforskriften) § 11, omhandler prinsippene for risikoreduksjon. Paragrafen spesifiser at skade eller fare for skade på det ytre miljøet skal forhindres eller begrenses i tråd med lovgivingen, og at risikoen deretter skal reduseres ytterligere så langt det er teknisk og økonomisk mulig. Forskriften presiserer kravet til bruk av beste tekniske, operasjonelle eller organisatoriske løsninger, at føre- var-prinsippet skal følges, og at operatørene har en generell substitusjonsplikt når det gjelder faktorer som kan volde skade eller ulempe for miljøet.

Prinsippene i naturmangfoldloven §§ 8-10 er lagt til grunn som retningslinjer ved vurderingen etter forurensningsloven. I tillegg er det lagt vekt på forvaltningsmålene i §§ 4 og 5. Målet i § 5 er at artene og deres genetiske mangfold ivaretas på lang sikt, og at artene forekommer i levedyktige bestander i sine naturlige utbredelsesområder.

I denne saken har vi lagt særlig vekt på rammene som er gitt i forvaltningsplanen for Nordsjøen og Skagerrak (Meld. St. 37 2012-2013)

Vurderingene er basert på opplysninger i operatørens søknad og opplysninger fremkommet skriftlig under saksbehandlingen.

I det følgende gir vi en omtale av de viktigste kravene som stilles i tillatelsen og en begrunnelse for fastsettelsen av disse.

3.1 Om naturverdiene i området

Osebergfeltet har bunnrammer som ligger innenfor eller i nærheten av Vikingbanken. Vikingbanken er definert som et særlig verdifullt område (SVO) i forvaltningsplanen for Nordsjøen og Skagerak.

Vikingbanken (SVO 10) er et gyte- og leveområde for tobis, og et beiteområde for hval som blant annet lever av tobis. Tobis er et viktig bindeledd i økosystemet i Nordsjøen ved at den spiser små dyreplankton og deretter selv blir mat for en lang rekke arter av fugl, sjøpattedyr (hval) og fisk.

Tobisen er svært stedbunden fordi arten har strenge krav til sjøbunnen (grov sand) som den graver seg ned i. Liten tobisbestand betyr også at de som spiser tobis får mindre mattilgang, og dette kan være en medvirkende årsak til at flere fiskearter i Nordsjøen (som torsk) for tiden har lav

rekruttering og vekst, samt at flere arter av sjøfugl og sjøpattedyr har problemer.

Tobisbestanden på Vikingbanken er kritisk lav. Dette skyldes antageligvis en kombinasjon av høyt fiskepress i årene før fiskeforbudet i området, lav rekruttering og ingen interaksjoner med andre tobisbestander, dårlige naturgitte miljøforhold for tiden, og habitatsforringelse gjennom

påvirkninger av lokale bunnforhold der tobisen graver seg ned. Vikingbanken ligger i et område med etablert petroleumsvirksomhet. Osebergfeltet, som er bygget ut med flere innretninger, ligger ved Vikingbanken og har bunnrammer som ligger innenfor SVOet. Det er også flere rørledninger krysser området. Aktiviteten kan ha bidratt til habitatforringelse gjennom utslipp av borekaks, legging av rør og havbunnsinnretninger. Det er også usikkert hvordan akutte utslipp av olje som berører Vikingbanken kan påvirke bestanden gjennom de ulike livsstadiene.

3.2 Utslipp til sjø

Målet om nullutslipp gjelder både tilsatte kjemikalier og naturlig forekommende miljøfarlige stoff i produsert vann og forutsetter at industrien utvikler teknologi som kan fjerne eller redusere

utslippene.

I henhold til nullutslippsmålet gir vi kun tillatelse til utslipp av kjemikalier i svart og rød kategori dersom det foreligger tungtveiende tekniske eller sikkerhetsmessige grunner.

I henhold til eksisterende forvaltningsplaner skal det tas spesielt hensyn til områder identifisert som særlig verdifulle eller sårbare. Dette er områder som ut fra naturfaglige vurderinger har vesentlig betydning for det biologiske mangfoldet og den biologiske produksjonen. Miljødirektoratet legger føre-var-prinsippet til grunn dersom det ikke foreligger tilstrekkelig kunnskap om hvilke virkninger aktiviteten kan ha for naturmangfoldet i området.

3.2.1 Bruk og utslipp av kjemikalier

Operatøren har plikt til å bytte ut helse- og miljøfarlige kjemikalier med mindre farlige alternativer (jf. produktkontrolloven § 3a, substitusjonsplikt). Denne plikten gjelder alle kjemikalier.

Miljødirektoratet forutsetter at operatøren legger vekt på å redusere behovet for kjemikalier i størst mulig grad i planleggingen av aktivitetene, blant annet gjennom valg av materialer og løsninger for optimal dosering.

Kjemikalier skal være kategorisert i fargekategori ut fra stoffenes iboende økotoksikologiske egenskaper i henhold til aktivitetsforskriften § 63. Miljødirektoratets regulering baseres i hovedsak på enkeltstoff og ikke på stoffblandinger (kjemikalier). I tillegg til fargekategori legger vi vekt på operatørens vurderinger av mulige miljøeffekter etter utslipp av de ulike kjemikaliene både med hensyn til mengde, tid og sted for utslipp. Operatøren skal vurdere de aktuelle kjemikaliene og velge de som har minst potensial for miljøskade også om dette innebærer forbruk og utslipp av miljøfarlige kjemikalier i rød og svart kategori.

Miljødirektoratet setter normalt ikke spesifikke vilkår til bruk og utslipp av kjemikalier som bare inneholder stoff i gul eller grønn kategori.

Miljødirektoratet har satt grenser for bruk og utslipp av kjemikalier per

installasjon/installasjonsgruppe. Vi har valgt å følgende inndeling, Oseberg Feltsenter, Oseberg Sør, Oseberg Øst og Oseberg C. Bruk og utslipp fra satellitter vil være inkludert i morplattformens grenser.

Statoil har valgt å søke om bruk og utslipp av kjemikalier basert på et høyaktivitetsår med boring av totalt 27 brønner eller sidesteg per år med tilhørende komplettering og P&A. Statoil har estimert med 90 brønnintervensjonsjobber per år når de har estimert kjemikaliemengdene.

Stoff i svart kategori

Miljødirektoratet vil kun unntaksvis gi tillatelse til bruk og utslipp av kjemikalier med innhold av stoff i svart kategori. Dette er stoff med uønskede egenskaper. For å sikre fokus på substitusjon av disse kjemikaliene regulerer Miljødirektoratet kjemikalier i svart kategori på produktnivå.

Statoil har søkt om bruk, og i noen tilfeller utslipp, av følgende kjemikalier i svart kategori fra Oseberginstallasjonene.

Avgiftsfri diesel: Statoil søker om tillatelse til å få bruke avgiftsfri diesel i forbindelse med brønnbehandling. Den avgiftsfrie dieselen er kategorisert som et svart kjemikalie grunnet at den inneholder 10 ppm. fargestoff i svart kategori. Etter bruk vil dieselen følge oljestrømmen og det vil ikke være utslipp til sjø. Statoil har søkt om et forbruk på 20 kg svart stoff i året jevnt fordelt mellom Oseberg Feltsenter, Oseberg C, Oseberg Sør og Oseberg Øst.

Miljødirektoratet gir tillatelse til bruk av fargestoff i avgiftsfri diesel som omsøkt, jf. tillatelsens punkt 3.2. Tillatelse til bruk av stoff i svart kategori er gitt ut fra et begrunnet og dokumentert behov.

Oljeløselige sporstoff: Statoil ønsker å kunne plassere kjemiske sporstoffer i forskjellige deler av brønner for å kunne overvåke vann- og oljeproduksjon fra seksjonene i brønnene. Sporstoffene kan identifiseres ved analyse av brønnfluidene og på den måten gi verdifull informasjon om brønn og reservoar. Oljeholdige sporstoff i svart kategori vil følge oljestrømmen og ikke gå til utslipp. Et sporstoff kan kun brukes en gang for å ikke forårsake støy ved senere analyser, Statoil har derfor oppgitt alle aktuelle sporstoff for å ha fleksibilitet. Statoil søker om et samlet maksimalt forbruk av 72 kg RGTO-sporstoff per år og 600 kg Tracerco sporstoff per år.

Miljødirektoratet gir tillatelse til bruk av sporstoff som omsøkt, jf. tillatelsens punkt 3.2. Tillatelse til bruk av stoff i svart kategori er gitt ut fra et begrunnet og dokumentert behov.

Castrol Brayco Micronic SV/200 og Castrol Brayco Micronic 865: Statoil søker om tillatelse til å fortsette utslippet av disse to hydraulikkvæskene fra undervannsinstallasjonene Tune, Delta og Vestflanken. Det vil, ifølge Statoil, kun være mindre utslipp i form av svetting fra ventiler og pakninger ettersom hydraulikksystemene har returlinjer. Disse væskene ble benyttet frem til 2008, men fra 2008 er det etterfylt med væske i gul kategori. Følgelig blir den gamle hydraulikkoljen i svart kategori gradvis tynnet ut og erstattet med væske i gul kategori. Statoil anslår et årlig utslipp av 7 kg Castrol Brayco Micronic SV/200 og 1 kg Castrol Brayco Micronic 865. Statoil ønsker ikke å skifte ut oljen i hydraulikklinjene fordi operatøren vurderer dette som en kostbar og teknisk komplisert operasjon med risiko for utslipp.

Castrol Brayco Micronic 865 inneholder ftalater som kan gi hormonforstyrrende effekter. Castrol Brayco Micronic SV/200 inneholder komponenter som er giftige, bioakkumulerbare og tungt nedbrytbare. Miljødirektoratet tar opplysningene om svetting av hydraulikkolje, inkludert at det ikke vil være mulig å eliminere all svetting, til etterretning. Miljødirektoratet finner det uheldig at slike stoffer går til sjø. Vi har imidlertid lagt vekt på at Statoil ikke har bruk disse væskene siden 2008, at utslippsmengdene er svært lave samt at de vil reduseres etter hvert som de gamle

hydraulikkvæskene blir erstattet av væsker i gul kategori. Etter Miljødirektoratets vurdering vil ikke disse begrensede utslippene påvirke tobisen eller naturmangfoldet forøvrig. På bakgrunn av at vi ikke forventer negative miljøeffekter av betydning og at det vil være komplisert og kostbart å skifte ut all væske i hydraulikksystemene gir vi tillatelse til utslipp som omsøkt jf. tillatelsens punkt 3.2.

Vi tillater ikke ny bruk av de omtalte hydraulikkvæskene.

Bruk av kjemikalier i svart kategori i lukkede system er beskrevet i et eget avsnitt.

Stoff i rød kategori

Kjemikalier som inneholder stoff i rød kategori skal prioriteres spesielt for substitusjon. Stoff i rød kategori brytes sakte ned i marint miljø, viser potensial for bioakkumulering og/eller er akutt giftige.

Statoil har søkt om bruk og/eller utslipp av kjemikalier i rød kategori i kategoriene bore- og

brønnkjemikalier, produksjonskjemikalier, hjelpekjemikalier og reservoarstyring. Bruk av rødt stoff i oljebasert borevæske og lukkede systemer vil bli omtalt i eget avsnitt.

Bore- og brønnkjemikalier: Statoil søker om å få bruke gjengefett i rød kategori i tilfeller der alternativer i gul kategori ikke har gode nok tekniske kvaliteter og det benyttes oljebasert borevæske som ikke går til utslipp. Det kan imidlertid også være aktuelt i forbindelse med

komplettering og P&A. Brukte borevæsker med innhold av gjengefett vil ikke slippes ut til sjø, men injiseres eller sendes til land som avfall. Det omsøkte gjengefettet er Jet-Lube Kopr Kote.

Greasefraksjonen er i rød kategori grunnet lav biologisk nedbrytbarhet og additivet kobber er svært giftig for planteplankton.

På Oseberg Sør vurderer Statoil å bruke Cracker light gas oil, et petroleumdestillat, i stedet for avgiftsfri diesel til vask av injektorer. Cracker light gas oil er, ifølge Statoil, mer effektiv enn diesel til brønnvask og er i tillegg det mest kostnadseffektive produktet. Kjemikaliet er giftig og har et høyt potensial for bioakkumulering, men det vil følge oljestrømmen til eksport når det

tilbakeproduseres.

Miljødirektoratet har i sin vurdering lagt vekt på at de omsøkte bore- og brønnkjemikaliene ikke skal gå til utslipp og tillater bruk ut fra et begrunnet og dokumentert behov. Total mengde stoff i rød kategori som tillates brukt er gitt i den vedlagte tillatelsen.

Produksjonskjemikalier: Statoil søker om bruk av skumdemper, emulsjonsbryter og flokkulant som inneholder komponenter i rød kategori. Ifølge Statoil er bruk av disse kjemikaliene nødvendig for å sikre en god separasjon av olje og vann. Videre så er komponentene i rød kategori svært oljeløselige slik at kun mindre mengder vil følge vannfasen. Ettersom produsertvann normalt injiseres på

Oseberg, med unntak av Oseberg C, vurderer Statoil risikoen for skade på marint miljø som følge av denne kjemikaliebruken som liten.

Miljødirektoratet tar til etterretning at Statoil vurderer det som nødvendig å bruke

produksjonskjemikalier i rød kategori. Osebergfeltet søker totalt om et utslipp på 770 kg stoff i rød kategori, hvorav 402 kg fra Oseberg C. Hoveddelen av utslippet fra Oseberg C skyldes flokkulant og emulsjonsbryter som er i rød kategori grunnet at den ikke er biologisk nedbrytbar. Den har

imidlertid lav giftighet og lavt potensiale for bioakkumulering. Det er i overkant av 5 km fra Oseberg Feltsenter og 2 km fra Oseberg C til yttergrensen på Vikingbanken. Miljødirektoratet vurderer at dette er tilstrekkelig avstand til det særlig verdifulle området Vikingbanken basert på omfang og spredningspotensial for det omsøkte utslippet av miljøfarlige produksjonskjemikalier.

Miljødirektoratet vurderer de omsøkte utslippene som relativt små og grunnet at stoffene ikke er giftige eller har potensial for bioakkumulering er det mindre grunn til å tro at de vil påvirke naturmangfoldet i vesentlig grad. Vi vil imidlertid presisere at utslipp til sjø av stoffer som ikke brytes ned bør begrenses mest mulig.

Vi tillater bruk og utslipp av produksjonskjemikalier i rød kategori basert på behovet for god separasjon av olje og vann, noe som reduserer utslipp av oljekomponenter med produsert vann.

Total mengde stoff i rød kategori som tillates brukt og sluppet ut er gitt i den vedlagte tillatelsen.

Mengde brukt og sluppet ut skal minimeres.

Hjelpekjemikalier

Statoil bruker natriumhypokloritt som biocid i sjøvannskjølesystemer. Statoil anser at bruk av biocidet er svært viktig for å hindre korrosjon og begroing i systemet. Alle installasjonene på Oseberg har anlegg til å produsere hypokloritt fra sjøvann. Klorineringsanlegget på Oseberg Sør er imidlertid ute av drift for tiden, men Statoil arbeider med å utbedre anlegget og antar at det vil være i drift i løpet av 1. kvartal 2018. I perioder der det er langvarig driftsstans av

hypoklorittanleggene søker Statoil om bruk og utslipp av natriumhypokloritt, i form av kjemikaliet MB-549. Kjemikaliet er i rød kategori og Statoil anslår en utslippsfaktor på 0,4. Dette vil utgjøre henholdsvis et årlig utslipp på 1800 kg, 900 kg, 11 400 kg og 900 kg for Oseberg Feltsenter, Oseberg C, Oseberg Sør og Oseberg Øst.

Miljødirektoratet legger til grunn at mengden aktivt klor som går til sjø ved kjemisk dosering ikke vil avvike vesentlig fra den mengden som normalt går ut når elektroklorinatoren er i drift.

Natriumhypokloritt er akutt giftig for vannlevende organismer, men brytes raskt ned og

bioakkumulerer ikke i organismer. Forutsatt riktig dosering, vil restmengden fritt klor i utløpsvannet reduseres raskt under giftig konsentrasjon og det omsøkte utslippet vil da etter Miljødirektoratets vurdering ikke medføre miljøeffekter av betydning. Miljødirektorat forventer god styring av doseringen av MB-549 slik at minst mulig aktivt klor går til sjø.

På Oseberg Feltsenter søker Statoil om bruk og utslipp av fargestoffet MS-200 for å påvise

eventuelle lekkasjer fra plattformlegger og tetninger i J-rør. MS-200 består av 8% stoff i rød kategori og 92% stoff i grønn kategori, noe som tilsvarer et årlig utslipp av 80 kg stoff i rød kategori. Stoffet i rød kategori er et pigment som er lite nedbrytbart. Det er i overkant av 5 km fra Oseberg

Feltsenter til yttergrensen på Vikingbanken. Miljødirektoratet vurderer at dette er tilstrekkelig avstand til det særlig verdifulle området Vikingbanken basert på omfang og spredningspotensial for det omsøkte utslippet av miljøfarlige hjelpekjemikalier. Miljødirektoratet vurderer de omsøkte utslippene som relativt små og grunnet at de ikke er giftige eller har potensial for bioakkumulering er det mindre grunn til å tro at de vil påvirke naturmangfoldet i vesentlig grad.

Som beskrevet under kjemikalier i svart kategori er det lekkasje av hydraulikkvæsker på

Osebergfeltet. Disse væskene inneholder også komponenter i rød kategori og det vil være utslipp til sjø av disse. Statoil anslår et samlet utslipp på 4 kg stoff i rød kategori per år.

I forbindelse med revisjonsstanser er det nødvendig å vaske eksempelvis separatorer på Oseberg A og C med væsker som kan fjerne avleiringer. Denne typen vaskeoperasjoner kan, ifølge Statoil, også bli aktuelle på Oseberg Sør. Statoil vurderer at vaskekjemikalier som kun inneholder komponenter i gul og grønn kategori ikke klarer løse opp avleiringer og de søker derfor om bruk av IC-Dissolve 1 og IC-Dissolve 1 conc i rød kategori. Statoil anser vaskevannet som farlig avfall og vil frakte det til land eller injisere det, det vil ikke være utslipp til sjø fra Oseberg.

Miljødirektoratet tillater bruk og utslipp av de omtalte hjelpekjemikaliene ut fra behov som

begrunnet over. Total mengde stoff i rød kategori som tillates brukt er gitt i den vedlagte tillatelsen som produksjonskjemikalier. Vi har vurdert det som hensiktsmessig å skille ut kjemikaliemengder som kun skal brukes under revisjonsstanser eller driftsstanser. Mengde brukt og sluppet ut skal minimeres.

Sporstoff

Statoil søker om å få bruke vannløselige sporstoff i rød kategori til reservoarundersøkelser. Ifølge Statoil finnes det ikke alternativer i gul kategori. På Oseberg Øst injiseres alt produsertvann slik at det ikke vil være utslipp til sjø i forbindelse med bruk. For Oseberg Feltsenter og Oseberg Sør, som har også har injeksjon av produsert vann, estimerer Statoil at 5 % av sporstoffene vil gå til sjø. På Oseberg C, som ikke har injeksjon av produsert vann, vil hele mengden gå til sjø. Statoil søker om et årlig utslipp fra Oseberg C, Sør og Feltsenteret på henholdsvis 168 kg, 24 kg og 9 kg. Statoil opplyser at vannsporstoffer ikke er bioakkumulerende eller giftige, men er i rød kategori grunnet lav nedbrytbarhet.

Det er i overkant av 5 km fra Oseberg Feltsenter og 2 km fra Oseberg C til yttergrensen på Vikingbanken. Miljødirektoratet vurderer at dette er tilstrekkelig avstand til det særlig verdifulle området Vikingbanken basert på omfang og spredningspotensial for det omsøkte utslippet av

miljøfarlig sporstoff. Miljødirektoratet vurderer de omsøkte utslippene som relativt små og grunnet at de ikke er giftige eller har potensial for bioakkumulering er det mindre grunn til å tro at de vil påvirke naturmangfoldet i vesentlig grad. Vi tar til etterretning at det ikke finnes alternativer i gul kategori og tillater bruk og utslipp av vannløselige sporstoff i rød kategori ettersom det vil kunne gi verdifull informasjon om brønn og reservoar. Total mengde stoff i rød kategori som tillates brukt er gitt i den vedlagte tillatelsen. Mengde brukt og sluppet ut skal minimeres.

Bruk av stoff i rød kategori som inngår i kjemikalier i lukkede system og oljebasert borevæske er beskrevet i et eget avsnitt.

Stoff i gul kategori

Stoff i gul kategori anses å ha akseptable miljøegenskaper, siden de brytes relativt raskt ned i marint miljø, og/eller viser lavt potensial for bioakkumulering og/eller er lite akutt giftige.

Statoil søker om bruk og utslipp av både bore og brønnkjemikalier og produksjonskjemikalier med stoff i gul kategori. For hele feltet søker Statoil om et bruk på 5 905 tonn, hvorav 211 tonn er i underkategori 2, og et utslipp på 1 255 tonn hvorav 56 tonn er i underkategori 2. Hovedandelen av bruk og utslipp utgjøres av vannbaserte borekjemikalier. For produksjonskjemikalier er det emulsjonsbryter, korrosjonshemmer og skumdemper som er de største bidragsyterne.

Osebergfeltet består av flere installasjoner og utslipp i gult stoff vil ha svært forskjellig avstand til Vikingbanken avhengig av bruksområde. Gult stoff anses å ha akseptable miljøegenskaper, men partikkelinnhold kan for utslipp som er nær, eller på Vikingbanken, føre til tildekking av tobisens bunnsubstrat, forringe habitatet og dermed kunne påvirke naturmangfoldet. Dersom det er fare for spredning av partikkelholdig borevæske eller sement til Vikingbanken skal Statoil redegjøre for aktiviteten og eventuelle avbøtende tiltak i god tid før oppstart av aktiviteten. Miljødirektoratet kan på bakgrunn av denne redegjørelsen stille nærmere vilkår til utslipp av kjemikalier i gul kategori ved enkeltaktivitetene.

I øvrige tilfeller legger Miljødirektoratet til grunn at omsøkt mengde stoff i gul kategori er

nødvendig for å gjennomføre aktivitetene og at utslippet ikke er forventet å ha betydelige effekter for miljøet eller påvirkning på naturmangfoldet. Stoff i gul kategori tillates derfor brukt og sluppet ut i tråd med søknaden og anslåtte mengder per installasjon finnes i den vedlagte tillatelsen.

Mengde brukt og sluppet ut skal også her minimeres.

Statoil søker også om å få lede kjølevæske til sjø i forbindelse med vedlikehold av eksempelvis ekspansjonstank og ulike kjølevæsketanker under revisjonsstanser. Væsken inneholder TEG og korrosjonshemmer KI-302 C som begge er i gul kategori. Ved drenering av større volum går væsken til åpent avløpssystem og ledes til sjø via tank for åpent avløp og skimmecaisson. Eventuelle oljeholdige komponenter vil kunne fjernes der. Miljødirektoratet vurderer dette til å være normal drift og vedlikehold og anser utslippet som omfattet av tillatelsen til bruk og utslipp av stoff i gul kategori.

Stoff i grønn kategori

Statoil søker om bruk og utslipp av både bore og brønnkjemikalier og produksjonskjemikalier med stoff i grønn kategori. For hele feltet søker Statoil om bruk av 72 447 tonn/år og utslipp av 21 536 tonn/år. Hovedandelen av bruk og utslipp utgjøres av vannbaserte borekjemikalier. For

produksjonskjemikalier er det emulsjonsbryter, korrosjonshemmer og skumdemper som er de største bidragsyterne.

Miljødirektoratet fastsetter ikke utslippsgrenser for stoff i grønn kategori, men vi forutsetter at forbruk og utslipp minimeres. Etter Miljødirektoratets vurdering vil utslippet fra de aktivitetene og i det omfang det er søkt om, ikke medføre skade eller ulempe for det marine miljøet.

Som beskrevet i kap. 3.1 ligger enkelte havbunnsinstallasjoner på Oseberg inne på eller like ved Vikingbanken. Dersom det er fare for spredning av partikkelholdige borevæske eller sement til Vikingbanken skal Statoil redegjøre for aktiviteten og eventuelle avbøtende tiltak i god tid før oppstart av aktiviteten. Miljødirektoratet kan på bakgrunn av denne redegjørelsen stille nærmere vilkår til utslipp av kjemikalier i grønn kategori ved enkeltaktivitetene.

Oljebaserte borevæsker

I søknaden informerer Statoil om at de benytter vannbaserte bore- og kompletteringsvæsker når det er mulig. Statoil søker om å få benytte oljebaserte væsker i de tilfellene hvor vannbaserte væsker ikke har de iboende egenskapene som behøves for å tilfredsstille krav til sikkerhet, stabilitet, øvrig funksjonalitet og boreeffektivitet. Statoil anslår følgende årlig forbruk fordelt på stoffkategorier:

33,2 tonn stoff i grønn kategori, 43,8 tonn stoff i gul kategori og 1 154 tonn stoff i rød kategori.

Miljødirektoratet tar informasjonen til etterretning og tillater bruk av oljebasert borevæske når Statoil vurderer det som nødvendig. Utslipp til sjø av oljebaserte borevæsker tillates ikke.

Kjemikalier i lukkede system

Statoil anslår et årlig forbruk av 40-60 000 kg kjemikalier i lukkede system, hvorav 80 % vil være stoff i svart kategori og 20 % stoff i rød kategori. Det vil ikke være utslipp av kjemikalier i lukkede system bortsett fra omtalte lekkasjer i kap. 3.2.1.

Additivpakkene i kjemikalier i lukkede system er unntatt testing. Stoff som ikke er testet kategoriseres som svarte.

Miljødirektoratet anser at bruken av kjemikalier i lukkede system er nødvendig for gjennomføring av aktiviteten, og tillater derfor bruken som omsøkt. Mengde brukt skal minimeres.

Operatøren skal dokumentere bruken av kjemikalier i lukkede system, og skal rapportere forbruk i henhold til HMS-forskriftene for petroleumsvirksomheten.

3.2.2 Utslipp til sjø av borekaks

Utslipp av borekaks er regulert i aktivitetsforskriften. Miljødirektoratet setter normalt ikke spesifikke vilkår til utslipp av kaks utboret med vannbasert borevæske. Vannbaserte borevæske- system har vanligvis høyt saltinnhold og inneholder lett nedbrytbare organiske komponenter. Disse kjemikalier gir liten virkning på det marine miljøet. Utslipp av kaks fører til fysisk nedslamming av bunnen nær utslippspunktet og at organismer eksponeres for kakspartikler i vannmassene og på havbunnen. Mineralbaserte vektstoff i borevæskesystem bidrar også til denne

nedslammingseffekten.

Som beskrevet i kap. 3.1 ligger enkelte havbunnsinstallasjoner på Oseberg inne på eller like ved Vikingbanken. Dersom det er fare for spredning av kaks eller partikler til Vikingbanken skal Statoil redegjøre for aktiviteten og eventuelle avbøtende tiltak i god tid før oppstart av aktiviteten.

Miljødirektoratet kan på bakgrunn av denne redegjørelsen stille nærmere vilkår til utslipp av borekaks ved enkeltaktivitetene.

For boring der det ikke er fare for at Vikingbanken blir påvirket, vurderer Miljødirektoratet at de omsøkte utslippene av kaks ikke føre til skade på naturmangfoldet og vi stiller derfor ikke krav til utslippene utover det som følger av aktivitetsforskriften.

3.2.3 Utslipp av oljeholdig vann

Produsert vann

Det er kun Oseberg C som har regulære utslipp av produsert vann, de resterende installasjonene injiserer produsert vann med høy regularitet. Gjennomsnittlig oljeinnhold i utslippene av produsert vann fra Oseberg C var 14,5 mg/l i 2016. I 2016 var regulariteten på injeksjon for Oseberg Sør, Øst og Feltsenteret på henholdsvis 96,7 %, 99.9% og 98,4%.

Statoil søker om unntak fra aktivitetsforskriften §60 for Oseberg Feltsenter og Oseberg Sør. Ifølge søknaden er ikke renseanleggene i stand til å rense produsertvannet tilstrekkelig for at

oljeinnholdet kommer under 30 mg/l. Statoil søker i stedet om å få krav til total mengde olje som kan slippes til sjø per år med produsertvannet. Statoil søker om et årlig utslipp på 5 tonn olje fra Oseberg Feltsenter og Oseberg Sør. Dette tilsvarer at inntil 5% av produsertvannet går til sjø med en oljekonsentrasjon på omtrent 40 mg/l. For Oseberg Feltsenter viser Statoil til en teknologi- og kost/nytte-vurdering utført i 2015/2016 der det fremkom kostnadsestimater på 200-400 millioner kroner for å redusere oljeutslippene med 1 tonn per år. I tillegg peker Statoil på at EIF

(Environmental Impact Factor- Risikobidraget for produsertvann) for Oseberg Feltsenter vanligvis ligger mellom 0 og 1, mens det lå på 1 for Oseberg sør i 2016. Statoil konkluderer med at det viktigste tiltaket for å redusere utslipp til sjø via produsertvann vil være å holde et høyt fokus på regulariteten på vanninjeksjonsanlegget. Statoil skal også arbeide med å forbedre ytelsen på vannbehandlingsanlegget, men forventer ikke å klare kravet om under 30 mg/l.

Miljødirektoratet anser injeksjon av produsert vann som BAT. Vi forventer at Statoil jobber

kontinuerlig for å opprettholde den gode regulariteten. I henhold til aktivitetsforskriften § 60, skal oljeinnholdet i vann som slippes ut til sjø være så lavt som mulig. Dette innebærer at operatøren skal tilstrebe å redusere oljeinnholdet ytterligere, selv om det ligger under 30 mg/l. På Oseberg er

det kun Oseberg C som har regulære utslipp av produsertvann. Miljødirektoratet forventer at operatøren til enhver tid har dokumenterte målsetninger om å senke oljeinnholdet i vann, i tråd med styringsforskriften § 7. Det er viktig at operatøren har et tilstrekkelig vedlikeholds- og kontroll- program for å oppnå høy renseeffekt.

Miljødirektoratet deler Statoils vurderinger vedrørende at det viktigste tiltaket de kan gjøre for å minimere utslipp fra produsert vann er å opprettholde fokus på regulariteten i injeksjonsanlegget. I 2016 var utslippene fra Oseberg Feltsenter og Oseberg Sør på henholdsvis 3,9 og 1,4 tonn.

Ved avgjørelse av om unntak skal gis og ved fastsetting av vilkår har Miljødirektoratet lagt vekt på å vurdere de forurensningsmessige ulempene ved tiltaket opp mot de fordelene og ulempene tiltaket for øvrig vil medføre, slik forurensningsloven krever. Vi legger vekt på at eventuelle effekter av oljeutslipp fra produsert vann på Oseberg Sør og Feltsenter er begrenset i tid og rom og at utslippsmengder er lave i forhold til oljeutslipp fra andre felt. Videre er den beregnede risikofaktoren EIF svært lav for de omsøkte installasjonene. Vi vurderer at kostnadene ved å

redusere oljeutslipp til sjø er uforholdsmessig høye sammenlignet med den miljømessige fordelen av utslippsreduksjonen.

Miljødirektoratet finner å kunne gi unntak fra aktivitetsforskriften §60 som omsøkt. Oljeutslippet skal ikke overstige henholdsvis 5 tonn per år og 6 tonn per år fra Oseberg Feltsenter og Oseberg Sør.

Unntaket gjelder fram til 31. desember 2022. Unntaket er gitt etter dagens forhold. Vi forutsetter at Statoil jevnlig vurderer ny teknologi som kan være kostnadseffektiv samt at den høye

regulariteten opprettholdes.

Drenasjevann og vannholdige volumer fra boring

27. mai 2016 søkte Statoil om tillatelse til å rense både drenasjevann og vaskevann sammen i det mekaniske renseanlegget på Oseberg B. Etter en helhetsvurdering, som inkluderte kostnader og utslipp til luft ved mekanisk rensing offshore sammenlignet med å frakte væskene til land, fattet vi 29. november 2016 vedtak om tillatelse. Vi satte vilkår om at årlig utslipp av stoff i rød kategori ikke skulle overstige 2 kg. 11. juli 2017 fattet vi vedtak om at vannvolumer fra andre installasjoner på Oseberg også kan fraktes til rensing på Oseberg B. Miljødirektoratet viderefører disse vedtakene i den reviderte tillatelsen.

Rensing av drenasjevann for øvrig er regulert i aktivitetsforskriften § 60a.

Jetting

Jetting utføres for å fjerne sand fra separatorene. På Oseberg feltsenter jettes det månedlig mens på Oseberg C utføres jetting 1-2 ganger per år. Sanden slippes til sjø sammen med jettevannet.

Sandproduksjonen varierer betydelig, og til tross for at data fra sanddetektor indikerer et utslipp på 1,5 tonn sand årlig fra Oseberg Feltsenter, estimerer Statoil konservativt et utslipp på 10 tonn per år fra feltsenteret og 4 tonn fra Oseberg C.

Oseberg Feltsenter og Oseberg C har hatt unntak fra aktivitetsforskriften § 68 siden 2006 da sanden inneholder mer enn 10 gram olje per kilo tørr masse (1 %). Prøver viser at gjennomsnittlig

oljeinnhold er 17 % på Oseberg Feltsenter og 0,2 % fra Oseberg C. Statoil søker om at

Miljødirektoratet viderefører dette unntaket for Oseberg Feltsenter. Statoil søker også om fortsatt unntak fra aktivitetsforskriften § 60a ettersom de ikke klarer overholde kravet til et maksimalt oljeinnhold på 30 mg/l som et veid gjennomsnitt per kalendermåned for jettevann på Oseberg Feltsenter og Oseberg C. Statoil søker om at oljeinnholdet reguleres som mengde olje per år i

stedet for konsentrasjon og ber om en ramme på 2,5 tonn per år fra Oseberg Feltsenter og 0,8 tonn per år fra Oseberg C.

Statoil begrunner søknadene om unntak med at det ikke er mulig å injisere sand på Oseberg Feltsenter siden det er stor risiko for å tette injeksjonsbrønnen med sandpartikler, et

sandrenseanlegg vil koste mellom 50-100 millioner kroner og at oppsamling av sand for ilandsending vil medføre at personell utsettes for avdamping samt mye utstyr. Videre vurderer Statoil

miljøeffekten av utslippet som begrenset da den spres over et stort område og simuleringer viser at utslippet ikke har påvirkning på miljøet.

Miljødirektoratet finner å kunne gi et tidsbegrenset unntak fra aktivitetsforskriften 60 a og § 68 for utslipp i forbindelse med jetting av separatorer. Vi legger vekt på at utslippsmengdene er relativt små, at eventuelle effekter av utslippene er begrenset i tid og rom og at Oseberg har svært lave totalutslipp sammenlignet med andre tilsvarende felt pga. injeksjon av produsert vann. Vi fastsetter som vilkår at oljeutslippet ikke skal overstige henholdsvis 2,5 tonn per år og 0,8 tonn per år fra Oseberg Feltsenter og Oseberg C. Unntakene gjelder fram til 31. desember 2022.

Unntakene fra aktivitetsforskriften §§ 60a og 68 er gitt etter dagens forhold. Det forutsettes at Statoil kontinuerlig vurderer tiltak for å minimere sandproduksjonen. Statoil skal installere sandkontrollutstyr i nye brønner der dette er hensiktsmessig. Dersom mengden olje som slippes ut med sand øker vesentlig, skal Statoil varsle Miljødirektoratet og gjøre nye miljøvurderinger av utslippet.

3.2.4 Pluggeoperasjoner

For alle brønner som bores som et sidesteg vil det være nødvendig å utføre en pluggeoperasjon i forkant av boringen. Statoil søker om å få pluggeoperasjoner inkludert i tillatelsen til boring og produksjon på Oseberg og estimerer at de vil utføre inntil 23 pluggeoperasjoner i et høyaktivitetsår.

Ved plugging legger Statoil opp til at gamle brønnvæsker som står i brønnen blir ledet gjennom prosessanlegget på installasjonen. Oljeløselige kjemikalier vil følge oljestrømmen og vannløselige kjemikalier vil følge produsertvannet. Ettersom Oseberg Sør, Oseberg Øst og Feltsenteret injiserer produsertvann, vil det ikke være utslipp til sjø fra disse installasjonene når injeksjonsanlegget er i drift. På Oseberg C er det imidlertid ikke injeksjon av produsertvann og vannløselige kjemikalier fra separasjonsanlegget vil gå til sjø. Statoil planlegger derfor å samle opp gamle brønnvæsker fra Oseberg C som inneholder stoff i svart og rød kategori, og sende disse til land som avfall med båt. I et høyaktivitetsår anslår Statoil at de vil utføre 4 pluggeoperasjoner årlig på Oseberg C.

Miljødirektoratet anser plugging som en nødvendig operasjon og tillater de omsøkte aktivitetene på følgende vilkår:

 Gamle brønnvæsker som inneholder stoff i rød og svart kategori skal injiseres eller sendes til godkjent mottak på land.

 Statoil skal før plugging på Vikingbanken, eller dersom det er fare for spredning av partikler og/eller kjemikalier i rød og svart kategori til Vikingbanken, redegjøre for aktiviteten og eventuelle avbøtende tiltak i god tid før oppstart av aktiviteten. Miljødirektoratet kan på bakgrunn av denne redegjørelsen stille nærmere vilkår til enkeltaktivitetene.

Miljødirektoratet og Petroleumstilsynet utfører for tiden et fellesprosjekt hvor formålet blant annet er å vurdere dagens regulering av pluggeoperasjoner. Statoil må påregne at Miljødirektoratet vil kunne endre og/eller presisere de fastsatte kravene når fellesprosjektet er avsluttet.

3.3 Injeksjon

Statoil søker om å få injisere produsert vann, drenasjevann, jettevann/-sand, slurrifisert borekaks, oljeholdige volumer fra boring og vaskevann fra rengjøring av prosessutstyr. Statoil søkte også om å få frakte volumer som skulle injiseres mellom installasjonene på Osebergfeltet.

På forespørsel fra Statoil behandlet vi søknaden om frakting av volumer mellom installasjoner i forkant av saksbehandlingen av full revisjon av tillatelse til boring og produksjon. Miljødirektoratet fattet vedtak om tillatelse 11. juli 2017. I vedtaket vurderte vi det som akseptabelt å frakte volumer som skal injiseres mellom installasjoner som er dekket av samme tillatelse etter

forurensningsloven, forutsatt at dette totalt sett framstår som en den beste miljømessige løsningen.

Miljødirektoratet viderefører dette vilkåret i den reviderte tillatelsen.

På Oseberg Feltsenter er det en dedikert deponibrønn for injeksjon av produsert vann mens på Oseberg Sør og Øst injiseres produsert vann som trykkstøtte i reservoaret. Injeksjon av produsert vann er i tråd med dagens nasjonale miljøvernpolitikk og internasjonale avtaler. Miljødirektoratet anser injeksjon som den foretrukne miljømessige løsningen for håndtering av produsertvann.

Etter Miljødirektoratets vurdering er det også en miljømessig god løsning å injisere de andre fraksjonene som Statoil søker om, forutsatt at dette kan gjøres uten nevneverdig risiko for

framtidige lekkasjer fra formasjonen. Vi gir derfor tillatelse til injeksjon som spesifisert i søknaden, men stiller krav om at Statoil skal ha etablert systemer for å oppdage eventuelle lekkasjer så raskt som mulig og ha planer for avbøtende tiltak som skal iverksettes i tilfelle lekkasjer. Vi forutsetter at Statoil reduserer volumene som skal injiseres mest mulig gjennom blant annet å optimalisere prosessene og redusere kjemikaliebruken.

3.4 Utslipp til luft

Oseberg er ikke elektrifisert og hovedkildene til utslipp til luft på Oseberg er forbrenning i

forbindelse med kraftgenerering og fakling. I tillegg kommer utslippsgenererende utstyr fra mobile rigger som periodevis ligger på feltet.

3.4.1 Utslipp fra energianlegg Beskrivelse av utslippsgenererende utstyr

Oseberg er et stort felt og utslippene til luft er betydelige på norsk sokkel. De enkelte installasjonene/grupper av installasjoner på Oseberg produserer sin egen kraft og alle bruker gassturbiner til produksjon av elektrisitet. Turbinene kan kjøres på diesel dersom brenngass ikke er tilgjengelig. Utstyrsparken er i all hovedsak ikke utstyrt med lav-NOx-teknologi, kun 2 turbiner på Oseberg D har dette.

Utslipp

Oseberg A, som er en del av Oseberg Feltsenter, hadde i 2016 et utslipp på 2 662 tonn NOx og var følgelig den installasjonen på norsk sokkel med det høyeste utslippet av NOx. Osebergfeltet hadde et samlet utslipp på 3 601 tonn NOx i 2016, kun Troll slapp ut mer enn Oseberg. I 2016 var det samlede utslippet av CO2 874 312 tonn, det fjerde største på norsk sokkel. Utslipp av CO2 fra energianlegg og fakkelsystem omfattes av kvoteplikten og reguleres gjennom en særskilt tillatelse til kvotepliktige utslipp. CO2- utslippene omtales derfor ikke nærmere her.

I søknaden fremlegger Statoil prognoser for bruk av diesel, brenngass og fakling samt tilhørende utslipp av CO, NOx, nmVOC, metan og SOx i perioden 2017-2021. Vi har på nåværende tidspunkt

ikke satt utslippsgrenser for andre forbrenningskomponenter enn NOx, Eventuelle særskilte utslippsgrenser for andre komponenter vil bli vurdert på et senere tidspunkt. Statoil vil bli varslet når dette blir aktuelt.

PEMS

For at utslippene av NOx fra turbinen skal kunne dokumenteres med tilfredsstillende nøyaktighet, stiller vi krav om implementering av et måle- og beregningsprogram. Programmet kan være basert på PEMS (system for kontinuerlig beregning av NOx-utslipp), CEMS (system for kontinuerlig måling av NOx-utslipp) eller andre metoder som vil kunne bestemme utslippsnivået med maksimalt 15 % usikkerhet, jf. tillatelsens punkt 11.2.1. Usikkerheten skal angis som relativ utvidet usikkerhet med 95 % konfidensintervall.

Det utarbeides for tiden en internasjonal teknisk spesifikasjon for PEMS. Det må påregnes at Miljødirektoratet vil kunne endre og/eller presisere de fastsatte kravene til kvantifisering av NOx- utslipp Oseberg når dette arbeidet er avsluttet.

Utslippsbegrensning NOx

Oseberg hadde en samlet utslippsbegrensning for NOx på 6 800 tonn/år. Da energiproduksjon på de ulike installasjonene/installasjonsgrupper på Oseberg og energiproduksjon på flyttbare innretninger er uavhengige aktiviteter, vurderer vi det som hensiktsmessig å fastsette spesifikke og adskilte utslippsgrenser for Oseberg Feltsenter, Oseberg Sør, Oseberg Øst, Oseberg C og flyttbare

innretninger. Dette er i tråd med dagens reguleringspraksis. I vurderingen har vi lagt vekt på Statoils utslippsprognoser i tidsrommet 2017-2021 samt skriftlig kommunikasjon med operatør. Grensene finnes i tillatelsens punkt 7.1.

BAT

Energianlegg offshore med samlet innfyrt effekt over 50 MW er omfattet av

Industriutslippsdirektivet (EU-direktivet 2010/75/EU) som erstatter IPPC-direktivet som er

implementert i norsk miljølovgivning gjennom forurensningsforskriften, kap 36. Et viktig prinsipp er at alle hensiktsmessige forebyggende tiltak mot forurensning skal treffes, særlig ved å ta i bruk de beste tilgjengelige teknikker. I vurderingen av hvilke utslippsvilkår som er nødvendige for å sikre at energianleggene opereres i samsvar med beste tilgjengelige teknikker (BAT) legger Miljødirektoratet til grunn EUs BAT-referansedokument for store energianlegg (LCP-BREF).

Energianleggene på Oseberg ble i vårt vedtak av 30. juni 2003 vurdert til å tilfredsstille BAT idet det tas hensyn til kostnader og anleggets tekniske karakteristika. Dette er også vår vurdering per i dag.

En BAT-vurdering er imidlertid en kontinuerlig prosess og Miljødirektoratet forventer at Statoil jevnlig vurderer om energianlegget er BAT. Miljødirektoratet anser at for Oseberg er det naturlig å jevnlig vurdere eksempelvis mulighet for kraftsamkjøring mellom installasjonene og

etterinstallering av lav-NOx-teknologi på turbinene. Miljødirektoratet vil følge opp dette arbeidet gjennom blant annet årlig utslippsrapportering fra Oseberg.

Vi gjør oppmerksom på at utslipp fra energianleggene på Oseberg kan bli vurdert på nytt i

forbindelse med større ombygginger/oppgraderinger på feltet og i lys av internasjonale forpliktelser og nasjonale mål. Eventuelle nye turbiner som installeres skal ha installert lav-NOx-teknologi.

Energiledelse

Miljødirektoratet viderefører Osebergs vilkår om energiledelse og rapportering av energiforbruk. Et slikt system er en nødvendig forutsetning for å tilfredsstille krav om å drive i samsvar med BAT.

Som nevnt tidligere har Oseberg betydelige utslipp av klimagasser og NOx og Miljødirektoratet forventer at Statoil har et særlig fokus på å implementere tiltak som bedrer energieffektiviteten og følgelig reduserer utslipp til luft. I forbindelse med saksbehandling har Statoil oversendt

energihandlingsplaner for de ulike Oseberginstallasjonene for 2016. Miljødirektoratet har

gjennomgått disse og tar dem til etterretning. Vi registrerer at Statoil har fokus på, samt har utført tiltak for, å bedre energieffektiviteten på Oseberg. Det er imidlertid identifisert flere tiltak i disse planene som ikke er vedtatt. Fra og med 2018 må operatørene årlig rapportere energiforbruk (kraft og varme), gjennomførte tiltak og oppnådde utslippsreduksjoner samt potensielle og planlagte tiltak framover. Miljødirektoratet vil gjennom behandling av årlig rapportering årlig følge nøye med på statusen til identifiserte tiltak.

3.4.2 Utslipp av metan og nmVOC fra prosess- og hjelpesystem

I 2015 utførte Statoil en kartlegging av kilder til diffuse utslipp til luft. Kartleggingen viste at de største kildene til utslipp til luft er TEG-regenerering, avgass fra produsertvannsystemet, lekkasje av tetningsgass fra tørre kompressortetninger, spyle- og teppegass og boreaktiviteter. Samlet utslippet av metan og NMVOC er for Oseberg er oppgitt til henholdsvis 99 tonn og 203 tonn.

Eventuelle krav til metan og NMVOC fra kaldventilering og diffuse utslipp vil bli varslet spesifikt i et eget brev når oppdaterte opplysninger om utslippenes størrelse og innsendte tiltaksutredninger er behandlet i Miljødirektoratet.

Miljødirektoratet vil for øvrig understreke at Statoil har plikt til å redusere utslippene så langt dette er mulig uten urimelige kostnader. Vi vil også understreke viktigheten av vedlikehold og

lekkasjesøking for å redusere utslippene av metan og NMVOC.

3.4.3 Utslipp fra fakkelsystemer

Osebergfeltet har flere fakkelsystemer hvorav de fleste er åpne fakler. Høytrykksfakkelen på Oseberg A, Oseberg D og Oseberg Sør er imidlertid definert som lukket. Statoil opplyser at de med lukket fakkel mener at det er mulig å reprosessere hovedvolumet fra fakkel tilbake til prosessen.

CO2-utslippene fra fakkel på Oseberg er relativt store på i forhold til andre kilder på norsk sokkel. I 2016 var det samlede utslippet fra Oseberg 62 643 tonn CO2 og 33,9 tonn NOx, 5,8 tonn metan og 1,5 tonn NMVOC. Utslippstallene kan imidlertid tyde på at utslippstrenden fra fakling er noe nedadgående.

I tråd med gjeldende praksis for petroleumsvirksomheten offshore, er det ikke fastsatt spesifikke utslippsgrenser for utslipp fra fakling på Oseberg. Behovet for særskilt regulering av faklingsutslipp vil imidlertid kunne bli vurdert på nytt i lys av nasjonale mål og internasjonale forpliktelser, og utviklingen i faklingsvolumene og utslippene til luft.

3.5 Krav til beredskap mot akutt forurensning

Krav i forurensningsloven og HMS-forskriftene

Operatøren skal i henhold til forurensningsloven § 40 sørge for en nødvendig beredskap for å hindre, oppdage, stanse, fjerne og begrense virkningen av akutt forurensning.

Beredskapsreglene i HMS-forskriftene for petroleumsvirksomheten dekker de fleste områdene innenfor beredskap. Det stilles der blant annet krav til samarbeid, bistand, organisering, test av beredskapsmateriell, miljørisiko- og beredskapsanalyser, beredskapsplaner, varsling, fjernmåling, bekjempelse og miljøundersøkelser. I henhold til HMS-forskriftene skal operatøren også etablere en tilstrekkelig beredskap som sikrer at inntrådt forurensning blir oppdaget så tidlig som mulig, og at utviklingen av forurensningssituasjonen kan følges slik at nødvendige tiltak raskt kan settes i verk for å sikre en mest mulig effektiv bekjempning av forurensningen.

Hovedprinsippet for bekjempelse av forurensning er å samle opp forurensningen raskest mulig og så nær kilden som mulig. Der det er mulig å velge mellom kjemisk eller mekanisk beredskapsløsning, skal den løsningen som gir minst forurensning velges. Beredskapen skal bestå av tre uavhengige barrierer; nær kilden/åpent hav, fjord- og kystfarvann og strandsonen.

Statoils miljørisiko og beredskapsanalyser

Miljørisikoanalysen for Oseberg Feltsenter ble sist oppdatert i 2015 og analysen inkluderte den planlagte aktiviteten på Vestflanken 2. Miljø og beredskapsanalysen for Oseberg C, Sør og Øst ble sist oppdatert i 2014. Statoil vurderte i 2016 at beredskapsbehovet ikke er endret siden analysene ble utført.

Statoil opplyser at den dimensjonerende hendelsen på Oseberg er en langvarig utblåsning fra reservoar og den høyeste raten for langvarig utblåsning er 11 400 m³/d fra Oseberg Sør i opp mot 70 dager. Det er potensiale for stranding ved utblåsning for alle installasjonene og den korteste drivtiden til land er 5 dager på vinteren fra Oseberg feltsenter. Analysene viser at Oseberg

Feltsenter har det største bidraget til risiko. I forhold til Statoils akseptkriterier er det et utslag på 51 % for alvorlig miljørisiko for kystnær sjøfugl i mai-august. Statoil vurderer risikoen for tobis til å være begrenset og betydelig lavere enn sjøfugl.

Det er gjennomført forvitringsstudier for de ulike oljetypene på Oseberg, henholdsvis Oseberg A, C, Sør og Øst. Erfaringer fra norske feltforsøk viser at risikoen for lekkasje av olje under lense for mekanisk oppsamling er størst dersom viskositeten er under 1000 cP. Tester viser at Osebergoljene vil ha høyere viskositet etter 1-9 timer ved sommerforhold og umiddelbart ved vinterforhold. For Oseberg A og C kan det ifølge Statoil være behov for hi-visc skimmere. Statoil opplyser at

Osebergoljene og deres emulsjoner har varierende potensial for kjemisk dispergering. Oseberg Sør har redusert dispergerbarhet gjennom hele forvitringsløpet mens Oseberg A har gode

dispergeringsegenskaper i opp til et døgn på sommeren.

Statoil har beregnet systembehov for mekanisk bekjempelse for de ulike installasjonene nær kilden og på åpent hav og i kyst- og strandsone. Ifølge Statoil er det Oseberg C som vil ha behov for flest NOFO-systemer for bekjempelse nær kilden. Behovet til Oseberg C er 14 NOFO-systemer og Statoil estimerer at første system kan være på plass innen 3 timer og at barrieren kan være fullt utbygd innen 37 timer.

Statoil vil vurdere dispergering som et supplement eller alternativ til mekanisk bekjempelse ved en akutt hendelse. Statoil opplyser at deres primære strategi er å iverksette den bekjempelses- metoden som i størst grad reduserer miljøskade. Statoil opplyser at de vil teste dispergerbarheten for den akutelle oljen ved et eventuelt utslipp. Statoil opplyser at de vil benytte NOFOs ressurser til dispergering og første system kan være operativt innen 5 timer. Det vil også være aktuelt for Statoil å benytte ressurser fra OSRL til påføring av kjemisk dispergering, og OSRL har utstyr for påføring fra

både fly, helikopter og fartøy. OSRL har 300 m³ dispergeringsmiddel lokalisert på base i Southampton, med mulighet for å bistå med dispergering fra fly innen 24 timer.

Miljødirektoratets vurderinger

De dimensjonerende ratene til Oseberg er høye med et vesentlig influensområde og stranding vil kunne forekomme på flere prioriterte områder, inkludert 756 tonn på Runde (maksimal

strandingsmengde på et prioritert området). I tillegg til stranding så viser miljørisikoanalysen at det er en betydelig risiko for særlig kystnær sjøfugl i skadekategori alvorlig, men også for pelagisk sjøfugl i moderat skadekategori.

Statoil viser til at miljørisikoberegninger for tobis i området konkluderer med at risiko for påvirkning av tobisbestanden relatert til en oljeutblåsning er lav. Miljødirektoratets vurdering er at tilgjengelig kunnskap om tobis og metodene for å vurdere risiko for tobis er beheftet med betydelig usikkerhet.

Det er usikkerhet knyttet til hvorvidt petroleumsaktiviteter på Vikingbanken generelt, og i gyteperioden spesielt, vil kunne påvirke levevilkår og oppbygging av tobisbestanden. Per i dag er nesten hele Vikingbanken lisensbelagt og Statoil innehar disse lisensene, herunder lisensen for Tunefeltet som per i dag er utbygd med én bunnramme inne på Vikingbanken.

Statoil har et krav fra Klima og miljødepartementet om å foreta en samlet risikovurdering av tobisbestanden på Vikingbanken samt å utrede mulige risikoreduserende tiltak som kan brukes i tidlig planlegging av kommende operasjoner i området. Dette kravet er knyttet til en eventuell utbygging av Kraflafeltet, men Miljødirektoratet vurdere å stille krav om at en slik vurdering skal omfatte Statoils nåværende og kommende virksomhet på og ved Vikingbanken. Miljødirektoratet vil følge opp dette i 2018.

Statoil har beregnet et beredskapsbehov på 14 NOFO-systemer. 14 systemer vil kreve 28 fartøyer (oljevernfartøy + slepefartøy), samt systemer for overvåking og koordinering av aksjonen. 14 systemer i barrieren "på felt/åpent hav" er en stor andel av sokkelens store havgående

beredskapssystemer. Utholdenheten av et system er avhengig av hvor lenge mannskapet kan arbeide før de må avløses, behov for vedlikehold og utskiftning/reparasjoner av utstyr, avhending av

olje/emulsjon til tankskip og en rekke andre faktorer. Etter en tid vil et fartøy kunne erstattes av andre beredskapsfartøy på sokkelen, men det er et begrenset antall slike fartøy tilgjengelig. For tiden er det 11 oljevernfartøy i stående beredskap og rundt 17 mobiliserbare fartøy. Det er

tilgjengelig 25 komplette NOFO-systemer (lense og oljeopptaker). Det foreligger god dokumentasjon på tilgjengeligheten av disse systemene, og også andre systemer som er tilgjengelig gjennom avtaler med nasjonale og internasjonale aktører. Disse tilleggsressursene har imidlertid ikke tilsvarende kapasitet og effektivitet som systemene fra NOFO. Vi har sett behov for en gjennomgang og standardisering av hvordan selskapene dimensjonerer sitt beredskapsbehov og en gjennomgang av om kravene vi stiller er riktige. Dette vil være et viktig tema i 2018 og kan medføre behov for endringer i vilkårene på et senere tidspunkt.

I henhold til §79 i aktivitetsforskriften skal operatøren vurdere ulike tiltaksalternativer ved en aksjon mot akutt forurensning og velge den som totalt sett fører til lavest belastning for miljøet.

Miljødirektoratet tar til etterretning at Statoil planlegger å bruke dispergering dersom det totalt sett vil føre til minst miljøskade.

Krav til beredskap mot akutt forurensning

Kravene til beredskap mot akutt forurensning er fastsatt etter en samlet vurdering av blant annet resultatene fra miljørisiko- og beredskapsanalyser, operatørens vurdering av muligheter for å innhente utstyr og erfaringene fra områdeberedskapen i regionen.

Miljødirektoratet har ikke funnet grunnlag for å stille krav til beredskap utover operatørens anbefalte beredskapsløsning.

Dispergeringsmidler som skal benyttes må følge kravene i forurensningsforskriftens kapittel 19 om sammensetning og bruk av dispergeringsmidler og strandrensemidler for bekjempelse av

oljeforurensning. Miljødirektoratet viser også til beslutningsskjema med sjekkliste over forhold som skal avklares før bruk. Dette skjemaet finnes på Miljødirektoratets nettside.

4 Utslippskontroll og rapportering

Miljødirektoratet ser det som hensiktsmessig at alle felt på norsk sokkel har de samme generelle kravene til utslippskontroll og rapportering. Kravene i tillatelsen til Oseberg er derfor likelydende med kravene til andre felt.

Kravene innebærer blant annet at operatørene skal vurdere usikkerheten i de metodene som benyttes for å bestemme utslippsmengder. Vi forventer at selskapene vurderer usikkerheten i hvert trinn som inngår i bestemmelsen av utslippsmengder og ut fra dette gjør en samlet vurdering av om den totale usikkerheten for hver komponent eller komponentgruppe er på et akseptabelt nivå. Vi forventer at selskapene på forespørsel skal kunne dokumentere at det er gjort slike

usikkerhetsvurderinger.

I vurderingen av hva som er akseptabel usikkerhet for hver enkelt komponent, skal det legges vekt på størrelsen på utslippet og hvorvidt utslippet anses å ha miljømessig betydning. Selskapene skal vurdere mulighetene for å redusere usikkerheten. Dersom usikkerheten kan reduseres vesentlig ved hjelp av tiltak som ikke medfører urimelige kostnader eller ulemper, forventer vi at selskapene gjennomfører disse tiltakene.

For komponenter som reguleres gjennom utslippsgrenser og analyseres av eksterne laboratorier, stiller vi krav om at laboratoriene skal være akkrediterte for de aktuelle metodene. For

komponenter som reguleres gjennom utslippsgrenser og analyseres av operatøren selv, fastsetter vi krav om kvalitetssikring gjennom årlig tredjepartskontroll og deltakelse i ringtester.

For utslipp av NOx fra konvensjonelle turbiner fastsettes det egne krav i tillatelsen til bestemmelse av utslippsmengder og usikkerhet.

5 Unntak

Miljødirektoratet har innvilget unntak fra aktivitetsforskriften §§ 60, 60a og 68 på gitte vilkår, jf.

pkt 13. i tillatelsen og pkt. 3.2.3 ovenfor.

6 Tilsyn

Miljødirektoratet vil føre tilsyn med at kravene som er gitt blir overholdt. Dette er blant annet beskrevet i HMS-forskriftene for petroleumsvirksomheten.

7 Gebyr

I forurensningsforskriften, kapittel 39 er det fastsatt at operatøren skal betale et gebyr for Miljødirektoratets behandling av søknaden. Behandlingen av søknaden er plassert i sats 2 under § 39-4 tilsvarende et gebyr på kr. 157 200 Vi vil sende en faktura på beløpet i separat post. Gebyret forfaller til betaling 30 dager etter fakturadato.

8 Klageadgang

Vedtaket, herunder plassering i gebyrklasse, kan påklages av sakens parter eller andre med rettslig klageinteresse. Klima- og miljødepartementet er klageinstans. Klagen må sendes innen tre uker fra underretning om vedtak er kommet fram, eller fra klageren fikk eller burde skaffet seg kjennskap til vedtaket. En eventuell klage skal angi hva det klages over og den eller de endringer som ønskes.

Klagen bør begrunnes, og andre opplysninger av betydning for saken bør nevnes. Klagen skal sendes til Miljødirektoratet.

En eventuell klage fører ikke automatisk til at gjennomføringen av vedtaket utsettes.

Miljødirektoratet eller Klima- og miljødepartementet kan etter anmodning eller av eget tiltak beslutte at vedtaket ikke skal gjennomføres før klagefristen er ute eller klagen er avgjort.

Avgjørelsen av spørsmålet om gjennomføring kan ikke påklages.

Med visse begrensninger har partene rett til å se sakens dokumenter. Miljødirektoratet vil gi nærmere opplysninger om dette på forespørsel. Vi vil også kunne gi øvrige opplysninger om saks- behandlingsregler og annet av betydning for saken.

Miljødirektoratet vil sende kopi av dette brevet med vedlegg til berørte i saken i henhold til vedlagte adresseliste.

Hilsen

Miljødirektoratet

Ingvild Marthinsen Solveig Aga Solberg

seksjonsleder senioringeniør

Tenk miljø - velg digital postkasse fra e-Boks eller Digipost på www.norge.no.

Kopi til:

Oljedirektoratet Postboks 600 4003 Stavanger Petroleumstilsynet Postboks 599 Sentrum 4003 Stavanger Fiskeridirektoratet Postboks 185 Sentrum 5804 Bergen