Miljørisiko

12.5.1 Naturressurser benyttet i miljørisikoanalysen

Som utgangspunkt for miljørisikoanalysene er det gjennomført en vurdering av hvilke naturressurser som representerer de største miljøkonsekvensene ved akutte oljeutslipp fra letebrønn 7222/1-1. Verdsatte økosystem-komponenter (VØK-er) er definert og valgt ut i henhold til veiledningen for gjennomføring av miljørisikoanalyser /27/.

Tabell 12-5 viser de utvalgte VØK-ene som er inkludert i miljørisikoanalysen for letebrønn 7222/1-1.

Tabell 12-5 Utvalgte VØK-er sjøfugl for miljørisikoanalysen for letebrønn 7222/1-1 /28, 29, 30/

Navn Latinsk navn Rødliste Tilhørighet

Alke Alca torda VU

* Finnmarkskysten og Svalbard/Bjørnøya (to ulike datasett/bestander)

**Kun Svalbard/Bjørnøya

Sjøfugl

Flere av de pelagiske sjøfuglene inngår også i datasettene for kystnære sjøfugl, da det benyttes ulike datasett for disse etter tilholdssted i ulike deler av året. For disse artene dreier det seg i all hovedsak om hekkebestanden som oppholder seg rundt hekkekoloniene i en begrenset periode av året (vår/sommer). Det er ikke tatt hensyn til svømmetrekk for sjøfugl i datasettene. Det er benyttet de mest oppdaterte sjøfugl-datasettene for region Barentshavet for sjøfugl i åpent hav /29/ og for sjøfugl kystnært /28/, både langs finnmarkskysten og tilknyttet Svalbard/Bjørnøya.

SEAPOP har et pågående program, «Seatrack», der lysloggere benyttes for å kartlegge sjøfuglartenes oppholdssted gjennom året. Data fra dette programmet er under utarbeidelse, og vil inkluderes i senere reviderte datasett for sjøfugl (http://www.seapop.no/no/seatrack).

Marine pattedyr

Havert og steinkobbe har høyest sårbarhet under kaste- og hårfellingsperioden da de samler seg i kolonier i kystnære områder. Influensområdene til letebrønn 7222/1-1 viser liten sannsynlighet for å treffe kystområdene. Det er likevel valgt å gjennomføre risikoberegninger for havert, steinkobbe og oter i denne analysen, for å dokumentere eventuelle effekter. Datasettene som er benyttet er hentet fra DN og HI (2007) /31/.

Fisk

Effekten av olje på organismer i vannfasen (fisk og plankton) er avhengig av oljetype, nedblandingsgrad og kinetikk for utløsning av oljekomponenter til vannfasen, samt varighet av eksponeringen. Siden planktonforekomstene (plante- og dyreplankton) er generelt lite sårbare for oljeforurensning, er hovedfokus for miljørisiko i vannsøylen satt på fisk. Egg og larver kan være svært sårbare for oljeforurensning i vannmassene, mens yngel (større enn omlag 2 cm) og voksen fisk i liten grad antas å påvirkes. Dette er i tråd med feltobservasjoner som har vist liten dødelighet av voksen fisk etter virkelige oljeutslipp. For fisk er det hovedsakelig arter som gyter konsentrert både i tid og rom som har størst skadepotensial ved akutt oljeforurensning.

Letebrønn 7222/1-1 ligger i Barentshavet og det er valgt å analysere for torsk og lodde.

Torsken gyter konsentrert over mindre geografiske områder og er en kommersielt viktig art i Norskehavet/Barentshavet /32/.

Strand

Det er ingen landruter som har ≥5 % sannsynlighet for stranding av mer enn 1 tonn olje per 10×10 km rute, gitt henholdsvis en overflate- eller sjøbunnsutblåsning. 95-persentil av strandingsmengde er således null både for eksempelområdene og strandruter generelt. For hele utfallsrommet sett under ett (100 persentil) er det mulighet for treff av olje på Bjørnøya samt i mindre grad langs Finnmarkskysten. Det er derfor valgt å gjennomføre skadebaserte analyser for strand, med utgangspunkt i sårbare habitater langs kystområdene, for å dokumentere eventuelle effekter i henhold til MIRA-metodikken /4/.

Den marginale issonen

Lokasjonen til den planlagte letebrønnen er uavhengig av sesong langt sør for den marginale issonens forventede utbredelsesområde. Det forventes således liten eller ingen påvirkning gitt en utblåsning fra brønnen. Den marginale issonen er derfor ikke videre vurdert i miljørisikoberegningene for letebrønn 7222/1-1.

12.5.2 Resultater fra miljørisikoanalysen

I dette kapittelet presenteres resultatene av miljørisikoanalysen for letebrønn 7222/1-1.

Det er gjennomført skadeberegninger for ulike miljøressurser som kan tenkes å bli berørt gitt et akuttutslipp av letebrønnen basert på MIRA-metodikken /4/.

Beregningene tar utgangspunkt i månedlige bestandsfordelinger av artene, og resultatene presenteres per sesong midlet over månedene i hver sesong (vår: mars-mai, sommer: juni-august, høst: september-november, vinter: desember-februar).

Resultatene presenteres for arten som har høyest sesongvis utslag.

Miljørisikoen på årsbasis er oppsummert i figur 12-3 for hver VØK-gruppe (pelagisk og kystnær sjøfugl, marine pattedyr og strandhabitat). Resultatene er presentert som andel av Enis operasjonsspesifikke akseptkriterier.

Figur 12-3 Beregnet miljørisiko for alle VØK-kategoriene lagt til grunn i analysen for de ulike sesongene, for letebrønn 7222/1-1 i Barentshavet. Verdiene er oppgitt som prosent av Enis operasjonsspesifikke akseptkriterier

Grunnet nærheten til brønnlokasjon er pelagisk sjøfugl mest utsatt gitt en utblåsning fra Aurelia. Det er viktig å merke seg at sjøfuglpopulasjonene, pelagisk, kystnær og Svalbard/Bjørnøya, i utgangspunktet kan tilhøre samme bestand, men at analysene er basert på ulike datasett avhengig av artsspesifikke, sesongvise bevegelsesmønstre.

Eksempelvis vil i vår-/ sommersesongen hekkebestandene av de pelagiske artene trekke inn mot kysten (hekkekoloniene), og inngår i denne perioden i datasettet for kystnær sjøfugl.

Sjøfugl i åpent hav er dimensjonerende for risikonivået med 27 % av akseptkriteriet for Moderat miljøskade i sommer- og høstsesongen. Høyeste miljørisiko er beregnet for lunde. Det høyeste risikonivået for hekkebestandene av sjøfugl på Svalbard/Bjørnøya utgjør 3 % av akseptkriteriet for Moderat miljøskade. For sjøfugl kystnært på fastlandet og for strandhabitater utgjør risikoen <1 % av akseptkriteriene. Risikonivået for marine pattedyr er å anse som neglisjerbart.

Miljørisikoen forbundet med boring av letebrønn 7222/1-1 ligger for alle VØK-kategoriene innenfor Enis operasjonsspesifikke akseptkriterier i de ulike sesongene. Det kan dermed konkluderes med at miljørisikoen forbundet med boring av brønn 7222/1-1 i PL 226 er akseptabel sett i forhold til Enis akseptkriterier for miljørisiko.

12.5.3 Tilleggsstudie av miljørisiko basert på nytt datasett for lomvi

Etter at miljørisikoanalysen er gjennomført, har et nytt datasett for lomvi i Barentshavet blitt tilgjengelig. Dataene er fremkommet ved bruk av lysloggteknologi og ikke ved fysiske observasjoner og gjelder for hekkebestandene tilknyttet koloniene i Barentshavet (Hornøya, Hjelmsøya og Bjørnøya), samt én koloni i Norskehavet (Sklinna) /33/.

DNV GL har gjennomført en tilleggsstudie for letebrønn 7222/1-1 basert på det nye datasettet /34/. Hensikten med tilleggsanalysen er å benytte lysloggdataene til å beregne bestandstap og restitusjonstid/miljørisiko /4/ for hver av lomvikoloniene nevnt ovenfor og sammenligne resultatene basert på de to datakildene (lyslogg og SEAPOP).

Resultatene er vist i figur 14-4 for hver av koloniene, samt et samlet datasett som beskriver tilstedeværelse av sjøfugl fra alle koloniene. Høyeste miljørisiko er beregnet for lomvi fra koloni Hjelmsøya, og utgjør 12 % av Enis akseptkriterier for Moderat miljøskade. Dette innebærer en økning i risikonivå for lomvi i høst- og vinterperioden, sammenliknet med analysen på SEAPOP-datasettet (2013) /29/, der høyeste risiko utgjorde < 1 % av akseptkriteriet for Moderat miljøskade. Det gjøres imidlertid oppmerksom på at inndelingen av sesonger avviker noe i de to datasettene; i loggerdatasettet inkluderer høstsesongen august-oktober, mens tilsvarende i SEAPOP-datasettet er september-november.

Lunde /29/ er imidlertid fortsatt dimensjonerende for risikonivået, med 27 % av akseptkriteriet for Moderat miljøskade.

Fig. 12-4 Beregnet miljørisiko for lomvi-koloniene separat og samlet (totalbestand), i henholdsvis høst- og vintersesongen med bruk av lysloggdata for lomvi. Verdiene er oppgitt som prosent av Enis operasjonsspesifikke akseptkriterier for miljøskade i hver skadekategori.