Side 3 av 28
Innholdsfortegnelse
1 Innledning ... 5
1.1 Generell informasjon ... 5
1.1.1 Beliggenhet og rettighetshavere... 5
1.1.2 Utbygningskonsept ... 5
1.1.3 Boring med West Alpha ... 6
1.1.4 Brønn 16/7-A-4 ... 6
1.2 Boreplan for brønn 16/7-A-4 ... 7
2 Planlagte utslipp til sjø ... 10
2.1 Forbruk og utslipp av kjemikalier ... 10
2.1.1 Forutsetninger som er lagt til grunn ... 10
2.2 Borekaks ... 12
2.3 Oljeholdig vann ... 12
3 Planlagte utslipp til luft ... 13
4 Avfall ... 13
5 Naturressurser i området og miljøvurdering av planlagte utslipp ... 13
5.1 Naturressurser ... 13
5.1.1 Bunnforhold og sårbare bunnhabitater ... 13
5.1.2 Gyteområder ... 14
5.1.3 Sjøfugl... 14
5.1.4 Pattedyr ... 14
5.2 Miljøvurdering av planlagte utslipp ... 14
6 Vurdering av miljørisikoanalyse ... 14
6.1 Sammendrag av miljørisikoanalyse ... 15
6.1.1 Oljetype ... 15
6.1.2 Aktivitetsnivå... 16
6.1.3 Utblåsningsrater og sannsynligheter ... 16
6.1.4 Akseptkriterier ... 17
6.1.5 Sannsynlighet for oljeforurensing ... 17
6.1.6 Miljørisiko... 18
7 Beredskapsanalyse ... 19
Side 4 av 28
7.1 Sammendrag av beredskap ... 19
7.2 Feltspesifikk plan for beredskap mot akutt forurensing ... 20
8 Vedlegg ... 21
8.1 Tabeller over forbruk og utslipp av kjemikalier ... 21
9 Referanser ... 28
Side 5 av 28
1 Innledning
ExxonMobil Exploration & Production Norge AS, heretter kalt ExxonMobil, søker herved om tillatelse til virksomhet etter forurensingsloven for bore- og brønnoperasjoner vedrørende boring av produksjonsbrønn 16/7-A-4 på Sigynfeltet. Operasjonen har forventet oppstart 1. mars 2016 med en varighet på 104 dager for boring og komplettering.
Søknaden omfatter aktiviteter i forbindelse med boreaktiviteter fra West Alpha og inkluderer forbruk og utslipp av:
Borevæskekjemikalier
Sementeringskjemikalier
Riggkjemikalier (Hjelpekjemikalier)
Kaks fra boring med vannbasert borevæske
Utslipp til luft
Søknaden inkluderer også forbruk av kjemikalier i lukket system, og forbruk av oljebaserte borevæsker. Kjemikaliene som ikke blir sluppet ut til sjø vil bli sendt til land for gjenbruk eller deponering.
1.1 Generell informasjon
1.1.1 Beliggenhet og rettighetshavere
Sigyn-feltet er et gass/kondensat/oljefelt i PL072, ca. 12 km sørøst for Sleipner A plattformen (SLA). Sigyn-feltet består av to segmenter, Sigyn Vest og Sigyn Øst. Sigyn Vest inneholder gass/kondensat og er utviklet med to horisontale brønner (A-1 and A-2). Sigyn Øst inneholder flyktig olje og er utvilket med en S-formet brønn (A-3). Havdypet på feltet er ca. 70 meter, og bunnen i området består av fin sand.
Operatør for feltet er ExxonMobil, der rettighetene er fordelt på følgende selskap:
ExxonMobil Exploration and Production Norway AS Statoil
40%
60%
1.1.2 Utbygningskonsept
Sigyn-feltet er bygget ut med en havbunnsramme med fire brønnslisser tilknyttet Sleipner A.
Avstanden mellom Sigyn og Sleipner A er ca. 12 km. Det er totalt boret 2 gassproduksjonsbrønner på Sigyn Vest, og 1 oljeproduksjonsbrønn (kondensat/flyktig olje) på Sigyn Øst. Mellom Sigyn og Sleipner A er det lagt to brønnstrømsrørledninger og en kontrollkabel. Brønnstrømmen fra Sigyn blir behandlet på Sleipner A. Gassen fra Sigyn blir transportert via Sleipner T-plattformen i eksisterende rørledningssystem til Zeebrugge (Zeepipe), mens kondensat/lettolje transporteres gjennom Sleipner kondensatrørledning til Kårstø for videre behandling. Oljeproduksjonen på Sigyn-feltet ble startet 22. desember, 2002.
Utbygningsløsningen for Sigyn er vist i Figur 1.1.
Side 6 av 28
Figur 1.1. Utbyggingskonsept på Sigyn-feltet.
1.1.3 Boring med West Alpha
Boring av brønn 16/7-A-4 vil utføres fra West Alpha. West Alpha er en fjerdegenerasjons halvt nedsenkbar borerigg som eies og opereres av North Atlantic Drilling Limited (NADL). Riggen ble bygget i 1986 i Japan og har siden den tid blitt oppgradert flere ganger. I 2014 ble riggen oppgradert til boring i arktiske strøk. Riggen er i tråd med ExxonMobils styringssystem (OIMS) for å sikre at HMS blir ivaretatt. Riggen skal forankres på borelokasjonen.
1.1.4 Brønn 16/7-A-4
Brønnen er lokalisert i blokk 16/7, omtrent 12 km sørøst for Sleipner Øst. Havdybden ved borelokasjon er på omtrent 79 meter. Avstand til land er omtrent 200 km. Plassering av feltet er gitt i Figur 1.2.
Side 7 av 28
Figur 1.2. Geografisk plassering av Sigyn feltet (rødt).
Sigynreservoaret er et sammenhengende felt bestående av Jurassic og Triassic (Skagerrak) sandstein formasjon. Brønn 16/7-A-4 er planlagt som en horisontal produsent i Sigyn Øst.
1.2 Boreplan for brønn 16/7-A-4
16/7-A-4 brønnen er planlagt boret med et 42” hull uten stigerør til +/-155m med en sjøvannsbasert borevæske. Deretter blir lavtrykks brønnhodehus og 36” foringsrør satt ned.
26” seksjonen vil også bli boret uten stigerør ned til +/-600m før høytrykks brønnhodehus og 20”
foringsrør blir satt. Borekaks fra de to første seksjonene vil bli sluppet til sjø.
17-1/2” seksjonen er planlagt boret med stigerør og BOP installert med en vannbasert borevæske. Borekaks fra denne seksjonen vil bli sluppet til sjø. Seksjonen vil bli boret ned til omtrent 1300m før 13-3/8” foringsrør blir kjørt og sementert. Dersom berggrunnen viser seg å være av en sånn kvalitet at boring med vannbasert borevæske blir vanskelig vil 17-1/2”
seksjonen bli boret med oljebasert borevæske. I dette tilfellet vil borekaks ikke bli sluppet ut til sjø, men bli samlet opp og fraktet til land for håndtering som avfall.
12-1/4” x 13-1/2” seksjonen vil bli boret med en oljebasert borevæske til omtrent 2980m, deretter vil 9-5/8” foringsrør bli satt.
Side 8 av 28
8-1/2” seksjonen vil bli boret til omtrent 3174m med oljebasert borevæske, deretter vil 7” liner bli satt.
6” x 7” seksjonen vil bli boret til omtrent 3872m med oljebasert borevæske. Brønnen vil bli komplettert med 4-1/2” base pipe sandskjermer og 5-1/2” rør.
En skjematisk fremstilling av brønnen er gitt i Figur 1.3.
Side 9 av 28
Figur 1.3. Skjematisk fremstilling av boreplan for brønn 16-/7-A-4.
Well: Sigyn A-04 H Well Schematic (Pre-Drill) Field: NFW Well Type: NFW
Rig: West Alpha Drill Floor (RKB) Elevation: 18 m Water Depth: 78.6m
Wel l Loca ti on Da ta (templ a te center): Northi ng (m UTM N): 6,460,980.60 La ti tude: N 58° 17' 05.8151"
ED50 / UTM Zone 31 / Centra l Meri di a n 03o Ea s t Ea s ti ng (m UTM E): 443,925.00 Longi tude: E 02° 02' 37.5050"
Hol e Forma ti on Mud
Hol e
Depth Dri l l i ng Ca s i ng 18-3/4" WH TopWHHPH: 93.2 m
Si ze MD RKB Type MD RKB Mode Si ze Type MD RKB Top WHLPH: 93.9 m
(TVD RKB) Wei ght (TVD RKB) (TVD RKB) Mud Li ne: 96.6 m
TOC = ML Riserless 36"
42" Sea Water Returns Pin Down
w/ Hi-vis to ML
Polymer Sweeps
36" x 36"
1.05 sg Box X Box
36" 727 ppf Inc. 0 deg Pin X Box 2.000" WT
161 m 155 m
(161 m) (155 m) 30"
Riserless 20" 133 ppf
26" Seawater Returns 0.812" WT
w/ Hi-vis to ML X-56
Polymer RL-4S
Sweeps
Inc. 0 deg 1.05 sg
608 m 602 m
(608 m) (602 m) 20"
BOP & 13-3/8" 72.0 ppf
17-1/2" Top Utisira NaCl / KCl Marine Riser P-110
853 m (Diverter) VAM-TOP
(852 m) 1.1 - 1.3 sg
or
NAF TOC
1.1 - 1.3 sg 1100 m
Inc. 30 deg (1101 m)
Az. 156 deg
1306m 1300m
(1281m) (1276m) 13-3/8"
Top Skade BOP &
12-1/4" 1198 m NAF Marine Riser 10-3/4" 60.7 ppf ML to
x 13-1/2" (1185 m) L-80 1096 m
1.58 sg VAM-TOP
Top Balder 2217 m (2060 m)
9-5/8" 53.5 ppf 9-5/8" 53.5 ppf 1096 m
L-80 to TOC
VAM-TOP 2174 m 2374 m
(2181 m) Top Hod
2755 m 9-5/8" 53.5 ppf 2174 m
(2414 m) 13CR80 to
VAM-TOP shoe
Top CromerKnoll 2944 m
(2486 m) Inc. 74 deg
Az. 87 deg
2980m 2974m
(2496m) (2495m) 9-5/8"
8-1/2" BCU NAF BOP &
3174 m Marine Riser 7" 29 ppf
(2534 m) 1.58 sg P110 TD
VAM TOP HT Inc. 80 deg
Top Jurassic TD Az. 84 deg
3174 m 3174m 3174m
(2534 m) (2534m) (2534m) 7"
BOP &
6"x7" NAF Marine Riser
1.1 - 1.3 sg
Completion:
Open hole Sand Screens
TD Inc. 90 deg
7" TD TD Az. 84 deg
3872 m 3872m 3872m
(2547 m) (2547m) (2547m)
Side 10 av 28
2 Planlagte utslipp til sjø
2.1 Forbruk og utslipp av kjemikalier
Tabell 2.1 viser en oppsummering over omsøkt forbruk og utslipp av kjemikalier fordelt på bruksområde og kategori.
Tabell 2.1. Total oversikt over omsøkte mengder.
2.1.1 Forutsetninger som er lagt til grunn
Kjemikaliene er klassifisert i henhold til Aktivitetsforskriften, §63. NEMS Chemicals databasen er benyttet til å beregne andel grønne, gule, røde og svarte stoff. NEMS Chemicals angir relative andeler av grønne, gule, røde og svarte stoff i produktet, og forventede forbruks- og utslippsmengder er oppgitt på stoffnivå.
2.1.1.1 Borekjemikalier
I forbindelse med boring av brønnen, vil det være behov for en rekke spesielle væskesystemer.
Kjemikaliene som skal brukes til denne operasjonen på West Alpha er beskrevet i kapittel 6, og Tabell 8.2.
2.1.1.2 Sementeringskjemikalier
Forbruk av kjemikalier i forbindelse med sementering av brønnen er gitt i vedlegg, Tabell 8.3.
Det er planlagt å benytte totalt 8 gule og 10 grønne sementkjemikalier.
Ved sementeringen vil tilsetningsstoff benyttes for å få sementblandingen og/eller ferdig herdet sement til å oppnå ønskede fysiske og kjemiske egenskaper. Tilsetningsstoffer til sement har alle en spesifikk primærfunksjon i blandingen, men de forskjellige tilsetningsstoffene samvirker i stor grad med hverandre. Disse sekundæreffektene gjør at de forskjellige tilsetningsstoffene i stor grad er avhengige av hverandre og gjør at de ofte fremstår som en gruppe som fungerer samlet. Dette gjør f.eks. utskifting av ett enkelt tilsetningsstoff til en meget omfattende prosess, og det er i noen tilfeller ikke mulig å erstatte ett tilsetningsstoff uten at man erstatter ett eller flere andre stoff.
2.1.1.3 Riggkjemikalier
Forbruk av riggkjemikalier omfatter:
Gjengefett (borestreng, foringsrør og kompletteringstubing)
Riggvaskemiddel
Bruksområde Forbruk stoff i grønn kategori
Utslipp stoff i grønn kategori
Forbruk stoff i rød
kategori Utslipp stoff i rød
kategori Forbruk
stoff i svart kategori
Utslipp stoff i
svart kategori
(kg) (kg) Y0 Y1 Y2 Y3 Y0 Y1 Y2 Y3 (kg) (kg) (kg) (kg)
Vannbasert borevæske 2 443 299 1 729 478 30 643 0 0 0 21 828 0 0 0 0 0 0 0
Oljebasert borevæske 2 528 238 0 1 583 069 48 171 77 171 0 0 0 0 0 2 306 0 0 0
Komplettering 566 042 566 042 25 535 698 0 0 3 535 698 0 0 0 0 0 0
Sementering 929 332 33 914 6 956 4 385 0 0 78 26 0 0 0 0 0 0
Hjelpekjemikalier 3 669 1 797 1 105 224 0 0 501 195 0 0 6 576 0 2 257 0
Totalt 6 470 580 2 331 232 1 647 308 53 478 77 171 0 25 941 919 0 0 8 883 0 2 257 0
Forbruk stoff i gul kategori (kg) Utslipp stoff i gul kategori (kg)
Side 11 av 28
BOP-væske
Kjemikalier i lukket system med forbruk eller første fyll på mer enn 3000 kg
Anslåtte mengder forbruk og utslipp til sjø av riggkjemikalier er vist i Tabell 8.5. Nærmere forklaring og begrunnelse for bruk av disse kjemikaliene er beskrevet i det etterfølgende.
2.1.1.4 BOP-væske
BOP-væskene har produktbetegnelsen Pelagic 50 BOP Fluid, Pelagic StackGlycolv2 og Monoethylen Glycol. De to sistnevnte er begge i grønn kategori mens Pelagic 50 BOP Fluid er i gul kategori. Forbruk av BOP væske er anslått til 5,2 tonn for boring av brønn 16/7-A-4.
2.1.1.5 Gjengefett
Valg og bruk av gjengefett tas på grunnlag av vurderinger av teknisk ytelse, driftstekniske erfaringer, helsemessige aspekter og miljøvurderinger. I operasjonen på West Alpha vil det benyttes JET-LUBE® SEAL-GUARD(TM) ECF for foringsrør og produksjonsrør og JET-LUBE®
NCS-30 ECF på borestrengen, begge kjemikaliene er i gul kategori.
Følgende er lagt til grunn ved beregning av utslipp av gjengefett.
- Utslipp av gjengefett for foringsrør til sjø er 10 % i hullseksjoner der vannbasert borevæske brukes. I hullseksjoner hvor det brukes oljebasert slam er det ingen utslipp til sjø.
- 10 % av gjengefett for produksjonsrør antas å kunne gå til sjø.
- Utslipp av gjengefett på borestrengen er 20 % i hullseksjoner hvor det brukes vannbasert slam. I seksjoner med bruk av oljebasert slam vil det ikke bli utslipp til sjø.
2.1.1.6 Dekkvaskemidler
Vaske- og rensemidler brukes til rengjøring av gulvflater, dekk, olje/fettholdig utstyr etc.
Rengjøringskjemikalier er overflateaktive stoffer som har til hensikt å øke løseligheten av olje i vann. Det vil bli brukt Microsit Polar på West Alpha. Det er lagt til grunn et forbruk på ca. 4,5 tonn for dette produktet under boreoperasjonen.
2.1.1.7 Kjemikalier i lukket system med forbruk eller første fyll over 3000 kg.
West Alpha har to lukkede systemer med første fyll på over 3000kg. I tillegg er det flere systemer som kan ta mindre volum. Ved boringen med West Alpha er det Shell Tellus S2 V32 som er planlagt benyttet. Produktet vil ikke bli sluppet til sjø.
Totalt forventet årlig forbruk av Shell Tellus S2 V32 på West Alpha er på omtrent 16500kg og vil derfor være søknadspliktig. Det søkes derfor om bruk av Shell Tellus S2 V 32 i forbindelse med boreoperasjonen. Estimert forbruk ved boring av brønn 16/7-A-4 vil bli på omtrent 5500kg.
Omsøkt forbruk er beregnet ut fra 104 dagers aktivitet.
Det er normalt ikke forbruk av Shell Tellus S2 V 46 i mengder som overskrider 3000kg per år. I 2015 ble det imidlertid behov for uskifting av dette produktet. Produktet er derfor innkludert i søknaden.
Side 12 av 28 2.1.1.8 Beredskapskjemikalier
En oversikt over beredskapskjemikalier er gitt i vedlegg i Tabell 8.6. Tabellen viser en oversikt over de beredskapskjemikalier som kan benyttes i tilfelle bore- og brønntekniske problemer oppstår.
2.1.1.9 Begrunnelse for kjemikalier i svart og rød kategori
I oljebasert borevæske vil det bli benyttet et kjemikalie i rød kategori. Produktet går ikke til utslipp til sjø.
Hydraulikkvæskene som blir benyttet ombord er i sort kategori. Disse produktene går ikke til utslipp til sjø.
2.2 Borekaks
Ved boring av brønn 16/7-A-4 vil kaks sammen med vannbasert borevæske fra 36”, 26” og 17
½” seksjonene slippes ut til sjø, mens kaks fra 12¼”, 8 ½” og 7” seksjonene hvor det brukes oljebasert borevæske vil bli tatt til land. En mulig opsjon er at 17 ½ seksjonen blir boret med oljebasert borevæske. Denne fraksjonen vil da bli fraktet til land og ikke sluppet til sjø.
Planlagt utboret mengde borekaks for brønnen er vist i Tabell 2.2.
Tabell 2.2. Sum av estimert mengde borekaks per seksjon for brønn 16-/7-A-4.
Hullseksjon Lengde (m) Volum* (m3) Tonn Til sjø (tonn) Til land (tonn)
42" 64 86 215 215 0
26" 453 233 582 582 0
17-1/2" 704 164 410 410 0
12-1/4"x13-1/2" 1680 233 582 0 582
8-1/2" 200 11 27 0 27
6"x7" 698 26 65 0 65
Sum 3799 752 1880 1206 674
* Volum er gitt med 50% sikkerhetsfaktor. En faktor på 2,5 er benyttet ved beregning av tonn borekaks fra volum borekaks (utvaskfaktor er inkludert).
2.3 Oljeholdig vann
Oljeforurenset vann ledes til en samletank. Det forurensede vannet i samletanken vil bli transportert til land og forskriftsmessig avhendet. Drenering fra rene områder ombord på West Alpha vil gå til sjø.
Ved boring med oljebasert borevæske opererer riggen i såkalt «lukket dreneringssituasjon». På boredekk, og andre steder på riggen, vil alle dreneringspunkter til sjø være stengt under denne type operasjoner.
En gjennomgang av områdene på riggen for å sikre at et «lukket system» er på plass vil bli gjort før oppstart av operasjonen.
Side 13 av 28
3 Planlagte utslipp til luft
Utslipp til luft fra West Alpha kommer hovedsaklig fra forbrenning av diesel til kraftgenerering.
På boreriggen er det seks 2,1 MW motorer (Wärtsila).
Feltspesifikke utslippsfaktorer er benyttet så langt disse er tilgjengelige. I tilfeller der det ikke eksisterer feltspesifikke faktorer for beregning av utslipp til luft, er Norsk Olje og Gass sine standard utslippsfaktorer benyttet for å beregne utslippene. Utslippsfaktorene for CO2 og NOx er listet opp i Tabell 3.1.
Tabell 3.1 Oversikt over faktorer benyttet for beregning av luftutslipp fra Sigyn og West Alpha.
Kilde Utslippsgass Utslippsfaktor Kommentar
Diesel, hovedmotor CO2 3,17 tonn/tonn diesel Standardfaktor
NOx 45,5 g/kg diesel Leverandørdata
Det er planlagt å bruke 25 tonn diesel per dag under boreperioden, i totalt 104 dager. Totalt er det forventet å bruke 2600 tonn diesel under boring med West Alpha. Brønnen vil ikke bli testet.
Tabell 3.2 viser planlagt utslipp til luft fra West Alpha.
Tabell 3.2 Utslipp til luft fra boring på Sigyn feltet med West Alpha.
Utslippsgass Utslipp (tonn)
CO2 8242
NOx 118,3
4 Avfall
ExxonMobil håndterer avfall etter gjeldende avfallsplan og regelverk.
5 Naturressurser i området og miljøvurdering av planlagte utslipp
I det følgende er det gitt en kort beskrivelse av miljøressurser i tilknytning til Sigyn og Sleipnerfeltets influensområde. Influensområdet inkluderer ikke kyst. For en ytterligere beskrivelse av miljøressursene i regionen henvises det til Forvaltningsplanen for Nordsjøen og Skagerrak (Stortingsmelding 37, 2012-2013) med underlagsdokumenter og RKU Nordsjøen (OLF, 2006).
5.1 Naturressurser
5.1.1 Bunnforhold og sårbare bunnhabitater
Sjøbunnen i området består hovedsaklig av fin sand, og domineres ofte av flerbørstemark, skjell og pigghuder. Det er ikke kjente forekomster av revdannende koraller eller andre sårbare bunnhabitater i regionen.
Side 14 av 28 5.1.2 Gyteområder
Egg- og larvestadier hos fisk er mest sårbare for akutt forurensing, og det er hovedsakelig arter som gyter konsentrert både i tid og rom som har størst skadepotensiale for akutte oljeutslipp.
Flertallet av artene i Nordsjøen gyter på våren mellom januar og juni, unntatt f.eks sild som gyter på høsten. Arter som hyse, øyepål og sei har gyteområder som delvis overlapper med Sigyn og Sleipnerfeltets influensområde.
5.1.3 Sjøfugl
Sjøfugl på åpent hav forekommer ofte aggregert i flokker og høye konsentrasjoner. En slik fordeling øker fuglenes sårbarhet ved akutte oljeutslipp. Utvalgte arter med tilstedeværelse i influensområdet er lomvi, alkekonge, havhest, krykkje, gråmåke og svartbak, der tilstedeværelsen generelt sett er høyest om vinteren.
5.1.4 Pattedyr
Det finnes flere hvalarter innen influensområdet, men mange arter er kun sporadiske gjester i norske farvann.
5.2 Miljøvurdering av planlagte utslipp
De operasjonelle utslippene til sjø vil primært være utslipp av borekaks med vedheng av vannbasert borevæske og sementerings-, kompletterings- og rigg/hjelpekjemikalier. Samtlige kjemikalier som planlegges sluppet ut er PLONOR eller miljøklassifisert i gul kategori.
Kjemikaliene er enten fullstendig nedbrytbare i miljøet eller brytes ned til komponenter som ikke har miljøskadelige egenskaper. Kjemikalier som slippes ut til sjø vil raskt fortynnes i vannsøylen til konsentrasjoner som ikke er skadelige for marine organismer.
Det vil kunne være gyteprodukter i sjøen under borekampanjen. Utslipp av kjemikalier til sjø under boringen av brønnen vurderes likevel til å ha minimal negativ påvirkning på det marine miljøet i området.
Operasjonelle utslipp til luft kommer fra forbrenning av diesel til kraftgenerering. Ved forbrenning av diesel er de to største utslippskomponentene CO2 og NOx. Det vil også bli sluppet ut mindre mengder SOx. Utslipp til luft fra boreoperasjonen antas å ha minimale negative effekter på det ytre miljøet.
6 Vurdering av miljørisikoanalyse
Sigyn har frem til 2014 vært dekket av Sleipner Statoil AS sin utslippstillatelse (Miljødirektoratet, 2014a). ExxonMobil fikk en egen utslippstillatelse for Sigyn i 2014 (Miljødirektoratet, 2014b).
Sigyn har siden feltet ble satt i produksjon i 2002 vært inkludert i Sleipner sin feltspesifikke miljørisikoanalyse (DNV, 2009), beredskapsanalyse mot akutt forurensning (Statoil, 2015a) og oljevernberedskapsplan (Statoil, 2012).
I 2009 ble det gjennomført en fullstendig miljørisikoanalyse for Sleipnerfeltet (DNV, 2009).
Resultat fra denne viste et maksimalt utslag i miljørisiko på 0,4 % av Statoil sine feltspesifikke akseptkriterier. I 2014 ble det gjennomført en vurdering av miljørisikoanalysen fra 2009 (Statoil,
Side 15 av 28
2014) der det ble konkludert med at miljørisikoanalysen er gyldig også for den planlagte aktiviteten på Sleipner de kommende 5 år. I denne gjennomgangen ble miljørisikoen justert opp til 6,4 % av Statoil sine feltspesifikke akseptkriterier som følge av endringer i inngangsdata.
I 2015 (Statoil, 2015b) ble det gjennomført en vurdering av om boring av Sigyn brønn 16/7-A-4 vil kunne være dekket under Sleipnerfeltets eksisterende miljørisikoanalyse, beredskapsanalyse mot akutt forurensning og oljevernberedskapsplan. Vurderingen viste at boring, komplettering og produksjon av brønn 16/7-A-4 på Sigyn vil medføre en marginal økning i miljørisikoen for Sleipnerfeltet. Miljørisikonivået vil fortsatt være svært lavt og under Statoils feltspsifikke akseptkriterier, og under ALARP-nivå (derfinert som 50 % av akseptkriteriet).
Beredskapsanalysen og beredskapsplan for Sleipner inkluderer alle utslippsscenarier på Sleipnerfeltet inkludert Sigyn. Det er derfor ikke behov for egen beredskapsanalyse og beredskapsplan for Sigyn. Sigyn er omfattet av Statoils fjernmålingsplan for Drift Sør og det er Statoil som står for overvåkingen.
6.1 Sammendrag av miljørisikoanalyse
Sigynfeltet ligger 200 km vest fra nærmeste land og analysen (DNV, 2009) viser at sjøfuglbestander på åpent hav er dimensjonerende i forhold til miljørisiko. Brønnene på feltet produserer i hovedsak gass og kondensat, men som en konservativ tilnærming er Kristin lettolje (SINTEF, 2006) benyttet som representativ oljetype for alle brønnene.
Resultatene viser relativt lave bestandstap som en konsekvens av en eventuell utblåsning, og en miljørisiko med maksimalt utslag på ca. 7 % av Statoil/ExxonMobil sine akseptkriterier (skadekategori moderat).
6.1.1 Oljetype
I Miljørisikoanalysen fra 2009 er Kristin lettolje (SINTEF, 2006) brukt som representativ oljetype for Sleipnerfeltet. Dette er begrunnet med at Kristin lettolje er representativ for Sigyn tie-in.
Kristin lettolje vil ha lenger levetid på sjø sammenlignet med Sleipner Øst kondensat som utgjør hovedandelen av produksjonen på Sleipnerfeltet. En vurdering av oljetypene og behovet for oppdatering eller resjekk av oljetypene på Sleipnerfeltet ble utført i 2014, og denne konkluderte med at Kristin lettolje fremdeles var representativ oljetype for Sigyn feltet (Statoil, 2014).
I tillegg til datagrunnlaget benyttet i vurderingen i 2014, er det utført to PVT studier (Pressure Volume Temperature) som forsterker konklusjonen om at Kristin Lettolje er representativ oljetype for Sigyn og dermed Sleipnerfeltet (Statoil, 2015b).
Resultatene fra fluidanalyser på Sigyn viser et middels voksinnhold, lavt asfalteninnhold, lav viskositet og en lav tetthet sammenlignet med andre råoljer på norsk sokkel. Alle egenskapene, med unntak av stivnepunkt, er sammenlignbare for Sigyn og Kristin Lettolje. Det er en relativ stor forskjell i verdiene for stivnepunket for Sigyn og Kristin lettolje. Forskjell i stivnepunkt vil ikke medføre stor endring i oppførsel på sjø siden stivnepunktet for begge oljene er lave. Det vil ikke være fare for at oljen stivner på sjøen, og dispergerbarheten vil ikke
Side 16 av 28
reduseres. Basert på dette datagrunnlaget er det vurdert som unødvendig å utføre et eget forvitringsstudie for Sigyn. Kristin lettolje er også benyttet i beredskapsanalyse og beredskapsplan mot akutt forurensning for Sleipnerfeltet.
6.1.2 Aktivitetsnivå
Tabell 6.1 viser de årlige aktivitetsnivåene lagt til grunn for miljørisikoanalysen fra 2009, høyaktivitetsår for perioden 2014-2019 og et revidert høyaktivitetsår for perioden 2014-2019 som inkluderer Sigyn 16/7-A-4. Høyaktivitetsår for 2014-2019 tok ikke høyde for at brønn 16/7- A-4 skal bores, kompletteres og produsere på Sigyn. Aktivitetene knyttet til den nye brønnen er lagt til i kolonnen «Høyaktivitetsår 2014-2019, revidert med Sigyn 16/7-A-4». Aktivitetene knyttet til Brønn 16/7-A-4 vil medføre at miljørisikoen vil øke i forhold til miljørisikoen fra 2014, (6,4 % av akseptkriteriet), men økningen er vurdert som marginal. Miljørisikoen vil fortsatt være svært lav.
Tabell 6.1. Aktivitetsnivå på Sleipnerfeltet (inkl. Sigyn).
Aktivitet Miljørisikoanalyse 2009
(DNV, 2009) Høyaktivitetsår
2014-2019 Høyaktivitetsår 2014-2019, revidert med Sigyn 16/7-A-4
Boring 6 5 6
Komplettering 6 5 6
Produsenter 43 31 32
Gassinjektorer (CO2)* 1 1 1
Vanninjektorer (PWRI)* 1 1 1
Wireline 12 16 16
Coiled tubing 2 3 3
Workover (inkl. PP&A) 2 3 3
* Gass- og vanninjektor bidro på den totale utblåsningssannsynligheten i 2009. Siden injektorene ikke har trykkstøtterolle, kun deponi i et adskilt reservoar, skal de ikke medvirke til den totale utblåsningssannsynligheten.
6.1.3 Utblåsningsrater og sannsynligheter
Utblåsningsratene for Sigyn 16/7-A-4 er beregnet av ExxonMobil ved hjelp av Prosper (ExxonMobil, 2015). Ratene er også gjennomgått av Statoil ved avdeling for teknisk sikkerhet.
Utblåsningsratene er beregnet til 1200 m3/d for boring og 1900 m3/d for produksjon.
Utblåsningsratene for Sigyn overskrider hverken grunnlaget for miljørisikoanalysen 2009 eller beregnede rater for 2014-2019.
Utblåsningsvarigheten for Sigyn 16/7-A-4 vil være den samme som for resten av Sleipnerfeltet basert på tiden det tar å bore en avlastningsbrønn. Det er ikke gjort egne beregninger for Sigyn 16/7-A-4, men det er ingen forhold som tilsier at varigheten for en utblåsning på 16/7-A-4 er forskjellig fra resten av feltet. En full gjennomgang av utblåsningsrater og -varigheter ble gjort i 2014, resultatene er vist i Tabell 6.2.
Beredskapsanalysen og beredskapsplanen for Sleipner er basert på en utblåsningsrate på 3300 m3/døgn. Siden utblåsningsratene for boring og produksjon for 16/7-A-4 er lavere enn dimensjonerende rate benyttet i beredskapsanalyse og beredskapsplan, er Sigyn fremdeles dekket av Sleipners beredskapsanalyse og beredskapsplan.
Side 17 av 28
Tabell 6.2. Utblåsningsrater og varigheter benyttet for miljørisikoanalyse.
2009 2014-2019
Utblåsningsrater min-maks (sm3/d) 50-9500 200-2900
Vektet utblåsningsrate overflate (sm3/d) 497 2000
Vektet utblåsningsrate sjøbunn (sm3/d) 915 2000
Maksimal utblåsningsvarighet (døgn) 98 112
Vektet utblåsningsvarighet overflate (døgn) 9 9,5
Vektet utblåsningsvarighet sjøbunn (døgn) 20.5 17
6.1.4 Akseptkriterier
MIRA metodikken tilsier at beregning av miljørisiko skal relateres til akseptkriterier som er spesifikke for et felt, installasjon eller enkeltaktivitet. Sigyn fikk egen utslippstillatelse i 2014, og er dermed ikke en del av Sleipner sin utslippstillatelse som tidligere. Undervannsinstallasjonen regnes allikevel fortsatt som en del av Sleipnerfeltet med tanke på miljørisiko. Det er vurdert riktig å legge aktiviteten for Sigyn inn i Sleipner sin miljørisikoanalyse og benytte feltspesifikke akseptkriterier. Statoils feltspesifikke akseptkriterier er uendret siden 2009.
6.1.5 Sannsynlighet for oljeforurensing
Siden feltet er lokalisert ca 200 km fra land og den dimensjonerende oljetypen på feltet (modellert med Kristin lettolje) har relativt kort levetid på sjø, omfatter ikke influensområdet kysten.
Som utgangspunkt for miljørisikoanalysen (DNV 2009) er det benyttet 5 utblåsningsvarigheter og 5 utblåsningsrater for utblåsning fra både overflate- og sjøbunnsutblåsninger som angitt i Tabell 6.3. Lengste beregnede varighet er tiden det vil ta å bore en avlastningsbrønn, med mobilisering, boring, styring inn i og dreping av brønnen.
Tabell 6.3. Oversikt over sannsynlighet for ulike utblåsningsrater- og varigheter som inngangsdata til statistiske oljedriftsberegninger for Sleipnerfeltet.
Side18 av 28
Figur 6.1 viser influensområder med 5 % sannsynlighet for treff av olje pr 10 x 10 km rute gitt en overflate eller sjøbunnsutblåsning fra feltet.
Figur 6.1. Influensområder med 5 % sannsynlighet for treff av olje pr 10 x 10 km rute gitt en overflate eller sjøbunnsutblåsning fra feltet.
Felt- og installasjonsspesifikke akseptkriterier for miljøskade er gitt i Tabell 6.4.
Tabell 6.4. Felt - og installasjonsspesifikke akseptkriterier for miljøskade . Miljøskade Restitusjonstid Installasjons spesifikk risiko
per operasjon
Feltspesifikk risiko per operasjon
Mindre <1 år <1,0 x 10-2 <2,0 x 10-2
Moderat 1-3 år <2,5 x 10-3 <5,0 x 10-3
Betydelig 3-10 år <1,0 x 10-3 <2,0 x 10-3
Alvorlig >10 år <2,5 x 10-4 <5,0 x 10-4
6.1.6 Miljørisiko
I analysen (DNV 2009) var det ingen sannsynlighet for stranding av >1 tonn olje per 10 x 10 km kystrute, og ingen sannsynlighet for tapsandeler >1% av kystnære bestander. Miljørisiko er derfor kun beregnet for sjøfugl ute på åpent hav.
Ved å kombinere utslippsfrekvens med sannsynlighet for utslippsscenario, treffsannsynlighet og skadesannsynligheten, er det beregnet skadefrekvenser for bestander av sjøfugl i de ulike
Side 19 av 28
sesongene. Høyeste skadefrekvens er for lomvi om høsten med sannsynlighet 5 x 10-6 for moderat miljøskade.
Ved å måle frekvensene mot feltspesifikke akseptkriterier og resultatene separat for hver enkelt art viser det seg at høyest utslag er for lomvi med 0,33 % av akseptkriteriet for moderat miljøskade. Høyeste andel av akseptkriteriet for betydelig og alvorlig miljøskade er hhv. 0,2% og 0,02%, også dette for lomvi.
Ved et overflateutslipp er det maksimalt 5,9% sannsynlighet for et bestandstap på 1-5% (for lomvi, sommer), 0,4% sannsynlighet for et bestandstap på 5-10% (alkekonge, høst og vinter), og 0,03% sannsynlighet for et bestandstap på 10-20% (alkekonge, høst og vinter).
Sannsynligheten for bestandstap >20% er neglisjerbar.
Sjøbunnsutslipp gir maksimalt 0,3% sannsynlighet for et bestandstap på 1-5% (for lomvi, sommer). Det er ingen sannsynlighet for >5% bestandstap av noen av de analyserte artene gitt et sjøbunnsutslipp.
I 2014 ble det gjennomført en vurdering av miljørisikoanalysen fra 2009 (Statoil, 2014) der det ble konkludert med at miljørisikoanalysen er gyldig også for den planlagte aktiviteten på Sleipner de kommende 5 år. I denne gjennomgangen ble miljørisikoen justert opp til 6,4 % av Statoil sine feltspesifikke akseptkriterier som følge av endringer i inngangsdata.
I 2015 (Statoil, 2015b) ble det gjennomført en vurdering av om boring av Sigyn brønn 16/7-A-4 vil kunne være dekket under Sleipnerfeltets eksisterende miljørisikoanalyse, beredskapsanalyse mot akutt forurensning og oljevernberedskapsplan. Vurderingen viste at boring, komplettering og produksjon av brønn 16/7-A-4 på Sigyn vil medføre en marginal økning i miljørisikoen for Sleipnerfeltet. Miljørisikonivået vil fortsatt være svært lavt og under Statoils feltspsifikke akseptkriterier, og under ALARP-nivå (derfinert som 50 % av akseptkriteriet).
7 Beredskapsanalyse
7.1 Sammendrag av beredskap
I 2012/2013 ble beredskapsanalysen samt den feltspesifikke planen for beredskap mot akutt forurensning for Sleipnerfeltet oppdatert hvor dimensjonerende hendelse for feltet ble satt til å være en langvarig utblåsning fra reservoar på 3300 m3/ døgn. Beredskapsanalysen og beredskapsplan for Sleipner inkluderer alle utslippsscenarier på Sleipnerfeltet inkludert Sigyn.
Det er derfor ikke behov for egen beredskapsanalyse og beredskapsplan for Sigyn (Statoil, 2015b). Beredskapsanalysen benytter metodikk i tråd med forutsetningene i veilederen til Norsk olje og gass og NOFO.
Miljørisikoanalysen konkluderer med at det er ingen sannsynlighet for stranding av >1 tonn olje per 10 x 10 km kystrute. Behov for NOFO systemer i barriere 1 er beregnet til å være ett system sommerstid og to system vinterstid. I barriere 2 er behov for systemer beregnet til å være ett system både sommer og vinterstid. Responstid for barriere 1 er 3 timer, og 12 timer for barriere
Side 20 av 28
2. Oppsummering av beredskapsbehovet oppsummeres i Tabell 7.1, og alternative oljevernressurser i Tabell 8.7 i vedlegget.
Tabell 7.1. Oppsummering av beredskapsbehov ved akutt forurensning.
Barriere 1 – 2 Bekjempelse nær kilden og på åpent hav – dimensjonerende hendelse
Systemer og responstid Første system innen 3 timer, fullt utbygd barriere innen 12 timer.
Antall og type systemer i barrieren
3 NOFO-systemer Barriere 3 – 5 Bekjempelse i kyst- og strandsone Ressurser kan mobiliseres iht NOFOs avtaler Miljøundersøkelser
Miljøundersøkelser igangsettes snarest mulig og senest innen 48 timer
7.2 Feltspesifikk plan for beredskap mot akutt forurensing
Januar til juli er en periode med gyteprodukter i området rundt Sleipnerfeltet, og mekanisk oppsamling vil være den foretrukne bekjempelsesmetode i initiell fase før miljøundersøkelser foreligger. I perioden august til desember må det vurderes hvorvidt dispergering kan være beste bekjempelsesmetode. Vurderingen vil være basert på værforhold og faktiske observasjoner av naturressurser i området. Det er mulig med dispergering fra fartøy, i tillegg til ressurser fra Oil Spill Response Limited (OSRL).
Når resultater fra miljøundersøkelser foreligger vil tilstedeværelse av fugl og gyteprodukter danne grunnlaget for valg av bekjempelsesmetode.
ExxonMobil og Statoil har etablert et brodokument for å ivareta ansvarsforhold, arbeidsprosesser og kommunikasjon ved en hendelse.
Side 21 av 28
8 Vedlegg
8.1 Tabeller over forbruk og utslipp av kjemikalier
Tabell 8.1. Estimert forbruk og utslipp av vannbasert borevæskekjemikalier for brønn 16- 7-A-4.
Det er ikke søkt om forbruk av produkter i vannbasert borevæske som inneholder stoff i rød eller sort kategori. Disse kategoriene er derfor utelatt fra tabellen.
CHEK-Trol inneholder et stoff i gul kategori som ikke er giftig og blir brutt lett ned. Stoffet har ikke bioakkumuleringspotensiale.
FP-16 LG inneholder tre stoff i gul kategori. Ingen av stoffene er giftig for vannlevende organismer. To av stoffene er lett nedbrytbare, et av disse kan ha potensiale for bioakkumlering.
Et stoff er moderat nedbrytbart etter 28 dager og vil bli brutt ned fullstendig.
Øvrige stoff i de overnevnte produktene og i de andre produktene planlagt brukt ved vannbasert boring av brønn 16/7-A-4 inneholder bare stoff i grønn kategori. ExxonMobil anser miljøpåvirkningen av produktene brukt med boring med vannbasert borevæske som akseptabel.
Tabell 8.2. Estimert forbruk av oljebasert borevæske kjemikalier for brønn 16-/7-A-4.
Det er ikke søkt om forbruk av produkter brukt i oljebasert borevæske som inneholder stoff i sort kategori. Denne kategorien er derfor utelatt fra tabellen.
Grønn Gul
Mengde grønne stoff [kg]
Mengde gule stoff [kg]
Mengde grønne stoff [kg]
Mengde gule stoff [kg]
BARITE / MILBAR Bore og brønn 16 Akseptabel Grønn 268 356 159 632 100 0 268 356 0 159 632 0
WYOMING BENTONITE / MILGEL / MILGEL NTBore og brønn 18 Akseptabel Grønn 69 386 69 386 100 69 386 0 69 386 0
CHEK-TROL™ Bore og brønn 21 Akseptabel Gul 61 287 43 656 50 50 30 643 30 643 21 828 21 828
Potassium chloride Brine Bore og brønn 21 Akseptabel Grønn 817 155 582 075 100 0 817 155 0 582 075 0
MIL-PAC™ (ALL GRADES) Bore og brønn 18 Akseptabel Grønn 21 655 15 425 100 21 655 0 15 425 0
LIME Bore og brønn 11 Akseptabel Grønn 1 253 959 100 0 1 253 0 959 0
SODIUM CHLORIDE (NaCl) Bore og brønn 21 Akseptabel Grønn 1 225 733 873 113 100 1 225 733 0 873 113 0
SODA ASH Bore og brønn 11 Akseptabel Grønn 2 274 1 686 100 2 274 0 1 686 0
XANTHAN GUM Bore og brønn 18 Akseptabel Grønn 6 844 5 375 100 6 844 0 5 375 0
2 473 942 1 751 306 2 443 299 30 643 1 729 478 21 828
Utslipp Forbruk
% andel stoff i kategori
Handelsnavn Bruksområde Funksjon
Miljø vurdering
Farge kategori
Estimert forbruk [kg]
Estimert utslipp [kg]
Utslipp Grønn
Gul Rød
Mengde grønne stoff [kg]
Mengde gule stoff
[kg]
Mengde røde stoff
[kg]
Mengde grønne stoff [kg]
Mengde gule stoff
[kg]
Mengde røde stoff
[kg]
BARITE / MILBAR Bore og brønn 16 Akseptabel Grønn 973 957 0 100,0 973 957 0 0 0 0 0
Calcium chloride Bore og brønn 26 Akseptabel Grønn 164 618 0 100,0 164 618 0 0 0 0 0
FORDACAL (all grades) Bore og brønn 16 Akseptabel Grønn 25 185 0 100,0 25 185 0 0 0 0 0
FLOW-CARB Bore og brønn 16 Akseptabel Grønn 25 185 0 100,0 25 185
FL-1790 Bore og brønn 17 Akseptabel Gul Y1 49 414 0 100,0 0 49 414 0 0 0 0
LIME Bore og brønn 11 Akseptabel Grønn 32 617 0 100,0 32 617 0 0 0 0 0
MAGMA-TROL Bore og brønn 17 Akseptabel Gul Y2 16 308 0 100,0 0 16 308 0 0 0 0
MICROMAX Bore og brønn 16 Akseptabel Grønn 1 306 676 0 100,0 1 306 676 0 0 0 0 0
MAGMA-VERT™ Bore og brønn 22 For utfasing Rød Y1/2 32 291 0 92,9 7,1 0 29 984 2 306 0 0 0
Omni-mul Bore og brønn 22 Akseptabel Gul Y1 45 403 0 100,0 0 45 403 0 0 0 0
Rheoclay/Bentone 128 Bore og brønn 18 Vurderes Gul Y2 47 024 0 100,0 0 47 024 0 0 0 0
BASE OIL SIPDRILL 2/0 Bore og brønn 29 Akseptabel Gul 1 520 278 0 100,0 0 1 520 278 0 0 0 0
4 238 955 0 2 528 238 1 708 411 2 306 0 0 0
Forbruk
% andel stoff i kategori
Handelsnavn Bruksområde Funksjon Miljø vurdering
Farge kategori
Estimert forbruk [kg]
Estimert utslipp [kg]
Side 22 av 28
FL-1790 inneholder to stoffer som ikke er giftige og som vil bli brutt ned fullstendig over tid. Kun det ene av stoffene har potensiale for bioakkumulering.
Magma-Trol inneholder et stoff som ikke er giftig og ikke har potensiale for biodegradering.
Stoffet blir moderat brutt ned etter 28 dager. Stoffet blir brutt ned til substanser som ikke er skadelige for miljøet.
Vurdering av Magma-VertTM er nevnt under seksjon 1.3.2.
Omni-mul inneholder tre stoffer i gul kategori, ingen av disse er giftige for marine organismer og har ikke potensiale for bioakkumulering. To av stoffene har moderat nedbrytning etter 28 dager men vil bli brutt ned fullstendig.
Omni-Lube v2 er ikke giftig, har ikke bioakkumulerings potensiale og blir brutt lett ned.
Rheoclay/Bentone 128 inneholder et stoff i gul kategori med en biodegradering mellom 20 og 60 %. Stoffet er forventet å degradere til stoff som ikke er farlige for miljøet. Stoffet er ikke giftig og har ikke bioakkumulerings potensiale.
BASE OIL SIPDRILL 2/0 inneholder et stoff i gul kategori som ikke er giftig og som blir lett brutt ned. Stoffet har potensiale for bioakkumulering.
Øvrige stoff i produktene nevnt over og i de andre produktene planlagt brukt ved oljebasert boring inneholder bare stoff i grønn kategori. Ingen av produktene for bruk ved oljebasert boring vil gå til sjø. ExxonMobil anser derfor bruk av produktene som akseptabelt.
Tabell 8.3. Estimert forbruk og utslipp av sementerings kjemikalier for brønn 16-/7-A-4.
Det er ikke søkt om forbruk av sementeringskjemikalier som inneholder stoff i rød eller sort kategori. Disse kategoriene er derfor utelatt fra tabellen.
Grønn Gul
Mengde grønne stoff [kg]
Mengde gule stoff [kg]
Mengde grønne stoff [kg]
Mengde gule stoff
[kg]
Mengde røde stoff
[kg]
Mengd e svarte
stoff
Barite Bore og brønn 16 Grønn 132 124 0 100 132 124 0 0 0 0 0
BridgeMaker LCM package Bore og brønn 25 Gul 1 650 0 53,8 46,2 888 762 0 0
Calcium Chloride Brine Bore og brønn 37 Grønn 6 250 566 100 6 250 0 566 0 0 0
Cement Class G w ith EZ-Flo II Bore og brønn 25 Grønn 645 989 24 241 100 645 989 0 24 241 0 0 0
CFR-8L Bore og brønn 19 Gul Y1 7 987 41,0 64,0 36,0 5 112 2 875 26 15 0 0
ECONOLITE LIQUID Bore og brønn 25 Grønn 13 417 1 033 100,0 13 417 0 1 033 0 0 0
Foamer 1026 Bore og brønn 25 Gul 1 185 101,0 42,2 57,8 500 685 43 58 0 0
Gascon 469 Bore og brønn 25 Grønn 9 456 53,0 100 9 456 0 53 0 0 0
Halad-350L Bore og brønn 25 Gul Y1 9 197 51,0 85,0 15,1 7 813 1 384 43 8 0 0
HALAD-99LE Plus Bore og brønn 25 Gul 708 12,0 99,8 0,2 707 1 12 0 0 0
HR-4L Bore og brønn 25 Grønn 10 738 37,0 100 10 738 0 37 0 0 0
Musol Solvent Bore og brønn 25 Gul 3 348 0 100 0 3 348 0 0 0 0
D-Air 1100 NS Bore og brønn 4 Gul Y1 1 025 23 0,41 99,59 4 1 021 0 23 0 0
RM-1NS Bore og brønn 17 Grønn 450 0 100,0 450 0 0 0 0 0
SEM 8 Bore og brønn 25 Gul 1 897 0 0,0 100,0 0 1 897 0 0 0 0
Tuned Light XL Blend series Bore og brønn 25 Grønn 92 406 7 855,0 100 92 406 0 7 855 0 0 0
Tuned Spacer E+ Bore og brønn 25 Grønn 3 030 0 100 3 030 0 0 0 0 0
WellLife 734 -C Bore og brønn 25 Grønn 448 5 100 448 0 5 0 0 0
941 305 34 018 929 332 11 973 33 914 104 0 0
Utslipp
% andel stoff i kategori
Handelsnavn Bruksområde Funksjon
Farge kategori
Estimert forbruk [kg]
Estimert utslipp [kg]
Forbruk
Side 23 av 28
BridgeMaker LCM package inneholder et stoff i gul kategori. Stoffet er ikke giftig for marine organismer og har ikke potensial for bioakkumulering. Stoffet blir lett brutt ned.
CFR-8L inneholder et stoff i gul kategori som ikke er giftig og som ikke har potensiale for bioakkumulering. Stoffet blir brutt ned < 60 % etter 28 dager men er forventet å bli brutt ned fullstendig.
Foamer 1026 inneholder tre stoffer i gul kategori. Ingen av stoffene har potensiale for bioakkumulering og alle tre blir brutt lett ned. Et av stoffene er akutt giftig for marine organismer.
Halad-350L inneholder tre stoff i gul kategori, ingen av disse har potensiale for bioakkumulering.
Et stoff er giftig men blir lett brutt ned. To stoff er ikke giftig og har biodegradering < 60 % etter 28 dager. Stoffene er forventet å bli brutt ned fullstendig.
Halad-99 LE+ inneholder et stoff i gul kategori. Stoffet er akutt giftig for marine organismer, men har ikke potensial for bioakkumulering. Stoffet blir lett brutt ned.
Musol solvent inneholder et stoff i gul kategori som ikke er giftig, blir lett brutt ned og som ikke har bioakkumulerings potensiale.
D-AIR 1100 NS inneholder tre stoffer i gul kategori. Stoffene har ikke potensial for bioakkumulering grunnet høy molekylvekt. Et stoff er ikke giftig og blir lett brutt ned. Et av stoffene er akutt giftig for marine organismer, men blir lett brutt ned. Et av stoffene er ikke giftig og er moderat nedbrytbart etter 28 dager. Stoffet vil bli brutt ned fullstendig.
NF-6 inneholder fire stoff i gul kategori som ikke er giftig. Tre av stoffene er lett nedbrytbare men kan ha potensiale for bioakkumulering. Et stoff er antatt å ikke ha potensiale for bioakkumulering og har en nedbrytning < 60 %. Stoffet er forventet å bli brutt ned fullstendig.
SEM-8 inneholder stoff i gul kategori som er giftig for krepsdyr. Stoffet blir lett brutt ned og har ikke potensiale for bioakkumulering.
Øvrige stoff i produktene og i de andre sementerings kjemikalier inneholder bare stoffer i grønn kategori. ExxonMobil anser miljøpåvirkningen av produktene i de mengdene som er planlagt sluppet ut i forbindelse med sementering som akseptabel.
Side 24 av 28
Tabell 8.4. Estimert forbruk og utslipp av kompletteringskjemikalier.
Det er ikke søkt om forbruk av kompletteringskjemikalier som inneholder stoff i rød eller sort kategori. Disse kategoriene er derfor utelatt fra tabellen.
Baker Clean 5 inneholder to stoff i gul kategori med lavt bioakkumulerings potensial. Et stoff er giftig men blir lett brutt ned. Det andre stoffet er ikke giftig og har en biodegradering mellom 20 og 60 %. Stoffet er forventet å bli brutt ned fullstendig.
KD-40 inneholder et stoff i gul kategori som ikke er giftig, blir brutt lett ned og har ikke bioakkumulerings potensiale.
Milbio NS inneholder et stoff i gul kategori som blir brutt lett ned og har ikke potensiale for bioakkumulering. Stoffet er imidlertid giftig for alger.
Sip 2/0 inneholder et stoff i gul kategori som ikke er giftig og som blir lett brutt ned. Stoffet har potensiale for bioakkumulering.
Øvrige stoff i produktene og i de andre kompletterings kjemikaliene inneholder bare stoffer i grønn kategori. ExxonMobil anser miljøpåvirkningen av produktene i de mengdene som er planlagt sluppet ut i forbindelse med komplettering som akseptabel.
Tabell 8.5. Estimert forbruk og utslipp av riggkjemikalier (hjelpekjemikalier) for brønn 16- /7-A-4.
*Kjemikalie i lukket system som ikke går til utslipp.
JET-LUBE® NCS-30ECF inneholder fire stoffer i gul kategori som ikke er giftige, der tre stoffer er uorganiske. Den andre, grease delen, har høy molekylvekt og er antatt og ikke bioakkumulere. Stoffet er ikke giftig og brytes lett ned.
Grønn Gul
Mengde grønne stoff [kg]
Mengde gule stoff
[kg]
Mengde grønne stoff [kg]
Mengde gule stoff [kg]
Baker Clean 5 Bore og brønn 27 Akseptabel Gul Y1 10 000 10 000 74 26 7 442 2 558 7 442 2 558
BAKER CLEAN™6 Bore og brønn 27 Akseptabel Grønn 6 000 6 000 100 0 6 000 0 6 000 0
LIME Bore og brønn 11 Akseptabel Grønn 300 300 100 300 0 300 0
KD-40 Bore og brønn 2 Akseptabel Gul 2 500 2 500 45 55 1 125 1 375 1 125 1 375
MILBIO NS Bore og brønn 1 Akseptabel Gul 300 300 0 100 0 300 0 300
SIP 2.0 Bore og brønn 29 Akseptabel Gul 22 000 0 100 22 000
Sodium Chloride Brine Bore og brønn 21 Akseptabel Grønn 550 000 550 000 100 550 000 550 000
NOXYGEN™ NA Bore og brønn 5 Akseptabel Grønn 300 300 100 300 0 300 0
XANTHAN GUM Bore og brønn 18 Akseptabel Grønn 875 875 100 0 875 0 875 0
592 275 570 275 566 042 26 233 566 042 4 233
Utslipp Forbruk
% andel stoff i kategori
Handelsnavn Bruksområde Funksjon Miljø vurdering
Farge kategori
Estimert forbruk [kg]
Estimert utslipp [kg]
Grønn Gul Rød Svart Mengde grønne stoff
[kg]
Mengde gule stoff [kg]
Mengde røde stoff
[kg]
Mengde svarte stoff
[kg]
Mengde grønne stoff
[kg]
Mengde gule stoff [kg]
Mengde røde stoff
[kg]
Mengde svarte stoff
[kg]
JET-LUBE® NCS-30ECF Hjelpekjemikalier 23 Akseptabel Gul 127 13 1,1 98,9 0,0 1,4 125 0,0 0,0 0,1 12,5 0,0 0,0
JET-LUBE® SEAL-GUARD(TM) ECF Hjelpekjemikalier 23 Akseptabel Gul 56 6 2,4 97,6 0,0 1,4 55 0,0 0,0 0,1 5,5 0,0 0,0
Pelagic 50 BOP Fluid Concentrate Hjelpekjemikalier 10 Akseptabel Gul Y1 1085 944 32,6 67,4 0,0 354 731 0,0 0,0 308 636 0,0 0,0
Pelagic Stack Glycol V2 Hjelpekjemikalier 10 Akseptabel Grønn 1135 987 100 0,0 1135 0 0,0 0,0 987 0 0,0 0,0
Monoethylene Glycol (MEG) Hjelpekjemikalier 10 Akseptabel Grønn 370 322 100 370 0 0,0 0,0 322 0 0,0 0,0
Microsit Polar Hjelpekjemikalier 27 Akseptabel Gul 2225 223 81,2 18,8 1807 418 0,0 0,0 181 42 0,0 0,0
Shell Tellus S2 V 32* Hjelpekjemikalier 10 For utfasing Svart 5500 0 66,0 34,0 0,0 0,0 3629 1871 0,0 0,0 0,0 0,0
Shell Tellus S2 V 46* Hjelpekjemikalier 11 For utfasing Svart 3333 0 88,4 11,6 0,0 0,0 2947 387 0,0 0,0 0,0 0,0
13831 2493 3669 1329 6576 2257 1797 696 0,0 0,0
Estimert utslipp [kg]
% andel stoff i kategori Forbruk Utslipp
Handelsnavn Bruksområde Funksjon
Miljø vurdering
Farge kategori
Estimert forbruk [kg]
