Eni søker om tillatelse til virksomhet etter forurensningsforskriften § 36-2 for boring av en letebrønn 7222/1-1, i PL 226. I luftlinje er lokasjonen 250 km nord-vest av Polarbase, Hammerfest, og antatt seilingstid er beregnet til ca. 12 timer, gitt en hastighet på 12 knop. Boreperioden er estimert til å starte medio mai 2016. Operasjonen er antatt å vare 58 dager hvis det ikke påvises hydrokarboner. Dersom det gjøres funn, vil bore-perioden vare 82 dager.
Brønnen er lokalisert i Barentshavet, nord-vest av Finnmark (se figur 2-1). Utbredelsen av prospektet strekker seg fra PL 226 og inn i PL 226B. Brønnen planlegges boret vertikalt. Hovedmålene for brønnen er trias sandsteiner i Kobbe- og Ladin Snadd-formasjonene, samt karbonater i Ørn-formasjonen av nedre perm alder. Sekundære mål er Carnian Snadd sandstein av trias alder og øvre perm karbonater i Røye-formasjonen.
Eventuelt funn i trias sandstein forventes å inneholde olje og gass, mens de permiske karbonatene har en 50/50 sannsynlighet for å inneholde enten olje eller gass.
Prediksjonsstudier indikerer at brønnen hverken har høyt trykk eller høy temperatur.
Se for øvrig tabell 2-1 for ytterligere informasjon om brønnen.
Tabell 2-1 Generell informasjon om Aurelia letebrønn Utvinningstillatelse/
Brønn type Nytt felt - letebrønn, vertikal
Lokasjon Barentshavet Koordinater Lat. 72° 56’45.9401” N
Long. 22° 19’26.1847“ E
Forventet reservoarvæske Olje og gass Antatt brønndyp 3330 m TVD MSL
Brønnprofil Vertikal Reservoartrykk 177 bar i Kobbe, 273 bar i Røye,
398 bar i Ørn
Reservoartemperatur 115 °C i Ørn-formasjon
Kjerneprøveprogram Kjerneboring foretas hvis funn av hydrokarboner
Brønntest Ikke planlagt
Rettigheten til petroleumsvirksomhet på PL 226 ble første gang gitt til Saga Petroleum 30. mai 1997, den gang med partnerne Den norske stats oljeselskap, Enterprise Oil Norwegian, Norsk Agip og Neste Petroleum. Siden har det vært flere forandringer i partnerskap-konstellasjonen og operatør. Fra 13. november 2014 ble operatørskap overført til Eni. Nåværende rettighetshavere er Eni Norge (operatør) 60 %, E.ON E&P Norge 20 % og Edison Norge 20 %. Utvidelse av PL 226 til å inkludere PL 226B ble gitt 13. mai 2011 i forbindelse med tildeling i 21. runde.
I tillatelsen til boring/lisenstildelingen ligger det ingen spesifikke forpliktelser eller krav til leteboringen angående miljøhensyn for boring av letebrønnen. Generelle føringer som er gitt i Forvaltningsplanen for det marine miljø i Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten /5/ med de begrensninger for petroleumsaktivitet og miljøhensyn som er nevnt her, gjelder i sin helhet.
Miljøforhold på havbunn på borelokasjon er vurdert ut fra rapporter fra grunnlagsunder-søkelser 2014 Barentshavet /6, 7/ og Enis lokale ROV-undersøkelse på lokasjonen /8/.
Sedimentene er klassifisert som silt og leire, andel sand varierer fra 10,6 til 35,9 %.
Noen forekomster av store steiner er observert. THC-konsentrasjonen er lav med kun naturlige bakgrunnsnivåer, barium-konsentrasjonen er lav, med liten variasjon innad i feltet. Diversitetsindeksene er høye og faunasammensetningen på Aurelia vitner om en sunn og uforstyrret fauna. Ingen koraller og meget få forekomster av svamper (scattered density 3,43 %) er observert.
Planlagte utslipp fra boringen av letebrønnen vil være relativt små og lokale, og vurderes å ha tilsvarende liten og kortvarig effekt på marin fauna. Borekaks fra boring av topphullseksjoner vil bli deponert ved lokasjonen. All borekaks som genereres etter at stigerør er montert fraktes til land. Utslipp av sanitærvann vil forekomme, og skjer i tråd med det som tillates av regelverket. Scarabeo 8 er konstruert for nullutslipp. I praksis betyr det at alt vann fra dekkområder hvor søl av kjemikalier (slop) kan forekomme samles opp og behandles på rigg eller sendes til land for videre behandling. Renset vann slippes til sjø i tråd med de betingelsene som er nevnt i aktivitetsforskriften § 70 blant annet. Avgass fra kraftgenerering ved forbrenning av diesel slippes til atmosfæren. Andre utslipp er ikke planlagt.
Figur 2-1 PL 226 og PL 226B er lokalisert innenfor området som er markert med en blå, kvadratisk, stiplet linje.
Miljøbelastningen fra boreoperasjonen er redusert så langt som mulig, og vurderes totalt sett å være liten og akseptabel. I arbeidet med å etablere BAT (ref. forurensningsloven
§ 2 og forurensningsforskriften § 36-8) for å oppnå lav risiko og lav miljøbelastning, har Eni vurdert en rekke teknologiske løsninger som bidrar til at man kan nå målene.
Redusert forbruk av kjemikalier og null utslipp av borekjemikalier oppnås blant annet ved bruk av oljebasert borevæske og planlagt anvendelse av borekakstørker på riggen, som muliggjør et betydelig gjenbruk av borevæske (opp til 40 %). Oljevått borekaks som sendes til land blir behandlet med TCC2, slik at gjenvunnet baseolje kan resirkuleres og erstatte bruk av nye ressurser. Oppsamling, overføring og transport av borekaks skjer i lukkede systemer ved hjelp av pneumatiske løsninger og skreddersydde konteinere. Alle renseprosessene som anvendes er av høy kvalitet, og bidrar til det overordnete mål å redusere bruk av kjemikalier og redusere mengde avfall ved systematisk gjenbruk av materialer. I tillegg foretas sortering av industriavfall og andre tiltak som øker effektiviteten til avfallsminimeringen.
Aurelia vil bli boret med den halvt nedsenkbare boreriggen Scarabeo 8 (figur 2-2), som eies av Saipem. Under boringen vil riggen ligge for anker.
Figur 2-2 Boreriggen Scarabeo 8
Scarabeo 8 kom til Norge i 2011 og ble oppgradert og ferdigstilt ved Ølen skipsverft i 2012. Første brønn som ble boret var Odden; et Statoil-operert prospekt (PL 318), 90 km vest av Florø. Siden har riggen hovedsakelig utført boring av brønnene som skal brukes til produksjon av hydrokarboner på Enis Goliatfelt, PL 229, nord-vest av Hammerfest.
I samme periode har riggen boret alle Enis letebrønner på norsk sokkel.
Scarabeo 8 er en 6.-generasjonsrigg som er spesielt rustet for operasjon i kaldt klima, ned til -20 C. Riggen er utstyrt med 3DP-system, som muliggjør boring på store havdyp (3000 m) hvor ankring ikke er et alternativ. Riggen er også utstyrt med dobbel derrick (boretårn) som gir økt kapasitet og effektivitet i boring- og brønnoperasjoner. Riggen har kapasitet til å føre et mannskap på 140 personer.
2 http://www.thermtech.no/Our-Technology/The-TCC-R
Samsvarsuttalelse for Scarabeo 8 ble gitt av Petroleumstilsynet 15. mai 2012, og Enis samtykkesøknad for boring av Aurelia vil bli sendt Petroleumstilsynet senest ni uker før oppstart.
Boreoperasjonen vil bli gjennomført i samsvar med Enis interne kvalitetskrav og gjeldende lovgivning og krav til miljøhensyn som er beskrevet i forvaltningsplanen /5/.
2.1 Ramme for aktiviteten
Miljø- og sikkerhetshensynRammeforskrift om helse, miljø og sikkerhet i petroleumsvirksomheten § 11 /3/
omhandler prinsipper for metodisk risikoreduksjon. Gjeldende prinsipper er integrert i HMS-styringen i Eni og legges til grunn ved planlegging av alle boreoperasjoner.
Risikostyring gjennomføres etter ALARP-prinsippet. Enis miljømål oppnås blant annet ved å benytte beste tilgjengelige teknikk (BAT) integrert som beste miljømessige løsning, ref.
forurensningsloven § 2 og forurensningsforskriften § 36-8 (energianlegg) som stiller krav til bruk av BAT. Disse hensyn ivaretas i både planleggings- og designfase.
Eni har ved flere anledninger gjennomført livssyklusanalyser (LCA) for å vurdere hvordan boreoperasjoner i Barentshavet kan tilrettelegge for reduksjon av mengde boreavfall (borekaks med vedheng og slop) ved blant annet å anvende borevæske som gir anledning til kostnadseffektiv høy grad av gjenbruk, og bruk av effektiv separering av borekaks og borevæske, samt gi utslippsreduksjoner av klimagass. Dette gir store logistikkgevinster i tillegg. LCA-ene gir et godt grunnlag for å vurdere hva som kan regnes som BAT3. Resultatene fra disse analysene er tatt i bruk i stor grad, slik det også er gjort i planleggingen av letebrønnen Aurelia.
Enis HMS-mål for boreoperasjonen er:
• Unngå skader på personell
• Unngå skade på miljøet
• Hindre helseskade som følge av vår virksomhet
• Sikre anleggenes tekniske integritet
• Redusere utslipp og boreavfallsgenerering ved effektive teknikker
Eni har avtale med selskapet Wild Well Control for tilgang til utstyr og personell for å bidra til å kontrollere/begrense konsekvenser av uforutsette hendelser; som for eksempel brønnutblåsning og store utslipp av hydrokarboner. Utstyret kan transporteres med havgående fartøy eller med fly, og utstyret vedlikeholdes av Wild Well Control og er lagret i Peterhead utenfor Aberdeen. Utstyret kan benyttes til injeksjon av dispergeringsmiddel i brønnstrømmen. Wild Well Control har utarbeidet en brønnspesifikk beredskapsplan for Aurelia og vil gjennomføre modelleringer etter behov ved en eventuell hendelse. Eni har i tillegg utarbeidet plan for boring av en eventuell avlastingsbrønn.
3 Ref. i henhold til definisjonen for BAT i forurensningsforskriften vedlegg II, med beste forstås: de teknikker som er mest effektive for å oppnå et høyt allment vernenivå for miljøet som helhet.
2.2 Omfang av søknaden
Eni søker tillatelse om følgende for boring av letebrønn Aurelia 7222/1-1, i PL 226:
• Utslipp av borekaks med vedheng av vannbasert borevæske (PLONOR- kjemikalier) fra boring av topphullseksjon før stigerør er montert.
• Forbruk og utslipp av kjemikalier, se tabell 2-2 a, b.
• Utslipp av sement fra sementering av 36’’ lederør, samt sementkjemikalier i vaskevann etter sementjobber.
• Forbruk og utslipp knyttet til drift av riggen:
o Sanitærutslipp fra riggens boligkvarter samt organisk kjøkkenavfall o Utslipp av renset drensvann og oljeforurenset vann fra riggen
• Transport av boreavfall, borekaks og slop til land for behandling ved godkjent anlegg.
• Utslipp av renset, oljeholdig vann.
• Utslipp av små mengder gjengefett som følger av utslipp fra boring av topphull- seksjon.
• Utslipp av glykol ved funksjonstesting av BOP-ventil.
• Utslipp til luft av avgasser som følge av kraftgenerering og varmeproduksjon på riggen.
Oversikt over planlagte totale mengder kjemikalier er vist i tabell 2-2 a, b. Tallene som er vist i a) er summen av mengde kjemikalier som slippes til sjø pluss det som tas til land og b) viser distribusjon av brukte kjemikalier, differensiert mellom det som går til sjø og det som sendes til land.
En betydelig del av kjemikaliene blir lagt igjen i brønnen som sement, blant annet.
Mengdene er beregnet ut fra andeler gult og grønt stoff i hvert av handelsproduktene.
Kjemikaliene som er listet som svarte og røde under forbruk, anvendes i lukket hydraulikksystem og vil ikke ha utslipp til sjø. Eventuelle søl fra lukket system på riggen vil bli oppsamlet og fraktet til land.
Tabell 2-2 a, b Totale mengder kjemikalier omsøkt til bruk, utslipp og ilandføring som avfall fra boring av letebrønn Aurelia PL 226.
Forbruk (kg) Utslipp og til land (kg)
Til land av stoff per fargekategori Utslipp av stoff per fargekategori (kg) Forbruk av stoff per fargekategori (kg)
b)
Som tabellen viser, utgjør totalt forbruk av kjemikalier 2 272,6 tonn, og totale mengder utslipp utgjør 427 tonn. Utslipp av gule kjemikalier til sjø utgjør totalt 751 kg, hvorav 530 kg faller inn under kategori Y1. Utslipp til sjø domineres av grønne kjemikalier (PLONOR), og er kalkulert til å utgjøre 211,6 tonn. Borekjemikalier og borekaks fra boring etter at stigerør er montert, fraktes til land.
Oversikt over planlagt totale utslipp av borekaks er vist i tabell 2-3. Det er antatt at mengde borekaks fra utvasking utgjør 15 % tillegg til teoretisk hullvolum og følgelig adderes til vekten av hullvolum for topphullseksjonene ved beregning av utslipp til sjø.
For dypere seksjoner, som bores med oljebasert borevæske, antas faktor for utvasking å være 5 % økning av teoretisk hullvolum. Tetthet til borekaks er antatt å variere, avhengig av hvilken type sedimenter/avsetninger som bores ut. Tabell 2-3 inkluderer utvasking og variasjoner i tetthet for sedimenter. Totalt antas 370 (369,8) tonn borekaks fra topphullboringen å deponeres på havbunnen. Borekaks som er boret etter at stigerøret er montert, fraktes til land og utgjør totalt 474 tonn.
Tabell 2-3 Teoretisk beregning av mengde borekaks og disponering av borekaks
Seksjon
Kjemikalier som er planlagt å bruke, inkludert de som fører til utslipp til sjø, er kategorisert i fargeklasser i henhold til aktivitetsforskriften § 63:
• Grønne kjemikalier: Stoffer på OSPAR PLONOR-liste (utgjør liten eller ingen risiko for miljøet) og stoffer på listen i REACH vedlegg IV.
• Gule kjemikalier: Gule kjemikalier deles i fire underkategorier; de som er biologisk nedbrytbare (>60 %), de som er moderat nedbryt-bare etter 28 dager, men vil bli brutt ned fullstendig (Y1), de som er moderat nedbrytbare som ikke gir miljøskade (Y2) og de som brytes ned til produkter som kan være miljø-skadelige (Y3).
• Røde kjemikalier: Kjemikalier som er miljøskadelige som skal prioriteres erstattet i henhold til Miljødirektoratets kriterier (aktivitets-forskriften).
• Svarte kjemikalier: Kjemikalier som er miljøskadelige og hvor det kun unntaksvis gis utslippstillatelse for.
Sement- eller borekjemikalier i rød eller svart kategori er ikke planlagt brukt i boreoperasjonen. Beredsskapskjemikalet brannskum er kategorisert som svart. Det er ikke planlagt bruk av brannskum. Hydraulikkvæsker er også kategorisert som svarte.
Små søl av hydraulikkvæske på rigg vil samles i sloptanker på rigg og sendes til land for avfallsbehandling.
Oversikt over kjemikalier som planlegges brukt er gitt i vedlegg A og B og oversikt over beredskapskjemikalier er gitt i vedlegg C. Som vist i tabell 2-2 estimeres et forbruk av 1850,2 tonn grønne kjemikalier/PLONOR, og 420,7 tonn gule kjemikalier. Av dette vil 211,6 tonn grønne kjemikaler gå til utslipp og tilsvarende 0,75 tonn gule kjemikalier gå til utslipp til sjø. Se tabell 2.2 a, b og kapittel 5, for utfyllende informasjon.
2.3 Spesielle utfordringer med operasjonen/aktiviteten
Aurelia-brønnens beliggenhet er 250 km (luftlinje) fra fastlandet. Avstand til Bjørnøya er rundt 190 km.
Særlige utfordringer som blir vektlagt er:
• Seilingstid fra land til riggen, logistikkutfordringer, responstid for beredskapsressurser
• Klimatiske forhold – sannsynlighet for tåke
• Sjanse for mud-tap i karbonatsoner
• Sjanse for å treffe store steiner ved boring i øvre seksjoner