Miljørisikoanalyse for utviklings- og driftsfase av Gudrunfeltet

(1)

(2)

(3)

(4)

(5)

(6)

(7)

(8)

(9)

(10)

(11)

(12)

(13)

(14)

(15)

(16)

(17)

(18)

(19)

(20)

(21)

(22)

(23)

(24)

(25)

(26)

(27)

(28)

(29)

(30)

(31)

(32)

(33)

(34)

Š

Re v.:

Gud run Ho ved pro sess

A2 78 92 -0 0-0 01 .dw g 00 /A 20 .12 .11 TF N /M UN

M

P-27-FE01 Oppstarts- varmer

MEG Avleirings- hemmer Asphaltene- hemmer

P-24- VG01 9 VNHXWVNLOOHU IRUYnWJDVV P-24-H G01

Eksportgass- NM¡OHU

MEG

P-27-H G01 (WWHUNM¡OHUIRU rekompressor (fremtidig) P-27-KA01

Rekompressor (fremtidig)

MEG

Midlertidig piggsluse

Gasseksport til Spleipner A

Emulsjonsbryter Sigrun

underv.ledn.

P-24-PA01 Sirkulasjonspumpe IRUY VNHXWVNLOOHU

MEG

Midlertidig piggsluse Underv.ledn.

(fremtidig)

Underv.ledn.

(fremtidig)

P-20- VA01 1. tr. separator

P-44- CE01 Hydrosyklon for 1. tr.

separator

P-44-CE04 Hydrosyklon for 1. tr. sep.

(fremtidig)

P-44- CE03 Hydrosyklon for test- separator

Utjevningsmanifold

Produksjonsmanifold

Test- manifold

P-44-CE02 Hydrosyklon for 2. tr.

separator

P-44- XA01 Flotasjonsenhet for produsertvann P-20-VA02

2. tr.

separator Ferskvann

fra ROU

P-20-VA03 Test separator Emulsjons-

bryter

Flokkulerings- middel

Flokku- lerings- middel

cSHQWDYO¡S

P-44-XA02 Flotasjonsenhet for

produsertvann (fremtidig) MEG

MEG MEG

P-24-H A01 .M¡OHUIRU produsert vann P-21-H A01 Oljeeksport- NM¡OHU

P-21-PA01A /B Eksportpumper for kondensat

Korrosjons- hemmer

Vokshemmer

P-21- VW01 Piggsluse for oljeeksportledning

Kondensateksport til Sleipner A

P-44- HA02 .M¡OHUIRU produsert vann (fremtidig)

P-44- VD01 Avgassingstank for produsert vann

P-23- VG01 WULQQO¡SV Y VNHXW skiller for rekompressor

MEG

P-23- PA01A /B 1. tr.

Sirkulasjons- pumpe for rekompressor P-23-H G01

WULQQO¡SV NM¡OHUIRU rekompressor

P-23-VG02 WULQQO¡SV Y VNH utskiller for rekompressor

P-23-KA02 2. tr. rekompressor P-23-H G02

WULQQO¡SV NM¡OHUIRU rekompressor

P-23-KA01 1. tr. rekompressor

P-43-VD02 9 VNHXWVNLOOHU for LT-fakkel

P-43-VD01 9 VNHXWVNLOOHU for HT-fakkel P-43- FE02

Varmer for 9 VNHXW skiller for LT-fakkel

P-43-FE01

9DUPHUIRUY VNH utskiller for HT-fakkel 6DP OHU¡UIRU

OXNNHWDYO¡S 6DP OHU¡UIRU/7JDVV

P-23-FC01 Brenner for HT-fakkel

Nitrogen

FE

P-43-XX01 Antennings- kabinett for fakkel

6DP OHU¡UIRU ventilerings- gass til DWPRVI UH

6DP OHU¡UIRU+7 JDVV 6DP OHU¡UIRU+7 NDOGJDVV 6DP OHU¡UIRU+7 YnWJDVV

C8

'X P SHEU¡QQ IRU SURGXVHUWYDQQ WLOVM¡

P-43- PC02

5HWXUSXP SH IRUY VNH utskiller for LT-fakkel P-43- PC01

5HWXUSXP SH IRUY VNH utskiller for HT-fakkel Midlertidig

piggsluse Midlertidig piggsluse

Gassoverskudd

Fylling av fremtidig sandrense- pakke

MEG Gassoverskudd

Gassoverskudd

Spylevannpakke

%U¡QQUHQVHSDNNH

FE

P-44- PZ01 Reinjeksjons- pumpepakke for produsert vann (fremtidig) Flokkulerings-

middel Flokkulerings-

middel

Resirkulasjon Oppstartlinje

Flokkuleringsmiddel Fremtidige

produksjons- EU¡QQHU

Produksjons- EU¡QQHU Produksjons-

EU¡QQHU

Produksjons- EU¡QQHU

Drepeventil for SURGXNVMRQVU¡U

%U¡QQVLNULQJV ventil (DHSV)

P-20- CJ01 Avsaltings- blander

Statisk mikser

XV

EV

EV XV

EV

XV

EV

XV

XV XV

HV EV

(35)

Søknad om utslippstillatelse for planlagte utslipp fra Gudrun-feltet. Del 3: Produksjon

1

Vedlegg 2. Kjemikalieforbruk og estimerte utslipp Gudrun boreoperasjoner

Tabell 2-1. Oppsummering av totalt planlagt forbruk og utslipp av kjemikalier benyttet ved brønnoperasjoner

Forbruk og utslipp (kg) Gul Gul - Y1 Gul - Y2 Grønn

Lett brønnintervensjon (LWI)

Forbruk 6 104 467 811 678 644

Utslipp 3 093 424 304 666 032

Brønnoperasjoner (wireline og coiled tubing)

Forbruk 4 491 13 22 444

Utslipp 4 051 13 17 992

Scale Squeeze operasjoner

Forbruk 203 546 77 876 412 327

Utslipp 118 626 25 956 176 608

Samlet forbruk og utslipp

Forbruk 214 142 78 357 811 1 113 415

Utslipp 125 770 26 394 304 860 631

(36)

2

Tabell 2-2. Estimert forbruk av brønnkjemikalier for LWI-aktiviteter (light well intervention)

Produktnavn Forbruk Til brønn Utslipp til

sjø Retur/

destruksjon Farge % av stoff FORBRUK (kg)

[ kg ] [ kg ] [ kg ] [ kg ] Gul Gul - Y1 Gul - Y2 Grønn Gul Gul - Y1 Gul - Y2 Grønn

RX-72TL Brine Lubricant 5040 0 5040 0 6,14 6,39 87,47 309 322 0 4408

Monoethylene Glycol 166950 8348 158603 0 100 0 0 0 166950

V300 RLWI - Wireline

Fluid 1598 1118 479 0 100

1598 0 0 0

Oceanic HW443ND 6426 0 2410 4016 12,62 87,38 0 0 811 5615

Castrol Transaqua HT2-

N 2729 0 1926 803 0,51 5,31 94,18

14 145 0 2570

Cleanrig HP 1308 0 1308 0 12,38 87,62 162 0 0 1146

Citric Acid 1950 0 1950 0 100 0 0 0 1950

Castrol Brayco Micronic

SV/B 360 0 0 360 100

360 0 0 0

Biogrease 160R10 1457 1020 437 0 100 1457 0 0 0

CC-Turboclean 510 0 1 0 100 510 0 0 0

Oxygon 900 0 900 0 100 900 0 0 0

Starcide 795 0 795 0 100 795 0 0 0

Calcium Bromide Brine 255000 0 255000 0 100 0 0 0 255000

Sodium Chloride /

Sodium Chloride Brine 240000 0 240000 0 100

0 0 0 240000

Barascav L 1005 0 1005 0 100 0 0 0 1005

Totalt per kategori 6 104 467 811 678 644

(37)

3

Tabell 2-3. Estimert forbruk/utslipp av brønnkjemikalier for wireline og coiled tubing

sjø Retur/

destruksjon Farge % av stoff FORBRUK (kg) UTSLIPP (kg)

[ kg ] [ kg ] [ kg ] [ kg ] Gul Gul -

Y1 Grønn Gul Gul -

Y1 Grønn

Monoethylene Glycol 22260 4452 17808 0 100 0 0 22260 0 0 17808

TEG 2200 440 1760 0 100 2200 0 0 1760 0 0

CC-Turboclean 170 0 170 0 100 170 0 0 170 0 0

RX-72TL Brine Lubricant 210 0 210 0 6,14 6,39 87,47 13 13 184 13 13 184

V500 Wireline Fluid 2108 0 2108 0 100 2108 0 0 2108 0 0

Totalt per kategori 4 491 13 22 444 4 051 13 17 992

Tabell 2-44. Estimert forbruk/utslipp av brønnkjemikalier ved scale squeeze operasjoner

sjø Retur/

destruksjon Farge % av stoff FORBRUK (kg) UTSLIPP (kg)

[ kg ] [ kg ] [ kg ] [ kg ] Gul

Gul -

Y1 Grønn Gul

Gul -

Y1 Grønn Gul

Gul -

Y1 Grønn

Gyptron SA1810 132125 88088 44037 0 80 20 105700 0 26425 35230 0 8807

Gyptron SA1820 133500 89004 44496 0 40 60 0 53400 80100 0 17798 26697

Gyptron SA3070 140750 93838 46912 0

17,3 9

82,61

0 24476 116274 0 8158 38754

Gyptron SA3190 128625 85754 42871 0 6,4 93,6 8232 0 120393 2744 0 40127

Gyptron SD250 158750 15875 142875 0 56,45 43,55 89614 0 69136 80653 0 62222

Totalt per kategori 203 546 77 876 412 327 118 626 25 956 176 608

(38)

4

Tabell 2-5. Estimert utslipp av brønnkjemikalier ved brønnopprenskning av sju brønner

Farge % av stoff Utslipp til sjø (tonn) Utslipp (tonn)

Produktnavn Gul Grønn Gul Grønn

Perforeringspille

CsCOOH brine 2,2sg 80 % 20 % 94,5 75,6 18,9

KCOOH brine 1,54sg 100 % 38,5 38,5

N-Dril HT Plus 100 % 2,8 2,8

PAC-LE 100 % 0,7 0,7

Baracarb 5 100 % 4,2 4,2

Baracarb 50 100 % 9,1 9,1

Oxygon 100 % 0,7 0,7

Packer fluid

NaCl brine @ 1,10 100 % 231 231

MEG (glycol) 100 % 140 140

Starcide 100 % 0,7 0,7

Sodium Bicarb 100 % 2,1 2,1

Oxygon 100 % 0,7 0,7

Totalt utslipp 525 78 447

(39)

Søknad om utslippstillatelse for planlagte utslipp fra Gudrun-feltet. Del 3: Produksjon

1 Vedlegg 4. Miljøvurdering av kjemikalier

Dette vedlegget skal behandles konfidensielt.

1. Miljøvurdering av produksjons- og hjelpekjemikalier

Gyptron SD140A er eddiksyre med glykol og syrekorrosjonsinhibitor. Eddiksyre, vann og MEG er Plonor og utgjør over 95 % av produktet. Additivet er en syrekorrosjonsinhibitor og utgjør om lag 1 %.

Inhibitoren er i rød miljøfareklasse grunnet moderat bionedbrytbarhet og høy giftighet for planktoniske organismer. Kjemikaliet å pumpes ned i brønnen som skal syrebehandles, og vil etter hvert bli tilbakeprodusert. Gyptron SD140A er fullstendig vannløselig og alt forbruket vil følge produsertvannet til sjø dersom utslipp eller grunn ders om volumet injiseres.

EPT-2765 er en fosfonatbasert avleiringshemmer beregnet for kontinuerlig karbonatscalebekjempelse under høye temperaturbetingels er. Stoffet er fullstendig vannløselig og vil lett blandes og fortynnes i sjø dersom produsertvannet slippes til sjø. Produktet er ikke giftig eller akkumulerende, men

kjemikaliets biologisk nedbrytbarhet i sjø vurderes som sakte (Y2).

SCW85902 er en gul Y2 fosfonatbasert avleirings hemmer. Stoffet er fullstendig vannløselig og vil lett blandes og fortynnes i sjø dersom produsertvannet slippes til sjø. Produktet er middels giftig for planktonorgansimer, ikke bioakkumulerende og kjemikaliets biologisk nedbrytbarhet i sjø vurderes som sakte Y2.

Gyptron SA1810 benyttes for hindring av saltavleringer, dvs. blokkere utfelling av uløselige salter av karbonat eller sulfat. Kjemikaliet har intet potensiale for bioakkumulering, lite giftig for ak vatiske organismer og forventes å brytes ned i sjø. Bionedbrytbarhetstester viser resultater over 60 % slik at produktet regnes som miljøakseptabelt. Kjemikaliet er fullstendig vannløselig og vil i løpet av

brønnens levetid bli tilbakeprodusert og følge produsertvannet til sjø eller grunn.

Gyptron SA 4055 er en gul polymerbasert avleiringshemmer. Stoffet er fullstendig vannløselig og vil lett blandes og fortynnes i sjø ders om produsertvannet slippes til sjø. Produktet er ikke giftig for marine organismer eller akkumulerende i næringskjeden, men kjemikaliets biologisk nedbrytbarhet i sjø vurderes som moderat.

Emulsotron X-8497 består av løsemiddel og polymeriske tensider. Produktet har til hensikt å koalisere små olje- eller vanndråper slik at vann og olje lettere splittes i separator. Løs emiddelet er gult, men de aktive stoffene er miljømessig substitusjonskandidater grunnet lav bionedbrytbarhet (Y2).

Emulsjonsbrytere er hovedsakelig oljeløselige og vil følge oljefas en. Surfaktantene vil kunne oppholde seg i interfasen mens en mindre andel er vannløs elig. Anslags vis 3 % av forbruket følger vannfas en.

Cleartron MRD208SW er et flokkuleringsmiddel som benyttes for å rense produsertvann for dispergert olje. Flokkulanten binder seg til de små oljedråpene i hydrosykloner, Epcon og flotasjons- celler der flokkulant-oljedråpe-komplekset flyter i vannet og dermed kan skimmes av. Kjemikaliet er ikke giftig for marine organismer, ikke bioakkumulerende og begrens a biologisk nedbrytbar (Y2).

Kjemikaliet er på substitusjonslisten til leverandør, men det finnes pt. ingen effektive bionedbrytbare flokkuleringskjemikalier. De er alle polymerbaserte og lite bionedbrytbare. Under og etter bruk vil polymeren hovedsak elig væ re bundet til oljedråper som går i oljefasen. Overskudd av polymer vil følge produs ertvannet. Det antas at om lag 20 % av polymerforbruket følger vann, mens 80 % vil ende opp i oljefasen. Grunnet lav giftighet, høy vannløs elighet og intet potensiale for bioakkumulering vil utslipp ikke medføre hverken lang- eller kortids effekter i resipienten. Noe ureagert polymer vil kunne nå resipient der marin kontaminering utgjør miljøfaren.

Nalco 77211 er en sulfittbasert oksygenfjerner tilsatt en liten mengde katalysator. Hovedsakelig er produktet grønt, men katalysatoren er gul. Når produktet havner i den marine resipient, vil produktet fortynnes og opptre harmløst.

(40)

2 Flotron A-1912 er en asfalthen-/vokshemmer bestående av en kortkjedet polymer i løsemiddel og har til oppgave å hindre utfelling av voks. Løsemiddelet er et petroleumsprodukt i gul miljøfareklasse. A- 1912 vil inngå i raffineringsprosesser og sammen med evt. voks ende opp i andre oljeprodukter. Når det er et reelt potensiale for voksutfelling, er det p.t. bare polymerbaserte kjemikalier som fungerer.

Disse komponentene er polymerene som har til funksjon å blokkere dannelse av fast voks når temperaturen synker i transportrørene. Polymerer i asfalthen-/vokshemmere er røde grunnet moderat bionedbrytbarhet og høyt potensiale for bioakkumulering. Produktet er fullstendig oljeløselig og vil ved normal bruk ikke foreligge i vannfasen men følge oljen fullstendig.

Flexoil WM1840 er en hemmer som har til oppgave å hindre utfelling av voks. Produktet tilsettes olje og kondensat og er fullstendig oljeløs elig. Flexoil WM1840 består av polymer og løsemiddel.

Polymerene er ikke biologisk nedbrytbare, men siden produktet er oljeløselig vil de tilsatte kjemikaliene migrere til- og holde seg i oljefas en og dermed ikke eksponeres til det marine miljø.

Cortron RN-467 er en korrosjonshemmer i gul miljøkategori. Produktets miljøegenskaper er som andre korrosjonshemmere ved å væ re forholds giftig for marine organismer. Dokumenterte data for bionedbrytning og bioakkumulering gjør at produktet regnes som et miljøakseptabelt valg. Enkelte komponenter vurderes som Y2, dvs. moderat bionedbrytbarhet. Helsemessig er produktet helse- skadelig og allergen (R43) og derfor en substitusjonskandidat. Produktet brukes i lukka systemer slik at eksponeringsgraden mot personell er liten, men bruksområdet og løselighetsegenskapene er slik at kjemikaliet vil være til stede i vannfasen og følge produsertvann til sjø eller grunn.

MEG og MEG pH stabilisert er etylenglykol som er listet på Plonor og regnes som harmløst mot det ak vatiske miljøet. Ders om kjemikaliet slippes ut i det marine miljø, vil det fortynnes i vannmassene og hurtig brytes ned av mikroorganismer. MEG regnes ikke som giftig for hverken marine mikro-

organismer eller høyerestående hvirveldyr. I det åpne marine miljø vil stoffet fortynnes lett i vann- søylen og i en resipient med såpass stor kapasitet at bionedbrytbarheten vil gå hurtig. Dersom større mengder MEG slippes ut til mindre resipienter med lav vannutskifting, kan mikrobiell nedbrytning medføre oksygenutarming og H2S-utvikling.

KI-302C er en korrosjonshemmer som tilsettes kjølevann. Produktet består av vann, litt lut og Plonor- komponenter. Produktet har tilnærmelses vis ingen miljørisiko ved vanlig bruk.

TEG (Trielylenglykol) brukes som gassbehandlingskjemikalie eller som hydratinhibitor (frostsikrer). I utgangspunktet er dette et lukket system, men et vist forbruk vil medføre at TEG kan følge vannfasen til sjø. TEG er ikke giftig, ikke akkumulerbart og vil brytes ned bakterielt i sjøvann.

Kirasol-318SC er rengjøringsmiddel som brukes for å vaske utstyr offshore. Produktet er klassifisert med gul farge på miljø; om lag 28 % gule komponenter resten er vann. Produktet forventes ikke å være giftig for vannlevende organismer, komponentene bioakkumuleres ikke og vaskemiddelet inneholder kun lett biologisk nedbrytbare stoffer. Produktets bruksområde vil medføre utslipp via vaskevann, men ansees for å ha lav risiko for negative miljøeffekter. Når det slippes til sjø vil det fortynnes i vannmassene og hurtig brytes ned biologisk.

Kirasol-345 er rengjøringsmiddel som brukes for å vaske utstyr offshore. Produktet er klassifisert med 100 % gul miljøfareklasse. Produktet forventes ikke å være giftig for vannlevende organismer, komponentene bioakkumuleres ikke og vaskemiddelet inneholder kun lett biologisk nedbrytbare stoffer. Produktets bruksområde vil medføre utslipp via vaskevann, men ansees for å ha lav risiko for negative miljøeffekter. Når det slippes til sjø vil det fortynnes i vannmassene og hurtig brytes ned biologisk.

Krafti er rengjøringsmiddel som brukes for å vaske utstyr offshore. Produktet er klassifisert med gul farge på miljø; om lag 12 % gule komponenter resten er vann. Produktet forventes ikke å være giftig for vannlevende organismer, komponentene bioakkumuleres ikke og vaskemiddelet inneholder kun lett biologisk nedbrytbare stoffer. Produktets bruksområde vil medføre utslipp via vaskevann, men ansees for å ha lav risiko for negative miljøeffekter. Når det slippes til sjø vil det fortynnes i vannmassene og hurtig brytes ned biologisk.

(41)

3 R-MC G-21 er vannbasert avfettings- og rengjøringsmiddel som brukes for å vaske utstyr og dekk offshore. Produktet er klassifisert med gul farge på miljø; om lag 4 % gule komponenter resten er vann. Produktet forventes ikke å være giftig for vannlevende organismer, komponentene bioakkumuleres ikke og vaskemiddelet inneholder kun lett biologisk nedbrytbare stoffer. Produktet ansees for å ha lav risiko for negative miljøeffekter. Det er ikke planlagt direkte utslipp av vaskemiddelet, men dersom de slippes til sjø vil det fortynnes i vannmassene og hurtig brytes ned biologisk.

I en del tilfeller samles brukt produkt i vaskevann som går i lukket avløp og sendes til land.

R-MC G-21 C/6 er vannbasert avfettings- og rengjøringsmiddel som brukes for å vaske utstyr og dekk offshore. Produktet er klassifisert med gul farge på miljø; om lag 20 % gule komponenter resten er vann. Produktet forventes ikke å være giftig for vannlevende organismer, komponentene bioakkumuleres ikke og vaskemiddelet inneholder kun lett biologisk nedbrytbare stoffer. Produktet ansees for å ha lav risiko for negative miljøeffekter. Det er ikke planlagt direkte utslipp av vaskemiddelet, men dersom de slippes til sjø vil det fortynnes i vannmassene og hurtig brytes ned biologisk.

I en del tilfeller samles brukt produkt i vaskevann som går i lukket avløp og sendes til land.

Microsit 2000 er et effektivt avfettings- og rengjøringsmiddel som brukes for å vaske dekk offshore.

Produktet er klassifisert med gul farge på miljø; 14 % gule komponenter resten er vann og Plonor.

Produktet forventes ikke å være giftig for vannlevende organismer, komponentene bioakkumuleres ikke og vaskemiddelet inneholder kun lett biologisk nedbrytbare stoffer. Produktet ansees for å ha lav risiko for negative miljøeffekter.

Microsit Polar er et effektivt avfettings - og rengjøringsmiddel som brukes for å vaske dekk offshore.

Produktet er klassifisert med gul farge på miljø; 19 % gule komponenter og 81 % grønne

komponenter. Produktet forventes ikke å være giftig for vannlevende organismer, komponentene bioakkumuleres ikke og vaskemiddelet inneholder kun lett biologisk nedbrytbare stoffer. Produktet ansees for å ha lav risiko for negative miljøeffekter.

Noxol-100 er rengjøringsmiddel som brukes for å vaske utstyr offshore. Produktet er klassifisert med gul farge på miljø; om lag 32 % gule komponenter resten er vann. Produktet forventes ikke å væ re giftig for vannlevende organismer, komponentene bioakkumuleres ikke og vaskemiddelet inneholder kun lett biologisk nedbrytbare stoffer. Produktets bruksområde vil medføre utslipp via vaskevann, men ansees for å ha lav risiko for negative miljøeffekter. Når det slippes til sjø vil det fortynnes i vannmassene og hurtig brytes ned biologisk.

Spylervæske ferdigblandet offshore er til vindus vask i kraner. Produktet består av vann, såpe og isopropanol. Under bruk vil spylervæske drive til sjø. Volumene er små og ingrediensene er lett nedbrytbare og miljøvennlige. Av miljøhensyn er det blå pigmentet fjernet fra produktet.

MB-544 C er et aldehyd-base biocid for kontroll av bakterievekst i vann. Produktet er s vært giftig for ak vatiske organismer, men brytes hurtig ned og ingen bioakkumulering er forventet. Produktet er klassifisert med gul farge på miljø.

Hydraway HVXA 15, 32 og 46 er hydraulikkoljer som brukes i betydelige volum, men ikke slippes til sjø. Produktene består av baseoljer og additiver. Baseoljene er dels røde og dels s varte grunnet kombinasjon av lav nedbrytbarhet og høyt bioakkumuleringspotensiale. Additivene er s varte siden de ikke har detaljerte miljødata. Brukt olje avhendes enten som avfall, eller spes inn i eksportolje og blir således resirkulert.

2. Miljøvurdering av brønnkjemikalier

Oceanic HW443ND er en glykolbasert hydraulikk væske som brukes på brønnrammene/BOP, og til åpning og lukking av nedihulls sikkerhets ventiler. Hovedkomponentene er etylenglykol og vann i tillegg til om lag 10 % additiver. Utslipp av produktet vil distribueres i de frie vannmassene og

fortynnes. Ingen forventede akutte giftighetseffekter grunnet lav giftighet og høyfortynning. Additivene er sakte nedbrytbare og kategoriseres Y2 klasse.

(42)

4 Castrol Transaqua HT2-N er en hydraulikk væske som hovedsakelig består av vann og etylenglykol. I tillegg består produktet av en rekke gule additiver. Produktet regnes som miljøakseptabelt, det har lav akutt giftighet, intet bioakkumuleringspotensiale og vil brytes ned i resipienten. Produktet er helt vannløselig og vil ved bruk slippes til sjø.

RX-72TL Brine Lubricant er et friksjonsreduserende stoff som benyttes under brønnintervensjoner.

Kjemikaliet er miljømessig gult og regnes som miljøakseptabelt. Under bruk vil det bli fortynnet langt under sitt giftighetsnivå og forventes å brytes ned biologisk i det marine miljø.

Gyptron SA1820 og SA3070. SA1820 benyttes som avleiringshemmer. SA3070 benyttes også som avleiringsoppløser. Produktene er fullstendig vannløselig og består av vann, glykol og polymer.

Gyptron SA3070 inneholder også poly-akryl og amin. Det er tilnærmelses vis ingen målbar akutt giftighet fra komponentene og heller ingen bioakkumulering vil foregå. Glykol vil hurtig elimineres fra det marine miljø, mens polymeren forventes å brytes ned noe saktere selv om begge er Y1-

kjemikalier. Det vil ikke væ re noen akutte giftighetseffekter fra utslipp av kjemikaliene.

3. Miljøvurdering av kompletteringskjemikalier ved brønnopprenskning CsCOOH brine 2,2sg er kompletterings væske som vil stå igjen i brønnen etter gjennomført komplettering.

Oxygon er en oksygenfjerner. Produktet er klasset som gult med god bionedbrytbarhet, lite giftig og lavt bioakkumuleringspotensiale. Etter bruk vil kjemikaliet følge vannfasen.

Starcide er et biosid som er relativt lite giftig for høyerestående organismer, let biologisk nedbrytbart og med lavt potensiale for bioakkumulering. Produktet er helt vannløselig og vil etter bruk følge vannfasen.

(43)

1

Vedlegg 5. EIF produsert vann

1.1 Bakgrunn

For å vurdere miljørisiko ved utslipp av renset produsert vann til sjø er det gjennomført beregninger av EIF (environmental impact factor). EIF-metodikken er ikke et direkte mål på forventet skadeeffekt, men gir et bilde av den potensielle miljørisikoen utslippene representerer. For ytterligere informasjon om EIF- beregninger vises det til kapittel 9.3.5 i RKU-Nordsjøen.

Beregningene er basert på forventet kjemikaliforbruk og erfaringer fra installasjoner med lignende olje- og gasstyper som Gudrun. Det er tatt utgangspunkt i et "worst case scenario" ved valg av kjemikalier (Tabell 1-1). Merk at det for emulsjonshemmer og asfaltenhemmer er valgt samme kjemiske produkt.

Tabell 1-1. Valgte kjemikalier ved EIF-simulering.

Kjemikalie Valgt produkt for simulering Foreslått injeksjonsrate

Avleiringshemmer SI 4610 50

Emulsjonsbryter PT 6082 50

Asfaltenhemmer PT 6082 100

Flokkulant FT 7926 15

Når det gjelder konsentrasjon av naturlig forekommende komponenter i produsert vann har analysen tatt utgangspunkt i målinger fra Huldra i 2007 (Tabell 1-2). Merk at konsentrasjonen på fra Huldra er basert på enkeltprøver.

Mengdene produsert vann som liger til grunn for beregningene er vist i Tabell 1-3. Estimert vannmengde er endret noe etter at EIF-beregningene ble gjennomført. Utslippene av produsert vann er likevel i samme størrelsesorden og beregningene er derfor fremdeles relevante.

Tabell 1-2. Antatte konsentrasjoner av naturlig forekommende komponenter i produsert vann.

Komponent Konsentrasjon (mg/l)

Sum BTEX 62

Sum Naphthalene 0,44

2-3 ring PAH 0,0159

4+ ring PAH 0,0003

Phenoler C0-C3 50,8608 Alkylphenoler C4-C5 0,0168 Alkylphenoler C6-C9 0,0048

Zn 0,00747

Cu 0,00212

Ni 0,00336

Cd 0,00027

Pb 0,00135

Hg 0,00004

(44)

2 Tabell 1-3. Mengde produsert vann brukt i beregningene av EIF.

År Sm³/år Sm³/dag Oppdatert januar 2013* (Sm³/år)

2012 0 0 -

2013 30 000 82 -

2014 700 000 1918 6 524

2015 860 000 2356 19 940

2016 720 000 1973 292 400

2017 300 000 822 734 000

2018 110 000 301 625 200

2019 190 000 521 160 300

2020 110 000 301 143 500

2021 70 000 192 144 000

2022 40 000 110 150 600

2023 30 000 82 153 000

2024 20 000 55 143 400

2025 0 0 134 800

2026 - - 137 600

2027 - - 138 200

2028 - - 137 500

2029 - - 138 400

2030 - - 129 000

* Ikke inkludert i EIF-beregningene.

(45)

3 1.2 Resultater

EIF er beregnet for fire ulike scenarier, basert på håndteringsløsning og konsentrasjon av olje i utslippsvannet (Tabell 1-4). Alternativ B med utslipp til sjø og rensing til 7 ppm OIW representerer forventet løsning for Gudrun når renseanlegget er ferdig innkjørt. Resultatene fra EIF-beregningene er vist i Tabell 1-5 og Figur 1-1.

En oversikt over vektet bidrag fra ulike komponenter, både naturlig forekommende og tilsatte kjemikalier, er vist i Figur 1-2. Merk at det for emulsjonshemmer og asfaltenhemmer er valgt samme kjemiske produkt. Som det fremgår av figuren kommer det største bidraget til EIF fra naturlig forekommende komponenter i formasjonsvannet.

Tabell 1-4. Ulike scenarier for beregning av EIF.

Alternativ A OIW = 30 ppm, 95 % reinjeksjon, 5 % til sjø Alternativ B OIW = 7 ppm, 100 % til sjø

Alternativ C OIW = 15 ppm, 100 % til sjø Alternativ D OIW = 30 ppm, 100 % til sjø Tabell 1-5. Beregnet EIF for Gudrun-feltet.

År Alternativ A Alternativ B Alternativ C Alternativ D

2012 0 0 0 0

2013 0 0 0 0

2014 0 21 23 25

2015 0 29 31 34

2016 0 23 23 25

2017 0 8 8 9

2018 0 2 2 3

2019 0 5 6 6

2020 0 2 2 3

2021 0 0 0 0

2022 0 0 0 0

2023 0 0 0 0

2024 0 0 0 0

2025 0 0 0 0

(46)

4 Figur 1-1. EIF-beregninger for fire ulike alternativ for behandling av produsert vann på Gudrun-feltet, hvor Alternativ B representerer valgt løsning.

Figur 1-2. Vektet bidrag til EIF fra ulike komponenter for Alternativ B (valgt løsning) i 2015.

EIF for Gudrun

0.00 5.00 10.00 15.00 20.00 25.00 30.00 35.00 40.00

2010 2012 2014 2016 2018 2020 2022 2024 2026

Year

EIF

0 500 1000 1500 2000 2500

Produced Water Amount (m3/day)

Alternative A Alternative B Alternative C

Alternative D Produced Water

Weighted contribution to risk, EIF =29

EIF_PHENOL1 48%

EIF_ALIFATER 5%

EIF_PHENOL3 4%

EIF_PHENOL2 1%

EIF_NAPHTHL 2%

EIF_PAH1 2%

Asphaltene Inhibitor Component 2

8% Asphaltene Inhibitor Component 3

2%

EIF_BTEX 17%

EIF_PAH2 EIF_COPPER 0%

2%

Scale Inhibitor Component 1

1%

Emulsion Breaker Component 1

1%

4%

1%

Asphaltene Inhibitor Component 1

2%

EIF_BTEX EIF_NAPHTHL EIF_PAH1 EIF_PAH2 EIF_PHENOL1 EIF_PHENOL2 EIF_PHENOL3 EIF_ALIFATER EIF_ZINC EIF_COPPER EIF_NICKEL EIF_CADMIUM EIF_LEAD EIF_MERCURY

Scale Inhibitor Component 1 Scale Inhibitor Component 2 Flocculant Component 1 Flocculant Component 2 Flocculant Component 3 Flocculant Component 4 Emulsion Breaker Component 1 Emulsion Breaker Component 2 Emulsion Breaker Component 3 Asphaltene Inhibitor Component 1 Asphaltene Inhibitor Component 2 Asphaltene Inhibitor Component 3

(47)

Miljørisikoanalyse for utviklings- og driftsfase av Gudrunfeltet

Rapport nr. 103128/R1 Dato 23. mai 2013 Kunde Statoil ASA

(48)

Rapport nr.: 103128/R1  Åpen distribusjon

 Distribusjon kun etter avtale med kunden

Utgave nr.: Utarbeidet av: Gransket av: Godkjent av: Dato:

Draft A Johanna Dresel

Are Børjesson Inger Maren Tveit Kristin Hope Kjellevold 10. april 2013 Sluttrapport Johanna Dresel

Are Børjesson

Inger Maren Tveit Kristin Hope Kjellevold 8. mai 2013

Sluttrapport A Johanna Dresel Are Børjesson

Inger Maren Tveit Kristin Hope Kjellevold 23. mai 2013

Tittel:

MILJØRISIKOANALYSE FOR UTVIKLINGS- OG DRIFTSFASE AV GUDRUNFELTET

Kunde: Statoil ASA Kundespesifikasjon:

Målet er å evaluere miljørisiko knyttet til utviklings- og driftsfase av Gudrunfeltet.

Sammendrag:

Gudrun bygges ut med en enkel produksjonsplattform stående på et tradisjonelt stålunderstell.

Plattformen skal ha prosessanlegg for delvis behandling av olje og gass, før hydrokarbonene sendes i rør til Sleipnerfeltet. Her skal olje og gass fra Gudrun bli videre prosessert før oljen blandes med Sleipnerkondensat og sendes til Kårstø. Gassen renses for CO₂ før den eksporteres til Europa i Gassledsystemet.

Miljørisiko for Gudrunfeltet er beregnet for to ulike faser – et år med høyt og et år med normalt aktivitetsnivå.

Miljørisiko forbundet med høyaktivitetsåret (utviklingsfase) er høyest med 2,6 % av akseptkriteriet for alvorlig miljøskade. I et normalår (driftsfase) er høyeste utslag på 1,1 % av akseptkriteriet for alvorlig miljøskade.

Miljørisiko ligger innenfor Statoils feltspesifikke akseptkriterier og under ALARP-nivå (50 % av akseptkriteriet). Det kan dermed konkluderes med at miljørisikoen forbundet med planlagt aktivitetsnivå er akseptabel.

Scandpower AS

Fjøsangervn. 50B 5059 BERGEN www.scandpower.com www.riskspectrum.com Tlf. 55 30 05 55 Fax 55 30 05 56

(49)

Miljørisikoanalyse for utviklings- og driftsfase - Gudrunfeltet

103128_R1_sluttrapport_a 23. mai 2013

Side i

Scandpower AS Scandpower is a member of the Lloyd's Register Group

INNHOLDSFORTEGNELSE

1. INNLEDNING

Side 1

1.1 Bakgrunn 1

1.2 Lokasjon 1

1.3 Regelverkskrav 3

1.4 Forkortelser og forklaringer 3

2. METODE 6

2.1 Miljørettet risikoanalyse (MIRA 2007) metode 6

2.2 Akseptkriterier for akutt forurensing 7

2.3 Oljedriftsimuleringer 8

2.4 Økologiske komponenter som inngår i miljørisikoanalysen 8

2.4.1Sjøfugl og marine pattedyr 9

2.4.2Fisk 11

2.4.3Strand 12

3. OLJEDRIFTMODELLERING – DRIFT OG SPREDNING AV OLJE 14

3.1 Aktivitetsoversikt 14

3.2 Oljetype 14

3.3 Beskrivelse av utslippsscenarioer 15

3.3.1Høyaktivitetsår 15

3.3.2Normalår 16

3.3.3Sesonger 17

3.4 Influensområder 17

3.4.1Influensområde for olje på sjøoverflaten 17

3.4.2Influensområde for olje i vannkolonnen 23

3.4.3Influensområde for strandet olje 28

3.5 Strandingsstatistikk 30

4. RESSURSBESKRIVELSE 35

4.1 Naturressurser 35

4.1.1Sjøfugl 35

4.1.2Fisk 37

4.1.3Marine pattedyr 39

4.1.4Kyst 40

4.2 VØK 41

5. MILJØRISIKOANALYSE – SKADE OG RISIKOBEREGNINGER 43

5.1 Beregnet miljøskade 43

5.1.1Høyaktivitetsår – sjøfugl 44

5.1.2Høyaktivitetsår – sjøpattedyr 45

5.1.3Normalår – sjøfugl 46

5.1.4Normalår – sjøpattedyr 47

5.2 Beregnet miljørisiko 47

5.2.1Miljørisiko for sjøfugl 48

5.2.2Miljørisiko for sjøpattedyr 51

5.2.3Miljørisiko for kyst 54

6. KONKLUSJON 58

7. REFERANSER 59

(50)

Side ii

Vedlegg A: Persentiler

Vedlegg B: Ressursbeskrivelse - Sjøfugl

(51)

Side 1

1. INNLEDNING 1.1 Bakgrunn

Denne rapporten er utarbeidet av Scandpower AS på oppdrag fra Statoil ASA.

Rapporten omfatter oljedriftsimuleringer og miljørisikoanalyse for potensielle utblåsninger i høyaktivitetsår (utviklingsfase) og produksjonsår (driftsfase).

Oljedriftsimuleringene er utført med programvaren Oil Spill Contingency and Response (OSCAR) utviklet av SINTEF. Miljørisikoanalysen er gjennomført i henhold til Oljeindustriens Landsforbund (OLF, nå Norsk Olje og Gass) sin veiledning for Miljørettet Risikoanalyse (MIRA) (OLF 2007). Analysen er helårlig og inndelt i fire sesonger: Vår (mars til mai), sommer (juni til august), høst (september til november) og vinter (desember til februar).

1.2 Lokasjon

Nordsjøen er vår eldste petroleumsregion. Her har det vært produksjon i mer enn 30 år, og området kan derfor betegnes som en moden oljeprovins. Likevel er det flere nye funn som er planlagt utbygd de nærmeste årene. Gudrun som ligger i midtre del av Nordsjøen er et av disse.

Produksjonslisens PL025 ble tildelt i 1969, med Norsk Hydro Produksjon A/S, Aquitaine Norge A/S, Total Norge A/S og Elf Norge A/S på eiersiden. Gudrun ble påvist i 1975 med Elf Aquitaine Norge som operatør for lisensen. I 1997 overtok Statoil operatørskapet i produksjonslisensen. Det har siden 1974 blitt boret totalt åtte undersøkelsesbrønner innenfor lisensen, hvorav hydrokarboner har blitt påvist i seks av brønnene. Se Figur 1.1 for plassering av PL025.

Figur 1.1: Plassering av produksjonslisens PL025, ref. /1/

(52)

Side 2

Scandpower AS Scandpower is a member of the Lloyd's Register Group

Gudrun ligger på ca. 110 m havdyp om lag 55 km nord for Sleipnerfeltene (Figur 1.2).

Reservoarene inneholder olje og gass i Draupneformasjonen og gass i Hugin- formasjonen. Hugin i Gudrun inneholder et lett gasskondensat. Draupne i Gudrun består av sandsteinsreservoarene Draupne 2 (gasskondensat) og Draupne 3 (olje). I tillegg finnes mindre mengder olje i Draupne 1. Gudrun består av flere produktive lag med ulike trykkprofiler hvor alle er såkalte ”High Temperature High Pressure” (HTHP) reservoar, det vil si reservoarer med betydelig høyere trykk enn hydrostatisk trykk, samt høy temperatur. Gudrun-feltet ligger i blokk 15/3.

Figur 1.2: Kart over midtre Nordsjøen med Sleipner og Gudrun (Oljedirektoratets faktakart)

Gudrun bygges ut med en enkel produksjonsplattform stående på et tradisjonelt stålunderstell. Plattformen skal ha prosessanlegg for delvis behandling av olje og gass, før hydrokarbonene sendes i rør til Sleipnerfeltet. Her skal olje og gass fra Gudrun bli videre prosessert før oljen blandes med Sleipnerkondensat og sendes til Kårstø.

Gassen renses for CO₂før den eksporteres til Europa i Gassledsystemet.

Ressursene skal produseres med naturlig trykkavlastning gjennom sju produksjons- brønner, se ellers Tabell 1.1 for utfyllende informasjon. Gudrun-plattformen forsynes med strøm gjennom kabel fra Sleipner, ref. /2/.

(53)

Side 3

Tabell 1.1: Generell informasjon om Gudrun

Posisjon 58° 50' 42,868 N

01° 44' 37,436 E

Vanndyp 109m MSL

Analyseperiode Hele året, fire sesonger

Oljetype Gudrun

1.3 Regelverkskrav

Forurensingsloven "har til formål å verne det ytre miljø mot forurensing" og "skal sikre en forsvarlig miljøkvalitet, slik at forurensinger og avfall ikke fører til helseskade, går ut over trivselen eller skader naturens evne til produksjon og selvfornyelse", ref. / 3/.

Loven formulerer plikten om å unngå forurensing.

Rammeforskriften stiller krav til bruk av ALARP-prinsippet og prinsipper for risikoreduksjon, ref. /4/.

Styringsforskriften sier blant annet at "den ansvarlige skal utføre risikoanalyser som gir et nyansert og mest mulig helhetlig bilde av risikoen forbundet med virksomheten.

Analysene skal være formålstjenlige i forhold til å gi beslutningstøtte relatert til den eller de operasjoner eller faser en står ovenfor. Risikoanalyser skal utføres for å identifisere og vurdere bidragsytere til storulykkes- og miljørisiko, samt vise hvilken effekt ulike operasjoner og modifikasjoner har på storulykkes- og miljørisikoen." Ref. /5/.

Aktivitetsforskriften stiller krav til beredskapsetablering og krav til etablering av beredskapsstrategi. Beredskapen skal etableres basert på miljørettede risiko- og beredskapsanalyser. Beredskapen skal ivareta hav, kyst- og strandsone og det skal det være en sammenheng mellom miljørisiko og beredskapsnivå. Ref. /6/.

1.4 Forkortelser og forklaringer

Akseptkriterie Kriterier som benyttes for å uttrykke et akseptabelt risikonivå i virksomheten, uttrykt ved en grense for akseptabel frekvens for en gitt miljøskade

ALARP As Low As Reasonable Practicable (så lavt som praktisk mulig). I denne analysen er ALARP definert som området mellom 50 % og 100 % av akseptkriteriet for miljøskade.

Bestand Gruppe individer innen en art som er reproduktivt isolert innen et bestemt geografisk område.

DN Direktoratet for naturforvaltning.

Effektnøkkel For VØK bestander (sjøfugl, sjøpattedyr, fisk) benyttes en effektnøkkel for relasjon mellom oljemengde i en 10 x 10 km rute og akutte effekter (dødelighet) i den samme ruten for de bestands- andeler som er tilknyttet ruten.

(54)

Side 4

GOR Gass-olje forhold.

Habitat Et avgrenset område der flere arter lever i et samspill, f.eks. en strand.

HPHT High Pressure High Temperature.

Influensområde Område som med en viss sannsynlighet (for eksempel mer enn 5 %) kan bli berørt av et akutt utslipp. For olje på havoverflaten avgrenses influensområdet gjerne av de 10*10 km kartruter der det er mer enn 5 % sannsynlighet for oljemengder over 1 tonn.

IUCN International Union for Conservation of Nature (Verdens naturvern- union).

Klif Klima og forurensningsdirektoratet.

MIRA Metode for miljørettet risikoanalyse. MIRA er OLF’s veiledning for gjennomføring av miljørisikoanalyser. Den gir en felles tilnærming og danner et felles rammeverk for gjennomføring av miljørisikoanalyser.

Veiledningen innebærer standardiseringer av en rekke parametere, inngangsdata og delanalyser som inngår i miljørisikoanalysen.

Miljørisikoanalyser som gjennomføres etter MIRA metoden skal dermed kunne sammenlignes fra selskap til selskap. Det har i siste revisjon blitt lagt vekt på oppdatering av teksten i forhold til dagens praksis for miljørisikoanalyser og gjeldende forskrifter. Videre er det innført metodejusteringer for beregning av miljørisiko på strandhabitater (VØK-habitat) og inkludering av generell metodikk for beregning av miljørisiko på fisk. Det er også lagt vekt på å forbedre miljørisikoanalysens muligheter til å bidra til bedre styring av miljørisiko i selskapene.

MOB Marin Oljevern Beredskap, en modell for prioritering av miljøressurser ved akutte oljeutslipp.

MRDB Marin Ressurs Data Base, en database over biologiske ressurser og naturverdier tilknyttet Norske kyst og havområder.

NIVA Norsk institutt for vannforskning.

OLF Oljeindustriens Landsforening, det tidligere navnet på Norsk Olje og Gass.

OSCAR Oil Spill Contingency and Response.

PL Utvinningstillatelse (production license).

Restitusjonstid Tiden det tar etter en akutt reduksjon før ressursen har tatt seg opp til (omtrentlig) normalnivået. Den akutte reduksjonen skjer her som følge av et oljeutslipp.

(55)

Side 5

Skadenøkkel En fordelingsnøkkel for å fastsette restitusjonstid som funksjon av skadegrad for VØK bestander og VØK habitater. Skadenøkkelen for bestander gir relasjoner mellom akutt bestandsreduksjon og restitusjonstid, mens skadenøkkelen for habitater gir relasjoner mellom strandet oljemengde og restitusjonstid. Det er i prinsippet separate skadenøkler for bestand og habitat for ulike sårbarheter.

SVO Særlig Verdifulle Områder.

VØK Verdsatt Økosystem Komponent. En VØK er en populasjon, et samfunn eller et habitat (naturområde) som

- er viktig for lokalbefolkningen (ikke bare økonomisk), eller - har regional, nasjonal eller internasjonal verdi, eller

- har stor økologisk, vitenskapelig, estetisk og/eller økonomisk verdi, og som vil være dimensjonerende med hensyn på gjennomføring av risikoreduserende tiltak.

(56)

Side 6

2. METODE

2.1 Miljørettet risikoanalyse (MIRA 2007) metode

Denne miljørisikoanalysen er basert på norsk olje og gass forening (tidligere OLF) sin

"Metode for Miljørettet Risikoanalyse (MIRA 2007)", ref. /7/.

De viktigste hovedtrinnene er - definere akseptkriterier - aktivitetsbeskrivelse

- sannsynlighetsestimat for uønskede hendelse - utslippsvarigheter og -rater beregninger - oljespredningsberegninger

- gjennomføre skadeberegninger - beregne miljørisiko

Dette er skjematisk beskrevet i Figur 2.1 under:

Figur 2.1: Flytskjema for miljørisikoanalyse

(57)

Side 7

Denne analysen er en skadebasert analyse, noe som betyr at en beregner skadegrad og restitusjonstid for utvalgte arter, bestander og habitater som anses å være gode indikatorer for miljørisiko ved akutte oljeutslipp. Disse betegnes som VØK (Verdsatt Økosystem Komponent).

Skadebasert miljørisiko per år for en installasjon eller et felt beregnes ved hjelp av formelen i Figur 2.2:

Figur 2.2: Formel for beregning av miljørisiko for skadebasert miljørisiko

Miljørisikoen er beregnet basert på input fra MRDB og resultatene av OSCAR simuleringer. Resultatene er presentert i kapittel 5.

2.2 Akseptkriterier for akutt forurensing

For analyse av miljørisiko for Gudrun benyttes Statoils feltspesifikke akseptkriterier for miljørisiko (Tabell 2.1). Akseptkriteriene angir grenser for hva Statoil har definert som en akseptabel risiko for egen virksomhet (sannsynlighet for en gitt konsekvens) ved aktivitet på installasjonen og feltet. Disse er formulert som mål på skade på bestander, uttrykt ved varighet og ulik grad av alvorlighet. Statoil anvender de samme akseptkriterier i alle regioner på norsk sokkel.

Miljørisikoanalysen fanger opp eventuelle forskjeller i miljøsårbarhet i de ulike regioner fordi den tar hensyn til forekomst og sårbarhet av miljøressursene i det enkelte analyseområdet og fordi den beregner restitusjonstid for berørte ressurser. Dette fører til at det beregnes en høyere miljørisiko i områder der det er høy andel av berørte, sårbare bestander og ressurstyper. Akseptkriteriene setter derved strengere krav til operasjoner i denne type områder.

Akseptkriteriene uttrykker Statoils holdning til at naturen i størst mulig grad skal være uberørt av selskapets aktiviteter. Kriteriene angir maksimal tillatt hyppighet av hendelser som kan forårsake skade på miljøet.

(58)

Side 8

Tabell 2.1: Statoil feltspesifikke akseptkriterier Miljøskade Varighet av skaden

(restitusjonstid)

Feltspesifikk risiko per år:

Mindre 1 mnd – 1 år < 2·10-2

Moderat 1 – 3 år < 5·10-3

Betydelig 3 – 10 år < 2·10-3

Alvorlig >10 år < 5·10-4

2.3 Oljedriftsimuleringer

SINTEF opprettet Oil Spill Contingency and Response (OSCAR) / oljevernberedskap og respons modell som et verktøy for å kvantifisere miljøkonsekvenser av oljeutslipp og effekten av ulike responsstrategier. Modellen beregner skjebne og forvitring av olje som er grunnlaget å vurdere betydningen av en akutt oljelekkasje fra det planlagte olje- og gassfeltet Gudrun.

I versjon 6.2 av Oscar (lansert august 2012) bestemmes oljens drift og skjebne på overflaten ved beregninger av overflatespredning, transport av flak, nedblanding i vannmassene, fordampning, emulsjon og stranding. I vannkolonnen blir det simulert horisontal og vertikal transport, oppløsning av oljekomponenter, adsorpsjon, avsettinger i sedimenter samt nedbryting.

Oljespredningssimuleringer gjennomføres ved stokastisk modellering for å sammenfatte statistikk fra flere scenarioer / simuleringer ved å ta hensyn til de ulike årstidene og bruke tilgjengelig vind- og strømforholdsdata. Simuleringene er gjennomført for fire sesonger: Vår (mars – mai), sommer (juni – august), høst (september – november) og vinter (desember – februar).

Oljedriftsimuleringene er gjennomført i en 4 x 4 km grid og resultatene er eksportert til 10 x 10 km grid til bruk i miljørisikoanalysen. Influensområdene i denne rapporten er også presentert i 10 x 10 km rutenett.

2.4 Økologiske komponenter som inngår i miljørisikoanalysen

Den marine ressursdatabasen MRDB ble brukt til å identifisere verdifulle og sårbare ressurser i analyseområdet. MRDB er en database over biologiske ressurser og naturverdier tilknyttet den norske kysten og havområder.

Modellen av prioritering av miljøressurser ved akutte oljeutslipp (MOB) er rangert fra A (akutt) til C (moderat).

Særlig verdifulle områder (SVO) gir opplysninger om geografisk avgrensede områder som inneholder ett eller flere spesielt betydelige forekomster av naturressurser som er sårbare for f.eks. oljeforurensning.

Både MOB og SVO er klassifisert med et etablert sett av kriterier og er tilgjengelige fra MRBD.

(59)

Side 9

Verdsatt Økosystem Komponent (VØK) er en standardisert metode for å velge ut spesielt viktige miljøressurser. VØK er definert som en ressurs eller en miljøegenskap som:

- Er viktig (ikke bare økonomisk) for lokalbefolkningen, eller - Har en nasjonal eller internasjonal interesse, eller

- Hvis den endres fra sin nåværende tilstand, vil ha betydning for hvordan miljøvirkningene av tiltak vurderes, og for hvilke avbøtende tiltak som velges, ref. /7/.

2.4.1 Sjøfugl og marine pattedyr

Fordelingen av sjøfugl langs kysten har store sesongmessige variasjoner. I hekkeperioden er forekomstene av sjøfugl fordelt mellom relativt faste hekkeområder og -kolonier, mens forekomstene resten av året varierer mer. Generelt er det hekkeområdene som er best kartlagt, men i tillegg følges et utvalg vinterområder årlig, ref. /8/.

Miljøskade for bestander av sjøfugl og sjøpattedyr estimeres ved å beregne skade på en bestand i form av hvor stor andel av bestanden som kan omkomme ved et eventuelt oljeutslipp. Dette gjøres ved å koble den geografiske fordelingen av sjøfugl/sjøpattedyr med sannsynlighet for oljeforurensing i det samme området. I praksis betyr dette at man vurderer hver 10 x 10 km kartrute både for forekomst av ressurs og oljeforurensing. Dermed beregnes andel døde sjøfugl/sjøpattedyr i hver kartrute i henhold til effektnøkkelen vist i Tabell 2.2 og Tabell 2.3 henholdsvis.

I MIRA, ref. /7/, er sårbarhetsbegrepet inndelt i tre klasser (S1-S3):

S1 = lav sårbarhet S2 = moderat sårbarhet S3 = høy sårbarhet

Tabell 2.2: Effektnøkkel for akutt dødelighet for sjøfugl Effektnøkkel – akutt

dødelighet

Individuell sårbarhet av VØK-sjøfugl

Oljemengde i en 10*10 km rute

S1 S2 S3

1 – 100 tonn 5 % 10 % 20 %

100 – 500 tonn 10 % 20 % 40 %

500 – 1000 tonn 20 % 40 % 60 %

≥ 100 tonn 40 % 60 % 80 %

(60)

Side 10

Tabell 2.3: Effektnøkkel for akutt dødelighet for sjøpattdyr Effektnøkkel – akutt

dødelighet

Individuell sårbarhet av VØK-sjøfugl

Oljemengde i en 10*10 km rute

S1 S2 S3

1 – 100 tonn 5 % 15 % 20 %

100 – 500 tonn 10 % 20 % 35 %

500 – 1000 tonn 15 % 30 % 50 %

≥ 100 tonn 20 % 40 % 65 %

Når den individuelle dødeligheten i hver 10 x 10 km kartrute er bestemt ved denne nøkkelen, summeres bestandstapene i alle ruter til en total dødelighet for bestanden.

For VØK-bestand beregnes miljøskade ut fra beregningene av akutt bestandsreduksjon, og sårbarheten til den aktuelle bestanden (sårbarhet på bestandsnivå). Miljøskaden uttrykkes som restitusjonstid. Bestander anses å være restituert når bestanden er tilbake på 99 % av nivået før hendelsen. Restitusjonstidene er tiden fra et oljeutslipp skjer og til restitusjon er oppnådd.

Andelen av en bestand som går tapt benyttes videre for å karakterisere alvorlighetsgraden av miljøskaden i fire kategorier. Hver konsekvenskategori er tilegnet en (teoretisk) restitusjonstid:

Mindre < 1 års teoretisk restitusjonstid Moderat 1 – 3 års teoretisk restitusjonstid Betydelig 3 – 10 års teoretisk restitusjonstid Alvorlig > 10 års teoretisk restitusjonstid

Gjennom MIRA metoden vurderer man i utgangspunktet bestander som er i likevekt og der restitusjonen ikke hindres av andre utenforliggende faktorer som f.eks. matmangel eller påvirkning av andre miljøgifterenn de som stammer fra de utslipp som analyseres.

Skadenøkkelen gjengitt i Tabell 2.4 er basert på informasjon om artenes populasjonsdynamiske egenskaper og på modellering av restitusjonstid for arter med lavt gjenvekstpotensial. Skadenøkkelen er i stor grad basert på Lomvi, men er ansett å være representativ for f.eks. artene i den økologiske sjøfuglgruppen "pelagisk dykkende sjøfugl" som er blant de mest sårbare, ref. /7/. Skadenøkkelen er også vurdert å være gyldig for sjøpattedyrbestander med høy sårbarhet på bestandsnivå.

Populasjonsdynamiske beregninger som er foretatt for kystselartene steinkobbe og havert bekrefter dette (Jødestøl et al., 2000), ref. /7/.

(61)

Side 11

Tabell 2.4: Skadenøkkel for sjøfugl/sjøpattdyr bestander med høy sårbarhet (S3) Skadenøkkel bestand –

sjøfugl/ sjøpattdyr

Konsekvenskategori – miljøskade (restitusjonstid 1 år)

Akutt reduksjon (%) Mindre 1mnd – 1

år

Moderat 1 – 3 år

Betydelig 3 – 10 år

Alvorlig

>10 år

1 – 5 50 % 50 %

5 – 10 25 % 50 % 25 %

10 – 20 25 % 50 % 25 %

20 – 30 50 % 50 %

≥ 30 100 %

Når man gjør beregninger av restitusjonstid ved populasjonsdynamiske modeller er det vanlig å anta at bestanden er restituert når den er tilbake på 99 % av nivået før bestandsreduksjonen inntraff. Dette innebærer at man ikke vil kunne beregne restitusjonstider for bestandsreduksjoner under 1 %.

Noen arter (f.eks. Lomvi) har i tillegg til lavt gjenvekstpotensial også negativ populasjonstrend. For disse artene benyttes en egen skadenøkkel, se Tabell 2.5.

Tabell 2.5: Skadenøkkel for sjøfugl/sjøpattdyr bestander med lavt restitusjonspotensial og negativ populasjonstrend (S3)

Skadenøkkel bestand – sjøfugl/ sjøpattdyr

Konsekvenskategori – miljøskade (restitusjonstid 1 år)

Akutt reduksjon (%) Mindre 1mnd – 1

år

Moderat 1 – 3 år

Betydelig 3 – 10 år

Alvorlig

>10 år

1 – 5 40 % 50 % 10 %

5 – 10 10 % 50 % 30 % 10 %

10 – 20 10 % 50 % 40 %

20 – 30 20 % 80 %

≥ 30 100 %

2.4.2 Fisk

Fisk og fiskeressurser har av ulike årsaker ikke vært fullt ut integrert i arbeidet med miljørisiko og oljevirksomhet i norske farvann. I en beskrivelse av MIRA (Jødestøl et al.

1996) er det for eksempel angitt at:

- Fisk er ikke spesielt utsatt for å komme i kontakt med olje fra akutte utslipp - De er i liten grad sårbare for oljeforurensning på populasjonsnivå

- Restitusjonstiden for eventuell oljeskade er relativt kort.

(62)

Side 12

Tilnærmelsen for skadebetraktninger av olje på fisk er basert på et integrert konsept hvor skadens størrelse beregnes på egg- og/eller larvestadiet (tapsanalyser) mens skadens varighet på bestandsnivå estimeres på grunnlag av historisk-statistiske bestandsdata (populasjonsmodell). Andelen av årsklassen som kan gå tapt på grunn av eksponering for olje bestemmes ved å kombinere tapsanalyse og populasjonsmodell, ref. /7/.

2.4.3 Strand

Beregning av skade foretas på ulike måter for VØK-bestand og VØK-habitat (naturområde). For VØK-habitat beregnes miljøskade direkte ut fra oljedriftstatistikken for hver 10 x 10 km kartrute, og sårbarheten til det aktuelle habitatet (sårbarhet på habitat/samfunnsnivå). Miljøskaden uttrykkes ved restitusjonstid. Restitusjon regnes oppnådd når det opprinnelige dyre- og plantelivet i det berørte samfunnet/habitatet er tilstede på tilnærmet samme nivå som før utslippet (naturlig variasjon tatt i betraktning), og de biologiske prosessene fungerer normalt.

I VØK-habitatmetoden beregnes sannsynligheten for skade på strand for alle 10 x 10 km kartruter i influensområdet, beregnet ut fra kartrutenes eksponeringsgrad og sammensetning av kysttyper, samt deres sårbarhet, se Tabell 2.6.

Tabell 2.6: Sårbarhetsindeks for strandhabitat i MIRA

Strandtype Sårbarhetsgrad

Eksponert Beskyttet

Sva 1 2

Klippe 1 1

Blokkstrand 1 3

Sandstrand 1 2

Steinstrand/grus 2 3

Leirstrand/stranding 3 3

Ikke data 1 1

Menneskeskapt 1 1

Sanddyne 1 2

For hver rute forekommer informasjon om strandtype og lengden av hver strandtype.

Hver strandtype tildeles en sårbarhetsindeks S1, S2 eller S3. Sårbarhetsindeksen er angitt for eksponert kyst og for beskyttet kyst, samt i forhold til substrattype. Andelen av strandhabitat med sårbarhet S1, S2 og S3 beregnes for hver strandrute. Bidraget fra hver sårbarhetskategori tilsvarer den relative fordelingen av sårbarhetskategoriene innen ruten. Sannsynligheten for skade for strand innen hver sårbarhetsindeks blir da et produkt av sannsynligheten for olje i de fire oljemengdekategoriene, andelen av kyst med sårbarhetsindeks 1, 2 eller 3, og den respektive sannsynlighetsfordelingen av konsekvenskategorier som vist i Tabell 2.7. Den totale sannsynligheten for skade i hver enkelt rute angis ved å summere sannsynligheten for de tre sårbarhetsindeksene.