Side 1 av 23
Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for boring av letebrønn
35/11-23 Echino Sør inkl. sidesteg
AU-TPD DW ED-00346
Dokumentnr.: AU-TPD DW ED-00346 Kontrakt: Prosjekt:
Gradering: Distribusjon:
Open
Utløpsdato: Status:
Final
Utgivelsesdato: Rev. nr.: Eksemplar nr.:
Forfatter(e)/Kilde(r):
Linda-Mari Aasbø, Tien Ngyuen
Omhandler (fagområde/emneord):
Søknaden omhandler: forbruk og utslipp av kjemikalier, forbrenning av diesel og utslipp til luft, generert avfall og informasjon om miljørisiko samt oljevernberedskapsbehov for Echino Sør inkl. sidesteg
Merknader:
Trer i kraft: Oppdatering:
Ansvarlig for utgivelse: Myndighet til å godkjenne fravik:
Ansvarlig for utarbeidelse
(organisasjonsenhet): Ansvarlig for utarbeidelse (navn): Dato/Signatur:
DPN SSU SUS ECSN,
Miljøkoordinator Linda-Mari Aasbø
Teknisk ansvarlig (organisasjonsenhet): Teknisk ansvarlig (navn): Dato/Signatur:
TPD D&W IED OPLN, Leder Bore- og Brønnplanlegging
Joar Grimsrud
Verifisert (organisasjonsenhet): Verifisert (navn): Dato/Signatur:
TPD D&W MU MUS DSA,
Boreoperasjonsleder Svein Inge Rafoss
Anbefalt (organisasjonsenhet):
DPN SSU ECSN, Leder SUS
Anbefalt (navn):
Hilde Igeltjørn Dato/Signatur:
Anbefalt (organisasjonsenhet): Anbefalt (navn): Dato/Signatur:
EXP EE WPE PE, Oppdragsleder Muriel Tran Van Huu
Godkjent (organisasjonsenhet): Godkjent (navn): Dato/Signatur:
TPD D&W IED NUK, Leder Boring & Brønn
Thomas Bakke
Innhold
1 Sammendrag ... 4
2 Ramme for aktiviteten ... 5
3 Generell informasjon ... 5
3.1 Beliggenhet og lisensforhold ... 5
3.2 Målsetning for boreaktiviteten ... 6
3.3 Boring og brønndesign... 6
4 Forbruk og utslipp av kjemikalier og kaks ... 9
4.1 Valg og evaluering av kjemikalier ... 9
4.2 Kontroll, måling og rapportering av utslipp ... 9
4.3 Omsøkte forbruks- og utslippsmengder av kjemikalier ... 9
4.3.1 Omsøkt forbruk og utslipp av gule og grønne kjemikalier fordelt på bruksområder ... 10
4.3.2 Omsøkt forbruk av svarte kjemikalier - Kjemikalier i lukkede systemer ... 11
4.4 Valg av borevæskesystemer og begrunnelse for bruk... 11
4.5 Sement-, beredskaps- og riggkjemikalier... 12
4.5.1 Sementkjemikalier... 12
4.5.2 Riggkjemikalier... 13
4.5.3 Beredskapskjemikalier ... 13
4.5.4 Utslipp av tørrbulk gjennom ventilasjonsliner... 13
4.5.5 Drenasje- og oljeholdig vann ... 13
4.6 Utslipp av borekaks... 13
5 Planlagte utslipp til luft ... 14
5.1 Utslipp ved kraftgenerering ... 14
6 Avfallshåndtering... 14
6.1 Håndtering av borekaks ... 15
6.2 Sanitærvann og organisk kjøkkenavfall ... 15
7 Tiltak for å redusere risiko for utilsiktede utslipp... 15
8 Miljørisiko- og beredskapsbehov for letebrønn 35/11-23 Echino Sør... 15
8.1 Sammendrag av miljørisikoanalysen ... 15
8.2 Sammendrag av beredskapsanalysen... 18
9 Konklusjon ... 19
10 Referanser ... 19
Vedlegg A ... 20
1 Sammendrag
Letebrønn 35/11-23 Echino Sør, er planlagt i posisjon 6 765 348 N, 525 063 E. Brønnen er lokalisert vest for Framfeltet og nord for Trollfeltet. Dette er et kjent område med mye tidligere boreaktivitet, og det er ikke påvist sårbar bunnfauna i området. Det er heller ingen definerte SVO-områder nær borelokasjon, men brønnen vurderes som miljøsensitiv på grunn av nærhet til land. Avstand til land er 55 km. Områdekart med brønnlokasjon er vist i figur 3.1. Vanndyp på lokasjon er 350 m. Brønnen er planlagt boret med Deepsea Atlantic i september 2019. Brønnlokasjon ligger i PL 090.
Primært formål med letebrønn 35/11-23 Echino Sør prospektet er å påvise hydrokarboner i sandsteins-sekvenser av sen Jura alder.
Brønn 35/11-23 Echino Sør er planlagt boret med sjøvann og høyviskøse piller i topphullet og vannbasert borevæske i 17 ½" seksjonen. Det er planlagt å bore en 12 ¼" seksjon og 8 ½" reservoarseksjon med oljebasert borevæske for både hovedbrønn og eventuelt sidesteg.
Miljørisikoanalysen er gjennomført som en skadebasert miljørisikoanalyse, utført av Acona. Miljørisikoanalysen er basert på vektet utblåsningsrate for sidesteget. Sidesteget har en vektet utblåsningsrate på hhv. 5760 Sm3/d og 5460 Sm3/d for overflate og sjøbunn. Hovedbrønnen har en vektet utblåsningsrate på hhv. 600 og 700 Sm3/d for overflate og sjøbunn.
Boring av hovedbrønnen vil ha en betydelig lavere miljørisiko enn hva som er tilfellet for sidesteget.
Miljørisikoen forbundet med boring av letebrønn 35/11-23 Echino Sør ligger for alle VØK-grupper innenfor Equinors operasjonsspesifikke akseptkriterier i tidsperioden mars til og med oktober (se figur under for månedlig miljørisiko – som andel av akseptkriteriet). Vintermånedene november til og med februar går over akseptkriteriene. Høyest miljørisiko for boring av letebrønn 35/11-23 Echino Sør der man er innenfor akseptkriteriene er knyttet til pelagisk sjøfugl (åpent hav), og i særlig grad lomvi (90 % i alvorlig kategori – mars).
Beredskapsanalysen er blitt utarbeidet av Acona. Equinors krav til beredskap mot akutt oljeforurensning for boring av letebrønn 35/11-23 Echino Sør medfører behov for 7 NOFO-systemer i barriere 1 og 2, med responstid på 5 timer for første system og fullt utbygd barriere 1 og 2 innen 24 timer. For barriere 3 og 4 er det antall prioriterte områder som er
dimensjonerende og det stilles krav til en kapasitet tilsvarende 11 kystsystem og 7 fjordsystem. Krav til initiell responstid innen kortest drivtid til land, og fullt utbygd barriere 3 og 4 innen drivtid til NOFOs eksempelområder. For barriere 5 må mobilisering av strandrenselag ha tilstrekkelig kapasitet til å håndtere 95 persentil av strandet emulsjonsmengde. For mer informasjon vedrørende miljørisiko- og beredskapsanalysen henvises det til kapittel 8.
Equinor vurderer at miljørisikoen for boring av letebrønn 35/11-23 Echino Sør med sidesteg i planlagt tidsvindu (september og oktober) er akseptabel, og at den planlagte beredskapen for boring av letebrønn 35/11-23 Echino Sør er tilstrekkelig.
2 Ramme for aktiviteten
Prinsipper for risikoreduksjon beskrives i § 11 i rammeforskriften. Lovgivningen sier at skade eller fare for skade på
mennesker, miljø eller materielle verdier skal forhindres eller begrenses i tråd med helse-, miljø- og sikkerhetslovgivningen, herunder interne krav og akseptkriterier som er av betydning for å oppfylle krav i denne lovgivningen. Videre sier forskriftet at utover dette nivået skal risikoen reduseres ytterligere så langt det er mulig.
Equinor planlegger å gjennomføre aktivitetene i tråd med dette.
3 Generell informasjon
3.1 Beliggenhet og lisensforhold
Letebrønn 35/11-23 Echino Sør, er planlagt i posisjon 6 765 348 N, 525 063 E. Brønnen er lokalisert vest for Framfeltet og nord for Trollfeltet. Dette er et kjent område med mye tidligere boreaktivitet, og det er ikke påvist sårbar bunnfauna i området. Det er heller ingen definerte SVO-områder nær borelokasjon, men brønnen vurderes som miljøsensitiv på grunn av nærhet til land. Avstand til land er 55 km. Områdekart med brønnlokasjon er vist i figur 3.1. Vanndyp på lokasjon er 350 m. Brønnen er planlagt boret med Deepsea Atlantic i september 2019. Brønnlokasjon ligger i PL 090. Tabell 3.1
oppsummerer rettighetshavere og lisensandel for PL 090.
Figur 3.1 Områdekart med borelokasjon til letebrønn 35/11-23 Echino Sør
Tabell 3.1: Rettighetshavere og lisensandel for PL 090
Selskap Prosentandel
Equinor (operatør) 45 %
ExxonMobil 25 %
Idemitsu 15 %
Neptune 15 %
3.2 Målsetning for boreaktiviteten
Primært formål med letebrønn 35/11-23 Echino Sør prospektet er å påvise hydrokarboner i sandsteins-sekvenser av sen Jura alder. Sekundærformålet er å undersøke tilstedeværelse og kvalitet av sandstensekvenser i Brentgruppen.
3.3 Boring og brønndesign
Brønn 35/11-23 Echino Sør er planlagt boret med sjøvann og høyviskøse piller i topphullet og vannbasert borevæske i 17 ½" seksjonen. Det er planlagt å bore en 12 ¼" seksjon og 8 ½" reservoarseksjon med oljebasert borevæske.
En oversikt over forbruk og utslipp av vannbasert borevæske og forbruk av oljebasert borevæske er gitt i vedlegg A, henholdsvis tabell A-1 og A-2. Økotoksikologiske data for produkter som ikke er på PLONOR-listen er tilgjengelige i databasen NEMS Chemicals. Omsøkt mengde bore- og brønnkjemikalier er basert på brønndesign beskrevet under som bidrar til konservativt forbruk og utslipp.
Alle dyp er målt fra boredekksnivå på Deepsea Atlantic eller tilsvarende rigg (høydereferanse er betegnet RKB). RKB - MSL på Deepsea Atlantic eller tilsvarende rigg er 30 m. Vanndypet på lokasjonen er omtrent 350 m MSL.
Primær brønn 42”-brønnseksjonen
Den øverste hullseksjonen er planlagt boret med sjøvann. For å rense hullet vil høyviskøse piller bli pumpet. Etter boring fortrenges hullet til vektet vannbasert væske. 36” lederør blir kjørt og sementert i hele sin lengde. Borekaks og eventuell overskytende sement slippes ut på havbunnen da stigerør ikke er installert.
16"-brønnseksjonen
Et RMR-system (Riserless Mud Recovery) vil bli installert over 36" lederøret. Dette gir mulighet for å bore 16" hullseksjon med en vektet borevæske, som ved retur fra brønnen sirkuleres tilbake til riggen i et eget rør- og pumpesystem.
Derigjennom kan en kontrollere bunnhullstrykket og unngå potensiell grunn vannstrømning. Denne seksjonen er planlagt å bores med et vannbasert borevæskesystem. 20’’ x 13 3/8’’ foringsrør blir kjørt og sementert i hele sin lengde. Borekaks vil bli returnert til overflaten via RMR system, separert over shaker og sluppet over bord. All overflødig borevæske vil bli sendt til land for gjenbruk.
12 ¼"-brønnseksjonen
Et oljebasert borevæskesystem er planlagt i denne seksjonen. Borekaks returneres til overflaten gjennom innretningens stigerør, renses og separeres over shaker før det sendes til land for behandling. Overflødig borevæske vil bli sendt til land for avfallsbehandling og gjenbruk. 9 5/8" forlengelsesrør er planlagt installert og sementert tilbake omtrent 600 m over settedyp. Det vil deretter bli installert en 9 5/8" tie-back rør til brønnhodet.
8 1/2"-brønnseksjon
Et oljebasert borevæskesystem er planlagt i denne seksjonen. Borekaks returneres til overflaten gjennom innretningens stigerør, renses og separeres over shaker før det sendes til land for behandling. Overflødig borevæske vil bli sendt til land for avfallsbehandling og gjenbruk. Seksjonen vil bli boret ned til endelig dyp for brønnen. Datainnsamling vil bli gjennomført i henhold til eget program og brønnen vil bli plugget permanent tilbake.
Sidesteg NO 35/11-23 A
Dersom det påvises hydrokarbon i reservoarmålet i hovedbrønnen, er det ønsket å ha muligheten til å bore et nedflanks sidesteg for å påvise økte volumer i prospektet. Det søkes dermed om en opsjon på å bore et slikt sidesteg. 8 ½" seksjonen
i hovedbrønnen vil da plugges tilbake. Sidesteget planlegges boret som en 12 ¼’’ og 8 ½" seksjon med et oljebasert borevæskesystem, tilsvarende som for hovedløp.
12 ¼" brønnseksjon
Denne seksjonen er planlagt å bores med et oljebasert borevæskesystem. En avboringsrampe settes i 13 3/8" foringsrør og en 12 ¼" hullseksjon blir boret. 9 5/8’’ forlengelsesrør blir kjørt og sementert tilbake. Det vil deretter bli installert en 9 5/8"
tie-back rør til brønnhodet. Borekaks returneres til overflaten gjennom innretningens stigerør, renses og separeres over shaker før det sendes til land for behandling. Overflødig borevæske vil bli sendt til land for avfallsbehandling og gjenbruk.
8 1/2"-brønnseksjon
Et oljebasert borevæskesystem er planlagt i denne seksjonen. Borekaks returneres til overflaten gjennom innretningens stigerør, renses og separeres over shaker før det sendes til land for behandling. Overflødig borevæske vil bli sendt til land for avfallsbehandling og gjenbruk. Seksjonen vil bli boret ned til endelig dyp for brønnen. Datainnsamling vil bli gjennomført i henhold til eget program og brønnen vil bli plugget permanent tilbake.
Brønnskisse for planlagt brønndesign er presentert i figur 3.2. Tabell 3.2 viser oversikt over brønnseksjoner, planlagt borevæske, seksjonslengder og massebalanse for borevæske og kaks.
Tabell 3.2: Oversikt over brønnseksjoner, planlagt borevæske, seksjonslengder og massebalanse for borevæske og kaks
Figur 3.2: Brønnskisse for planlagt brønndesign for 35/11-23 og 35/11-23 A Echino Sør
Well: NO 35/11-23 WELL SCHEMATIC All depths refer to RKB.
Field: Exploration Main design RKB-MSL: 30 m
Rig: Deespsea Atlantic
LOT /
FIT Max PP FG Fluid
SIZE TVD SIZE TYPE / RAD. MARKERS [SG] TVD MD TVD MD
MD RKB
SB 380
42" 430 36" Interval: 380m -428m Seabed Seabed Sea water
50 430 Type: 553lb/ft, X-56, RL-4 HC 1.03
Drift: 31.225" N/A 428 428
16" 1205 20x13 3/8"Interval: 380m - 1200m Seabed Seabed WBM
775 1205 Type: 72lb/ft, P110, Vam21 CWD 1.25-1.35
Drift: 12.258" 1160 1160 RMR
FIT 1200 1200
12 1/4" 2162 9 5/8" Interval: 1160m - 2161m 1500 1500 OBM
957 2162 Type: 53.5lb/ft, P-110 ,Vam21 CWD 1.15-1.25
Drift: 8.508"
FIT 2161 2161
J52
8 1/2" 2950 OH Interval: 2950m -2162m J56 OBM
788 2950 1.15-1.30
Etive
HOLE CASING/LINER
[SG] [SG]
CSG. SHOE
11.05.2019
TOC/TOL
[SG]
Well: NO 35/11-23 A WELL SCHEMATIC All depths refer to RKB.
Field: Exploration Main design sidetrack RKB-MSL: 30 m
Rig: Deespsea Atlantic
LOT /
FIT Max PP FG Fluid
SIZE TVD SIZE TYPE / RAD. MARKERS [SG] TVD MD TVD MD
MD RKB
SB 380
42" 430 36" Interval: 380m -428m Seabed Seabed Sea water
50 430 Type: 553lb/ft, X-56, RL-4 HC 1.03
Drift: 31.225" N/A 428 428
16" 1050 20x13 3/8"Interval: 380m - 1050m Seabed Seabed WBM
620 1050 Type: 72lb/ft, P110, Vam21 CWD 1.25-1.35
Drift: 12.258" 1160 1160 RMR
FIT 1050 1050
12 1/4" 2250 9 5/8" Interval: 1010m - 2450m 1750 1750 OBM
1400 2450 Type: 53.5lb/ft, P-110 ,Vam21 CWD 1.15-1.25
Drift: 8.508"
FIT 2450 2450
J52
8 1/2" 2498 OH Interval: 2450m - 2700m J56 OBM
250 2700 1.15-1.30
11.05.2019
HOLE CASING/LINER TOC/TOL CSG. SHOE
[SG] [SG] [SG]
4 Forbruk og utslipp av kjemikalier og kaks
4.1 Valg og evaluering av kjemikalier
Klassifiseringen av kjemikalier og stoffer i kjemikalier er gjort i henhold til gjeldende forskrifter og dokumentert i databasesystemet Nems Chemicals.
Kjemikalier benyttes i henhold til aktivitetsforskriftens rammer og miljøklassifiseres basert på HOCNF-informasjon. Alle produkter vurderes for substitusjon etter iboende fare og risiko ved bruk. Årlig avholdes substitusjonsmøter mellom Equinor og leverandører/kontraktører, her presenteres produktporteføljen og bruksområder der HMS-egenskapene er synliggjort.
På møtene gjøres opp status for tidligere vedtatte aksjoner og det diskuteres behovet for de enkelte kjemikaliene i bruk og muligheten for substitusjon fremover. Equinor vil særlig prioritere substitusjonskandidater som går til utslipp.
4.2 Kontroll, måling og rapportering av utslipp
Equinor har satt krav og retningslinjer til driftskontroll, utslippsmåling og rapportering i forbindelse med virksomheten på norsk sokkel, slik at både myndighetskrav og interne krav vil bli ivaretatt. Disse kravene vil også gjelde for de leverandører som leverer tjenester i forbindelse med boringen av brønnen. Det er utarbeidet et riggspesifikt måleprogram for alle riggene som kan være aktuelle for boring av Echino Sør. Måleprogrammet er en del av Equinor sitt styringssystem, ARIS.
Rapportering av forbruk og utslipp av riggkjemikalier utføres av boreentreprenør. Rapportering av forbruk og utslipp av borevæsker og sementkjemikalier utføres av den enkelte leverandør.
4.3 Omsøkte forbruks- og utslippsmengder av kjemikalier
I henhold til gjeldende regelverk søkes det om tillatelse til forbruk av svarte og røde kjemikalier og forbruk og utslipp av gule og grønne kjemikalier. Mengdene er beregnet ut fra andel svart, rødt, gult og grønt stoff i hvert av handelsproduktene. Det vises til Vedlegg A for underlag for de omsøkte mengdene. De omsøkte kjemikaliene er inndelt i bore- og brønnkjemikalier, riggkjemikalier, sementkjemikalier og kjemikalier i lukket system.
Kjemikaliemengdene er basert på boring og tilbakeplugging av hovedbrønn.
‘’Worst case’’ doseringsrater er lagt til grunn for estimering av kjemikalieforbruk. Hjelpekjemikaliene er beregnet ut fra erfaringstall av månedlig forbruk på en representativ rigg.
Utslipp til sjø i forbindelse med planlagt aktivitet består av:
• Bore- og brønnkjemikalier
• Riggkjemikalier som gjengefett, BOP væske og vaskemidler
• Utboret kaks
• Dreneringsvann, sanitærvann og organisk kjøkkenavfall
Tabell 4.1 viser totalt omsøkte forbruks- og utslippsmengder av grønne og gule kjemikalier ved boring av brønnen.
Omsøkte forbruksmengder av kjemikalier i lukkede systemer (kjemikalier uten utslipp til sjø) er nærmere beskrevet i kapittel 4.3.2.
Tabell 4.1 Omsøkte forbruks- og utslippsmengder ved boring av Echino Sør inkl. sidesteg
*gjelder kun forbruk av kjemikalier i lukket system
4.3.1 Omsøkt forbruk og utslipp av gule og grønne kjemikalier fordelt på bruksområder
Tabell 4.2 viser estimert forbruk og utslipp av stoff i gul og grønn miljøkategori fordelt på bruksområde.
Tabell 4.2 Estimert forbruk og utslipp av stoff i gul og grønn miljøklassifisering fordelt på bruksområder
Bruksområde/tillatelseskategori
Forbruk stoff i grønn kategori (kg)
Utslipp stoff i grønn kategori (kg)
Forbruk stoff i gul kategori (kg) Utslipp stoff i gul kategori (kg) Forbruk stoff i rød kategori (kg)
Forbruk stoff i sort kategori (kg)
104 og 100 101 102 104 og 100 101 102
Anslått i OBM 2241437 0 1766310 12990 172027 0 0 0 0 0
Anslått i VBM 899954 308811 45060 0 0 7624 0 0 0 0
Anslått i sementkjemikalier 1011255 138647 17888 12348 5708 5016 3447 762 0 0
Anslått i riggkjemikalier 50453 47591 9169 816 2 7918 816 0 0 0
Anslått mengde andre bore
og brønnkjemikalier 1542 1542 10923 35 0 923 35 0 0 0
Kjemikalier i lukket system 0 0 0 0 0 0 0 0 29060 1950
Sum kjemikalier 4204639 496591 1849350 26189 177737 21481 4298 762 29060 1950
4.3.1.1 Planlagt brukte kjemikalier
En stor andel av kjemikaliene som går til utslipp er PLONOR-kjemikalier. Dette er kjemikalier som er vannløselige, bionedbrytbare, ikke-akkumulerende og/eller uorganiske, naturlig forekommende stoffer med minimal eller ingen miljøskadelig effekt. Kjemikaliene er valgt fordi de regnes som de mest miljøvennlige produktene.
De fleste produkter som planlegges benyttet i gul miljøklassifisering befinner seg i kategorien gul Y1, og anses å ha akseptable miljøegenskaper.
Vannbasert borevæske:
Det planlegges å bruke en enkel vannbasert borevæske bestående kun av grønne/PLONOR-kjemikalier. I den nedre seksjonen vil det benyttes en glykolholdig vannbasert borevæske der det gule produktet er Aqua-Col D er viktig i borevæsken for å hindre at borevæsken reagerer med formasjonen det bores i.
Kjemikalietype
Omsøkt forbruk
[tonn]
Omsøkt utslipp til
sjø [tonn]
Total mengde grønt stoff 4205 497 Total mengde gult stoff
(ekskl. Y2) 1876 26
Total mengde gult Y2 stoff 177.7 0.8 Total mengde rødt stoff * 29.06 0 Total mengde svart stoff * 1.95 0
Oljebasert borevæske:
Totalt seks gule kjemikalier er planlagt benyttet, fire i Y2-kategori (Delta-Mul XS, Rheo-clay, Magma-Gel SE og Carbogel), og ingen røde kjemikalier. Det vil ikke være planlagte utslipp til sjø av denne borevæsken.
Sementkjemikalier:
Det planlegges å bruke sju kjemikalier i gul kategori, der to er i Y2-kategori (FL-67LE og FL-68L). De resterende
kjemikaliene som er planlagt brukt er grønne PLONOR-kjemikalier. Ingen sementkjemikalier i rød kategori er planlagt brukt.
Riggkjemikalier:
Det planlegges kun å benytte gule og grønne riggkjemikalier.
4.3.2 Omsøkt forbruk av svarte kjemikalier - Kjemikalier i lukkede systemer
Det søkes om tillatelse til bruk av svarte kjemikalier i lukket system med estimert forbruk over 3000 kg pr. år pr. installasjon.
Equinor har gjort en vurdering av hvilke hydraulikkvæsker/oljer i lukkede systemer som omfattes av krav til økotoksikologisk dokumentasjon (HOCNF) i henhold til aktivitetsforskriften § 62. Økotoksikologisk dokumentasjon for de nevnte produkter i Tabell 4.3 er registrert i databasen NEMS Chemicals.
Forbruk av de omsøkte produktene er styrt av ulike behov og forbruket kan typisk være en funksjon av en eller flere av disse faktorene:
• Krav til garantibetingelser. Utskifting iht. et påkrevd intervall, eksempelvis utstyrsspesifikke krav.
• Forebyggende vedlikehold. Skifte av hele/deler av systemvolumer etter nærmere fastsatte frekvenser for å ivareta funksjon og integritet til systemer.
• Kritisk vedlikehold. Skifte av hele/deler av volumer basert på akutt behov.
• Etterfylling av mindre volumer grunnet vedlikeholdsbehov, svetting, mindre lekkasjer og lignende.
Avhending av kjemikalieproduktene ved utskifting gjøres iht. plan for avfallsbehandling for den enkelte innretning og de spesifikke krav som er gitt for avfallsbehandling.
Utskiftning av kjemikalier i lukkede system vil vanskelig kunne forutses, og det vil være mulighet for flere større utskiftninger på riggen i løpet av ett år. Omsøkt forbruk inkluderer estimert årlig forbruk fra Deepsea Atlantic. Det søkes om et forbruk på 34000 liter som omfatter normalt årlig forbruk.
De omsøkte produktene er brukt i lukkede systemer og vil ikke medføre planlagte utslipp til sjø. Ved årsrapportering vil Equinor levere informasjon om faktiske forbrukte mengder av navngitte produkter.
Tabell 4.3 viser en oversikt over kjemikalier i lukkede systemer som kan få et forbruk høyere enn 3000 kg per år per installasjon.
Tabell 4.3 Kjemikalier i lukkede systemer med estimert forbruk over 3000 kg/år/installasjon
4.4 Valg av borevæskesystemer og begrunnelse for bruk
Tabell A-1 og A-2 i Vedlegg A angir forbruk og utslipp av vannbasert og oljebasert borevæskekjemikalier i henhold til planlagt boreprogram for brønnen. Andre bore- og brønnkjemikalier som trengs til gjennomføring av operasjonen er oppgitt i Tabell A-3 i Vedlegg A. Det er kun planlagt forbruk og utslipp av kjemikalier i gul og grønn kategori. Ved bruk av oljebasert
Primærplan for brønn 35/11-23 er å bore topphullseksjonene før stigerør er installert. Disse seksjonene blir boret med sjøvann og høyviskøse piller med retur til havbunnen og vektet vannbasert borevæske med retur til rigg. Før boring av 12 1/4’’ seksjonen vil stigerør og BOP installeres. I denne seksjonen er det planlagt å bore med oljebasert borevæske.
Borekaks returneres til overflaten gjennom innretningens stigerør, renses og separeres over shaker før det sendes til land for behandling.
Oljebasert borevæske er vurdert som den beste tekniske og sikkerhetsmessige løsningen for 12 ¼’’- og 8 1/2"- seksjonenene, både i hovedbrønnen og sidesteget.
Begrunnelse for valg av oljebasert borevæske:
• 12 ¼’’ og 8 ½’’- seksjonene i brønnen er planlagt boret gjennom formasjoner som er kjent for å være reaktive og ustabile når boret med vannbaserte borevæskesystemer. Eksponeringstiden vil være relativt lang dersom funn i reservoarene og flere logger på kabel vil bli gjennomført. Oljebasert borevæske sørger for god inhibering, bedrer hullrensing og stabiliserer formasjonen i åpent hull. Samtidig vil den gi mindre utvasking og en tynnere filterkake som reduserer risikoen for å sette seg fast med bore- og datainnsamlingsstreng.
4.5 Sement-, beredskaps- og riggkjemikalier
4.5.1 Sementkjemikalier
Tabell A-4 i Vedlegg A angir forbruk og utslipp av sementkjemikalier i henhold til planlagt sementprogram for brønnen. Det er kun planlagt forbruk og utslipp av kjemikalier i gul og grønn kategori.
For brønnen er det tatt høyde for 36" lederør, 20x13 3/8’’ overflaterør og 9 5/8" forlengelsesrør, skillevæsker og tilbakeplugging av hovedbrønnen. For sidesteget er det tatt høyde for sementjobb tilknyttet 9 5/8" forlengelsesrør samt skillevæsker og tilbakeplugging.
I forbindelse med sementjobber vil alt miksevann som er i sementeringsenheten bli pumpet inn i brønnen. Resterende belegg i tanker og rør går til sjø under rengjøring. Beregnet utslipp per vaskejobb er 300 liter kjemikalieforurenset vaskevann.
På grunn av usikkerhet i hullvolum, beregnes en ekstra sikkerhetsmargin på sementvolum som vist under:
• Lederør: 300 % av teoretisk ringromsvolum
• Overflaterør: 100 % av teoretisk ringromsvolum
• Tilbakepluggingsvolum: 50 % av teoretisk volum av sement plugger
• Tilbakeplugging av brønnen vil generere oppvaskvolum og skillevæsker som vil bli sendt til land for videre behandling.
En del av denne sikkerhetsmarginen vil gå med til å fylle opp hulrom i formasjonen. Den resterende mengden vil gå til utslipp.
For utslipp til sjø regner man:
• Lederør: 50 % av teoretisk ringromsvolum
• Overflaterør: 30 % av teoretisk ringromsvolum i åpent hull
I tillegg er det lagt inn en sikkerhetsmargin på 50% på det totale forventede forbruk og utslipp.
Mindre utslipp vil skje i forbindelse med rengjøring/nedspyling av sementenhet. Vaskevannet fra denne operasjonen slippes til sjø for å unngå plugging av lukket drainsystem pga størknet sement og ytterligere kjemikaliebruk for å løse opp dette.
Utslipp av sementkjemikalier i forbindelse med rengjøring av sementenhet estimeres til 1-2% av totalforbruk. Det vil også forekomme utslipp av tørrsement via ventilasjonssystemet på lagertanker i forbindelse med lasting av sement om bord på riggen, samt transport av denne under sementeringsjobber. Dette utslippet estimeres til 2% av totalt sementforbruk.
4.5.2 Riggkjemikalier
Estimert samlet forbruk og utslipp av riggkjemikalier er gitt i kapittel 4.3. En oversikt over riggkjemikalier er gitt i Vedlegg A, tabell A-5.
Vaskekjemikalier
Vaske- og rensemidler brukes til rengjøring av gulvflater, dekk, olje- og fettholdig utstyr o.l. Rengjøringskjemikaliene er overflateaktive kjemikalier som har til hensikt å øke løseligheten av olje i vann. Ved vasking av dekk under boring med oljebasert borevæske vil vaskevann i skitne områder gå i lukket avløp og renses/sendes til land. Ut over dette vil brukt vaskemiddel slippes til sjø. Vaskemiddelet er vannbasert og komponentene forventes å biodegradere fullstendig i vannmassene.
Gjengefett
Gjengefett vil bli brukt ved sammenkobling av borestreng og foringsrør. Ved boring med vannbasert borevæske vil overskytende gjengefett bli sluppet til sjø sammen med borevæsken som vedheng på kaks. Utslippet av gjengefett er ut i fra bransjestandard estimert til 10% av forbruket ved boring med vannbasert borevæske.
BOP-væske
BOP-kontrollvæske benyttes ved trykktesting og aktivisering av ventiler og systemer på BOP (utblåsningsventil). BOP- systemet er et åpent system hvor mesteparten av forbruk går til utslipp. Produktene er vannløselige og vil umiddelbart etter utslipp distribueres fritt i vannmassene og fortynnes nedenfor NOEC (No Effect Concentration).
4.5.3 Beredskapskjemikalier
Beredskapskjemikalier vil under normale forhold ikke vil bli benyttet, men kan komme til anvendelse dersom det oppstår uventede situasjoner eller spesielle problemer. Dette kan for eksempel være grunn gass, fastsittende borestreng, tapt sirkulasjon i brønn, sementforurensing osv. Retningslinjer for når og i hvilke mengder og konsentrasjoner
beredskapskjemikaliene skal brukes foreligger.
4.5.4 Utslipp av tørrbulk gjennom ventilasjonsliner
Ved operering av liner og pumper for intern transport på rigg, samt lasting og lossing av tørrbulk vil det fra tid til annen forekomme små uunngåelige utslipp av tørrstoff gjennom ventilene. Ventilene må til tider også blåses rene når de samme linene skal brukes til ulikt tørrstoff. Disse utslippene rapporteres i dag som en del av forbruk og utslipp av borevæsker og sement.
4.5.5 Drenasje- og oljeholdig vann
Dreneringsvann fra rene områder på riggen vil bli rutet direkte til sjø. Vann fra skitne områder vil rutes til sloptank og bli sendt til land eller renset før utslipp vha. riggens sloprenseanlegg. Vann fra såkalte ‘’skitne områder’’ inkluderer vaskevann og drenasjevann fra dekk samt vaskevann generert ifm. vasking av utstyr og tanker som har inneholdt kjemikalier brukt under operasjonen. Ved rensing via riggen sloprenseanlegg vil oljeholdig vann med oljekonsentrasjon på mindre enn 30 mg/l bli sluppet til sjø fra renseanlegget. De resterende mengdene som ikke kan behandles ombord, vil bli sendt til land for behandling eller deponering ved godkjent anlegg. Dersom sloprenseanlegg er ute av drift, vil alt vann fra skitne områder bli sendt til land for behandling.
4.6 Utslipp av borekaks
Estimert mengde utslipp av kaks i forbindelse med boringen av 35/11-23 Echino Sør inkludert sidesteg er vist i tabell 3.2 i
5 Planlagte utslipp til luft
5.1 Utslipp ved kraftgenerering
Gjennomsnittlig dieselforbruk i forbindelse med kraftgenerering på representativ rigg er estimert til 30 tonn per døgn, og en planlagte estimert varighet av operasjon på mellom 35-75 døgn. Beregnet utslipp av klimagasser ifm. kraftgenerering og boring av brønn, er gitt i tabell 5.1 og 5.2. Videre planlegging av brønnen kan gi endringer i antall dager på varighet av boreprosjektet. Hvordan dette påvirker estimatet gitt under vil fremkomme / opplyses om ifbm årsrapport for operasjonen.
Norsk Olje & Gass sine standardfaktorer er benyttet for å estimere utslipp av de ulike klimagassene, med unntak av NOx- utslipp hvor standardfaktor fra særavgiftsforskriften er benyttet.
Tabell 5.1 Estimert utslipp til luft for den planlagte operasjonen
Dieseldrevne motorer
Diesel CO2 NOx nmVOC SOx
Mengde forbrukt
OLF
Faktor Utslipp Særavgifts-
forskriften Utslipp OLF
Faktor Utslipp Utslipps-
faktor Utslipp
[tonn] [tonn/tonn] [tonn] [tonn/tonn] [tonn] [tonn/tonn] [tonn] [tonn/tonn] [tonn]
Forbruk og utslipp per
døgn 30 3.17 95 0.053 2 0.005 0.2 0.000999 0.030
Anslått for 75 døgn 2250 3.17 7133 - 119 - 11 - 2.248
Tabell 5.2 Estimert diffuse utslipp til luft for den planlagte operasjonen
Kilde
Utslippsfaktor Estimert utslipp nmVOC
[tonn/brønn] CH4 [tonn/brønn] nmVOC [tonn] CH4 [tonn]
Utslipp fra boreoperasjoner (tonn/brønn) 0,25 0,25 0,50 0,50
6 Avfallshåndtering
Norsk olje og gass sine retningslinjer for avfallsstyring vil bli benyttet i forbindelse avfallshåndtering, og en
installasjonsspesifikk avfallsplan vil bli fulgt. Konkrete sorteringsmål er styrende for avfallsarbeidet og flyterigger som opererer for Equinor er underlagt samme sorteringssystem.
Alt næringsavfall og farlig avfall, bortsett fra fraksjonene som defineres som produksjonsavfall; Kaks, brukt oljeholdig borevæske og oljeholdig slop blir håndtert av avfallskontraktøren SAR. Avfallskontraktørene sørger for en optimal håndtering og sluttbehandling av avfallet i henhold til kontraktene. Alle aktuelle nedstrømsløsninger som velges skal godkjennes av Equinor. Avfallskontraktørene lager også et miljøregnskap for sine valgte nedstrømsløsninger. Hovedfokus for valgte nedstrømsløsninger vil være å sikre høyest mulig gjenvinningsgrad for avfallet som håndteres.
Alt avfall kildesorteres offshore i henhold til Norsk olje og gass sine anbefalte avfallskategorier. Avfall som kommer til land og ikke tilfredsstiller disse sorteringskategoriene blir avvikshåndtert og ettersortert på land. Avfallskontraktørene benyttes også som rådgivere i tilrettelegging av avfallssystemer ute på plattformene.
Egne avtaler er inngått for behandling av boreavfall (borekaks /borevæske, oljeholdig boreslop og tankvask) med borevæskekontraktørene og spesialfirma for håndtering av boreavfall. Det er også utviklet et kompensasjonsformat som
skal stimulere til gjenbruk av de brukte borevæskene. Væske/slop som ikke kan gjenbrukes sendes videre til godkjente avfallsbehandlingsanlegg.
Det er en hovedmålsetning at mengde avfall som går til sluttdeponi skal reduseres. Dette skal i størst mulig grad oppnås gjennom optimalisering av materialbruk, gjenbruk, gjenvinning eller alternativ bruk av væsker og materialer innenfor en forsvarlig ramme av helse, miljø og sikkerhet, samt kvalitet.
6.1 Håndtering av borekaks
Kaks generert under boring med vannbaserte borevæskesystemer er designet for å kunne slippes til sjø. Ved boring med oljebasert borevæske vil all kaks bli separert over shaker og sendt til land.
6.2 Sanitærvann og organisk kjøkkenavfall
Vann fra sanitæranlegg behandles og slippes til sjø. Organisk kjøkkenavfall males opp på riggen før utslipp til sjø.
7 Tiltak for å redusere risiko for utilsiktede utslipp
For å redusere risiko for utilsiktede utslipp fra rigg er det satt følgende tekniske krav til riggen:
• Doble fysiske barrierer på alle linjer mot sjø
• Tankkapasitet for oljeholdig vann
• Liquid additive system (LAS) for dosering av sementkjemikalier
• System som gir god nøyaktighet og kontrollert forbruk av kjemikalier
• Alle områder hvor olje- og kjemikaliesøl kan oppstå skal være koblet til lukket drainsystem
• To uavhengige systemer for operering av slip-joint pakninger på stigerør
• Områder ved kjellerdekkshull og andre områder der utslipp normalt kan gå direkte til sjø har kant som forhindrer utslipp til sjø
8 Miljørisiko- og beredskapsbehov for letebrønn 35/11-23 Echino Sør
Equinor gir i dette kapittelet sin vurdering av miljørisiko og forslag til beredskapsløsning for 35/11-23 Echino Sør.
Miljørisiko- og beredskapsanalyse er lagt ved søknaden, og et sammendrag av analysene presenteres i dette kapittelet.
Miljørisiko- og beredskapsanalysen for letebrønn 35/11-23 Echino Sør er gjennomført av Acona i 2019 [1, 2].
Analysene er gjennomført i samsvar med styringsforskriftens paragraf 17, aktivitetsforskriftens paragraf 73, metode for miljørettet risikoanalyse (MIRA) (OLF, 2007) og veileder for miljørettede beredskapsanalyser (NOROG, 2013). Analysene er gjennomført som helårlige analyser. Innledningsvis presenteres brønnspesifikk informasjon som ligger til grunn for miljørisiko- og beredskapsanalysen.
8.1 Sammendrag av miljørisikoanalysen
Miljørisikoanalysen er gjennomført som en skadebasert miljørisikoanalyse, utført av Acona. Miljørisikoanalysen er basert på vektet utblåsningsrate for sidesteget. Sidesteget har en vektet utblåsningsrate på hhv. 5760 Sm3/d og 5460 Sm3/d for overflate og sjøbunn. Hovedbrønnen har en vektet utblåsningsrate på hhv. 600 og 700 Sm3/d for overflate og sjøbunn.
Boring av hovedbrønnen vil ha en betydelig lavere miljørisiko enn hva som foreligger for sidesteget, og vil være godt innenfor akseptkriteriene for hele året.
skadekategorier gjennom året er oppsummert i figur 8.2. Figuren gir en oversikt over risikonivået til den planlagte aktiviteten gjennom året og hvilke VØK-grupper som er mest utsatte. Høyeste beregnet miljørisikoer for letebrønn 35/11-23 Echino Sør i alvorlig og betydelig skade er beregnet for sjøfugl på åpent hav hele året. Strandruter har høyest miljørisiko for mindre skade i alle måneder unntatt mai og juni. I moderat skadekategori slår nasjonal bestand av havhest ut med høyest
miljørisiko i august, men forøvrig er det sjøfugl på åpent hav som har høyest miljørisiko i denne skadekategorien også.
Miljørisikoen for sjøfugl på åpent hav ligger innenfor Equinors operasjonsspesifikke akseptkriterier i perioden fra mars til og med oktober. Det er lomvi som har de høyeste miljørisikoene, men også alkekonge og havsule ligger over akseptkriteriet for alvorlig skade i den samme perioden. I den planlagte boreperioden (august-oktober), er høyeste miljørisiko for sjøfugl på åpent hav vesentlig lavere, 32% av akseptkriteriet for alvorlig skade. I planlagt boreperiode er det lomvi, havhest, havsule og strandruter som har høyest beregnet miljørisiko i de ulike skadekategoriene, alle godt innenfor akseptkriteriene.
Figur 8.1 Høyest miljørisiko uavhengig av skadekategori for alle VØK-er for utblåsning for letebrønn 35/11-23 Echino Sør (planlagt sidesteg). Bestanden med høyest miljørisiko er vist for hver måned.
Figur 8.2 Miljørisiko i prosent for alle VØK-er, beregnet fra de stokastiske oljedriftsimuleringene for en utblåsning under boring av letebrønn 35/11-23 Echino Sør. Miljørisikoen er presentert for hver av de fire skadekategoriene Mindre, Moderat, Betydelig og Alvorlig. Tallene i høyre kolonne indikerer rute ID til berørte strandruter.
8.2 Sammendrag av beredskapsanalysen
Equinor planlegger boring av letebrønn 35/11-23 Echino Sør i Nordsjøen. Brønnen ligger kystnært, ca. 55 km fra land.
Boreoperasjonen har planlagt oppstart tidlig høst 2019. Forventet fluid er olje med tilsvarende egenskaper som Fram (2013). Utslippsscenarier som er dimensjonerende for beredskap er uhellsutslipp av olje fra utblåsning. Dimensjonerende rate er 5535 m3/døgn (vektet rate for både overflate- og sjøbunnsutblåsning).
En utblåsning fra Echino Sør med Fram olje gir store oljemengder på overflaten og strandingsmengder. Det er størst mengder i området rundt brønnlokasjon, men det er sannsynlighet for mindre oljemengder i et stort geografisk område da oljen trekker seg nordover med den norske Atlanterhavsstrømmen og kyststrømmen. Oljen på sjøoverflaten overlapper med av flere av artene i datasettet for pelagiske sjøfugl, og disse artene er dimensjonerende for miljørisikonivået.
I henhold til MIRA-metodikken vil store oljemengder i 10 x 10 km ruter gi utslag i stor dødelighet og når dette opptrer over større områder vil det medføre store tapsandeler på bestandsnivå som igjen medfører stor sannsynlighet for betydelig og alvorlig miljøskade. Risikonivået for pelagisk sjøfugl er høyt om vinteren, hvor høyeste nivå er ligger over akseptkriteriet i perioden november – februar (103 - 106% av akseptkriteriet for Alvorlig miljøskade). I planlagt boreperiode er risikoen vesentlig lavere og varierer fra 29 - 32 % for Alvorlig miljøskade. Det høyeste risikonivået for kystnær sjøfugl (nasjonalt datasett), marine pattedyr og strandhabitat er ≤23 % i samme periode.
Equinors krav til beredskap mot akutt oljeforurensning for boring av letebrønn 35/11-23 Echino Sør er oppsummert i Tabell 8.1. Det er satt krav til 7 NOFO-systemer i barriere 1 og 2, med responstid på 5 timer for første system, og fullt utbygd barriere 1 og 2 innen 24 timer. For barriere 3 og 4 stilles det krav til grunnberedskap i alle NOFO eksempelområder med drivtid kortere enn 20 døgn. Det stillers krav om kapasitet tilsvarende 11 kystsystemer og 17 fjordsystemer med responstid på korteste drivtid til land. For barriere 5 avhenger behovet for antall strandrenselag av oljens geografiske spredning og tilgjengelighet. Det vil være en operasjonell vurdering av hvor og når strandrenselag skal mobiliseres.
Beredskapsmodellering viser at tiltaksalternativ 1 (seks NOFO-J-systemer og en MOS-sweeper) samler opp mest olje og at tiltaksalternativ 5 (to NOFO J og fem dispergering fra fartøy og fly) er reduserer strandingsmengde mest.
Med bakgrunn i forventede egenskaper til oljen og resultater fra miljørisikoanalysen er mekanisk oppsamling den mest aktuelle bekjempelsesmetoder for 35/11-23 Echino Sør. Dersom prøvetaking viser at oljen er kjemisk dispergerbar skal dette vurderes iverksatt for å redusere risikoen for sjøfugl i perioder da risiko for fisk er lav. De fire første NOFO-systemene har dispergeringsmidler om bord.
Equinor samarbeider med NOFO for å planlegge for en robust beredskap i kyst- og strandsonen for kystnære boringer.
Kapasiteten for kystberedskapen er betydelig økt de senere år. I tillegg til utstyr ved depoter langs kysten har NOFO avtale med 60 kystnære fartøyer, som er øvet og trent for kystnære oppsamlingsaksjoner. NOFO har også avtaler med terminalene Kårstø, Sture, Mongstad, Nyhamna og Melkøya som har fartøy og personell som er trent og kan mobiliseres for kystnære aksjoner. NOFO har høyhastighetssystemer (MOS Sweeper) tilgjengelig på baser langs kysten. Disse vil være operative med trent mannskap for å bistå i kystnære aksjoner ved behov.
Ytterligere ressurser og utstyr kan mobiliseres etter behov og i henhold til eksisterende avtaler mellom NOFO, Kystverket og IUA. Verifisering av om tilstrekkelig beredskapsressurser kan mobiliseres som forventet, vil bli gjort av NOFO sammen med Equinor før borestart.
Tabell 8.1 Oppsummering av krav til beredskap for 35/11-23 Echino Sør Barriere 1 og 2 – bekjempelse nær kilden og på åpent hav
Systemer og responstid 7 NOFO-systemer
Første system innen 5 timer, fullt utbygd barriere innen 24 timer
Tilgang til ressurser for kjemisk dispergering, responstid for første beredskapsfartøy med dispergeringskapasitet er 5 timer med 33 m3 dispergeringsmiddel om bord.
Ytterligere 155 m3 er totalt tilgjengelig i barriere 1 og 2.
Barriere 3 og 4 – bekjempelse i kyst- og strandsone
Systemer og responstid Kapasitet tilsvarende 11kystsystemer og 17 fjordsystemer.
Tidlig varsling og mobilisering i samråd med NOFO
Responstid for første system innen korteste drivtid til land, fullt utbygget barriere innen drivtid til NOFOs eksempelområder.
Barriere 5 – strandrensing Systemer
Mobilisering av strandrenselag (personell og utstyr) med tilstrekkelig kapasitet til å håndtere 95 persentil av strandet emulsjonsmengde.
Miljøundersøkelser Miljøundersøkelser igangsettes snarest mulig og senest innen 24 timer
9 Konklusjon
Basert på erfaringer fra tidligere operasjoner med planlagte utslipp, konkluderes det med at den omsøkte boreaktiviteten kun vil ha marginale påvirkninger på bunnfauna lokalt og neglisjerbar påvirkning på det marine miljø i vannmassene. Med de kjemikalievalgene som er tatt, samt generelt høyt fokus på null skadelige utslipp og tiltak som er beskrevet i denne søknaden, vurderer Equinor det slik at boringen kan gjennomføres uten vesentlige negative konsekvenser for miljøet på borestedet og havområdet for øvrig.
10 Referanser
Acona (2019) – Miljørisikoanalyse – Brønn 35/11-23 (Echino Sør) i PL921 Acona (2019) – Beredskapsanalyse for letebrønn 35/11-23 Echino Sør
Vedlegg A
Tabeller med samlet oversikt over omsøkte kjemikalier
Tabellene i dette vedlegg gir en oversikt over forbruk og utslipp fordelt på bruksområde for de omsøkte kjemikaliene.
Tabellene inkluderer også PLONOR kjemikalier.
Tabell A-1 Totalt forbruk og utslipp av kjemikalier i vannbasert borevæske
Handelsnavn Bruksområde
Farge-
kategori Forbruk (kg) Utslipp (kg)
Rød Gul 100 -104 Grønn Rød Gul 100 -104 Grønn Rød Gul 100 -104 Grønn
BENTONITE Viskositetsendrende kjemikalie Plonor 36765 36765 0 0 100 0 0 36765 0 0 36765
SODA ASH pH-regulerende Plonor 810 717 0 0 100 0 0 810 0 0 717
LIME pH-regulerende Plonor 400 307 0 0 100 0 0 400 0 0 307
BARITE / MILBAR Vektstoff Plonor 679673 235116 0 0 100 0 0 679673 0 0 235116
MIL-PAC™ (ALL GRADES) Andre Plonor 13331 3971 0 0 100 0 0 13331 0 0 3971
KCl Brine 1.15sg Leire inhiberende kjemikalie Plonor 157710 30030 0 0 100 0 0 157710 0 0 30030
AQUA-COL™ D Leire inhiberende kjemikalie Gul 45060 7624 0 100 0 0 45060 0 0 7624 0
Xanthan Gum Viskositetsendrende kjemikalie Plonor 4506 762 0 0 100 0 0 4506 0 0 762
Permalose HT Fluidloss Plonor 6759 1144 0 0 100 0 0 6759 0 0 1144
945014 316435 0 45060 899954 0 7624 308811
% andel stoff i kategori Forbruk stoff i kategori( kg) Utslipp stoff i kategori (kg)
Sum:
Tabell A-2 Totalt forbruk av kjemikalier i oljebasert borevæske
Tabell A-3 Totalt forbruk av andre bore- og brønnkjemikalier
Svart Rød Gul 100 - 104 Grønn Svart Rød Gul 100 - 104 Grønn
Sipdrill 2.0 Oljebasert basevæske Gul 1700061 0 0 0 100 0 0 0 1700061 0
Delta-mul XS Emulgeringsmiddel Gul 109116 0 0 0 100 0 0 0 109116 0
Rheoclay Viskositetsendrende Gul 40686 0 0 0 100 0 0 0 40686 0
Magma-gel SE Andre Gul 37068 0 0 0 95 5 0 0 35215 1853
Lime pH-regulerende Plonor 28770 0 0 0 0 100 0 0 0 28770
Delta-Teq FL Andre Gul 35073 0 0 0 100 0 0 0 35073 0
CaCl2 Leirskiferstabilisator Plonor 206792 0 0 0 0 100 0 0 0 206792
Barite / Mil-bar Vektstoff Plonor 1725471 0 0 0 0 100 0 0 0 1725471
Carbogel
Viskositetsendrende
kjemikalie Gul 31176 0 0 0 100 0 0 0 31176 0
Flowcarb 20 LCM Chemical Plonor 46425 0 0 0 0 100 0 0 0 46425
Milcarb 40 LCM Chemical Plonor 139275 0 0 0 0 100 0 0 0 139275
Milcarb 80 LCM Chemical Plonor 92850 0 0 0 0 100 0 0 0 92850
4192763 0 0 0 1951327 2241437
% andel stoff i kategori Forbruk stoff i kategori( kg)
Sum:
Utslipp (kg) Forbruk (kg)
Farge- kategori Bruksområde
Handelsnavn
Svart Rød Gul 100-104 Grønn Rød Gul 100-104 Grønn Rød Gul 100-104 Grønn
FP-16L Skumdemper Gul 500 500 0 0 100 0 0 500 0 0 500 0
Citric Acid pH-regulerende kjemikaliePlonor 750 750 0 0 0 100 0 0 750 0 0 750
Sodium Bicarbonate pH-regulerende kjemikaliePlonor 750 750 0 0 0 100 0 0 750 0 0 750
MILBIO NS Biosid Gul 500 500 0 0 91.7 8.3 0 458 42 0 458 42
OMNI-LUBE V2 Friksjonsreduserende kjemikalieGul 10000 0 0 0 100 0 0 10000 0 0 0 0
Sum: 12500 2500 0 10958 1542 0 958 1542
Farge- kategori Bruksområde
Handelsnavn
% andel stoff i kategori Forbruk stoff i kategori( kg) Utslipp stoff i kategori (kg) Utslipp
(kg) Forbruk
(kg)
Tabell A-4 Totalt forbruk og utslipp av sementkjemikalier
Gul 100 - 104 Grønn Gul 100 - 104 Grønn Gul 100 - 104 Grønn
SEMENT KLASSE "G" Sementeringskjemikalier Pl onor 693563 67290 0 100 0 693563 0 67290
A-3L Sementeringskjemikalier Pl onor 3607 972 0 100 0 3607 0 972
A-7L Sementeringskjemikalier Pl onor 3641 156 0 100 0 3641 0 156
CD-34L Sementeringskjemikalier Gul 1723 94 50 50 861 861 47 47
FP-16L Skumdemper Gul 3161 729 100 0 3161 0 729 0
BA-58L Sementeringskjemikalier Pl onor 93951 10880 0 100 0 93951 0 10880
R-12L Sementeringskjemikalier Pl onor 5305 434 0 100 0 5305 0 434
FL-67LE Sementeringskjemikalier Gul 19814 2158 21 79 4171 15643 454 1704
MCS-J Sementeringskjemikalier Gul 14083 4187 100 0 14083 0 4187 0
GW-22 Sementeringskjemikalier Pl onor 1232 354 0 100 0 1232 0 354
BUFFER 4 pH regulerende kjemikalier Pl onor 2220 660 0 100 0 2220 0 660
FAW-27 Sementeringskjemikalier Gul 2828 629 50 50 1414 1414 315 315
FL-68L Sementeringskjemikalier Gul 7684 1537 20 80 1537 6147 307 1229
D-4GB Sementeringskjemikalier Gul 14014 4166 76 24 10716 3297 3186 980
BARITE / MILBAR
Vektstoffer og uorganiske kjemikalier
Pl onor
180375 53625 0 100 0 180375 0 53625
Sum: 1047199 147872 35944 1011255 9225 138647
Farge- kategori Bruksområde
Handelsnavn Utslipp % andel stoff i kategori Forbruk stoff i kategori( kg) Utslipp stoff i kategori (kg) (kg)
Forbruk (kg)
Tabell A-5 Totalt forbruk og utslipp av riggkjemikalier
Svart Rød Gul 100-104 Grønn Svart Rød Gul 100-104 Grønn SvartRød Gul 100-104 Grønn Pelagic 50 BOP Fluid
Concentrate BOP-væske Gul 6000 6000 0 0 61 39 0 0 3632 2368 0 0 3632 2368
Pelagic Stack Glycol V3 BOP-væske Plonor 25000 25000 0 0 0 100 0 0 0 25000 0 0 0 25000
Microsit Polar Riggvaskemiddel Gul 24000 24000 0 0 19 81 0 0 4508 19492 0 0 4508 19492
Rena Clean A
Vannbehandlingskje
mikalie Gul 500 500 0 0 10 90 0 0 50 450 0 0 50 450
MB cleaner B
Vannbehandlingskje
mikalie Gul 400 400 0 0 30 70 0 0 120 280 0 0 120 280
Jet-Lube Alco EP ECF Gjengefett Gul 300 300 0 0 100 0 0 0 300 0 0 0 300 0
Jet-Lube NCS-30 ECF Gjengefett Gul 1250 125 0 0 99 1 0 0 1244 6 0 0 124 1
Castrol Hyspin AWH-M32 Hydraulikkoljer Svart 30000 0 7 94 0 0 1950 28050 0 0 0 0 0 0
Houghto-Safe NL1 Hydraulikkvæske Rød 4000 0 0 0 0 0 0 1010 134 2856 0 0 0 0
91450 56325 1950 29060 9987 50453 0 0 8734 47591
% andel stoff i kategori Forbruk stoff i kategori( kg) Utslipp stoff i kategori (kg)
Sum:
Handelsnavn Bruksområde
Farge- kategori
Forbruk (kg)
Utslipp (kg)
