Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensingsloven ved boring av letebrønn 30/11-11 Madam Felle med opsjon for sidesteg og brønntest AU-TPD DW ED-00087

(1)

Madam Felle med opsjon for sidesteg og brønntest

AU-TPD DW ED-00087

(2)

(3)

Innhold

1 Sammendrag/innledning ... 4

2 Ramme for aktiviteten ... 6

3 Generell informasjon ... 7

3.1 Beliggenhet og lisensforhold ... 7

3.2 Målsetting for boreaktiviteten ... 8

3.3 Boring og brønndesign... 9

4 Forbruk og utslipp av kjemikalier og kaks ... 14

4.1 Valg og evaluering av kjemikalier ... 14

4.2 Kontroll, måling og rapportering av utslipp ... 14

4.3 Omsøkte forbruks- og utslippsmengder av kjemikalier ... 15

4.3.1 Omsøkt forbruk og utslipp av gule, grønne og røde kjemikalier fordelt på bruksområder ... 16

4.3.1.1 Planlagt brukte kjemikalier ... 16

4.3.2 Omsøkt forbruk av svarte kjemikalier - Kjemikalier i lukkede systemer ... 18

4.4 Valg av borevæskesystemer og begrunnelse for bruk... 19

4.5 Sement-, beredskaps- og riggkjemikalier... 20

4.5.1 Sementkjemikalier... 20

4.5.2 Beredskapskjemikalier ... 20

4.5.3 Riggkjemikalier... 21

4.5.4 Utslipp av tørrbulk gjennom ventilasjonsliner... 21

4.5.5 Drenasje- og oljeholdig vann ... 21

4.6 Utslipp av borekaks... 22

5 Planlagte utslipp til luft ... 23

5.1 Utslipp ved kraftgenerering ... 23

5.2 Brønntesting... 23

6 Avfallshåndtering... 25

6.1 Håndtering av borekaks ... 25

6.2 Sanitærvann og organisk kjøkkenavfall ... 25

7 Tiltak for å redusere risiko for utilsiktede utslipp... 26

8 Miljørisiko og beredskap ved akutte oljeutslipp ... 27

9 Konklusjon ... 28

10 Referanser ... 29

Vedlegg A ... 30

(4)

1 Sammendrag/innledning

I henhold til Forurensningsloven § 11, og Styringsforskriften § 25 og 26, søker Statoil om tillatelse til virksomhet i forbindelse med boring og tilbakeplugging av letebrønnen 30/11-11 Madam Felle, i lisens PL272/PL035. Det søkes om opsjon for boring av to sidesteg og gjennomføring av brønntest.

Boringen skal utføres med den halvt nedsenkbare boreriggen Songa Delta, som opereres av Songa Offshore.

Tidligst borestart er estimert til medio januar 2016. Estimert maksimal varighet er satt til 36 døgn for hovedbrønnen, 23 døgn for det første sidesteget (30/11-11 A) og 10 døgn for det andre sidesteget (30/11-11 B). Dersom det blir aktuelt med brønntest, vil dette medføre ytterligere 27 døgn operasjonstid. Totalt gir dette en estimert maksimal varighet på 96 døgn.

Videre planlegging kan føre til reduksjon i tidsestimatet.

Vanndypet på brønnlokasjon er ca. 110 m MSL, og brønnen er lokalisert ca. 130 km fra nærmeste land som er Sund- kommune i Hordaland. Det er ikke forventet å finne koraller eller andre sårbare ressurser på lokasjonen. Brønnen er lokalisert ca. 8 km fra nærmeste tobisområde. Statoil vurderer at planlagte utslipp knyttet til operasjonen ikke vil medføre negative konsekvenser for tobisområdet.

Hovedformålet med letebrønn 30/11-11 er å bekrefte kommersielle ressurser i Madam Felle-prospektet. Hovedreservoaret i Madam Felle er sandstein av Jura-alder. Dersom hydrokarbonfunn på Madam Felle, vil det bli boret et sidesteg (30/11-11 A) for å bekrefte kommersielle ressurser i Viti-prospektet som ligger øst for Madam Felle. Hovedreservoaret i Viti er også sandstein av Jura-alder. Hvis en hydrokarbon-ned-til-situasjon oppstår på Viti, er det en opsjon for å bore et

nedflankssidesteg (30/11-11 B) ut av Viti for å finne hydrokarbon/vann-kontakten.

Hovedbrønnen er planlagt med fem seksjoner; 36’’, 26’’, 17 1/2’’, 12 ¼’’ og 8 ½’’. Det er planlagt å bruke sjøvann i 36’’- og 26’’-seksjonene, vannbasert borevæske i 17 ½’’-seksjonen og oljebasert borevæske i 12 1/4’’- og 8 ½ ’’-seksjonene. For 36’’- og 26’’-seksjonene vil borekaks og overskytende sement slippes ut på havbunnen da stigerør ikke er installert.

Borekaks fra 17 ½ ’’-seksjonen vil bli returnert til overflaten og separert over shaker før det blir sluppet til sjø. Borekaks fra 12 1/4’’- og 8 ½ ’’-seksjonene vil bli returnert til overflaten og separert over shaker og sendt til land for deponering. All overflødig borevæske vil bli sendt til land for gjenbruk.

Sidesteget i Viti-prospektet vil, ved beslutning om boring, bli boret i to seksjoner, 12 ¼’’ og 8 ½’’. Det er planlagt å bruke oljebasert borevæske i begge seksjonene. Borekaks fra 12 1/4’’- og 8 ½ ’’-seksjonene vil bli returnert til overflaten og separert over shaker og sendt til land for deponering. All overflødig borevæske vil bli sendt til land for gjenbruk..

Dersom det blir besluttet å bore nedflankssidesteget, vil dette bli boret med en 8 ½ ’’-seksjon ut fra 9 5/8’’ forlengelsesrør på Viti med oljebasert borevæske. Borekaks fra seksjonen vil bli returnert til overflaten og separert over shaker og sendt til land for deponering. All overflødig borevæske vil bli sendt til land for gjenbruk.

Det søkes om tillatelse til bruk og utslipp av henholdsvis 2407 og 23,5 tonn gult stoff, og det søkes om tillatelse til bruk av 72 tonn rødt stoff. Det søkes i tillegg om tillatelse til bruk av sorte kjemikalier i lukkede systemer. Det søkes ikke om tillatelse til utslipp av røde eller sorte kjemikalier.

(5)

Miljørisiko forbundet med boring av letebrønnen er vurdert som akseptabel gjennom hele året. Det er beregnet behov for totalt fem NOFO-systemer i barriere 1 og 2.

Med de kjemikalievalgene som er tatt, samt generelt høyt fokus på null skadelige utslipp og tiltak som er beskrevet i denne søknaden, vurderer Statoil det slik at boringen kan gjennomføres uten vesentlige negative konsekvenser for miljøet på borestedet og havområdet for øvrig.

(6)

2 Ramme for aktiviteten

Prinsipper for risikoreduksjon beskrives i § 11 i rammeforskriften. Lovgivningen sier at skade eller fare for skade på

mennesker, miljø eller materielle verdier skal forhindres eller begrenses i tråd med helse-, miljø- og sikkerhetslovgivningen, herunder interne krav og akseptkriterier som er av betydning for å oppfylle krav i denne lovgivningen. Videre sier forskriftet at utover dette nivået skal risikoen reduseres ytterligere så langt det er mulig.

Statoil planlegger å gjennomføre aktivitetene i tråd med dette.

(7)

3.1 Beliggenhet og lisensforhold

Letebrønn 30/11-11 Madam Felle er planlagt i posisjon 60°4'29.9830 " N og 2°38'8.8271 Ø. Brønnen er lokalisert ca. 28 km sør for Osebergfeltet og ca. 130 km fra nærmeste land som er Sund Kommune i Hordaland. Et områdekart for den

planlagte brønnen er vist i figur 3.1. Vanndypet på brønnlokasjon er 110 m MSL. Avstanden til nærmeste tobisområde er ca. 8 km, figur 3.2 viser planlagt brønnlokasjon i forhold til tobisområdet på Vikingbanken.

Brønnloka sjonen befinner seg i lisens PL272/PL035. Tabell 3.1 nedenfor viser rettighetshavere og lisensandel for lisensen.

Figur 3.1: Områdekart for letebrønn 30/11-11 Madam Felle

(8)

Figur 3.2: Oversiktskart over brønnlokasjon for 30/11-11 og tobisområdet.

Tabell 3.1: Rettighetshavere og lisensandel for PL272/PL035.

Selskap Prosentandel

Statoil (operatør) 50 %

Det Norske 25 %

Svenska 25 %

3.2 Målsetting for boreaktiviteten

Hovedformålet med letebrønn 30/11-11 er å bekrefte kommersielle ressurser i Madam Felle-prospektet. Hovedreservoaret i Madam Felle er sandstein av Jura-alder (Tarbert-formasjonen). Dersom hydrokarbonfunn på Madam Felle, vil det bli boret et sidesteg for å bekrefte kommersielle ressurser i Viti-prospektet som ligger øst for Madam Felle. Hovedreservoaret i Viti er også sandstein av Jura-alder (Tarbert formasjonen). Hvis en hydrokarbon-ned-til-situasjon oppstår på Viti, er det en opsjon for å bore et nedflankssidesteg for å finne hydrokarbon-vann-kontakten.

(9)

3.3 Boring og brønndesign

Brønn 30/11-11 Madam Felle er planlagt boret med sjøvann og høyviskøse piller i topphullseksjonene, vannbasert

borevæske i 17 ½ ’’- seksjonen og oljebasert borevæske i 12 ¼’’-seksjonen og 8 ½"-seksjonen. En oversikt over forbruk og utslipp av vannbasert borevæske og forbruk av oljebasert borevæske er gitt i vedlegg A, henholdsvis tabell A-1 og A-2 (a- d). Økotoksikologiske data for produkter som ikke er på PLONOR-listen er tilgjengelige i databasen NEMS Chemicals.

Omsøkt mengde bore- og brønnkjemikalier er basert på brønndesign beskrevet under som bidrar til ‘’worst case’’ forbruk og utslipp.

Alle dyp er målt fra boredekksnivå på Songa Delta (høydereferanse er betegnet RKB). RKB - MSL på Songa Delta er 29 m.

Vanndypet på lokasjonen er omtrent 110 m MSL.

Den videre planlegging kan føre til endring i brønndesign da borestedsundersøkelsen for den planlagte lokasjonen per dags dato ikke er ferdigstilt. Endringen vil i tilfellet ikke føre til økt utslipp av borevæske- og sementkjemikalier. Brønnen er planlagt boret i følgende sekvenser:

36”- og 26’’-brønnseksjonene

De to øverste hullseksjonene er planlagt boret med sjøvann. For å rense hullet vil høyviskøse piller bli pumpet. Etter boring fortrenges hullet til vektet vannbasert væske. 30” lederør og 20" foringsrør blir kjørt og sementert i hele sin lengde.

Borekaks og eventuell overskytende sement slippes ut på havbunnen da stigerør ikke er installert.

17 ½"-brønnseksjon

Denne seksjonen er planlagt boret med vannbasert borevæske av typen KCl/Polymer/Glycol. Ved boring med vannbasert borevæske vil kaks og overskuddsborevæske bli returnert til overflaten, separert over shaker og sluppet til sjø. Et 13 3/8"

foringsrør blir kjørt og sementert til omtrent 300 m over 13 3/8" sko.

12 ¼’’-brønnseksjon

Seksjonen er planlagt boret med det oljebaserte borevæskesystemet Innovert NS. Borekaks returneres til overflaten, separeres over shaker og sendes til land for behandling. Overflødig borevæske vil bli sendt til land for avfallsbehandling og gjenbruk. Et 9 5/8" forlengelsesrør vil bli kjørt og sementert til omtrent 300 m over settedyp.

8 1/2"-brønnseksjon

Seksjonen er planlagt boret med det oljebaserte borevæskesystemet Innovert NS. Seksjonen vil bli boret ned til total dyp for brønnen. Borekaks returneres til overflaten, separeres over shaker og sendes til land for behandling. Overflødig borevæske sendes til land. Datainnsamling vil bli gjennomført i henhold til eget program og brønnen vil bli plugget permanent tilbake.

Sidesteg Viti-prospekt

Dersom det påvises hydrokarboner i Madam Felle er det en opsjon om å gjøre et sidesteg til Viti prospektet. 8 ½"

seksjonen på Madam Felle vil da plugges tilbake og en ‘’whipstock’’ vil bli satt inni 13 3/8" foringsrør.

12 ¼" –brønnseksjon

Denne seksjon er planlagt boret med det oljebaserte borevæskesystemet Innovert NS. Borekaks returneres til overflaten, separeres over shaker og sendes til land for behandling. Overflødig borevæske vil bli sendt til land for avfallsbehandling og gjenbruk. Et 9 5/8" forlengelsesrør vil bli kjørt og sementert 300 m over settedyp.

(10)

Denne seksjonen er planlagt boret med det oljebaserte borevæskesystemet Innovert NS. Seksjonen vil bli boret ned til total dyp for brønnen. Borekaks returneres til overflaten, separeres over shaker og sendes til land for behandling. Overflødig borevæske vil bli sendt til land. Datainnsamling vil bli gjennomført i henhold til eget program og brønnen vil bli plugget tilbake permanent.

Brønntest

Dersom det viser seg at det vil være aktuelt med en fullskala brønntest, vil et 7" forlengelsesrør kjøres i 8 1/2"-seksjonen.

Forlengelsesrøret vil bli sementert over hele sin lengde.

Nedflankssidesteg Viti-prospekt

Dersom det påvises hydrokarboner i Viti prospektet er det en opsjon om å gjøre et nedflanks sidesteg for å påvise olje/vann-kontakten. 8 ½" seksjonen på Viti vil da plugges tilbake og en whipstock vil bli satt inni 9 5/8" forlengelsesrør.

Denne seksjonen er planlagt boret med Innovert NS. Seksjonen vil bli boret ned til total dyp for brønnen. Borekaks

returneres til overflaten, separeres over shaker og sendes til land for behandling. Overflødig borevæske vil bli sendt til land.

Datainnsamling vil bli gjennomført i henhold til eget program og brønnen vil bli plugget tilbake permanent.

(11)

Figur 3.2 viser brønnskissen for brønnen. Planlagt boredyp på 8 ½ ’’-seksjonen er 3800 m RKB MD.

(12)

Figur 3.3 viser brønnskissen for sidesteg til Viti. Planlagt boredyp på 8 ½ ’’-seksjonen er 4052 m RKB MD.

(13)

Figur 3.4 viser brønnskissen for nedflank sidesteg fra Viti. Planlagt boredyp på 8 ½ ’’-seksjonen er 4400 m RKB MD.

Tabell 3.2: Oversikt over brønnseksjoner, planlagt borevæske, seksjonslengder og massebalanse for borevæske og kaks

Hull- seksjon

Dybde m (MD)

Seksjons-

lengde Type

Utslipp av bore-væske

til sjø

Kaks generert

Kakshåndtering

(fra-til) [m] [m³] [m³] [tonn]

36" 139-199 60 BENTONITE SPUD MUD 150 42 109 Utslipp til sjø

36" displace BENTONITE SPUD MUD 80 0 Utslipp til sjø

26" 199-400 201 BENTONITE SPUD MUD 350 72 188 Utslipp til sjø

26" displace BENTONITE SPUD MUD 150 0 Utslipp til sjø

17 1/2" 400-1100 700 WBM 107 114 298 Utslipp til sjø

12 1/4" 1100-1200 100 OBM 168 437 Sendt til land

8 1/2" 3200-3800 600 OBM 23 60 Sendt til land

12 1/4" Sidesteg 1050-3200 2150 OBM 172 448 Sendt til land

Totalt -

(14)

4 Forbruk og utslipp av kjemikalier og kaks

4.1 Valg og evaluering av kjemikalier

Klassifiseringen av kjemikalier og stoffer i kjemikalier er gjort i henhold til gjeldende forskrifter og dokumentert i databasesystemet Nems Chemicals.

I Nems-databasen finnes HOCNF-datablad for de enkelte kjemikaliene. Komponentene i kjemikaliene er klassifisert ut fra følgende egenskaper:

• Bionedbrytning

• Bioakkumulering

• Akutt giftighet

• Kombinasjoner av punktene over

Basert på stoffenes iboende egenskaper er de gruppert som følger:

• Svarte: Kjemikalier som det kun unntaksvis gis utslippstillatelse for (gruppe 1-4)

• Røde: Kjemikalier som skal prioriteres spesielt for substitusjon (gruppe 5-8)

• Gule: Kjemikalier som har akseptable miljøegenskaper ("Andre kjemikalier")

• Grønne: Stoffer på OSPARs PLONOR-liste og stoffer på listen i REACH vedlegg IV.

De ulike bruksområdene for kjemikaliene er oppsummert med hensyn til mengder av miljøklassene gule, røde og svarte stoffgrupper (ref. aktivitetsforskriften).

Kjemikalier som benyttes innenfor aktivitetsforskriftens rammer skal miljøklassifiseres basert på HOCNF-informasjon og vurderes for substitusjon etter iboende fare og risiko ved bruk. Kjemikalier som har svart, rød, Y3 og/eller Y2 miljøfare skal identifiseres og inngå i selskapets substitusjonsplaner. Bruk av slike produkter kan forsvares i tilfeller der utslipp til sjø er lavt, produktet er kritisk for drift eller integritet til et anlegg og/eller det ut fra en helhetlig vurdering av et anlegg ser at det er en netto miljøgevinst i å ta i bruk av disse kjemikaliene. Årlig avholdes substitusjonsmøter mellom Statoil og

leverandører/kontraktører, her presenteres produktporteføljen og bruksområder der HMS-egenskapene er synliggjort. På møtene gjøres opp status for tidligere vedtatte aksjoner og det diskuteres behovet for de enkelte kjemikaliene i bruk og muligheten for substitusjon fremover. Statoil vil særlig prioritere substitusjonskandidater som følger vannstrømmen til sjø.

Substitusjonsplanene er lett tilgjengelig for lokal miljøkoordinator samt andre relevante som er knyttet til drift eller kontrakter.

4.2 Kontroll, måling og rapportering av utslipp

Statoil har satt krav og retningslinjer til driftskontroll, utslippsmåling og rapportering i forbindelse med virksomheten på norsk sokkel, slik at både myndighetskrav og interne krav vil bli ivaretatt. Disse kravene vil også gjelde for de leverandører som leverer tjenester i forbindelse med boringen av brønnen. Det er utarbeidet er riggspesifikt måleprogram for Songa Delta, dette er implementert i Statoil sitt styringssystem, ARIS.

Rapportering av forbruk og utslipp av riggkjemikalier utføres av boreentreprenør. Rapportering av forbruk og utslipp av borevæsker og sementkjemikalier utføres av den enkelte leverandør.

(15)

4.3 Omsøkte forbruks- og utslippsmengder av kjemikalier

I henhold til gjeldende regelverk søkes det om tillatelse til forbruk av svarte og røde kjemikalier og forbruk og utslipp av grønne og gule kjemikalier. Mengdene er beregnet ut fra andel svart, rødt og gult stoff i hvert av handelsproduktene. Det vises til Vedlegg A for underlag for de omsøkte mengdene. De omsøkte kjemikaliene er inndelt i bore- og brønnkjemikalier, riggkjemikalier, sementkjemikalier og kjemikalier i lukket system.

Kjemikaliemengdene er basert på boring og tilbakeplugging av hovedbrønn og to sidesteg, i tillegg er kjemikalieforbruk knyttet til mulig brønntest inkludert. ‘’Worst case’’ doseringsrater er lagt til grunn for estimering av kjemikalieforbruk.

Hjelpekjemikaliene er beregnet ut fra erfaringstall av månedlig forbruk på Songa Delta.

Utslipp til sjø i forbindelse med planlagt aktivitet består av:

• Bore- og brønnkjemikalier

• Riggkjemikalier som gjengefett, BOP væske og vaskemidler

• Utboret kaks

• Dreneringsvann, sanitærvann og organisk kjøkkenavfall

Tabell 4.1 viser totalt omsøkte forbruks- og utslippsmengder av grønne, gule og røde kjemikalier ved boring av brønnen.

Omsøkte forbruksmengder av kjemikalier i lukkede systemer (kjemikalier uten utslipp til sjø) er gitt i kapittel 4.3.2.

Tabell 4.1 Omsøkte forbruks- og utslippsmengder ved boring av Madam Felle

Kjemikalietype Omsøkt forbruk

[tonn]

Omsøkt utslipp til sjø [tonn]

Total mengde grønt stoff 7424 593

Total mengde gult stoff (ekskl. Y2) 2406 23

Total mengde gult Y2 stoff 0,5 0,5

Total mengde rødt stoff 72 0

(16)

4.3.1 Omsøkt forbruk og utslipp av gule, grønne og røde kjemikalier fordelt på bruksområder

Tabell 4.2 viser estimert forbruk og utslipp av stoff i gul, grønn og rød miljøkategori fordelt på bruksområde.

Tabell 4.2 Estimert forbruk og utslipp av stoff i gul, grønn og rød miljøklassifisering fordelt på bruksområder

Bruksområde Forbruk

[tonn]

Utslipp [tonn]

Forbruk stoff [tonn]

Utslipp stoff [tonn]

Grønn ^{Gul Y1} Gul Y2 Rød Grønn ^{Gul Y1} Gul Y2 Rød

BOP kjemikalier 26,1 26,1 23,7 2,0 0,5 0,0 23,7 2,0 0,5 0

Vaskekjemikalier 19,2 19,2 15,6 3,6 0,0 0,0 15,6 3,6 0,0 0

Gjengefett 1,72 0,17 0,01 1,71 0,00 0,00 0,00 0,17 0,0 0

Slop rensing 0,8 0,8 0,7 0,1 0,0 0,0 0,7 0,1 0,0 0

Vannbasert borevæske 1795,7 558,0 1759,7 36,0 0,0 0,0 541,0 17,0 0,0 0

Oljebasert borevæske i

hovedbrønnen 2376,3 0,0 1562,0 785,4 0,0 28,9 0,0 0,0 0,0 0

Oljebasert borevæske i Viti

sidesteg (opsjon) 2430,3 0,0 1380,3 1020,2 0,0 29,7 0,0 0,0 0,0 0

Oljebasert borevæske i nedflankssidesteg Viti

(opsjon) 784,4 0,0 546,6 228,2 0,0 9,6 0,0 0,0 0,0 0

Sementering 853,4 12,4 841,8 11,6 0,0 0,0 12,2 0,2 0,0 0

Kjemikalier til bruk

ifm.brønntest 766,9 0,0 690,1 76,8 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 0

Kjemikaliforbruk knyttet til

P&A 848,6 0,0 603,8 240,8 0 4,0 0,0 0,0 0,0 0

Totalt 9903 617 7424 2406 0,5 72 593 23,1 0,5 0

4.3.1.1 Planlagt brukte kjemikalier

En stor andel av kjemikaliene som går til utslipp er PLONOR-kjemikalier. Dette er kjemikalier som er vannløselige, bionedbrytbare, ikke-akkumulerende og/eller uorganiske, naturlig forekommende stoffer med minimal eller ingen miljøskadelig effekt. Kjemikaliene er valgt fordi de regnes som de mest miljøvennlige produktene.

De fleste produkter som planlegges benyttet i gul miljøklassifisering befinner seg i kategorien gul Y1, som anses å ha akseptable miljøegenskaper.

Vannbasert borevæske:

Det er planlagt å bruke et produkt i gul miljøkategori i vannbasert borevæske: Gem GP (Y1). De resterende produktene i borevæsken er grønne PLONOR-kjemikalier. Ingen gule kjemikalier i Y2/Y3-kategori eller røde kjemikalier vil bli benyttet.

Oljebasert borevæske:

Totalt fire gule kjemikalier er planlagt benyttet, ingen i Y2-kategori. Det er også planlagt å benytte ett rødt kjemikalie i borevæsken (BDF 513). Det vil ikke være planlagte utslipp til sjø av denne borevæsken.

(17)

Sementkjemikalier:

Det planlegges å bruke syv kjemikalier i gul kategori, men ingen kjemikalier i Y2 kategori. De resterende kjemikaliene som er planlagt brukt er grønne PLONOR-kjemikalier. Ingen sementkjemikalier i rød kategori er planlagt brukt.

Riggkjemikalier:

Det planlegges kun å benytte gule og grønne riggkjemikalier. Ett riggkjemikalie i Y2-kategori er planlagt brukt ifm.

BOP-testing (Stack Magic ECO-F v2).

Kjemikalier ifm. brønntest

Ved gjennomføring av brønntest er det planlagt å bruke ti kjemikalier i gul kategori, hvorav ett av kjemikaliene er i Y2- kategori (Defoamer AF451). De resterende kjemikaliene som er planlagt brukt er grønne PLONOR-kjemikalier.

(18)

4.3.2 Omsøkt forbruk av svarte kjemikalier - Kjemikalier i lukkede systemer

Det søkes om tillatelse til bruk av svarte kjemikalier i lukket system med estimert forbruk over 3000 kg pr. år pr. installasjon.

Statoil har gjort en vurdering av hvilke hydraulikkvæsker/oljer i lukkede systemer som omfattes av krav til økotoksikologisk dokumentasjon (HOCNF) i henhold til Aktivitetsforskriften § 62. Økotoksikologisk dokumentasjon for de nevnte produkter i Tabell 4.5 er registrert i databasen NEMS Chemicals.

Forbruk av de omsøkte produktene er styrt av ulike behov og forbruket kan typisk være en funksjon av en eller flere av disse faktorene:

• Krav til garantibetingelser. Utskifting iht. et påkrevd intervall, eksempelvis utstyrsspesifikke krav.

• Forebyggende vedlikehold. Skifte av hele/deler av systemvolumer etter nærmere fastsatte frekvenser for å ivareta funksjon og integritet til systemer.

• Kritisk vedlikehold. Skifte av hele/deler av volumer basert på akutt behov.

• Etterfylling av mindre volumer grunnet vedlikeholdsbehov, svetting, mindre lekkasjer og lignende.

Avhending av kjemikalieproduktene ved utskifting gjøres iht. plan for avfallsbehandling for den enkelte innretning og de spesifikke krav som er gitt for avfallsbehandling.

Utskiftning av kjemikalier i lukkede system vil vanskelig kunne forutses, og det vil være mulighet for flere større utskiftninger på riggen i løpet av ett år. Omsøkt forbruk inkluderer estimert årlig forbruk på Songa Delta, samt en opsjon på ytterligere forbruk av kjemikalier i svart miljøkategori som kan benyttes ved væskeutskifting av systemer. Det søkes om et forbruk på 13 000 liter som omfatter normalt årlig forbruk og en opsjon på å benytte ytterligere 25 000 liter dersom det blir nødvendig med utskiftning av alle systemene.

De omsøkte produktene er brukt i lukkede systemer og vil ikke medføre planlagte utslipp til sjø. Ved årsrapportering vil Statoil levere informasjon om faktiske forbrukte mengder av navngitte produkter.

Tabell 4.5 viser en oversikt over kjemikalier i lukkede systemer som kan få et forbruk høyere enn 3000 kg per år per installasjon.

Tabell 4.5 Kjemikalier i lukkede systemer med estimert forbruk over 3000 kg/år/installasjon

Funksjon Leverandør

Prosentandel miljøfarge

Estimert årlig forbruk (kg)

Estimert forbruk ved utskiftning av system (kg) Svart Rød Gul Grønn

HydraWay HVXA 46 Hydraulikkolje Statoil Fuel & Retail

Sverige AB 64 36 0 0 13000

Opsjon ved utskifting Hydraulikkolje/

væske 100 25000

Sum 13000 25000

(19)

4.4 Valg av borevæskesystemer og begrunnelse for bruk

36” og 26’’ seksjonene vil bli boret før stigerør er installert. Disse seksjonene blir boret med sjøvann og høyviskøse piller med retur til havbunnen. Etter installasjon av BOP er planen at 17 ½ ’’ seksjonen bores med det vannbaserte systemet KCl/Polymer/Glycol. Borekaks returneres til overflaten, separeres over shaker og slippes til sjø sammen med borevæske vedheng. Oljebasert borevæske er vurdert som den beste tekniske og sikkerhetsmessige løsningen for 12 ¼’’ og 8 1/2"- seksjonenene, både i hovedbrønnen og de to mulige sidestegene. Vurderingen er basert på erfaringer fra referansebrønner i området.

Begrunnelse for valg av oljebasert borevæske:

• 12 ¼’’ og 8 ½’’-seksjonene i brønnen er planlagt boret gjennom formasjoner som er kjent for å være reaktive og ustabile når boret med vannbaserte borevæskesystemer. Eksponeringstiden vil være relativt lang dersom funn i reservoarene og flere logger på kabel vil bli gjennomført. Oljebasert borevæske sørger for god inhibering, bedrer hullrensing og stabiliserer formasjonen i åpent hull. Samtidig vil den gi mindre utvasking og en tynnere filterkake som reduserer risikoen for å sette seg fast med borestrengen.

• Temperaturen på total dyp i brønnen er også opp mot grensen til hva som er anbefalt for et vannbasert borevæskesystem. Et oljebasert borevæskesystem er mer stabilt ved høyere temperaturer.

Begrunnelse for bruk av produkt i rød kategori i det oljebaserte borevæskesystemet:

• BDF 513 er filtertapsmateriale med stabile egenskaper over et bredt temperaturområde. Filtertapsmateriale er viktig for å bygge en god, tynn filterkake som hindrer tap av borevæske til permeable formasjoner, (hydrostatisk kontroll under boring), og som samtidig reduserer faren for å gå fast med borestrengen under boring eller sette fast kabelen under logging.

• Videre planlegging kan føre til endring i borevæskesystem. Endringen vil ikke medføre økt mengde forbruk av rødt stoff, men andre filtertapsprodukter med tilsvarende miljøklassifisering vil i tilfellet erstatte filtertapsmaterialet BDF 513.

(20)

4.5 Sement-, beredskaps- og riggkjemikalier

4.5.1 Sementkjemikalier

Tabell A-3 i Vedlegg A angir forbruk og utslipp av sementkjemikalier i henhold til planlagt sementprogram for brønnen. Det er kun planlagt forbruk og utslipp av kjemikalier i gul og grønn kategori.

For Madam Felle er det tatt høyde for 30" lederør, 20” overflaterør, 13 3/8" foringsrør og 9 5/8" forlengelsesrør, skillevæsker og tilbakeplugging av brønnen. For sidesteg til Viti er det tatt høyde for 9 5/8" forlengelsesrør, 7"

forlengelsesrør i tilfelle brønntest (DST- drill stem test), skillevæsker og tilbakeplugging av brønnen. I nedflank sidesteg til Viti er det tatt høyde for skillevæsker og tilbakeplugging av brønnen. I forbindelse med sementjobber vil alt miksevann som er i sementeringsenheten bli pumpet inn i brønnen. Resterende belegg i tanker og rør går til sjø under rengjøring. Beregnet utslipp per vaskejobb er 300 liter.

På grunn av usikkerhet i hullvolum, beregnes en ekstra sikkerhetsmargin på sementvolum som vist under:

• Lederør: 300 % av teoretisk ringromsvolum

• Overflaterør: 200 % av teoretisk ringromsvolum

• Foringsrør: 100% av teoretisk ringromsvolum

• Tilbakepluggingsvolum: 50% av teoretisk volum

• Tilbakeplugging av brønnen vil generere oppvaskvolum og skillevæsker som vil bli sendt til land for videre behandling.

En del av denne sikkerhetsmarginen vil gå med til å fylle opp hulrom i formasjonen. Den resterende mengden vil gå til utslipp. For utslipp til sjø regner man:

• Lederør: 50 % av teoretisk ringromsvolum

• Overflaterør: 30 % av teoretisk ringromsvolum i åpent hull

I tillegg er det lagt inn en sikkerhetsmargin på 50% på det totale forventede forbruk og utslipp.

Mindre utslipp vil skje i forbindelse med rengjøring/nedspyling av sementenhet. Vaskevannet fra denne operasjonen slippes til sjø for å unngå plugging av lukket drainsystem pga størknet sement og ytterligere kjemikaliebruk for å løse opp dette.

Utslipp av sementkjemikalier i forbindelse med rengjøring av sementenhet estimeres til 1-2% av totalforbruk. Det vil også forekomme utslipp av tørrsement via ventilasjonssystemet på lagertanker i forbindelse med lasting av sement om bord på riggen, samt transport av denne under sementeringsjobber. Dette utslippet estimeres til 2% av totalt sementforbruk.

4.5.2 Beredskapskjemikalier

Beredskapskjemikalier vil under normale forhold ikke vil bli benyttet, men kan komme til anvendelse dersom det oppstår uventede situasjoner eller spesielle problemer. Dette kan for eksempel være grunn gass, fastsittende borestreng, tapt sirkulasjon i brønn, sementforurensing osv. Forbruk av disse kjemikaliene vil gå utover det som er omsøkt av planlagte kjemikalier. Ved normal bruk doseres produktene inn i væsken og fortynnes slik at utslipp av kjemikaliene vil være under produktenes potensielle giftighetsnivå.

En oversikt over beredskapskjemikaliene er gitt i Vedlegg B, tabell B-1

(21)

4.5.3 Riggkjemikalier

Estimert samlet forbruk og utslipp av riggkjemikalier er gitt i kapittel 4.3.

Vaskekjemikalier

Vaske- og rensemidler brukes til rengjøring av gulvflater, dekk, olje- og fettholdig utstyr o.l. Rengjøringskjemikaliene er overflateaktive kjemikalier som har til hensikt å øke løseligheten av olje i vann. Ved vasking av dekk under boring med oljebasert borevæske vil vaskevann i skitne områder gå i lukket avløp og renses/sendes til land. Ut over dette vil brukt vaskemiddel slippes til sjø. Vaskemiddelet er vannbasert og komponentene forventes å biodegradere fullstendig i vannmassene.

En oversikt over riggvaskemiddel er gitt i App. A tabell A-4.

Gjengefett

Gjengefett vil bli brukt ved sammenkobling av borestreng og foringsrør. Ved boring med vannbasert borevæske vil overskytende gjengefett bli sluppet til sjø sammen med borevæsken som vedheng på kaks. Utslippet av gjengefett er ut i fra bransjestandard estimert til 10% av forbruket ved boring med vannbasert borevæske.

En oversikt over gjengefett er gitt i Vedlegg A tabell A-5.

BOP-væske

BOP-kontrollvæske benyttes ved trykktesting og aktivisering av ventiler og systemer på BOP (utblåsningsventil). BOP- systemet er et åpent system hvor mesteparten av forbruk går til utslipp. Produktene er vannløselige og vil umiddelbart etter utslipp distribueres fritt i vannmassene og fortynnes nedenfor NOEC (No Effect Concentration).

En oversikt over BOP-væsker er gitt i Vedlegg A tabell A-6

Slopkjemikalier

Songa Delta har installert et sloprenseanlegg som benytter to kjemikalier for å optimalisere renseprosessen. Det er forventet at en andel av kjemikaliene vil følge vannfasen til sjø, men det søkes konservativt om tillatelse til å slippe disse kjemikaliene til sjø i sin helhet.

En oversikt over slopkjemikaliene er gitt i Vedlegg A tabell A-7

4.5.4 Utslipp av tørrbulk gjennom ventilasjonsliner

Ved operering av liner og pumper for intern transport på rigg, samt lasting og lossing av tørrbulk vil det fra tid til annen foregå små uunngåelige utslipp av tørrstoff gjennom ventilene. Ventilene må til tider også blåses rene når de samme linene skal brukes til ulikt tørrstoff. Disse utslippene rapporteres i dag som en del av forbruk og utslipp av borevæsker og sement.

4.5.5 Drenasje- og oljeholdig vann

Dreneringsvann fra rene områder på riggen vil bli rutet direkte til sjø. Vann fra skitne områder vil rutes til sloptank og bli renset før utslipp vha. riggens sloprenseanlegg. Da vil oljeholdig vann med oljekonsentrasjon mindre enn 30 mg/l bli sluppet til sjø fra renseanlegget. De resterende mengdene, som ikke kan behandles ombord, vil bli sendt til land

(22)

for behandling eller deponering ved godkjent anlegg. Dersom sloprenseanlegg er ute av drift, vil alt vann fra skitne områder bli sendt til land for behandling.

4.6 Utslipp av borekaks

Estimert mengde utslipp av kaks i forbindelse med boringen av 30/11-11 Madam Felle er vist i kapittel 3.3.

(23)

5 Planlagte utslipp til luft

5.1 Utslipp ved kraftgenerering

Gjennomsnittlig dieselforbruk i forbindelse med kraftgenerering på Songa Delta er estimert til 20 tonn per døgn, og den planlagte operasjonen har en estimert varighet på maksimalt 96 døgn dersom sidestegene blir boret og brønntest gjennomført. Beregnet utslipp av klimagasser ifm. kraftgenerering er gitt i Tabell 5.1. Norsk Olje & Gass sine standardfaktorer er benyttet for å estimere utslipp av de ulike klimagassene.

Tabell 5.1 Estimert utslipp til luft per måned og totalt for den planlagte operasjonen Dieseldrevne

motorer

Diesel CO2 CO2 CO CO NOx NOx SOx SOx nmVOC nmVOC

Forbruk Faktor Utslipp Faktor Utslipp Faktor Utslipp Faktor Utslipp Faktor Utslipp [tonn] [tonn/tonn] [tonn] [tonn/tonn] [tonn] [tonn/tonn] [tonn] [tonn/tonn] [tonn] [tonn/tonn] [tonn]

Sum per døgn 20 3,17 63 0,007 0,14 0,07 1,40 0,0028 0,06 0,005 0,10

Totalt for 96 døgn 1920 6086 13,44 134,40 5,38 9,60

5.2 Brønntesting

Der er opsjon om å gjennomføre brønntest på sidesteg 30/11-11 A Viti. En brønntest vil ikke medføre økt utslipp til sjø utover utslipp av riggkjemikalier, som riggvaskemiddel, gjengefett og BOP væske, som følge av forlenget aktivitet.

I utgangspunktet vil testene bli kjørt i henhold til standard opplegg med en opprenskingsperiode og en etterfølgende hovedstrømning. Se tabell 5.2 for estimerte produksjonsrater for mulig testscenario for 30/11-11 A Viti. Tabell 5.3 gir oversikt over mengde gass og olje forbrent og estimert utslipp til luft.

Tabell 5.2: Estimerte produksjonsrater for mulig testscenario ved 30/11-11 A Viti.

Periode

Varighet Rate

olje Volum olje* Rate

gass Volum gass**

Timer m³/d

(BOPD) m³ E⁶ Sm³/d E⁶ Sm³

DST#1

Initial flow 3 1000 125 0,19 0,02

Clean-up & main flow 72 1500 4500 0,28 0,85

Totalt 4625 0,87

DST#2

Initial flow 3 1000 125 0,19 0,02

Clean-up & main flow 72 1500 4500 0,28 0,85

Totalt 4625 0,87

*Olje tetthet: 838,4 kg/m³ ved standardbetingelser

**Gass egenvekt:0.78 (luft = 1) ved standardbetingelser.

(24)

Tabell 5.3: Oversikt over estimert mengde olje og gass forbrent og estimert utslipp til luft for 30/11-11A Viti.

Brennstoff CO2 NOx NMVOC CH4 SOx PCB PAH Dioxin

Type m3 tonn tonn tonn tonn tonn tonn kg kg kg

Gass 1 748 250 1 364 3,192 0,016 0,00008 0,0003274 - - - -

Olje 9 250 8 233 26098,6 30,5 27,16890 Feltspesifikk - 1,81126 98,796 0,00008233

Base olje 50 38 120,5 0,1 0,12540 Feltspesifikk - 0,00836 0,456 0,00000038

Totalt - - 26222 31 27 0,000327 - 1,82 99,25 0,000083

Norsk Olje & Gass sine standardfaktorer er benyttet i beregningene gitt i tabell 5.3.

Kjemikalier som inngår i brønntestingen er inkludert i tabell A-8 i vedlegg, App A. NaCl2 brukes som packer fluid og

oksygenfjerner tilsettes i denne saltlaken (brine) for å hindre korrosjon. Vaskekjemikaliene brukes for å renske ut oljebasert borevæske når brønnvolumet fortrenges til saltlaken. Skumdemper og emulsjonsbryter brukes kun i tilfeller hvor det oppstår problemer med olje/gass-separeringen i separatoren, disse kjemikaliene blir brent sammen med olje og gassen på brenner bommen.

Det kan være aktuelt å benytte voksinhibitor for å hindre voksdannelse i rørledninger og prosessutstyr på riggen, i tilfeller hvor voks har blitt utfelt vil det bli benyttet voksfjerningskjemikalier for å løse opp voksen, disse kjemikaliene blir brent sammen med olje og gassen på brennerbommen.

Det kan også være aktuelt å benytte kjemikalier for å hindre hydratdannelse. Normalt vil disse kjemikaliene bli brent sammen med gass og olje fra brønnen. Monoetylenglykol (MEG) vil bli benyttet i forbindelse med oppstart av testing og under strømningsfasen. Noe MEG vil bli blandet ut i olje og noe i gass, den delen som er i gassen vil bli brent. Evt.

vann/saltlake(brine) som samles i prosessanlegget vil bli samlet i transporttanker for videre behandling.

(25)

6 Avfallshåndtering

Norsk olje og gass sine retningslinjer for avfallsstyring vil bli benyttet i forbindelse avfallshåndtering, og en

installasjonsspesifikk avfallsplan vil bli fulgt. Konkrete sorteringsmål er styrende for avfallsarbeidet og flyterigger som opererer for Statoil er underlagt samme sorteringssystem.

Alt næringsavfall og farlig avfall, bortsett fra fraksjonene som defineres som produksjonsavfall; Kaks, brukt oljeholdig borevæske og oljeholdig slop blir håndtert av avfallskontraktørene SAR eller Norsk Gjenvinning.

Avfallskontraktørene sørger for en optimal håndtering og sluttbehandling av avfallet i henhold til kontraktene. Alle aktuelle nedstrømsløsninger som velges skal godkjennes av Statoil. Avfallskontraktørene lager også et

miljøregnskap for sine valgte nedstrømsløsninger. Hovedfokus for valgte nedstrømsløsninger vil være å sikre høyest mulig gjenvinningsgrad for avfallet som håndteres.

Alt avfall kildesorteres offshore i henhold til Norsk olje og gass sine anbefalte avfallskategorier. Avfall som kommer til land og ikke tilfredsstiller disse sorteringskategoriene blir avvikshåndtert og ettersortert på land. Avfallskontraktørene benyttes også som rådgivere i tilrettelegging av avfallssystemer ute på plattformene.

Egne avtaler er inngått for behandling av boreavfall (borekaks /borevæske, oljeholdig boreslop og tankvask) med borevæskekontraktørene og spesialfirma for håndtering av boreavfall. Oljeholdig slop og slam/sedimenter fra

prosessområdet og oljeholdig vann med lavt flammepunkt blir behandlet av våre avfallskontraktører. Det er også utviklet et kompensasjonsformat som skal stimulere til gjenbruk av de brukte borevæskene. Væske/slop som ikke kan gjenbrukes sendes videre til godkjente avfallsbehandlingsanlegg.

Det er en hovedmålsetning at mengde avfall som går til sluttdeponi skal reduseres. Dette skal i størst mulig grad oppnås gjennom optimalisering av materialbruk, gjenbruk, gjenvinning eller alternativ bruk av væsker og materialer innenfor en forsvarlig ramme av helse, miljø og sikkerhet, samt kvalitet.

6.1 Håndtering av borekaks

Kaks generert under boring med vannbaserte borevæskesystemer er designet for å kunne slippes til sjø. Ved boring med oljebasert borevæske vil all kaks bli separert over shaker og sendt til land.

6.2 Sanitærvann og organisk kjøkkenavfall

Vann fra sanitæranlegg behandles og slippes til sjø. Organisk kjøkkenavfall males opp på riggen før utslipp til sjø.

(26)

7 Tiltak for å redusere risiko for utilsiktede utslipp

For å redusere risiko for utilsiktede utslipp fra rigg er det satt følgende tekniske krav til riggen.

Riggen skal ha:

• Doble fysiske barrierer på alle linjer mot sjø

• Tankkapasitet for oljeholdig vann

• Liquid additive system (LAS) for dosering av sementkjemikalier

• System som gir god nøyaktighet og kontrollert forbruk av kjemikalier

• Alle områder hvor olje- og kjemikaliesøl kan oppstå skal være koblet til lukket drainsystem

• To uavhengige systemer for operering av slip-joint pakninger på stigerør

• Områder ved kjellerdekkshull og andre områder der utslipp normalt kan gå direkte til sjø har kant som forhindrer utslipp til sjø

(27)

8 Miljørisiko og beredskap ved akutte oljeutslipp

En referansebasert miljørisikoanalyse og en fullstendig oljevernberedskapsanalyse er under utarbeidelse av Statoil.

Statoil har beregnet oljeutblåsningsrater for hovedbrønnen og Viti sidesteg. Det er vurdert at utblåsningsratene for det mulige nedflankssidesteget, 30/11-11 B, vil være lavere enn de beregnede ratene for både 30/11-11 og 30/11-11 A.

Utblåsningsratene beregnet for Viti sidesteg er valgt som dimensjonerende rate for hele operasjonen, og er således et konservativt valg.

Tabell 8.1 oppsummerer de vektede oljeutblåsningsratene og 30/11-11 og 30/11-11 A [1].

Tabell 8.1: Beregnede vektede oljeutblåsningsrater for 30/11-11 Madam Felle og sidesteg 30/11-11 A Viti.

Utblåsningsrater, (Sm3/d) 30/11-11 Madam Felle

Utblåsningsrater, (Sm3/d) 30/11-11 A Viti

Overflate Sjøbunn Overflate Sjøbunn

Vektet rate 5500 5400 5700 5500

Den totale sannsynligheten for en utblåsning er vurdert til 1.4 · 10^-4for Madam Felle og Viti, og maksimal varighet er satt til 63 døgn [1]. Oseberg Øst-olje er valgt som referanseolje for både hovedbrønn og de to sidestegene. Basert på dette er miljørisikoanalysen for 30/11-10 S Krafla Main Statfjord identifisert som mulig referanseanalyse for 30/11-11 Madam Felle.

Ved å sammenstille blant annet utblåsningsrater, utblåsningssannsynlighet og varigheter, vurderer Statoil at miljørisikoen er akseptabel gjennom hele året, sett i forhold til Statoils operasjonsspesifikke akseptkriterier.

Foreløpige beregninger angir et behov for fire NOFO-systemer i barriere 1 og 2 om vinteren, og fem NOFO-systemer i barriere 1 og 2 om sommeren.

For mer detaljer vises det til Miljørisiko- og beredskapsanalysen for 30/11-11 Madam Felle og 30/11-11 A Viti, som vil bli ettersendt Miljødirektoratet så snart denne analysen er ferdigstilt.

(28)

9 Konklusjon

Basert på erfaringer fra tidligere operasjoner med planlagte utslipp, konkluderes det med at den omsøkte boreaktiviteten kun vil ha marginale påvirkninger på bunnfauna lokalt og neglisjerbar påvirkning på det marine miljø i vannmassene. Med de kjemikalievalgene som er tatt, samt generelt høyt fokus på null skadelige utslipp og tiltak som er beskrevet i denne søknaden, vurderer Statoil det slik at boringen kan gjennomføres uten vesentlige negative konsekvenser for miljøet på borestedet og havområdet for øvrig.

(29)

10 Referanser

[1]: Input to the environmental risk assessment - Blowout scenario analysis – exploration well Madam Felle (30/11-11) and Viti (30/11-11 A). (Statoil 2015)

(30)

Vedlegg A

Tabeller med samlet oversikt over omsøkte kjemikalier

Tabellene i dette vedlegg gir en oversikt over forbruk og utslipp fordelt på bruksområde for de omsøkte kjemikaliene.

Tabellene inkluderer også PLONOR kjemikalier.

Tabell A-1 Totalt forbruk og utslipp av kjemikalier i vannbasert borevæske

Handelsnavn Funksjon Miljø-

klassifisering

Forbruk per kjemikalie

[tonn]

Utslipp per kjemikalie

[tonn]

% av stoff Forbruk

[tonn]

Utslipp [tonn]

Grønn gul Grønn gul Grønn gul

SODA ASH Alkalinty control agent Grønn 123,2 123,0 100 0 123,2 0,0 123,0 0,0

BENTONITE OCMA Viscosifier Grønn 778,0 37,0 100 0 778,0 0,0 37,0 0,0

BARITE Weighting material Grønn 546,0 136,0 100 0 546,0 0,0 136,0 0,0

POTASSIUM CHLORIDE Clay inhibition Grønn 90,0 45,0 100 0 90,0 0,0 45,0 0,0

DEXTRID E Fluid Loss agent Grønn 166,0 160,0 100 0 166,0 0,0 160,0 0,0

BARAZAN Viscosifier Grønn 1,5 1,0 100 0 1,5 0,0 1,0 0,0

GEM GP Clay inhibition Gul 36,0 17,0 0 100 0,0 36,0 0,0 17,0

Pac L Fluid loss agent Grønn 5,0 2,5 100 0 5,0 0,0 2,5 0,0

PAC RE Viscosifier Grønn 2,0 2,0 100 0 2,0 0,0 2,0 0,0

SODIUM BICARBONATE Cement Contamination Grønn 12,0 12,0 100 0 12,0 0,0 12,0 0,0

CITRIC ACID Cement Contamination Grønn 9,0 9,0 100 0 9,0 0,0 9,0 0,0

BARACARB (all grades) Lost circulation material Grønn 20,0 10,0 100 0 20,0 0,0 10,0 0,0

STEELSEAL (all grades) lost circulation material Grønn 7,0 3,5 100 0 7,0 0,0 3,5 0,0

SUM 1795,7 558,0 1759,7 36,0 541,0 17,0

(31)

Tabell A-2 a Totalt forbruk av kjemikalier i oljebasert borevæske i hovedbrønn 30/11-11 Madam Felle

klassifisering

[tonn]

Grønn Gul Rød Grønn Gul Rød

Barite Weighting agent Grønn 1401,8 100 0 0 1401,8 0,0 0,0

Calcium Chloride OBM Brine Grønn 72,3 100 0 0 72,3 0,0 0,0

BDF 513 Filtration Control Rød 28,9 0 0 100 0,0 0,0 28,9

EZ MUL NS Emulsifier Gul 54,2 0 100 0 0,0 54,2 0,0

BDF 568 Viscosifier Gul 14,5 0 100 0 0,0 14,5 0,0

Lime Alkalinity Control Grønn 14,8 100 0 0 14,8 0,0 0,0

XP-07 Base Oil Gul 685,0 0 100 0 0,0 685,0 0,0

TAU MOD

Low-end

Rheology Modifier Gul 32,5 2,5 97,5 0 0,8 31,7 0,0

BARACARB (all grades) Lost Circulation Material Grønn 54,2 100 0 0 54,2 0,0 0,0

STEELSEAL (all grades) Lost Circulation Material Grønn 18,1 100 0 0 18,1 0,0 0,0

Sum 2376,3 1562 785 29

Tabell A-2 bTotalt forbruk av kjemikalier i oljebasert borevæske i sidesteg 30/11-11 A Viti

klassifisering

[tonn]

XP-07 Base Oil Gul 921,5 0 100 0 0,0 921,5 0,0

TAU MOD

Low-end

1380 1020 30

(32)

Tabell A-2 c Totalt forbruk av kjemikalier i oljebasert borevæske i nedflankssidesteg ut av Viti, 30/11-11 B.

klassifisering

[tonn]

XP-07 Base Oil Gul 182,6 0 100 0 0,0 182,6 0,0

TAU MOD

Low-end

Sum 784,4 547 228 10

(33)

Tabell A-2 d Totalt forbruk av kjemikalier i oljebasert borevæske i forbindelse med permanent plugging

klassifisering

[tonn]

Grønn Gul+Y1 Rød Grønn Gul+Y1 Rød

XP-07 Base oil Gul 200,0 0,0 100,0 0,0 0,0 200,0 0,0

BARAZAN Viscosifier Grønn 0,5 100,0 0,0 0,0 0,5 0,0 0,0

BARAKLEAN DUAL Emulsifier Gul 10,0 43,0 57,0 0,0 4,3 5,7 0,0

LIME Alkalinity Grønn 4,0 100,0 0,0 0,0 4,0 0,0 0,0

ESTIKLEAN AS-OF Dope remover Gul 8,0 0,0 100,0 0,0 0,0 8,0 0,0

N DRIL HT + Fluid Loss agent Grønn 1,0 100,0 0,0 0,0 1,0 0,0 0,0

BARITE Weighting material Grønn 400,0 100,0 0,0 0,0 400,0 0,0 0,0

BARAKLEAN Gold Detergent Gul 4,0 70,0 30,0 0,0 2,8 1,2 0,0

STARCIDE Biocide Gul 0,5 0,0 100,0 0,0 0,0 0,5 0,0

OXYGON Oxygon scavenger Gul 1,0 0,0 100,0 0,0 0,0 1,0 0,0

Calcium Chloride salt Grønn 18,0 100,0 0,0 0,0 18,0 0,0 0,0

BDF 513 OBM Filtration Control Agent RED 4,0 0,0 0,0 100,0 0,0 0,0 4,0

EZ MUL NS OBM Emulsifier Gul 13,0 0,0 100,0 0,0 0,0 13,0 0,0

BDF 568 OBM Viscosifier Gul 3,6 0,0 100,0 0,0 0,0 3,6 0,0

TAU MOD OBM Low-end Rheology Modifier Gul 8,0 2,5 97,5 0,0 0,2 7,8 0,0

BARACARB (all grades) WBM / OBM Lost Circulation Material Grønn 5,0 100,0 0,0 0,0 5,0 0,0 0,0

NaCl brine brine Grønn 163,0 100,0 0,0 0,0 163,0 0,0 0,0

STEELSEAL (all grades) WBM / OBM Lost Circulation Material Grønn 5,0 100,0 0,0 0,0 5,0 0,0 0,0

Sum 848,6 - - - 603,8 240,8 4,0