Fiskerioversikt for uken som endte 24. oktober 1953

Fiskets Ga ^g

Utgitt av Fiskeridirektøren

Kun hvis kilde oppgis, er ettertrykk fra .Fiskets Gang· tillatt.

39. årg. Bergen, Torsdag 29. oktober 1953 Nr. 43

Abonnement kr. 10.00 pr. år tegnes ved alle postanstalter og på Fiskeridirektørens kontor. Utlandet: Til Danmark, Sverige og Island kr; 1 0.00, ellers kr. 1 6.00 pr. år.

Annonsepris: Pristariff fåes ved henvendelse til Fiskeridirektørens kontor . • Fisket~ Gang·s telefoner 16932, 14850.

Postgiro nr. 691 81. Telegramadresse: .. Fiskenytt•.

Fiskerioversikt for uken som endte 24. oktober 1953

Fiskeforholdene i uken som endte 24. oktober var noe bedre enn i de nærmest foregående uker. Sildefisket tok en oppsving i Senjadistriktet i Troms, hvor store deler av fangsten besto av små fet- sild av størrelse 13/19 stk. pr. kg. Ellers var [fisket av lite format. Bris- lingfisket gir forholdsvis bra utbytte med snurpenot både på Vestlandet

·og i Oslofjorden samt med trål ved Skagen. Fisket

i

Finnmark viste også bedring i siste uke på grund av bedre værforhold.

I

Troms ble det fisket endel sei og torsk,

i

Vesterålen noe sei. Tilgangen på le- vende rusetorsk og på levende småsei er god. Bankfisket fra Møre og Romsdal var delvis værhindret, men adskillig bedre enn i de nærmest foregående uker. Sogn og Fjordane hadde påny endel pigghå. Ellers var kystfisket i distriktene sørover forholdsvis bra. Det ble også fisket endel makrel1 og noen håbrann, men ikke noe størje. Skalldyrfiskeriene går sin gang.·

Sildefisket:

I uken s1o det til med et betydeLig- Slll<Uf!pef.i•sJ<Je på dilere fjo;rder i Send a, hv:or det 1et1:erihånden s.all1111e1: seg en ·stor

~redskapsrt:yngde-

tiLs. 60-70 hrulk. Isæ·r de fØr:ste fa111gs;t.ene i Senja bestod i r.en 13-19 sor1tering, s·enere er

idet

m10e n11er :s.måsild ,ilbla1111det. I ai11Jdne di- srrriikter

:i ^T.11

0IDS haldde

^'l11Ja11

[irtt IS111'å:si1d og ffiil.l'SSa, 1ilke1edes på H·eLg;elm11d. Uk,elf.arugs<ten tor Nord- Nonge b:I.e !På 41 345 ihl1'lllort 12 275 lhl1.1l1<Jen if·Ø1r. Av tficungs;ten bLe 3 5 510 ihl tcutrt •i Troms, nemLi1g på Ulls- fjond 870, M1efjord, Senja 24 500, ØJfjord, Senja 60, Nordfjord, Senja 6550, Sifjord, Senjta 590 og RØds.and, Senja 300, 1samt Gratangen 1100, Kas&jord 780 og· Kw·efjord 760 hl. N ondlcund /hadde 5835 hl, hvtor.av ·i VesteråLen 85, Pi1sik·efj ord 200, Herj a111ge111 450 og på Hdg;eland 5100 hl. På Helgelanid hcvr m·an

i lengne

t~d

fåJDt en del fe1Js1Ldbl!andintg v1ed N ygårds- :s jpen, SaLten, men 111oen tyntgdie OiV.er 1f.isilæt ibJcur det ikke vær1t.

I di·s·tlråJklt·et Bulholmsr.åsa-StClld rfåes det llitt s:iLd hist og her. Den er

trH

!dels sterkt bJcundet av småmt 'Og 1stor1: samt båJde makrdl og mort. Ukef.cungs.te111 ble 2271 ihl fetsi1d og 585r1 lhl ISmåsil!d, hvorav 'saltet

henJholdsv~s

506 01g 147, ti1l

herrllleb~kk O -

1897, rs11dolje 1648 - 3807,

~cugn

117 - O.

SØr for Stcud 1bl:e det mirs[{jet 3275 slkj epper JSmåsiLd ved glorØ.

Brislingfisket:

Rå Vesdcundet \bLe det

i

'Ulken tcut1: 15 615 skJj. ren hriJsLi:ng \Qig 450 ,Sikj. blancllhng, nem1i.lg

i

Sogn. hen- ho1dsVJi;s 4530 101g 200 sikj. og i H·ardMllg;er 11 085

521

Nr. 43, 29. oktober 1953.

og 250 slkj.

F:~s:lmn

,b1e Jevent

ti~l

s,ardinfaibdka,sjoa.v.

Ø1s:tpå vaJr resulrt:atene arv

il1!0bfisJ~et

!bedre enn i

':bor~ri:ge

UJke. Det hle tatt 3021 'Sikj ., hvorav 200 sikj.

v~ed

Kra- gel1Ø og

Ri~sø~r, ~Pesten

på

I1ndr~e

Os1lofjord. Faa.11gsten1e

'VaJr

en del oppblandede med ilnUsls:a ( l 0--12 sen ti- m1eters) - opptil 50 .pst. F·ra

Sk.a~gen

ble dert:

~biMØ,rt

505CZ ,skj. rt:rMvwre. 'Også 1derune v.a1r temmel:i1g <blandet med 'nr a

lO

til 50 'PSt .. utkaJst ('s:må:bris1Ling og •s:i:1d).

Hel,e .:fiang,s.ten Øs±Jpå giik1k rt·il ansrj osrf.r•en1ts:t•illing.

flis l~ et i Finwnwrl~:

Ulkef.angs1:en 1ma:n opp

i

1362 t01nn. Det oppl)llses at det i Øst-

ogM:1dt~Fi111ll1111aJrk

1e1r forhoJdsv,i:s, bra fi1ske

i lballd~en

og på baJnken med fanlg:s:ter på henho1dsv'i;s Oipptil 2500 og 11 000 :kg ( 150 tiJ 200 klg [.i,sik pr.

1000

aa.1;gh~r).

I M!idt-Pi1nnn1,<Lrk ha:r man hat,t tlirtt sei- fii1Sik,e. Av 111kents lf:an1g,ster :nevnes 43 7 lbo111n torsk, 464

rb0J1111

hySie, 333 tonn sei, 11 tonn brosttne, 14 tonn

ikv~eite,

9,3 tonn ,{i!J!nldre, 9,7 tonn steinhi:t, 78 tonn uer og 5 tto:n1111blåkveite. Det :ble sa1t.et 61 tonn torsk, 0011grt: 147 tonn tor:s[c,

62

11Jonn hys·e, 108 t'Oil1n sei og .wll 1br,os11ne,

.iis~et

133 toon torsk, 272 tonn hy

¹

se, 94 tonn <Sei, lnrrosset 63 ;ti01lill tor:sik, 115 tonn hyse og fil,e- t.ert 3.2 torn111 11:<ors1k, 15 rt:o111n h ys,e og l 00 tonn se: i.

Res,ten æv

~~i~s~~en

ble iset.

Troms:

Her .mekLes det ·i u;l<Jeil1 å

vær~e ,f,i,s~l~et

148 tonn

s.ei,

16 t:onrn tonsk,

l

t0111111 !hyse og

l

tionn HynidPe.

Vesterålen:

A111dene1s ,melder

o:m

,for;ts.a<tt dårlig vær. LØ·rdag 24. oJl<:Jttolber

t~r,aJkk

:ma:n 5 nett.ar:s seigarn 'meld topp- faa.1lgister på 2600 llCig, mandag 26. måtte båtene gjØre

v.en;der~ei:s

på ,g,nun1n av Sif:lrØm, som haldde 'Satl:t 1·e:dska- pene ned. BØ,

V eSiteråJ•en, 1mdder on1 rt:il del's gode

S·eisnrurpefa111gst1er 1av storseli på Hadsdfj ord og Vester- .Ms,fjorid 'i .f'urlØpne Ulke. Uts1i1ldene !Sy1nes i'l<Jke stabirl,e, ihet.er :det.

Levendefisk:

Nonges Lev,eu.11Clerfliisldag,s dist,ri1kt byr ,god tiLgang

. aJV

rt:or:sk og til de:ls s1må:sei dor itiden. I uken hle det rfira dette idistnikt

ti1fØ~rt

Trondheim 55 tonn t01rsk, 10 tJOinn Leve111de srrnåsei,

Ber~gen 27 to11111 rtor!sk og 15 tonn

småsei a!lrt 1ltwen:de. San1ti1dig beregn·es en håA: fre:m,m.e

:i

Os,l'o 28. oktober n1e:d 19 000 1\Jg torsk. Fra Sog1n

Olg

Fjordane

bl~e

Hengen t,iLf,Ørt 20 to:nn ·lev. sn1:åsei,

f~ra

Hordala1n:cl 18 700 kg- o:g Roga,land 3000 kg.

Banl~fislcet og l~ystfisket:

JJ!føre og Romsdal: Al,es1uncl n1elder om ca. 12

:lcv,eitebåter f1ra

AlC~bivnessert

etc. nrecl 2000 til .3 500 ikg·, 7-8 'rtUu1Jdfils,klbårter Ifra Egg·a 111ed 01Piptil 7000 ktg og 2-3 1bå:ter fra

T~ræ!l.1aJba,11lken

og Skjo1Ldryggen med 1000-1500 kg [cv.ei1:e. \Tærd var delvis d:årl,i,g. Fyl-

J<Jet~s

U1kda111K'st ut1gjonde 231 tonn, hvorav nevnes 12 ttonn i:Jor:s1k, 28 'bonn 'sei, 21 tonn :lange, 4 tonn blå- 1ange, 30 ton,n brosm:e, 18 ·tonn hyse, 38 tonn kveite, 11,5 ·s:knte, 24 tonn pig1g;hå sa1mt :en del a.nn·en fi,sik o:g skaUdy,r.

Sogn: og Fjordane

MålØy og 01111egm ulkef:aa.1Jg!st .ble .på 97 .. 8 tonn, hvorav 92

.tonn

pioohå.

I-l ordaland:

U1k:ef.wngsten :kon1 opp 'i 39,4 ton111, hvorav 19,3 ib01nn levende 1Disk, n1e1St ·sttn:å:sei og av :dØd [i·sk

2

tonn læ111ge, 4,8 1onn bro:sn1e, 8,4 ·tonn hyse, 2,5 to1nn hå

·og l, 3 tonn 's'lmt.e.

l? ogaland:

Man hadde

~ukefangst

på 60 tonn fisk.

S kagerald~ysten:

Det ble tatt 30

tiQirtn

1fj o:rdfi,slk

~og

15 tonn

fjord~

s·i1d.

Oslofiordert hwdde 6

tonn 1fis:k og 2000

kg 1sild.

1\!!akrellfisl~et:

Dtet foreg,år ~or

tiden en del :makrd1fi·ske ve:d Åna- Ska 'På snØT,enecls1kaper. Den isa,mlede ukefa.ng:st kom opp i 75 000 lC!g m!akrel,l, hvorav 20 000

il.C~g

ble

l~ev~ert

til het,met:i'ldc og re!S't.en til .innen.la:ndshrulk.

l1åbrann:

Det 1111:ddes 101111 ukefang1st på 23 000 kg deM: på 9

tta'11lglste~r

på 500

61

5000 1<Jg. ,Fislket heu11:mes en del av r1uskevær.

JJ!f akrcllstørje ble det ikke f:i:sket 111JOe av i

u1ken . Sluttu1Jbytif:et hi:ttil

utg~j·Ør

7693 tonn n1ot 11 490 tonn

i

fjor.

Fjerne farvann:

Nioik en båt, :for

~øvrig

:s,esongens 'sisrte, er hjem- lcommet :fra V est ... GrØn1.anld. Det var 111/s «Fo1s111avåg»

·med 170 'bOinn salttiQ!r<slk, 4 .tonn fersk

kve~t~e

og 60 fat tran.

Fortsettes side 537.

Nr. 43, 29. oktober 1953.

Fefsild- og småsildfiskef

1/1-22/10 1953.

Finnmark-Buholmråsa ²) Buholmråsa-Stad Stad-Rogaland1) Samlet fangst

·---

Fetsild

l

^{Småsild Fetsild}

l

^{Småsild Fetsild}

l

^{Småsild Fetsild}

l

^Småsild

_··-

hl hl hl hl hl hl hl hl

Fersk eksport ... - - 8 521 81 13 689 3 753 22 210 3 834

Saltet ...•... 5 025 171 9 746 559 2 463 2178 17 234 2 908

Hermetikk ... 13 2 801 4141 12 929 5135 26149 9 289 41 879

Fabrikksild .... ^{• • l • • • •} 266 976 413 069 198 901 239157 83 602 428 031 549 479 l 080 257

Agn ... 4 691 2 634 60 300 5 431 6 092 7125 71 083 15190

Fersk innenlands ... 1131 l 1207 582 6 050 5 330 8 388 5 913

I alt 277 836 418 676

l

^{282 816 258 739 117 031 l 472 566 677 683 1149 989}

1) Dessuten 6 641 hl tråls1ld. ²) Dessuten er oppfisket 187 191 hl lodde til fabrikkvare og 612 hl til agn.

Dansk fiske i september måned.

IfØlge <<Fiskeribladeb>.s oktoberutgave var værÆorholdene fortsatt mindre .gu,nsrti.ge for .f,i,sket på grunn av s-terkt vind.

Den samlede i danske havner ilandbrakte fangst av fisk og skalldyr utgjorde i september 1nåned 42 000 tonn, hv·ilke,t i forhold til .forrige måned og ti.l gjennomsnittet av se,ptem- berrtan:gsten i år.ene 1943-52 er en stigning på henholdsvis 6300 .og 22 400 tonn. Det s·istnevnte hØye tall skyldes i det vesentlige den betydelige ,Økning i f.ang.sten av inclustr·~fisk.

Av månedsfangsten ble 3800 tonn levert av •s;venske tiske- fartØyer.

Av cfersk fisk og skalldyr ble det i månedens lØp ekspor- tert 6000 !f:onn mot 5400 tonn i ,september 1952; direkte leveringer utenlands er ikke medregnet. Av muslinger ble det eksportert 200 ,tonn.

Fangsten av flatfisk - rØdspette, skrubbe og .sandflyndre - utgjorde 1i alt 4000 tonn, hvorav ca. 3300 tonn rØdspette, og viser en lT]Iindre s•ti_gining i forhold såvel til forrige måned som til gjennomsn.~tts.fangsten for september 1943-52.

StØrstedelen av ttangsten - ca. 2600 !f:onn - ble innbrakt fra N or.dsj Øen, og ·for rØdspettens vedkommende vesentlig fra ,f>an_giststecler i Doggerbankområdet samt omkring Outer Rough.

T:orske~,isket ga 1400 tonn eLler litt mer enn i Æorr•ige måned, men noe under .gjennomsnittsfangsten for september 1943-52.

Sildefisket ga 4600 tonn el.ler 2800 .tonn mer enn i august og 1200 tonn 1ner enn .gjennomsnittlig i sammenlignings- perioden. Det meste av fangsten ble tatt med trål i Skage- rak og NordsjØen, nemlig 3400 •tonn.

Av hrisl•ing ble det tatt 435 tonn, hvorav ca. 380 tonn var rfisket i Kattegat. Månedsfangsten lå lit,t over gjennom- snittsutbytte.t for september i .siste 1:iår.

Makrellrtisket utbrakte 1200 .tonn- 300 tonn under gjen- nomsnittsutbyttet for september 1943-52. Best resultater ble ·oppnådd med bunngarn og .dorg i det norclvest·1ige Katte- gat sa.mt Skagerak med henholds·vis 600 o.g 400 tonn.

Alerfisket ga 645 tonn not 500 .tonn gj ennomsnittEg for september 1943-52.

Av 1industri.fisk ble det tatt 28 500 tonn, som er 300 tonn mer enn i augnst o.g 21 900 rtonn mer enn gjennomsnittlig for .septeinber 1943-52. Ca. 15 500 tonn stammer fra trål- fisket i Skagerak o.g elet nordvestlige Kattegat. I Ska.gen, Hirtshals og Fredriks-havn ble elet levert henholdsvis 10 500, 3700 og 1300 tonn. Ennvidere ble Eshjer.g fra BlØclen tilf)6rt 12 000 tonn.

Av sjØstjerner ble elet vesentlig i Litnfjorden tatt 300 -tonn.

Fangsten av håbrancl, .som hovedsakelig foregikk i Skage- rak .og NordsjØen, utgjorde 230 tonn mot 400 tonn i .sept.

19_52. Fisket etter stØrje, .som især ble drevet i NordsjØen, utbrakte 420 tonn mot ca. 1200 .tonn i september i fjor.

Av skaM.dyr ble den samlede :fangst 150 tonn, hvorav 100 tonn dypvannshummer, 20 tonn alm. hummer, resten reker.

MusJ.ingf.isket i Limfjorden ,ga 600 tonn mot 800 tonn i september 1952.

Fiskefilet i ny form.

LfØlge «Fiskeribladeb>s oktobenutga•ve har fiskefilet i California vært brakt i handelen i en ny form. Filet av torsk, uer .og andre fiskesorter fryses i blokldorm. Disse blokkene skjæres deret-ter ut i skiver med runclsag og skivene dyppes i en deig o,g bestrØes med rasp, hvoretter det ved hjelp av en pakkemas.l<iine paNkes seks skiver av gangen i kartonger, som etter amerikansk skikk f.å·r en flott selorfanpakning. På denne kan husmØdrene lese, at produktet slett ikke behØver å tines opp. Det kan uten videre legges på s·tekepannen og er så ldar til å ny,teJS.

Vest-Tysklands import av saltsild.

l\1ens Tysk.lancl i 1938 importerte 57 000 tonn saltsild var ,importen til den tyske Æorbundsrepublik i 1952 bare 10 900 tonn. Nedgangen skyldes i fØrste rekke, at den del av Tyskland, som nå er Østsonen, var den s,tØrste konsument av •saltsild. Dessuten har den vesttyske produksj.on av salt- s•irl.d nå i vesentlig ,grad overtatt leveransen til hjemmemar-- kedet. Den tyske pr-oduksjon ·3.1v saltsild utgjorde i 1952 69 000 tonn, .som er Ji.tt mindre enn produksjonen i 1938.

HovedleverandØr av sal,tsi.lcl til Tyskland i 1952 var Hol- land med 8150 toml, cle.rnest Storbritannia med 2200 tonn.

523

Nr. 43, 29. oktober 1953.

Fisk brakt i land i Møre og Ro ms dal fylke i tiden l. januar - 17. oktober 1953.

Anvendelse Fiskesort Mengde

l

^Saltet/

H~~t

^!Hengt'

Iset ^Fi:sk•3· _mel

--~

tonn tonn tonn tonn tonn tonn Torsk ... 1892 1720 126 5 41 - Sei ... 8 630 2 445 1462 - 4 720 3

Lyr ... 191 188

-

^{- 3 -}

Lange ... 3 088 746 2 285 - 57 -

Blålange ... 300 10 264 - 26 -

Brosme ... 1971 172 1617

-

^{182 -}

Hyse ... 1004 l 003 - 1 -

-

Kveite ... 807 807 - - - -

Rødspette .. " .. 14 14 - --

- -

Mareflyndre ... 4 4 - - -

-

Uer ... 3 3 - - - -

Skate og rokke 163 163 - - - -

Annen fisk .... 199 189 6 - 4 -

Håbrann ... 235 235

-

^-

-

^-

Pigghå ... 538 538 - --

- -

Makrellstørje .. 441 410 - 31 -

-

Hummer ... 101 101 - - - -

Reker ... 74 73 - l - -

Krabbe

...

^{113 18 - 95 -} -

- - - -- - -

I alt 19 768 8 839 5 760 133 5 033 3 Herav til:

Ålesund ... 9 418 4 959 4405 54 -

-

Kristiansund N. 803 650 111 - 39 ;3

Smøla ... l 372 147 30 - 1195 -

Bud-Hustad 508 218 230 1 59 -

Ona- Bjørnsund 615 584 21 l 9

-

Bremsnes • t. l. 2 723 302 54 1 2 366

-

Haram ... 285 l89 25 71

- -

Søre Sunnmøre 2 562 l 325 829 5 403 -

Grip ... 422 27 - - 395

--

Kornstad ... 1 060 438 55

-

⁵⁶⁷

-

Leverkvantum 10 621 hl.

En tidligere så betydelig lev.erandØr som Norge leverte i 1952 bare ca. 500 tonn. Den tidligere betyddig import av lettsaMet sikl fra Storbdtannia (matje!S) er gåt.t sterkt til- bake. Det er nå særlig Holland, ~Som leverer denne sild, mens m:an også i Vest-Tyskland er begynt å l,remstille e.n lettsaltet vare, som 01fte når frem til forbrukerne i form av s.ilcl i majones. Verdien av den av Vest-Tyskland i 1952 impor- ter.te saltsild utgjorde 6,9 mill. DM. (Fiskeribladet - oktober).

Utvidet fiskerioppsyn ved Færøyane.

Et av færØy.i,ske fiskere lenge næret Ønske om å utvide f.iskeriinspeksj onstj ene sten ved FærØyane er nå blitt .imØte- kommet av marinen, skriv.er <<Dansk Fiskeri6clende» den 16.

oktober. I tilleg~g til fregatten <<Thetis» er en 40-tons kut- ter nå blitt stasjonert ved <<FærØenes marinedistrikt» i Thors- havn. I-Gut<teren Y 343 <<Lund in» .bar påbegynt inspeksj ans- tjenesten.

«Thetis» er blitt ,populær blant de ifærØy,iske fiskere, som alclPi forgjeves anmoder fregatten om assistanse.

Østersjølaksen.

SpØrsmålet om Æredning av lakebestanden i ØstersjØen, opplyser <<Fiskeriblaclet» (oktober), har på ny vært gjen- stand for forhandlinger mellom representanter rfor danske og svenske fi·skeror,gani'Sa<sjoner - denne gang i KjØbenhavn.

Etter langvarige forhandlinger ble man enige om å anbefale de to lands lakse~,iskere .å overholde fØlgende bestemmelser : Fti·ske med d11ivline etter laks s·kal være forbudt i hele Øster- sjØen i tiden l. mars-l. oktober. Fiskeri med drivli.ne skal være tillatt i hele ØstersjØen i tiden l. oktober til 20. desem- ber. Fiskeri med drivline i 1tiden 20. desember til l. mars skal kun være tillatt .syd for den 58. breddegrad. Lakse- fiskere skal respektere et minstemål for laks på 500 mm.

Sp)6rsmålet om krok•stØrrelse ble forelØpig henlag.t, l~ikeiedes spØr.SJmå~let om tykkdsen ·på nylon.

Det forlyder at Hundested-!fiskerne har erklært at de ikke Ønsket å .gå med på cJi.ss·e beti<ngelser for laksefiske i Øs~ter­

sjØen. Internasj.onale fredningsbestemmelser vil imidlertid sikkert komme, når der il~ke p.å annen måte kan oppnåes enig1het mellom fiskerne, og det er neppe klokt a.v da.nske f~iskere på fo.rhånd å sti.lle seg uvillige til en for ,fiskerne rimelig ordning.

Dawson selv ble tvunget til

å

kjøpe meste- parten av sin første islandslast.

FØ,lgende utdrag har <<The Fishing News» for 17. okto- ber til kilde :

Den store fiskekrigen begynte med full styrke ela Georg-e Dawson fikJ.<: levert 33 000 stone rfra tråleren «lngolfur Ar- narson» på onsdag og bare en Grimsby grossist kjØpte på markedet da fisken ble fr.emhudt på aul{Jsjon. Vedkommende var Mr. Jack VVright, som1fikk tilsla.g for 56 kasser, meste- parten torsk.

En stØrre skare samlet seg til salget, men ingen andre hud ble fremsatt og resten av fisken ble kjØpt av Davvsons eget firma J. R. Baxter Ltd.

Mr. Da1vson var ikke til stede under salget, men dro t.il Billingsgate for å være der under .sal.get av 700 stones av hans ,fisle

Mr. Gra:ham C. Cann, som er sekretær for Grimsby Fis.hmerohant's Association erklærte overfor Fishing News' korre·sponclent at han var «tilfJ.·eds» med !Salget, skjØnt han hadde Ønsket at blokaden skulle være 100 pst. ef[ektiv.

Ethvert tiltak ,i anledning <<blackl~isting» av Mr. VVright hvilte på rederne, t.ilfØyet han.

Lossingen, som ble over.våket av den isJ.andske visekonsul og mange andre forlØp i ro og orden bortsett fra et tilfelle, hvor 5 tfjskere ·fra Hull ble geleidet ut <uv dokken av politiet etter at de hadde truet med å ·le,mpe fisken på sjØen.

lVIr. D;nvson fortalte The Fish.ing Ne1V1S at han kom til<å motta islandsleveranser i to andre havner, derunder i Fra- serburgh. Nok en islandsk tråler ber.egnes å ankomme til Grimsby om 14 dager.

Mr. Da1vson som talte om cfr.emtidsutsiktene da han var ombord i sin tråler, sa: «J e.g har allerede sikret meg en kontrakt med et fremmed land om levering av frossen f1sk for l million pundster.Ling, og neste år kan jeg tå orclres til et belØp av 6 mill. pund fra denne ene ·stat alene. Det er ,ikke noe J ernteppeland. Jeg håper å .gjØre mesteparten av disse forretninger gjennom Grimsby, og i tilfelle kommer en hel del Gdmsbyfiskere o,g andre i næringen, som for tiden

er uten arbe,id, til å være i :full beskjeftigelse på denne tid neste år.»

Et dØgn fØr «lngolfur An1arson«s beregnede ankomst bekreftet direktØr Jack Vin cent .i Ros·s Group ,f,Ølgende :

«Siden D<rwson bekjentgjorde :sine hensikter har vi vært over,svØmmet med forespØr,sler fra våre inn1andskunder, som med aUe midler Ønsker å Oilprettho1de sin nåværende handel og Ønsker å .stØtte de britiske ,fiskerne i deres kamp for å oppnlå en rettferdig .ordning i islandstvisten. Jeg har derfor besluttet me,g til å bekrefte mitt lØfte om å underselge Daw- sons priser med 6 pence pr. s1tone uten begrensning.

Mitt tilhud omfatter dog bare kunder hvis navn nå finnes i v•åre hØker, idet det er min ,hensikt å holde på og stØtte våre nåværende forbindelser mot alle former for konkur- ranse. Uten hensyn til omkostninger .skal vi bekjempe det vi mener er en 1trus.el mot vår frihet med alle til rådig,het stående resurser. Våre innlandsetaJblissementer og depoter vil sette oss i stand til å redusere våre hovedomlmstninger betrakte,lig. Vi telefonerer nå i de fleste områder våre note- ringer over lokaltelefon istedenfor å benytte den kos,thare rikstelefon. «Spot rate» leveringer og daglig tomlmsseretur- nering representerer o,gså betraktelige besparelser. Vi skal forsyne våre kunder med alle slags fisk året rundt. Det er å bemerke at islandske farty)yer i .forgangne år har instillet sine leveranser i månedene juni, juli og .august.

«Hva kan Dawson love når elet gjelder juni, juli og august. ·ved siden av elet begrensede utvalg av fisk hans organisasj<011 kan tilby, skal vi opprettholde våre forsyninger av Nor.dsjØ-fisk, som ilandbringes under alle værforhold og i en kvalitet som ikke kan oppdrives i is.landsfarvann. Skotsk laks, piggvar, slettvar, Dover soles, krabbe, hummer, reker,

·sikl og kippers og andre 1primasonter vil gi fiskehandlernes disk et stenk av farge og skadJe kvalitetsvarer til middags- bordet, ~som <ingen islandsf-i,sk lmn fremby.

Man har kritisert meg for ikke å ha bekjentgjort pris- reduksjonen i.Ør Dawson opptrådte på scenen. Sl\raret er selvsakt at profitn1arginen i fiskerinæringen med sin intense konl<iurranse er uendelig liten, og a<t den i vårt tilfelle er n11indre enn verdien av elet avfaLl .som blir til overs etter at fisken er blitt behandlet ved våre tilvirkeranlegg.

Man må huske på at vår næring ikke er noen monopol- istisk næring, og at elet står Island fritt å sende s-ine skip hit når som hels-t ved å trekke forbudet tilbake og forhandle åpent angående en rimelig og vennskapelig ordning av tvisten. På ,samme måte kan Da,;vson tre inn i fiskebransj en på normal måte når som helst uten hindringer.»

På spØrsmål sva.rte lVIr. Vincent at han ville selge med tap om nØdvendig. «Hvis ·vi taper penger gjØr i·slenderne elet også, og det tror jeg· ikke v·il vare lenge. Jeg tror a<t Mr. Dawsons histor,ie om :forsyning av billig fisk er for fantastisk til å være verdt overveielse.»

Mr. Vincent opplyste at han ikke visste hvilket belØp prisnedsettelsen v•ille koste hans .firma. Det hadde en aksje- kapi,tal på :€ l 250 000 og et årlig ~salg på 5 mill. pund ster- ling, og omsatte 10 pst. av den .fisk som ble landet i Grimsby og Hull.

East-Ang li as i ldefisket.

Fra <<The Fishing News» for 17. oktober hitsettes:

Engelske drivere fra den Østengelske .sildeflåte brakte i forlØpne uke nyheter, som alle har ventet på - nemlig om de ,f,Ørste gode faa1Jgster i Smiuh's Knoll-området. Da disse

Nr. 43, 29. oktober 1953.

Ilandbrakt fisk til Må l ø y og omegn i tiden l. januar 17. oktober 1953.

Anvendelse Fiskesort Mengde

l

^Saltet!

Iset Herme- !Hengt! Fiske·

tikk mel

tonn tonn tonn tonn tonn tonn

Torsk ... 207 207

-

^-

-

^-

Sei ... 1637 330 877 70 360 -

Lange ... _{138 52 86 -}

-

-·

Brosme .... _{228 141 87} - - -··

Hyse ... _{137 137 -} - - -

Kveite ... _{25 25} - - - -

Rødspette,. _{3 3 -} -

- -·-

Skate ... 9 9 - - - -

Annen fisk. _{9 9} - - - -

Størje

...

593 593 - - -

-

Håbrann ... 10 10 - _-

-

^-

Pigghå .... 7 224 6 704 -

-

- 520

Hummer ... 17 17 -

- -

^-

Reker ... 14 14 - - - -

Krabbe ... _{62 - - -30}

-

32

-

-

- - -

I alt 10 313 8 281 l 050 102 360 520

Ilandbrakt fisk 24. oktober 1953.

Troms tiden l. januar-

-~~

Anvendelse Meng-

Fiskesort

l

^Filet

l Saltet,HengtJFiskefH~~-

de Iset

mel metlk tonn tonn tonn tonn tonn tonn

l

^tonn

Torsk ¹) •••• 5145 473 768 1 567 2 337 - - Sei ... 2 930 464 597. 59 1 810

-

^-

Brosme .... 780 3 32 31 714 -

-

Hyse

...

1544 216 1 092 - 236 - -

Kvelte ... _{236 223 13} - - --

-

Blåkveite .. 78 - 78 - - - -

Flyndre .... 27 27 -

-

^-

-

^-

Uer, ... 592 119 470 3 ^- - -

Steinbit .... 1282 245 1 035

-

2

- -

Makr.størje. 117 117

- -

^{- -}

-

Annen ... 32 12 12 1 7 - -

Reker ... ²_{)306 184 -}

-

^{- -} 122

I alt

113

069j2 083 14 097 11 661 js 106

l - l

¹²²

1) Inkluderer ikke skrei.

2) Omfatter bare Tromsø by.

bå<tene kom inn .gikk også de skotske båtene ut til omr;tclet 26 til 34 miles fra Great Y a.rmouth.

Great Yanmouth-håter som fisket sØndag natt hadde gjen- nomsnittlig 47 crans - sesongens hittil beste gjennom- snittsresultater. De rfleste skotske skippere visste om den plutselige bedring ela de <Stakk til sjØs. De var velnØyde med bare å kunne ta en tur-retur tri,pp ,på 60-70 miles ogs~~t.

Sesongen hittil .stØrste fangst på 208 crans ble tatt av den nye Fraserburgmotorclriveren <<B righter Hope» forrige tors- dag natt ?O miles ,fra Great Y armou1:Jh. Den ble solgt for 650 pund. Den travleste dag i forrige uke var lØrdag, som ga om ktg 2800 crans og dermed råstoff til saltere og <<redclers»

Nr. 43, 29. oktober 1953.

Fisk brakt i land til 24. oktober²) 1953.

Finnmark tiden 1. januar

Anvendelse Fiskesort Mengde

Fersk og

l

^Filet

l

SaltetiHengt\Fiske-

frosset mel

tonn tonn tonn tonn tonn tonn l)

Torsk ... ^{56 677 3 963} 1697 15 830 35187

-

Hyse ... ^{18 695 9 408 l 381 97 7 809 -} Sei ... ^{15 485 1433 2 213} 576 10 138,1125

Brosme .... ^{739 13 - 8 718 -}

Kveite ... ^{690 690}

-

^{- - -}

Blåkveite ... ^{423 423 -}

-

^{-- -}

Flyndre .... ^{310 310}

-

^{- -}

-

Uer ... ^{l 938} _l ^{1825 113 - -}

-

Steinbit .... ^{2 581 2 578 2}

-

^{l -}

I alt 97 538 20 643

)s

⁴⁰⁶ 16 511 53 853 1125 Lever 76 920. Utvunnet damptran: ³¹⁰⁰⁹ hl, rogn 2 550 hl, herav saltet 630, iset 1920. ¹)Herav til rotskjær 1750 tonn.

2) Heri inkludert 5 tonn brosme, 8 tonn kveite, 9 tonn flyndre, 8 tonn steinbit, 150 tonn uer og 1 tonn blåkveite uteglemt i uken 3-10 oktober.

etter at hjemmemarkedet hadde fått sitt. Hjemmemarkecls- kj

Ø

p erne betalte opptil l 08 sh. pr. c ran i Æorrige uke.

Anslagsvis var 150 skotske drivere, hvorav de Hes.te motorfartØyer ankom1111et til Grea.t Y armout.h og man ventet ennå noen stykker. Alt i alt ble elet i forrige uke ilandbrakt 7000 crans til en verdi av :E 25 300.

Det hollandske sildefiske.

I uken som endte 10. oktober ble elet i hollandske hav- ner ilancLbmkt 35 260 .tnr. fiskepakket saltsild, hvorav 20 950 tnr . .trålsilcl. Siden rfiskets begynnelse har det vært innbrakt 564 795 tØnner mot 555 587 .tnr. i fjor. Årets ,f,angst bestrn av 360 162 tnr. matjes, 115 380 tnr. fullsilcl, 75 311 tnr.

utgytt sild og 16 924 tnr. runclsaltet vare. Det er i år ekspor- tert 198 751 tnr. hollandsk -sild .mot 129 423 tnr. samticl.i.g i fjor.

ATLAS FISKEFINDER

Det nye ekkolodd med Atlas Echograph og Echoskop

ⁱ

et apparat.

Både Echographen (skriveren) og Echosl<opet (lys- skjermen) l<an stå innl<oplet samtidig slil< at man får registrert på papiret alt man observerer på lys- sl<jermen. (Skriveren kan også koples ut nar man ønsker å spare papir).

Registrering.

ECHOGRAPH: O -100 ECHOSKOP: 25favnerdyptfelt, l 00- 200 innstillbart hvor- 200 - 300 favner. somhelst mellom

O - 300 favner.

Installasjon og service ved dyktige forhandlere over hele landet

AKSJESELSKAPET

NERA

PILESTREDET 75 c SENTRALBORD 46 19 50 OSLO

Abonner på "Fiskets Gang'#~

Da er du trygg! Da går du ikke glipp av noen melding.

Du sikrer deg din del av lang- sten - og holder god kon- takt med 1-nd.

med lengere b. ukstid.

~--~=========~

Melding fra Fiskeridirektoratets driftsøkonomiske undersøkelser.

Nr. 43, 29. oktober 1953

VINTERSILDFISKETS LØNNSOMHET 1953.

Ved sekretær Arthur Holm

Med dett.e legges fram resultatene av direktoratets driftsØkonomiske unders}Jkelser for vintersildfisket 1953.

Unde~:sØkelsen for 1953 er en fortsettelse av den serie årlig.e undersØkelser som har vært foretatt for dette sesongfi~ke fra og med 1941, unntatt .i årene 1944-46.

UndersØkelsen er som tidligere basert på frivillig inn- sending av re,gnskaper dir.ekte til Fiskeridirektonatet. Regn- skapene avgis på et spesielt oppgjØrsskjema som gjennom Noregs Si.ldesalslag s.endes til et :tØrre utvalg av J.arko.ster.

Deltakelse og representasjon.

Som det ·går fram av oppstillingen nedenfor, omfatter undersØkelsen i år i alt 66 Jærre farkoster enn i fjor.

Garnfarkoster i undersØkelsen Snurpere ,i undersØkelsen ..

1952 376 98

1953 302 106 I alt 474 408 Imidlertid var også den totale delta1celse gåH e,n del til- bake fra foregående år. I 1952 var taUet på garntfarkoster med fangstmengde ov•er 100 hJ i alt 1885, mens det tilsva- rende tall for 1953 var 1587. Repr,esentasj.onspr.osenten for garn kom ,således også i år rt:il å lig.ge på om lag 19 pst. (se oppstillingen nedenfor). For .snurperne Økte den totale del- takelsen fr,a 47 4 farkoster i fj.or til 482 i år, mens utvalget i under.sØkelsen samtidig .gikk opp fra 98 til 106 farkoster, s.lik at mpresentasj.onspwsenten ble noe stØrre, nemlig 22 pst.

I alt¹ I under- pst.

søkelsen Garn.

Antall brkos•ter l 587 302 19.0

Fangstm.eng.de, hl .. 2 413 956 494 072 20.5 Fangstverdi, kr . .

.

41 240 821 8 552 942 20.7

Snurp.

Antall farkoster 482 106 22.0

Fangstmengde, hl .. 3 996 578 l 058 304 26.5 Fangstver.di, kr .

. .

71 566 347 18 581 058 26.0

Representativiteten.

S:pØr·små.let om hrvorvidt en kan nytte de forskj dlige r,e.gnslmpstaU i undersØkel&en - tf. eks. ~fangstverdi, lmst- nader, lotter o. 1. - som uttrykk for tilsvarende stØrrelser i hele massen, er et spØrsmål om undersØkelsesmaterialets

1 Oppgaver .fra Noregs Sildesalslag.

representativi,tet. I noen utstrekning kan en kontrollere dette. En kj.e.nner nemlig både fangstmengde og -verdi for både garnflåten og snurpeflåten i under.sØkeiS.esåret, samt deltakelsen. Når det gjelder stØrrelsesforcLelingen av Hå ten har en oppgaver for året som .går foran undersØkelsesåret.

Disse oppg1aver kan også nyttes idet variasjone,ne fra år ti.I år ikke .er store.

Når en i det etterfØlgende i dette avsnitt taler om at visse data ,i under.sØkdsen ligger for høyt eJ.ler lavt) eller at uncler>SØkelsen viser for gode eller dårlige resultater, er elet hele tiden i forhold til .hva en mener den samme stØrrc.lse i hele massen .taktisk har vært.

Av ·oppstillingen ovenfor ser en at mens tallet på garn- fark oster i undersØkelsen u.tgj orde 19 pst. av alle .garn- farkoster, omrfattet deres rfangstmengde 20.5 pst. av all gm·111fangst. Dette er bar.e et annet uttrykk rfor fo.rskj ellen i den gjennomsnittlige fangstmengde i ,utvalg og masse, som var henholdsvis 1636 hl og 1521 hl pr. farkost.

Av dette kan en slut.te at en i utvalget i .sin helhet har fått med for mange gode garnfarkoster, el. v. s. farkoster med stor fang.shnengcle. Da store farkoster gj ennomgåe.nde har- stØ.rre fangstmengder .enn mindre rfarkoster, er elet na- turlig å sØke forklaringen i .at en har tf,ått med for mange store farkoster. En ser ela også .av tab. l at de store garn- ,farlwstene er langt .sterkere 1·epresentert i 1953-unclersØkel- sen enn i 1952 .... undersØkelsen. Tar en det forhold i betrakt- ning at prosent-fordelingen for <<alle g;armfarkoster» i 1952

·også on11fattet farkoster anecl fangstmengde under 100 hl, mens derin11ot dette ikke var tilfelle for prosentfordelingen for garnfarkostene i undersØkelsen 1952, må 1952~uncler­

s)Z)kelsen sies å vær.e meget representativ m .. o. t. farkost-·

stØrrelsen.

Men selv om elet kan konstateres at undersØkelsen i år onrfatter for 1mange store (og gode) farkoster, dersom en betrakter alle gam1Jm·koster under ett, kan .en ikke dermed utlede om dette utsagn .gjelder samtlige tre farlmstgrupper, clriv.garn, .settegarn o.g kombinerte, eller bare en eUer to av dem, - og i tilfelle hv.ilken.

Tldli,gere pnblikasjoner.

<<Vintersildfiskets lØnnsomhet 1940-43», Årsberetning vedkommende Nor.ges giskerier 1943 - nr. 5.

<<Vi111tersilclJ:f.iskets lØnns01nhet .1947-49», År·sberetning vedkommende Norges F.~skerier 1949 - n r . 6.

«v"'-intersi,lclfiskets lØnnsomhet 1950», trykt i <<Fiskets Gang nr. Sl, 1950. Og:stå utgitt .som særtrykk, «Fiskeri- direktoratets Småskrifter» nr. 2 - 1951.

«Y~inters~lclfiskets lØnnsomhet 1951», trykt i «F.i~Skets Gang» nr. 47, 1951. Og:så utg;i.tt som særtrykk, <<Fiskeri- cl~rektoratets SmåskriÆter» nr. 13 - 1951.

«V-intersilclfiskcis lØnnsomhet 1952», trykt i «F.i·skets Gang» nr. 39-40, 1952. Også .utgitt som særtrykk, <<Fisker.i- direktoratets Småskrif,ter» nr. 8, 1952.

527

Nr. 43, 29. oktober 1953.

Tabell

l.

Garnfarkoster i undersøkelsen Alle garnfar koster

Under 35,0 fot • • l • • • • • • • l • • • • • • •

35,0-39,9 fot l l . l . l l • • • l • • • • l • • l .

40,0-44,9 >) l . l • • l l • • l • • • l . l • • • l

45.0-49,9 ^{)) • • l l . l l . l l} • • • • • l . l l .

50,0-54,9 ^{)) l l . l} l . l l l . l . l . l • • l l .

55,0-59,9 ⁾⁾ • l l l . l • • • • • • • l . l l l • •

60,0-64,9 >) • • • • l . l l • • • l l l • • • • l l

65,0-69,9 ⁾⁾ l l l . l l . l . l • • l . l • • • • •

70,0 fot og over ^{l l} • • • • • l • • • l • • • • l .

U oppgitt lengde • • • l l . l • • l . l • • • • • •

I alt ... . Gjennomsnittslengde ... .

1952

%

1,3}

8,5 18,9 67,0 18,9 19,4

10,6}

_10,4

7,5 33,0 4,5 100,0

Fot 51,1

Alle fo11hold tatt i betraktning, ser det imidlertid ut til at det er s1pesielt for dr,iv,~arn en har fått med for mange stor.e og gode [ar koster (stor bngs.tmengde). Der1mot ser det ut til at de Øvrige gruppe.r, settegarn og kombinerte, er bra re,pre,sentative m. o. t. disse stØrrelser. Den gjennom- snittlige farkoststØrrelse og gj ennomsnittsrfangsten for «alJe garnfarkoster under ett» li.gger ·således noe for hØyt både som fØlge av at de ,store driverne er for sterkli: representert, og videre på 1grunn av at de enkelte farkostgrupper går inn i undersØkeJsesmateria1et i et ,annet forhold enn hele massen.

Gjennomsnittsfangsten for hele smwpeflåten var i 1953 om Jag 8290 hl .pr. farkost, - verdten om lag kr. 148 500 pr. farkost. I undersØlwlsesmateriCIJlet var de tilsvarende tall i 1953 h.h.v. 9984 hl og 175 293 kr. (se tab. li a). Fon~kjel­

l·en var altså betyde.I~g. Det ,er naturlig å sØke årsaken til denne tforskjellen i det forhold at en har fått med for mange •Store farkoster i utvalget. Studerer en tab. 2 ser en at i .1952 besto 41.4 ,pst. av snurpeflåten av farkoster på 100 rfot og ov,er, og 58.6 pst. av farkoster under 100 fot. I utvalget i 1953 har en 57.6 pst. av farkostene i sli:Ørrelsen

Tabell 2.

l

1953

%

0,9}

3,3 12,3 47,0 11,3 19,2

14,6}

16,2 12,3 53,0

9,9 100,0

Fot 56,6

1951

%

7,2}

12,9 20,9 76,0 22,2 12,8

10,2}

_6,2

3,5 2,40 3,2 0,9 100,0

Fot 48,9

l

¹⁹⁵²

^%

8,2l

20,1) 76,4

8,9 21,9 14,3

9,6}

7,1 4,0 23,6 3,1 2,8 100,0

Fot 48,4

100 fot og over, og 42.4 .pst. under 100 fot, - al.tså et mot- satt forhold. De store fangstmengc1ene har så.Jledes .fått for s·tor vekt ,i gj.ennomsnitttet for hele utvalget (for damilfar- lwstene o,g ,motorfarlmstene på 100 fot og over). Dette forklarer :imidlertid ikke hele forskjellen. Ogs·å gjennom- SJnittsfangsten f.or de ulike :f.arl~ostgrupper må avvike noe f.m de tilsvarende gJennomsnitt i hele massen. Sammen- holdt med reSiultaJtene fra .tidligere års undersØkelser, er det grunn til å anta ,at det er særlig tcvllet for den m:inste snur- pergrup,pen (under 100 fot) .som lig.ger for hØyt. Hvor mye for hØyt, er ,i·l{ike godt å si. Undm· forutsetning av at ,f,angst- mengdene for de Øvrig;e grupper 'er riktige, vil dif,feransen utgjØre om lag 1700 hl. I den utstrekning også fangst- mengden for de andre ,farkostgruPJper lig;ger for hØyt, vil sjØlsagt denne differansen reduseres.

Hovedtabellenes form.

Hovedtabeltlene for 1953 (tab. I og li) er utarbeidet p~

samme måte JSom for 1952. (For en nærmere beskrivelse se «Fiskeridirektoratets Småskrifter» nr. 2, 1951).

Snurpere i undersøkelsen

l

Alle snurpere

Under 50 fot ^{• l l l l l l l l l • • l l l} • • l l l l l . l • • • l . l l l . l l l

50,0-59,9 fot ^{l • • l l . l} • • l • ' • ' • • • • • l l l l • • • l • • l . l • • l

60,0-69,9 >) • • l l . l l l . l • • l l l • • • l l l l l l l l l . l l . l . l

70,0-79,9 ^{)) • l l . l l l l l . l l l l l} • • l . l • • • l . l l l l l l l . l

80,0-89,9 ^{)) l l • • • l l l l l l l} • • l . l . l l . l . l l l • • • l l l . l

90,0-99,9 ^{)) • l l l l • • l l l l • • l} • • • • l l l l . l l . l l l l • • • •

100,0-109,9 ⁾⁾ • • l l l l l • • • l l . l • • • • • l l . l • • • • • • • l l l . l .

110,0-119,9 ⁾⁾ • l . l . l . l l • • • l . l l l • • • • • l • • • • • l • • l . l l .

120,0-129,9 ^{)) • l l l} • • l l . l l . l l . l l l • • • l l l l l . l l . l • • l l .

130,0 fot og over ...

Uoppgitt ^{• • l l . l l l l l} l • • • • • • l l • • • • • • • • • ' • • • • • • • • • • •

I alt ... . Gj ennomsnittslengde

1952

-l

^2,0

% 1~:~

56,1 15,3 23,5

13,3}

13,3 8,2 43,9 9,1 100,0

Fot 98,6

l

¹⁹⁵³

^%

~:~\42,4

15,1 17,0

20,8}

16,0 13,2 57,6

7,6 100,0

Fot 102,2

l

¹⁹⁵¹

^%

2,51

2,8

1~j

56,2 16,7 18,8

17,4}

15,6 5,5 43,8 5,1 0,2 100,0

Fot 96,0

l

1952

%

4,51

3,6 4•7

58 6 9,9 ' 15,8 20,1

15,0}

_14,8

6,1 41,4 5,3 0,2 100,0

Fot 94,6

..&,_

r---,--_.."";;".,.---,----.---.---"''øo Nei-to ma~tnsloU:

.Dt1v9a•n---

SeHe9atn- - - -

Kombinert 'jarnfoske • ..•

Alle '3"'"{"-'kos-lcr - - Alle snurpete-·- - -·-

__...-· \

\ ^{/ ''-,, 37So}

f----t--'\--t---+-+/---1---·'~.,.---J..J' _•sao

\

^/

^/

\ / / l 275•

1---:----t----:-'---'<-\+-:-"-/-+---A.c---4--_.._,.,s ..

·. \/ /1\ ..

+----.----.---+---7/"'-f-1-~~~

.... ..;,..··

-r---~~..--'1'/k)'J"Jb' ·~-~~·~·

^{·,...· + .} ·_··._···...:...·

:-1-·;::

r-., '-.,, '--·-·-·-

q~·· . " ... "·y '~-·

^/]Sa

l l l

\_ ISoo

,~ _ / " " /2$ø

.· • • ,et--~·.. '~ / '

~~=--~C'-~:+----t----+---t---''::...:--1----l---r/~-+-_..:'~-+'•øø

~/r--_~ _,

----v '

^{'\ 7So}

+---+~-"'----'>,ct----+---+----+---+----l---+---+ _Soo

:l.S o

I!Jifl 17'17 _{19So 19.fl} 19>!

Nedenfor skal en beskrive tabellene i hovedtrekk : Tabell I. (GarnfarJwster). P.å grunn av noe svakere representasjon, har .en i år ikke splittet .materialet opp i så ,mange undergrupper >Som tidligere. For drivgarn er det bar.e skilt mellom farlm.ster .o-ver og under 55 fot, - tid- ligere va.r sistnevnte gruppe igjen delt i to. For settegarn hadde en fØr hele 1f,ire ·stØrrelsesgrUJpper, .i år har en bare to, og skiU.et er satt ved 40 fot. De lmmbinerte er gitt samme gr.up;pering som driverne. I o.g med at en bare har slått

·SC:l!mmen noen av de tidligere brukte undergrupper, er mulig- heten for sammenli~n:Lng med tidligere år bibeholdt.

Pmzkt 11-14. Ikke alle oppgjØr har hatt en fordeling av delingsfangsten på samtlige tre Jmtegor,ier «far.kost»,

«redskap)> og <<mannskap». Der en 'Slik ,fordeUng har mang- l.et, er den blitt beregnet.

Pnnkt 10 a og 18. UtgiHer til brensel og smØreolje er i si,n helhet oppfØrt under punkt 18. Den del av cli>Sse utgifter som har vært dekket .som feUesutgiÆter, er ifØrt opp under punkt 10 a. Differa;nsen har vanligvis vært dekket av far- kost.parten.

Pzmkt 19 omfatter alle utgifter fØr og under sesongen til nyanska#else og vedlikehold av redskaper. Trekker en reclskapsutgi.ftene under punkt 10 c fra redslmpsutgitftene under punkt 19, får en fram de redskapsutgifter som i over- veiende grad er blitt dekket av r.edslmpsparten.

P.nnkt 10 b og 16. Utgifter til proviant (ikke tØrrmat) har vært dekket dels .som fdlesutgirfter og dels som særut- gi,fter f.or mannskapet.

P'/lnkt 24. På .spØrreskjemaet ble fiskets varighet defi- nert som tidsrommet . fra den dag lottmannskapet ble be- ordret ombord tiJ den cla,g det gikk fra borde igjen. Den tid utover dette som måtte være anvendt i samband med Jar-bereding og avslutting av fisket, har en ingen opplys- ninger om.

Tabell Il. (Snur,pefarkoster). Som nevnt foran har en i år gitt tatbeilen ,f.or snurpere en noen annen form enn tid~

ligere. Under punkt A er det ,gitt en kort karal\lter.istikk av unclersØkelsesmatedalet. Dernest er elet under punkt B gitt en framstilling av oppgjØret slik elet har væ~rt foretatt med mannskapet. FelLesutgiftene er ikke spesifisert her, men nedenfor under punkt C. 2. Under punkt C er satt opp det rf:ullstencl:ige clrirfrtsreg,nskap rf.or rederi og mannskap.

Ptunkt D ·gir opplysning.er om redskapsutstyret, og punkt E am rf.iskets vari.ghet.

Nr. 43. 29. oktober 1953.

Samme stØrreJses,gruppering som tidligere er beholdt.

Av de enkelte reg;nslmpsdata under punkt C er det bare av- skrivninge1' på redskap som :ikkie har vært ta:tt med i tabel- len for JSnur.pere tidligere. Rente1' på gjeld er i år tatt ut av tabellen. Rentepo,sten \Utgjorde tkr. 2683 i gjennomsnitt for cvlle snurpere i 1953.

Neden-bor skal en knytte noen merknader til enkelte regnskellpsposter :

P.nnkt B. 1 og B. 2. I likihet med fjorårets undersØkelse er g;odtgjØrelse til hjelpere («boms») tr.ukket fra i f-angst- mengde og verdi.

Punkt B. 10 om:fatter prov~antutgitfter som 1111Mlnskapet har hatt p.å feJles lag, dag ikke tØrrmatutgiÆter som hver mann m:åtte ha .særskilt. Eunkt B. 9 --;- B. 10

==

^{B. 11.}

P.u.nkt C. 2 og C. 3 a. Regnskapsdataene under disse punkter er basert p.å ,fiullstendige og pålitelige oppgaver.

Annerledes fm·holder det seg med .regnskapsdataene under punkt C 3 b. Her hat· en ,i noen utstrekning måttet benytte seg .av beregninger, da o,p,pgavemater·ialet har vært uful.l- ,stendig. Dessuten .clre.ier det seg her .om .regnslmpsop:pgaver som i .stor utstr.ekning må bli preget av op;pgavegiveren.s skjØnn. Bortsett fra posten <<avskrivninger på redskap»

har en imidlertid for alle disse posters vedkommende hotldt seg til de talJ som er gitt opp i SIPØrreskj en1aet. I de tilfeller spØrsmålene ikke er blitt besvart, har en nyttet beregninger.

A1lt i alt b1ir ,således utsa.gnskrarf.ten til regnskapsoppgavene under punkt C. 3 b ikke så god som for de Øvrige opp- gavene, så ta,llene 1tnå brukes 1ned forsiktighet. Dette gjel- der sjØls·cvgt også tallene under punkt C. 4, - rederiets net.to clrirfts·i·nntekter.

De avskrivn1ngsprosenter som er oppgitt for farkosten, varierer fra 5 til l O prosent, - de ftleste fra 6 til 8 prosent.

Hvilket verdigrunnlag smn har vært nyttet, går ikke klart fram av op.pg;avene.

Avskrivningene på redskap er beregnet .slik:

Årlig tap og forringelse av nØter med utstyr (ikke not- båter og lettbåter) er .ansJått til å utgjØre 25 pst. av ver- dien (p. D. 2). Tap og skcvde har en .imidlertid oppgave over (p. C. 3 a). Disse belØp trekkes [ra. Til resten legges JS.å avskrivninger på notbåter og lettbåter, hvilket er anslått til 5 pst. av verdien (p. D. 3). De totale avskrivninger kommer således til å omfatte både <<Redskapsta.p, redskaps- slmcle» (p. C. 3 a) og <<Avskrevet på .redskap» (p. C. 3 b).

Driftsresultatene for garn.

Lottmannskapets inntekter.

Betrakter en det innbyrdes forhold meHom de tre bruks- artene, drivgarn, settegarn og kmnbinerte (se tab. I) ser en at den sistnevnte viser de hØyeste ·tall både m. o. t. ,f.angst- .mengde (o,g 1netto J.nannslott i 'sesongen. Lav'e.st ligger settegam1sgruppen med en ,:tangstmengde på ikke fullt en tredjedel av de kombinertes fangstmengde, og en netto mannslott på godt o.g vel en tredjedel. De stØrste driverne hadde en :6angstmengde som lå like opp til de stØrste kom- binerte garnfarkostene. Netto mannslotten var imidlertid atskillig lavere på de stØrste driverne enn på de stØrste Jwmbinerte. På de minste driverne oppnådde mannskapet bare vel halv,parten så store lotter som på de minste kom- binerte.

Betrakter en netto-ukelottene, .finner en ~kke den store [orskj.ell mellom setteg;arnsfarkostene og de Øvrige. Dette må ses i sammenheng med .settegarns[iskets korte sesong i

Nr. 43, 29. oktober 1953.

Tabell

I. Vintersildfisket 1953. Regnskapsresultater. GMnjMkoster.

Drivgarn Sette garn

I II ^I II

Alle Under 40,0

40,0 fot og Alle

Kombinert garnfiske

I II

Under 55 fot

55 fot og over

Alle

Alle garnfar-

koster under fot over ett

---+---~----~~----~---7---~----~----~---~---·

Under 55,0

fot

55,0 fot og over 1. Antall fark. i undersøk. ..

2. Gjennomsn. lengde i fot . 3. Gjennomsn. antall HK ..

4. Antall mann i alt ... . 5. Ant. mann (lottakere) pr.

farkost ... . Gfennomsnitt P1'. farkost:

oppgfø1':

6. Fangstmengde, hl ... . 7. Fangstverdi . . . kr.

8. Andre inntekter ... >>

9. Inntekter i alt (bruttof.) >>

10. Fellesutgifter ... • Herav:

a) Brensel- og smøreolje m.v ... >>

b) Proviant ... >>

c) Garnsk. og redsk.tap >>

d) Diverse ... >>

11. Delingsfangst ... >>

Herav får:

12. Farkosten ... >>

13. Redskapene ... >>

14. Mannskapet ... >>

15 . Som gir mannslott . . . . >>

16. Utgifter til felles prov. pr. >>

mann ... >>

17. Nett o manns lott ... >>

Spesielle utgifte1' i anledning sesongen:

18. Brensel- og smøreolje m.v.>>

19. Redskapsutgifter ... >>

20. Disse utgifter tilsammen>>

Redskapsutstyret:

21. Antall garn ... . 22. Verdi av garn med til-

hørende utstyr da sesongen tok til, i alt pr. farkost, kr.

23. Gjennomsn. pr. garn, kr ..

Fiskets varighet:

24. Fiskets varighet i døgn¹ . .

25. Antall fangstdøgn ... . 26. Netto mannsl. pr. uke², kr.

Prosenttall:

27. Bruttofangst ... . 28. Fellesutgifter ... . 29. Delingsfangst . . ... . 30. Til farkosten ... . 31. Til redskapene ... . 32. Til mannskapet ... . 33. Brensel- og smøreolje m.v ..

34. Redskapsutgifter ... . 35. Disse utg. tils. (33 +34) ..

l

51 49,8 40 382 7,5

1106 19 167 ' 34 19 201 833 627 112 17 57 18 368 4 482 4 996 8 890 1186 85 1102

l 016 3 756 4 772

47 12 655 269 49 10 155 100,0 4,3 95,7 23,3 26,0 46,4 5,3 19,6 24,9

129 63,9 77 1 241 9,6

2 018 35 398 405 35 803 1 983 1486 317 30 150 33 820 9 733 8 770 15 317 1 592 144 1448

1 864 6 289 8 153

80 21 396 268 53 13 191 100,0 5,5 94,5 27,2 24,5 42,8 5,2 17,6 22,8

180 60,0 66 1 623 9,0

1 760 30 799 300 31 099 1 657 1 245 260 27 125 29 442 8 245 7 701 13 496 1477 127 1 350

1624 5 594 7 218

71 18 919 268 52 12 183 100,0 5,3 94,7 26,5 24,7 43,5 5,2 18,0 23,2

9 35,9 19 44 +,9

433 6 390 6 390 384 244 117 23 6 006 715 2 336 2 955 604 40 564

399 l 562 1 961

36 6 244 173 28 7 155 100,0 6,0 94,0 11,2 36,6 46,2 6,2 24,5 30,7

29 44,0 28 167 5,8

578 9102 308 9 410 745 546 179 lO 10 8665 1 638 2 504 4 523 786 49 737

538 2 170 2 708 43 7 321 170 32 8 159 100,0 7,9 92,1 17,4 26,6 48,1 5,7 23,1 28,8

38 42,1 26 211 5,6

544 8 460 235 8 695 659 474 164 13 8 8 036 1419 2 464 4153 748 47 701

505 2 026 2 531 41 7 067 172 31 8 158 100,0 7,6 92,4 16,3 28,3 47,8 5,8 23,3 29,1

52 46,7 36 341 6,6

l 734 28 572 222 28 794 1 855 1294 420 78 63 26 939 5 873 7 678 13 388 2 042 136 l 906

1 348 4 949 6 297

88 19 795 225 64 18 207 100,0 6,4 93,6 20,4 26,7 46,5 4,7 17,2 21,9

32 60,8 63 246 7,7

2 082 34 926 303 35 229 2 177 1 751 289 37 100 33 052 7 834 9 387 15 831 2 059 181 1 878

2 064 5 302 7 366 122 25 540 209 64 20 206 100,0 6,2 93,8 22,2 26,6 45,0 5,9 15,0 20,9

84 52,1 46 587 7,0

1 866 30 993 253 31 246 1 978 1468 370 63 77 29 268 6 620 8 329 14 319 2 049 155 1 894

1 621 5 084 6 705 101 21984 218 64 19 207 100,0 6,3 93,7 21,2 26,7 45,8 5,2 16,3 21,5

302 56,6 52 2 421 8,0

1 636 28 042 279 28 321 1 621 1 210 279 35 97 26 700 6 934 7 217 12 549 1544 125 1419

1482 5 003 6 485 76 18 280 241 53 13 187 100,0 5,7 94,3 24,5 25,5 45,3 5,2 18,7 22,9

l Fra lottmannskapet kom ombord til det gikk fra borde igjen. ² Etter fratrekk av utgifter til fellesproviant. (16).