Fiskerioversikt for uken som endte 8. oktober.

Ufgiff av Fiskeridirektøren

Kun hvis kilde oppgis, er ettertrykk fra "Fiskets Gang" tillatt.

35.

årg. Bergen,

Torsdag

13.

oktober

1949. Nr. 40

Abonnement kr. 10.00 pr. år tegnes ved alle postanstalter og på Fiskeridirektørens kontor. Utlandet: Til Danmark, Sverige og Island kr. 1 0.00, ellers kr. 16.00 pr. år.

Ann on se pris: Pristariff fåes ved henvendelse til Fiskeridirektørens kontor. "Fiskets Gang" s telefoner 16 932, 14 850.

r ostgiro nr. 691 81. Teleuamadresse: MFiskenyft".

Fiskerioversikt for uken som endte 8. oktober.

Det har fre:mdeles vært styggevær ove:r hele No1·d-Norge med sne

og·

stor1n. I Finnmark har det foregått en del seifiske, men betydelig mindre enn i forrige uke. Sild har det ikke vært i Finnmark, men noen småpa1·tier fetsild er tatt i Tromsfjordene og noe mussa på Helgeland.

Bankfisket på Tampen og Egga lå helt nede

i

uken på grunn av ruske- vær. Sildefisket på kysten forøvrig var smått. Der har vært litt brisling- fiske

i

Sogn og Matrefjorden

i

Sunnhordland og ellers

i

Oslofjorden.

Makrellfisket er omtrent slutt.

Sildefisket:

Der ble i uken opptatt på Helgeland 5450 hl mest blandingsvar,e, hvorav 2800 ble tat1t på Skillebotn, 800 på Sjona, 1000 på Urs.fjord, 350 på DØnna, 200 på

G1orrrrsfj~orclen og 100 på Leirfjorden. D·es.suten

ble der i Troms tartt 1400 hl landno!bsild i Kj osen i Ulsfj ord og 500 hl i Tron1sfj ordene, som gikk til sal- til11g. D1et

~meldes

on1 meget rusikevær med sne. Len- ger ,sØr var ·s1ildef.iskert meget skralt. TilfØrselen til Trondheim dreiet s·eg bare om 4000 hl småsild og mussa og ganske ubetydelig· på MØ)re og Romrsdal. I Bergensdistriktet var kvantun1et 857 hl småsild og Haugesundsdistrilktet 945 hl småsild og 24 hl fetsild.

I Langesunddistnil{ltet ble i forrirg·e uke oppfitsket 3 a

4 tonn fjordsiLd, denne uke intet.

Brislingfisket

Der foregikk en del brislingfiske

i

Fjærland og Sogndal ·i Sogn,

sam~t

i Matrefj orden og tilsammen

ble tilfØrt Bergen 2299 .skj. og Stavanger 2000 sikj.

I Oslofjorden ble fisket 7000 s:kj., som gikk til ansjos, ,samt 1800 skj. til henneHkk. Alt i alt skulle der nå vær.e opptatt 'siden fiskets begynnelse 485 277 skj.

Banl~fisket

TromsØ n1elder fremdeles on1 ruskevær. He.Ie fang- sten var 16 .tonn sei. Til Ålesu111d kom_ en båt fra Egga med l 000 kg kveite, men ellers var det bare noe kystfiske.

S eisnurpefisket

forts,etter i Finnmark med til dels bra fangster på

Tana, men været hindret :fisket for det meste. Uke-

k-vamil:umet oppgis til 1154 tonn mot fornige uke 1604

tonn. Der

~ble

hengt i uken 28 tonn, saltet 714 tonn,

ferslk

og iset 412 tonn.

Nr. 40, 13. oktober 1949

Kystfisket:

Ukefangsten ble

i

F.innmark 1349 tonn mot i for- rige uke 1844 iberegnet seien. Av annen fisk kan nevnes tor.sk 36 tonn, hys'e 139 tom1, brosn1e 1,7 tonn, kv,eite 11,0 tonn, flyndre 4,8, uer 1,9 tonn

^og

blåJkveite l ,2 tonn. Leverpartiet var 1503 hl

^og

pro- duser't dampt,ra:n 724 hl.

Deltakels~en

er gått tilbake n1ed 25 bå:ter til 195, derav 190 n1otorer 111<ed en be- setning på 1151 ·mann. Andenes hadde hare en ut- ,ror,sdag

og

;tJi1fØrselen belØp seg til 3 500 kg kveite.

Fal1Jgsten for Ålesund var på 303,8 m,en heri inngår 227 tonn krabbe. Av fisken oppg.is tor,sk 10,7,

s~ei

1,0, lange 11,2, brosn'Jie 16,9, hyse 7,4, kveite 2,5, flyndre det s3!mme, SJkate 3 ,8, stØrje fisket på

^Nord~

n1Ø·re 3 ,6, pigghå 13,7 tonn. Kristiansund ble tilfØrt utenom krabbe 14,4 tonn og MålØy 6,7 tonn. I Stav-

angerdi~stnil{ltet

ble tilfØrt ca. 30 tonn blandet fisk, herav var 5 tonn fra NordsjØfeltene. På SØrlandet var fisket som vanlig på denne års,bicl, ca. 30 tonn.

Fisket

-i

fjerne farvann:

Fa.rtØyet VikØy er kommet til Tron1sØ fra BjØrn- Øya med 3 5 tonn saltfi,sk

og

2 tom1 kveite. Til Åle- sund kom 2 fartØyer fra

V~est-GrØnlancl.

Det var Sebaldi

og

Vitamin. De

~to

hadde henholdsvis 30 o,g 60 tonn saltfisk, ·lDen de ha!dde også levePt på feltet.

Levendefisk:

Fra Trondheim n1eldes at tilfØrslene dertil av torsk li uken belØp seg til 30 tonn tor·sk, seifisket er slutt,

og

til MosjØen er tiHØr.t 6 tonn. Til Bergen var også tiHØ11slene små

og

oppgis til 19 tonn torsk og 6 tonn pale.

Rekefisket:

Sk3!ger.alkf.isk tok i uken imot 15 000 kg reker, hov,edsakelig fisket på Revet,

^og

TromsØ ble tilfØrt 2000 kg, ellers ba.re ubetydeli,gheter.

l( rabbefisket:

På

MØr~e

var der stor·e tilfØrs1er. Der meldes såle- des fra Ålesund om tilfØr·sler på

227

tonn, 1111en heni er ·innbefattet ·månedsoppgave f,ra ett herred. Krli- stiansund oppgir tilfØr·sden til 17 tonn, Bulandet 39 tonn og MålØy 12 tonn. Der skal ha foregått et godt ikrabbef.isl\je på SØrlandet uten at en kan oppgi noe kvantw11.

H åbrandfisket:

Det var kun 3 fartØy,er 'som kom inn i uken n1ed en samlet f.angst av 13 tonn. Fangstene fordeler seg fra 3 til 5 tusen pr. bM.

_,_11 akrellfisket

nærnrer seg ster:kt slutten, og i

s~iste

uke var tilfØr- · slene kun 4755

kg

som alt .gikk til h}em.meforbruk. I uken til

l. oktober var fa:ngs·ten 108,9 tonn .og i alt er

der ,i år oppfisket 12 201,7 tonn, hvorav 5367 hjem- n1ebrukt, 312 til hermetikk, 3498 frosset, fersk eks- port 2325, 'saLtet 692, hern1:etikk

og

rØkning 276, agn

l og til n'Jiel o,g olje 4 tonn.

Makrellfisket pr. 8/1 O ·t949¹⁾

Anvendelse

li

Uken til 8/10

kg.

4 755

Sml. fangst

Dessuten 7906 skj. pir, tatt i Ryfylkefjordene.

1) Iflg. opplysninger fra Norges Makrellag S/L.

Litteratur.

Fiskeri efter rigdomme. Fi.ske ·i Syd-Afrika etter Jan Skerp i »The South Afliican Exporter<<. World Fish Trade,

Kbh. August 1949, s. 4-6. '

Ha1vorsen, Jahn: Ovepsik,t over fiskeripolitikken i Norge etter krigen. Økonomi nr. 6 (1949), s. 27-80.

Jacobsen, Anders: Fischereiprableme durch die norwe- gische Br,ille. Fischwoohe 1949, Nr. 34, S. 495-496.

N3' publikasjon fra Fiskeridi1'ektoratet.

\iVatzinger, A., Aksel Lydersen, Herman Watzinger: Fiske- filetfrysing. Kontaktrh-ysing me.llnm kjØleplater. Utgitt av Fiskeridirektoratet, Bygnings- og maskinteknisk av- deling. Bergen 1949. 69 s., ill.

Nr. 40, 13. oktober 1940

F

e

t

s

i l d

o

g

s m

å s i l d f i

s

k

e

t 1 f 1--1 l 1 O 1 9 4 9.

Finnmark -Buholmråsa Buholmråsa-Stad Siad- Rogaland Samlet fangst Fetsild¹)

l

Småsild Fetsild¹)

l

hl hl hl

Fersk eksport ... , .

- -

1393

Saltet ... 14 922 1891 10144

Hermetikk .... ,.,,.,

.. -

5 303

-

Fabrikksild ... , . , , . 45 752 225 851 7 788

Agn ... 2 720 1771 16100

Fersk innenlands ... 1136 92 2 840

,. Total 64 530 234 908 38 265

1) Inkluderer forfangstsild.

Situasjonsrapporter for september 1949.

Fra fiskeriinspel(ttØren j F inn 111 ark, dllitert 4. ol~tober:

V æret har vært dårlig med kuling tog regn og sluddby- ger 1særlig .siSite ha,lvdel av perioden og har hi!l1dret se.if·isket sterkt. Linefisket :har gitt dådig resultat over hele fylket og det :har værrt Jiten del.takdse i dette fisket. Fiskerne er ennå ·ikke begynt hankdr·itften da de ik:ke 1ror det er noe scerli:g fisk til stede og dessuten rfrykter de for brukstap grunnet ·trålere.- Seifisket der~mot har vær1 ganske godt

m~d god deltakelse og tCnkeUe ;store fangs•ter, .særlig for tmc1t- og veSitfinnmark. De s•iSite 14 dager er ,i1111idl.er!iid flere av :mØrebåtene gått hj,em. Det !har ikke værrt noe sildefiske denne .måned. Inne ,i Varangerfjorden li1tt kveite og f,lyn- dre på vad og •trål. For VardØ ,ubetydelig linef.iske, men enkelte ganske gode fangster :med blåkvei.te tS0111 er produ- sert :til Æros·sen filet. En norsk tråler »Solnes<< ~v Bergen har .et ;par tgan,ge.r vært oppe med tilsa:mmen ca. 10 tonn uer tog et betydelig kvantum 'taor.sk 1og hyse og dessuten har norskttråler,en »Mortind« levent i Honningsvåg ca. 20 tonn uer som .er blit,t ,iset. Foruten det fo,ran nevnte .gode sei- fiske for Midt- og VeSttfinnmark har det tfor Båtsfjord, Berlevåtg, Mehamn, KjØlletfjord og Honning.s;våg også vært litt hysefiske, men .små fangster.

Fra fiskeri>inSipel~tør Berg, Tro m.s Ø, datert 7. oktober:

. Gjemw1-r: hele måneden har det v;;ert dårlig vær så kys.t- ftsket har hgget helt nede tross gode f!iskeÆoreko.mster. I nor.dfylket har det således vært gode sdforekomster, men været haor hindret fisket så tiLfØrslene har ikke kunnet holde kontinuerlig dritf.t ved f.iletanleggene. Reketrålerne har li.g- gd ut, men det er bare små kvanta reker som er titl:fØrt f10r eks,por.t. Disse båter har ogs·å fått en del uer som har hjul- pet til å dekke det daogli~e behov f,or lmkfisk. Som tidltigere meddelt har deltrukelsen i B j y),rnØyJfisket være meg-ett liten og for .tiden er elet bare en kutter på feltet o.g denne ventes inn til qa. 10. ol(ttober. Det er stor etters.pØr.~el etter saJ.trrisk på grunn av den lille tilfØrsel. Det ser for Øvtritg ut til at det ska,l bli et bta fetsiJ,df,iJStke i ålr, men hittil har være,t hindret forsØkene med notfisket. Den s·il:clen s01m er tatt på

l

^{Småsild Fetsild1)}

l

^{Småsild Fetsild1)}

l

^Småsild

hl hl hl hl hl

6 976 48 780 23 50173 6999

2 236 6184 454 31250 4 581

57 358 903 7 424 903 70 085

61171 739 9553 54 279 296 575

10 710 15 862 1322 34682 13 803 2446 6186 4 537 lO 162 7 075 140 897 78 654 23 313 181449 399118

garn er av god kvalitet, og det er saltet en heJ del av denne.

TihfØrsler av utSttyr til forsyninger og utrustning er tilfreds- stillende.

Fra fiskeriinspektØren for N o r el .l and, da.tert 4. okto- ber:

Overveiende dårlige værfo,rholcl i distriktet denne måned.

For Andenes tog Blteik 'er ta,ut je'V111t pene f:angs:ter av kve.itte på garn når været har .gitt hØ·ve til det. Fangs•tene ha:r var·iert fra 350 61 1200 kg 1pr. båt, •linef.angSiter f.ra 1000 ltil 3500 kg hlatndingsf.isk. Det .ble •meldt ·om ,en fangs,t :på l 000 kg små- sei på .synkeo11t01t fØrst i mtmeden og en fangst på 50 B1tk.

sto.rsei på 'garn for Andenes, men senere er ikke tatt •sei- fangster av betydning. Fisket :for VærØy og RØ·st har også vær•t tsteorl~t vænhin:dret, men det har likev.el vc:er.t lØnnsom

dr~f,t tmed line og kvei,te.vad. Juksafisket har værd: dårlig og fiskerne mener det er lite :til·s,ig ,av to.rsk, bmsme t'o.g lantg·e

·på bankene 'i Lo[oten ellers er tatt .ganske bra f.angs.te.r med snurrevad. For Folla og Ty.stfj ord haor det vænt delvis bra uerfiske og Jcv,ei~tefitsket med ,g1arn 'er nå 1hegynt. Lensmall1- nen .i Tyscfjo,rd ,meddele.r tatt det er absto1utt nØdvendig med oppsyn ·i hans tdistr.ik.t hvis hellig1dagstfnedningen skal bli overholdt. Tilvekst fiske;partiet .for RØdØy 4500 kg torsk og 1500 kg hys·e. Det har vært lta.ttt enkelte 1sp·redte fangster av no,t og garnsilcl blmdings;var.e i Tysfjord o1g tpå Hdge- La.nd, ,men det •Urolige vær har hindret dr•if,ten betydeltig.

Styirjefisket ,for Helgeland og Salten må en :anse :for avslut- tet rfior i år, men de't har .g;itt meget godt utbytte. for de som har drevet med •Sil1Urtp.eno,t 1og ₁de:t er nesil:en e~e.ntyrTige lotter :som ,enJcdte !har fått. .Det er t:i:kke .ta.tt ·s1111åkv.altfan.gster av betydning denne måJUed. Rusefiske,t på iHdgelta.nd har gitt gaonsk;e bra utby,tte, men ,krabbefisket er tikke kommet ordenHig i ,gan,g.

Fra fitskel'iinspe.ktØren for Ve s t l ande t, datert 6.

.oktober:

Værforholdene har denne .måned .stort 'Sett vært meget bra langs kysten, der~n1JOrt: til dels dårE.gere på bankene.

Småsildf.~sket ha.r vært ubetydeli<g 1selvom der omkning

Nr, 40, ·18.-^oktober 1949 Fisk brakt i land til l. oktober 1949.

Finnmark tiden l. januar

Anvendelse Fiskesort Mengde

Filet

l l

Fersk og

l

^{Saltet Hengt}

iset

tonn tonn tonn tonn tonn

Torsk ... 31635 9 061 325 12 096 ¹)10 153

Hyse ... 10 090 9 209 18 184 679

Sei ... ²)22 321 2 944 5 13 367 4 832

Brosme

...

^{350 42 - 121 187}

Kveite ... 1273 1273 - ^- -

Blåkveite .. 39 39 - - -

Flyndre .... 461 461 - -

-

Uer ... 132 131

-

^{l -}

Stembit .... 2 021 1994

-

^{27 -}

I alt 68 322 25154 348 25 796 15 851 Lever kvantum 62 997 hl, u tvunnet 22 687 hl damp tran.

Rogn saltet 1392 hl, rogn iset 874 hl.

l) Herav 345 tonn rotskjær. 2) Herav 1173 tonn til fiskemel.

Ilandbrakt fisk til Troms ø oktober 1949.

Fiskesort Mengde Iset tonn tonn Torsk ... 479 193 Sei ... ^l • • • • • • •

1)845 36

Lange ... l l

Brosme ... 53 13 Hyse • • • • • • • l • • • • 893 652 Kveite ... 35 35

Svartkveite ...

- -

Gullflyndre

.... l.

^{16 16}

Smørflyndre ... 13 l~

Uer ... 85 85 Steinbit ... 36 36

Annen ... ,. 5 5

Reker ... , ... 137 137 I alt 2 598 1222

tiden L januar-l.

Anvendelse

l

Filet

l

Saltet !Hengt tonn tonn tonn

213 71 2

732 61 12

- - -

l 32 7

200 28 13

-- - -

- -

-

- -

-

-

-

^-

- - -

-

^-

-

- - -

- _{- - - -}

-

_{- - -}^-

1146 192 34 1493 hl lever og 193 hl rogn, hvorav 135 hl iset, 58 hl saltet.

1) Herav 4 tonn til guano.

1111dten av måneden ble tatt til dels hra fangstei· av anussa

·i Ber,gensdis,triktet. Brisling-Esket tok seg o,gså noe opp [ra midten av måneden 01g der .er •ta.tt til dels ^~~iocle .hugster i Ryfylketfj:ardene, Sunnhordland og i Sogn, best ·i ALfj orden i Sunnhordland. Forelwmstene av småmakrdl, gyd, har yært mindre denne 'sesong, men t101k se•g noe opp ·i Sanclnes- J.fjorden i slutten .a,v \111åne:den. Trålfisket på Fladengrunn ga g1ode f.angs1ter den .fØrSite 1Ulæ a.v september, men de van- skeLige omset.n:ingsforho.ld med.fØ·rte dessverre at ,f,isket mått1e

innstilles, til .stor skuffelse for ,fisk.erne. Dessverre ser det ut til at også brisling-trålingen i Skagerak, som så nrange fiskere ·i år hadde r,ustet seg ut rfor, blir en skuffelse. En del fiskere ,fra det,te :distrikt hgger ,fremde1es i Skagen og av- venter begivenhetens ,gang, o.g en kan godt [orstå deres misstemning over at andre nasjoners fiskere kan få dri;ve både s·ilcletråling .på Fladengrunrl. ,og brisEngtråling, n1ens de må ligge uvir1<:)S.On1me. 2 snurpere fra KarmØy ska.l i lØpet a.v oktober tforsØ,ke seg med snurpefiske e:tter sild i Skagerak, og en setter store forhåpninger ;til dette fotsØk.

l lØpet av måneden er ,alle islandsfartØyene lmmmet hjem, cle aller fleste drivere 1111ed full last, 1111e.11s cleri1111ot en del .snur:pere mangLe.r noe på full last, og aH 'i alt må en ha grunn til å være forn9Jyet med re sul tate,t. Hjem turen fore- gikk uten 1ap .av menneskeliv, 101g" :de stasjonerte l'eclnings- skØyter uHØrte flere meget velkomne assi:::1tanser og slep- ninger. Håhranclfisket tok ·seg godt opp ·i midten av måne- den og et 1ganske anseehg ukekvantum ble da ilandbrakt, mens enkeltlfangstene var meget ,variable. På ^g~runn a:v

inn.hØs1ning~sarbeid har ·i~midlent.ic1 deltakelsen vært liten.

Bank fisket Jor MålØy har !ikke vænt særlig bra men tok se.g noe opp 11not slutten av måneden. Snurrevaclfis,ket i N or.dsj Øen ha·r heller ikke denne måned vært sc:erli:g godt, og ;på Langt nær .regningssvarende. Det vanlige kystfis.ket har deri,n1ot vænt meget bra i Rogaland, dog mindre ·i Hor- daland og Sogn og Fj.orclane.

KrabbdiiSket er nå ,i rrull gang .i 1hele diSitriktet ,og del- takelsen e.r god. Fangstene er ujevne, men ,prisen ,er r.eg- ningsvare.ncle. Rekefisket tok seg noe opp i Egersunclsdi- stri1ktet og ga ,gode ,fangster den siste uke av 'September.

. I cliSitr,i.ktet ,for Øvri.g har re:kef·isket derimo,t vært meget ujevnt.

Fra fiskeriinspek.t)6ren for Ska g e r a k .k y s 'te n, da- tert 4. oktoher :

Makrellfisket oppunder kysten har vært s.te.rkt avtagende i september, mens snurpdisket >etter makrell i Slmgerak har viSit e111kdte gode fangstdage.r. TråHisket et,ter hrisl.i.ng ved Skagen .som begynte så l,ovende ·i fjor, .hadde fiskerne i dette dis,trikt ISå vel som .på Vestlandet satt s,tore forhåpnin- ger .til, ,o,g et ganske s1,ort antall ]Jrislingtrålere lå klar til ^å ta fatt o,lnkl;ing 20. se:ptenJJber. Im·idlertid kom elet heskj ed om a.t det •på grunn av mottagn.ins.gv.anskelig1hete.r ved fa- bril<ikene neppe kunne bli ,tale om å mo.tt.a trå.Jifanget brisli-ng fra Skagen &or necllegg'iing •til ansjos rfØr 15. ·oktober, og de fleS!te fisker.e måtte derfor legge om ·o,g ta rfaH på ·reketrå- ling eller annet fiske i •påvente av en mulig ^,lysn~ng i S'itua- sjonen. Skuffelsen hlant .f,iske.nne er meget stnr. De årsaJ.ær som er anfØrt :for rct.t fabrikkene ^.ild~e kan 1ta synderlig-c kvantå trålhrisli.ng fra Skagen er dels at ,fisket etter b6s- ling i lindre Os.lofj ord •har v~e.rt ganske godt .og dels a't fabrikkene mangler tiLfØrsel av bhkk. Selv om dette fiske delv.is kan komnre i g.ang ·etter 15. O'l\Jt,ober, vil vel neppe dette fiSike ,få de111 hety:clning for fiskenne ~Slik som de ha.clde håpet. Rekebske.t på Revet 1utenfor SØrlandskysten bar ar.te·t seg normalit, men rværrforholcle.ne har el.le,rs hindret dette fisket. I Oslorfjm·den har reke.trålerne fått jevnt gode fan;gs:ter. Humme.nEiske.t Østenfor V e.s~t-A;gcler har artet seg .nor1111aLt, men dØclelågheten av hummer ha,r vært stØrre enn vanlig ~på g-runn :av sj Øvanne.ts hØye tmnperatm'. I Vest- Agde.r rus.tel' nå Æiskerne seg ut til .hummenfisket som her begynner den 15. okto:ber. Det uv·an.lige s~toJe teinetap. for- rige år har l:~evirket ·at arbeidet med å .slmrffe nye teiner har vær,t uvanlig stOl't. Kmbbef.isket på SØrlatnde.t har i år vært

Nr. 40, 13. ·oktober 1949 uyanlig godt. Priser og avsetnin,gSif·orholcl har vært tilfreds- Ilandbrakt fisk til Andenes i tiden 1. jan.-1. ok- stillende. Fjorchilden er nå også begynt å ,nise seg i O:s1o- tober 1949.

fjorden, og eler er ,allerede i lØpet av september fisket en del av denne. Silden er av meget ,god kvalitet. StØrjefisket har mest ~~·itt .s-må fang.s,ter i Os,lofj o.r.den og i dis,troiktet for rivPig. Av hval er dm ihnclbrakt 7 s·tk. å ca. 3000 kg. Disse ble ,fanget ute.nf10.r Danskekysten. For Øvrig har elet vail1·- lige skjærgård.sfiske.t i denne måned vært ubetydelig.

Fiskerne skylder på yanntmnpera,turen som menes å være uYanlig hf)y.

Ut-

landet.

Fransk delegasjon

på

studiereise med DjS Theodore Tissier".

Av en notis i »Le Marin« for 16. september framgår cL~t

at .den maritime k;ommisjon o,~ det republikanske fiskeri- råd har utnevnt en delegasjon,, som skal fore.ta en viktig studiereise til havnebyer i Hollaml, Danmark, Norge og England. Delegasjonen står under ledelse av herr Albert Denvens, bor~ermester i Gra;veline.

Hensikten med studiene .er å undersy>ke de re.tningslinjer utenlandske redere går fram etter når de driver fiske. En skal også forsØke å få opplysninger om hvorledes industrien nyttiggjØr seg de produkter som .have.t gir dem. Særlig gjelder dette for s,ild i de .slmnclinaviske havnebyer.

Delegasjonen forlot Boulogne den 12. september med havforsknings,skipet »Theoclore Tissier«. Som kjent for

»Fiskets Gang«s lesere har fartØyet allerede besØkt Bergen.

Britiske trål_fangster fra Nyfundlan.d.

Årets fØrste tur til Nyfundlanclsif.eltet ble avsluttet i Grimsby 16. sept. Det vrar tråleren »St. Leander<< fra Hull som i lØpet av en tur av 28 dØgns varighet hadde produsert 2556 kits (162,3 tonn) som.hle solg1t til :E 7840 (kr. 156 800).

KjØpmennene uttalte 1seg gtms~tig om fiskens kvalitet. En annen Hull-tråler fra samme felt som også ventedes å dokke i Grimsby gikk istedenfor til hjembyen. (The Fishing News).

Størjekonferanse

i

Malaga.

Her i Norge ha1: stØ.rj efisket fått Økende aktualitet med innfØringen av nye fangs,tmetocler og især har, snurpe.tek- nikke1 revolusjonert dette fiske i våre brvann. Stprjeher- metikk er en internasjonal artikkel og fersk eller frossen stØrje er også en sk~ttet post på spiseseddelen over store Yerdensmnråder. Det er meget som er dul,gt og nkj ent med hensyn til s.tØrj eartenes vadringer og stØrj ens biologi.

;\meriknnerne utfolder en liv.l,ig forsknings~virkson1het på clette område og her .i Europa er det fØrst og frems,t lan- dene på den pyreneiske halvØy, Frankrike, Italia og disse lands norda.frikanske kol,onier som er interesserte. Det fore- går et internasjonalt samarbeid i forskningen o.g elet . er blant annet nedsatt en ek&per·tkomite . - . Atlanterhavs-

Anvendelse

Fiskesort Mengde

l l

Iset Saltet Hengt

tonn tonn tonn tonn

Torsk ... 706 306 270 130

Sei. ^{• l} • • l . l . l . l • • 346 118 136 92 Lange ^{l • • • l} • • • • l .

}

^{52 22 30}

B1.ålange ...

Brosme ^{• • l • • l • • • l} 42

lA

19 9

Hyse ... 53 52 l

-

Kveite: ... 70 70

- -

Svartkveite ^l • • • • • 32 31 1 -

Uer • • • • l • • • • • • l . 179 163 16

-

Annen fisk ... 4 4 - -

I alt 1484 780 473 231

Leve1kvantum 1120 hl, hvorav utvunnet 544 hl damp- tran. Rogn 413 hl, hvorav 199 til herm. og iset.

Iland brakt fh:k til 1\f å l ø y og omegn i tiden l. januar -1. oktober 1949.

Anvendelse Fiskesort Mengde

l

^l

Iset Saltet Herme- tikk

tonn tonn tonn tonn

Torsk • • • • • • l • • • • 335 335 - -

Sei l • • • • l . . . l 1984 ¹)1 854 ^- 130

Lange • l l l . . . l 198 181 17 -

Brosme ... , 76 76 - -

Hyse .. , ... , ... 98 98

-

--

Kveite, ... 70 70 - -

GuUflyndre • • l l l l 9 9 -

-

Skate ... 35 35 ^-

-

Annen fisk., ... 8 8 - -

Håbrand ... · 13 13 -

-

Pigghå ... 2 9+3 2 943 -

-

Hummer ... 22 22 ^-

-

Reker ... _ 7 7

-

Krabbe .. · ... 65 - - 65

- - - -

I alt 5 863 5 651 17 195

1) Herav 42 tonn levende.

komiteen<<. Denne komite skal etter den spanske regjNings invitasjon samles til konferanse i 1\II.a.Iaga 23. og 27. ma.i neste år. I etterfØlgende ar.tikkel, som er hentet fra »La Peche Maritime« for 15. mai redegjØr direktØ·r Jean le Gall for forskjellige problemer som knytter s.e,g til spØrs- målet om stØrj·en :

»Det er fire arter av .s·tØrjen som e,r særlig viktig sett fra et Økonomisk synspunkt, nemlig: RØcl st}6rje (Thunnus thynnus), hvit sty)rj e (Germ o alalunga), stØrje med gule finner ( neothunnus albacora) og fe.t-stØrj en (Pa rathunnus c-1besus). FortJ.te.n disse arter av s1tØrjefamihen finnes det

Nr. 40, 13. oktober 1940

Fisk brakt i land i M ø re og Ro ms d a l fy1ke i tiden L januar-l. oktobber 1949.

Anvendelse Fiskesort Mengde

j Filet j Saltetj

H~f:t

^jHengt

Iset

tonn tonn tonn tonn tonn tonn

Torsk1 )

...

⁸⁶⁸ 819

-

⁴⁴ 5

-

Sei³) • • • • • • • • • . 3 455 ²)1 963

-

²⁹ 297 l 096·

Lange ... 1812 906 - 906 - -

Blålange .. , ... 110 58 - 52

-

^-

Brosme ... 1352 736

-

^{614 l} l

Hyse ... 448 429

-

^{2 17}

-

Kveite ... 1463 1463 -

-

^--

-

Gull fl., rødsp ... 32 32 _- -

- -

Smørflyndre ... 20 20

-

^{- - -}

Ål ... 9 9 -

- -

^-

Uer ... 7 7 - - - -

Steinbit ... , ... 4 4

-

^{- -}

-

S_kate og rokke 269 269 - - - -

Annen fisk .... 99 99 -

- - -

Håbrand ... 4 4

-

^-

-

^-

Pigghå ... 1295 1295

-

^{- -}

-

Makrellstørje .. 596 596 -

-

^-

-

Hummer ... 117 101

- -

^{16 -}

Reker ... 55 55 -

- -

^-

Krabbe ... 747 27 -

-

720 -

- - - -

I alt ³)12 7()2 8 892 - 1647 l 056 l 097 Herav til:

Ålesund ... 5 082 3 977 - 963 142

-

Kristiansund N. 2 544 2 015 - 198 261 70

Smøla ... 719 223 - 4 71 421

Bud-Hustad 315 153 - 88 73 l

Ona- Bjørnsund 468 369 - 99 -

-

Bremsnes ... ³)1600 819 - 8 238 465

Haram ... 250 84 - l 165

-

Søre Sunnmøre 892 541

-

^{246 105}

-

Grip ... 349 249 - - l 99

Kornstad ... 543 462

-

^{39 -} 42

Lever 3 641 hl, hvorav 10 solgt til fabr. Rogn 44 bl Størjelever 3 200 kg.

a

12-13 kr. pr. kg.

1) Å1esund utenom oppsynstiden. 2) Herav 547 tonn levende. 8) Herav 70 tonn guano.

en annen næi" hes.Iektet fisk - den bukstripete boni.t (ka.tsu-

\vonus pelamis), som også er av . den 'stØrste betydning for hermetikkindustrien.

Disse fiskear,tene har en universel utbn~delse - en fin- ner dem i alle varme og tempe,r,errt:e hav. Vitenskapsmenn som har oppdaget dem og s.tuder.t dem tiUike.med fiskere s10m har drevet fangst på dem, ha.r gitt de:m forskj elJ.ige navn, s.om har fØrt ti,} stor forvirring i nom.enklaturen.

Teknisk, hiome,trisl~e undersØkelser har imidlertid fØrt til at fisk som f..Ør:st. ble erklært fm nye arter, senere har vist s•eg å være geografiske variasjoner a.v de fem arter som finnes i alle tropi·ske hav. Den rjllcle stØ,rjen i Stillehavet o1g Det Jndiske hav er hare geografiske var.iasjoner av arten Thun- nus Thy111nus i Atlanterhavet o.g Middelhavet. Det samme er tilfeUe med hvitsrt:Ørjen i Stillehavet o,g Det indiske hav, som er en variasjon av arte,n germon i Atlanterhavet.

Still~havets stØrje med gule finner (neothunnus albacora) er utbredt i alle tropiske hav.

Enten det nå gjelder Stillehavet, A.tlanterhavet eller Det Indiske hav hersker det sailTJme myster.ium over denne fiskens biologi. De veier og baner som disse fiskesorter fØlger er ennå mege,t lite kjente. I de ovenfor nevnte hav utnytter .en fisken for tiden bare på »trappene<< til dens geog:rafiske domene. Når den viser s.eg opptrer den i grå- dige stimer for å forfØlge van.drefisk. Men en kjenner lite til hvordan modni.ng.en foregår o.g hvordan stimene sam- les til artens vandring eller hvor den må .forutsettes å samle seg i enorme mengder i gytetiden.

I fangs,ten av disse fiskearter beskatter en fisken bare på grensestrØkene av dens væreområde.

Både i Amerika, i den Øsdige del av Stillehavet eller i Japan, i Atlante,rhavet og på Afnikakysten hcur alle disse arter av stØrjen nå fått meget s.tor Ø]mnomisk betydning pi\ grunn av stØrjeherme,tJikkin.dus.triens enorme utvilding.

Problemet er det samme både i StiLlehavet, Det Indi,ske hav og Atlanterhavet. En må kladegge disse ar,ters van- clringer og bringe på det rene når de er modne til gyting ders.om en både :skal kunne utvikle fisket og opprettholde den hermetikkindustri som er Mitt til på grunnlag av dette fiske.

Den direk,te kontakt med a.hlerikcunske vitenskapsmenn har overbev'i'st meg om at en il{'ke kan komme til en lØsning på p1:oblemet uten et internasjonalt samarbeid.

Da det er bloitt påvist at hvi,tstØrjen er den samme som finnes- i Stillehavet, har våre amer,ikanske koJleger med det lys de har brakt· over dens biologi og dens vandring i Stillehavet samtidig brakt lys over hvitstØrjen i. Atlanter- havet.

Hvis elet som betinger stØrj ens vandringer i Stillehavet blir påvist, vil det bli tilsiVarende lett å bringe dette på det rene i Atlanterhavet eller onrvenclt. Dette er en av årsakene t] at en i .framtiden håper på et interna.sj ona'lt samarbeid melLom den nye og den gamle verden.

Det Intemasj.onale Råd for Havforskning har til hen- sikt å utvide de,t kjennskap en har til s~tØrjenrs biologi i Atlanterhavet o1g tilgrensende hav.

D.et ha,r pålagt direktØr Hem-i Heldt i den oseanog.ra- fiske s.tasj.on i Sala.mbo, Tunis, å fra.mle.gge rfor Havforsk- nings.råclet på mØte i Edinburgh i oktober i år en ge,nerell r.appnr.t vedk. undersØkel.sene i M~dde1havet. De delegerte ::•om slml ,n1Ø,te i Malaga 23.-27. mcui neste år vil kunne basere den v.idere utforskning av disse fiskearter på g,runn- Jag av; denne rapport. ·

På konferansen i M.a.laga vi.l det således bli gitt en fuM- stendig over-s·ikt o·ver de undersØkelser som er blitt foretatt, for derved å bidra til et mer fuHs.tendig kj ennska:p til fisken.

En vil legge f,ram med de metoder o1g den undersØkelses- teknikk som en har brukt interna.sjona.It. En vi,l fors,Øke å få en overs.ikt over de hulrum som gjØr s'eg gjeldende i vår viten om denne fisle

Disse hulrummene er viktige.

HviiS det virkel·ig er s.lik at vandringene og gyt.ingen til den r-Øde stØrje i .lVf,i.ddelhavet og spanske farvann, N

kjente, så ha.r en forelØpig iJ{'ke tilsvar.ende l({unnsk,a.p om den samme fisken på Østkysten a.v De For.ente Stater. En mt1 også sette et spØr<småls.tegn ved hvor den ung.e stØrjen på 30 •til 50 centimeter, som har vært påvist ved Guinea- bukten o1g i nærheten a·v ekvator, l\Jommer fra. En har hcller ikke noen kj enn.skap til den gulfinnete .stØrje i Atlante-r- havet (som p.å Madeira benevnes Patudo). Likedan har

en liten kjennskap til bukstr.ipet bonit, som finnes i rikeJige mengder på den afrikanske kyst og den iberiske kyst.

Når elet gjelder hvitstØrj en, hvis fa.ngs,t er så viktig for fransk hermetikkindustPi, så kjenner en bare til dens tropiske vandring enten elet gjelder Atlanterhavet, Stille- havet eller Det Indiske hav , d. v. s. de stimer som et·ter gytingen har !Samlet dem på ar,tens gyteplas.s.er. De sprer

~eg og viser seg igjen om sommeren i Gascognebukten og IrskesjØen på grensen av det varme o1g salte vann i de områder hvor dette vann stØter smnmen med kystvann som er mindre salt og ofte lm.ldere og hvor stØrjen finner nikdig næring i sardinst<imer, makrell-, silde-, ansj.os-, bris- ling- og andre småfisksti.mer, som også finnes samlet der.

Men man vet ikke noe om hvor den tar veien, når dette varme og sa.lte vann forandrer seg i september. StØ·rjen går mot sØr med disse vannmas·s·ene og forsvinner defini- tivt i november-desember på hØyde med Kap Rocoq ved innseilingen til Tage eller ved Kap St. Vincent, for s.å ikke å vise seg igjen i samme farvann fØr april året etter.

H vo·r har den så tatt veien? Arbeidene til de franske oseanografene og biologene Bel.l.oc o1g le Dan:ois, som siden er bli.tt viderefØrt under min ledelse av Priol, har fØrt til

u

en hypotese at disse stimer av hvitstØrj e, som i den tro- piske spredning&peroiode har vist seg i Gascognebukten og ved den sØdige del av den irske fas.tlandssokkel, sene,re trek- ker seg progreS<sivt tilbake mot sØr, for så å forene seg med andre flokker et eller annet sted i sØr, hv.or de etter at den tropiske s,predningsperiocle er slutt vil gjennomgå modnings- prosessen.

Det er de samme stimer som noen tid senere konsen- trerer seg på artens gy.teområde fØr de sprer seg på nytt for å sØke den rikholdige nærin1g som er nØdvendig for dem for å erstatte de fysiologiske tap som gytingen med- fØrer.

Denne hypotese fra de franske oseanografers side er bare delvis prØ·vet, men i alminnelighet godtatt.

I realiteten har de påvist at S•tØrjen som forsvinner på slutten av hØstparten eLler ved vinte.rens begynnelse på

·kysten av den iberiske hahrØy, har forlatt den avkjØlte ove.r- :flate for å sØke ned i dy1pere lag eller til et miljØ som pas- ser for dem. Det bØr bemerkes at ved slutten av den tro- piske sprednings<periocle og etterhvert som kjØnnsmodningen nærmer seg og vil lede til artsv.anc1ringene, Øker fiskens fpls·mnhet når miljØets sø.ltholc1ighet og temperatur blir markant for å nå k11maks under gytingen, som bare kan :(.oretgå i vann av saltholdighet og tempera.tur som passer for fisken.

1\tJ:en hva foregår det da?

Det vett vi ikke.

I S.tiUehavet lw.or ,problemet stØrJe melder seg på samme måte, hevder de ame.rilmnske vitenskapsmenn at stØrjen gyter i farvann ved Hawaii dette e'r i,l"ke bli.tt bekreftet.

Hva angår de atlantiske områder, vet en at hv·itstØrjen i Middelhavet gyter mellom juni og august i farvann ved Messinastredet. Er det cl.e.t eneste sted? Eller finnes elet et annet, som fores·lått av BeU.oc, ved Madeira og De Kancvr- iske Øyer. De.r bl>ir stØrjen ta,tt på dypt vann f.ra desember til februar--mars ftor senerehen å trekke op.p mot havf.lat.en

mars-april i samme farvann.

Organisasjon av et internasjonalt kr'J'Sstokt: O.m oppda- gelsen av egig o1g l·arver <W s.tØrj en tyder på nærheten av et gytefel1t, kan det også være et s1mnpetr.e:ff. En kan ennå få vente lenge og vente forgjeves. Hvis en håJper på heldige

Nr. 40, 13. oktober 1949 Verdien av utførselen av fisk- og fisl<e-f:>r~o-d-ul<fer,

-hval-

fangst og andre produkter av fangst i jan./juli 1949.

Fisk og fiskeprodukter

Sild og fisk ... . Hermetikk ... . Dyriske f6rstoffer, unntatt hvalkjøttmel . . . . ...

Tran av fisk, vesen ti. torsk ->>- annen ... . Fiskelim ... . Rogn ... . Klareskinn ... . lVIe1ke, silderisp o. a. prod.

Andre f6rstoffer (fiskevarer) I alt Hvalfangst:

Hval- og kobbekjøtt ...

·1

H

:~1~.b:~l:~~s.e: .s~·e·r~: ~~~~

Degras ... . Herdet fett ... . Hval barder ... . I alt A n d r e p r o d. a v

fangst:

Seltran ... . Skinn av sel, kobbe og klapp-

myss ... . Huder av hvalross og hvitfisk I alt

Juli 1949 Verdi 1000 kr.

14146 4 798 l 064 2 531 2 982 32 60 109 26 263

950 5 785 12 578 5 19 318

l 045 275 1320

Jan./juli 1949 Verdi lOOOkr.

206 010 52 364 3 972 15 751 27 562 220 2169 lO 698 6 308 763

950 59 301 59 83 704 lO 144 024

5151 719 2 5 872 resul.tater a.v p:lanktontrekk fr.a et forsknings.fa.rtØy i de far-

·vann hvor en antar fisken holder seg, kan o1gså denne for- ventning gi magert resultat.

Hvis en virkelig vil nå fram til lnllitstØrj estimen es veie.r enten i Stillehavet eller Atlanterhavet må en o.fre den t<id som er nØdvendig, dersom en skal oppnå noe r,esultat. En vet at gytingen i Atlanterhavet kan finne sted hvert år fra januar til a;p:ril og at den muligens fortse.tter i mai. En mener å vite at det finnes gytefelte.r .i faHann ved Kanari- Øyene, eller Madeira og kanstkj e ved Azorene. En må altså krysse kontinuerlig fra januar og n1ul<ig;ens til midten av mai, idet en forutsetter at en Udfer p.å stØrje. De eksem- plarer som fåes gjØres til gjen stand for npye vitenskapelig 1granskning, hvo.r kjØnnsorganenes utvikling fØ.1ges. En Øker hyppigheten av planktontrekkene etterhvent som obser- vasjon ene av fisken tilkj enneg~ir at gytetiden nærmer seg.

Samtidig gjentas de hydrologiske observasjoner med hen- syn til tetnperatur og· saltholdighet i de fo.rskjeUige vann- lag for å kunne gi en klar def,inisj on av milj Øvilkårene.

Planktontrel\Jkenes mulige innhold av egg og larver av hvit- stØrje overvåkes nØye for endelig å kunne bestemtne tids- rommet o1g stecle.t fo.r den etterSJØkte .gy,ting.

Dette kan utfØres clers10m en har midler til det. En må ha en for formålet spesialuts.ty.rt båt s.om er i stand til å krysse i nevnte farvann i fler.e måneder,

Nr. 40, 18. oktober 1949

ohertson

e G E R S U N D

Fremstillet av det kjente franske firma SCAM. Resultat av 37 års erfaring.

Over 7000 apparater i bruk verden over. Flere montert på norske fartøy.

EKKOLODD- RADIOTELEFON BÅTLYSANLEGG- SKIPSINSTALLASJONER

N Y T T A K S J E S E L S K A P

TELEFON 20 244 STAVANGER TELEGRAFER "TECNIC"

Båtsfjord Produksjonslag - Båtsfjord

Samvirkeproduksjon av fersk, iset hyse, torsk, kveite. Filetering.

Telefon 16 Telegramadresse:

P rod uksjonslage t

]\!Lin hens:ikt med deltakelsen i lwnfenansen i Malaga er

Cl få organiser.t et sådant kryss,tokt. Jeg håper at samtlige interesserte land vil være med på å utrede cle oa. 20 mill.

fransc jeg antar toktet vil koste.

Jeg e.r o:verhev ist om at selv om op:pcla.gels:en av eggene og larvene ikke vil fØre til å klarlegge aUe clunkl,e spØrsmål, så blir turen likevel ikke forgjeves.«

Det hollandske sildefiske.

I uken til 24. september ble innbrakt 27 894 fiskepakkete tØnner og 42 460 k.g fersks,ilcl. I alt fra fiskets begynnelse 17. mai er ilandbrakt 164 774 tnr. lnatjes.sild. 76 815 tnr.

fullsild, 32 882 tnr. overgangssild ^og 3519 tnr. tomsilcl, i alt 277 991 tnr. hvortil kommer 435 132 kg fersk,sild, mot til samme tid i fjor henholdsvis 394 139 tnr. ^og l 474 283 k~·.

Islands sildefiske.

Sildefisket til l. oktober 98 898 tnr. saltsild 511145 hl fabrikl{Jsild, 4259 tonn hossen agnsilcl. Nordlandsrfiisket sltttt, godt dPiv1g,arnfiske Fcuksahukta og ved Kap Reykjanes.

Fiskeprisene på Nyfundland.

IfØlge en notis i »The Fisherma.n'.s Aclvoca.te« for 9.

september ble det nevnte cla.g av.hoMt et 1119Jte under ^be~;ky,t­

tclse av N e-vvfoundland Fisheries Board til dry>fting av f,iske- prisene for inneværende sesongs fang;st. Det synes å Yære en mulighet for at markeds.forholdene kommer til å forvolde at prisen på Labradonfisk bEr lavere enn ventet.

»Da Labradorfiskert: ikke arter seg rtiktig bra«, ^skriv,~r bladet, »synes vi at alt må settes inn på å oppnå den ^be~'t mulige pris. Selv med ·foregående års priser, vil fiskernes lott bli mindre på grunn av mindre fangster.«

Marked snytt.

Fersl?fislckvoten på Storbritannia.

Fiskeridepartementet har mottatt meddelelse fra den bri- tiske ambassade, Oslo, om at .ferskfiskkvoten for 4-ukers- perioden fra 2. oktober til 29. oktober 1949 ^er f<L~.batt til maksimum 500 tonn pr. uke.

Ff!)lgende fiskesorter kan sende;; ^oktoh~r måned:

l. Tunge (.ikke under 6 oz.).

2. Slettvar.

3. Piggvar.

4. Kveite.

5. RØdspette (guUflynclre) ikke under % lh.

6. Lomre, ikke under % lb.

7. Torsk, ikke under l lb.

8. Hyse, ikke under % lb.

9. Lysing.

10. Rokke- og .skatevinger, ikke under l lb. pr. vinge.

11. Pigghå (flådd og hodelØs).

12. Rogn.

Import av ovennevnte sorter i filetert stand er ikke ^til~

latt.

Kasser som inneholder torsk under 3 lhs. ^må være mer- ket »Codling<<.

Av den tillatte totalimport pr. uke mrt kvantumet ^av pigghå ikke overskride 10 prosent.

Engelsk mål og vekt omgjort til norsk:

pund 0,454 kg

cwt 50,8 »

l stone l kit l cran l gallon

tonn

6,35 » 10 stones 170,47 liter

4,54 » 1016 kg l barrel sild

=

121,2 liter

Nr. 40, 13. oktober 1949

Utførselen av fisk og fiskeriprodukfer i juli 1949 fordelt på land.

Etter Statistisk Sentralbyrås månedsoppgaver.

Juli J an./juli Vare og land

Mengde .1\Iengde l Verdi

l

Tonn Tonn 11000 kr.

Fe:s:lt ⁰

~. i.s~: .s.i~~

^. 45 95 767 34 501 Belgia og Luxemb.

Eire ... . Frankrike ... . Polen ... . Storbritannia og

N. Irland ... . Tsjekkoslovakia . Tyskland ... . Herav: Brit.Am ..

sone ... . Andre 1arid i Eur.

Frossen sild i alt . . Belgia og Luxenib.

Finnland ... . Frankrike ... . Island ... . Polen ... . Sovjet- Sain vel det Tsjekkoslovakia . Tyskland ... . Herav: Brit.Am.

sone ... . Østerrike ... . Andre land i Em Palestina ... . Andre land ... . Fe1'sk og iset fis!~

650 349 375 141 650 294 2 356 990 21150 7 503 5 106 2 173 64 850 22 687 64 213 22 439 45 630 364

53 29 185 1tt 976 10 1177

- 684

- 526

- 1246

- 2841

- 4005

- 1375

43 16 391 43 16 325 250 226 417 47

621 390 337 872 1421 1924 660 8 200 8168 130 1291 262

30

i alt. . . . . 2 406 28 932 30 328 BelgiaogLuxemb.

Frankrike .... . Italia ... . Storbritannia og

N. Irland ... . Sverige ... . Tyskland; ... . Herav: Brit.Am ..

sone ... . Andre land i Eur.

Frossen filet i alt.

Frankrike Italia ... . Nederland ... . Sveits ... . Sverige ... . Tsjekkoslovakia . Tyskland ... . Herav: Brit.Am.

t:one ... . Østerrike ... . Andre land i Em.

De Forente Sta ter Palestina ... . Rundfrossen fisk

i alt ... . Frankrike ... . Italia . . ... . Nederland ... .

10 77

79 421 6+1

181 435 769 1 590 18 594 20 700 17 312 1 007 636 8 613 6 858 636 8 613 6 858 76 272 378

326 694513 461

6

10 4 190 80

1818 326 116 288 242 852 1 098 84 1 098 30 1622 3 289 2 291

3 474 605 218 548 443 1645 2148 2148 3 092 3 617 668

889 4 028 4 233

- 361 406

670 2 245 2 316

- 24~ 254

Vare og land Juli Jan.jjuli

1 - - - , - - - 1 Mengde Mengde l Verdi

Tonn

Tsjekkoslovakia

.l

^{200 Tonn 228}

872 71 6

1000 kr.

209 851 191 Østerrike ... .

Andre land i Eur.

Andre land ... . Tørrfisk i alt ....

Belgia og Luxemb.

Italia ... . Nederland ... . Sveits ... . Sverige ... . Andre land i Eur.

Brit. Vest-Afrika.

De Forente Stat ..

Andre land ...

Klippfisk i alt . .. . Italia ... . Portugal ... . Spania ... . Andre land i Eur.

Egypt ... . Portugis. Afrika.

Cuba ... . Mexico ... . Brasil ... . Uruguay ... . Venezuela ... . Andre land ... . Saltet sild i alt ..

Belgia og Luxemb.

Danmark ... . Frankrike ... . Polen ... . Sovjet-Sam veid. . Sverige ... . Tyskland ... . Herav: Brit.Am.

sone ... . Sovjet-russ. sone Andre laud i Eur.

De Forente Stat ..

Palestina ... . Andre land .... . Saltet fisk i alt ..

Belgia og Luxemb.

Italia ... . Sverige ... . Andre land i Eur.

Andre land ... . 19

6 28 2 437 5 835

33 504 62 423 73 37 27 1219

1 49 37

94 1325 175 1141 201 79 2 573 144 103 1959 15 209 38396 497 930 2678 5418 3 017 6124

3 24 61

15 424 1 021 37 401 1123 333 1 772 4 508 39 139 1 502 5 707 17109 196 602

~~r ~~~ ~~~

70 86 510 55 127 6 207 55 1 818 372 9 046 23173 2 651 46 631 35 140 11491 1 034 9 1 360 98 120

!80 978 50 93 23 14

10 731 154 64 19

152 1256 268 5 765 14 416 2 350 28 678 21709 6 969 669 1 313 138 122 930 25 605 200 81 19 Fiskehermetikk i alt 1 286 15 439 52 364

Eire ... . Hellas ... . Italia ... . Storbritannia og N. Irland ... . Tsejkkoslovakia . Østerike ... . Andre land i Eur.

Egypt ... . Sør-Afrika Sam-

bandet ... , ..

Canada ... . 3 39

231 205 134 82 7 000 3 269 84 175 56 429 44 688

191 89 361

961 723 499 23 586 886 691 1 520 1643 398 1516

Vare og land

De Forente Stat ..

Palestina ... . A ustral-Sam-

bandet ... . New Zealand Andre land ...

Silde- og fiskemel i alt ... . Belgia og Luxemb.

Sveits ... . Sverige ... . Tyskland ... . Herav: Br.An:;t.

sone ... . Andre land i Eur De Forente Stat ..

Andre land ... . D ampmed isintran

Juli

J

an.jjuli

Mengde Mengde

l

^Verdi

Tonn

l

^{Tonn 1000 kr.}

510 3 485 12 242 50 160 102 1 211 3 875 102 449 1640 70 663 2 024

1 520 5 488 3 497 980 2 474 1 524 540 1284 730

- 176 105

- 300 160

hl

300 49 1150 55 hl

160 24 908 46

i alt . . . 3 835 14 272 3 979 Belgia og Luxemb.

Danmark ... . Finnland ... . Frankrike Hellas ... . Jugoslavia ... . Nederland Storbritannia og

N. Irland ... . Sveits ... . Tyskland ... . Herav: Brit.Am.

sone ... . Andre land i Eur ..

Canada ... . De Forente Stat ..

Mexico ... . Brasil ... . Columbia ... . Venezuela ... . Nederl. India ... . Andre land .... . A m~en tran i alt . . Belgia og Luxemb.

Danmark ... . Finnland

Frankrike ... . Hellas ... . Italia ... . Jugoslavia ... . Nederland ... . Polen ... . Sovj et-Samveld ..

Spania ... . Sverige ... . Tsjekkoslovakia Tyskland ... . Herav: Brit.Am.

sone ... . Sovjet-russ. sone.

Østerrike ... . Andre land i Eur.

De Forente Stat Palestina ... . India ... . Andre land .... .

38 5

225 1403

276 278 425 1280 275 323 2 362 795 1 002 54 119 33 477 33 267 139 140 52 11 66 185 422

457 429 404 3 463 239 493 311 200 345 1571

79 78 133 361 75 89 638 273 39 131 124 127 108 952 66 139 86 54 93 458 26 655 223 301 48 603 472 3 257 737 1 053 7 493 1 788 218 1 669 482 387 16 100 4 304 7 366 11 006 2 297 5 124 11 223 2 683 1 076 1 454 223 694 1412 746 - 15 594 3 566 - 6 237 1653

- 1369 385

667 17 640 4 060 6 292 51 507 13 226 542 30 133 5 391 542 27 982

- 2151

509 4 398 703 1 642 642 5917 768 1 304;

- 546

142 33 4ool 4 941

450 936 684 1 708 420 106 3 208