Fiskerioversikt for uken som endte 4. oktober 1952.

(1)

Utgift av Fiskeridirektøren

Kun hvis kilde oppgis, er ettertrykk fra "Fiskets Gang ^H tillatt.

38.

årg. Bergen, Torsdag 9. oktober 1952

Nr. 40

A bonn em e nt kr. 1 0.00 pr. år tegnes ved alle postanstalter og på Fiskeridirektørens kontor. Utlandet: Til Danmark, Sverige og Island kr. 1 0.00, ellers kr. 16.00 pr .. år.

Annonsepris: Pristariff fåes ved henvendelse til Fiskeridirektørens kontor. "Fiskets Gang"s telefoner 16932, 14850.

Postgiro nr. 691 81. Telegramadresse: uFiskenytt".

Fiskerioversikt for uken som endte 4. oktober 1952.

Fisket i uken so111 endte 4. oktober var for det n1este begunstiget av bra værforhold med unntakelse av på sydkysten. Sildefisket i Nord- Norge er fre111deles smått, dog var det en bedring for Helgeland. Ellers fiskes det noe både i Trøndelag og i Bergensdistriktene. Det foregår litt brislingfiske i Nordfjord, Hardanger og Indre Oslofjord. På silde- fiske ved Færøyane befinner det seg nå 13 fartøyer. Fisket i Finnmark var litt bedre enn uken før, likedan i Troms. I Vesterålen foregår det storseifiske tned garn fra Andenes og småseifiske med snurpenot både fra Andenes og Bø. Rusefisket etter torsk gir. bra resultater og i enkelte distrikter i Sør- Trøndelag og Nordn1øre har det i uken også vært låssat endel levende småsei. Fra Møre og Romsdal meldes det otn gode kveite- fangster fra Egga og om bra kystfangster. Også distriktene sørover til og n1ed Rogaland hadde bra fiske, mens det var endel uyær lenger sør.

I Rogaland foregikk det et n1eget godt størjefiske. Makrelfisket later nå til å være på det nærmeste slutt for i år. Det framholdes fra for- skjellige distrikter at hununerfisket i høst er mindre enn det var ifjor høst.

Sildcfisl::ct:

Det er fr•en1:dele:s ikke stØrre fart over sildefisket i

:\ 01rcl~Norge,

:men det opplyses at en del notbruk nå ruster seg til å ta fatt

i

Troms, hvor det finnes en del

·kr il på fjordene. Uikef.angs.ten i N m·d-N orge ble 9900 hl

~m01t

2560 hl uken fØr. Arv s.ilden ble 460 hl Esket

i

Troms, .hvora;v 430 hl på lVIalangen

og 30 hl·i Tor-

sken. På H1e1gdancl ,ble .de:t tatt 9440 hl. Her var fisket stØrst 1på Alstenfj o·rd, hvor fangstene bestod i sn1åsilcl og mus.sa. Eller.s ible det taU en del blanding.s- vare :på andre fjorder. Denne ble ·salrt:et.

Ukefang·sten utgjorde

1977

hl småsild

og 3645 hl

fetsi1cl, hvorav henholdsvis eks;portert fersk 98 - O, .salt·et 460- 1424, hern1etikk 133 - 91, .sildolj·e 733 - 498, agn 540- 1465, f.er:sk -innenlands 13- 167.

I distriktet Buholn1·sråsa-Stad foregikk litt .fiske på StjØrdalsfjord, i Orkanger samt på SunnmØre.

SØr for Stad har man nå ibåcle Ett smås•ikHiske og 1iH

lDUs·sC~JfiSike.

I ·distriktene nord for Berg·en ible det i .uken tartt 9825 skj . .sikl

og

2320 .Sikj. :mussa sa1111t i _distriktene sØ·r ior Bergen 15 630 .skj. sild og 1530

skj. mus'sa - tils. 29 305 skj,epper eHer_/5.861 hl.

Brislingfislwt:

I fodøJpne .uke er det rblitt ·fisket

1750

skj. ren hr·is-

ling (ihenmetikkv.are)

i

Nonlfj ord samt 200 -skj. bl an-

(2)

Nr. 40, 9. oktober 1952

ding og dessuten .fisket i Hardanger 2870 skj. ren var-e og 50 skj. blanding.

I

Oslofjorden har det vært mer stille .med fisket i forlØpne uke. Det er blitt

tatt 1100

:s\kj. ansjosvare i Indre Oslofjord og ca.

200

;skj. ved Kragerø. Trålbris.lingf•i.sket ved Skagen har ikke vært drevet, da det for tiden ikke er arvset- ni11Jg av tt:nålbrisling til ans~ os'Va•re. Enkelte av trålerne har imidlrertid trålet ·si1d til sildolj<efa:brikken i Rande- sund.

Sildefisket ·ved I sl and og Færøyane:

De kon1•binerte res:nltater av dette ·fiske som på det nåvær.ende tidspunkt omfatter

210

.turer inklusive en frakt·tur har gitt et sa.mlet h j em:fØ·nt ntlbyte .på

184 009

tØnner, hvorav

2.239

1tnr. ska·rpsaltet med hode,

85 655

tnr. .slkarpsaltet hoclelmppet,

3868

·tnr. matjessikl, 57

182

li:nr. krydrtet,

32 298

tnr. sukkersaltet og 2667 tnr. for.skj elli.g hehandld sikl. De.t .mangler oppgjØr for ·en s·Hcletur til Islands.fdtet og elet befinner seg for tiden så vidt vites

13

båt·er på fiske på feltet ved FærØyane.

Fis!~ et i F-inmnarl~:

Ukdangsten utgjorde

995

tonn mot 797 tonn uken fØr. A·v fisken nevnes

162

tm1n torsk,

317

tonn hy.se,

485

tonn sei,

4

tonn 1brosm•e,

5

tonn kveite,

16

tonn flyndre, 3 tonn :steinbit, l tonn uer og l tonn blå- kv·eitte. I fy1ket er elet i år fiskert: 79 451 tonn .fis:lc mot 67 342 1}onn i fjor. Av fangsten består

54 609

tonn

·i torsk (

34 954),

hvorav hengt

26 229 og

saltet

22 192

tonn,

9560

tonn hyse

(6785),

hvora·v hengt

1171,

saltet

48

tonn, 9374 tonn sei (

19 320),

h:vo-rav hengt 2978 og saltet

423 7

tonn.

Tronls:

Ukefangskn utgjorde

292

tonn .mest sei. Det er -fisket

1555

tonn tors:k (ikke ska·.ei), hvorav hengt 706 og sal,tet

47 4

1tonn,

1429

tonn sei, hvorav hengt

915

~

.saltet 373 tonn,

138

tonn bros·me, hvorav hengt 137 tonn,

445

tonn hyse, hvorav hengt

15

tonn.

Vesterålen:

Fr.a Andenes mdcles 'at det ·nå er i drift

15

seigarn- båter som i uken hadde fan,g.s,kr på

500-4000

kg pen storsei pr. trekning. Dtes·suten .fiskes det småsei med not og har vært tatt 3

a

4 fangster på 5 til

20

tonn. Små,seien henges. Ennvidere er 4 line~båter i dri•ftt med .fangster på l

500-2500

:kg ¹blandet fisk i fangst pr. tur. Ukefa111g.sten av -sei anslås til

100

tonn.

F·ra BØ, VeJStterMen n1elcle,s det nå .også om .bra not- fistke ettter s·måsei. Ukefan.gsten ble

60

tonn.

Rusefisket ebter tor'sk for Helge.la.nd,---NordmØre går bra. I ruken 1ble det tilfØ·rt Trondhein1

45 og

Ber- gen

15

tonn 1e'Vende torsik. Det har også foregått en 1del sn1.åJse:iftis.ke m{)cl not og av ·fangstene •er ca.

l O tonn

fisk av ,stf:y)nrdsen

O,.S

ti-il

l

kg sendt levende til Trondheim og

5,5

tonn .småfaHen vare se.ndt til Ber- gen.

Bankfisl~et og l~ystf'isl~et:

F·ra lVIØ·r·e 01g Ron1sdal meldes det om godt fiske på Egga i forlØpne uke. SØndag 5. oktober kom

12

hå:t·er inn til ÅlteS!uncl ·med kveitefangster ,på 2 til

11

tonn. Alv rund ,fisk hadde bM-ene

7

til

10

tonn. Fyl- kers ukefangst inkl mlå.nedsoppgaver Jra ·enkelte .cli- sttrilkter utgjorde

596

tonn, :hvorav

40

tonn torsk, 8 tonn .stei,

58

tonnlang•e,

85

tonn brosme,

69

tonn hyse,

17

tonn kv•eite (hovedtyng,clen kom·mer med ·i neste uke),

19

tonn hå og 39 tonn skate, samt skalldyr etc.

Sogll og Fjordane:

J\1å1Øy n11ekler o:m uke,fan:gst på

59

tonn. hvo,rav her skal nevnes

32

tonn pigghå.

Hordaland:

Det .mdde.s om t.rlmfangs1t på 28,7 tonn, hvorav l

O

tonn lev. sn1ås.ei, 0,7 tonn annen lev. fisk, l ,3 tonn slØyd s•ei, 3,7 rt:onn slØyd lange, 2,4 tonn ·brosme, 8,7 tonn pi:g.ghå.

N ogala11d:

Det v.a·r bra .fiske med ukefangst på

50

tonn hoved- sakelig 1s·ei og lyr.

S l~O[f"'ra l~k~vst eu:

Det var ntsk•evær og sn1åt.t stellm·ecl .fi·sket. Det ble ilandbrcukt

lO

tonn fjordfan.get fisk og

7

tonn fj orcl- si.kl. Revhsket er a.v.sluttet.

I-Iåbrann:

S-6

linebåter bef-inner seg for tticlen på feltene.

.. )~tørjefisket:

Rogaland hadde et meget godt stØ·rj efi.ske i sis.te uke, da .da,gs.fang.st,en dreiet mell.om

65 og 23

5 tonn og elet samlede ulCte.sresultat ble

828

tonn. Fiskens stØrrelse var 70 .kg gjennom.sni,tthg. Horclala.ncl hadde ttkdangs1t på

81,

Sog11 og Fjordane på

88

o,g lVIØre og Romsdal på

23

tonn. Siden 2. september er elet anmeldt .fi.s:ket 247 4 tonn stØr _i e - kvantumet fØr denne tid vi1tes fot,elØ.pig ikke.

Fortsettes side 490.

(3)

Nr. 40, 9. oktober.1952

Fefsild- og småsildfiskef 1/1-4/10 1952.

Finnmark-Buholmråsa Buholmråsa- Stad

l

Stad- Rogaland Samlet fangst Fetsild

l

hl Fersk eksport ... - Saltet ... 7186 Hermetikk ... 36 Fabrikksild .... .••• ' l . 101147 Agn ... 3 852 Fersk innenlands ... 2 389

-

I alt 114 610

Småsild Fetsild

hl hl

- 2 782

1931 6 695

20119 1064

111 7766 160 085 3 270 38 328 .235 2 832 1143 321 211 786

Ut-

landet

Nye trekk i den britisk-islandske disput.

I 1s.in utgave for 27. sept. skriver Fish Trades Gazette,

<it det har vakt stor interesse innen fiskerinæringen denne uke at to islandske ledere blant trålereierne er ankommet med fly fra Reykjavik for å mØtes med britiske trålerredere i et forsØk på å bilegge di:sputen om Islands nye !fiskeri- grense. BesØket sies å være en fØlge av den aksjon Humber- havnene har satt i gang, som går ut på å avskjære islandske trålere fra leveringsmuligheter, med mindre det finnes en vennskapelig lØsning på ueni~heten.

En av de i·slandske representanter herr Jon Axel Petrus- son, som er direktØr for Reykjaviks Komm. Tnålerselskap ankom til Hul11tirsdag aften fØr han reiste til Grimsby. Herr Kjartan Thors, som er formann i det islandske trålerreder- forbund ankom til Prestwick Lufthavn tidlig onsdag etter- middag fra KjØbenhavn likeledes på vei til Grimsby. Det var ikke på forhånd avtalt noe mØte med de .br,itiske tråler- redere, som imidlertid hilset anledningen til et mØte med sin motpart velkommen.

I et intervju med Fish Trades Gazette uttalte Mr. Croft Baker fØlgende:

»Det er ikke vår hensikt å gå til aksjon mot Island bare for å holde islandsk fisk borte fra det bri6ske marked. Den britiske trålernæring Ønsker en venskapelig avtale med Is- land, men dersom Island er urokkelig er det sannsynlig at havneanleggene i Gr.imsby vil opphØre å være tilgjengelige .for dem.

Vi overveier aksjonen etter påtrykk av fiskerne og andre i næringen som har .sine foreninger:s stØtte i ryggen.

Der er ~midlertid ting ·som tyder på at partene kan mØtes. Det beste er at det .innledes vennskapelige dqziftel- ser med henblikk på å Æå bilagt uenigheten på en måte som tilfredsstiller begge parter.

Det er vårt utrykkeli.ge Ønske at Island må forstå hvor aivorlig saken er ,for oss.

Vi Ønsker at de ·gode forbindelser .som ble knytte1t fØr innfØrelsen av disse nye bestemmelser skal fortsette.

19147 798 26 722 1898 65 988

201300 119 435

1429

⁶⁶⁸ ^{380 667} ^{1 748 734}

10 866 5 882 . 853 48 062 14 989

1312 5177 7 458 10 398 9 005

237 524 149 463 [478 589 475 859 l 859 434

Mr. H. Wight, formann i Hull Fishing Vessel Q,"·ner.s' Association .sa: »Vi :stiller for tiden ikke våre havneanlegg til disposisjon for islenderne. Et av de forhold .som fØrst og fremst har Øvt innflytelse på denne beslutning er at vi vet om den tSterke n1otvilj e våre fiskere har mot islendernes overlegne og egenmektige opptreden. I sympati hermed har

v1, for tiden avslått å ;stille våre havneinnretninger til disposisjon.«

Man har forståelse av at ikke også en lignende utesteng- ning skal bli etablert i Grimsby avhenger av at regjerin- gen mottar et tilfredsstillende svar på noten som er sendt Island i anledning av disputen.

"Die Fischwirtschaft"

om inn- og utførsel av fisk i Tyskland.

Septemberutgaven av ovennevnte blad inneholder fØl- gende lederartikkel :

»InnfØrselen av fisk og fiskevarer i Forbundsrepublik- ken i fØrste halvår i .år utgjorde 60 658 tonn eller nesten 20 000 tonn mindre en i samme tidsrom av fjoråret. Ut- fØrselen i fØrste halv år utgjorde på sin side 11 972 tonn. I forhold til fØrste halvår 1951 betyr dette en merutfØrsel på ca. 8000 tonn. Tross denne i seg selv gledelige tendens, som lar seg fastslå gjennom sammenligning av tallene for innfØrselens utvikling på den ene og utfØrselens på den annen side, kan det under hensyntagen til de for tiden bestående avsetningsforhold og vår produksjonskapasitet ikke oversees, at det .fremdeles bes1tår et misforhoLd.

Det er ikke til å unngå at den ty:ske fiskerinæring må anerkjenne visse handelspolitiske synspunkter. Det gjØr den også i alminneLi,ghet. HandelspoLitiske hensyn er imidlertid også Joranledningen til .at det tas inn store mengder saltsild for eks. fra Holland. Og dette skjer samtidig med at rederiene har måttet gå over ·til å .innfØre restriksjoner i sildefangsten. Dampere på inntil 400 brt. .skal ikke ta mer enn 2800 zentner og stØrre sl<Jip ikke over 3500 zentner pr. tur. Loggenfiskeriene er stadig i besittelse av betydelige beholdninger av kvalitativt hØyværdig saltsild. Eksistensen eller i det minste driftsresultatene av produksjonen er blitt stillet i fare. Dessual<Jtet kan produksjonsandelen med hen-

blil~k på det tilpassede av.setningsområde på ingen måte betegnes som overskr,edet. Den kan i det vesentli.gste sikre behovet både 1for ferskfisk og saltsild. Alt burde derfor settes .inn på å få innfØrselen nivelert ned til det egentlig suppleringsbehov og i den nåværende situasjon simpelthen tilsidesette de handelspolitiske hensyn.

(4)

Nr. 40, 9. oktober 1952

Verdien av utførselen av fisk- og fiskeprodukter, hvalfangst og andre produkter av fangst i august og

januar-august 1952.

Fisk og fiskeprodukter

Sild og fisk ... . Hermetikk ... . Dyriske f6rstoffer, unntatt hvalkjøttmel ... . Sjødyrlever. unntatt hval..

Rå sildolje ... . Tran i alt ... . Polymisert og raffinert sjø-

dyrolje til matbruk (også hval og sel) ... . Sjødyrolje, annen ... . Malerolje av sjødyrolje ... . Sulfonert sjødyrolje ... . Fiskelim ... . Rogn, saltet ... . Melke, silderisp

o.

a. prod.

I alt Hvalfangst:

Hval- og kobbekjøtt ... . Hvalkjøttmel ... . H vallever ... . Hval, sperm. og bottlenose-

olje. rå ... . Produkter av sperm- og

botlenoseolj e . . . . .... . Herdet fett ... . Degras ... . Hvalbarder ... .

August 1952 Verdi 1000 kr.

40 264 9 762 5 933

-

116 4112

414 30 85 8 14 14 30 60 782

855 -

l

56 269 5 480

-

7

Januar- august 1952 Verdi 1000 kr.

l

^{327 399}^{67 685}

81114 196 159 49 425

41323 153 129 138 192 2 085 931

l ^{570 929}

52 36 78 169 10 625 3 979 73 383 24 36

1---~---

I alt A n d r e p r o d. a v

fangst:

Selolje, rå ... . Skinn av sel, kobbe og klapp-

myss ... . Hu der av hvalross og hvit fisk I alt

6 668

86 700 l

1 - - - -

787

. 93 530

4184 5 241 l 9426 Med rette må det der.til kunne fordres at de rette re- gjeringskontorer under forhandlinger om avslutning av han- delsavtaler i langt sterkere grad enn hittil passer på 1 dr8.

onrsorg for rfisk og fiskevarer som eksportartikkel, samt ^3.

befordre handelen med Østsonen slå langt de kan.«

Er USA de store muligheters land for dansk fiskeeksport?

På et mØte i Hvide Sande uttalte den danske fi:;keri- J.1linister Knud Ree blant annet fØlgende : »Jeg er i fØrste rekke oppmerksom på våre markeder i N ord-Amer.ika. Det er for meg 1ingen tvil om at De Forente Stater og kanskje

ogs·å Kanada er de uante muligheters land, og mine over- veielser går clenfor i fØr.ste rekke ut på en mulig utvidelse av representasjonen derover. Om man straks vil gå til ansettelse av en fiskeriattache, eller om jeg vil gå den vei forelØpig å sende en midlertidig attache derover, er ennå ikke helt klart. Hele spØrsmålet er imidlertid til .inngående overveielse i fiskeriministeriet, og det er min hensikt hvis .forholdene for Øvr·ig måtte tillate elet engang i lØpet av hØsten å ta en kortere tur til Amerika for personlig å undersØke avsetningsforholdene for fisk og fiskeprodukter i Amerika og samtidig fØre de nØdvendige >forhandlinger vedrØrende muligheten for utvidelse av fi:skerirepresentasjonen derover.«

(Dansk Fiskeritidende 26. september 1952).

Hollands fiskerier i første halvår.

De hollandske fiskerier har i fØr:ste halvår 1952 gitt gode resultater. Den samlede ilandbrakte fangstmengde utgjorde 69 213 tonn til en verdi av 28,7 mot i samme periode i fjor 53 674 tonn til en verdi av 25,9 mill. gylden.

Det er især rundf.isk, sild og skalldyr som viser frem, gang.

Fisk serveres gratis til turister i Bremerhaven.

I Bremerhaven er man begynt med ^åvinne f.iskespisencle venner blant turistene. Når disse kommer til byen for å se på dens få 'gjen værende severdigheter etter bombeangrepene --- blant aJnnet på den store fiskerihavnen - får de under kyndig veiledning det bes1te mulige inntrykk av fiskerierver- vets anstrengelser for å .få Øket forbruket av en så viktig fØde som f.isk.

Omvisningen i ·fiskerihavnen med dens 700 meter lange auksj ons.hall, filetfabrikkene, rØkeriene, :marinacle-, konser- ves- og fiskemelsfabrikkene kuliminerer med et lekker,t gratis .fiskemåltid. Mange turister som fØr ikke har likt å spise fisk, er blitt fiskespisere. Hver eneste gjest får dessuten som gave en oppskriftsbok på 40 .sider for tilberedning av over et halvt hundre velsmakende fiskeretter.

Om kort tid skal også de andre s.tore fiske byer Cux- haven, Hamburg-Altona og Kiel fØl.ge etter med omvis- ning .og tillokkende fiskemiddag for gjennom dette ^åerobre nye fiskes,pisere. (Fra Dansk Fiskeriticlende 26. september 1952).

Stor kampanje til

fremme av salget av Maine's sardinproduksjon.

Sildefisket i Maine har vært godt i år med .full drift ved alle hermetikkfabrikl<:er og en pakning av herm. sardiner (!Småsild) som den l. juli lå hØyere enn totalproduk- sjonen for hele sesongen 1951, som var en dårlig sesong.

Salget av produksjonen av Maine-sardiner ^mr1952-pro- duksj on vil bli kraftig unders·tØttet av en avertissements-, utstillings- og salgskampanje, hvortil elet skal anvendes en halv million clollar.s.

Denne sum er blitt budsjettert og godkjent av den råd- givende k01T1ite for industrien og beregnes å dekke omkostningene ved kampanjen over et tidsrom av de kommende l O måneder. P1anla.gte forskjelLige avertissementsserier gjennom aviser, radio, innenlandske magasiner, forretnings- tidssknifter over hele U. S. A. er blitt tilrettelagt av indu- striens konsulenter firmaet Brooke, Smith, French and Dorrance i New York og Detroit o.g vil bli satt i verk med det fØrste.

(5)

Maines sardinindustris ansh·engelser for å få Øket kon- sumet og få utvidet sitt marked ,finansieres gjennom en av- gift på 25 cent pr. kasse, som ble godkjent av s1taten.s lov- giivende rEor1samling i 1951 på fabrikantenes ?-nmodning. I avertissementskampanj en vil sardinenes nåværende lave pris, store anvendelighet og ualminneEg store næringsverdi bli understreket. (Fra Fish1ng Gazette).

Ingen refusjon fra statskassen

til nyfundlandske fiskere for 1951-produksjonen.

Nyf.undlcundske fiskeres inntekter i 1951 var ifØlge en undersØkelse som er foretatt av Fedeml Prices Support Baard hØyere enn i 1950. Økede produl~sjonsomkos,tninger ble mer enn utjevnet på grunn av hØyere gjennomsnittlige fØrstehåndspriser o,g dertil var det en betydelig Økning i gjennomsnittsproduksjon en pr. fisker.

Av disse årsaker har den kanadiske fiskeriminister R. W.

Mayhew godkjent en anbefaling fra Fisherties Prices Sup- port Baard, som g1år ut på at etterskuddsmessig erstattende betaling for 1951-pro.duksjonen ikke er berettiget.

Nyfundlandsk ,fiskerforbund hadde anmodet om at slike betalinger måtte bli innvilget for »·shore cured« klippfisk av 1951-.produksjonen på grunn av Økede ,produksjonsomkost- ninger.

Unders·Økelsene viste a.Jt omkostningene ved dele.r av produksjonen, derunder i forbindelse med anskaffelse av salt, tauvenk o,g tråd resulterte i en samlet Økning på ·omtrent 40 cent pr. quintal for .fisk produsert i 1951 sammenli.gnet med 1950. I lØpet av dette tidsrom hadde imicller,tid prisen på fØrstehånd [or alle tØrrhetsgrader og .stØrrelser Øket med omtrent 90 cent pr. quintal. Samtidig viste totalproduk- sj anen i låret Økning tross nedgang i antallet av fiskere.

Resultatet av undersØkelsen etter avveining av alle fak- torer var C~Jt fiskernes nettoinntekt i 1951 var like stor eller noe hØyere en den hadde vært i 1950 inldudert den etter- betaling på $ 1,30 pr. quintal, som Forbunclsregjer.inge.n ytet for fiskernes 1950-produksjon. Beslutningen om .ikke å be- tale noe etterskudd for 1951 ble fattet på grunnlag av disse påvisninger. (Fishing Gazette - august 1952).

Vesttyske trålerredere har innvendinger mot import av islandsk trålfisk.

Få grunn av de tross lave auksjonspri,ser, uventet store uer- leveranser fra islandske ·stortrålere til de tre store markeder Bremerhaven, Cu)\jhaven og Hamburg-Al.tona har tyske trålerselskaper med den nåværende hårdt betrengte avset- ning krevet at importutvalget i Bonn tar stØrre hensyn til den ty.ske produksjonsevne.

Siden begynnelsen av august har 11 islandske trålere ilanclbrakt over 200 tonn ,ferskfisk hver i vesttyske hav- ner uten hensyn til lave auksj ans priser på mindre enn 36 Øre pundet. V ed chs·se lave priser hadde importmyndig- l1etene ikke regnet med noen islandsk fiskeimport forelØpig.

I fjor under den .tyske .silclesersong i NordsjØen rfra juli til november ble elet for kna;ppe forsyninger av konsumfisk på markedene, mens de dengang tilsagte islandske leveringer uteble. Av denne grunn ble 60 pst. av den tyske tr-ålerHå.te sendt på ,sildefang·st i de to fØrste måneder av sommerseson- gen i år mot 70 ,p.st. i fj.or, men:s resten fortsatte med fangsten av kons.umfisk (uer, sei og torsk). De islandske leveranser, som inngår i årets tysk-islandske handelsavtale med en 'samlet import i Vest-Tyskland av islandsk Hsk fm 17,5

Nr. 40, 9. oktober 1952 Fisk brakt i land i M ø r e og R o m s d a l fylke i tiden 1. januar-27. september 1952.

Anvendelse Fiskesort Mengde

l Saltetl

H~f~e-JHengtl

^Fiske-

Iset _mel

- - -

Bremsnes ... 2 684 319 97 10 2 258

-

Haram ... 236 160 23 53 -

-

Søre Sunnmøre 3124 1502 1554 5 63 -

Den skarpe fj ellbunn i kystfarvannet utfor Brasil og den fugtige luft virker sterkt Ødeleggende for tråden i trålrecl- .skapene, slik C!Jt det nå skal opprettes et notbinderi i Rio de Janeiro. Også dette skal skje ved tys,k hjelp. Brasilianerne forhandler for Øvrig om kjØp av ~ennå en tråler og om bygging av en fiskemelsifabrikk. (Dansk Fiskeriticlende 3.

oktober).

(6)

Nr. 40, Q. oktober 1952 ·

Islendingenes sildefiske.

Om islendingenes sildefiske er elet innlØpet fØlgende to meldinger :

»En del islandske f,iskefartØyer drev omkring midten av september med drivgarn etter islandssild utenfor Aust- Island. Silden stod lenger til havs og aust enn [Ør, ble det hevdet, ca. 200 mil fra land mot fØr ca. 160 mil. Det ble fisket ganske bra, og mannskapslottene kom opp i 6000 islandske kroner pr. måned. Det var itnidlertid ikke mange som drev fisket. Det ble oppgitt å være 6 båter i clr,ift.<<

IfØlge dagspressen er elet pr. 20 .. september i Syd- og Vest-I1sland saltet 42 260 tØnner sild. Vanlig hoclekappet sild 19 296 tØnner, sukker-saltet sild 11 047 tØnner og krycl- clers,ilcl 5664 .tØnner. Av den såkalte mellomstore sild er elet nå saltet 6253 tØnner.«

Islands fiskerier i juli.

Det oppfiskede kvantum i juli 1111ånecl el. å. utgjorde til- sammen 22 691 tonn; derav sild 6858 tonn. Til sammen·- ligning kan meddeles at det tilsvarende kvantum i juli 1951 var henholdsvis 64 362 tonn og 33 418 tonn.

Fiskeproduksjonen fra l. janua~· til 31. juli 1952 var 220 500 tonn, derav sild 6858 tonn, og i samme tidsrom 1951 henholdsvis 251 710 tonn og 34 125, og i 1950 199 567 og 15 646 tonn.

Det oppfiskede kvantum i jul i måned ble benyttet slik . Iset fisk

. . .. . .

20 535 tonn Fros:Sen fisk .

. ..

^{97 715} ^»

Saltfisk

. . . . ..

^{. .} ⁷⁸⁴⁰⁹ ^»

Til oljeutvinning

..

^{14 037} ^»

Til fiskemelsfabrikkene 1363 » Diverse

.. . . . . . . . .

l 583 » Saltet sild

. . . . .. . .

3 457 » Frossen s1ilcl ..

.

.. . .

728 »

Til oljeutvinning 2 619 »

Disse vekita.ngivelser gjelder fisken .i renset stand, men med hode, med unntak av silden og elet kvantum so.m gikk til fiskemelsfabdkkene.

Av elet .oppfiskede kvantum ble 113 559 tonn fisket av motorbåtfLåten og 100 083 tonn av trålerne; av silden 6590 tonn av motorbåtflåten og 268 tonn av trålerne.

Lov og bestemmelser gift i

medhold av lov.

Lovbesk)lttelse for 1Vorges Råfisklag for omsetning av slwte.

V ed kgl. resolusjon av 26. september d. å. er i medhold av § 2 i lov om omsetning av råfisk av 14. desember 1951 bestemt:

I.

Det vtcl kgl. resolusJon av 30. juni 1949 utferdigede forbud mot tilvirking, omsetning og utfØrsel av diverse fiskesorter .som er ilandbrakt eller brakt i havn på kyst-

~ trekningen fra og med Finnmark til og med N ordmjZJre når fisken ikke er kjØpt ·gjennom Norges Råfisklag, utvides ·til også å omfatte skate.

II.

Denne bestemmelse trer i kraft straks.

484

Det nye anlegg til Halfdan Backer A.s, Kristiansund N.

Maskinhallen

Arbeidernes spisesal

(7)

Melding fra Fiskeridirektoratets driftsøkonomiske undersøkelser.

Nr. 40, 9. oktober 1952

VINTERSILDFISKETS LØNNSOMHET ¹⁹⁵²

Ved sekretær Per L. Mietle

Forts. fra forr. nr.

Tabell 4 viser netto mannslott for årene 1949-1952.

Tallene varierer omtrent i takt med bruttofangsten. Det er således nedgang i netto mannslott sammenlignet med 1951 for alle grupper hvor bruttofang.sten var mindre enn i 1951, mens de andre g.ruppene viser Økning.

Enda netto mann:slott i enkelte gruppe·r var mindre i 1952 enn i 1951, var lottene !StØr.re enn i 1950 i samtlige grupper unntatt i minste settegarngruppe, og i det store og hele også stØrre enn i 1949. De minste 1settegarnsbåtene hadde derimot den laveste netto mannslott siden denne undersØkelsen begynte i 1941.

For lettere å kunne sammenligne mannslotten fra redskapsklasse til redskapsklasse og ·fra år t,il år, .tar en med en figur som viser netto mannslott i de årene tmclersØkel- sen har pågått. For ikke å overlesse figuren er de enkelte stØr.relsesgrupper av farkoster ikke tatt med. For garnfarkostene i årene 1942-43 gjelder f.iguren lottene

før

mann- skapets fellesproviant er ~trukket fra, garnfarkostenes kurver for disse to årene ligger derfor litt for hØyt i forhold til i de andre år.

Redskapsutgiftene er garnÆiskernes stØrste utg~iftspost.

I tabell 5 er redskapsarten sammenlignet med de samlede Tabell 4. Nett o 112am~s lott1) 19 49-19 52.

Gjennomsnitt pr. farkost.

l

¹⁹⁴⁹

l

19501 1951

l

¹⁹⁵²

kr. kr. kr. kr.

Drivgarn:

Under 45,0 fot • • • • l l . l • • 399 658 1 085 860 45,0-54,9 fot ^{• • l}^l ^{• • • l} ^{l . l .} 692 1 081 1 987 1511 55,0 fot og over ... 1 559 1 563 2 771 1979 Alle • • • • • • • • • l l • • l • • • • • • • • 1 308 1411 2 550 1680 Settegarn:

Under 35,0 fot . .... . . . ' . l . 773 378 286 246 35,0-39,9 fot ^•^'• • • • • • l . l l 1 053 523 496 869 40,0-44,9 fot ^{• • l}• • • • l • • • l 1076 949 877 1485 45,0 fot og over ... 1 516 1161 950 1 595 Alle l . l . l • • • l l l • • • • l l • • l l l 1198 879 837 1 308 Kombinert gaYnfiske:

Under 45,0 fot ^•l ' l . l • • l . 1714 1488 1 802 2 248 45,0-54,9 fot ^l^{• • • l}^ll . l . l l 1645 1 825 2 196 2 296 55,0 fot og over ... 1 919 2 019 2 611 2 543 Alle ^l ^l ^{• • l}^{l . l} • • • • l . l l l l l l 1 800 1 861 2 254 2 348 Alle ga1'nfarkoste1' under ett .... 1 368 1402 2 226 l 802 Snurpenot:

Dampfarkoster ... 2 209 3 106 5 677 4475 Motorfarkoster under 100,0 fot 2 499 3 022 2 653 Motorfarkoster 100,0 fot og over 3 028 4 298 4479 Alle motorfarkoster ^l ^l ^l• • • • • 2 295 2 801 3 757 3 399 Damp og motor under ett

..

2 286 2 830 3 923 3 454

1) Etter fratrekk av utgifter til fellesproviant.

redskapsutgifter. Posten »Redskapsutgifter« omfatter som fØr nevnt alle utgifter fØr og under fisket til nyan:skaffelset·

og vedlikehold av redskaper.

Tabellen viser i forhold .til [ore.gåencle år Økning i recl- skapsutgifter for drivgarnsfiskerne. På drivere under 5.5 fot er Økningen betydelig. Da til dels redskaps·parten samtidig er redusert, ble det i 1952 ba.re liten eller ingen »netto redsk<Lpspart« .igjen på de mindre driverne. På de stØrre driverne ble også »netto redskapsparten<< vesentlig mindre enn ·i 1951.

På settegarnsfarkostene var redskapsutgiftene som i 1951 svært små. Som nevnt i » V.intersildfiskets lØnnsomhet 1951 <<

kan de små redskapsutgi.ftene skyldes at fisket ikke har vært drevet så intenst de siste årene, slik at behovet for nyanskaffelser og vedlikehold har vært noe mindre enn tidligere. Men det kan og1så tenkes å henge sammen med de små redskapspartene de ~senere år og dermed redusert mulig- het for å holde redskapsbestanden vedlike. Da »netto redskapspartene« ·i 1952 gjennomsnittlig var stØrre enn i 1949 og 1950 kan en kanskje vente stØrre redskapsutgifter for disse farkoster til neste år.

Når ·det gjelder de kombinerte garnfarkoster endret redskapsparten og redskapsutgiHene, og dermed også net"

toen, :seg ubetydelig ,fra 1951.

I tabell 6 - som gjelder snurperne - er rederi parten sanlmenlignet med rederiets utgifter. Tabellen omfatter dog ikke vanlig avskrivning på mØter, men stØrrelsesfordelin- gen av denne verdiforringelsen er angitt ovenfor i ^~tekstav

snittet om »Regnskapstabellenes fo.rm<<.

Tabellen viser at motorsnurperne ove,r 100 fot hadde stØrre rederiinntekt o.g sesongutgifter i 1952 enn i 1951.

Da inntektene er :steget mer enn sesongutgiftene ble lØnn- somheten for rederiene - når en a1tså ser bort fra årskost- nadene - større enn i 1951 for disse farkoster. For de andre snurpere - dampsnurperne og de små motorsnurperne - gikk inntekten ned sammenlignet med året ÆØr . Da sesongutgiftene ikke er blitt redusert tillsvarende, ble ly)nnsomheten 111:i11dre enn i 1951 for disse farkoster. Ser en alle snurpere under ett er reder.iets part av deling·sfang- sten gåM sterkere ned enn sesongutgiftene, slik at lØnnsom- heten ble mindre for rederiene i 1952 enn i 1951. Sammen- lignet med årene 1949 og 1950 var dog lØnnsomheten i 1952 vesentHg bedre, både for damperne og motorfarkostene.

Redskapsutg.iftene er de av rederiets sesongutgifter som viser mest markert stigning .f,ra året fØr. Utgiftene til ekstralotter, hyrer, lØninger m. v. varierer oftest i takt med bruttofangsten og er derf.or til dels ikke ·så s.tore som i 1951. For de andre sesongutgiftene er endringene små fra året fØr. Som en ser av tabellen er dampsnurpernes utgifter til drivstoff m. v. omtrent dobbelt ,så store som de stØrste motorsnurpernes.

(8)

Nr. 40, 9. oktober 1952

Tabell 5. Garnfarkoster. Redskapsart og redskapsutgifter 1949-1952.

Drivgarn:

Under 45,0 fot 45,0-54,9 fot 55,0 fot og over Alle ... . Settegarn:

Under 35,0 fot 35,0-39,9 fot 40,0-44,9 fot 45,0 fot og over Alle ... . Kombinert

garnfiske:

Under 45,0 fot 45,0-54,9 fot 55,0 fot og over Alle ... . Alle garn/ar-

koster under ett

1949 Redskaps-1 Redskaps-

part utgifter Kr.

996 3 332 9 734 7 352 2 962 3 818 4 574 7411 5118

6 293 7 760 9 459 8 226 6 990

Kr.

l 612 3 256 5 891 4 875 l 595 1948 2 668 2 980 2 535

3 905 5 783 5 221 5 001 3 918

1950 Redskaps-1

part Kr.

l 965 4 947 8 829 7 322 1250 l 852 3 535 4 504 3 145

6 666 8 647 10 437 8 926 6 452 l

Redskaps- utgifter

Kr.

l 823 3 005 6 952 5 590 1265 l 766 2 631 3 184 2 645

3 391 6 665 6 882 6 271 4 975

l 9 5 l

Redskaps

l

Redskaps- part utgifter

Kr.

3 210 8 122 15 496 13 093 1186 l 968 3 798 4 344 3 570

7 380 10156 13 680 10 520 10 396

Kr.

2 108 3 868 8 591 7114 100 1122 l 827 2 880 2 020

4 084 5 544 6 042 5 394 5 556

1952 Red ska ps- l Redska ps-

part utgifter Kr.

3 587 6 923 16 274 8 496 982 3 215 5 661 7 224 4 941

7 940 10 788 12 515 10 578 8 403

Kr.

3 422 7 260 8 378 7 204 500 1273 2 325 3 296 2 002

4112 5 564 6 991 5 558 5 922

Tabell 6. Snurpe1'e. Farkostens og redskapenes (rederiets) inntekte1' og spesielle sesong-utgifter samt sesongens andel av årskostnadene 1949-1952.

Rederiets Spesielle sesongutgifter Sesongens

part av Ekstra- andel av

Redskaps- lotter, Disse ut- rederiets

delings- Drivstoff1)

utgifter²⁾ hyrer Diverse gifter årskost- fangsten

lønninger i alt nader³⁾

1949: Kr. Kr. Kr.

l

^Kr. ^Kr. ^Kr. ^Kr.

l l l l l l . l . l . l l l . l

Dampfarkoster ^•^l^{l . l} ^{• • l}^{• •} 85 660 15 808 22 191 21 972 l 740 61 711 Motorfarkoster ^l l . l . l • • l l 85 492 6 685 11471 18 947 1480 38 583

Damp og motor under ett 85 516 7 988 13 059 19 395 l 519 41961

1950:

Dampfarkoster ^{• • l}l . l l l l . 117 497 16 679 15 163 28 829 2 096 62 767 25 596 Motorfark. under 100,0 fot 87 867 5 595 7 822 15 927 l 726 31 070 19 593 Motorfark. l 00 fot og over 111 798 9 550 11906 26 452 l 935 49 843 36 381 Alle motorfarkoster ^l ^l ^l ^l ^l ^l 102 042 7 922 10 214 22118 l 849 42 103 28 879

Damp og motor under ett 103 408 8 703 10 656 22 663 1871 43 893 28 456

1951:

Dampfarkoster • l • • l l l l l . 205 642 24 795 17 459 59 618 2 243 104 115 36 777

Motorfark. under 100,0 fot 105 047 6471 8 594 20 038 l 618 36 721 23 259

Motorfark. 100,0 fot og over 157 509 12 226 13 832 38 988 2 390 67 436 46 700 Alle motorfarkoster ^•^l ^l^{l . l} 134 938 9 750 11579 30 835 2 058 54 222 36 615 Damp og motor under ett. 140 955 11 030 12 079 33 285 2 074 58 468 36 628

1952:

Dampfarkoster • • • • • l . l l . 166 992 23 643 21 936 44 539 2 090 92 208 46 800 Motorfark. under 100,0 fot 98 317 6 972 9 617 20 762 l 724 39 075 29 281 Motorfark. 100,0 fot og over 166 713 12136 16 556 39 800 2 401 70 893 57 152 Alle motorfarkoster ^{l . l} ^l ^l ^l

l

^{126 264} ^{9 082} ^{12 452} ^{28 541} ^{2 001} ^{52 076} ^{40 669}

Damp og motor under ett _{128 342} _{9 825} _{12 936} _{29 357} _{2 005} ₅₄₁₂₃ _{40 982}

1/ Brenselolje, smøreolje, kull og annet til maskinen. ²⁾Tap, skade og vedlikehold. 3) Avskr. på nøtene ikke medregnet.

(9)

Trekker en rederiets sesongutg.if,ter fra rederiets part av delingsfang.sten, blir »overskuddet« i 1952 gjennomsnittlig om lag kr. 75 000 .for dampsnurperne, om lag kr. 60 000 for 1notorsnurperne under 100 fot, og om lag kr. 95 000 for motorsnurperne på 100 fot og over. Dette »overskudd« skal imidlertid også dekke vintersildsesong.ens andel av rederie,ts årskostnader. Oppgavene på spØrreskjemaet om rederiets årskostnader (som vedlikehold av farkost med uts,tyr og båter, rekvisita, renter, assuranse, avskrivninger •på farkost med utstyr og båter) og vintersildsesongens andel av disse, er blitt bearbeidet fra og med 1950. Tallene som gjengis i siste kolonne i tabell 6 viser en betydelig Ølcning fra 19 5 l til 1952. Litt av Økningen må dog tilskrives den omstendig- het at en i 1952 har hem·egnet halvdelen av årskostnaden til vinters:ildsesongen i samtlige tilfeller der rederen ikke selv har fordelt årskos.tnadene på sesonger, mens en i 1951 i tilsvarende tilfeller henreg.net en tredjedel av lårsko,stna- dene til vintersildsesongen dersom farkosten hadde vært i drift mer enn 8 måneder av året og ,en halvpart kun hvis cl.rif,tstiden var 8 måneder eller mindre. Dette skille ble imidlertid noe vill<Jårlig fordi drif,ten utenom vinter,s,ildfisket kunne være så ulik og bety ulik belastning på farkost og utstyr. Å nytte driHstiden som et ~Skille ble kanskje noe urealistisk. For å unngå dette sl(jille og fmdi vintersildsesongen vel betyr en sær1ig sterk påkjenning på farkost og utstyr har en fm· 1952, som nevnt, konsekvent henregnet halvdelen av årskostnadene til denne sesong der rederen ikke selv har foretcutt en f,ordeling. Da det ikke er sti.

mange farkoster de,t dreier seg om antas denne endr·ing ikke å bety så svært mye for tallenes sammenlignbarhet.

Det er i fØrste rekke ,sterk Økning i ve.dlikholdsutgiftene og i avskrivningene som bevirker Økningen i årskostnadene sammenHgnet med 19 5 l.

Når det tas omsyn .til årskostnaclene v1ser det seg at llJnnsomheten av snurperne var mindre i 1952 enn i 1951.

Dette gjelder også de stØrste motorsnurperne som hadde stØrre lØnnsomhet i 1952 enn i året fØr når det bare tas omsyn til sesongutgif,tene. Stigningen i årskostnaclene i denne gruppe var så sterk at det ble mindre igjen i 1952 enn i 1951 når årskostnaclene var trul<iket fra. Også sammenlignet med 1950 var lØnnsomheten av cla:mpsnurperne og de små motorsnurpere (når det tas omsyn til årskostna- clene) noe dårligere i 1952, mens de store motorsnurperes lØnnsomhet var stØrre .i 1952 enn i 1950. .

Tabellen viser ellers vesentHge ulikheter i inntekter og utgifter både mellom damp- og motorsnurperne og mello111 de to grupper av moto,rsnurpere.

Sammenfatning.

UndersØkelsen omfatter i 1952 relativt flere småfar- koster enn ticlHgere, og undersØkelsesmaterialet er derfor i 1952 mer representa,tivt enn i de foregående årene. For garnfarkostene er representa;sj on en meget god i 1952, og dette ser ut til å være tilfelle og~så for snurperne. Farkostene i undersØkelsen er ,imidlertid ennå litt for store sammenl ig- net med hele vintersildflåten.

I 1952 hadde snurperne hØyest netto mannslott, om lag kr. 3500 gjennomsnittlig (1951: kr. 4000). De kombinerte garnbåtene hadde hØyest lotter av garnfarkostene, gjennom- snitHig om lag kr. 2300 (1951: vel kr. 2000). Driverne oppnådde gjennomsnittlig om lag kr. 1600 (1951: vel kr.

2000). og settegarnsbåtene kr. 1300 (1951: kr. 800). Lot- tene innen hver redskapskla,s·se .avhenger imidlertid sterkt av farkoststØrrelsen.

..--·/ /

Net-to mannsloU:

.Dtivjatn SeHe9atn- - - - Kombinert ~o.rhfilkc • •....

Alle ~arnfMkosi<t - - Alle snurpete-·-·-·"-·-

k /:

... _-..

...

_{. r·-· -·-}

_/

.·.

^ll

_,.

~--:. l

~-r-

~

t./

19'11

\ \

\

·. \

\ \

\

~

~·

N. ~

Nr. 40, 9. oktober 1952

/

l l l / / /

/

.h

···

·r

~ ... ...

.... 1 - - - - -

., ., .,,

~···

_~

"'\

/ / /

!/' :ru; Kr.

3 15•

.~ 5oø

J :Z5o _l

12 ^75•

l ~ 5o o

2 2 l ^7So

'5o o l l Ho loøo

-15•

Soo

l 'l? 19H ^{l 'fl} 1~.!2.

Vintersildfisket 1941-1943 og 1947-1952 Netto m.annslott, gfenoJnsnitt

pr.

farkost

Inntrykket av undersØkelsen er eller,s at lØnnsomheten av vintersildfisket var dårligere enn i 1951 for driverne) de s1nå settegarnsbåtene) de større lwmbine,rte og i det store og hele også for S1Mtrperne. Både brutto fangstinntekt, de- lingsfangst og lotter lå for disse grupper (unntatt f,or de store motor snurperne) Lavere enn i 195 l. Nedgangen var sterkest for dniverne og dampsnurperne. Settegarnsbåtene over 35 fot og de kombinerte garnbåtene opptil 55 fot hedret derimot sin lØnnsom.het rfra året fØr. For settegarns- båtene er lØnnsomheten fremdeles lav, for båtene under 35 fot er resuLtatet til og med det dårLigste de har oppnådd så lenge denne undersØkelsen har pågått.

Drivgarnsfiskets lØnnsomhet var i 1952 bedre enn i 1949 og 1950, men kommer ikke opp mot 1948. Det samme gjelder elet kombinerte garnf,iske og også settegarnfisket med stØrre farkoster.

For lottfiskern-e på snurperne var utbyttet av vintersildfisket bedre i 1952 enn i 1950 og 1949, men ikke så godt som i 1948. For rederie·ne g~ikk dog både 1950 og 1951 foran 1952 .når det gjelder dampernes og de små motorsnurpernes lØnnsomhet.

Alt i alt er det hovedinntrykk en får av undersØkelsen at vinter.s,ildfiskets lØnnsomhet i 1952 var Litt dårligere enn i 1951, bedre enn i 1950 og 1949, men ikke så godt som i 1948.

Muligheten av å trekke sikre konklusjoner av under- sØkelses.mater:ialet avhenger av at dette er fyldig og jevnt.

Det er meget gledeLig å legge merke til at fiskerne i de sis,te årene har vist en sterk og lovende interesse for denne under- sØkelsen som kun kan drives med fiskernes interesserte til- slutning. En kunne imidlertid ennå Ønske å få med noen flere s1nå farkoster. Oppnår en det, skulle en ,få frem en enda mer utsagnskraftig driftsØkonomisk statistikk for vintersildfisket.

Abonner på Fiskets Gang!

(10)

~ (X)

00

Norges utførsel av fiskeprodukter for 31. desember 1951 og fra 1. januar· til 20. sept. 1952 og

ⁱ

uken som endte 20. sept.

Fe~k l Fe~k l Fe~k

sild i alt vårsild ^Sto~ild fetsild ⁰sil:mdgs og små- sild i alt vårsild sto~ild fetsild ⁰ anildgs og

sild s småsild

Fe~

fisk i alt

Fe~k Fe~k Fe~k Fe~k l Fe~k l Fe~k to~k lange sei hyse makrell kveite

Fe~k

flyndre

- c TOLLSTEDER

Fe~k

^lf

~ersk

^tl

b~r;'~g

l Frossen l Frossen l Frossen l Frossen ll;ssentl

:~~e:

___ , ___ , ___ , ___ - - - 1 - - - 1---1---1---1---1---1---

~~~~~~~~~~~~~~~~~1~~1~~1~~1~~1~~1~~

~~ ~ ~ ~ ~ ~ ~~ ~~~ ~ ~ ~

tonn tonn tonn tonn toon tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn

Fredrikstad . . . 35 35 - - - -

Oslo>... - - - -

Kristiansand S . . 3 - - - 3 - 20 - - - 8 12

Egersund... - - - ·

Stavanger . . . 149 - - - 10 139 2 026 1114 912 - --

Kopervik . . . . . - - - 338 248 90 - ~

Haugesund . . . 14233 13 980 195 - - 58 l 754 997 757 - -

Bergen . . . 8 970 l 732 6 059 - 684 495 3 683 l 807 l 865 - 3 8 Florø. . . . . . 6 775 2 770 3 754 - 251 - 375 58 317 - -

Stat.nr.

4051-16 tonn

150 127 151 15 328 11 405 8 083

Stat.nr.l Stat.nr.l Stat.nr.l Stat.nr.l Stat.nr.l Stat.nr.

405. 405, 4052 405. 407 40~

tonn tonn

9

1888

tonn lO

3 13 625

tonn

20

20 50 741

tonn

66 132 l 240

tonn 7

181

Måløy' . . . 13631 6439 7050 - 142 - 2540 868 1632 - 40 - 2065 24 - 5 59 - 19

Ålesund. . . . 5 470 68 5 399 - 3 - 7 712 2 412 4 651 - 649 - 2 167 336 - 196 797 - 318

Molde ' . . . 256 - - - - 256 1102 403 679 - - 20 326 - - lO 3 - 4

Stat.nr.

406, tonn l l 5

l 221

11 25

Kristiansund N . . - - - 2 786 767 2 019 - - - 608 60 - - 32 - 461 18

Trondheim . . . 136 - 87 - - 49 1738 556 1119 - - 63 1995 440 - 110 299 - 272 213

Bodø... - - - 34 - - 34 - - 23 - - - l - 19 3

Svolvær . . . . . - - - 683 287 - 195 83 - 36 66

Tromsø. . . l - - - l - 6 - - - - 6 963 139 - - 307 - 309 71

Hammerfest . . . . . - - - 326 111 - - 92 - 59 38

Vardø . . . - - - 33 6 - ·- 12 . - - 15

Andre . . . - - - 733 18 - - 7 130 96 18

I alt... 49 659,25 024 22 544 l 094 997 24114 9 230 14 041 34 700 109 19 192 3 318 1167 2 523 569 1366 707

. I uken*) . . 341 - - - - 34 - - - 519 - - 28 16 - 60 14

"') På grunn av korreksjoner og avrunding av tallene til nærmeste hele tonn vil summen av poststeder på grunn av den sene postgang ikke være kommet inn ved ukesoppgjørets slutt. Utførelsen uketallene ikke alltid stemme med tallene for •i alte. Dessuten vil oppgavene fra noen av de nordligste blir i slike tilfelle ikke tatt med i uken, men kommer bare med i tallene hittil i år.

Fe~k l Fe~k l Fe~k l Fe~k 1 Fe~k l Fe~k l F~k ål brosme pigghå håbrand laks Steinbit rogn TOLLSTEDER

Anne;t fe~k ~ro~sen to~ke-Frossen frossen Rund- Fr~en frossen Rund- Frossen hyse- frossen Frossen Frossen Rund-~ _Frossen annen fisk

Tørrfisk i alt

Klipp- fisk i alt

Stat.nr.l Stat.nr.l Stat.nr.l Stat.nr.l Stat.nr.l Stat.nr.l Stat.nr.

412 405ø 4141 4142 4111 410 416

St:.knr. f1sk ¹

alt~~

^seifilet

~~makrell - 417 ^•·• 18 ^. 191 ^l

405₅.5₇-5₀ Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. 420,_4218 Stat.nr. Stat.nr.

6₂.68.6 •. 66 4171-31 4171 4201 4172 4202 4178 4203 422 42~

423_25 262_31 433-38 439-43

Fredrikstad ... . Oslo . . . . Kristiansand S ..

Egersund . . . . Stavanger ... . Kopervik . . . . Haugesund ... . Bergen . . . . Florø . . . . 1\![åløy . . . . Alesund . . . . Molde . . . . Kristiansund N ..

Trondheim ... . Bodø . . . . Svolvær . . . . Tromsø . . . . Hammerfest . . .. . Vardø . . . . Andre . . . . I alt.~

tonn

83 l 13

2 11 6 48

1

35

tonn tonn

8 17 795 1901 177 1 138

tonn

303

12

tonn

17 7 9

127 17 6 5 130 2 4 13 22

tonn

1

6

2 1

tonn 2

214 4 66 5 22 12 121 13 4

8.9.112.13.15 tonn

1 60 11 2 279 78 2 934 25 233 308 304 507 l 12

tonn

28 757 1377 260 1473 914

tonn 4

75

tonn tonn

29 24

tonn tonn

12

2

tonn tonn

719 1377 260 1333 203

273 - - - -- - - -

462 - - 37 35 - - --

2 5 - - - -

5 oss 1 307 76 - 7 l 607 - 2

1 282 666 59 5 10 6 70 -

661 273 30 - - 49 - -

2 190 l 589 - 142 7 4 15 -

675 460 30 88 2 6 1 -

792 176 27 401 4 46 - -

154 - -- 53 - - - -

tonn

11

115 17 21 3 321

48 36

403

Il

³⁷⁹ ³⁰⁶ ² ¹⁴ ^_ ² ^_ ⁹¹³ 26

4 807 598

tonn l 38

140 466 256 369 25 2 056 145 309 433 40 102 101 116 4597

tonn

7 590

790 698 410 2403 805

226 12 922

tonn 3 19

1 868 231 15 574 19 247 1710

38 652 2 ....

~

9

!O o

:;'1\

o

O"

(!)

....

o ~