Fiskerioversikt for uken som endte 21. oktober.

11

l

Utgift av Fiskeridirektøren

Kun hvis kilde oppgis, er ettertrykk fra "Fiskets Gang" tillatt.

36. årg. Bergen, Torsdag 26. oktober 1950. Nr. 43

A bonn em e nt kr. 1 0.00 pr. år tegnes ved alle postanstalter og på Fiskeridirektørens kontor. Utlandet: Til Danmark, Sverige og Island kr. 1 0.00, ellers kr. 16.00 pr. år.

Ann on se pris: Pristariff fåes ved henvendelse til Fiskeridirektørens kontor. "Fiskets Gang"s telefoner 16 932, 14 850.

Postgiro nr. 691 81. Telegramadresse: "Fiskenytt".

Fiskerioversikt for uken som endte 21. oktober.

Det var meget uvær også i uken som endte 21. oktober og lite utbytte av fisket. Sildefisket har foregått på omtrent de samme felt som tidligere, men flåten begynner nå å spre seg mere. Bris- lingfiske har også siste uke foregått i indre Hardanger, yttre Oslo- fjord og ved Skagen. Det foreligger sluttoppgave over årets norske sildefiske ved Island. Noe bankfiske ble det selvsagt ikke tale om i forrige uke, men i slutten av uken kunne en del båter gå ut. Det er også smått med annet fiske. I Finnmark var således ukefangsten betydelig mindre enn i foregående uke. Det later til at mange snurpe bruk nå avslutter seifisket. Rusefisket etter torsk skal være bra på Helgeland, m~n er smått for Smøla-Frøya. Forøvrig var samtlige resultater preget av værforholdene

J7 ctsild- o y snul.':·lld fishcl:

M'ot slutten av siste uke .ble elet mer V'interlige vær- forhold i Trmll's. Det meldes at snur.peflåten, som hovedsakelig har samtlet seg i Herj angen, Ofoten, nå 'tar tiJ å spre seg. I siste uke ble elet i Øksfjord i Finnmark fiSiket 70 hl notsilcl. I Troms ble elet tatt 3710 hl, hvorav 1420 hJ på Ulsrfjorcl, 1240 på M.e- fjorcl i Senja og 50 hl på Sifjord i Senja. I Nord- land :ble elet i ukens l)Lip fisket 11 200 hl nots,ild, hvorav på Herjangen 7450, Sortlanclssunclet 380) V eHj.orcl 100, I-Iabfj,orcl 1420, Tjongfj ord 880, IZana 650, Visten 50, Nordfold 160, SØrfold 70 hl.

Fferj angen og Rana har .blandings sild, som for en stor del saltes. I andre fjorder på I--Ielgeland har elet vært en del storfallen hern1etil{\kvare. Av nytt fiske i s·iste U'ke kan nevnes at det i sl,utten av uken slo ·til

med litt snurping på OpleØyfj ord i N amclal, hvor det ble kastet 330 hl - dette gir en samlet uke&angst !for hele nordre distrikt på 15 31 O hl.

I TrØndelag fiskes det ved Levanger, hvor ukefang-

·sten var om lag 4600 hil. Ellers ble elet fisket ca. 500 hl på Nordm.Øre. Samlet ukefangst var 5159 hl, hvorav til eksport 34, hermetikk 3604, fatbrikk 969, Ztgn 552 hl. Lenger s)Lir var det smått m.ed fisket n1ed e·c opptak sØr for Stad i uken på 31 hl fetsild og 265 hl småsild.

l alt ~er elet Esket 23 5 007 hl fet sild hvorav saHet 43 141, hermetikk 2647, s,ilclolje 152 529 hl, mot i fjor: 188 078 - 35 241 - 903 - 56 256. A,v småsild er elet fisket 285 575 hl, hvorav saltet 4730, herm·etikk 103 802, silclolj e 134 003 hl rmot i fjor:

426 956 - 5345 - 83 811 - 308 501.

Nr. 43, 26. oktober ~950 Fladensildfisl~et:

Det saltede parti er Øket med 57 hl gj.ennom etter- meldinger.

Brislinqfisl~et:

]\1ed de dårEge vær- og strØmforhold .kan en neppe Yente noe særhg av fisket. I1nidlertid synes det å vær.e tbra for·ekomster i· Indre Hardanger. Det fiskes også litt i Ytre Osl.oÆjord. ·ukerrangsten var på ca.

3100 skj ., hvorav 2300 skj. fra Indre Hardanger, og Matre, Sunnh., 800 s:kj. fra Oslo jorden.

V ed Skagen har fisket med trål vært sterkt vær- hindret og smått. Det later il<Jke til å være særlig store forekomster heller. Ukefangsten ^oppgi~s til 1400 skj. ren brisling.

D.et er .f,is:ket i alt 295 304 skj. brisEng, hvorav til

hermeti:l~k 276 706 og til ansjos 18 598 skj.

Sildefishet ved Island:

Det norske sildefiske ved Island ga i sesongen 1950 et .samlet utbytte på 96 405 tnr., hvora'V skarpsaltet m.ed hode 1577, 'S'karpsa¹ltet hodekappet 47 664, mat- jes med !hode 643, hodekappet 2032, krydret 31 494, strl<lkersaltet 11 824, annerledes behandlet 1171 n1ot i fjor henholdsvis: 223 700 - 1076 - 144 612 ~

5080- 4070- 53 353 - 13 115 - 2394. Det ble 'UtfØrt 211 turer til feltet mot 261 i fjor.

Vest-Grønland:

Der er ytterligere hjemkommet 7 fartØyer fra Vest- GrØnland til Ålesund. Disse hadde fangster på 20 til 60 tonn saltfisl<: - tils. ca. 300 tonn. Det antas nå at sam tEge linefartØyer er hjemkomne.

Bjørnø:yfishet:

Det ene .linefartØyet som bef,inner seg på BjØrn Øy- feltet 11nelder at det er 1bra med fisk til stede, men mest hyse. Fra TromsØ meldes at mange full-lastede trå- lere har vært innom fra B j ØrnØyfeltet.

Bankfisket:

Der er innkommet et par ban:l<~båter til Ålesund fra FærØyane med 11 og 13 tonn kv.eite. Der er bra med fistk på feltet, men meget vanskelige dri.ftstforhold.

Nærmere kysten har det ikke vært tale om noe bank- fiske. Imidlertid gikk ·en del fartØyer ut ved helgen, da været bedret seg, og en regner med at elet er god<=:

utsikter t·il lbetydehg kveitefangst. l\1Øre hadde i sisto ul{!e sa111tlecle tilfØrsler på 131 tonn, hvorav 7 •tonn lange og brosme, 14 tonn kveite, 18 tonn pigghå, e lle11s mest s kaHdyr. 111 å lØ y hadde ukefangst på 17,6 tonn, derav 15 tonn pigghå. Andenes melder om

484

ruskevær med en delvis clriftsclag med kveitegarn - ukefangst 3 tonn. En enkelt se1igarnbåt har gjort for- sØk og fått 50 stykker. For Øvrig er utrustningen ti.l seifisket med garn så å si avsluttet. TroJ11.SØ hadde overhode ingen f.isketiHØrsler - bare reker.

Finmnark:

·ukefangsten var på 1025 tonn mot 1487 tonn uken ff.)r. Det var atskiHig ruskevær. Seifisket er for tiden temmelig bes1værlig og det later til at mange slutter av. Av ukefa111gsten nevnes 54 tonn torsk, 99 tonn hyse, 2 tonn brosme, 20,5 tonn kveite, 15,2 tonn flyn- dre, 1,4 tonn steinbit og 105 tonn uer samt 727 tonn sei. Hele uer'fangsten ble levert til melfabrikk. Av seien ble 209 tonn hengt, 8 tonn saltet, 26 tonn file- tert, 3 55 tonn iset, 128 tonn oppmalt. I alt er det i fylket fisket 26 036 tonn sei, hvorav hengt 11 986,

~~altet 53,20, filetert 157, iset 1821, til mel 6752 tonn, T Finnmark er elet nå produsert 26 264 hl clamptran og 1977 hl seiolje.

]( ystfislcet for øvrig:

Av lev.ende rusetorsk ble det i uken tilfØrt Trond..- beim 25 000 kg, Bergen 12 000 kg og Oslo sjØveien

( 2 laster) 30 000 kg. Fra Stavanger meldes elet on1 Æisketilgang i s~iste uke på 20 000 kg sei, lyr, torsk;, ,flyndre og· hys·e. Skagerakkysten hadde ukefangst på 8-10 tonn fisk.

1Vf akrellfisket:

Det meldes om en u:kefangst på 32 skj. gydcl.

Tl åbrandfisket:

Det dårlige vær har hindret fisket. Ukefangsten ble 8000 kg, derav :hadde en båt alene 5600 kg. I alt deltok 5 båter.

S lwlld)W:

Skagerakkysten 1nelcler om rekefangst i siste uke på ca. 7000 kg, MØre hadde 400 kg, MålØy 800 kg, TrmnsØ 2500 kg. Hummerfisket for SØr-TrØndelag -N orclmØre går 1bra og samler stØrre deltakelse enn fØr. Fiskerne får kr. 6,50 for sinå og kr. 3,50 pr. kg for st:orlhummer. Fra Ålesund meldes at partiet i fyl- ket var på 5300 kg. lVIålØy melder om 400 kg. I Vest- Agder sies fisket å være noe skuffende med under en halv hummer pr. teine og lite hun1mer på de vanlige gode plasser. l(vantumet kan ikke oppgis. J(rabbe- 01nsetningen er nå noe letter,e - elet er Here falbrrkker som pal<Jker, og deltakelsen er mer 3!vpas·set etter salgsmulighetene. MØrepartiet i siste uke oppgis til 74 100 kg. For Øvrig frenrholcles elet at kvaliteten allerede er noe av•fallende.

Nr, 48, 26. oktober 1950

Fet s i l d o g s m å s i l d f i s k et 1

l

l

Finnmark-Buholmråsa Buholmråsa-S tad Siad- Rogaland Samlet fangst

Fetsild¹)

l

hl ^l Fersk eksport ... -

Saltet ... 41312 Hermetikk ...

..

Fabrikksild ... 130 992 Agn ... 7 770 Fersk innenlands ... 1850 Total 182 619 l) Inkluderer forfangstsild.

Storfiske etter uer på Island.

Småsild Fetsild¹⁾ hl

-

4 033 7 050 97 065 6 792 485 115 425

Ut-

landet.

hl 415 1405 1881 21519 12 414 l 738 39 372

Den o.rns,tenclighet at enk:elte islandske trillere driver fiske eHe.r uer, med godt resultat, n1en1S storparten av tråler- Håten hgg.er stille, ,s:om fØlge av streik, vekker stadig Økende

oppmerksomhet. . .

I en reportasje fra Siglufj ord, meddeles elet : » Tm1mn«

for 7. oktober 1950 hva en enkelt ferd etter uer kan ut- bringes til.

E:--1 fangst på 375 tonn (på noen få dager) kaster av seg 19 tonn tran og 65 tonn Jiskemel. 15 tonn ble brukt til filet for Amerikamarkeclet ~og- utbrag.te 4 tonn frossen filet.

For tranen fåes :E 107 for hvert tonn og :E 52 for fiskemelet eller til sammen 199 000 isl. kroner. Alt i alt vil fangstens resultat være på tredje hundre tusen i frem- med valuta.

Islands torskefiske.

Ved utgangen .av septe~mber måned var elet i,fØlge under- retning fra Fiskifjelag Islands under torskefisket iland- brakt 211 250 tonn slØyd fisk med hode (i fjor på samme tid 222 891 t.), hvorav sa;het 96 526 tonn (~ fjor 32 470 t.),

<:kspor,tert iset 26 802 tonn (i fjor 113 898 t.), a.nvenclt til filet 47 113 tonn (i fjor 73 591 t.), anvendt fersk innen- lands 1612 tonn (i fjor 2649 t.), til tØrrifisk 475 tonn (i fjor 59 t.), til hermetikk 64 tonn (i fjor 224 t.), til mel- fabrikker 38658 tonn (i fjor 0).

Det svenske sildefiske.

IfØlge o,ppgave fra Fiskeriintendenten i GØteborg ga elet svenske sildefiske i uken som endte 30. september 860,8

l

l

Småsild

hl hl hl hl hl

3 889 2 054 9 954 2 469 13 843

281 424 416 43 141 4 730

55 774 71 40 978 2 647 103 802

31319 18 5 619 152 529 134 003

15 609 6 206 1102 26 390 23 503

1416 4 243 3 793 7 831 5 694

l

Fisk brakt i land F i n n m a r k tiden l januar til 21. oktober 1950.

Anvendelse Fiskesort Mengde

Fersk og

l

l

frosset nael

tonn tonn tonn tonn tonn tonn Torsk ... 35 702 2126 228 15 964 ¹) 17 384 -

Hyse ... 5 524 4 661 77 35 751 - Sei ... 26 036 1821 157 5 320 11986 6 752

Brosme

...

Kveite ... 987 973 14 ^- - -

Blåkveite .. 23'3 ²)232 6 - - -

Flyndre .... 555 555 - - - -

Uer ... 364 53 - 6 - 305

Steinbit .... 4430 2 603 1823 4 - -

i -- - -^{- -}

I alt 74 205 13 024 2 305 21434 30 385 7 057 Leverkvantum 66 727 hl, utvunnet 26 264 hl damptran, 1977 hl seiolje. Rogn 3238 hl, hvorav saltet 2040 hl. iset 1162 hl og 36 hl fersk.

1) Herav 579 tonn rotskjær. ²⁾ Herav 9 tonn frosset.

tonn fersksil.cl og 353 tonn sjØsaltet sild. Siden seongens l1e,gynnelse den l. juli har elet vært ilanclbrakt 17 57 4 tonn fersksilcl, hvorav i Danma.rk 2286 tonn. Dessuten har elet vært i~lanctbmkt 1850 tonn sild saltet ombord. Av fersk- silden b.Je 10 394 tonn saket etter ilanclbringelsetn. På samme tid i foregående sesong var utbytte1t 22 324 tonn fersksild og 929 tonn sjØ saltet sild. Av fersksilclen ble 12 044 tonn 'saltet etter ilanclbringelsen.

Forts. s. 491.

Abonner på ,,Fiskets Gang'ø ~

Nr. 43, 26. oktober 1950

Trekk fra norsk fiskeriforsknings historie.

Foredrag i Norsk Rikskringkasting 6. oktober 1950.

Av Gunnar Rollefsen.

Det 19. århundres 111yfØclte glede over den natur;vitenska- pelirge rforsiknings resuha.ter og nml1igheter gjorde seg også gJeldende i Norge, og det var naturlig ~t fiskeri- og hav- for,skning særlig fant interesse i vårt land.

Eif:tenhvert s.om de s·tore og urforståeliige vekslinger i fiske- riene ·il<!ke lenger ble betraktet •som utslag av Vårherres gunst eller vrede, men .som utslag av endringer i havets tilstand, be,gynte man aktivt å ,studere enkelte sider av fi.skeriene for å vinne forståelse av vekslingenes natur og sammenheng og dermed skaffe .seg forhånclsviden o.m det som skulle >Skje; forut for den fi.skeri:forskning som bevisst tok sikte på å tjene fisker.iene.s interesser, gikk eler en forkningsperiode som i.k:ke var praktisk betonet. I denne periode ·lyser navn .som biskop Gunerus, Hans StrØm og Michael Sar<s. Det var disse forskere•s undersØkelser som skapte forutsetningene for og for:ståel.sen .av den fiskeri- f.orsknJi111g som bl.e innlede,t med at lVIichael Sars's sØnn Geo•rg Os,s•ian Sars ble ansatt s·om ,fi.sker.istip.endiat i 1864, 27 år gamme l.

G. O. Sars er e.n av de betydeligste for·skere vårt land har fostret. Som ung vaklet han mellom musikken, maler- kunsten og for:skningen, og det er vis.st ingen tvil om at han ville nådd hØydene også som musiker eller maler.

Til farens :stor.e glede valgte han forskningen, og vi og alle fremtids marine forskere har grunn til å dele ,farens glede, og vi nordmenn også, hans stolthet.

G. O. Sars's fØrste opp;dra1g i 1864 som den norske

·StaJts fiskenisrtipencliat var å forans.talte undersØkel1ser ved- kommende Lofotfisket. - Da Sars begynte sine undersØkel- ser i Lofoten visste man faktisk ild<:e hvor skreien kom fra;

man vis.ste at den kom ,for å gyt,e, .men ingen hadde .under- sØkt dens .egg. Det er mulitg at fiskere hadde sett eggene, men det var nytt for .for.skningen da S.ar,s fant at skreie.ns egg ikl~e I å på bunnen, men S:teg opp og flØt i :sjØens over- tlate. 40-50 år .sener.e f~kk denne oppdagelse prak6sk an- vendelser. Da ble gytebanke.ne kartltagt ved hjelp av de flytende egg i overflaten. V ar eggene ny.gytte kunne heller ikke den gytende fisk være langt unna.

Gjennom et tidsrom av 20 år foretok Sars undersØkelser nær s•agt på ,alle områder ·innenfor de nor.ske fiskerier.

Og overalt flyttet han gr.ense.peler for vår viden. Det er

f01~clringsful<lt å bruke ordet geni:al, men ,stillet overfor Sars's slutninger, og med viden om de hjelpemidler han hadde, er det her.ettiget å gjØre elet.

Det vtar fiskens biologi, dens vandringer og livssyklus .som opp~ok Sars, og ela Sars i 1894, ennå i .s,ine beste år, ble avlØ•st av Jo han Hjort, var det blitt system i vår viden om de viktigste fisk,eartene.

Johan Hj arts inntreden i fiskeriundersØkelsene va·r pre- get av dynamikk. Fiskeriforskningen ble nå fast organi- sert; elet ·ble flere om arbeidet, og •s,amtidig tok forskerne i bruk 111ye hjeJpe1111kller og så pr.oble1111ene fra nye syns,punk- ter. Sel•v om man også tidligere hadde hatt oppmerksom- heten henvendt .på masseforekomstene av sild .og torsk, var elet likevel den enkelte .fisk .som ·interesserte mest. For å kon-rme til klarhet over hva ·som var det alminnelige, måtte 1nan betrakte hvert .enkelt tilfelle inngående.

486

Nå ble det clePi.mot massen, fiskebestanden som sådan .som interes!Serte me,st. JVI.an hadde oppdaget at fiskens alder kunne ;avleses på skjellene el.ler andre organer. Dette ledet til nye oppdagelser rf .. eks. at der enkelte år ble fØdt mange fisk, andre åt· færre; man begynte å arbeide med rike og fattige årsk1as·ser og fant at vekslingene i fi·skeriene var avhengig av årskla,ssenes •stØrrelse.

Og med dette blar vi 0111 ·og begynner på et nytt kapitel ,i

fiskeri~forslmil1tgens hi,s.toPie. Om de fØrste 15 år av dette århundre er elet uttalt at disse år var nor.sk havfonsknings gullalder og dette er riktig. Et fruktbart internasj analt samartbeid mdlom en rekke .unge entusiastiske og begiavede f01•skere, utvidet v.år viden 0111 havet og fiskebestandene enormt. Fra N or.g.e deltok forskere som JcJhan Hjort, Bjørn Helland Na1115en, Fr.idtjo1f Nansen, H. H. Gr<Un, Hjalri1ar Broch, Knut Dahl, Einar KoeÆ•oecl.

Takket være elet internasjonale samarbeid kunne .stØrre havområder iUJndersØkes mer f.u.Us,tendig, og ved årlige sam- menkomster utvekslet foskerne erfaringer, metoder og syns- punkter og la planer for de,t videre .samarbeid.

Det var i denne .periode nor,sk havrforskning inntok sin fremskudte ,stilling. Det skyldtes il<.ike minst at Norge allerde i 1900 så •seg i stand til å .stiLle et spesial1by1gg.et hav- for,slmingsfartØy »Michael Sar·s« ,til havforskernes rådighet.

De forskere jeg ny1Lig nevnte deltok ·aUe i Michael Sars's fyJrste tokter. I den lille 1.nØrke salongen gikk diskusjonens bØlger like hØye .som Norskehavets bØlger, og oppdagerg.le- dens sol stod som m.iclnattsolen på himmelen dØgnet rundt.

Det drysset med nye iakttagelser, ukjente dyr ei ormer ble

b~·ak·t opp f·ra de .store havdyp i hvert hal. Og ny viden :::trpmmet inn om våre kjente og viktige f·iskearter. Men store poEtiske uværskyer trakk opp, - og den fØrste ver- denskrig satte punktum for det innholdsrike kapitel.

De ung·e as·si·stenter og stipendiater hadde da for en stor del havnet i .faste stillinger ved universitetet og andre in.st·i- tusjoner.

Men nye unge hadde tatt deres plass; Oscar Sund, Einar Lea, Paul BjerJmn. To fra den gamle garde holdt ved,

~a p tein Iversen og m.agister Koefoed. Men Iversen hadde ikke .noen »lVEchael Sars<< å fØre lenger, fartØyet vm over- tatt av marinen til nØytrali.tetstjeneste. Forslmingsarbei- det recluserte·s, medarbeiderne ble delvis pålagt annet arbeid.

Og til slutt .så Johan Hjor;t seg nØdsa.get til å trekke 6eg tilbake fr.a s.in s.tilling og med tungt hjerte forlot han den institus j o.n han hadde .skapt.

Det var en lemlestet og hodelØs institusjon som forsØkte å finne melodien da den fØrste verdenskrig var over, men den fant at elet nå lØd n·ye toner. Det var andre problemer i fiskeriene som nå tok interessen. Sild og torsk kom til kysten i <Slike mengder at elet etterhvert bl.e vanskelig å bli kv,itt den. Fiskeriforskningen var ikke aktuell lenger; - elet var mer enn n.ok fisk !

På tro.ss av knappe tider og mange vansker holdt imid- lertid den lille stab kontakten med fiskebestandene vedlike både under krigen og i år.ene som kom og i skyggen av et stadig voksende administrativt apparat.

»Michael Sars<< ble definitivt over.fØrt til marinen. Pla- nene om å bygge ticlsmes.sige lokaler for fiskeriadmini.stra- sj onen og havfor-s.lmi.ngen ble trukket tilbake, og s·pØrs.målet om flytning av fiskericlirektoratet til Oslo .gjorde enhver forbedring av havforskningens kår avhengig a.v den lØs- ning dette .spØrsmål ville få.

Imidlertid var der blitt bygget et lite havforsknings- fa.rtØy, en kutter på 70 fot i 1923.

Far-tØyet fikk navnet »Johan Hjort«. Med den lille kutteren forsØkte de norske fiskeriunder.sØkelsene å .fors·vare sitt gode navn og rykte og å holde seg på linje med de andre na·sj oner ·s.om var utrustet med ·stØrre havgående forsknings- fartØyer. Kys.ten vår er Lang, havet stort, fiskerienes pro- blemer mange og .store, men båten var liten o:g mennene H1. I de små tomanns.lugarene tredde man seg om kvelden på plas's i kØya etter •en nØyaktig uttenkt gymnastikktabell.

På skottet ruvet klærne 6om i et trangt kleskammer, og slik levde man tett inn på hverandre på stadige tokter. Tingene i h<wet skjer jo .som regel en gang om året. Man måtte nytte hver mulighet til å skaffe det grunnlag neste gene- rasjon av forskere skulle bygge på.

Den ,gTunnleggencle viden om havet og fisken er forut- setningen for enhver praktisk betonrt og rasjonelt anlagt forskning. Men den grunnleggende viden, de rent viten- skapelige resultater lar seg sjelden eller aldri se mot en Økonomisk bakgrunn. Kjennskape.t til havet og fisken lm.n gjØre det 1nulig å forklare s.an1menhengen mellom fenome- ner som opptrer, o.g 'Stundom gjØr det anuil.ig å for.uts.i .s.i•tua- sj.oner som vil komme ~til .å opptre, men det er selvsagt ugj Ør-Hg å anslå verdien av dette. Ganske annerledes ·stiller forholdet seg når man på grunnlag av de forutgående og 1111Øysommelig innsamlede vitenskapelige for·slming.sresulta- .ter kan ·peke på, eller påv·ise nye stabile muligheter for det

praktis.ke fiske. Da er elet både ·fristende og lett å begynne å regne.

Det er meget naturlig at mange betrakter fiskeriforsk- ningens praktiske resultater som en målestokk for denne f.orskningsgrens betydn~n1g· og berettigelse.

På gr.unn av en altfo·r fåtallig forsken;tab, ·og rpå grunn av at et stØrre havfor.skningsfartØy manglet - vtar norsk fiskeri.f.orskning stil.let meget ugunstig .når det gjaldt å overfØre de vitenskapelige erfar-inger til det praktiske liv.

Virksomheten måtte i •stor utstrekilling begr·enses og kon- sentreres .om den gnunnleggencle, k!Ointinuerlige, kontroll av havet og fiskebestandene. Og man får si at disse under- sØkelser helcligv,is har la.tt se.g gjennomfØre uten store av- bry.telser. S.is.te krig .satte selvfØlgelig sine dype .spor i et forskningsm"beicl som må foregå på sjØen, men selv i de vanskelige 5 år tapte man ikke kontakten med det so1111 fore- gikk i havet.

I tiden etter krigen har fiskeriunclers,Økelsene nytt godt av den alminnelige medvind som forskningen har hatt.

Det har bl. a. git.t <seg uts.la.g· i byggingen av ~'G. O. Sars<<;

elet nye norske havforskningsfartØy.

Det er med en uhyre stor t•ilifredsstillelse og glede at fi~keriforskerne har tatt i bruk dette nye prektige fartØyet.

Han vet elet nå kan bli mulig å få ·realisert den rekke av cle gamle planer om undersØkelser i N or·skeha vet og Is.h.wet, c'g han i[j~ler seg overbevist om at de direkte økonomiske verdier som kan skapes ved fartØyets arbeid lang.t vil opp- veie dets omkostninger.

Noen opplysninger om hvordan Fiskeriforskningen er organis"ert og hv·ilke dimensjoner ckn har i dag kan sikkert

Nr. 43, 26. oktober 1950 være av ~nteresse. Fiskeridirektoratets Havforskningsin- stitutt sorterer under FiskeridirektØren o1g ledes av en direk- tØr. Den er del.t opp ·i 5 avde.linger med hver sin .avdelings- sjef, de viten:skapelige konsulenter. De vitensk.apdige kon- sulenter danner et kollegium so:m planlegger arbeidet o.s.v.

Til hver av:dehng er der lmyttet en .eller flere vitenskapelige assistenter, tekniske a·ssistenter og kontorassis,tenter. Den vitensl<'apelige og tekniske stab betår i dag av omkring 30 personer.

I tillegg til disse kommer befal og ma111nskap på forsk- ningsfartØyene, - 30 mann på G. O. S.ar.s, 8 mann på Jo han Hj,ort. I de hektiske sesonger under sildefiske o1g torske- fiske blir eler engasjert eks.tmhjelp. Vi har f. eks. en ut- 'lnerket ga·rde av fiskemålere i N orcl-N orge som rykker ut med L·ofotfi.sket og Finnmarks1fisket.

Det v11 ved denne anled11!ing rfØre for langt å gå i detalj e.r om forsl<in~ngsarbeidet, men noen kan vel ha anteresse av å vite hva for,skningsappar.atet koster.

LØnningsbudsjette.t er på kr. 317 000. UndersØkelsesbud- .:>Jettet på kr. 158 000 og clri.f.ten av fartØyene koster ca.

kr. 600 000.

Kan det lØnne seg, vil sikkert mange spØrre, å ofre så mange penger på undersØkelser av det lunefulle hav og den US1tadige fisk.

Det er vanskelig å angi verclien av viden om havet og fisken i kroner. Men vi slml huske på at vår fiskerinæring skaper eksp.ortverdier pft omkring 600 mi.llioner kroner om året, og a,t viden om det grunnlag denne næringen har kan være av betj1delig verdi.

Tenk på at verdien av en dags fiske i .s.ildesesong.en lig- ger mellom 4 og 5 millioner kroner. Hvis man ved hjel p av det båtutstyr, de instrumenter og den viden vi nå har kunne forlenge sildesesongen selv om elet bare gjaldt noen timer, s.å v·ille de årlige utgifter til våre f,iskeriundersØkelser være dekket.

Sildefisket ved I·slancl har vænt .en S'kuf.felse .i flere år.

Normalt pleier det <gi ca. 20 millioner kroner, i år er ut- byttet snaut elet halve. Hvis fiskeriundersØkelsene ktan finne sildens nye oppho·lclssteder og forklare grunnen til .at den har endret kur-s tror jeg ·også at man må i111nrØmme at f·or,skningen J.Ønner seg.

Fiskeriforsknin~en har som aH annen forskning hatt medv.incl i de senere år. Interessen for og forståelsen av fiskeriunder·sØkelseire har g1itt seg mange og for forskerne oppmuntrende utslag i de senere år, men likevel må man se på fremtiden med litt bekymring. Det ser ikke ut til at de unge fØler seg særlig fristet til å sØke havforskeryrJmt, .og .det er synd, ikke m-inst på de un:g·e som har a,nleggene for eld.

Engelsk mål og vekt omgjort til norsk1 l pund

l cwt stone

0,454 kg 50,8 l>

6,35 )) l kit l O stones l cran 170,47 liter l gallon 4,54 » l tonn 1016 kg l barrel sild = 121,2 liter

Nr. 43, 26 oktober 1950

Merking av torsk Lofoten 194 7-50y

Foreløpig beretning IV.

Av Gunnar Dannevig.

· ..

Forts. fra nr. 42 s. 479.

Den torsken som er blitt merket i Lofoten har ::å1edes gitt gjenfangster over et meget stort område, den er en langveisfarer av rang. Og nettopp fordi vandringen har ·en så utpreget sesongmessig karak- ter, blir gjenfangstene på de enkelte felter tatt i lØpet av et ttorholdsvis kort tidsrom. De fleste gj enfang- ster ·son1 vi har fått kjennskap til, er imidlertid tatt i februar, n1ars og april n1åned når f·isken gjester de norske kystfarvann !for å gyte.

Etter denne alminneli1ge overs~i.kt skal vi se litt nær- mere på hva .tner.keforsØkene forteller om fi·skens opp- tt·eden på Lofotbanlccne. Ta.b. 2 gir en oversikt over hvorledes gjenfangstene av den fisk som har vært et år eller mer i frihet, fordeler seg på de fortS'kj ellige

'488

felter. Di·sse ·er ordnet geografisk fra RØst i vest til Kanstadfjorden i Ø.st, se &ig. 2.

I 1948 kom n1er enn halvparten av gjenfangstene fra feltene ved SØrvågen, Reine og Sund. I 1949 var det Stan1srt.mcl- og Henningsværfeltet son1 gav de Heste •gjenfangster, og i 1950 hle mer enn 70 pst. av fisken gj.enfanget på bankene ute111for Ballsta·d, Ure og Stanrsund.

I hy;ert av dis:Se årene er således hovedtyngden av gjenfangstene kommet fra relativt begrensede områ- clE'r. Det kan være av .interesse å legge merke til at

~·tØr.stedden av fisken .er gjenfanget nettopp på de fei~

tn hvor det rikeste fiske foregikk. I 1948 konsen- trerte fisket seg i siste del av sesongen på [eltet om- kring Reine. I 1949 var det for Henni•gsvær og Stam- sund a•t det beste f·i~Ske foregikk, og i 1950 var det på

Stamsund~B.aHs•tadfeltet.

Nå kan det selv&Ølgelig innvendes at man ikke kan vente å få gjenfangster fra strØk hvor der ikke drive•S noe særlig fiske. Det er selvfØlgelig riktig. Teller • vi imidlertid opp hvor mange fisk son1 er blitt gjen- fanget, ·så blir det med en gang klart at den fisken v•i har ·merket har vært utsatt for en temmelig hard be- skatning. Det hadde neppe vært mulig å få så tnang•e gjenfangster 1som vi virke.lig har fått, hvis ikke en stor del av den merkete fi.sken hadde konsentrert seg

Tabell 2. Gjenfangster under lofotfisket av torsk som har vært ¹ år eller mere i frihet.

1948 Røst . . . . . . l

V ær øy ... , . . . . . . 2

Masken . , ... . Sørvågen ... ,, 4

Reine... 11

Sund . , . . . 5

Ballstad ... , .. , . . . 2

Ure... l Stamsund... 3

Henningsværstraumen . . 4

Henningsvær ... . Henningsværskallene. , .. . Hopsteigen ... , 2 Skrova ... . Brettesnes ... . Risvær ... , ... . Kanstadfj orden ... .

Antall gjenfangster 35

1949

5 6 5 11 9 34 52 16 11 14 3 3

l 150

1950

l 3 2 lO 23 61 51 12 14 4 5 2

l

189

nettopp på de felter hvodra de fleste gj enfang.ster er komnret.

Man har lenge diskutert hvilken vei skreien siger inn til Lofoten. Enkelte hevder at den fØlger djup- egga 'innover. Andæ sier at den .går midtfjords, og noen hevder at den .siger opp langs »innlandet«. Det har jo vær·t rykter om at enkelte båter skulle hatt regli- streringer på ekkolodd langt ute i fjorden. D,essverre har jeg aldri fått anledning til å se slike ekkogram- m·er. Imicller·ticl,så .er dette med innsig·et et meget in- t:eressai1t problem, og ,merkeforsØkene kan kanskje gi noen holdepunkter.

I tab. 3 ·vi.ser tallene i fØrste kolonne hvor mange gjenfangster vi har fått på de forskj el1i·ge steder ^f første del av sesongen, inn bil 5. mars. I dette tidsrom er der fanget igjen .merket fisk like fra RØst i ves•t til Brettesnes i y)st. De Heste (ca. 66 pst.) har :vi im.icllerticl fått på feltene fra Henningsvær ^og Øst- over. - Hvis .fisken si,ger 'inn over de vanlige ^lfiS1ke- felt i Vest-Lofoten, skulle vi vente å få de fles,te gjen- fangster herfra i den fØrste del av sesongen. Men dette har altså ild<:e vært tilfelle i årene 1948-50.

Det synes som om megd av fisken under innsiget har gått utenom de vanlige fiskefelt i Vest-Lofoten:

men om fisken har fulgt cljupegga, eller om den har holdt seg mer micltfj ords, .se elet er nok fremdeles et åpent ·spØrs~mål.

Imidlertid så har vi eksempler på at der i enkelte år kan foregå et betycleli·g innsig over bankene i Vest- Lototen. I 1947 ble der i begynnelsen av ,mars mer- ket en del .fisk mellom SØrvågen og Reine, og fra dette forsØk fikk v.i ,senere i sesongen en rekke gj enfang- sler lenger Øst. For:holde·t vil ganske sikkert kunne varieres betydelig fra det ene år til elet annet.

Tabell 3. Gfenfangster ·under lofotfisket 1948-50 av torsk som har vært 1 år eller mer i frihet.

Inntil5. mars Etter 26. mars Røst ... .

Værøy ... ·.·

Mosken ...•....

Sørvågen ... . Reine .... , ... . Sund .... , ... . Ballstad ... . Ure ... ,, ... . Stamsund ... . Henningsværstraumen ..

Henningsvær ... . Henningsværskallene ... . Hopstejgen ... , .... . Skrova ... . Brettesnes ... . Antall gjenfangster

1 1 l l 3 2 4 2 4 2 12

8

15 5 1 62

1 9

10 13 12 20 21 5 1

92

~~ ~y

Sellulotd

Ebonitt ^PlastiKK

Nr. 43, 26. oktober 1950

. . Kutt endene

l'

~brev 1nn1 ...

Leas.

€

l

Klemmer Fjg, 3. De forskjellige merketyper i naturlig størrelse.

I ,siste del av .sesongen, etter 27. mars, har vi deri- mot fått ten1111elig mange gjenfangster fra Stamsund og vestover mot SØrvågen, se tab. 3. Når fi·sken trek- ker 1bort fra Lofoten, kan den derfor i meget stor ut- strekning ~Si.ge over de vanlige fi·skefelt i Vest-Lofo- ten. Vi !har imidlertid bare fått en eneste gj-enfangst vestenfor SØrvågen. Det er sannsynlig at kanskje hovedtyngden av fisken stikker ut lVIoslmnes·strau- men.

Vi er imicll.ertid ikke bare inte.ressert i å studere fiskens vandringer. Det er også av den st)i)r·ste inter- esse å se hvor meget som i realiteten blir gjenfanget av den .fisken vi har merlret. Derved kan vi nemlig få holdepunkter t•il å ,bedØn1n1e hvor hardt bestanden be.skattes. Jo hardere der fiskes, desto flere gj enfang- st.er må vi vente å få under ellers like rforhold.

Når vi utfØrer 111erkefor·sØk m·ed dette formål, er elet av avgjØrende betydning at merke11netoclen er så god son1 på noen måte mulig. H vi·s m.erkene faller av .fisken, da vil eler ikke være noen sjanse for ^a.t vi skal få greie på om den blir gjenfanget senere. ^Og hvis merkene ikke •er 6lstrekkelig iØynefallende, kan de lett bl·i .ovensett slik at vi ikke får kjennskap til gjen- fctng.stene av den grunn. Vi må derfor for-sØke å merke fi·sken på en slik måte at den så vidt mulig he- holder .merkene g-jennom hele livet, og .slik at imer- kene b.lir sett av den ·so:m ·får fisken. - I praksis vil det ikke aUticl ·være mulig å oppnå dette. Når der fiskes i mØrke, og under ugunstige værforhold, skal det godt gjØres at ikke et og annet 111erke bl,ir over- sett. De gj enfangsbpro·senter vi kan beregne på grunn- lag av de innsendte n1erker, vil derfor alltid væte minimumsverdier for hvor meget som i realiteten er blitt gjenfanget av den fi.s.ken vi har merket.

Ned gj enno.m årene har elet vært brukt en rekke forskjellige fiskemerker. Under forsØkene i Lofoten har vi for.sØkt de typene som er avbildet på f.ig. 3. I 1947 1brukt'e v1 blant annet knapper av ~sort ebonitt

Nr. 43, 26. oktober 1950

og av hvit seUulo1d, begge typer ble festet i gjdle.lok-

·ket. Ebnnittkna·ppene rhar gitt om lag· dobbelt så 111an,g·e gjenfangster som .selluloidknappene, sannsyn- ligvi•s fordi de fØrstnevnt.e er lettest å se (•se ta:b. 4).

J\fetallklemmer, festet i gjelLelokket ble og,så brukt i

•stor utstrekning, n1en de gav m:eget få gjenf.angster.

- Leas små rØr.formede merker gav omtrent like mange gjenfangster ·som ebonittmerkene ⁱ den sesong merkingen bLe utfØr·t. Senere har itmidlertid Leas merker gitt for1holdsvis langt flere gj enfangs·ter enn ebonittmerkene; de synes å sitte bedre på fisken enn de andre merkene, slik som vi har brukt dem.

D.ette :ene ·forsØk viser klart hvor avgjØrende mer- kemetoden er !for gj errfangstprosenten. Imidlertid er der også et annet 1neget vil~tig forhold vi 1nå ta hen- syn t•il under vurderingen av med<:emetoden og de innvunne resultater. - Når vi skal bedØmn1e beskat- ningen på grunnlag av hvor meget som blir gj enfan- .get av den .fis,ken vi har merket, da må det forutsettes a1 den 111er:kete fisken går samme skjebne i mØte som den Øvrige fi'Sken på feltet. Nå er eler ting som kan tyde på at merket 1fi•sk er mer utsatt for å bli fanget på garn enn umerket fisk av samme stØrrelse. Dette er kom1Det fram ved en nærmere undersØkelse av gjenfangstene fra Lofoten. For dette felt kjenn er vi til hvor s·tore ukdangstene har vært f.or de Æors,kj el- lige redskapsgrupper gjennom hele sesongen. Nå viser det seg ,at garnene gj ennomgåencle har fanget langt mer av den merkete f·isken enn 111an skulle vente ett.er det kv;antum .som er tatt på de forskjelEge red- skaper. Dette forhold gjØr seg sterkest gjeldende i san1nTe sesong fisken er 1111er'ket. Men også s·enere viser det seg at .f. eks. l 000 tonn gm·nfisk gir langt flere gjenfangster enn elet samme kvantum line- og juksefisk.

Flere forhold kan gjØre seg gjeldende her. Blant annet ·er der en n1ulighet for at 111-erket fisk blir fan- get 'På garn fordi merket virker som en slags :fiske- krok. Merket kan 1fange garntråden og således holde tilbake fi.sk som ville ha gått fri om den ikke hadde merket på ·seg. 1-Ivis dette er tilfelle, får vi altså kun- stige gjenfangster. Flere ting kan tyde på at dette er Eilfelle. LØse m.erker er 1blitt funnet i garnene mens

·fisken er borte. Og elet ser ut til a·t merker i gjelle- lokket gir forholdsvis &lere gjenfangster på garn enn

•merker som :er .festet i ryggen på fisken.

For vår beclØn1:melse av merkeforsØkene er det meget viktig å få skikkelig •kj enns:kap til om, og i hvill<'en 1utstrekning vi får kunstige gjenfangster på denne måten. Si.s·t vinter forsØkte vi ded.or å ·fes.te Leas merker ved hjelp av nylon. Da skulle der ikke være noen sjanse for at merkene ^s~l~ulle henge seg

490

Tabell 4. Torsk merket i Lofoten 1947. Gjenfangst- prosent med de ulike merkemetoder. Samtlige

merker festet i gjellelokket.

Antall Gjenfangstprosent Merketype merket Lofoten l _Seinere l

47 Total

Ebonittmerker ... 221 10,9% 5,9% 16,8%

Selluloidroerker ... 735 5,4% 2,5% 7,9%

Metallklemroer ... ¹¹⁶⁵ 2,1% 1,4% 3,5%

Lea småmerker .. 389 12,6% 21,9% 34,5%

fast ·i garnene og virke som fisk.ekroker. Samtidig har vi brukt Leas merker festet på vanlig· måte n1ed bØyler av rustfri ståltråd. Det blir meget i.nteressant og .s.e hviLke resultater vi får neste vinter.

V.i har ·således mØtt en del vanskeligheter som gjØr at v1i forelØpig må være litt varsom tnecl å trekke slut- ninger om hvor sterkt skr.dbestanden beskattes. Men ved de unde.rsØkelse.r so.m nå er i gang, og son1 og•så vil bli fortsaH, burde man etterhvert få ganske gode holdepunkter .for å belyse dette meget viktige s•pØrs- mål.

Litteratur.

Anordning ved trålotere. Patent nr. 77 401. N.tid.industr.- rettsv. 1950, 542.

GjyHberg, Kristian: Framgangsmåte til lettsalting av sild.

Patent nr. 74 656. N.tid.inclustr.rettsv. 1950, 519.

Lebret, L. ]. & J. Sauve.e : Pechenies moncliales et marche du poiss.on. T. l. Paris 1950.

Ludorff, \71/.: Die Bezeichnungen von Fischwaren. Fischerei- welt 1950, 11-12.

fd.eyer, Arna: Ein 1:veiteres moclernes V.erfahren zur Ge- lvinnung von Fischleberol. Fischereiwelt 1950, 36-37.

l\1 o lin, Gasta: Ny lon trådens an venclelighet til framstilling av fiskeredskap. Jakt-, fiske-, friluftsliv 1950, 187-190.

Petersen, Halvor: Die Klippfischherstellung. Fisclnvaren- u. Feinkostindustr. 1950, 217'220.

I\Øyke- eller tØrkeovn. Patent nr. 77 343. N.ticl.inclustr.- .rettsv. 1950, 520.

Vvellmann, G. : U rsachen, Symptome und Behancllung del.(

menschlichen Rotlauferkrankung (Erysipeloicl) bei in eler Fischerei tatigen Personen. Fischereiv,relt 1950, 24.

\~Vhitin,g & Davis: Safety devices. Gloves, arm guards, aprons. Plainville, Mass. (1950) 4 bl.

Zalite, ]. A.: E nny kylanliiggning, specialkonstruerad for fiskefartyg. Sv. Viistkustfisk. 1950, 366-367.

Fisk brakt i land i Møre og Romsdal fylke i tiden l. januar-14. oktber. 1950.

Anvendelse Fiskesort Mengde

l

H:ft:ft

Iset ^Fiske-_mel

tonn tonn tonn tonn tonn tonn Torsk1)

....

..

Sei ... ²)8 780 2 951 1676 79 3413 661 Lange ... 4404 687 3 717 - - ^-

Blålange ... 189 4 185 - ^{- -}

Lyr ... 62 62 - - ^{- ~}

Brosme ... 1714 301 1404 - ⁹ -

Hyse ... 712 710 l 1 - -

Kveite ... ³)1 930 1930 - ^- -

-

Gullfl., rødsp ... 22 22 - - - ^-

Smørflyndre ... 25 25 ^- - - -

Steinbit ... 9 9 - ^{- - -}

Skate og rokke 333 332 - ^{- - l}

Annen fisk .... 127 126 - ^- - ^l

Håbrand ... 389 388 - ^{- - l}

Pigghå ... 1263 1174 - - ^{- 89}

Makrellstørje .. ⁴)829 800 - 29 - -

Hummer ... 88 86 - 2 - ^-

Reker ... 46 46 - ^{- -}

-

Krabbe

...

-

- -

I alt 23192 11132 7 595 290 3 422 753 Herav til:

Ålesund ... 10 949 5 992 4 757 37 163 - Kristiansund N. 1937 1 568 309 51 9 -

Smøla ... 1457 268 46 13 1119 11

Bud-Hustad 663 331 292 12 23 5

Ona-Bjørnsund 660 288 372 - ^{- -}

Bremsnes ... 2 768 472 168 52 1368 708

Haram ... 294 158 35 91 10 -

Søre Sunnmøre 3182 1 397 1586 34 165 -

Grip ... 504 218 - - 286 -

Kornstad ... 778 440 30 - ^{279 29}

Lever 7 005 hl, rogn 77 hl.

1) Ålesund utenom oppsynstiden. ²⁾ Herav 366 tonn levende og 123 tonn på fryseri. ³) Herav 158 tonn på fryseri.

4) Herav 100 tonn på fryseri.

Utlandet, forts. fra s. 485.

Det hollandske sildefiske.

I holLandske havner ble det i uken som endte 7. oktober ilandbmkt 38 215 tØnner fisk~pakket ~alts,ilcl og 232 775 kg

·fer.sksi1d. I uken so1111 endte 14. oktober ble elet innbrakt Sl 331 tnr. saltsild 1og 291100 kg fersksiilid. Sliden sesongens begynnelse er det ibhtrt: i1anc1hr:akt 414 408 tnr. saltsild mot 378 361 tnr. på S8Jlnme :t~cl i 1949. Årets fangst bes,tår ^rr 193 188 tnr. maJtjes~siM, 102 913 t111r. fuhlsilcl, 110 627 tnr.

stem'ha:t;ing og 7680 tnr. ~ijle haring.

Nr. 43, 26. oktober 1950 Ilandbrakt fisk til Andenes i tiden 1. jan.-14. ok- tober 1950.

Anvendelse Fiskesort Mengde

l Filet jsaltet !Hengt Iset

tonn tonn tonn tonn tonn Torsk ... 1 037 244 - ^{560 233}

Sei ... 1226 267 - 714 245 Lange • • • • • • • • • • l

}

Blålange ... 76 - 23 9

Brosme

...

Hyse ... 62 62 - - -

Kveite ... 131 131 - - -

Svartkveite ... ^{77 77 -} - -

Uer • l • • l • • ' • • • • • 176 176 - - ^-

Steinbit ... 22 - 22

-

Annen fisk ... 11

l

11 - - -

- -- - I alt 2 908 l 046 22 l 319 521 Leverkvantum 2694 hl, hvorav utvunnet 1238 hl damp- tran. Rogn 502 hl, derav 183 hl iset, 150 hl til hermetikk.

Ilandbrakt fisk til Troms ø oktober 1950.

Fiskesort Mengde Iset tonn tonn Torsk ... 475 142 Sei ... ... ^{114 14}

Lange ... - -

Brosme ... 35 l

Hyse ... ^{356 241}

Kveite ... 55 55 Gullflyndre ^{• l} • • l . 42 42

Smørflyndre ... 9 9

Uer ... 99 ¹)89 Steinbit ... 81 6 Annen ... ,. 13 13 Reker ... 208 208 I alt 1487 820

tiden l. januar-14.

Anvendelse

l

l

77 240 16

- 12 88

- - -

- 30 4

103 7 5

- ^- -

- -

-

- - -

10 - -

75 - -

- - -

- - -

- -- - 265 289 113 489 hl lever og 122 hl rogn, hvorav 61 iset, 22 herme- tikk, 38 hl saltet.

1) Herav 2 tonn til hermetikk.

Litteratur.

Gilberg, Yngvar: Utnyttelse av fiskea:v:fall i plastikkfrem- still:ingen. Frionorhlaclet 1950, nr. 4, s. 7.

Hjor,th-Hansen, Sverre: Ferskfisk og renhold. Frionor- bladet 1950, nr. 4, s. 18-21.

Kåring, Reidar : Bankfisket utafor Troms. Oslo 1950.

Fagbiblioteket Fri Lesning nr. 88.

Kvam, Reidar: For.sikdng av fiskefartØyer, redskap og fangst. Fangst og fiske 1950, nr. S-6, s. 4-6.