Fiskerioversikt for uken som endte 6. oktober 1956

FISKETS GANG

Utgift av "Fiskeridirektøren

Kun hvis kilde oppgis er ettertrykk fra "Fiskets Gang" tillatt.

42. årg. Bergen, Torsdag Il. oktober 1956 Nr. 41

A bonn em en t kr. 20.00 pr. år tegnes ved alle postanstalter og på Fiskeridirektørens kontor. Utlandet: Til Danmark, Sverige og Island kr. 20.00, ellers kr.· 26.00 pr. år.

Annonsepris: Pristarifffåes ved henvendelse til Fiskeridirektørens kontor. "Fiskets Gang"s telefon 30300.

Postgiro nr. 691 81. Telegramadresse: "Fiskenytt".

Fiskerioversikt for uken som endte 6. oktober 1956

Fisket i siste uke var delvis hindret av dårlig vær. Fisket i Finnmark ga et ukekvantum om lag som i foregående uke, mens det for Troms var en betydelig bedring i de ilandbrakte fangstene. Hysefisket i Øst- Finnmark ser ut til å avta noe. Fisket for Andenes begynner nå å komme i gang. Kyst- og bankfisket for Møre og Romsdal var en del værhindret.

Makrellfisket ga et noe mindre utbytte enn i foregående uke, og av størje ble det ikke tatt noen fangster. Tilførslene av levendefisk var store. Rekefisket var mye hemmet av været. Det foregikk et visst feitsild- og småsildfiske på Helgelands-kysten og i Trøndelag. Av bris- ling var det en del tilførsler av trålfanget vare fra Skagen, men bare ubetydelige kvanta tatt med not.

Finnmark:

Det var litt ruskevær i den siste uken, men fang- stene holdt seg likevel godt oppe. Hyse.fisket på Øst-Finnmark ser ut til å avta noe. Det ble i alt av hyse brakt i land 792 tonn. Seifisket ga et uke- kvanturrl på 663 tonn og ellers ble det ilandfØrt 470 tonn torsk, 8 tonn brosme, 13 tonn kveite, 24 tonn flyndre, 10 tonn steinbit, 62 tonn uer og 2 tonn blåkveite. Ukekvantumet utgjorde i alt 2 044 tonn mot 2 O l O tonn i den foregående uken.

uten reker. I uken før ble det brakt i land bl. a.

84 tonn torsk, 176 tonn sei og 29 tonn hyse.

Troms:

Fisket for Troms var langt bedre enn i den fore- gående uken, idet ukefangsten kom opp i 650 tonn . sarnmenliknet rned 313 tonn i uken før. Av fangsten var 250 tonn torsk, 324 tonn sei, 8 tonn brosme, 48 tonn hyse, l tonn flyndre, l tonn steinbit og dess-

Vesterålen:

Fisket for Andenes begynner nå å komme i gang.

Det er for tiden i drift 16 seigarnbåter og disse hadde en ukefangst på 61 tonn sei. Av fangsten ble om lag halvparten iset og resten levert til henging.

J

uksafartøyene brakte i land 8 tonn torsk. Av annen fisk ble det i uken iland.brakt 18 tonn slik at ukepartiet kom opp i 87 · tonn.

Seifisket for Bø er avtakende ·og ukepartiet var 40,2 tonn. En del av dette kvantumet var tilfØrt fra Vestfjorden.

1\IIØre og Romsdal:

Kyst- og bankfisket for Møre og Ron1sdal var en

Nr. 41, li. oktober 1956

del hindret av.dårlig vær. En rekke båter ligger ute og dersmn været bedrer seg noe, vil fisket ventelig ta seg opp. Av fisk og skalldyr ble det i uken brakt i land i alt 440 tonn. Av fangsten var 29 tonn toTSk, 105 tonn sei, 38 tonn lange, 3:1 tonn brosrne, 72 tonn hyse, 24 tonn kveite, 12,8 tonn skate og 29 tonn pigghå. Ukefangsten i foregående uke var pft tilsarnmen 505 tonn Bsk.

Sogn og Fjordane:

På grunn av værforholdene ble det bare brakt i land sn1å kvanta i uken. Totalfangsten utgjorde 116,5 tonn og av dette var 107 tonn pigghå, 0,4 tonn torsk, O, l tonn sei, 0,3 tonn lange, 2, 7 tonn brosrne, ¹±,9 tonn hyse og l tonn flyndre. I fore- gående uke ble det brakt i land i alt 824 tonn.

Hordaland:

Utenmn levendefisken ble det i Hordaland brakt i land 9 tonn sei og lyr, l tonri lange og brosn1e og l tonn hyse, i alt Il tonn sarnmenliknet rnecl et døclfiskkvanturn i foregående uke på 115 tonn.

Rogaland:

Fisket i uken ga et utbytte på 80 tonn fisk og dessuten 2,5 tonn levende ål.

Skagerakkysten hadde et ukekvantum på 10 tonn fjordsild og 60 tonn annen fisle På grunn av uværet var fisket på Revet for det n1este hindret.

Oslofjorden hadde 35 tonn fjordsild og 3 tonn annen fisk i uken.

Levendefisk:

Trondhein1 hadde en tilførsel på 45 tonn levende torsk og 10 tonn levende sei. Til Bergen ble det fra Norges Levendefisklags distrikt ført 25 tonn levende torsk og 5 tonn levende pale og fra Sogn og Fjordane Il tonn pale. Dessuten ble Bergen til- fØrt l tonn levende torsk og 13 tonn levende pale fra Hordaland.

Niakrellfisket ga et fangstutbytte på tilsamrnen 125 tonn i uken sænn1enliknet rned 175 tonn i foregående uke. Ukepartiet besto vesentlig av fisk av størrelsen 7-12 stykker pr. kg. Den sarnlede fangst av rnakrell er nå komn1et opp i 12 381 tonn mot l O 500 tonn til sarnrne tid i foregående år.

Størjefisket ga ingen fangster i uken.

Skalldyr:

Oslofjorden hadde 3 tonn kokte reker og 1,5

tonn rå reker, Skagerakkysten hadde 8 tonn kokte reker og 6 tonn rå reker rnens rekepartiet for Roga- land i uken var l tonn kokte reker og 3 tonn rå reker. Til MålØy og omegn ble det i uken ført l

tonn hummer og 14 tonn krabbe. Av skalldyr hadde l\!Iøre og Romsdal 2 tonn hummer, 1,9 tonn reker og 87,9 tonn krabbe.

Håbrann:

Av håbrann ble elet. brakt i land en del srnåfang- ster på til.samrnen Il tonn.

Feit- og småsild:

I Nord-Norge foregikk fisket vesentlig på Helge- land hvor ukefangsten rned snurpenot utgjorde tilsannnen 7680 hl. Dessuten ble det tatt 800 hl på garn. Videre hadde Ofoten et ukekvantun1 på 320 hl. I Troms ble det fisket 725 hl på Kvefjord og 270 hl på 1\!Ialangen, tilsammen 995 hl. I alt ut- gjorde ukefangsten i Nord-Norge 9795 hl sarnmen- liknet med 9880 hl i foregående uke.

På strekningen Buholmsråsa-Stad ble det i Trøndelag fisket om lag 3 800 hl, på N ordrnøre ca.

900 hl og i Romsdal ca. 200 hl, tilsammen ca. 4900 hl. Av dette var 2700 hl feitsild og 2200 hl. småsild.

I Sogn og Fjordane og Hor~aland ble det sør for Bergen tatt 200 skjepper srnåsild og 6280 skjepper mussa. Nord for Bergen utgjorde srnåsildkvanturnet 1250 skjepper, mens det av mussa ble tatt 200 skjepper.

Brislingfisket:

På Vestlandet utgjorde brislingfangsten bare Il O skjepper. Dessuten ble det tatt 1270 skjepper bris- lingblanding.

På Østlandet ble det bare tatt ubetydelig not- fangster. I sildetrålingen ved Skagen ddtar for tiden 12 lag (24 fartøyer) og tilfØrslene av trålsilcl i uken var ca. 2000 skjepper.

Fjerne farvann.

Til Ålesund kon1 det i siste uke 2 fartøyer fra Vest-Grønland med tilsammen 180 tonn saltfisk og 4,5 tonn kveite. Videre korn det fra N e'\vfound- lands-feltet 2 fartøyer n1ed i alt 360 tonn saltfisk og 11 tonn kveite.

Islandssildfisket:

Det foreligger til nå oppgaver over 203 turer sorn er utfØrt av 167 fartøyer. Disse har brakt i land 211880 tnr., hvorav 109293 tnr. er skarpsal- tet, 747 tnr. matjesbehandlet, 77 417 tnr. krydret, 20 889 tnr. sukkersaltet og 3534 tnr. annerledes be- handlet sild.

Summary.

This week's fishing was to a large extent harnjJ- erecl by bad weather, esjJecially in the southern

cli.~Jtricts. In Finnnwrk the landings totalled 2.044 tons as comjHtrecl with 2.010 tons lancled in the week befare. The lanclings inclucled 792 to11s had- dock, 663 tons coalfish, 470 tons cocl, 8 tons tz.l.sk, 13 tons halibut, 24 tons jJlaice, 10 tons catfish, 62 tons redfish and 2 tons Greenland hali- but. A total of 650 tons fish and shellfish was lanclecl in Tr01ns. The lanclings here incluclecl 250 tons cod, 324 tons coalfish, 8 tons tush., 48 tons had- riock, l tan jJlaice, l tan catfish and 12 tons dcejJ water jJrawns. The bank fishing off l\IIØre and Romsdal yielded a total of 440 tons fish and shell- f?:sh.

The landing from the jJoTlJeagle fishing amount- ed to 11 tons as coJnjJared with 20 lans last weeh while the dogfish landings only totalled 136 tons against 881 tons in the rueeh befare.

Tuna fishing ojJerations are now to a larg.e exlent cliscontinuecl and no catch was made thzs week.

This week's nwckerel fishing yielded 125 tons and the landings to date amount to 12.381 tons as comjJarecl with 10.500 tons last year.

From TV est Green land waters two vessels re-

Nr .. 41, 11. oktober 1956 turned landing a total of 180 lans green salted fish and 4)5 tons halibut. Two lang liners returned from ojJvations in the water~ off Newfoundland with 180 tons of green salted fislz each and a total of 11 tons halibut.

Fisk brakt i land Finnmark i tiden l. januar - 6. oktober 1956.

Fiskesort

j _ _ _ --;-_A_n_v __ endt til

Mengde' Isin~ og l Sal- ---H-.e-n-g---,-,H-er_m __ e

Torsk .... 1 Hyse ... . Sei ... .

tonn 77872 22 274 11 926 Brosme.... 631 Kveite . . . . 448 Blåkveite . . 921

Flyndre 247

Uer . . . 1653 Steinbit .. ~~-

. ~ 2 I alt 117 121 1

Ialtpr.8/10-551109 048 l

frysmg ting mg tikk

tonn 11438 13 354 899 448 921 247 1653 1149 30109 35 850

tonn tonn

l

^tonn

20 333 46 101 l -

616 8 293.

l

¹¹

1493 9 534 631

- ,

22 442 64 559 11 20 029 53 063 1106

2 Lever 87154 hl. Utvunnet damptran: 37 352 hl. Rogn 8334- hl, hvorav 1488 iset, 334-5 saltet, ¹)Rotskjær l 805 tonn.

Nr. 41, 11. oktober 1956

Fetsild- og småsildfisket 1/1-6/10 1956.

-

Finnmark-Buholmråsa¹

l

Buhområsa-Stad Stad-Rogaland Samlet fangst Fetsild

l

^Småsild

l

^Fetsild

hl hl hl

Fersk eksport ... -

-

¹³¹⁷⁷

Saltet

...

^'

....

^{3 698 478 5 294}

Hermetikk

...

^{117 2 798 4 502}

Fabrikksild ... 161 534 245 920 640 845 Agn

...

^{6 329 1369 94 269}

Fersk innenlands

....

2 004 - ^{5 399}

I alt 173 682 250 565 l ^{763 486}

I alt pr. 8/10 19551 -· 111 228 297 963 l 124 544

Bedre lønnsomhet for svenske yrkesfiskere i 1954.

Ifølge Statistiska centralbyråns stikkprøveundersøkelser, skri- ver «Svensk Fiskhandel», ble lønnsomheten av fisket forbedret i 1954 for Søre ØstersjØkysten og for hmlandstisket. Derimot sank inntektene av fisket på Øst- og vestkysten, dog utenom båtlags- fisket.

Middelinntekten av fiske var betydelig større på vestkvsten enn i de øvrige områder, nemlig 80 818 kroner mot 7322 kr.

året før. Hsket i Nordland ga lavest netto, gjennomsnittlig bare 4976 kr. (4995).

Fiskernes formue Øket l alle områder unntatt for Øland og Gottland hvor den ble redusert fra 12 147 til 995i; kr. I nordre Halland samt i Gøteborgs og Bohuslen øket den fra 15 073 kr.

til 15 622 kr. Den var størst i Østergøtlands og nordre Kalmarlen, nemlig 20 376 kr. mot 19 398 kr. Samtidig øket gjeldsbyrden på vestkysten fra 4737 til 543t! kr.

Av fiskere fra nordre Halland samt Gøteborgs og Bohuslen hadde 72 fiskere, av de i 1954 deltakende 726 fiskere, en middelinntekt på mer enn ⁶⁰⁰⁰ kr., 20 hadde mellom 3000 og 6000 kr. og 10 mindre enn 3000 kr.

Danske håbrannkuttere overveier å slå inn på annet fiske.

I avisen «Vestkysten» for 25. august skrives det, at med de små priser Esbjergs to eneste haikuttere «Terje Vigen>> og

«Sunneva» i dag oppnådde for sine fangster på henholdsvis 177 og 181 håbrann på auksjonen i Esbjerg er d~t overveiende sann- synlig at det nå er slutt med håbrannfisket fra Esbjerg.

l

^{Småsild Fetsild}

l

^{Småsild Fetsild}

l

^Småsild

hl hl hl hl hl

1534 131 950 13 308 2 484

206 4255 5 657 13 247 6 341

30 845 1926 29 819 6 545 63 462

152 249 3 671 27 617 806 050 425 786

880 4282 661 104 880 2 910

294 5 423 2 458 12 826 2 752

- 186 008 19 688 67 162 956 856 503 735

---~ --~--- ·----·--~-- ·---.-.-..-~---=

95 343 l ^{160 565} l 217 358 l 396 337 610 664

Håbrannen ble notert i kr. 2,50-kr. 2,00 for fisk over 25 kg og kr. 2,46 - kr. 1,80 for fisk under denne vekt. «Sunneva>>S last på tilsammen !5000 kg innbrakte kr. 11 300 og «Terje Vigen»s kr. 9300 fri av auksjonen.

<<Håbrannfisket er etter hånden blitt det ^dårlig~te fiske vi har,,, sier skipper Victor Rud til «Vestkysten>>, «l\'led de nåvær- ende priser er det i hvert fall urentabelt og vi overveier ^ti gå over til sildefiske, mens «Sunneva>> muligens vil på snurrevad- fiske. Det kan tjenes like så meget på sildefiske på halve tiden og der er ikke tilnærmelsesvis de samme driftsutgifter. På siste tur hadde vi agn med for kr. 1000, 12 tonn is til 270 kr., proviant for 500 kr., 15 tØnner petroleum og likeså meget olje for ca.

1000 kr., og hertil kommer redskapsslitasje med mer, så det blir smått med fortjenesten.>>

Marokkos sardinfangst i 1955.

Den samlede fangst av sardiner i Marokko i 1955 utgjorde 62 500 tonn mot 76 600 tonn året før. I rekordårene 1952 og 1953 overskred fangsten 100 000 tonn. De viktigste havnene for den marokanske sarclinindustri er Agadia og Sag'i, hvor det i 1955 ble ilandbrakt henhoildsvis 22 100 og 21 200 tonn. Dernest fØlger Mogador med 13 100 og Casablanca med 4800 tonn. Eksporten av franske marokanske sardiner utgjorde i 1955 i alt 1404 800 kasser mot l 630 300 kasser i 1954 og 2 002 400 ks. i 19!J3. Den største avtaker er I•rankrike.

Sildefisket på den engelske østkyst.

Etter det skotske sommersildfiske følger sildefiskerier langs den engelske Østkyst. En av sentrene for dette fiske er 'Nhitby,

ISAK ISAKSEN A/5 • Bergen

TELEFON 1 4 11 7 - TELEGR. l SAK

S I L D E K S P O R T - F R Y S E R I - IS

hvor det i henhold til "The Fishing News» ble brakt i land '1000 crans i uken som endte 22. sept. I sesongen er elet i 'iVhitby omsatt sild fra første hånd til en verdi av :E 70 000, t 20 000 mer enn i iJor.

Det sies at det er gode utsikter til fortsatt fiske på Yorkshire- kysten, men mange skotske båter forlater nå distriktet for å gå hjem og ruste seg for East Anglia-sesongen.

Når det gjelder East Anglia-fisket er dette ennå ikke offisielt påbegynt. En del Lowestoft-clrivere har imidlertid allerede gitt seg i kast med fisket og har landet en del fangster fra Humber- bankene. De ilanclbrakte fangster har inneholdt en meget hØy prosent av småfallen ungsild. Denne er etter vitenskapsmennenes mening kommet fra BlØdenområdet utfor den danske kyst, hvilket understøtter den teori som tidligere er fremsatt om rik tilgang på rekruttsilcl (treåringer) til East Anglia i år.

Det hollanske sildefiske.

I uken som endte 22. sept. ble elet i hollandske havner iland- brakt 19 940 tnr. saltsild mot i tilsvarende uke i fjor 32 608 tnr.

Siden fisket begynte ha.r elet vært innbrakt 244 081 tnr. matjes- sild, 89 18-± tnr. fullsilcl, 97 049 tnr. runclsaltet vare og 16 818 tnr. tomsild. - tilsammen 447 132 tnr. mot 479 899 tnr. i fjor samtidig.

Svensk fisl<erioversikt.

I Svenska Vastkustfiskaren for 25. september skrives det blant annet: Trålfisket etter sild på Flaclengrunn har dessverre vært atskillig hindret av stormfullt va~r de siste 14 dager. Mange båter har sØkt havn især i Egersund, :Mandal og Farsund.

De dagene det ble fisket syntes forekomstene av sild på Fla-

C H R. l R G E NS S Ø N N E R · 8 ER G E N

Telegramadresse: l ~ O EN S E S Taugverk - Snører - Tråd - Liner

llandbrakt fisk i Måløy og omegn tiden l. januar - 29. september 1956.

Anvendt til Fiskesort Mengde

Ising ogl Salting

l

Henging~ Hecme-IFiskemel

frysing tikk

tonn tonn tonn tonn tonn

l

tonn

Torsk ^{• l l .} 304 304 - - - -

Sei ... _{3 241} 419 2 297 520 5

l

-

Lange ^{• l l .} _{438 44 394} -

--

-

Brosme .... _{274 97 177} - _- -

Hyse ... _{263 263}

-

^- - -

Kveite ^{• l . l} _{17 17} - - - -

Rødspette _{14 14 -} - - -·

Skate

....

11 11 - - - -

Annen fisk _{4 4} - - - -

Størje ^{• l • •} - - ^{- -} - ^-

Håbrann

..

6 6 ^- - - --

Pigghå • l • • 12 899 12200 - - - 699

Hummer

..

15 15 - - - -

Reker

....

20 20 - - - -

Krabbe .... 89 - ^- - 89 -

I alt 17 595 13 414 2 868

520194

699

Nr. 41, 11. oktober 1956 dengrund og Bressay Bank å være avtatt. På visse plasser på Stcnrevet har det de siste dager V<t'rl: !att relativt gode silde- fangster og en del lag har nådd den fastsatte fangstrasjon tross denne nå er forhøyet til 70 kasser pr. mann pr. tur. Silden hai gjennomgående vært av stor og jevn sortering.

De fleste båter som i sesongen har saltet si1den ombord har nå gått over til fangst for ferskmarkeclene. Silden er nemlig etterhånden blitt magrere og mindre skikket for salting ombord.

På 42 favners dybde øst for Stenrevet har det i samband med sildefangstene også vært tatt en del makrell. Noen båter har fått opptil 200-300 kasser av denne fisk. Mindre fangster av forskjellige fiskeslag, særskilt hyse, har også vært tatt av trålerne.

Den hittil i år i Sverige ilandbrakte fersksildmengcle mot- svarer om lag halvarten av fjorårets. Som fØlge herav har salget i år vært lett. Det meste er gått til eksport.

Når elet gjelder utenlandsleveringene fra feltet hadde Hull til 14. september tatt imot sild fra 90 svenske båter (turer).

Leveringene eler har nærmest foregått etter beregning og om- setningen har vært omtrent den samme som i fjor. Sildelever- ingene i Aberdeen er også kommet i gang og hittil har omtrent samme antall båter levert der, som på denne tid i fjor. Med 1lensyn til leveringer i Tyskland har det imidlertid vært betydelig tilbakegang. Ikke mer enn Vs av fjorårets levering har funnet sted eler. Prisene har vært betraktelig bedre enn i fjor.

For en stor del skyldes disse minkede utenlandsleveringer de jevnt over dårligere fangster hittil 1 ar, men også den hØyere fangstrasjonen som medvirker til at lagene heller søker til hjemlandet.

De lag som tråler etter sild i Skagerak og Kattegat har fått smMangster.

Brislingfisket ble åpnet 17. september - en uke tidligere enn i fjor. Trålfisket ble drevet utfor Vinga, ved Anholt og på Haken, men har hittil ikke gitt noe godt resultat. Brislingsnur- pcrne har ennå ikke tatt fatt, ela det synes å være smått om brisling i fjordene i år. Sesongåpningen i fjor står fremdeles som et dystert minne.

Trftl- og snurrevaclfisket i Nordsjøen etter fisk har i en tid vært hindret av uvær, hvorfor tilfØrselen av fisk til Gøteborg i de siste ukenF. har vært noe mindre enn tidligere. En del clypvannshummer er blitt ilanclbrakt av trålerne fra felt utfor kysten og etterspørselen har som vanlig vært god.

Makrellfisket ¹)

1956 l _{1956 1955}

Anvendelse

I uken til \ I uken til

l

^{I alt I alt}

22/9 29/9 29/9 pr. 1/10

l

tonn tonn tonn tonn Fersk innenlands _{70 78 3 545 3 857}

Fersk eksport .... - ^- 337 132

Frysing ... 42 22 2 409 2 858

Salting ... 13 17 354 41

Hermetikk

. ...

91 67 1938 867

Filetering

...

^' ... 21 - 486 l 886

Agn

...

- 3 591 174

Formel ... 67 2 2 463 622

Røyking .

...

^'

...

5 2

l

^{128 59}

Diverse ... - -

r

5 3

I alt

l

^{309 191} lO 499

1 Etter oppgaver fra Norges Makrellag S/L.

Nr. 41, 11. oktober 1956

Krabbefisket med teiner som mest har vært drevet ved Lasi:i og Anholt har også de to siste uker gitt dårlig resultat. På grunn av liten tilførsel har avsetningen vært god. Rekefiskerne har fått opptil 200 kg· pr. mann pr. båt, men oftest har det vært magert utbytte. Noen bedring i ålefisket har ikke forekommet, hvorfor man mft regne med at sesongen blir betydelig under middels.

OM KRABBER

Av tekn. ass. Dagfinn H akvåg.

Det er vanskelig n1ed sikkerhet å si mn en krabbe er god eller dårlig. Og det er derfor ofte et lotteri å kjøpe krabbeT.

Krabbeskjønnere kan til en viss grad kunne av- gjøre mn der er 1nye eller lite i en krabbe, men ikke om kvaliteten er førsteklasses, før den er kokt og åpnet. N'Iange har sikkert også spist krabber smn har vært mørk inni, og denne fargen skyldes oftest en mørk, nesten sort væske som finnes inni krabben. Innmaten i disse har· også en eiendom- Jnelig lukt av fjære, og s1naken er stram og minner mn det samme.

De fleste godtar denne smaken og fargen som noe ecrenartet for krabber. Dette er sikkert en _b 1nisforståelse, som kan få uheldige følger for ved- komn1ende. I tilfeller hvor det kan snakkes om krabbeforgiftning, er det sannsynligvis dette smn har vært årsaken.

Som kjent kan en spise alt i krabben unntatt

«paven» (n1agesekken) og «lusene» (gjellene). Un- der koking' kan det forekomme at det går hull på 1nagesekken, eller på tannsysten1et .. N'Iagesekken er fylt 1necl en sort fordøyelsesvæske, og denne

flyter ut i krabben og gir den en bitter s1nak. Også tannkanalen, som har sitt utløp på undersiden av det bevegelige lokket, er oftest fylt med avførings- stoffer, og disse flyter i mange tilfeller ut i koke- vannet oo, bidrar til smaksforring'elsen. _b <.J

Det er en selvfølge at fisk som skal spises blir sprettet og grundig rengjort før koking. Dette ville også være blitt gjort 1ned krabben hvis den ikke av naturen var utstyrt med så gode hjelpemidler til å beskytte seg «både 1ned nebb og klØr».

Det er imidlertid ikke utelukket å åpne krabben og rense den før koking. Krabben kan drepes eller fullstendig bedøves ved å stikke en syl igjennmn den lille gropen son1 en finner på huset under lokket. En treffer da sannsynligvis hovednerve- systemet. Innen et minutt er krabben tilsynelatende helt død, og 1nan kan bryte den opp og ta ut paven før den blir kokt. En kan også spyle krabben inn-

~endicr

_b hvis noe av tarmvæsken er rent ut. Det bør ikke 5tikkes for dypt, da en i så fall risikerer å stikke hull på tarmene. Det bevegelige lokket (vist på skissen 1nerket A) brytes også av for dermed å fjerne den fylte endetannen og annen urenhet smn oftest følger 1ned lokket. Lokket kan ha en krans med hår rundt kanten, og noen bardlignende ben på undersiden. Dette sa1nler sleipe fra sjøen, og er ellers vanskelig å få gjort ren.

Etter at krabben på denne 1nåten er renset, set- tes den sa1nmen igjen og kokes. Hvis krabben be- handles litt forsiktig vil den beholde sin naturlige fasong, og en kan nesten være tryg·g for at den blir velsmakende. Det å bryte opp krabben før den er kokt er en mannfolkejobb. En må gjerne lØse den rundt huset med en kniv og så bryte den opp på vanlig 1nåte. Det skal ganske stor kraft til, og en kan risikere å knekke inn skjoldet på undersiden hvis en er for brutal.

Det lar seg for øvrig godt gjøre å fjerne mage- sekken uten å bryte opp krabben. Man kan f. eks.

åpne skallet rundt der paven sitter (merket B), med en kniv, og så trekke den ut ved hjelp av en pinsett.

En annen måte som har vært prøvet, er ved hjelp av en slange fra springet å sette vanntrykk 1not krabbens munnåpning. Man vil da kunne få ajennomspylt tannsystemet. Avføringsstof.fene blir

~resset

ut endetarmen, og magesekken blir fylt 1ned rent vann.

Dette kan gjennomføres uten på forhånd å ha stukket krabben. Den vil bli bedøvet på grunn av vanntrykket. Men å kunne nytte en slik fremgangs- tnåte i praksis er mindre sai1nsynlig.

Nr. 41, li, oktober 1956

l\!Jelding fra Fiskeridirektøren.

Effektiviteten av de internasjonale bestemmelser om minste maskevidde i trålredskaper og minstemål for fisk

Fra april 1954 har vi for Nordsjøen og det nord- Østlige Atlanterhav hatt internasjonale bestemmel- ser om minste 111askevidde i trål og snurrevad og n1instemål for en rekke fiskesorter, med sikte på en 1~asjonell utnyttelse av fiskeforekomstene i disse onuåder. Beste111111elsene bygger på en avtale mel- lon1 13 land, som ble inngått i London i 1946. Etter bestem111elsene i avtalen er det også opprettet en internasjonal kom111isjon 111ed representanter for 111edle111slandene, som skal komme sam111en en gang årlig for å drøfte~$( gjennomføringen av be- ste111melsene og nødvendigheten av eventuelle endringer.

Allerede i 1937 var en k0111met frem til enighet 0111 at det var nødvendig å finne frem til beskyt- telsestHtak for å skaffe boten1idler 111ot overbeskat- ning av fiskerikdommene i disse 0111råder. Maske- vidde- og 111instemålsbeste111111elser ble ansett som de 1nest nærliggende tiltale I ,111ange år ble disse be- stei11melser bare på papiret. Ved ikrafttreden av avtalen i 1954 og gjennomføringen av bestemi11el- sene i praksis, fikk saken en ny og aktuell interesse.

l\!Ien samtidig tårnet problemene seg opp. Spørs- 111ålene 111eldte seg 0111 beste111melsene virkelig ble gjennomført effektivt, slik at alle lands fiskere respekterte de111, og videre om n1an var km11met frem til reguleringstiltak som hadde den tilsiktede virkning, 111ed andre ord om de restriksjoner man la på utøvelsen av fiske var offeret verd. Disse proble111er har i stor utstrekning satt sitt preg på 1nøtene i kom111isjonen.

De praktiske vansker s0111 enkelte ]and stØtte på ved gjennm11føringen av beste111111elsene, delvis på grunn av fiskerinæringens forskjellige karakter i de enkelte land, førte til at det på de første møter i komn1isjonen måtte gjøres flere lempninger i be- ste111111elsene. Det kunne en tid se ut s0111 at man i stedet for å arbeide fre111over n;wt ennå 111er effek- tive tiltak, ville ha vanskeligheter n1ed å opprett- holde de tiltak som en etter lange og km11pliserte forhandlinger var blitt enige om.

En av årsakene til disse vanskeligheter, var utvil- sm11t at det blant de aktive fiskere i de enkelte land, og vel til dels også blant de111 s0111 111øtte s0111 utsendinger til 111øtene, ikke hersket noen sam-

stem111ighet 0111 betydningen og eHektiviteten av de Iverksatte bestemmelser.

De mange forslag om lempninger og endringer i de vedtatte reguleringstiltak førte til at kommi- sjonen på sitt 4de årsmøte i 1955 nedsatte en viten- skapelig komite med visepresidenten for kommi- sjonen, direktør Gunnar Rollefsen, som fon11ann.

Komiteen skulle ta opp til vurdering de gjeldende bestemmelser og avgi en rådgivende uttalelse til km11111isj on en.

Rapporten fra denne komtie forelå til behand- ling på km11misjonens møte i 111ai 1956. Det er påvist i rapporten at det på basis av praktiske og vitenskapelige undersøkelser drevet i en årrekke og ved hjelp bl. a. av 111atematiske metoder, er 111ulig å regne ut 111ed en stor grad av sannsynlighet hvilken betydning forskjellige 111askevidder i trål og snurrevad har på fangstutbyttet på kortere og lengre sikt. Man skulle med andre ord ved disse n1etoder kunne beregne den n1askeviclde sm11 gir det størst 111ulig varige utbytte av de forskjellige fiskearter. Betydningen herav skulle være inn- lysende.

Rapporten forteller oss også at de allerede iverk- satte tiltak ikke har vært for vidtrekkende. Tvert i111ot 111å vi kunne regne 111ecl at en ytterligere øking av maskevidden for flere fiskesorters vecl- kominende sannsynligvis vil gi et øket fremtidig utbytte.

Men en ting er hva havforskerne kan fortelle i tabeller og fon11ler. De som skal følge besteininel- sene i praksis, som kanskje skal gi slipp på en øyeblikkelig fordel med håp om et større og varig utbytte i fremtiden, må også føle seg trygge på at dette er den riktige vei.

Å få de praktiske utøvere med på å forstå be- tydningen av disse tiltak for fiskerinæringen og for dem selv, har vært viet stor opp1nerksomhet under drøftelsene i kommisjonen. Når det gjelder denne rapporten, ble det også besluttet at den snarest 1nulig skulle publiseres, og elet ble anbefalt at de forskjellige n1ecllensland skulle sørge for å få den oversatt og gjort kjent for fiskerne på hensikts- n1essigste måte. Videre ble det enighet om å an- befale at 111edle1nslandene, når saken har vært drøf-

Nr. 41, 11. oktober ¹⁹⁵⁶

tet med de interesserte fiskerorganiasjoner og andre interesser innen fiskerinæring·en, skal avgi sin ut- talelse angående rapporten innen 31. desember 1956 med de eventuelle forslag SOlli de vil frem- sette på basis av rapporten.

For å få tilstrekkelig tid til å ta stilling til rap- porten, ble det også besluttet at den 1nidlertidige dispensasjon, hvoretter det kan brukes en 75 llilTI maskevidde i stedet for 80 mm i det søndre avtale- område, skulle fortsatt gjelde inntil 4. april 1958.

I Norge har vi ikke gjennmlifØrt denne dispensa-

sjon. Våre lovbesteinmelser fastsetter 80 llilli ^llias~e­

vidde sønnenfor 66° n. br. og 110 llim nordenfor.

Ved Fiskeridirektoratets Havforskningsinstitutt er det foretatt en oversettelse av rapporten ¹ noe forkortet form, SOlli gjen gis nedenfor.

Etter at rapporten er gjort kjent for de inter- essene organisasjoner, vil saken bli tatt opp til nærn1ere drøftelse med disse overensstemmende med forutsetningene i vedtaket på kommisjonens siste årslliØte.

Resyme av rapport til den Permanente Kommisjon fra en komite nedsatt på Kommisjonens 4. års møte.

Utarbeidet av G. Sætersdal) Havjorskning;sinstituttet.

Fra landjorda har vi 1liange eksellipler på at det er nødvendig å beskatte naturrikdmlillier etter en nøye utarbeidet plan for at en skal oppnå det stØr- ste varige utbytte. At en i driften av en skog lliå ta hensyn til tilvekst og fornyelse er noe alle innser.

Fiskerikdmlilnene i havet er ikke så lett tilgjenge- lige og oversiktlige SOlli en skogteig. Nien erfaringer fra lliange fiskerier har vist at dersom vi vil oppnå et godt og varig utbytte av fiskebestandene så kan elet iblant være nødvendig å foreta reguleringer av fangstinnsatsen. Slike reguleringer går ut på å beskytte småfisken ved hjelp av lliinstemål og lliaskeviddebestellillielser eller beskytte hele be- standen ved andre former for fangstbegrensning.

I fisket etter bunnfisk i N orclsjøen slik det har vært drevet de siste 20-30 årene har det vist seg å være sterkt behov for slike regulerende tiltale Det er en rekke nasjoner smn deltar i dette fisket, og i den såkalte London-overenskon1sten av 1946 SOlli er tiltrådt av alle N ordsjr6landene ble en enige Olli visse forholdsregler vedrørende lliaskeviclden i trålredskaper og lliinstemål for fisk, som skulle forhindre utfisking. Det ble også vedtatt å opprette en fast kmlilliisjon SOlli skulle ha til oppgave å over- veie hvorvidt overen5k01listens bestemn1elser burde utvides eller endres.

Så vel fiskeriforskere SOlli fiskere var enige om at den øking av lliaskevidden, smli ifølge London- avtalen var innført, ville ha en gunstig effekt, idet fisken ville få litt lengre tid å vokse på før den ble fanget. Nien da en på lliØte i den faste Komn1i- sjon i 1955 begynte å diskutere om de nåværende reguleringsbesten1llielser var tilstrekkelige, ble det snart klart at vårt abliinnelige kjennskap til eHek- ten av de regulerende tiltak var for lite eksakt. Det

ble derfor nedsatt en spesiell arbeidsgruppe som fikk til oppgave å sa1lile alle tilgjengelige data av interesse og utarbeide en rapport 0111 effekten av reguleringstiltak på fiskebestandene i N orclsjØOlli··

rådet. Denne arbeidsgruppen besto av en forsker fra hvert av de interesserte ·land og n1ed Gunnar Rollefsen, Norge SOlli fonliann.

Resultatet av gruppens arbeid ble fren1lagt på n1Øte i den faste Kmlilnisjon i London i lliai 1956.

Denne rapporten vil trolig bety et vendepunkt i arbeidet llied reguleringene av Nordsjøfisket og den vil kunne få en avgjørende innflytelse på frelli- tidige reguleringstiltak i andre Olliråcler. Dette skyl- des kanskje i første rekke elet teoretiske grunnlaget SOlli rapporten er bygget på, og son1 tidligere er ut··

arbeidet av de eng·elske forskerne R. Beverton og S. Holt.

Rapportens første del handler Olli selektiviteten av redslzapene el. v. s. den utvelgende virkning nwcl hensyn på fiskestørrelse SOlli utøves av forskjellige lliaskevidder i trål og snurrevad.

Dernest behandles lang•ticlseffekten el. v. s. den virkningen bruk av forskjellige lliaskevidder vil ha på fangsten på lengre sikt.

Den tredje delen beskriver korttidseffekterl. el1er den øyeblikkelige virkning en endring av lnaske- viclden vil ha på fangsten.

Og til sist drøftes bruken av lliinstelliål son1 et lliiddel til regulering av et fiske alene og kmnbineH 111ed m askeviddereguleringer.

Del l.

Selehiiviteten av trålreclslwfJcr.

Forsøk har vist at når en øker n1askevidden i trål eller snurrevad så vil elet finne &ted en tilsvarende

Øking av størrelsen på den fisken som går gjenn0111 111askene og ikke blir fanget.

Det er denne alminnelige erfaring alle maske- viddereguleringer er basert på.

Denne utvelgende virkning av maskevidden er ilz.ke særlig skarp. All fisk under en viss størrelse vil riktignok aUticl gå igjennom 111askene, 111en så er der et sprang i fiskestørrelse hvor en del av fisken blir holdt tilbake og en del slipper gjennom.

Over en viss størrelse vil så ali fisk bli fanget av 111askene. Til en beste111t n1askevidde svarer det altså bestemte stØlTelser av den fisken som over- hodet ikke blir fanget og av den fisken som alltid blir fanget. Men for å få et høveligere mål for selektiviteten av en 1naskevidde har en beste1nt seg for å benytte den såkalte 50 jJst. unnslijJjJingsleng- clen. Det er 111idtpunktet 1nell0111 de to fiskesfør- relsene s0111 er nevnt ovenfor d. v. s. den fiskelengde hvorav halvjJarten slijJjJer gjennom maskene og halvjJarten bliT fanget.

Når n1askevidden øker så øker 50 pst. lengden.

For hyse vil en n1askevidde på:

60 nnn g1 en 50 pst. lengde på ca. 19 cn1 70 )) )) )) 50 )) )) )) )) 22 ))

8 o )) )) )) 5o )) )) )) )) 2 5 ))

De forskjellige fiskeartene har forskjellig en1e til å slippe gjennon1 1naskene. Det kmnn1er først og fre1nst av den forskjellige fon11en på fiskene. Rød- spetta er for ekse111pel svært brei i forhold til hysa.

lVIed en 60 n1111 .trål finner vi:

for hyse en 50 pst. lengde på ca. 19 cn1

>> rødspette )) 5

o )) )) )) ))

13 ))

Det vil si at derson1 en fisker på hyse og rød- spette n1ed sa111111e redskap så vil en få 111er små- fallen rødspette enn srnåhyse.

Vi så ovenfor wt når vi økte 1naskevidden, så fikk vi en tilsvarende jevn øking i 50 pst. lengden for hyse. Det illustrerer den ahninnelige erfaring at eler alltid er et konstant forhold 1nellom 50 jJst.

lengden og mashevidclen for en og sam111e fiskeaTt.

Dette foTholdet kaller vi selehsjonsfahtoren) og den er for hyse altså 19 on dividert på 60 111111 (eller for eksempel 22 c111 : 70 111111) lik ca. 3,2. Når vi kjenner denne seleksjonsfaktoren så kan vi beregne 50 ps·t. lengden for en hvilken s0111 helst 111aske- viclcle.

Seleksjonsfaktoren beskriver således på en 111eget enkel 111åte foTholclet mell0111 1naskevidden og fiske- aTtens evne til å unnslippe gjennmn 1naskene. S0111 nevnt ovenfor så er denne evnen forskjellig for

Nr. 41, 11. oktober 1956

forskjellige fiskeslag. Rødspetta har således en 111eget lav seleksjonsfaktor 2,2, 111ens hvittingen er en smal og tynn fisk som lett slipper gjennom 111askene, den har en seleksjons.faktor på ca. 3,6.

Dette at seleksjonsfaktoren varierer med fiske- artene gjØr det spesielt vanskelig å få i stand en effektiv 111askevidderegulering. Når samme redskap brukes til fangst av fiskearter 111ed forskjellig selek- sjonsfaktor så vil en maskevidde som gir en god beskyttelse av ungfisken hos den ene arten ta for 111ye småfisk av den andre.

Seleksjonsfaktoren varierer også noe med den redskapstypen som brukes. I sin alminnelighet vil fisken ha lettere for å slippe gjennom maskene i et redskap s0111 er laget av tynn og myk bmnulls- tråd enn gjennmn de stive og tjukke maskene i en 111anilla tTålpose. Redskaper laget av disse forskjel- lige n1aterialene 1nå derfor ha forskjellig maske- vidde hvis en vil at de skal ha samme selektive virkning. I sa111svaT hen11ed er det i N oTdsjøom- råclet tillatt å beny,tte en noe lavere 111askeviclde i redskap laget av andre 111aterialer enn 111anila og si sal.

J\!Iaskeviddeforsøk har ellers vist at den alt over- veiende delen av den unnsli p pen de fisken går ut gjennmn selve tTålsekken. Maskevidden ellers i trålen har derfor liten betydning for selektiviteten.

Nedenfor følger en liste over seleksjonsfaktorene for de forskjellige N ordsjøfiskene. 'I~allene er satt i parentes når verdiene er usikre. Det sa1nme er tilfelle når der er angitt et intervall, fordi forskjel- lige forsøk har gitt noe varierende verdi.

Liste over seleksjonsjaktorer.

Trål laget av

Snurrevad Fiskeart

l

laget av manila el. Bomull el.

sis al hamp

l

bomull

Rødspette .. 2,2 (2,2) (2,2)

Tunge ... 3,4 (3,4) (3,4)

Hyse

...

3,2 (3,5)

Torsk ... 3,0 til 3,5

Lysing ... 3,5 til 4,2 3,5 til 4,0

Hvitting ... 3,4 til 4,0 4,1 4,1

Del 2.

Langtidsvirkningen av forskjellige 1naskeviclder.

Hva skjer i en fiskebestand når en øker maske- vidden i fangstredskapene? La oss for å belyse dette spørsmålet først fØlge en årsklasse gjennom dens

Nr. 41, Il. oktober 1956

Fig. l

liv. Til å begynne 1ned består årsklassen av en 1nengde små individer. De første årene er fisken ennå for småfallen til å bli fanget av maskene, og årsklassen blir redusert i antall bare smn en følge av «naturlige» dødsårsaker. Ved en beste1nt stør- relse, so1n avhenger av n1askeviclden i fiskeredska- pene, begynner fisken så å bli fanget og i tillegg dl den naturlige dødeligheten får vi også den døde- ligheten smn skyldes fisket. Etter et antall år 1ned denne kmnbinerte reduksjonen har årsklassen av- tatt så 1nye i antall at den ikke lenger gir 1nerkbare bidrag· til fangstene.

Sitt største indiviclantall har altså en årsklasse i det Øyeblikk den blir gytt. :Men den største totale 1nengden i vekt oppnår imidlertid årsklassen langt senere, ved en alder smn er beste1nt av veksthastig- heten til individene og dødeligheten smn fisken er utsatt for. Dette er vist skjematisk i fig. l hvor størrelsen av vektloddene antyder totalvekten av årsklassen på el~ forskjellige alderstrinn.

Dersmn det hrukes en liten 111askevidde i fisket så vil en stor del av hver årsklasse bli fanget mens den ennå er ung· og fisken liten. Bruker en en større 1naskevidde så tillater en fisken å bli større før den blir fanget, 1nen der vil da være et 1ninclre antall fisk til stede fordi reduksjonen smn følge av naturlige dødsårsaker pågår mens en venter på at fisken vokser. Om den totale fangsten (i vekt) som en får 1ned den store maskevidden er større

enn den en fikk 1ned den mindre 1nasken vil av- henge av:

mn økingen i vekt ay den individuelle fisken fangsten 1ner enn kon1penserer for reduksjonen antall fangete fisk.

Dette spørs1nålet h'unne en kanskje få besvart ved praktiske forsøk. Hele fiskeflåten 1nåtte da i to etterfølgende perioder hver på 5-l O år anvende to forskjellige n1askeviclder, og det er neppe gjen- nmnførbart. lVIen dersmn de nødvendige data er tilgjengelige så er det n1ulig å beregne effekten av en bestemt endring av maskevidden.

De opplysningene en trenger for å kunne gjen- nmnføre slike beregninger er følgench·:

l) Den gjennmnsnittlige veksthastigheten til enkeltfiskene i bestanden.

2) Størrelsen av den reduksjonen som skyldes naturlige dødsårsaker: naturlig dødelighet.

3) Størrelsen av den reduksjonen som skyldes fiske: fiskedødelighet.

4) Alderen på fisken når den begynner å bli fanget.

Av beregningene kan en så direkte se hvilken maskevidde son1 vil være gunstigst for vedkom- mende fiskear,t. Disse beregningene har et temnle- lig komplisert utseende så her skal vi bare nøye oss med å de1nonstrere prinsippet som ligger til grunn for dem. Ved hjelp av et enkelt eksempel er det 1nulig å vise hvordan det totale fangstutbyttet

av en og sam.n1e årsklasse ville variere 1ned tre vil- kårlig valgte maskevidder.

La oss si at en årsklasse ved alderen l år består av i alt l 000 fisk. (Et talltned atskillig fle~e nuller ville nok vært 1nere sannsynlig, 1nen det spiller ingen rol1e for eksemplet). lVIed den n1inste tnaskevid- den, son1 vi vil kalle tnaske A, begynner vi å fange denne fisken når den er 2 år gatnmel. La oss videre anta at fisken i løpet av det første året (før den begynner å bli fanget) blir redusert 1ned l O pst.

s01n følge av naturlige dødsårsaker. Etter at fisken blir utsatt for fangst, vil vi sette den .totale reduk- sjonen til 63 pSit., hvorav 9/10 skyldes fiske og 1/10 naturlig dødelighet. Såpass høye verdier finner en gjerne i en sterkt fisket bestand.

Hva smn nå skjer 1ned denne årsklassen vår når

Tabell l.

Maske A.

,.!4 :> ...., _,.!4

til <\! ^til bl) ^til

~ ~ ~

V ... ....,

p, ^V ~ ,.!4 ,..---., $! V

p, _;::! '"O _~ ^.... _V

s

^'"O _~

V ~ :> ^<\! :> V 1-<

~~ ^<\! d ^1-< <\!,..---.,

~~

bl) .... ^{bl) o}

~ t i l ' - - " ...

~ ~ bh _~~ ^{~ <\!}

V • ,.!, ,.!4 V .,_.

'"O ^V ~ ~

0<11 >6 ^{:> ~}

:< o

^{<\! ~ <\!}

^o

^<\!

l ^{l l l l l l} l 000 l 000 2 ... 900 510 80 408 900 3 ... 333 189 170 321 810 4 ... 123 69 250 173 730 5 ... 46 26 320 83 656 6 ... 17 10 370 37 243

7 ... 6 4 405 16 90

8 ... 2 l 435 4 33

9 ... l 12

10 ... 4

Il ... 2

12 ... l

13 ...

14 ...

Total: 8091 l l 0421

Maskevidde B er en atskillig større 1naske enn A.

Den begynner ikke ft fange fisken før den er 5 år gamntel. I de 4 første årene er det da bare . den naturlige dødeligheten på l O pst. pr. år s01n redu- serer bestanden. Vi begynner derfor vårt fiske på 656 fem år gamle fisle T'otalreduksjonen er nå 63 pst. pr. år hvorav 9/1 O eller 372 stk. blir fisket osv.

Ved å n1ultiplisere ut antall fisk med gjennmn- snittsvekten i aldersgruppene får vi totalvekten av fangsten.

lVlasken C er igjen større og fanger ikke fisken før den er 8 år ga1nn1el. Den samtne fremgangsmå- ten s01n ovenfor gir antall fisk i fangsten og total- vekten av disse.

Nr.41, Il. oktober 1956

den blir fisket med den minste tnaskevidden A, fremgår av den første kolonnen i tabell l. Etter l år med l O pst. dødelighet er det 900 to år gamle fisk igjen i bestanden. Av disse dør så 63 pst. i lØpet av det året, 9/10 eller 510 blir fanget og 1/10 eller 57 dør «naJturlig». Det blir da tilbake 333 tre år gmnle fisk i bestanden. Disse er fortsatt utsatt for fiske og naturlig dødelighet, og vi får en stadig reduksjon .son1 ender n1ed l ni år gmnmel fisle Kolonne nr. 2 i tabellen gir antall fisk i fangsten.

lVIen vi er n1er interessert i den totale vehtmeng- clen av fangsten. I kolonne 3 har vi derfor ført opp den gjennmnsnittlige vekten av enkeltfisk 'på de forskjellige alderstrinn. Ved nå å 1nultiplisere antall fangete fisk n1ed gjennomsnittsvekten så får

VI fangsten utttrykt i vekt.

Maske B. Maske C.

:> ...., _,.!4

~ ^....,

<\! bh <11 ^til

~ ^{...., ~} V ^... ~ ...., ^bl)

,.!4 ,..---., $! ,.!4 .---... ~

11 _<\! ^V _:>

s

_<\! ^'"O _~ 11 ^V

s

^.11

:> V ^<\! :> <\!

~o .... ^{• 1-<} <\!,..---.,

~- ^{t; d 1-<}

bh ^~ t i l ' - - " ^bl) ...., .... ^o _~~ bD t i l ' - - " ^bl) .... ....

~ ^{• ,.!, ,.!4} ~~ ^{V .,_. ~} .,.!, ,.!4 ~~

<\!

0<11 >6 ^{:> ~ <\!} 0<11 >6

~

o

^{<\! ~}

l 000 900 l

810 l

730 l

372 320 l 190 656 l

138 370 511 590 ^l 51 405 207 5311

19 435 83 478 _l 271 435 l 179 7 450 32 1771 100 450 450

3 460 14 66 37 460 170

l 465 5 24¹ 14 465 65

gi

^{5 470 24·}

3 2 473 lO

l l 475 5

5911 l 2 0421 . 4301 l l 903

En liten tabell over resultatet av våre bereg- ninger gir oss så en god anledning til satntnenlik- . ning:

lVIaske A ga en fangst på S09 fisk, totalvekt 104,2 kg

» B » » » » 5 91 » » 204,2 »

)}

c)) ))

⁾⁾ }) 430 }) ⁾⁾ 190,3 )) Vi ser at antallet av fangete fisk avtar tned- økende 1naskevidde, 1nen vekten av fang-sten er størst n1ed n1aske B. Den er her betydelig større enn tned tnaske A. Også den største 1nasken C gir en total- fangst smn i vekt er betydelig større enn den n1inste masken.

Under de betingelser s01n vi har brukt i dette

Nr. 41, 11. oktober 1956

eksen1plet ville åpenbart en tliaskevidde son1 lå i nærheten av B gitt det beste resultatet.

Dette hypotetiske eksemplet har vist oss prin- sippet .for tliaskeviddereguleringene. Ved en be- stemt fiskeintensitet er det en bestemt n1askevidde SOlli vil gi det største utbytte av en fiskebestand, og denne maskevidden er det n1ulig å beregne.

l vårt eksetlipel sallitnenliknet vi utbyttet n1ed forskjellige maskevidder fra en og samme årsklasse.

I de fleste .fiskebestandene er der store variasjoner i årsklassenes størrelse, og utbyttet varierer i takt tlied disse. Når vi sier at en økt maskevidde vil føre til et økt utbytte så er det gjennmlisnittsut- byttet vi refererer til.

Videre er det i de følgende resultater forutsatt at de nåværende internasjonale tliinstetliål blir be- holdt selv on1 1naskevidden endres. Hvilke tliinste- mål sorr1 anvendes influerer ikke på resultatene av beregningene, men det vil selvsagt bestemme hvor stor del av fangsten sorn kan omsettes. Forholdet mellmli n1askevidde og tliinstetliål vil bli diskutert senere.

Den endring av utbyttet son1 forutsies her vil førs1t bli oppnådd noen år etter at vedkon1n1ende tliaskc:viclde er innført, fordi betingelsen er at alle årsklassene som fisket er basert på å ha nytt godt av beskyttelsen de første årene av fiskens liv.

Tabell 2. Sammenfatning av langtidsvirkningen av forskjellige maske- vidder. (Någjeldende minstemål bibeholdt).

Fiskeart

Rødspette

Torsk

Lysing

Hyse Tunge

Hvitting

. Bereknet maske

Prosentvis øking o o •

b · d for a oppna Bereknet% økmg avk'ut yttet mek maksimalt utbyt- i utbyttet med ø mg av mas e t f d o k . f .

75 .

1 e me naværen- mas e 1 ornge ra mm ti de fiskeinten- kolonne

80mm

Liten, troligl J

mindre enn 5%

I

J Liten, trolig mindre enn 5%

Liten, trolig omkring 5%

Omkrmg 10%

l

Mellom 3%

og 10%. l

Trolig liten øking kanskje omkring 5%.

si tet 150 mm eller større.

200 mm eller større.

Over 100 mm, trolig omkring 120 mm.

Mellom 100 og 120 mm Mellom 85 og 100 mm.

Mellom 80 og 100 mm.

Sikkert mer enn 25%. Sannsyn- ligvis nærmere 100%

Sikkert mer enn 50% trolig mer enn 100%

Nøyere bereg- ninger vanskelig

men trolig mel- lom 50% og 100%,muligens høyere.

Mellom 40%

og 100%

Mellom 10%

og40%

Mellom 5% og 30%.

Tabell 2 er et konsentrat av resultatene av be- regningene. Den første kolonnen gir den prosent- vise øking av fangsten som en kan regne tlied å oppnå ved en øking av tliaskevidden fra den nå- værende størrelse på 75 tlim til 80 tlin1 (i n1anila tråler).

Kolonne to gir for hver art den tliaskevidde en lliåtte bruke for å oppnå det størst n1ulige utbytte smli bestanden kan yte tlied satlime fiskeintensitet smn den nåværende.

Og i kolonne tre antydes hvor stor øking en kan vente av elet totale utbytte clerson1 en innførte maskevidden i kolonne to.

Konklusjonene som en kan dra av beregningene er følgende:

l) En Øking av tliaskevidden til 80 m1li ville resultere i en liten øking av fangs~tene av <:Ille artene.

2) For rødspette og torsk må en opp i tliaskevid- der på over 90 tlin1 for å oppnå noen betyd- ningsfulle økinger av fangsten. Og en tliå helt opp i 150 til 200 mtli for å få det s~tørste ut- byttet.

3) Hyse og lysing ville gi det største utbyttet tlied tliaskevidder på on1kring l 00 nnli eller noe høyere.

4) En øking av n1askevidden til n1ellmn 80 og l 00 n1n1 ville gi en 1nindre øking av utbyttet for tunge og hvitting.

Smn en ser er den gunstigste 1naskevidden til dels n1eget forskjellig for forskjellige arter, noe smn bidrar sterkt til å kmnplisere reguleringene av fisket i .sin helhet.

Del 3.

Den Øyeblikkelige virkning· av endringer i 1naske- vidden.

Når maskevidden son l anvendes i et fiske plutse- lig økes, så vil en del av den tninste fisken son1 tidligere ble fanget slippe igjennom maskene og foreløpig gå tapt for fiskerne. Det vil således finne sted en kortvarig reduksjon av totalfangsten satn- tnenliknet )111ed den fangsten en ville oppnådd tned den tidligere mindre maskevidden. Vi 1nå ta dette forbeholdet: «san1menliknet n1ed den fang- sten en ville oppnådd osv.» fordi det SOlli kjent finner sted store «naturlige» svingninger i utbyttet.

Dersmn en innfører en ny tnaskevidde satntidig med at en ny sterk årsklasse trer inn i fisket, så vil totalfangsten øke og ikke avta, men en har likevel hatt et tap fordi den tnindre maskevidden ville ha gitt et enda større utbytte.