l • Gang
Utgift av Fiskeridirektøren
Kun hvis kilde oppgis, er ettertrykk fra .Fiskets GangH tillatt.
39. årg. Bergen, Torsdag 22. oktober 1953 Nr. 42
A bonn em en t kr. 1 0.00 pr. år tegnes ved alle postanstalter og på Fiskeridirektørens kontor. Utlandet: Til Danmark, Sverige og Island kr. 1 0.00, ellers kr. 16.00 pr. år.
Annonsepris: Pristariff fåes ved henvendelse til Fiskeridirektørens kontor. HFiskets GangHs telefoner 16932, 14850.
Postgiro nr. 691 81. Telegramadresse: .Fiskenytt·.
Fiskerioversikt for uken som endte 17. oktober 1953
Fisket i uken som endte 17. okt. var endel hindret av ruskevær.
Sildefisket langs kysten er fremdeles meget smått, men det synes nå å være litt lysere utsikter nordpå. Brislingfisket ga påny forholdsvis bra fangster
iHardanger samt ved Skagen. Fisket i Finnmark var delvis værhindret, men utsiktene især for bankfisket ansees nå som bra. Troms hadde et mindre kystfiske, likedan Vesterålen. Tilgangen på levende rusetorsk på strekningen Helgeland-Smøla er fortsatt god. Bankfisket fra Møre og Romsdal har vært hindret av agnmangel og dårlig vær, imidlertid gikk endel båter ut i midten av beretningsuken. Måløy og omegn har tildels bra pigghåfiske, som foregår ved Shetland. Rogaland har god økning i kystfisket i siste uke - de øvrige distrikter omtrent som vanlig. Makrellfisket langs kysten gir fortsatt endel mindre fang- ster. Makrellstørje og håbrann har det ikke vært tilgang på i uken.
Hummerfisket har vært nonnalt for de distrikter som åpnet den 15.
okt. - Vest-Agder og Sør-Rogaland. Også i siste uke ble det hjemført betydelige mengder Grønlandsfisk.
Sildefis!~et:
De,t gå1r fortsa1tt ~meget tregt n1ecl sildef.is1ket Jangs hele ky.s,te:n, :1111en det .fre:n1holtdes ha H,arsta:d at utsik- tene nå er hedre og· at fisket viHe 1gitt 111<ene av ·seg 1 forl,,Øpne uke, hv.is været hadde vænt brla. 1J:kefa,ngst•en f01r Nowl-Norge ble 12 275 \hJ n1ot 4440 hl,uken f_ø,r.
Av 1fangsten ble 150 hl (kr,i,l) taU på Reppar&j01rd i F,irn11!1Dark. I Trom1s ble det ·tatt 3240
hC
hvorav Me- fjord i Senja 1600 (hlanclit11gsvm··e i to fall11g'S•tera
800), Tonsike:n 140, Bjark,Øy475, KveJfj.orcl135, K;m- fjoriCl 490, Ibestad 400 hl. I Nordland ble det tat1t 8885 hl, hv·orav på Gravlfjor.cl, V esteråle111 85, Fis·ke- f jord i T j el c1s,u:nd 150 og på Hel gdanrcl 8 6 5O hl. Fang- s1ten på Hdgerla:nd står neppe i 1farrrholcl ti] deltakdsen i f.islket S·Ol11 .teller 30-40 bruk.
Buhoi,nrsråsa---,Stad hadde et 1mindr·e fiske i Trond- heitns,fjorden. U:kdang's'ten ble 1022 hl fetsild, !hvorav saltet 'bare 71 hl sa;mt 4205 hl .S1måJsild, hvorav 1727 hl til hen11etikik.
S,Ør for Stad er ,elet i ._øyehli'kilmt :svær,t 'sn1ått un.e:d sildefisket. Det ble 1tatt ba1re 880 ·skjepper s:tnåsi1lcl ·i s.iste uke.
Brislingfisket:
Det [.oregår f01rts1att en Idel nort:fiisk,e tpå Vesltla,ndet, hvor det i f.orlppne uke i Sogrn ble tat,t 1475 .skj. reil1 brisling og 300 1skj. lbl.a:ncli:ng og i Ha,rd.a.nger tættt 16 61 O s1kj. ~ren hri<sl.in,g. I Oslofjorden var notfisket s,må,tt gru111net dårlig- vær og \dårlige rstr,Ø:miforho1d.
Det ble ta.tt 700 1skj., hvorav 400 på Indre Os\lofjord
5'03
Nr. 42, 22. oktober 1953.
o1g 300 ved ·Hor-ten. T,råtfislket v1ed Skagen er bra, 1nen
~bri,sE111,g•e111av h.Øys't
u~jevn.st.Øtnr.else sl:ik a.t enkelte
trel~k
·1kke :l<Jan hruJkes. Det 'ble i uken h}enrf_Ø,rt 7100 skj. f,r,a Ska,ge.n. De,t var .op,ptil 50 pst. utkast 1 e:nkdte partier.
Det er !hittil i år oppfis•ket 631 988 s1kj. notbrisEng og 13 500 .sikj. :tråltbritsling -
t~ilsam;men645 488 'skj.
Av ilTOitbrishngen er 9457 1skj. levert ttil a:111sj os, dess- nten .aU uråltbris1ing.
Fjordsild:
Det 1S1ies å være en :god del ,s•ild av tfors.kjdlig s·t_Ø.r- relse til .s,tede båJcle i Os1ofj or·clen og SJm1ge·rak. I ulken n1elcl:te Sika,g·era1ditstk 0111 samlede fj ordl3i:ldfa;11!g- ster på 12 000
:l~g..Fjor!dif:isik (Oslofjorden) om 13 000 kilo.
Fisket i Fhl1l11larl~:
Ukefall1gsten i Fin.n11nark ut1gj Olr.cle på gr,tmn av uvær bare 1160 tonn 111101t 1318 tonn uken ,f.Ø,r. Av fa:ngls,ten nevnes 339 tonrn torsk, 387 tonn hyse, 356 ,tonn sei, 4 tonn .brosune, 16,9 tonn kveite, 2,8 rtonn flyn1dre, 9,4 tornn st·ei111bit, 42,8 tonn uer og 1,9 ton1n blå1kveite. Det ble iset 102 tonn :torsk, 229 ton:n hyse, 129 tonn ,sei o1g .all kv.ei·te, :flyndre, .steinbit, ue.r og blåkveite, !he:ngt 112 tonn tor:sk, 4 tonn
h)~S·e,143 rtom.1 s·ei og ,au brosme,
~~iletert33 to111n t.Qirsik, 25 tonn hys.e,
61ton111 sei, &rosset ('r!Und)
62tonn tors1k_, 80 tonn hyse og 23 tonn ,sei, 'satmt saltet 17 tonn torsk.
Seifi,slket !fOir•egilkik i 1\/[tidt- øg Ves1ttfinnmar:k med fangster oppti·l 30 tonn, 11nen :hds·t av Stmålfallen :se.i.
Fi·sket i haa<Jke:n .med Ener be,gynner å ,da,hbe av, men bankfisket er i tiltakende.
Trmns:
Herf.r'a 1111eldes det om s.a:mlet ukefa111gst på 130 tton111 fis1k,. hvorav 34 tonn sei, 19 tonn torsk,
ltonn hyse, 51 tonn :uer og 25 :tonn steinbit.
V estcrålen:
An:denes nTe1der at :1nan hadde utror bare mandag o1g l1.Ø-rdag. L.Ør·cla.g ble idet på .gammelt bm1k tatt fang- ster 1på seig,arn på 1000--2500 :l<Jg. Samtidig· m.elder BØ i V ester ålen
.i.Ulken å ha 1fått tillf_Ø.rt 3 7 000 k,g -sei
·--- det :mesk 1fra ø:ndre 'cli1stri'kte.r.
T.cvendefisl~:
Sttretknången Hdgelancl-S1n.Øla gir nå bra ruse- ftarn.gster av lev·ende ttor.s1k. I ulken hle :det tilfØrt T·roncl- hei:m 35 000
;l~g,Benge:n 9000 kg. En hr·.Øillnbåt leverte 18 000 i Oslo 15. okt.
ogen annen leverer 14 000 kg 19.-20. okt. I L·evendeflislkla,gets distrikt er elet fort-
saH tilga111g på lev. sttT1åsei på I-le1geland, hvnrfra Trondhei1m 1111.0Jttok 20 000 tl<Jg. Bergen n1ottok fra Sogn IQ\g Fjordane 20 000 kg· smås·ei og fra Horda-
lan1cl 14 800 kg.
!Jaulcfisl~et og l~ystfisket:
Atg.I1Jn1ta:ng.el 01g til iclels uvær har i noen tid hindret b.a,niklfisiket 1fra JYI øre og Romsdal. I 1111:idten av uke:n fikk i:midlertid ·en del båt•er fersk ag·n og 1gildc ut, 01g tS:k1al .senere ha tatt br;a
kveitefan:g~sterpå A:l<'rivegg·a.
I Ulk en ble fy }ket t i.J.f.Ø·rt 219,9 tonn f·i·s1k og skalldyr, ihvo.rav 2 tonn tor,s!k, 18 to11Jn sei, 19 tonn lange, 20 'bOinn hros·me, 17 tonn !hyse, 2,5 tonn kveite, 8 tonn
s·ka•be, 27 tonn pig1ghå.
Sogn og Fjordane
lVIål._Øy
og omegm hadde u'kefta:ngst på 243,7 tonn,hvorav 225 tonn pigighå.
Il urdalaud:
Uilmfa:111gsten, som oig.så
o~nfattertidlitgere omtalte 14 800 k,g lev. sn11åsei tble .på 23 tonn. Av sl.Øyd fis:k ne1nnes
2tonn bros1111·e,
1,6'to111n hytse .og 2,5 tonn hå.
/\) ugalalld:
Det v'a•r 1ga:nske .godt tfi.s1ke :med ukefangst på 60 tonn ,fisk, hvorav Jlne,get
s~ei,tly.r, hyse og ibr01sm.e.
S lwgerakl~ysteu:
Det ble tatt 15 a 20 to111n ,fi'sk, mens Oslofjorden hadde 3000 :k,g.
f7 j erne farvann:
I siste uke ko1m :f.Øl•gende fart_Øye·r t1i.l Ålestund fra Vest -Gr_Ønl:a:ncl: «Ran11oem> 150 tonn saltfisik ·og 2
·tonn fers·k :kveite, «,H.avi111Jail1n» 60
og 2 tonn, «Sul.Øy>>65
og 3,5 t01nn, «Riulsken» 150 .og4 tonn, «H·er.Øy- ho1m» 170 Otg 4 t0111Jn, «Se.ba1cli» lOS og 4 tonn, «Anna G.» 160 olg 0,7 tol1ln, «Pr-esthus I» 65 og 3 tonn,
«Gunna:r La,ngva» 140 og .2 tornn, «Johan E.» 100 og l, 5 tonn, «Dolts.Øy>> 70 tonn salttfi.s,k, «L'angvin» 130 tonn.
1\Ia/crcllfisl~et:
U:kefa:ngs't1en av .n1,akrell dreier seg om 40 000 kg, som er
~bEHanvendt •f.er'S:k innenlands.
S/wlldyr:
Hu1n111nenfisket ·i Vest-Ag1der o:g S.Ø·r-Roga.la:ncl, son1 begynbe 15. oktober, ha1r utv1iiklet seg nonmalt. Fore- l}iipi,g Jtaigrer f·i1skern1e ht11mmeren selv, 1ne111 Sikagera:k-
Fortsettes side 520.
Nr. 42, 22. oktober 1953.
Fefsild- og småsildfiskef
1/1-15/10 1953.
Finnmark-Buholmråsa2) Buholmråsa-Stad Stad-Rogaland l) Samlet fangst
--·~
Fetsild
l
Småsild Fetsildl
Småsild Fetsildl
Småsild Fetsildl
Småsild...
hl hl hl hl hl hl hl hl
Fersk eksport ... -
-
8 521 81 13 689 3 753 22 210 3 834Saltet ...•... 4 767 163 9240 412 2 463 2178 16 470 2 753
Hermetikk ... 13 2 801 4141 11 032 5135 26149 9 289 39 982
Fabrikksild ....
...
266 434 405 410 197 253 235 350 83 602 428 031 547 289 1 068 791Agn ... 4 691 2 634 60183 5 431 6 092 7125 70 966 15190
Fersk innenlands ... 1116 l 1207 582 6 050 5 330 8 373 5 913
I alt 277 021 411 009
l
280 545 252 888 117 031 472 566 674 597 1136 4631) Dessuten 6 641 hl trålslld. 2} Dessuten er oppfisket 187191 hl lodde til fabrikkvare og 612 hl til agn.
Svensk tiskerioversikt.
I sin .fiskeriover.sil<)t ·skriver <<Svenska Vastkustfi.skaren»
den 10. olqtober at det .ennå pågår sildefiske i NordsjØen, men at fisl<iet o.fte er hindret av været. De beste fangstene tas nord og nordvest av Doggeren, men utbyttet kan også eler variere betraktelig Ifra .dag •til annen. Lever.in,gene i Hull fortse1tter, Ji,kesom det .enkelte dager er gode tilfØrs·ler av ·svensk s·ilcl i Vest-Ty·sklancl. Ikke mindre enn 70 svenske fiskefartØyer har til l. oktober solgt s•in.e silclefa,ngster der.
En del av de mi1iclre båtene har gått ov.er .til silcletråJ.ing i Skagerak og det har vært tatt ganske gode fangs1ter på Hals·ebanken, <<HØrnet» og Indre Skagerak. Silden har ,f,or elet meste vært av 2. og 3 .. sortering og har vært vanske- E.g å avsett.e på .hjemmemarkedet. Store mengder er derfor Mitt levent ti.l silclolj efa.bPikker, hvilket er beklagel.ig fordi silden på denne år·stid er av .fet .og 1pr·ima kvalitet.
Flere lag fra Bua o.g Traslovslage har begynt å fi.ske sild med garn og en del har også gjort relativt bra fangster.
En båt fra Traslov leverte en dag ikke minclr.e enn 9500 kg pen sild. Fiskerne beretter at garnslilden er uvanJig stor i år (gjennomsn~tt 16 kg pr. val eller 80 .stykker), e.g at garnene som regel er alt for finmaskede til å vcere riktig f.iskelige. Fangststedene er Groves Flak og Koppargruncls- rannan.
Brislingfisket begynte den 21. september og i fØrs.te uke tok snurperne .ganske bra ,fa,ngster v.ecl Ytterskaren. Fisken var av prima kvaLitet, men avsetningen mindre god. Hal- landsfiskerne har også 1tatt en del brisl·ing av fin kval1itet i trål syd o,g sydves,t for Anhoi.t.
I NordsjØen foregår elet som vanhg f.isketråling med ~m·
tiden rfØrst og fremst gode fangster av hyse på Viistbank og fisk.e.plas•sene derom.kr.in.g. En deJ .trålere fisl<ie.r dessuten på Jyllands vestkyst. Fang·stene der.fra består av forskjellige fiskesonter fordi elet ,tråles på varierende dybder. Det har også foregått et delvis lØnnsomt trålfiske vest og .sydvest av Måseskar.
Fisl<iet n1ecl snurrevad på Jyllands vestkyst har hittil i år vært minclr.e bra på .grunn av .små forelmmster av rØdspette.
I NordsjØen har imicllentid snurrevadrfisket vært normah i de siste 14 dager. Og her fåes det mest hyse.
Fisket etter reker har i de.t .sliste vært spora.di·sk og nevneverdige f.a1~gster har .mC\Jn bare kunnet notere i unn- takdsestilfeHer. Båter fra Bohuslen har ,fåsket utfor norske- kysten, men også der har utbyttet vært lite. Hummerfisket har i siste uke væ.rt mislykket på grunn av været og har i elet hele vær.t 1ninclre givende. Dette gjelder især i den ,indre skjærgård.
Islands torskefiskerier.
lifØlge underretning fra Fi,sJdfje1ag Islands utgjØr utbyt- tet av Islands torskerfisk.e 1pr. 31. august -i alt· 219 796 tonn slØyd fisk med hode mot 232 442 ·tonn på samme tid i 1952.
Fisken er anvendt således: TiJ frossen fiskerfilet 68 760 tonn (•i fjor 102336), ttil tØrrfisk 71299 tonn (i fjor 14037), til henT1etikk 171 tonn (i fjor 244), til .salting 77 105 tonn (i fjor 87 019), t·il fabrikker 2155 tonn (i fjor 6141), rcmclre anvendelser 2155 tonn (i fjor 1483). I ifjor ble elet dessuten iset 21 182 tonn).
Ny
tilleggsavtale om fiskeleveranser mellom Danmark og Sverige.A V <<Svenska va..stkustfiskaren» for l. oktober fremgår elet at det l. ol<Jtober i KjØbenhavn foreg~ikk forhandlinger mellom en dcunsk og svensk delegasjon vedrØrende handelen med fisk melLom be,gge landene i tiden frem til l. februar 1954. Overenskomsten innebærer at det i tillegg til den o,pprinneJ.ige gjensidige kontingent på 5 mill. danske kroner .komme·r en ny kontingent på 6,5 miU. kroner sa1ntidig med at den svenske eksporten av fiskekonserv:es Økes med 150 000 el. kroner.
Den nye cfiskekonti.ngenten på 6,5 mill. kr. fordeles etter samme prinsipper som tidligere med 12,5 pst. reservert for ,kommersiel:l eksport, .mens 87,5 pst. beregnes for direkte lever.inge·r. Denne kvote for leveringer er på sin s·ide delt på rforskjeHige havner -hovedsakeLig på Skagen og Hli.rtsha:I.s,
·som begge til.sammen !har 90,8 pst. av den !Samlede direkte-
levering~s.lnnote.
Ennvidere opplyses elet at handelen med fisk mellom Sverige og Danmark i år har hatt .et stØrre omfang enn tid- liger.e. Fra avtaLeårets be.gynnelse den l. oktober beregnes
Sveriges eksport av kontingentert og ukontingentert fisk til
505
Nr. 42, 22. oktober- 1953.
Fisk brakt i land i M ø r e og R o ms d a l fylke i tiden Iland brakt fisk Troms tiden l. januar-
L jan-uar-- 10, oktober 1953. 17. oktober 1953.
Anvendelse Fiskesort Mengde
l Saltet!
H~r:e-IHengtl
- . Iset Fi:~kl}· mel
~
tonn tonn tonn tonn tonn tenn Torsk ... 1885 l 713 126 5 41
-
Sei ... 8 613 2 440 1462
-
4 708 3Lyr ... 190 187
-
- 3 -Lange ... 3 069 743 2 269
-
57 -Blålange ... 300 lO 264 - 26 -
Brosme ... 1953 167 1605
-
181 -Hyse ... 988 987 - l - -
Kveite ... 804 804 - - -
-
Rødspette ... 13 13 - -- -
-
Mare flyndre ... 4 4 - - - -
Uer ... 3 3 - - - -
Skate og rokke 155 155 - - - -
Annen fisk .... 198 188 6 - 4 -
Håbrann ... 235 235 - -
-
-Pigghå ... 514 514 - -
-
Makrellstørje .. 441 410 - 31 - -
Hummer
....
99 99 --
- -Reker ... .. 73 72 - l
l
- -Krabbe
..
'....
44 12 - 32 - -- - - ---~
I alt 19 581 8 756 5 732 70 5 020 3 Herav til:
Ålesund ... 9 293 4 915 4 378 - -- -
Kristiansund N. 776 623 111 - 39 3
Smøla ... l 372 147 30 - 1195 -
Bud-Hustad 502 214 229 l 58 -
Ona- Bjørnsund 610 579 21 l 9 -
Bremsnes ... 2 711 302 54 l 2 354
-
Haram ... 273 L86 25 62 - -
Søre Sunnmøre 2 562 1325 829 5 403 -
Grip ... 422 27 - - 395 -
Kornstad ... l 060 438 55 - 567
-
Leverkvantum 10 537 hl.
Danmark å ha belØpt seg til 8 1111iLI. el. kroner, mens Dan- mark i samme tidsron1 har eksportert .f,or 10,5 milt kroner 61 Sverige. Dette over·skudd regner en .med blir utjevnet gjennom svenske direkte leveringer av sild i Danma~rk, som jo finner sted i s,tØrs•t •Omfatning hØsten -o,g vinteren. Selve prins,ippet for den svensk-danske handelen med fis.k er at import og eksport .skal balansere.
Andelssildoljefabrikken
iEsbjerg skal fordoble sin kapasitet.
Esbjer.g·s stØrste .sikloljefahrikk - AndelssildoJjefabrik- ken - har på grunn 1av den travle sesong i år besluttet å utvide slik at det fra neste sesong kan dPives med en kapa- sitet av 800 ~tonn si<lcl 1pr. dØgn eller dobbelt så meget som fØr. I inneværende sesong har fabrikken utbetalt l O mill.
kroner til f.isker·ne ,som er me.r enn .dobbeJt så meget som i fjor. Utvidelsen kommer til å 1nedfØre at den flytende si~ldoljefabrikk <<Clupea» overflØdiggjØres. (Vestjysk Fiskeri- tidende 10. okt.).
Anvendelse
·--
Fiskesort Meng-
de Iset
l
Filet ·l Saltet IHerrgtj Fiske-l mel meb kHe~-
tonn tonn tonn tonn tonn tonn / tonn Torsk 1) .... 5129 457 768 1567 2 337
- -
Sei ... .. 2 782 454 571 59 l 698
- -
Brosme .... 780 3 32 31 714 -
-
Hyse
...
1 543 215 1 092 - 236 - -Kveite ... 236 223 13 - - --
-
Blåkveite .. 78 - 78 - - - -
Flyndre .... 26 26 - - -
-
-Uer ... 592 119 470 3 -
-
-Steinbit .... 1282 245 l 035 - 2 -
-
Makr.størje 117 117 - - - - -
Annen .... 32 12 12 l 7 - -
Reker ... 2)306 184 - - - - 122
I alt j12 903 l 2 055 14 071 j1 661 14 994
l -
j 1221) Inkluderer ikke skrei.
2) Omfatter bare Tromsø by.
Fisk brakt i land til 17. oktober 1953.
Finnmark tiden l. januar
Anvendelse Fiskesort Mengde
Fersk og l Filet l SaltetiHengtiFiske-
frosset mel
tonn tonn tonn tonn tonn tonn l)
Torsk ... 56 240 3 766 1665 15 769 35 O.J.O - Hyse ... 18 230 9 021 l 366 96 7 747 - Sei ... 15 152 l 308 2113 576 10 030 11125
Brosme .... 723 13 - 8 702
-
Kveite ... 668 668 - - - -
Blåkveite ... 417 417 -
-
-- -Flyndre .... 292 292 -
-
--
Uer ... l 710 1597 113 - -
-
Steinbit ... 2 563 2 560 2 - 1 -
Is zsg
- - -- - -- - -I alt 95 995 19 642 16 449 53 520 1125 Lever 75 836. Utvunnet damptran: 30 566 hl, rogn 2 550 hl, herav saltet 630, iset l 920. 1)Herav til rotskjær 1 74-5 tonn.
Ny dansk fiskeriminister.
Etter de danske valg den 22. september fikk landet ny regjering og Jiskerinæringen dermed også ny minister. Den nye minister herr Chr. Christiansen er for så vidt gammel i traden, idet han innehadde .fiskeriministervervet i elet under den rforrige danske re.gj er ing opprettede /,Ør.ste danske fiskeri- departement. Den avgåtte ministers navn er Knucl Ree.
(Fra Ves,tjysk Fiskeritidencle 10. oktober).
Høyere svenske skrapfiskpriser. -
Svenske fiskere har påpekt at de ofte oppnår nesten dob- belt så stor pris på den ,skrapfisk de leverer i Danmark som i Sver.ige, hvor pPisen har vært 3 sv. kr. pr. kasse.
Etter ~forhandlinger med fi.skemelfabr.ikkene er det avsluttet en ny avtale som skal ,gjelde året ut. IfØlge denne f01·hØyes prisen fra kr. 3 til kr. 4 pr. kasse. både for skrapfisk og skrap.sild. V ed levering direkte til fabrikk ved Vastbacken kan l krone tilegges og ved levering på lossebryggen ved Malon 75 Øre. Kassene skal inneholde minst 45 kilo.
Under forhandlingene påpekte fabrikkene, at deres ut- gangsstilling var .så meget dårEgere enn danskenes. De svenske fabrikkene kan nemlig ikke drive kontinuerlig virlc- somhet. Blant annet er elet forbudt å ilandfØre skrapfisk i .sommerperioden. (Fra Svenska Vastkustl,iskaren l O. okt.).
Dawson-saken.
Forskjellige uklare punkter i forholdet mellom George Dawson og de islandske trålerredere skal nå være utje,vne,t, og <<The Fishing News» forstår det derhen, at den islandske tr.åler «lngollm· Arnar,sson» kommer til 'å levere i Grin1shy 14. oktober, hvis alt går som elet skal.
Fart9Jyet forlot Reykjavik 30. se,pten1ber utstynt for fangst av den type ,f,i,sk som selges best i Storbritannia i motset- ning til i Tyskland.
Det later også til at elet, dersom ,det skulle oppstå knapp- het på Grimsbymarkeclet fØr 14. oktober vil bli anledning til å sette inn en annen is.landsk tråler, som nå fisker for det tyske marked. Denne fangs.Hy1pe, hv101· seien dominerer, ville formodentlig oppnå avsetning, hvis markedet var meget fat-
tig~slig forsynt.
En av de ting ·som o.ppho.Jclt leveransene var en menings- forskjell mellom lVIr. Da\vson og de islandske redere an- gående cle garantier Dawson skulle stille. Rederne Ønsket at han skuUe påta seg å selge cler,es rfisk i seks måneder, men Mr. Dawson .syntes at denne forplik·telse var ahfor vidt- gående.
Fishing News har fått .fm·ståelse av at et komprom.is er kommet i stand.
Mr. Dawsons fabril\.ikanlegg i Pyewipe har nft om lag full arbeidsstokk. 120 personer er blitt ansatt.
Grimsbyreclerne gjØr alt de makter for å blokkere man- clagsmarkedet, som alltid er ukens forclelakti.gste. I forrige uke var en av Grimsby;s stortrålere ute av stand til å levere fordi hele arhe.iclsstokken var 1fuMt beskjeftiget.
Brever har vært utsendt fra firmaet t:il n1ange grossister landet rundt med tilbud på Dawsons islanclsrfisk. Bransje- folk i Grimsby spØr seg selv hvordan egentlig disse utenbys firmaer vil få leveranser, ela Dav.rson allerede har prioritert Grimsiby-kj yl<pmenn.
En Grimsby-kjØpmann, herr Bil,} .~1\,mos uttalte fØlgende til Rishing News i dag: <<Det bransjen vil vite er fØlgende:
Hva skjer det med de kjØpmenn, som bryter banlysingen, forutsatt at noen gjØr elet, dersom innlanclskuncler skal komme i betraktning. La, oss på ny a,nta at en kjØpmann kjØper av Da\vs~on, og dernest finner ikke å kunne iF,å for- syninger av islandsfisk fordi ,fisk selges utenom byen. Hvor- dan vil elet gå med ha.m ?»
I sine sirkulærer .fremhever Mr. Dawson, at han selv om elet kommer i stand en ordning mellom trålerrederne og Is- land fortsatt vil ha prioritet på fisken ti.l et hvilket som helst islandsk fartØy, som kommer for å levere.
Nr. 42, 22. oktober 1953.
Ilandbrakt fisk til Må l ø y og omegn i tiden l. januar 10. oktober 1953.
Anvendelse Fiskesort Mengde
/Saltet/ Herme- /Hengt/ Fiske- Iset
tikk mel
tonn tonn tonn tonn tonn tonn
Torsk ... 207 207
-
--
-Sei
.
'...
1637 330 877 70 360 -Lange ... 138 52 86
- -
-·Brosme .. , . 226 139 87 - - -··
Hyse ... 136 136 - -
-
-Kveite , , ... 25 25 - - - -
Gullflyndre 3 3 - -
- -
Skate ... 9 9 - - - -
Annen fisk. 8 8 - - -
-
Størje
...
593 593 - - --
Håbrann ... lO lO - - - -
Pigghå ... 6 999 6 409 -
-
- 520Hummer ... 14 14 -
- -
-Reker ... 14 14 - -
- -
Krabbe ... 50 30 - - - - -
-
- - - -20 - - --
- - --
I alt 10 069 8 049 1050 90 360 520
Islands fiskeeksport januar/aug. 1953 og 1952.
I januar/aug. 1953 og 1952 er det blitt eksportert følgende mengder:
Mengde Verdi (f.o.b.) i 1000 kilo 1000 isl. kr.
Januar/avg. Januarfaug.
1953
l
1952 1953l
1952tonn tonn
Klippfisk ... 5 683 2 747 40 565 16 630 Saltfisk, vasket og
presset ... -
- - -
Saltfisk, uvirket .. 17 359 17 258 60 931 62 589 Saltete buklapper. 1385 2 498 3 241 7 231
Ferskfisk, iset . - 21 377 l 27 458
- ( ( - frosset. 20 624 19 492. 119 387 118 028
Frossen rogn ... 254 104 1132 495
Tørrfisk ... 3 511 683 35 036 5 450
Hermetikk ... 104 140 902 962
Saltsild ...
. .
4 059 548 16141 1936Frossen sild ... 2 360 122 4 300 292 Damptran ... 8 533 6133 32 787 20 600
Rødfiskolje
...
880 167 2 639 948Sildolje ... 459 694 1299 4 358 Sildemel ... 307 4 500 693 9729 Rødfiskmel
...
994 2 008 2100 3 956 Fiskemel ... 13 994 l 0199 30 202 20 765Hvalkjøtt ... 999 892 3 448 3 458
Saltet rogn ... 1601 1323 5 768 4 547 Saltet rogn til agn 637 656 951 l 082
Abonner på "Fiskets Gang'·~
507
Nr. 42, 22. oktober 1953.
Ilandbrakt fisk til A n d e n e s 3. oktober 1953.
tiden l. januar-
Det hollandske sildefiske.
Fiskesort Mengde Iset tonn
l
tonn Torsk ... l • • • • 520 119 Sei ... • l • • • • 1452 52 Lange ... ·}
Blålange ... o
77 51
Brosme ... 41
-
Hyse ... o • • 6 6 Kveite ... o • • • • • • • 21 21 Svartkveite ... 14 14 Uer ... 320 316
Steinbit ... l l
Pigghå ...
-
-Annen fisk . ·; ~~~ .
11
12 8
2464 588
Lever hl, 3 003 tran l 287 hl.
Rogn 196 hl, tset 149 hl, saltet 47.
Anvendelse
l Saltet
l
Hengttonn tonn
222 179
48 1 352
9 17
3 38
- -
- · -
- -
4 --
-- -
-- -
1 3
··-
287 1589
,,l ...
BTF driver kampanje for økt salg av torsk på det britiske marked.
Lederne for Br.itish Trawler Federa<tions stortrålergruppe besluttet på et mØte i London i 1forrige •Uke å fortsette a ver- tissementskam,panjen nok e:t år. Det vil ·især bli lagt vekt på å fremme salget av torsk og .tor.skefilet, og kampanjens kostende konrmer til å dreie seg om :E 50 000, opplyser Fish Trades Gazette i sin utgave for 10. oktober.
Av andre .saker som ble behandlet på trålerforhundets mØte var .spØrsmMet om bevilgning av en andel i omkostnin- gene .forbundet med en hyclrogra,fisk undersØkelse, som skal tas på initia•t:iv av \~Thi.te Fish Authority. Forbundet beslut- tet ·å yte et belØp, .ela elet fant at undersØkelsene (i Gr9Jn- lanclske ,~arvann) burde tas snarest.
TrålerreclerfoPbunclet besluttet også å .stØtte en clrif·tsØko- nomisk undersØkelse, som skal foretas av vVF A. Man ville gi vVFA adgang til gjennomgåelse av regnskapene for 300 st<:>rtrålerc i en periode over 2 år.
Foran East-Angliafiskets begynnelse.
Fish Trades Gazette skriver i sin utgave .f.or 10. oktober at skotske silcledr:ivere nå 1holder på å innfinne seg i Lmve- stolft og Y armnuth for å delta i elet Øs·t-engelske hØsts.ildeÆi.ske.
N oe:n få fangster på 60 ti.J 90 crans er allerede blitt tatt og silden solgt til priser mellom 85 og 100 sh. pr. c.ran.
Salterne vil ventelig få en travel sesong med et .s.altepro- program på 150 000 til 160 000 tnr. Det vesentlige herav skal leveres til Sov j etsamvel.clet.
FersksilcleksportØrene har avtale 01111 levering av 1000 t.onn ( 6000 er ans) :iset siLd til T,sj eklmslovakia, o,g dessuten ventes det at produsentene av <<reclherrings» vil avta betycle-
lig~e .silclekvanta. Hje.mmemarkeclet skuffer imidlertid frem- deles. For Jeveranse 61 hjemmebruk er det fastsatt en minimumspris på 85 sh. pr. cran, .mens isetsilcleksportØrene .skal betale 63 sh o
Over 1000 skotske .silclearbeidere, da vesentlig kvinnelig'e, er samtidig underveis til Yarmouth og Lowestoft i særskilt oppsatte tog.
I uken .smn endte 3. oktober bie elet i hollandske havner ilandbrakt 51162 tnr. fiskepakJ.<:et salts:ild, hvorav 17 670 tnr.
trålsilcl. Siden [iskets begynnelse har det vært innbrakt 529 535 tnr. tnot 475 661 tnr. i fjor samtidig. Silden fordeler .seg med 357 549 tnr. på matjes, 95 049 tnr. på fullsil.cl, 62 188 tnr. på utgytt sild :o,g 14 749 tnr. på rundsalte·t. I år har Holland .eksportert 179 578 tnr. saltsild - i fjor samtidig 1.18 482 tnr .
Det meldes samtidig at fisket ikke anses som godt. Pri- sene har clenf01· stnammet seg. lVIanda.g 5. oktober ela 12 fartØyer lmm inn ·med 4930 t.Ønner og tirsdag 6. oktober ela 10 fa,rtØyer hadde 4495 tnr. ble fulls:ilcl betalt med FL 34 til 36,70, steurhar1ng (totnsikl) med Fl. 23,40 til 33,80 og rund saltet vare med Fl. 20 til 27,50 -- priser som samtlige lå liH strammere an enn i uken fØr.
Det svenske sildefiske.
Det er utsendt en rapport om utbyttet av elet svenske sildefisket i tiden l. juli-19. september, .som viser en total- :fangst på 3 tonn gat·nsild, 15 360 tonn trålsild~ som er iland- brakt i Jersk .s•tand og dertil 4298 tonn sild saltet ombord i fiske1f1artØyene. De korr.espo·nderencle tall i fjor var : 53 - 16 672 - 3370.- Av den fer.skilandbrakte sild ble 7413 tonn saltet etter leveringen (i fj.or 10 866 tonn). Disse oppgaver omfatter ikke islanclS!sikl.
Problem med japanske sardiner i USA.
FiSihing Gaz.ette's septembenutgave er kilden til neclen- s.tåencle :
Mangelen på identitetsnormer har alltid vist seg pro- blematisk for .sarclinimlustrien og for Foocl and Drug Aclmi- nistration. Mens Foo.cl and Drug alltid har håpet at i.ndu- str i en vil .søke frem ti·l normeringer for hele sardingruppen, synes .næringens Ønsker bare å gå i retning av en delvis standardisering.
Det nyeste oppdukkecle .problem i denne henseende gjel- eler for japanske .sardiner. Det store tomrom i sardin- handelen ,s·om ·opps·tocl på gr.unn av mislykte amerikanske vesd<:ys.1Jfiskerier etter pilcharcl har bevirket at .store partier japanske .sardiner er blitt tilfØrt landet. Problemet er imid- l.er-tid at mest.e1parten av disse er blitt håndlagte av Food and Drug- mesteparten i New York. Under det japanske sarclinfiske, som egentlig ,e.r et pilchardfiske fåes det også rund .sild. Alt i [or.hold til den omhyg,gelighet hvormecl utsorteringen foregår fØr he·rmetiser.ingen finnes det, ved i-nnfØrselen i USA under Food and Drugs inspeksjon av varen, en cleJ. rund sild iblandet sardinene.
Blant de prØver .som .tas opplyser Food and Drug at en eske vil vise totalinnholcl av sardiner, en annen ·av rund sild og en tr.e.clje av en kombinasj.on av be.gge deler. De skibede kvanta må merkes på ny fØr de blir salgbare på det ameri- kanske hJemmemarked. På grunn av fabrikasjonsnummere- ringen vil utskillelsen ikke bli særlig vanskelig, især når elet gjelder de fabrikkene som har vært omsorgsfulle i utsor- teringen av rund sild fØr pakningen. Det forkjærte med hen- syn til salget på markedet er imidlertid at F.oocl and Drug har et så stort parti sardiner båndlagt i N e\v Y ork, at mar- kedet vil hli over.svØmmet om de markedsfØres samtidig.
Melding fra Fiskeridirektoratets driftsøkonomiske undersøkelser.
Nr. 42, 22. oktober 1953.
LOFOTFISKETS LØNNSOMHET 1953.
Ved sekretær Kåre Ruud.
Avsnitt l.
Innledning.
Den repr,e,sentative driftsundersØkelse for ·lofotfisket ble fØrste gang :foretatt i 1936 og er siden bli.t:t gjentatt hvert
å~r med unntagelse av årene 1940 og 1945. Til og med 1949 omfattet undersØkelsen bare bruksar.tene garn, line og juksa.
Fra s.nurpenotbrukets in111fØring i 1950 on1fatter undersØ- kelsen også denne brUJl<isart.
Som i tidl,i,gere år vil bruksartene ga·rn, Line og juksa bli behandlet fØr·s,t (a v~snitt III). N othrukene behandles for seg i avsnitt IV.
I 1953 har en dessuten foretatt en spesiell undersØkelse om,f,attende 150 ,av de nØter som ble anvendt under lofot- fiskets siJste .sesong. Detme spesielle notundersØkel.sen, som ganske kort vil bli gjennomgått i avsnirtJt V, tjener som 9tØtte for den år.lige undersØkelse av notdr,iften, og resul- tatene vil bli nyttet ved beregninger og anslag av visse stØrrelser vedrØrende .åJrets notdr·ift.
FØr en går nær·m,ere inn på den representaliive drifts- under•sØkells,e i avsnittene III og IV skal en se l,itt på elet totale antall deltagende cfarkoster og elet totale antall bruk fordelt på bruksarter.
Avsnitt 11.
Det totale antall bruk og det totale antall del~
tagende farkoster.
Lofo1tfisket be,stå·r hvert år av et meget stort antall bruk (delvirksot111heter, bedrifter). Ved :hvert bruk, som er et sam\r.irke mellom forskj.ellige Økonomiske ,grupper som lot-t- mannskap,· farlmsteiere o,g rec1skapseiere; kan clel.ta en eller flere fark,oster. Ved bruksartene garn og line er elet van- Egvis bare en farkost ved hver:t bruk. Ved juksahruk fore- kommer elet enda ganske Otfte at elet i tilknytning til stØrre farkoster ny,tte:S mindre fangstbåter ( dorrye.r). Do·rryene kan trans:porteres på dekket av den sto·re ,fa.rkosten, men på feltet set.tes de på vannet med en eller to mann i hver.
Antallet av slike fangstbåter var i 1953 316 s.tk. Vecl s.nur- penoubruk er det alltid to .farkoster, en hovedfarlwst og en h j elpefark.a.st.
Oppstilling;en nedenfor viser anslagsvis elet totale antall bruk i lofo.tfisket 1953 fordelt på hruksarter. Oppst,illinge.n viser dessuten antall deltagende farkoster ved cle ulike bruksarter.
En del farkoster har i lØpet av hele lofotsesongen deltatt i to bru.lc De!Dte gjelder farJms.ter som fØrst har deltatt ·i garn-, line- eller juksahruk for senere å delta i notbruk enten .som hovedfarkost eller som hjelpefarko:st. Tallet på slike <<komhiner.te» farkoster var etter oppsynsbetjentenes
Gcwnb1'ttk.
l
<(Rene>> garnbruk m. motorfark.
<(Kombinerte>> garnbruk m. ((
<(Rene>> garnbruk med robåter Linebruk.
<(Rene>> linebruk m. motorfark.
<(Kombinerte>> linebr. m. ((
<(Rene>> linebruk med robåter.
] uksabmk.
<(Rene>> juksabruk m. n1.otorfark.
<(Kombinerte>> juksabruk m. ((
<(Rene>> juksabruk med robåter Smwpenotbruk
Synkenotbntk ... . Bruk i alt
Antall farkoster 'Antall Ho-bruk ved
l
Hjel-~ pe F k ar ·fark. fark. i alt 597
86 11
358 75 2
597 86 11
358 75 2
2176 2176 138
72 823 1
138 72 823 1
597 86 11
358 75 2
316 2 492 138 72 823 1 646 1 4· 33914 339 l 139 5 478
<(Kombinerte>> farkoster ... . 299 5 179 52 5 127 Farkoster deltatt i lofotfisket ... .
Farkoster reist heim før 21/3 ... . Farkoster til stede ved opptellingen den 21/3 ..
opga.ver 299 stk. Se·r en på ·lofot1f.isket som helhet har det derfor bare clel1tatt anslagsvis 5179 farkoster, dvs. 299 færre enn elet tall en kommer til ved å .summere 4. rubrikk o.ver alle bruk.
Med <<rene» .garn-, line- .og juksa.bruk tenker en på de bruk hvo·r farkosten ·ikke ,senere .gikk over til notclrift. Der- som den gjorde det har en nyttet betegnelsen <<kombi- nerte» bruk.
Avsnitt Ill.
Den representative driftsundersøkelse. Bruks- artene garn, line og juksa.
M at e r i aJ .e t s i n n s am l i n ,g o g b e a r b e i el i n g.
Denne del av undersØkelsen er basert på frivillig utfyl- ling og innsending av spesielle regnslmpsskje.maer.
509
Nr. 42, 22. oktober 1953.
Den virksom,het en har sØkt å beskr,ive ved denne repre- sentative dr.itf,tsundersØkelse er bare det <<rene» garn-, line- og juksafiske samt s.nurpenotfisket, og det er i det fØl- gende bare slik virl\Jsomhet en mener .når en taler om garn-, line-, juksa- og notfiske.
En har ikke i år som i tidligere år .gruppert materialet på undergrupper etter farkostens s,tØn·el,se, en har bare gruppert .etter redskapenes art. :Materialet et nemlig så lite at en ytterHgere oppdeli,ng ville kunne sv.ekke 'dets utsagns- kraft vesentlig.
Videre har en i år kommet frem til clr,iftskostnacler i al,t og nettodriftsin,ntel\!ter ved å gjØre anslag over de kost- nader som r·egnskapsskjemaene ikke gir opplysning om, .f,. eks. av·skrivning- og assuransekostnader på farkosten.
Dette, i forhindelse med de færre grupper, har meclfr6rt en ikke ubetydelig omrediger:ing av tabellverket.
Utvalgets representativitet.
Den repnese.ntative clriftsunclersØkelse omfatte.r hvert år bare et .lite antall (utvalg) av elet totale antall garn-, line og juksabruk (massen).
Garnbruk Linebruk J uksabruk Antall bruk .i alt (massen)
..
597 358 2176 Antall bruk i undersØkelses-materialet (utvalg) 23 27 69
Representasj onsprosent
..
2,9 7,5 3,2 Oppstillingen ovenfor viser hvor mange bruk som er med i undersØkelsen fordelt på bruksar·ter. Samholclt med de tilsvarende tall tfor det totale antall bruk i lofotHsket viser oppstillingen representasj onsprosenten for de enkelte grupper.For alle tre grupper er representasjonspro.senten lav og 9-et hadde vært nØdvendig med et stØrre utvalg dersom en skulle kunne bruke utvalgets gj ennOlnsnitts,tall som godt ti-lnærmede anslag for de tilsvarende tall i hele massen.
Selv etter gjentatte purringer har elet dog dessverre ikke lykkes å få inn flere regnskapsskjemaer slik at utvalget kunne bE stØrre.
En .får imidler.tid et mer direkte holdepunkt for utval- gets representativi,tet ved å sammenligne gjennomsnittlig fangtmengde i utvalget med gjennomsnittlig ;f,angstmengde i hele massen. Sammenlig;ningen viser:
Garnbr.
Fang>Stm. pr. bruk i massen kg 24 900 Fa·ng.stm. p'r. hruk i utvalget » 23 480
Linebr. Juksabr.
23 220 2950 21 060 2710 Gj ennomsniMlig f,cungstmengcle i utvalget ligger etter tallene å dØmme for alle tre bruksarter noe under gjen- nomsnittl,ig fangstmengde i hele massen.
Tallene &or 1111assen ovenfor er imidlertid for hØye for aUe tre bruksarter. Dette skylde·s at en ikke har to,talkvan- tumet ved lofotfisket fordelt på «rene» og «lmmbinerte»
bruk og på rohMbr.uk. Ved beregning av gjennomsnittlig fangstmengde pr. bruk (pr. <<rent» bruk) i massen er såle- des også fangstkvantumet .for de <<kombinerte» bruk og t•obåtbrukene lmmmd med og trukket gjennomsnittstallet opp. Hadde 'en kunnet holde kvantumet for disse bruk utenfor, antar en a<t gj ennomsnittstalle:t for massen ville stemt bedre overens med gjennomsnittstallet for utvalget.
En tror der,for at Uitvalgets representativitet m. h. p. gjen- nomsnittlig fangstmengde er noenlunde bra.
Utvalgets representativitet m. h. p. andre stØrrelser kan en ikke finne direkte holdepunkter for da en ikke kjenner tallene for hele 1111ass.en, men en li-ror ikke at den for noen stØr,relse er vesentlig svakere enn for .gj ennomsnittl.ig fangstmengde.
Ved lestingen av tabellene er det ~sdv>Sagt viktig å ikke gle.m1111e at taUene bare er gjennomsnittSJtall som dekker over
•sto,re individuelle avvik, o,g at de således ikke .sier noe om resulta.tene ved det enkelte bruk. Dri,f,tsresultatene i 1953 var dessuten spes,ielt ujevne.
Tabell 1. Garnbruk, linebruk og juksabruh.
Antall bruk i undersøkelsesm.aterialet (utvalg) ... .
Gjennomsnitt pr. bruk:
A. Farkoste11 og mannskap.
1. Farkostens lengde ... fot 2. Motorens størrelse . . . HK 3. Antall lott-takere ... . 4. Antall ikke-lott-takere ... . 5. Antall mann i alt ... . B. Sesongens varighet og antall sjøvær.
1. Sesongens varighet . . . uker 2. Sesongens varighet ... dager C. Fangstresultater.
1. Fangstmengde (sløyd fisk) kg 2. Fangstmengde pr. mann 3. Fangstmengde pr. ukeverk
Kommentarer til tabell l.
Farkoster og nzannslwp. (Avsn. A).
I
Garn-1 Line-IJuksa·
bruk bruk bruk
L:-1,7 37,5 27,6 27,7 23,2 10,7 6,5 4,5 2,8 0,5 0,7 0,0 7,0 5,2 2,8
9,2 10,5 8,7
64,01
73,5 60,023 480 21 060
l
2 7103 375 4
0601
9553651 380 115
Tabell l gir opply.sning om .farkostenes lengde og moto- rens stØrrdse. Videre vis,er den .mannslmpets fordeling på lott-takere .og ikke-lott-takere. :Mannskap som får utbetalt hy,re regnes ISOm lott-ta:kere dersom de foruten hyren har hel elle·r delvis lott. De oppfØrte tall på ikke-lott-takere ombtter eg.nere, garnbØtere og ko.kker uten lott.
Sesongens varighet og antall sjøvær. (Avsn. B).
Med sesongens vari:ghet ,for,står .en tiden fra lott-takerne giår omhord fØr ,fisket .til de går ,fra borde et1ter endt f.iske eller eventuelt gå~r over ~til mmet .fiske. ~~ntall sjØvær viser hvor lang tid av sesongen ,som består av effektive fangst- dager (,utror.sdager). Differensen .m:eUom ses.ongens varig- het og antaU sjØvær onrfa.tter landlig,gedager, rei>Sedager 1til og [ra Lofoten samt eventuelle dager lottman.nskapet .clel.tok .i forberedelser ,o:g avslutning av fisket i land.
Fangstresultater. (Avsn. C).
I fangs.tmes,si,g henseende var ,fisket .i 1953 et av de dårligste i lofotfiskets historie, ,iallfaH ders,om en holder
seg til den. tklen som en har noenlunde sikre oppgaver for, tiden etter 1885. Det er ,{y)l·,st fra og med 1930 at en i f.iskeristatistik,ken har oppgaver over det totale lo~otkvan
tum målt i kg. Tar en alle bruksar,tene under ett er 1953 elet år 1som har lavest totalkvantum i per,i,oclen 1930-1953 med 51 716 000 k;g. 1936 ligger nærmes1t med 52 766 000 kg.
Totallnnantumet har i si,ste l O-årsperiode gjennomsnittlig vært ca. 90 000 000 kg .. Regne~r en ut .fangstkvantum pr.
fisker Hgger imidlertid både 1935 ,o,g 1936 litt lavere enn 1953, 1935 lavest :me.cl 1915 kg ,pr. fisker. Fangstkvantume1t pr. fisker i 1953 var 2230 kg.
For de «ordinære» bruksartene var nok den vesentlige årsak til det dårlige fisket de elendige værforholdene med
Tabell 2. Garnbruk, linebruk og juksabruk.
Gjennomsnitt pr. bruk:
A. Diverse oppgjørsdata.
1. Bru ttofangst (salg av råfisk m.ed biprod.) ...
2. Fellesutgifter ...
3. Delingsfangst (A1 ~- A2) ...
Av delingsfangsten tilfaller :
~!~. Far kosteierne (far kosten) • • • o . - " • • • • • • • • • • • • i • • • l • • • •
5. Lottmannskapet (med redskap) • • • • • • • • • • • • • • • • o o o • •
6. Gjennomsnittlig bruttolott (AS : ant. lott-tak.)
. ...
7. Lottmannskapets lonnsinntekter • • • • • • • • • • • l • • • o • • o .
B. Bruttodriftsinntekter, driftskostnader og netto- driftsinntekter nz. m.
1. Bru ttodriftsinn tekter (i alt A1) • • • • o • • • • l • • • • • • • o
2. Felles-driftskostnader (A2):
Brensel, smøreolje o.a. til maskinen l • • • • • • • • • • • • • • •
Hus, lys og oppvarming ...
_Agn ...
Vedlikehold av redskap • o . l • • • • • • • • o • • • • • • • • • • • • • l .
Annet • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • o o • • • • • • • • • • • • o • • • • • o • •
3. Farkosteiernes sær-driftskostnader:
Assuranse på farkost • • • • o • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • •
Vedlikehold av farkost • • • l • • • • • • • • • • • • • • • • • o • • • • • •
Avskrivning på farkost • • • • o • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • • •
"1-. Lottmannska pets sær-driftskostnader:
Avskrivning av redskap . . . _.
5. Farkosteiernes nettodriftsinntekter (A4- -:- B 3)
...
6. Lottmannskapets nettodriftsinntekter (AS -:- B4)
. ...
7. Lottm annska pets nettodriftsinntekter pr. lott-taker ....
8. Lottmannskapets nettodriftsinn tekt er pr. lott-taker pr.
uke • • • • • • • o • • • • • • • • o • • • • • • • • • o • • o o • • • • • • • o • • • • o . o
K o mm e n ta r e r t i l t a b e Il 2.
Diverse oppgjørsdata. (Avsn. A).
Avsnitt A v·iser hvordan .salgsinntektten (av rå#sk med l)iprocluktene lever, rogn og h:ocler), etter a-t fellesutgiften-e er dekket, fordeler seg på parter til farkosteiere og lott- mannskap.
Nr. 42, 22. oktober 1953.
kulde, vind og storm som ,gjorde at det ble ,så mye landligge.
Særlig hadde juksaHåten vanskelig !±'or å komme ut. Garn- og linefiskerne kom !Seg noe lett.ere Ut og flere av dis1Se hadde
god~ fangs,ter. Gj ennom6ni1ttlig .fangstmengde va,r i utvalget 23 480 kg .for g;arnthruk og 21 060 kg fm· l·inebruk. For juksahruk var tallet ba,re 2710 kg.
F.or
a
eliminere virkningen på .gj ennomsnittsfangs,ten av ulik .1iiannska.psstyrke og deltakelses>tid har en regnet ut gj ennonl!sni.ttHg faniS1s•tmengde pr. uke verk (et ukeverk er en manns deltakelse en uke. Gjennomsnittet var for garn-, line- og juksabruk henholdsvis 365, 380 o,g 115 kg.l Garn-
bruk
19 300.
2 "1-55 16 8+5
L~. 085 12 760 1 970 35
19 300 1 000 150 o 1 225
80
"1-15 14-00 l 3"1·0 3 525 930 9 235 1 L~·25
155
l
ll
l
l
l
l
l
l
%
l
l 100 l
l
5,1 0,7 0,0 6,3 l 0,4 2,5 7,2 6,9 18,3 4,R 4-7,8
l
l Line bruk
17 410
"l- 935 12 '-~-7 5 3 200 9 275 2 070 40
17 410 680 290 2 885 680 400 275 950 1 030 920 94·5 8 355 1 865 175
%
l
l 100
i
3,9
l
1,7 16,6
l
3,9 l
2,3 l
i
1,6 5,"1- 5,9 5,3 l
5,4 48,0
l
l
l
l l
Juksa- bruk
2 235 555 1 680 380 1 300
"1·60
o
2 235 355 35 15 145 5 150 450 450 75 670 1 225 430 55
%
l
l 100
15,9 1,6 0,7 6,5 0,2 6,7 20,0 20,0
l
3,41-:-
30,0 55,0Lottl-takernes .Iønnsin111tekter omfatter d.iverse ~ekstra
hyrer til l01tt-takere. Disse fØres :som utgift for bruket og som 'inntekt ,for lott-taket~ne som persongruppe.
Bruftodriftsimztel<ter) driftslwstnader og 11ettodrijtsinntehter
111. 111. (Avsn.
B).
Nr. 42, 22. oktober 1953.
N ettodrif,ts.inntekter (B 5 og B 6) fremkommer som differensen mellom bruttodriftsinntekter og driftslwstnader, el. v . .s. som det vederlag som .driften gir til brukets egne produksjonsfaktorer - farkosten(e), redskapene og arbei- dd. Fa·rkosteiernes .nettodrif,tsinn.tekter er for ,garnhru.k beregnet til kr. 930 og for linebruk til kr. 945. Dette skulle gi en noenlunde r·imelig forrentning. Eor juksabruk er denne s1tØnrelse beregnet å være .negativ med hele 670 kr.
Ved vurdening av .tallene vil en minne om de reservasjoner som tidligere er ,gjort angående utvalgenes represen.ta>tivi.tet.
Dessuten må en være spesielt forsiktig når det gjelder nettostØrrelse.r. N ettodr.iftsin111tektene avhen:ge'r jo av usikre ansl,ag over kostnadene. De ,tallmessige opplysninger og beregning;er .en har å .stØtte se,g ti,l ved kostnadsanslagene er usikre og .skjØnnsmes,sige ( el(Js.: ·årLige avs,krivningspro·sen- ter, verdigrunnlaget fo.r avskrivningene, årlig vedlikehold, hviLke :l\iostnadsar.ter som kan henfø·res til loif,o,tfisket, hvor stor del av de årlige kostnader som kan henfØres til dette s,pesielle fis,Jmt osv.). I punktet nedenfor, nøyaktigheten av tallene 1 har en gj or't nærmere rede fo,r hvorledes en e.r kmnmet frem til kostnads1tallene. Om leseren ikke er eni,g i kostnadsanslagene, kan han jo se hva nettodriftsinntektene blir om andre og .for ham rimeligere anslag over kostnadene settes inn.
Det alt vesentlige av dr,;.f;tskostnadene un:de·r B 3 og B 4 er å op:p.f,a<t,te som fas1te i rfo.rhold t·il det enkelte fiske. Dette er det selvfØlgelige vil<Jtig å være klar over når en spØr om lofotfisket «lØnte ·seg». For farkosteierne f. eks. vil det jo «lØnne seg» selv om driften bare gir delvis dekning av de faste dr.iftskostnader.
Lottmannskapets nettodriftsinntekter, d. v. s. vederlaget til lottmannskapets produksjonsfaktorer i ,samvirket (red- skapskapi,ta.l og arbeid), utregnet pr. ukeverk for garn-, line- og juksabruk: blir henholdsvis kr, 155, .kr. 175 og kr. 55.
N Ø'J'aldiglzeten av tallene.
Angående graden av nØyaktig,het for tallene i tabell 2 bØr en merke ~seg :
Oppgavene over hruttofangsten og fordelingen av denne kan ansees sikre.
Meget .sikre .er også pos•ter 1som er dekket som fellesut- .gifter ela det blir :holdt nØye regning med dis·se av hensyn t.i1 oppgjØret mellom redere og .tottma.nnskap.
Oppgavene ove!· reclskapsutgirf:ter (i alt) er anJS,la,g gjor•t av T~skerne ~selv, n1e11 den skjØnnsmessige fordelingen på nyans.lm#dser og v.edlikeholcl er gjort under bearbeidingen.
Nya,ns.k:affelsesutgiftene på redskapene .er ,ikke kommet med i tabellen da cle ikke er clr.if,tsutgiJfter. T.allme.s,sig er de for alle tre bruksarter lik avskr·ivning på redskap i linjen under. (Nærmere om dette nedenfor).
P,ostene assuranse- og vedlikeholdsutgifter på farkosten er ansla.g gjort under bearbeidingen. V ed elet temmelig gr10ve ar1sla,g •over vedlikeholdsutg1iftene hc1.r en .stØttet seg til Fiskeritellingen 1948 som gir opplysninger om gjen- nomsni-ttlige .årlige vedlikeholdsutgifter for motorfarkoster Æ01·clelt på .stØrrelsesgrupper. En ha,r regnet med en pris- stigning fra 1948 på 40 1ps.t. Av elet ansl.Mte årlige ved- 1i,keholdsbe1Øp 1953 er 40 pst. henfØrt til lofotbrukene.
Sterkt preget av skjØnn og av .stor betydning f.or netto- clri#sinntektene ( nettoclriftsoverslcuddet) er fastsettelsen av avsl<'rivningene. Årlig avskrivning på farlws.tene har en satt til 4 pst. av anta!J:t gjenans1mf.fdsesverdi. Derav til
lofotfisket 40 pst. For redskapene er avskrivning satt lik utgMter til nyanskaffelser. Dette vil of:te gi betyclel.ige feil ved det enkel<te bruk, men ved beregning av gjennotns.nitt i store utv.alg vil feilene i hØy grad motvirke hvemndre
·slik at gjennotnsnittet blir tilnærmet 1·,iktig. Utval·gene er itnidlert.id .små og det er vel •også mulig at det jevnt over anskaffes mer til lofotfisket enn det som slites ut og tapes.
Flere av utgiftspostene og avskrivningene er således us.ikre eller sterkt preget av skjØnn, og dette må en selv- sagt ha i erindring ved lesing av tabellene.
Avsnitt
IV.
Den representative driftsundersøkelse. Bruks- art snurpenot.
Innsamling og bearbeiding av materialet.
Innsamlingen av materialet har i år vært foretatt på samme måte som tidligere år. Etter pålegg har de .f,islmre som har fått <tillaJtelse til å delta i dette fiske sendt spes,irfi- .s.erte oppgaver ov.er driften til FiskeridireJ{!toratet.
En har ikke funnet det hensiktsmess1ig å gruppere mate- rialet.
Tahellrediger.ingen er helt i overensstemmelse med samme rfor de <<ordinære» bruksarter.
U t v a l g e t s r e p r e s e n t a t i v i t e t.
Antall snurpeno1tbruk var i 1953 823 stk. En har fått inn reg.nsk<11Jer fra ov.er 80 .pst. av disse, :men en har ikke funnet det overlmmmeHg, og heLler ikke nØdvendig, å be- ar,beide alle. I utvalget er imidlertid kommet med 390 bruk eller 47 pst. av hele massen. Representasj onsprosenten er således ·stor liksom den var fØ,rs.te året 1950 og de to senere årene 1951 og 1952. Gjennomsnittlig fangstmengde for
Tabell 3. Snurpenotbruk.
Antall bruk i undersøkelsesmaterialet (utvalg) ..
Gjennomsnitt pr. bruk:
A. Farkoster og man-nskap.
1. Hovedfarkostens lengde · . . . fot 2. Hjelpefarkostens lengde ... . 3. Antall lott-takere ... . 4. Antall ikke-lott-takere ... . 5. Antall mann i alt ... . B. Sesongens varighet og antall sjøvæ1'.
1. Sesongens varighet ... . 2. Sesongens varighet . . . 3. Antall sjøvær (utrorsdager) ... . C. Fangstresultate1' 1n.m.
1. Fangstmengde (sløyd fisk) ... . 2. Fangstmengde pr. mann ... . 3. Fangstmengde pr. ukeverk ... . 4. Antall snurpekast i alt ... . 5. Derav antall bomkast ... . 6. Fangstmengde pr. snurpekast i alt .. .
uker dager
kg
kg
490
57,4 46,8 14,6 0,016 H-,6
5,2 36 12,2
26 790 1 825 355 17,4 7,3 1545
