• No results found

Fiskerioversikt for uken som endte 19. oktober 1968.

N/A
N/A
Protected

Academic year: 2022

Share "Fiskerioversikt for uken som endte 19. oktober 1968. "

Copied!
12
0
0

Laster.... (Se fulltekst nå)

Fulltekst

(1)

UTGITI AV FISKERIDIREKTØREN, BERGEN

It l

(2)

24. OKTOBER 1968 - 54. ÅRGANG

43

A V l N N H O L D ET l D ETT E N R.:

Side

Fiskeriinspektørenes kvartalsberet- ninger: Finnmark 3. kvarta11968 743

Ansvarlig utgiver:

FISKERIDIREKTØREN Redaktør:

kontorsjef Håvard Angerman FISKETS GANG's adresse :

Fiskeridirektoratet IUdstuplass 1 O

Bergen Telefon : 30 300 UTKOMMER HVER TORSDAG

Abonnement kan tegnes ved alle poststeder ved innbetaling av abonnementsbeløpet på postgiro- konto 69181, eller på bankgirokonto 15125/82 og 31 938/84 eller direkte i Fiskeridirektoratets kassa- kontor.

Abonnementsprisen på Fiskets Gang er kr. 25,00 pr. år. Til Danmark, Island og Sverige kr. 25,00 pr.

år. Øvrige utland kr. 31,00 pr. år. Pristariff for annonser kan fåes ved henvendelse til Fiskets Gang.

VED ETTERTRYKK FRA FISKETS GANG MÅ BLADET OPPGIS SOM KILDE

Fiskerioversikt for uken som endte 19. oktober 1968.

Værforholdene i uken som endte 19. oktober var mer og mindre urolige. Fiskeutbyttene i Finnmark, Troms og Vester- ålen ligger på et normalt nivå for årstiden å være, og var bra. Fra Frøya og Nordmøre meldes det landet noen gode bankfangster og på Nord møre ga seifisket med not betydelig utbytte. Bankfisket innbefattet håfisket både for Sunnmøre og og Sogn og Fjordane var moderat, håfisket helst lite. Snurpe- fisket etter makrell i Nordsjøen var vellykket og betydelige

mengder ble landet både til bedre anvendelser samt mel og olje. Feitsild- og småsildfisket i Nord-Norge økte på ny en del, særlig på Helgeland. l Romsdal er det god tilgang på hermetikkvare.

Fisk m.v. utenom sild, brisling og øyepål.

Finnnwrk: Det meldes om noe værhindring, især i Øst- Finnmark. Ukefangsten i fylket ble på l

981,5

tonn fisk og 8, 7 tonn reke mot l 798 og 13 tonn uken før. I fisket deltok det

502

båter, hvorav 34 trålere, 466 motorfarkoster og 2 åpne båter med i alt l 676 mann, mens deltakelsen foregående uke talte 4 70 båter med l 632 mann. I uken ble det av trålere landet 664,1 tonn fisk, med garn og not ble det landet 34 7, 7 tonn, med liner

856,

l tonn og med snøre 113,5 tonn. Fangsten var således sammensatt: Torsk 516,1 tonn, hyse 776,6 tonn, sei 601,8 tonn, brosme

24,5

tonn, kveite 2, 7 tonn, flyndre 7 tonn, uer 20,4 tonn, blå- kveite 26,7 tonn. Det meldes om leverutbytte på 7 39 hl og tranproduksjon på 190 hl.

Troms: Fiskeriinspektøren opplyser at det i fylkets kyst- kommuner ble landet 920,6 tonn fisk og reke mot 769 tonn uken før. I fangsten inngår 195,2 tonn torsk, 438,9 tonn sei, 22,2 tonn brosme, 67,9 tonn hyse,

2,5

tonn kveite, 102 tonn blåkveite, 2,6 tonn flyndre, 46 tonn uer, 0,2 tonn steinbit, 0,1 tonn lange og 42,8 tonn reke.

Vesterålen: Andenes melder om ukefangst på 78,6 tonn, hvorav

7,5

tonn hyse, 4,2 tonn torsk,

5,8

tonn blåkveite, 1,4 tonn kveite og l tonn diverse samt av notsei 21,6 tonn og garnsei 37 ,l tonn. Ved ukens slutt var

15

garnbåter i drift og 21. oktober ble det på 2-netters garn trukket opptil 5 000 kilo. En regner med at det er gode utsikter for seifisket med garn. Bø, V ester ålen melder at det i uken er blitt produsert 216 tonn sei. En hadde notfangster opptil 20 tonn og juksafangster opptil 400 kilo. Det er gode ut- sikter og avsetningsforhold.

Sør-Helgeland-Sør-Trøndelag: I dette distrikt ble det

i uken som endte 12. oktober landet 194 tonn fisk, hvorav

(3)

Fisl< bral<t i land i Finnmarl< i tiden 1. januar- 19. ol<tober 1968.

Annvendt til Fiskes0.1t Meng-

d;;,

Ising og frysing Sal-

ting

Hen- Her- Opp-

l

l

gmg

l

tikk

1

!ing . roe- rna- Rund

l

Filet

tonn tonn tonn tonn tonn Skrei . . . 29 970 l 073 6 319 l 767 811 Loddetorsk .. 335 404 l 224 24129 l 913 8138 Annen torsk. 13 052 1462 10 170 142 1278 Hyse . . . 26 856 3 589 22 892 65 307 Sei... 8 944 547 6 099 766 l 532 Brosme .... .

Kveite ... . Blåkveite .. . Flyndre .... . Uer ... . Steinbit .... . Reke ... . Annen fisk ..

345 144 926 122 474 648 438

144 926 122 474 648 438

345

tonn tonn

3

I alt 1197 323110 647169 60914 653 14124111 - 1 3

«pr. 21/10-671106399111 399148 85318 206 j37 48lj 324 jl36

«pr. 22/10-66jl31766jl3 007j77 21lj8 484 132 9561 - ·1 108

1 Lever 22118 hl. 2 Tran 1065 hl, rogn 250 hl hvorav saltet 70 hl og fersk 180 hl. 3 Tran 6960 hl. Rogn 97 hl, herav 86 hl saltet, 11 hl fersk. 4 Herav 705 wnn rotskjær.

68 tonn torsk,

l

05 tonn sei,

l

tonn lange, 5 tonn brosme, 4 tonn hyse,

5

tonn kveite og

5

tonn uer.

Den 19. oktober kom en· bankbåt inn til Frøya fra Haltenbanken og Skjoldryggen med 53 tonn brosme, 7 tonn lange, 4 tonn kveite, O, 7 tonn uer og 0,5 tonn skate. Mandag 21. oktober kom to båter hver med ca. 50 tonn.

Levendefisk:

Fra Levendefisklagets distrikt ble det i uken ført til Trondheim 4 7 tonn levende torsk.

To brønnbåter, som er anlagt for Oslo-Østlandet, vil levere der i uken til 26. oktober. Bergen/Horda- land mottok fra samme distrikt 30 tonn levende torsk. I Hordaland hadde en levendefiskutbytte i uken på 28 tonn småsei, og Rogaland melder om diverse levende fisk på 15 tonn.

Møre og Romsdal:

På Nordmøre ble det i uken som endte 12. oktober landet 527 tonn fersk fisk, nemlig 17 tonn torsk, 490 tonn sei, 6 tonn lyr, 4 tonn brosme, 7 tonn lange, l tonn hyse og l tonn uer. I uken til 19. oktober var seifisket betydelig. 27 notfangster på 4 til 40 tonn, i alt på ca. 500 tonn ble låssatt. Enn videre ble 18 trålfangster og 22 notfangster på 2- 20 tonn, i alt på ca. 400 tonn levert til henging og

Fisl< bral<t i land i Troms i tiden 1. januar - 19. ol<tober 1968.

Anvendt til

Ising og l

Fiskesort Meng-

Sal-

H l Her-

de frysing en-

ting . roe- Rund j Filet gmg tikk tonn tonn tonn tonn tonn

l

tonn Skrei ... 114594 449 4014 7 800 2 331 - Annen torsk. 9 946 296 6151 2 595 904

-

Sei ... 5 633 27 2 926 917 l 763

-

Lange ... 249

-

2 247

-

-

Brosme ... 1 885

- -

18 l 867

_,

Hyse ... 2410 259 1 919 18 214

-

Kveite ... 71 71 -

-

-

-

Blåkveite ... 13 917 6149 7 768

- - -

Flyndre ...

1

9 9 -

- - -

Uer ... 532 170 361 1

- -

Steinbit ... 263 13 250

-

- -

Annen ...

- -

=l - =l -

Reke ... 2 022 1854

-

168

l

I alt j251 53lj9 297 j23 39lj11 5961 7 0791 168

l

Dyre- for tonn

-

- - - - - - -

- - - - -

«pr. 21/10-671 39 76816 829 jl5 8741 7 113j 9 593j 345

l

14

»pr. 22/10-66146 214j7 413 jl8 288j 7 98ljl2136j 396

l

1 Tran 3 579 hl, lever l 730 hl, rogn 3 616 hl, hvorav saltet 1 297 hl, fersk 2319 hl. 2 Inkl. etterrnelding 2159 tonn.

salting. For øvrig kom det i uken inn to bankbåter med 20 og 22 tonn. En fryseritråler er også inn- kommet med full last fra Barentshavet. Sunnmøre og Romsdal melder om ukefangst på 343,9 tonn, hvorav 26 tonn torsk, 9 tonn sei, 200,6 tonn lange, 28,4 tonn blålange, 62,4 tonn brosme, 6,6 tonn hyse, 3,5 tonn kveite, 0,4 tonn flyndre,

4,5

tonn hå, 2 tonn skate,

0',5

tonn diverse fisk. Det fiskes nå på Egga, Tampen og ved Shetland, og turene drar noe i lang- drag grunnet ustabile værforhold.

Sogn og Fjordane:

Ukefangsten ble på 144,5 tonn og besto av 1,8 tonn torsk,

6,5

tonn sei, 3,5 tonn lyr, l ,2 tonn lange, l 0,2 tonn brosme, 0,8 tonn hyse, 1,3 tonn havål, 4,1 tonn skate, 0,5 tonn kveite, 0,2 tonn flyndre, 3,2 tonn diverse fisk og Ill tonn pigghå.

Hor dal and:

Ukeutbyttet inkl. de omtalte 28 tonn levende småsei ble 7 5 tonn. Av sløyd sei og lyr hadde en 9 tonn, av torsk l tonn, av lange og brosme 4 tonn, av diverse fisk l tonn og av pigghå 30 tonn, samt dessuten 2 tonn reke.

Rogaland:

Her hadde en tilgang på vanlig kon-

sumfisk på 15 tonn i levende og 60 tonn i sløyd

stand. Utenom dette ble det landet 80 tonn pigghå.

(4)

Fisk brakt i land i Vesterålen- Nord-Helgeland i tiden 1. januar -28. september 1968.1

Anvendt til Meng-

Salt- Heng- Her- Opp-

de Fersk Fryst me- mal-

ing ing tikk ing

l

tonn tonn

l

tonn

l

tonn tonn tonn

l

tonn

Uken til

l 1381 4911 l

28f9 1968 950 78 241

-

2

I alt pr.

187 91915 823127 698122177131 8051

21/9 1968 416

I alt pr.

1'88 86915 961 128189122 255132 0461

28/9 1968 418

I alt pr.

186 05016 400 124 950116 419137 6461

30/9 1967 11 624

1 Ifølge oppgaver fra Råfisklaget, Svolvær.

2 Dessuten av sjøltilvirket fisle pr. 21/9 328 tonn tørrfisk, 498 tonn saltfisk. Pr. 28/9 333 tonn tørrfisk, 615 tonn saltfisk.

Skagerakkysten: Her ble det av fisk landet 80 tonn, som også innbefatter 15 tonn pigghå. Det ble også levert 5 tonn ål til dansk kvase.

Oslofjorden: Av fisk hadde Fjordfisk tilgang på 5 tonn.

Makrellfisket: Det ble i ukens løp landet l 620 tonn makrell til bedre anvendelser. Kvantumet inn- befatter både tankført makrell og makrell son1 harpe- fiskere har ilandført i kasser fra snurpere. Til mel og olje regner en at det ble levert

l

206 365 hl, som ifølge Norges Makrellags oppgaver bringer årsleve- ransen opp i 6 096 714 hl. Fisket foregikk i sektorene 2 og 3.

Skalldyr: Av reke hadde Fjordfisk 4 tonn kokte og 3 tonn rå, Skagerakfisk 6 og 4 tonn, Rogaland Fiskesalslag 4 og· l tonn. Enn videre melder Horda- land om 2 tonn reke, Troms om 42,8 tonn og Finn- mark om 8, 7 tonn. I Fj ordfisks distrikt hadde en i uken hummertilgang på 5 tonn, i Skagerakfisks 2 tonn og i Rogaland 15 tonn samt Sogn og Fjordane l ,8 tonn. Sistnevnte distrikt hadde av krabbe 29 7 64 stykker.

Sild, brisling og øyepål.

Feitsild- og småsildfisket: I Nord-Norge ble det det tatt 18 699 hl sild mot vel 10 000 hl uken før. Av ukefangsten faller 7 55 hl på Finnmark. Dette var

Fisk brakt i land i området Sør-Helgeland- Sør-Trøndelag i tiden 1. januar -12. oktober 1968.1

Anvendt til Fiskesort

l

Mengde Ising Sal- Her-

(g·

fry- ting Hen-ging me-

1 smg tikk

l

tonn tonn

to~ l

tm: tonn

Skrei • • • • o o • • •

-- - -

Annen torsk ... 5 274 2 794 754 1540 177 Sei ... 2 981 1153 236 1467 121

Lyr o • • • • • • • • 101 91

s

4 1

Lange o o • • • • • 413 1 296 116 - Blålange • • • • o o 100 4 47 49 - Brosme ... 2499 3 109 2 385 2

Hyse ... 282 262

-

14 6

Kveite ... 290 290

- -

-

Rødspette ... 26 26

- -

-

Mareflyndre ... 4 4 - - -

Uer l • • • • • • o . o 142 132 8

-

-

Steinbit ... 8 8

-

-

-

Skate og rokke. 5 5 - - -

Håbrann o • • • •

-

-

- -

-

Pigghå • • • • • • o 26 26 -

l

-

Makrellstørje

..

-

-

- -

Annen fisk

....

13

l

13

-

-

I alt ... 1212 164 14 812 11 455 IS 57S

l

307

l

« 14/10 1967 1 14 296 17 370 11418

Is

332 1 147 1

« 15/10 1966

l

16 414 17 847 12 354 16 001

l

145

l

1 I følge oppgaver fra Norges Råfisklag, Trondheim.

2 Lever 12785 hl. Rogn 1379 hl.

Fiskerne og dyrefox

tonn

-

9 4

- - -

-

-

-

-

- 2

- -

- -

- - 15 29 66

gruppe 2-sild, som ble tatt i Alta. Troms hadde 4 335 hl, hvorav på K venangen 400 hl, Malangen 3 380 hl, Nordfjord, Senja 200 hl og Selfjord, Senja 555 hl. Bortsett fra 150 hl sild av gruppe 2 fra K venangen var alt sild i gruppe l. Nordland hadde 1

1

3 609 hl, hvorav l 71 O hl i Steigen og 7 005 hl på Helgeland fra gruppe

l

samt 4 894 hl fra Helgeland i gruppe 2. Sistnevnte er for det meste 13-16

1/2

cm vare tatt på Ursfjord - Bindal.

Buholmsråsa-Stad: Det ble tatt ca. 5 000 hl i Romsdal, 2 700 hl i Trøndelag og l 200 hl på Nord- møre. Ukefangsten var på 2 148 hl feitsild og 7 219 hl småsild, hvorav til mel og olje l 373 og 967 hl, agn 119 og 14 hl, innlandsbruk 210 og 8 hl. Enn videre ble 84 hl feitsild filetert og l 3 7 3 hl saltet.

Det ble levert 6 201 hl småsild (mussa) til hermetikk (det meste fra Romsdal) og 29 hl småsild til fiske- for.

Sør for Stad meldes det å være tatt 7 hl feitsild

·og 2 000 hl småsild. Sistnevnte ble benyttet til her-

Inetikk.

(5)

Fisk brakt i land i Møre og Romsdal i tiden 1. januar- 12. oktober 1968.1

Anvendt til

M d

l

Ising

~al-l

H.en- Her- Fiske-

Fiskesort eng e mel og

log. fry- me- dyre-

smg tmg J gmg

tikk for tonn

l

tonn

l

tonn tonn tonn tonn

Skrei ... 3 2 254 11113 337 l 803

-

Annen torsk .... 23 257 13 644 19

2461

55 312 -

Sei ... 17 093 8 249 7 2601 992 341 251

Lyr ... 121 111 -

-

lO -

Lange ... 12 684 11 855 10 349

1

440 40 -

Blålange ... 974 - 974 -

- -

Brosme ... 5 576 155 4 583 838 -

-

Hyse ... 920 860 l

101 - 50 -

Kveite ... 454 454 - - -

Rødspette ... 24 24 -

- -

-

Mareflyndre ...

-

- - -

- -

Ål ... . 6 6

- l

Uer ... 112 112

-

- -

-

Steinbit ... 6

i

61

-l

- - -

Skate og rokke . 171 171

-,

l - ~ -

Håbrann ...

·j

-

-

- l -

-

-

802 802 l

Pigghå ...

l

-

- -

Makrellstørje ...

-

- -

- -

Annen fisk ... 251 251

-

- -

Hummer ... 8 8

=l

- - -

Krabbe ... 63 20

-

43 -

I alt ... 2 64 776 17 841 42 759 2 326 l 599 251 Herav:

Nordmøre ... 17 063 8 287 46 653 l 861 11 251 Sunnmøre og

Romsdal. .... 47 713 9 554 536106 465 1588

-

I alt 14/10 1967

l

64 864 119 010!40 41013 979 11 204

l

261

« 15 ;1o 1966 1 63 o11 122 793136 3s112 278 11 341 1 302

1 Etter oppgaver fra Norges Råfisklag, Sunnmøre og Roms- dal Fiskesalslag. Omfatter også fisk fra fjerne farvann. Saltfisk er omregnet til sløyd hodekappet vekt ved å øke saltfiskvekten med 72%. 2 Lever 599 hl. 3 Rogn 1444 hl. Herav 464 hl saltet 980 fersk. Tran 839 hl. 4 Herav 87 5 tonn saltfisk 3: 1505 tonn råfisk. 5 Herav 11 635 tonn saltfisk. ~: 20 011 tonn råfisk.

Fjordsild: Det ble tatt 19 tonn i Fjordfisks og 12 tonn i Skagerakfisks distrikt. Av dette ble 3,8 tonn eksportert fersk, resten solgt til innenlandsbruk.

N ordsjøfisket: Som allerede omtalt foregikk det betydelig makrellfiske med snurpenot i sektorene l og 2. Under disse omstendigheter var det lite aktuelt å lete etter sild, og ukens utbytte av nordsjøsild ble da bare også 7 52 hl, som gikk til mel og olje. Av makrell ble det landet l 206 365 hl til mel og olje, hvorav nord for Stad 251 696 hl. Sør for Stad ble

Fisk brakt i land i Sogn og Fjordane i tiden 1. januar- 12. oktober 1968.1

Av dette til Fiskesort I alt

Ising og .

l . l

saltm heng-~ . her-.

l

opp-.

frysmg g mg metlkk malmg tonn tonn tonn tonn tonn tonn

Torsk

...

31 764 1324 440 - - -

Sei o • • • • • • • l 766 933 705 128 - -

Lyr • • o o • • • 169 169

-

- - -

Lange ... 2 272 - 2 272 - - -

Brosme

....

834

-

708 126 - -

Hyse

...

81 81 - - - -

Uer ... 5 5 - - - -

Kveite ... 62 62 -

-

- -

Rødspette

..

29 29 - - - -

Skate • • • • o 193 193 - - - -

Pigghå .... 10 691 10 691 - - - -

Makrellstørje 128 128 - - - -

Ål o • • • • • • o 18 18 - - - -

Havål. ... 23 23 -

-

- -

Flyndre .... l l

- - -

-

Hummer ... 20 20 - - - -

Krabbe o • • 115

-

- - 115 -

Annenfisk .. 244 244 - - -

-

I alt ... 1218415 13 921 14 125

l

254

l

115

« pr.l4/10-671 16 806 12 238 14 181

l

276

l

111

«pr.l5/10-661 14 917 11 437 13 183

l - l

293 3

1 Etter oppgave fra Sogn og Fjordane Fiskesalslag.

2 Lever 497 hl, 393 hl rogn.

3 Herav 55 t. saltfisk. ~: 95 t. råfisk.

det dessuten landet l 620 tonn makrell til bedre anvendelse og nord for Stad landet l 130 hl tank- ført makrell til agn.

Brisling: Nord for Stad ble det i uken tatt opp 142 hl (710 skjepper) brisling til krydring.

Øyepål: I distriktet Buholmsråsa-Stad ble det denne uke landet 957 hl øyepål til mel. Sør for Stad utgjorde landingene 10 239 hl, hvorav 667 hl til dyrefor og 9 572 hl til mel.

Summary.

Reports for the week ending October 19th tell of somewhat unstable weather and unstable fishing conditions.

l

981 tonn of wet fish were landed in Finnmark

and 921 tons in Troms. In the previous week the se

districts had

l

798 and 769 tons. About 900 tons of

saithe were taken by pur se seiners in Nordmøre

(6)

Fisket etter sild og industrifisk samt brisling og makrell uken 12/10-19/10 og pr. 19/10 1968.

eitsildjiskernes Salgslag, R

R ( B

arst adkontoret Grense] akobselv -

uholmsråse)

Feitsild ...

Småsild • • • • • l • • l l

Lodde ...

'l

Øyepål ...

Tobis ...

I alt ...

·.l

Feitsildjiskernes Salgslag,

l

Trondheims kontoret.

(Buholmsråsa -Stad) N ordsjøsild ...

Feitsild ...

Småsild

...

Øyepål ...

To bis • • • • • • l • • • l .

I alt ... / Noregs Sildesalslag (Sør for Stad)

Nordsjøsild ... . Feitsild ... . Småsild ... . Øyepål ... . Tobis ... . I alt ... / I alt:

Nordsjøsild

...

Feitsild ...

Småsild ...

Vintersild

...

Islandssild ...

Fjordsild

...

Sild i alt1 ... ,

» »pr. 21{10-67 Lodde ...

·1

Øyepål ...

Tobis ...

!>~

1

tpl~.

'2iil'cj:_·6·7·.

·j

Brisling; skjepper ..

» pr. 21/10-67 Makrell, tonn 3 • • • • .

» pr. 14/10-67

I uken I alt

Hl Hl

14 424 3 335 811 9 684 34 013 -

5 3814~1

24 10818 751 2871

l

409 437!

_,

2 148! 110 122 7 219; 93 286·

9~1

60 osa:

-l

10 3241 672 9031

l l

752,'2 399 947i 7 6 6321 2 ooo; 38 459:

10 2391' 520 69311

- 9144

12 99812 974 8751 75212 809 384!

16 579 3 452 5651 18 903 165 758

-

275 450

4 699 318 810 333 18 768 41 26617 040 7351 12501 851

-15 3814631

11 196 580 751

- 9144

11 19615 971 3581 4 393 163 7101 429 720

88 3571

708 068 463 844

610 143

Brukt til Fersk, ising

l

Frysing

l

Eksport l Innenl. Konsum l Agn Hl

102 - 251 -

-

-

5~1

741 Hl

2 239 --

-

-

- 5 619

977 -

- 6 5961 l

345 2 753 52 918

56 l 326

-1

27~1

- - - - . - - 54 3ool s 8681

52 9181

3451 l 232 10 611 l 916 3 747 46 846 77 150

8 790 -

8 828 6 517 119 5301

198 080 98 3701 40 525

2~1 =l

2511

t95l

l

2 426j

18 1171 26 l 982 3 410 l 1621 3 253

Hl

-

-

-

- -

-l

2 918 14 062 -

-

- 16 9801 22 867

22 8671 25 785

14 062 - 54 787

- 2 235 96 8691 357 340

=l =l

11 390 9 123

Hl

26 2461 204

-

- - 26 4501

- 29 615

12~1

30 9os

l

2 268 613 215

=l

2 268 56 474 l 709 7 747 358 - 68 5561 56 355

=l =l

~~l

2 8911 2 423'

S lf

l Herme-~

Dyre- og J Mel og

a mg tikk fiskef6r

l

olje

Hl l

10 485 - -

- - 10 4851

- 8 2811

268

=l

4 367 3 019 - l

l 4 3671 21 785

2681

•37 3661

161250

l 102 226 1381 328 062

=l =l

2 5 092

52 270 3 053

Hl

2 109 4476 - -

- 6 sssl

- 2 190;

636~1

65 8081 17 3401

324~1

50 -l 49 8671 17 340 4 349 100 571

21 879 - - 144 1391 158 708

=l =l

411 8341

671 673

907 l 277

Hl Hl

- 3 294 630 - 29 333 87 5 381 125

- -

- -

8718 705 088

- 406 519 11 50 270 387 26 156 l 420 58 638

- -

l 8181 541 583 -'2299 842 161 125 7591 912 21 973 1 498 720

-1

9 144 22 748i 2 808 743 -12 706 361 27 3 345 025 1146 56 401

- 29 675

- 148 412

- 86

117316 285 960 l 209111361 572

8715 381 125

23 393 557 358

- 9144

23 48015 947 627 101 502 4 291 466 l

3081

8 955

5 636 12 616 516 440 478 339 589 513

1 Da summen også tar med vintersild, islandssild og fjordsild er den ikke i samsvar med summen av mengdene under de oppførte omsetningslag. 2 Til ansjos. 3 Pr. 12/10. 4 Herav 12 402 hl røket. 5 Herav 132 tonn røket.

waters. The landings by longliners in Sunnmøre and Sogn og Fjordane were on a moderate scale. The fishing and weather conditions are nwre unstable now, and more time is needed for the trips.

Good catches of nwckerel were taken in the North

Sea west of Egersund. About

l

7 50 tons were landed

for hetter us es and

l

,2 million hectolitres for meal

and oil. The landings of North Sea herring were

small.

(7)

Makrellfisket. 1

Anvendelse

Fersk innenlands ...

l

Fersk eksport ... . Frysing, rund ... . Frysing, filetert ... . Frysing, sløyd ... . Salting ... . Hermetikk ... . Agn ...•...

Dyre- og fiskef6r ... . Røking ... . Mel og olje ... . Diverse ... ·.··· ·1

I alt

l

1968 1967

i tiden

l

i alt i alt

5/10-12/10 pr. 12/10 pr. 14/10 tonn

45 196 804 54 258 216 97 92 25 71 86 395 88 253

tonn tonn 3375 3253 1 901 1162 4 772 5 582 782 1334 5 766 2181 2 079 2 617 907 l 277 2 248 2112

516 339

191 436

2 440 131 589 513

3 11

l

462 671 j609 817

1 Etter oppgaver fra Norges Makrellag SJL.

2 Levert til sildemelindustrien.

Beretning for

l.

kvartal 1968.

Fra fiskeriinspektøren i Finnmark, Rudolf Olsen.

Det har i ovennevnte tidsrom stort sett vært meget kjølig og kaldt vær i Finnmark, men driftsforholdene på feltene har vært meget gode, både på bankene og under kysten.

Det har også i ovennevnte periode være meget rikelige fiskeforekomster til stede, hvilket under nor- male avsetningsforhold skulle ha gitt fiskerne svært gode inntektsmuligheter, men også i denne periode har det vært store avsetningsvansker på de fleste steder, hvilket har medført rasjonert drift med 2 til 3 sjøvær pr. uke på en rekke fartøyer.

Fisket kan stort sett betegnes som meget bra på de fleste redskaper, og særlig har det i en del av perioden vært fisket godt med hyse på «fløytline».

For trålerne har det imidlertid vært dårligere fangst- muligheter, særlig i siste del av perioden. Fløytline- fisket har gitt de beste resultater for Øst-Finnmark, og når det gjelder produksjonen så er det vesentlig fryseriene som har tatt imot fisk. En del tilvirkere har imidlertid kjøpt hyse og eksportert denne i fersk iset tilstand til heremtikkfabrikkene lengre sør landet.

Ellers har det i år vært et britisk fryseriskip i Vardø og kjøpt opp fersk fisk til nedfrysing. Opp- rinnelig skulle skipet ha anledning til å kjøpe ca.

570 tonn fisk, imidlertid fikk skipet skade på fryse-

maskineriet og måtte avslutte etter å ha kjøpt inn ca. 4 7 O tonn.

For fiskerflåten i Vardø og omliggende distrikt var denne ordning av stor betydning, idet en vel kan si at det parti det britiske skipet kjøpte av fisk utelukkende var overskuddsfisk som de stedlige til- virkere ikke hadde kunne ta unna.

Tørkeforholdene for fisk har i år stort sett vært bra over store deler av forsommeren, men noe dår- ligere fra i slutten av juni.

Det er i dette kvartal ført i land i Finnmark 35 028 tonn fisk, herav på trål 9 827 tonn.

For delt slik:

Torsk Hyse Sei ..

Andre fiskesorter ..

11 605 tonn 17 959

»

4 259

»

l 204

»

Deltakelsen i fisket' har i år vært noe mindre enn tilsvarende tid årene før. Rekefisket kan betegnes som forholdsvis bra, og driftsforholdene har i pe- rioden også vært særdeles gode, og det er i alt fisket opp 128 900 kilo reker.

Notfisket etter sei har i perioden vært drevet i mindre målestokk enn tilsvarende tid tidligere år.

Dette skyldes de særdeles vanskelige avsetningsfor- hold for sei, og Råfisklagets dirigeringskontor har i perioden hatt store vanskeligheter i så måte, men de har utført et meget bra arbeide for å få avsatt fangstene.

Agnomsetningen har i perioden vært meget til- fredsstillende, og kvaliteten på agnet har stort sett vært bra, det er sild og makrell som har vært be- nyttet.

Til sildoljefabrikkene i Finnmark er det ført i land i perioden følgende kvanta sild og lodde.

Sild Lodde

Vadsø Sildoljefabrikk .. 165 691 hl o hl

Båtsfjord Sildoljefabrikk 71 711

»

14 838

»

Nordkapp Fiskeindustri 63 7 53

»

30 577

»

Si - Fi, Honningsvåg .. 79 059

»

45 458

»

Njord, Øksfjord 49 603

»

o

»

Det er ikke tvil om at fangstresultatet i dette kvar- tal kunne ha vært langt bedre, idet det har vært rikelige mengder av fisk til stede i hele perioden, dette gjelder både torsk og hyse, men fryseriene klarte ikke å ta imot mer, idet dette fiske også faller sammen med den ordinære tid for ferieavviklingen.

En antar imidlertid å kunne si at driftsforholdet

for fiskerne i perioden har vært ganske god, men

ikke helt bra.

(8)

Fiskerisamarbeid mellom Chile og Ecuador.

Det er blitt dannet et chilensk-ecua- doriansk selskap som skal drive fiskeri- virksomhet i den ecuadorianske havneby Cuayaquil.

Selskapet får navnet Sociedad Ecua- toriana de Atun S.A. Fra chilensk side deltar selskapet Empresa Pesquera Tara- paca, som eies av statsinstitusjon en Cor- poraci6n de Fomento de la Producci6n (CORFO). Den ecuadorianske partner blir CORFO's motstykke i dette land, Cor- poraci6n Financiera N acional de Ecua- dor.

Det nye selskaps kapital blir på 30 millioner sucres (ca. 1,5 millioner dollar), hvorav Chile skal im1skyte 55 Ofo, hoved- sakelig i form av to fiskefartøyer, be- regnet til fangst av tunfisk. Foruten å dekke 45 Ofo av aksjekapitalen, skal Ecua- dor yte selskapet et lån på 13,5 mil- lioner sucres.

Britisk værskip ved Nord-Island om vinteren.

Komiteen, som har behandlet sikker- hetstiltak for trålerne, og som ble ned- satt etter katastrofen siste vinter, har av- lagt rapport. «Fishing News» (4. oktober) behandler tilrådingen i en redaksjonell lederartikkel, hvor hovedpunktene kom- mer til syne. Det skrives:

Holland-Martin komiteen kunne ha unngått en viss forvirring, hvis den hadde gitt sin interimsrapport undertittelen

«Værskip». Det ville gitt anledning til at reaksjonene hadde samlet seg om et spesifikt svar på et av de mange aspek- ter av saken gjeldende tråler-sikkerhet.

Det gis i interimsrapporten uttrykk for at utgivelsen fant sted nå fordi den be- skjeftiger seg med spørsmål som det må treffes hurtig avgjørelse om.

Hovedtilrådingen er enkel nok - en værvarslings- og kommunikasjonstjeneste denne vinter ved hjelp av et statsfinan-

LEI l

SKIBSBYGGERI

siert skip, som beveger seg omkring blant trålerne på feltet nordvest av Island.

Visse iakttakelser og supplerende til- rådinger er sammenkoblet med tilrådin- gen. Disse røper både en praktisk for- ståelse av trålerdriftens sammensatte na- tur og hvor dypt komiteen har sondert.

Det betydningsfulle spørsmål om hvor- vidt en trålerskipper bør bli instruert eller bli gitt tilråding fra et værskip gir komiteen et klart og velbegrunnet svar på. Beslutningen må treffes av skipperen selv. Skip er forskjellige, således også værforholdene selv innen et relativt lite område og «det vil bli vanskelig for et enkelt individ å gi råd samtidig til mange forskjellige fartøyer under hva som vel kan vise seg å være høyst forskjellige forhold». Værskipet bør gi hurtig varsel om eksepsjonelle værforhold; skipperen må selv treffe den endelige beslutning.

Men rederen har plikt til å forsikre seg om at han utvelger og oppøver de best mulige menn til å ta kommandoen om bord i hans skip.

Selv om komiteen ~kke uttaler seg om hva slags type dl~r størrelse av skip som bør bli brukt til prøvetj enesten, antydes det at skipet kan være «en stor moderne tråler». Om bord må det være en doktor for å behandle syke eller skadete tråler- mannskaper, og også for å etterse at de alminnelige sunnhetsforskrifter følges og ellers se til de faktorer som påvirker mannskapets sikkerhet. Erfaringene som høstes vil gi en indik~sj on om behovet for permanent tjeneste og om andre mu- lige funksjoner for værskipet.

Disse forslag er beskjedne, men de har i seg kjernen av en hjelp til mannskaps- komfort og trygghet, som burde være realisert for lenge siden i den britiske trålerflåte. Vi håper derfor at regjerin- gen vil ofre saken den prompte opp- merksomhet den fortjener, og at for- slagene vil bli grundig gjennomprøvet til vinteren.

Sildefisket ved Island.

Fiskifelag Islands opplyser at det i uken som sluttet 12. oktober var sterk vind på sildefeltene nord og øst for Island. I uken ble det ilandført innenlands 2 058

tonn, herav 4 512 tønner saltsild, 121 tonn som ble anvendt til frysing og l 301 tonn som ble anvendt til olje og mel. Total.:.

fangsten er dermed nå kommet opp i 72 097 tonn som er anvendt på følgende måte:

Saltet (110753 tønner) ..

Frysing . . . . Olje og mel . . . . . . Ilandført i utlandet ..

16 170 tonn 351 » 47 284 » 8 292 »

Til samme tid i fjor var totalfangsten 287 927 tonn, som ble anvendt på føl- gende måte:

Saltet (116 382 tønner). . . . 16 992 tonn Frysing . . . . . . . . . . 723 » Olje og mel . . . . . . . . . . 263 463 » Til innenlandsk forbruk 15 » Ilandført i utlandet. . . . 6 7 34 »

Det hollandske sildefiske.

I uken som endte 5. oktober ble det i hollandske havner landet 12 533 tønner fiskepakket saltet nordsjøsild. I mot- svarende uke i fjor var tilgangen 9 884 tønner. De totale landinger siden fiskets begynnelse beløper seg til 63 542 tønner matjessild, 56 433 tønner fullsild, 44 312 tønner rundsaltet sild og l 341 tønner tomsild = tilsammen 165 628 tønner. I fjor samtidig utgjorde totalproduksjonen 220 077 tønner.

De nye amerikanske fabrikkskip forhyrer mannskaper.

Septemberutgaven av «National Fisher- man» opplyser fra Seattle at direktøren i American Stern Trawlers Inc., Mr. Gor-

don Carlstrom, hadde vært der for å finne skipper og mannskap til elet ene av de to 294 fots fabrikkskip som bygges, og som skal fiske i "!'Jord-Stillehavet.

Carlstrom antydet at skipet trengte et mannskap på 54 mann og at det kunne ventes å gjøre fem 6 mill. punds turer pr. år. Fisken tilvirkes om bord og fryses med unntakelse av de par siste døgns fangst fra hver tur. Denne fisk vil bli landet for ferskomsetning. Avfall vil bli tilvirket til mel og olje om bord.

IS ODD P. BJELLAND & CO.

TELEFON: 363 STORD

(9)

Carlstrom opplyste også at firmaet hadde til hensikt å selge meget av pro- duksjonen til den amerikanske stat og ventet å få 30 cents pundet for bunnfisk i Midtvesten.

Han antydet enn videre at skipperen ville bli betalt fast lønn pluss en andel i landingene, mens mannskapsmedlemmer ville bli betalt regulær lønn fra

$

15 000 til

$

18 000. Fabrikkhekktråleren, som skal operere i Stillehavet, ventes til Pudet Sound-området kort over nyttår.

Svensk sildetrålekspedisjon kjøpte mesteparten av silden den saltet på Bjørnøyfeltet.

«Svenska Vastkustfiskaren» (10. okto- ber), som i et tidligere nummer opplyste at flytetrållaget Singo og Bovik, som del- tok i sildesesongen ved Bjørnøya, fikk mesteparten av sin fangst på l 700 tøn- ner med flytetrål, dementerer nå dette.

Laget tok bare 300 tønner av sin fangst med flytetrål, mens resten ble kjøpt på feltet av islandske snurpere. Likefullt, opplyses det, var ekspedisjonen økono- misk vellykket. Silden var ikke lett å fange. Den sto på 200 til 300 favner om dagen og kom om natten opp i smale topper som var vanskelige å oppdage på ekkoloddet. Fartøyet hadde ikke asdic, som de kunne ha rettet trålkursen etter.

Det islandske sildefiske.

Fiskifelag Islands opplyser at det i uken som sluttet 5. oktober var lite å gjøre på sildefeltene nordøst for Island.

I begynnelsen av uken var det dårlig vær, og senere da været bedret seg, var det lite eller ingen sild å finne.

Den samlete konservesproduksjon ut- gjorde 73 957 tonn, og var noe større enn i 1966. Fordelingen var følgende:

1967 1966 tonn tonn Sardinkonserver .. 48 819 52 387 Taggmakrell ..

..

2 533 1198

Makrell 8 322 6 438

Tunfisk og liknende 7 404 4 117

Ansjos 4 997 4 859

Diverse sorter

.. . .

l 880 947

I uken ble det ilandført innenlands 2 686 tonn, nemlig 13 244 tønner saltsild, hevar 6 029 sjøsaltet, 114 tonn som ble anvendt til frysing og 591 tonn som ble anvendt til olje og mel. I utlandet ble det ilandført 48 tonn. I tillegg til dette opplyser Fiskifelag Islands at det i høst er blitt solgt 492 tonn som ikke tidligere er registrert. Totalfangsten er dermed nå kommet opp i 70 016 tonn, som er an- vendt på følgende måte:

Perus fiskemelproduksjon i 1ste

. . 15 511 tonn

halvår 1968.

Saltet (106 241 tønner) ..

Frysing . . . . Olje og mel . . . . . . Ilandført i utlandet

230 » . 45 983 »

8 292 »

Til samme tid i fjor var totalfangsten 259 174 tonn, som ble anvendt på føl- gende måte:

Saltet· (41 865 tønner) Frysing . . . . . . . . Olje og mel . . . . . . Til innenlandsk forbruk Ilandført i utlandet

7 280 tonn 492 » 244 653 »

15 » 6 734 »

Portugals konservesproduksjon.

Sardinfisket utbrakte i 1967 113 225 tonn, 8 771 tonn mindre enn i 1966. Det ble tatt 3 381 tonn ansjos mot 4 461 tonn året før, av taggmakrell 52 633 tonn mot 44 724 tonn, makrell 15 193 tonn mot 12 492 tonn og av tunfisk og tunfisk- liknende arter 425 tonn, som året før.

Etter oppgaver fra Sociedad Nacional de Pesqueria utgjorde industrifiskfan:gsten i tiden september 1967 - mai 1968 over 9,8 mill. tonn.

Den 31. desember 1967 hadde Peru lagerbeholdning på 600 340 tonn fiske- mel. Senere har det vært produsert:

Januar 284 021 tonn, februar 191 575 tonn, mars 155 233 tonn, april 212 054 tonn, mai 190 279 tonn, juni 948 tonn, som gir l 034 110 tonn i lste halvår. Der- fra fragår 24 386 tonn i lokale og andre mindre salg, som 1gir netto l 009 724 tonn. Inklusive beholdninger ved årsskif- tet var det dermed i halvåret til for- føyning l 610 064 tonn fiskemel. Av dette ble det skipet for eksport l 087 817 tonn, hvorved beholdningene pr. 30. juni var 522 24 7 tonn. Skipninger fant sted til 32 land. De tre største kunder var USA med avtak på 307 154 tonn, Vest-Tyskland 197 672 tonn og Nederland 84 632 tonn.

Rogaland Fiskesal~slag 5/L

HOVEDKONTOR STAVANGER TRONDHEIM

Ledende meglerfirma i fersk fisk Eksport av frossen laks

Telefon sentralbord 29 029 Telegramadr. Rogalandsfisk

Telex 3059

Telefoner: Sentralbord 28547 (41injer)-Rikstelefon 27328 Korsnes bolig 23 230 - Lehn bolig 27715 Telegramadresse: OKEY, Trondheim

Avd. Haugesund, tlf. 39 71 }

» Egersund » 91 496 Telegramadr. Rogalandsfisk

Telefonsentral 23 3 11 ÅLESUND Telegr.adr.: «MITTETGARN»

(10)

~

o--

:n 0

:;,

~

~

!-'l

IV ~

o ;;;:-

....

o O"

,

CD

....

"'

0'-(X)

Norges utførsel av sjøprodukter fra

t.

januar til 28. september og ukeri som endte 28. september

1968. Tonn.

--·

Fersk Fersk Fersk Fersk

l

Fersk Fersk Annen Fersk

l

storsild Fersk vårsild Fersk brisling brisling sild og sild og Fersk laks Fersk kveite spette rød- Fersk hyse Fersk torsk og sei lyr Fersk lange makrell Fersk makrell-størje pigghå håbrann rokke Fersk Fersk skate og Fersk ål fersk fisk i alt fisk Frossen Frossen storsild vårsil(!

ellers i alt

TOLLSTEDER 1101 1102 1103 Il 1201 1202 1203 1204 1205 1206 1207 1208 1209 1210 1211 1212 1213 1214 12 1301 1302

- - -

- - -

- - - -

- - - -

- - -

- - - -

- - - -

- - - -

- - -

- - -

- - -

- - - -

Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr IS•at. nr. Stat. nr. ~tat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr.

0301. 151 0301. 152 153-159 151-159 0301. 0301. 0301. llO 0301 131 0301. 132 0301. 142 0301. 143 144-155 0301. 0301. 147 0301. 181 0301. 182 0301. 185 0301. 186 0301. 187 0301. 191 0301. 199 0301. 0301. 351 0301. 352

03 Fredrikstad ...

- -

221 221 - f l

-

l~ l -

2

-

5

-

8

l - -

116 16 149

-

-

06 Oslo ... 45

- -

45 57 10 1 10

- - -

4 1

- -

- 5 107

- -

2 7 Kristiansand ... 17

-

346 363 62 19

- -

5

-

1329 3 85 1 4 8 65 1584 -

-

31 Egersund ...

- -

1407 1407

- - - - -

25

-

95

- - - -

22

-

143

-

-

33 Stavanger ...

-

- 331 331 13

-

6

-

34 29

-

128

-

112

-

23 18 217 580 - -

35 Kopervik ...

- - - -

2~ l - - -

12

- -

-

-

9

-

1 16 14 51 - -

36 Haugesund ...

-

- 682 682

- - -

21 2

-

473

-

28

-

1

-

28 555 38 -

38 Bergen ... 288 111 1230 1630 6 58 400 214 79

-

173 254 539 40 21 95 157 2 059 603 85

39 Florø

- - - - _l - - - - - -

-

-

-

- - - - - - -

40 Ålesund: : : : : : : : : : 429 245 421 1096

-

45 3 31 265 77 1827

- -

84

-

15 lO 50 2408 2 064 143

41 Molde

...

186 - lO 196

- - -

18!

l

7 4

- -

- 14

- - -

3 28 - -

42 Kristiansund ... 767

-

- 767 l 3

-

1

- - - -

47

-

4 60 1 120 159

-

43 Trondheim ...

- -

78 78 94 195 54 lO

- - - - - - - -

17 554 86

-

51 Bodø ...

-

-

- - -

9 2 1

- - - - - - - - - -

11 -

-

53 55 Svolvær ... Tromsø

... -

-

- - -

6 5 89 l 4

- - - - -

-

- -

4 108

-

-

-

66 66 2381 12 7 72

-

6

- - - - -

-

-

l 336 l -

56 Hammerfest

... -

-

- -

46 6 19 1 2

- - - - - - - -

1 75

- -

58 Vardø

... -

-

- - -

1 465 2

- - - - - - - -

- 468 -

-

61 Måløy ... 39 16 1 55

-

11 8

~l

29 8

- -

-,1534

=l

9 lO 20 11635 149 88

64 Andre ... - -16 _ : . _ 24 1250 1290 - - - - 31 28

-

9

-

7 259 73 59 - 112 l 22 l 601 47

-

I alt ...

p

787 l 396

!

6 042 l 8 225 l 572 l 350 l

iS[

248 11182 l i4T485-l

620

.2, l

238 11 835 1 2 462 1

--=-r - l

65l 334 l 2 522 l 42 l 78 l 466

i

621 111 57o 1 3 148 1 316 I uken ...

l -

l - l 120 l 120 j

=-r

2 l 103 l 1 l 1 l 33 l 13 l 733 l 14 l

MERK: På grunn av avrunding av tallene til nærmeste hele tonn vil summen av utførselen over de enkelte tollsteder ikke alltid stemme med tallene for «i alt». Av samme grunn vil summen av utførselen av de spesifise:-te vare- slag over et tollsted heller ikke alltid stemme med tallene for utførselen i alt av vedkommende varegruppe over tollstedet._--:---:----~----:----~----:---:---:----:---

, Frossen Frossen Rund- Rund-~ Rund- Rund- Rund- Rund- l Annen

l

R•tnd- Fersk Fersk

TOLLSTEDER

03 Fredrikstad 06 Oslo ... . 2 7 Kristiansand ... . 31 Egersund

33 Stavanger ... . 35 Kopervik ... . 36 Ha1.1gesund 38 Bergen ... . 39 Florø ... . 40 Ålesund ... . 41 Molde ... . 42 Kristiansund .... . 43 Trondheim 51 Bodø ... . 53 Svolvær ... . 55 Tromsø ... . 56 Hammerfest .... . 58 Vardø ... . 61 Måløy ... . 64 Andre ... .

sild sild fro55en .trossen frossen frossen frossen frossen

l

rund- fro55eu el. kjølt el. kjølt ellers og i alt laks kveite makrell makrell- pigghå håbrann frossen l!isk i alt filet, filet

brisling størje fisk hyse ellers

1303 13 1401 1402 l 1403 1404 1405 1406 1407 14 15 x 1 15 x2

Frossen hyse-

filet 1601

Frossen torske-

filet 1602

Frossen sei- filet 1603

Frossen steinbit-

l

Frossen

uer- filet filet 1604 l 1605

F:ossen sild- filet 1606

Frossen filet ellers 1607

Frossen filet

l

torske-Saltet

i alt fisk i alt 16 l 17xl Stat. nr.IStat. nr.IStat. nr.lstat. nr.IStat. nr.I

1

Stat. nr.IStat. nr.IStat. nr.l

1

Stat. nr.IStat. nr.IStat.

nr.ISt~iinnr.IStat.

nr.IStat. nr.IStat. nr.IStat. nr.IStat. nr.IStat. nr.IStat. nr.1

1

Stat. nr.JStat. nr.

o3o1. o3ol. o3o1. / o3o1. o3o1. osot. o3o1. o3ot. o3ot. o3ol. o3o1. 451 4

5

9 o3ol. o3ot. o3ol. o3ot. o3ol. o3o1. o3oi. o3o2. oso2.

353-359 351-359 210 251 381 l 382 385 386 . 389 501 502:599' 701 702 703 792 793 750 1101-109

75 l 75 13 980

=

7 5 l 24 3 ---; - 1 236

=

l l -

= l =

4

1 - - 1441 - 2

75 9 - 257 - 41

_ , - - 720 - 9

52 1668 72

-- 226 - 6 - 12(1 l 418 296

34

53 4

20 1263

-l

36

- ·1443 13

1 2 122

355 731 233 1081 lO

340 4 172 13 12

11 3 155

5

5 1094 2108

l 36 226 76 62

245 1

lO 26 184

418 1 166

16 192 36 418 76 - '1167 6 086 2

159

11 31 9

48 - . 2 207 12 103 15 31 18 564 500 1243 38 1127 5 203 77 15 - 611 13 7 046 2164 54

205 213

86

l

237 253

14 200

43 1

25 2 8 2

28

1 5

41 379

83 611 13

134 - 13 652 187 2 211

66 - - 33 -- 99

1105 2 164 45 11 1133 4 5 113 4 410 1 815 171 238 46 888 9 778

3 238 - - - - 241

406 409 - - 506 2 178 1 948 8 2 - 171 4 813

- . 2 553 2 603 l 53 1129 2 483 1 879 56 163 - 1 567 7 277 906 908 23 2 1480 8 058 2 943 60 17 - 12 12 571

2 786 463 136 298 411 337

19 19 - l l 809 2 055 496 27 - - 117 4 503

9

l

12

l

14

l

47 12 242 l 10

l

138 2 472 - 66 41 41 107 - - ) 520 19 690

l

43

- 12 2 403 - 73

l

2 182 2 673 - 106 50 569 405

l

12 l 74 384 l 494 9

Referanser

RELATERTE DOKUMENTER

prosessen eller om de egner seg .i praks·is. Foto.grcu.fliene viser at flottØrene er påvirket av t.rykket, men i hØy•st :forskjellig grad. I den vanli.ge nodmrk

begynnelse kr. av redskaps!Verdien v.ed hvert års begynnelse nyttet som anslag rfor summen av v.edlikeholds- o.g avskriv.ningskos·tnader ,f,or hvert a'V

Slik FPC kunne bli laget av ferskfisk, hvorfra benene var fjernet mekanisk og burde da fortrinnsvis ikke finmales når det skal brukes til fiskekaker.. Det kunne

laget av manila el. Langtidsvirkningen av forskjellige 1naskeviclder. Hva skjer i en fiskebestand når en øker maske- vidden i fangstredskapene? La oss for å belyse

langs egga fra Vesterålsfeltene til Storegga, men disse har ikke gitt gTunnlag for kommersielt fiske. I 1966 ble det ved Fiskeridirektoratet utarbeidet planer for

Sel•v om man også tidligere hadde hatt oppmerksom- heten henvendt .på masseforekomstene av sild .og torsk, var elet likevel den enkelte .fisk .som ·interesserte

Oppgavene på spØrreskjemaet om rederiets årskostnader (som vedlikehold av farkost med uts,tyr og båter, rekvisita, renter, assuranse, avskrivninger •på farkost med

Makrellfisket oppunder kysten har vært s.te.rkt avtagende i september, mens snurpdisket &gt;etter makrell i Slmgerak har viSit e111kdte gode fangstdage.r. Skuffelsen