Ufgiff av Fiskeridirektøren
Kun hvis kilde oppgis, er ettertrykk fra "Fiskets Gang" tillatt.
36.
årg. Bergen, Torsdag 14. september 1950.
Nr. 37A bon nem e nt kr. 10.00 pr. år tegnes ved alle postanstalter og på Fiskeridirektørens kontor. Utlandet: Til Danmark, Sverige og Island kr. 1 0.00, ellers kr. 16.00 pr. år.
Ann on se pris: Pristariff fåes ved henvendelse til Fiskeridirektørens kontor. "Fiskets Gang" s telefoner 1 6 932, 14 850.
Postgiro nr. 691 81. Telegramadresse: "Fiskenytt".
Fl .skernoverst"kt for uken som endte 9
u •se t p em er. b
Uken som endte 9. september var for hele kysten preget av pårlige værforhold og fisket ga betydelig mindre utbytte enn uken før. Sildefisket ga påny en del fangster langs Nordlandskysten. men var ytterst beskjedent
iandre distrikter. Av brisling har det vært tatt spredte fangster
iHardanger-Sunnhordland. Sildefisket på Fladengrund har for det meste vært værhindret. hvilket også kan sies om sildefisket ved Island. Det er nå tre trålere som fisker ved Vest-Grønland, hvor linefisket fremdeles gir godt utbytte. Det var smått med bankfisket i siste uke, men det ble brakt inn be- tydelige fangster av kveite tatt tidligere både fra Island, Vestmann- øyene, Færøyane og Islandsryggen. Seifisket og det øvrige fiske i Finnmark var lite i forhold til uken før. Sørover kysten var fisket atskillig vær hindret. Makrellsnurperne på Revet hadde imidlertid tildels gode fangster.
F etsild- og småsildfisket:
V ærforholclene la hetyclet1ige hinclr;inger
iveien for driften. I Troms tr det bare ta>tt en enkelt fangst på l 00 hl s·måsikl 1på Ber.gsv.ågen. I N,orcUand fortsatte
b~kle
g·arn- og snurp.efisket, men dert var m·indre grun- net værlvinclPing. Av .garnfangster ble det ,i V ester··
ålen (BØ) tatt 95 hJ, i Of:oten 350hil, Vestfjordsom- rå·clet 4670 hl, Helgeland 1410 hl - 1ti:ls. 6525 hl garns.ilcl. Det n1este a:v garnsilden blir nå
sa~tet.Av snunpelf'angs'ter ble elet tatt til.s. 5015 hl, hvorav på lZana 3400, LurØy 280, S}ona 350, Alstahaug 130, HerØy 30, MelØy 100, TjØtta 25 og på Herjangen ( Ofocben) 700 hl. N otfangstene går til dels rtil .sall- ting, dels t:i.l !fabrikk.
smått 1111eid ukef:angst av :fet·siLcl på
l08 og smås.ilcl
på215 hl.
I rdi:stril<ltet Blllho1n1sr,åJsa-Stacl var fisket smått.
Det er 1lite sil:cl t,il stede. U1ke.fangsten av fe1ts,ild var på 302 og smås.ilcl 343 thl. SØr for Stad er det like
San1.let !fangst av fetsilcl oppgis .pr. 2. september til137239 hl (.i :fjor S'aJlDticlig 170093). Dett er saJ- 'tet 9444 hl (23 653), levert t:il sildolje 91 603 hl
(52 105), hermetisert 1748 hl (903). Av småsild
·er det
~iSJket246 996 ihl, ·hrvorav saltet 1578,
t~iiher- meti:kik 83 856, :si1clolje 121 068 (n1ot i fjor: 377 156 - 2675- 59 247- 290 004).
Brislingfisket:
Det 1har vært 1ta1tt noen, helst 1ninclre fangster [ Indre Hardanger sa1111t .i Å'kre- og Matre:fj:orcl (Sunn- horcll.). De1t samlede :brislingparti oppgi1s til 244 865
·skj e.pper mot 461 139 skj. samtidig ·i fjor.
403
Nr.37, 14. september1950
Fladensildfisket:
Det hle 1hov.eclsalmLig lancllitgge rfo,r trålerflåten
isiste uke. h111icllertid kon1 det inn en del fartØyer ved fornig·e ukeski1fte og·
s~mn1•en·med ·e,trt:ermeLclinger blir kyantun1sØkningen på 7684 hl. TotaLfangsten er rpå 29 5 50 h[, :hvor av levert til ;frys:ino· o
b b er·isino· ,for eks-
bport 11 490 hl, sa1,ret omlbord (omregnet) 12 163 hl, levert til hern1etiik1k 1299 hl tog til ·si.ldo.l
je 4606
hl.I
fjor på denne tid ble F1la.densli1ldfisket innst1illet del- ' vi,s g.runneit Æangstforholdene, :delv,is omsetnin.gen.
Sildefisket ved Island:
Vaktsk.ipet IZNlVI »Andenes« har \brakt på det rene at elet er 5 dnivere .som er gått til Jan 1\!Iayen-feltet.
Det er
~arttØyene»Buelan!d«, »Fa1ken«, »Nordås«,
»Espevær« og »Dovre«. I slutten av ul<'en hadde det fØrstnevnte san11le1t f,angst ·på 950 tØnner, n1ens de Øv- rige hadde f.isket 2-300 tnr. hver ved Jan Mayen, hv
1or dri!vfangstene vanhg dreiet ·seg 0111
l00 tnr. pr.
nat~t
pr. båt. Ved N·or.d-I:sland var det litt fisike n1an- dag den 4. sept. og <fredag· 8. se·pt. 1\!Ianidag lå driv- ttangstene n1ellom 30 og 100 tn., freda1g n1:ell.om 40
.og l 00 tn. Fredag ble det dessuten tatt to :snurpe-lfangster på 40 :a.g 80 tn. V alctski.pe:t 111eleler at det
er rfå snurpere igjen vå fdtet
ogat også driverne nå er 1begynt .på hj en1rf.arten. Flere v1i'l dog se vær.for- holdene i inneværende uke an.
Trålfisket:
De hittil innkomne oppgaver over tråUisket utv,i- 'ser -et
·ilandbral<~tkvantum på 2500 tonn .salttorsk,
143 tonn satltsei, 7 tonn annen saltfislk, 213 tonn tran, 808 •tonn .diverse fersil\Jfis,k og 5,6 tonn ·fersk rogn.
Fisket ved Vest-Grønland:
Trålerne »I(elt II«, »Angle« og »Hallstein« hef.in- ner 1seg nå tpå fiske'fe1tene ved V.est-GrØnlancl og skal .lev·ere s1ine lfa:ng1ster i Fær.in:gehavn, hvortil :elet vil bli tilfØrt
særsiki~t.e.forsyninger iberegnet for trålerflåten.
Linefislket ,på s:in side .går elet 1bra n1ed fremdeles. Det uttales fra autori,tativt hold, at line&·tåten
.ihvert fa11 for 1fleres vedk. i .år antakelig vi.l fortsette nrecl fisket
t1'torver t1il omluing .m.idten av oktober. En regneruå 'med at det er blitt :levert o:m hg 7000 tonn saltet tor.sk
iFæringehavn og 'har godt håp om at partiet skal sti,ge n1ecl yHer1igere 1500 a 2000 tonn .innen ut- gangen .aJv september.
Bankfishet:
Ålesund n1elcler om betydeilig.e værhindringer for
~dri~ren
både på
~jerne og nææ felt i si1ste uke. På bankene nærn1ere kysten rvar det praJktrsik talt ingen drift. Fra Island-V·estm.annØyene er elet i·micllerbid
404
hjemfØrt fangster på 4-15 tonn ,kve1ite og noe salt-
fiS~k s~amtfra FærØyane oppti.l 9-1 O tonn kve i te. Sam- let ukefangst for M·Øre var .på367tonn, hvorav lOrtonn torslk, 7 tonn
~sei,85 tonn lang<e, 54 tonn ·br.osme, 3 tonn hyse, 194 tonn kveite, 4,3 tonn stØrje. MålØy hadde en uke[angst på 40 rtonn, hvorav 13 tonn lange, 7 tonn :brosme, 5 tonn :lnnei•te o,g 3 •ronn stØrje. Fra Andenes og fra TromsØ .foreli.gger det 1ngen m·el- dinger.
Seis·nurpefis!?et i Finnmark ga 1052 tonn i
uke- fangst :mot 3675 tonn :uken .fØr. Det var værforhol- dene som h1inclret ulkens f.is1ke, og det uttales på ny at elet helst \nar snur:pere 1necl ekkolodd, som fant sei.
En del snur,per.e har la1gt opp, eller ,innstillet n'JiidlerJ ticliig. I a1t er det nå ·i F'innn1ark ,fis'l<}et 17 980 tonn
s·ei, hvorav 1hengt 8490, saltet 4140, opptnalt 5204og lev:ert fer:sik 146 tonn. V•ecl fabrikkene er det pro- dusert 1372 hl .seiolje.
Fi1Ln11wrk for øvr·ig:
Ukefan_g1s1ten V'ar på 1214 tonn inkl. sei nrot 3902
tonn ul\}en fØr. Av .fi·s,ken nevnes 60 tonn torsk, 72 tonn hyse, 3 tonn bro·sme, 17 tonn l<Jvei•te, 8 tonn flyn- dre, .stein1bit 2 t·onn. Tranprocluksjonen i Einnmark er nJå på 21 418
hl.J(j!stfisk:et for øvrig:
Levendefis!kla,get meddeler at det fr.a begynnelsen av ·inneværende uke også tar opp avhentnin.g
arvle- vende torsk :frta V.i·kna .og Helgeland, h:vi11\}et er ens-
·betyclencle tmecl Ølkede forsyninger. I
si~steuke fore- ,gikk :det ·ill<Jke nystengning .av sm:åsei. Av levende fisk tiHØrtes elet Trondhein1 25 tonn :småsei, 12 tonn torsk:
og Ber·gen 36 tonn småsei, 32 tonn torsk. Fra Hauge- sund me1cles at det er bra n1ed ,f.isk på kysten, 111<en været har hindret. Stavanger
~meklerogså on1 uvær
o.g f,isketil·gang på har~e13 tonn s,iste utke - s•iste 2
t~ker
25 tonn.
Skager~l<'kysten hCIJclcle o:gså snvått:fiske 1111:ecl ;ukefangst 7-8 tonn .fisk
LVI akrellfisket
P.å Revet under clanskekysten var det helere vær enn ved nor<skekysten, hvorfor snurperne
f~l(!k:en del
!fangster på 4 til 5 'tonn. I
~a!Ltregnes elet å være fisket 80 a l 00 tonn makrell i ·:liorlØ,pne uke.
Av håbrand meldes elet å være i.landbraikt 30 000 kg
~ordelt tpå 11 'båter med k11Japt 1000 til 6500 kghver. D·e fleste 1å inne f.or uvær.
Slwlldjw:
SkageraJk,kysten .mekler on1 en rekefangst på 10-
12 000 ,l<ig. Ålesund :1nelcler om ·sam1let tiLg.a111g
i &yl-1kef på 7,5 tonn ·kratbbe
isiste uke.
Nr. 37,
14.september
1950F
et
sl l d
og
s må
sl
l d f i sk
et
1f 1--2 l
9 1 ·9 5 O.Finnmark-Buholmråsa Buholmråsa-Stad Stad- Rogaland Samlet fangst
Fetsild1)
l
hl l Fersk eksport ...
-
Saltet ... 7 647 Hermetikk ... '. 19 Fabrikksild ... , . , , . 70 074 Agn ... 7 627 Fersk innenlands ... 405 Total 85 772
1) Inkluderer forfangstsild.
Småsild Fetsild1) hl
-
931 5 321 85198 6 568 19 98 037
1
Ut-
landet.
hl 415 1373 1708 21511 12 016 1699 38 722
Van-Camp hermetikkfabrikkenes årsomsetning 32,9 mill. dollars.
Van Can1p Sea Eoocl Co. utbetaLte den l. .august en kvar.ta:lsdiviclencle på 30 cents pr. aksje av .sin alminnelige aksj ekapirtal. Selskape1ts president herr Gilbert C. Van Camp :opply,ste at de midlertidige, ennå ikke reviderte tall for regnskapsåret pr. 31. mai viste en netto salgssum på
$ 32 908 000, .som er $ 435 000 mer enn i foregående regn- skapsår.
Det har rfunnet .sted en Økning i omsetningen til tross for :cut det har vænt stor pri1snedgang, hvilket skyldes en Økning på 25 p.st. i elet omsatte kasseantall, forklarte :Mr. Van Camp.
Selskapets nettofor.tjeneste etter fradrag av inntekts- skatter var $ l 434 000 eller $ 265 000 1ner enn i fjor. Dette er dett samme :som en fortjeneste av $ 3,25 pr. aksje på hver av 425 000 al(,sjer av den re1gistrerte alminnelige kapi- tal etter at dividende på prefera.nselmpi.tal er betalt.
Til sammenlilmin.g kan ne.vnes a,t fortjenesten pr. aksje foregående år var $ 2,79 på 400 000 registrerte aksjer eller en Økning på 46 cents. D.e .pr. l. mai gjeldende aktiva var
$ 9 968 000 og passiva $ 3 230 000, hvilket gir en net,to
>nvorking capital<< på $ 6 738 000 sammenliknet med $ 4 559 000 for et år siden. (Pacific Fisherman augu1st 1950).
159 fots meksikansk reketråler med fryseri.
Det nieksikanske .firma Pesquera E Inclust.rializadora de Guaym>as, S. A. fra byen Guaymas, Sonora, har nylig fått sitt 159 fots fryser.iskip sjØklart for drift langs MexicoiS y.es tkys1t,
l
Småsild Fetsild1)l
Småsild Fetsild1)l
Småsildhl hl hl hl hl
3 733 2 054 9 954 2 469 13 687
231 424 416 9 444 1578
39 591 21 38 944 1748 83 856
30180 18 5 690 91603 121 068
14135 6 206 1102 25 849 21805
1368 4 022 3 615 6126 5 002
89 238 12 745 59 721 137 239 246 996
FartØyet »El Guaymense<< ex Lucha<< ble utrustet i
LaF~tte, La. i 1948 .som rekefryser. De.ts tilsynskomst i 1\Iexikanske Stillehav.sfarvann .innleder elet fØrste alvorlige for,sØk: på å .sette i drif1t et fryserimoderskip, som kan komme hunti.g ·rundt over alt hv.or elet .foregår rekefiske mellom de norcll1ge deler av Gulf of California og Salina Cruz.
FartØyet som er av s,tål er fu11stenclig utrllistet som fry- seri med en kapctJsitet på 16 000 pund pr. 24 timer med lager- kapasitet •på 100 000 pund.
Hovedmaskineriet består i •to General Motor »Quads«
ottesylindrete dieselmotorer .på tils. 1800 lille Hj elpemaski- neriet bes•tår av et par G. M. genera.tor-.sett. Der er og.så installert e.t 30 kw Buda ·generatorrsett. Frysingen foregår ved hjelp av ·to Frick 6-syl. Freonkompressorer drevet av en 6-sylinclret Conlti,nenta.l-ma.skin. I lasterommet er elet 4 Ca·a·ier fryserienheter. Til .frysingen brukes to Dale plate- frysere. (B irdsey typen).
FartØyet er uts1tyrt med Sperry Gyrokompa:s, radar, to Sperry magnetiske kompasser, to Bludworth-ekkolodcl, fire radiotelefoner, .lrwrav to 50 W Radiomarine. Trålvinsjert drives av en Chrysler-maskin.
Selslm,pe,t akter å produsere en ,ny pakningstype av fer~
ske -eker, nemlig en 5-puncls pakning, hvori rekene er pak- ket 1}6.se i v.oksete pa.ppkartonger særskilt avpasset eMel' platefryserne.
Rekene .skal leveres til elet amerikanske marked. E,t ny.stratet firma .skal ta seg av omsetningen. (Fra Pacific Fisherman - augustnummeret).
Det skotske sommersildfiske har vært skuffende.
Det skotsk€ ·S0111mets11d.fiske ble t·egnet .som avsluttet den 26 .. august, ·skjØnt en del båter rfortsatte o1gså uken etter i håp om at gode fangster i 1tolvte time delvis s.lmlle kunne tette på den ellers me.st skuffende sesong et1ter k·rigen for silclehavnene i nordØst.
I Peterheacl .og Fraserburgh var årsfangsten om lag 21 000 crans mindre enn i fjor og bruttoverdien :E 155 000
Nr. 37, 14. september 1950
Ilandbrakt fisk til Troms ø september 1950.
Fiskesort Mengde Iset tonn tonn Torsk ... 470 139 Sei. .... ,
...
103 9Lange ... , ... - -
Brosme ... 33 l Hyse • • • • • o • • - . o . 355 240 Kveite ... 48 48 Gullflyndre
..
' '..
42 42Smørflyndre,, .... 8 8
Uer ... 95 1)85 Steinbit ... , . 81 6 Annen ... ,. 11 11 Reker ... 174 174 I alt 1420 763
tiden l. januar-2.
Anvendelse Filet Saltet
IH
tonn tonn tonn 77 238 16
- 12 82
- - -
- 29 3
103 7 5
- - -
- - -
-
-
-10 - -
75 -
-
- - -
- - - -
-
- - --265 286 106 473 hl lever og 122 hl rogn, hvorav 61 iset, 22 herme- tikk, 38 hl saltet.
1) Herav 2 tonn til hermetikk.
Makrellfisket pr. 2/9 19501).
Anvendelse
li
uken til Total Mot i 1949 2/9kg kg kg
Hjemmeforbruk ... 116 004 5 002 011 5 047 739 Ferskeksport ...
-
1182 364 2 325 413Frysing ... - l 565 034 3 439 744 Salting ••• t . ' • • • • • • • . • l l 711 842 503 692 285 Hermetikk ... 12 400 795 206}
Røyking ... , .. 100 11639 198 584 Diverse - agn ...
-
371408Formel • • ' • • • • • • • • l • • • • ~ 182 322 - Filetering
...
'...
- 25 440 -I alt 130 215 9 977 927 11703 765
1) Iflg. opplysninger fra Norges Makrellag S/L.
lavere. Den samlede fangstmengde for Pe,terheacl var på 29 000 crans :sammenliknet med 47 000 crans i 1949, mens verdien var :E 90 000 mot :E 168 000 året fØr.
Alle g1:ener av næringen er blitt hårdt rammet på grunn av .små forekomster av kvalitetsmes·sig fin sild, for elet var fØr.st mot slutten av .sesongen etter at silden hadde gytt, at f.iskerne tok ,store fangster.
I år var fan1gs,tkapasiteten imidlertid bare halvparten av elet den var et år tidligere, ela ·fiskerne ikke tok hyre på grunn av de uvisse utsikter.
Med brutto drifts.omlmstninger på om lag :E 1800 for driverne har atskillige av hyr,etakerne ~kke :fått stØrre be- taling enn den garantente ukelØnn på :E 2 for en fj.orten uker.s se,song, da det ikke var .noe til overs til bonns, som fullstendig beror på fang.s,tresul.ta tet.
En av hovedårsakene til nedgangen i fiskernes fm·tj e-
neste var cle,t til aHe anvendelser lavere prismva. Til kip- perin.g og til ferskomsetning hle ,silden betalt med mini- mumspris på 70 .sh. pr. cran .sammenliknet med 85,10 til 89,10 for et år siden mens kontr.ollprisene ennå stod ved gyldighet. Prisen til hermetikk var 65 sh. og var 7/6 lavere enn i fjor.
Eksportsalterne i Pekrheacl har ,gjennomgått den ""nest fortvilende sesong på mange år, ela de bare har .sal.tet 6000 tØnner av en samlet allokering på 22 000 tnr. I 1949 ble det saltet 14.000 tnr. i Peterheacl.
Fraserhurghsalterne på den annen side har vært hel- eligere med en produksjon på 25 000 ,tnr. eller 11 000 mer enn året fØr. For alle .skotske havner tilsammen derimot ligger procluksj onen 40 000 tnr. lavere enn i 1949.
Sal:ternes stilling har vært ytterligere vanskeliggjort gjennom a,t de har måttet opprettholde sin fulle arbeids- stokk, .som har fått Økete lØnninger, samtidig med at det Øvrige omkostningsnivå viste stigning.
Et stØrre hermetikkompani i Peterhead har også fun- net .sesongen skuff.ende. De hadde avtale om kjØp av 17 000 cran.s fra fiskerne, som imidlertid ikke har greid å skaffe nrer enn 9800 crans.
Som fØlge herav blir fabrikken nØdsaget .til å innf9]re råstoff fra andre dis~rikter. Fabrikken har nedlagt et stort arbeid for å utvide omsetningen av hermetisert .sild både ute og hjemme. For å kunne holde ,sin 1s.tore arbeidsstokk i Peterheacl på nesten 900 ansa,tte beskeftigett er det bydende nØdvendig fm ·selskapet å kunne være sikker på en mer om- fat1tencle råstofftilgang.
En fortsatt nedgang i hjemmemarkedets konsum hadde en uheldig innflytelse på kippersproclusentenes og fersk- .silclhandelens virksomhet. Omsetningen var bare treclj e-
par,ten av en normal s.eson,g,s.
På grunn av elet feilslagne sommer.fiske står fiskeridi- striktene i nord overfor en alvorlig vinter. Handelsmen- nene melder allerede om en betydelig ·nedsa1tt kj Øpeevne.
Utsiktene for East-Anglia sesongen son1 begynner ) Gr,eat Y armouth og Lovv·estoft i ne.stte måned er heller ikke oppmuntrende, da de over.sj Øiske markeder for .sal,tsild fort- satt skrumper 11111. (Fish Tracles Gazette 2. ,september 1950).
Det skotske sildefiske.
Pr. 26. augus1t var elet under elet sk.otske .sildefiske sal- tet 107 550 tØnner mot 149 362 ,tnr. samtidig i 1949. Sal- tingen fordeler seg på de enkeLte byer på fØlgende måte:
Lerwick 28 078 tnr. (57 208), \iVick 7502 tnr. (19 991), Fra.serhurg 25 029 (14137), Buckie 2385 (2633), Peterheacl 7029 (14 189), Stornoway 19 361 tnr. (20 576), Kinloch- berv.ie 882 tnr. (982), Ulla pool 9784 tnr. (lO 028), Peel 5000 tnr. (7568), Arclgla.ss 2500 tnr. (2050). Oppgaven er medcldt av Associated Herrin1g J\!Ierchants Limitecl og frem1mm i The Fishing N evvs for 2. september 1950.
Blekksprut som betaler seg.
En Bricllington-båt ved navn »Excdsior<< fikk for en tid siden en blekksprut på 3% pund i krabbeteinen. Blekl\Jspru- ten va.r for Øvrig den andre som ble landet på samme sted i .sommer, men denne siste ser ut 61 å bli en bra inntekts- kilde for fiskerne. Feriefolk og turi,ster p.å ste.cle,t betaler nemlig gjerne l el. pr. gang for å få ta dyret i jilyesy11. (The F i shing N ew's <<) .
De nyeste amerikanske reketrålere.
Brander Shipyard, Biloxi, Miss. leverte i juli i år 3 nye ekst.ra fine reketrålere til kjØpere fra Texas. To av dem var 72-fotere og beskrives som yachtliknencle i utseende og utstØr. De er av ekstra kraftig konstruksjon og innbe- fc:\ltter mange nye trekk, som ikke er vanlig i Gulfreke- trålere.
FartØyene er sØsterskip bygget av tre med 5 >< 6 toms sagete cypress-s.panter med tr·e kjØl svin innarbeidet i span- tesys,temet for å .skape en ekstra kraftig kon:::,truksj on.
Begge fartØyene er forbudet med to-toms »lang leaf« furu.
KjØlen måler 12 X 14 tommer o1g er 62 fot lang.
Far1tØyenes mål er 72' 12" >< 21' 6" og de er uts,tyrt med CaterpiUar Diesels av type D 13 000 på 120 hk. JVIa- skinene har 3 : l Snow N abs,teclt gear og propelaksling av
3~" Tobin-bronse. Lysanlegget er på 32 volt.
Mellom maskinromme,t og forpeaken er unclerclekksar- rangemente:t utstyrt med bj emlig komfort - varmt- og kolcltvannsdus j er e,tc.
I forpeaken er elet mannskapsbekvemmelighe,ter for fi.re mann. Vegger og .skap er av finer polert i naturlig farge.
Bunkersolje la,gres i to sett på to tanker på hver side av maskinrommet. Hvert sett har en kapasitet på 1100 gal- lans.
Rorhuset og hovecldekksoppbygningen gir plass for fØ- rerens lugar, bysse og messe. Al.t er meget rommelig med et elegant interiyJrmes.sig utstyr.
I rorhuset, som har gode utsiktsvinduer, er det ins·tallert en automatisk Metal Marine Pilot og et Bendix Marine Super Sonic ekkolodd. I skipperlugaren er elet in:>ta.llert radiotelefon bestående i en 11 \Vatts G-E-sencler samt m01ttaker. Begge fm·,tØyer har Strouclsburg;-vinsj med tre tromler. (Fra Fishing Gazette - august 1950).
Fiskeforbruket
i
enkelte sydamerikanske land.Fiskeforbruket pr. innby1gger i noen mellom- og sØr- amerikanske land fØr og etter ,krigen fremgår ifØlge bladet
»Dansk Andelsfisk<< av nedenstående oppstilling:
Før krigen Etter krigen Fersk Tilvirk. Fersk Tilvirlc
kg kg kg kg
Costa Rica .. 0,4 0,5 0,4 0,7
Venezuela .. 1,4 1,3 3,8 0,7
Chile
..
5,2 0,5 9,1 0,7Mexico .. 0,9 0,1 1,1 0,3
Peru
..
0,8 0,02 1,9 0,04Det grønlandske Fiskeri-Kompagnis virk- somhet i Tovkussak.
N edennevnte gjeng is som utdrag av en artikkel .skrevet av cand. poli,t Tage Sprensen, Esbjerg for bladet »Kon- serves«.
»Da cle.t grØnlandske hskerikompagni med en aks j eka pi- tal på 2 mill. kroner startet sin virk:s.omhet i 1948, kunne elet kanskje .sies, at selskapet var for tidlig på ferde, idet selskapet utelukkende var henvist til egne krefter ved lØs- ningen av de oppgaver, elet hadde foresaH seg.
GrØnlandsk arbeidskraft måtte ikke anvendes, og ethvert samkvem med grØnlenderne var forbudt. AU arbeidskraft måt,te derfor fraktes den lange vei opp o1g ned, og likeledes hvert grann materiale. Startgrunnlage,t på GrØnland bestod
Nr. 37, 14. sep~ em ber 1950 Ilandbrakt fisk til Andenes i tiden l. jan.-2. sept.
1950.
.
Anvendelse Fiskesort Mengde
l
Filet Jsaltet JHengt Isettonn
l
tonn tonn tonn tonn Torsk ... l 037 244 - 560 233 Sei ... 1225 267 - 714 244 Lange • • • • • • • • • l J
}
54 24 - 21 9Blålange ...
Brosme • l • • • • • • l . 55 2 - 21 32
Hyse ... , .... 61 61 - - -
Kveite ... , ... ,. 67 67 -
- -
Svartkveite . l ' . l . 70 70 -
- -
Uer • l ' • • l l • • • • ' . 175 145
-
30 -Steinbit ... 22 - 22
-
-Annen fisk ... 8 8 - - -
- - -- - -
I alt 2 774 888 22 l 346 518 Lever kvantum 2 669 hl, hvorav utvunnet 1230 hl damp~
tran. Rogn 502 hl, derav 183 hl iset, 150 hl til hermetikk.
Iland brakt fisk til Må l ø y og omegn i tiden l. januar -2. september 1950.
Anvendelse Fiskesort Mengde
l
Saltet/ /Hengt! FiskeIset Herme-
tikk mel
tonn tonn tonn tonn tonn tonn
Torsk • l • • • 271 237 34 - - -
Sei ... 1)744 370 40 76 30 228
Lange ... 295 133 162 - - -
Brosme .... 166 98 68 - -
-
Hyse ... 117 117
-
-- - -Kveite ... 86 86 - - - -
Gullflyndre 3 3 - - - -
Skate ... 9 9 - - -- -
Annen fisk. 2 2 - - - -
Størje
...
155 155 - - --
Håbrand ... 47 47 -- - - -
Pigghå ... 3 789 3 539 -
-
- 250Hummer ... 12 12 - -
-
-Reker ... , 3 3 -
-
--
Krabbe ... - - - - -- - - - --
-
--1 -- - -
I alt 5 699 4 811 304 76 30 478
1) Herav 79 tonn levende.
i noen nakne klipper, og ikke engang ved valget av disse hadde en frihet, idet ansØkningen om to nærmere bestemte ubebodde lokaliteter ble avslåt1t. Valget s.tocl mellom en av de fire f.or cla.nske s1tatsborgere åpne naturhavner på vest- ky.sten, og Tovi{Jussak, som ligger mellom Godthåp og Suk- kertoppen, ble foret.rukket. Ennviclere måtte eler - utenom ua,turligvis på bankene - bare fiskes på begrense,te om- råder av sj ØterriteoPiet; fj·orclene var tabu.
407
Nr. 37, 14. september 1950
Fisk brakt i land i M ø r e og R o m s d a l fylke i tiden 1. januar-2. sept. 1950.
Anvendelse Fiskesort Mengde
l
Saltet'H~~~e-JHengtl
Iset Fiske-
mel tonn tonn tonn tonn tonn tonn Torsk1)
...
2 008 1439 563 6 - -Sei ... 2)8 748 2 934 1676 79 3 398 661 Lange ... 4 262 652 3 610 - - -
Blålange ... 182 3 179
-
- -Lyr ... 62 62 -
- - -
Brosme ... 1623 294 1320 - 9
-
Hyse ... 695 693 l l - -
Kveite ... 3)1 532 1532
-
~.- -
Gullfl., rødsp ... 21 21 -
-
--
Smørflyndre ... 22 22 -
-
--
Steinbit ... 9 9 - - - -
Ska te og rokke 324 323
-
- - lAnnen fisk .... 106 105 - -
-
lHåbrand ... 349 348 - - - 1
Pigghå ... 1230 1142 -
-
- 88Makrellstørje .. 4)779 762 - 17
- -
Hummer ... 81 81
-
- --
Reker ... 44 44 - -
- -
Krabbe '
... -
- - - --
- - --
- - -- - - --
I alt 22 077 10 466 7 349 103 3 407 752 Herav til:
Ålesund ... 10 352' 5 609 4 580 - 163 - Kristiansund N. 1765 l 469 270 17 9
-
Smøla ... 1420 258 46 - 1106 lO Bud-Hustad 631 327 276 - 23 5
Ona- Bj ørnsund 653 281 372 -
-
-Bremsnes
...
2 756 465 165 52 1366 708Haram ... 194 149 35
-
lO-
Søre Sunnmøre 3 047 1273 1575 34 165
-
Grip ... 500 214 - - 286
-
Kornstad ... 759 421 30 - 279 29 Lever 6 795 hl, rogn 77 hl.
1) Ålesund utenom oppsynstiden. 2) Herav 366 tonn levende og 123 tonn på fryseri. 3) Herav 126 tonn på fryseri.
4) Herav 96 tonn på fryseri.
Selv .om Fiskeri-Kompag.niet kanskje va·r lit1t tidlig ute med s~tt .initiativ, kan elet imidlertid sies, cut de innhØ.s,te.t metge1t verdifulle erfaringer som vil komme iJkke alene kom- pagniet, men ·også grØnlandskommisjonen til g.ocle. Kom- pagnie.ts direktØr Claus S.Ørensen, som er medlem av kom- misjonen, har avgirt:t ber,etninger o,g· beregninger vedr. elet f·orsØksarheicl med bla.nt annet flytende .og faste fryserier, som Fiskeri-Kompagniet i virkeligheten som de fØrste har utfØrt på GrØndlancl.
Stasjonen i Tovku.ssalc: I T.ovkussak ble elet i lØpet av 1948 og 1949 oppbyg.get en fiskeris.tasjon med fryseri, som ble dØpt Ny-Esibjerg, samtidig med a:t elet ble drevet fiske.
S.tasj onen bes,tår nå av et skapfryseri med en kapasitet av ca. 10 ,tonn pr. dØgn ·og rto f·ry.sela,gerr.om, som rommer 250
tonn frosne fileter - temperatur henholdsvis minus 35 og minus 20o C.
I ti.lknytning til fryseriet er elet bygget et filetskj ærings- .r.om på 165 m2, hv~s langvegg 1stØter opp !til en fas1t kai, som med en lengde på 50 meter går u.t til vanlig lavvann og fortsette1· i en 20 meter lang flytebro, hvor selv store skip kan legge til.
På enden av den faste kai finnes en maskinclrevet Sving- kran, og på dens annen lan,gvegg er .salteriet oppfØnt med et areal på 360 m. 2
V ed den kommende sesongs begynnelse vil elet bli mon- tert transpor,tbå:ncl på den faste kai med et sy.stem som gjØr elet n1ulig å losse og .laste fartØyer med transportbånclfor- binclelse fm fartØyene og Jtil fi:letfabrikken eller salterie,t.
Fisk o·g varer vil kort sagt bli transpor.ter.t mekanisk begge veier uten anvencldse av a·rbeiclskraft. lVIekanisering og huPti,g tempo er - som .fØlge av den relativt korte •Sesong - på GrØnland ennå mer enn andre .s,teder av betydning for et godt Økonomisk u~by.tte. At man antakelig vil kunne utvide fiskesesongen til å omfatte det meste av året, er en annen sak; hittil har sesongen Sttrakt seg over tiden juni- september.
Til s.tasjonens u.ts1ty.r hØrer for Øvrig et trank.okeri, maskinverksted, snekkerverksted, maskinvaskeri, spise- og kjØkke.nhus (195 m2) samt 4 beboe.lse.shus, .som imidlertid ennå hare er del-ds rferdige.
Fis!?et fra stasjonen: Fisket fra stasjonen ble i 1949 drevet av ca. 10 1notorbåter'"" fra 8 br.·t. og nedover med en
~amlet besetning av danske og færØyiske Hskere på 42 mann.
Det fiskes nesten utelukkende med line. Den egnes med sild. Det har sikkert vært klok politild<: å s.tarte med det hevdvunne krokfiske for så siden å forsØke andre fiske- former. I den kommende sesong er det hensikten å forsØke tr.ål og s.nurrevacl på bankene fra to .s,tore kuttere som i 1950 skal fiske fra s:tasj onen. Hvis FiskePikompag- nielf: får tillatelse til det er det dessuten hensikten å plasere noen store bunngarn i rfjordene i den korte tid .hvor dette redskap kan gi store resulta,ter, el. v. s. tidlig i sesongen i mai-juni.
Ved siden av den pr.oduksj on som foregikk ombord i fryseritråler.en »Greenlancl« ble elet produser.t
177
tonn full- saltet torsk. 73 tonn hurti1gfr.os.ne 1torskefileter og steinbit- fileter, 18,6 tonn frossen hodeskåret kveite samt en del tor.s1kelevertran og steinb~tskinn. At produksjonen av fros- sen filet ikl<Je ble .s.tØrre, skyldes a1t fryseriet .først ble fer- dig på et sent tidspunkt.File,tene ble frosset i 3 kilos blokker, men elet er hensik- ten i 1950 å legge vekten på mindre enheter, .som >g"ir en bedre handelsvare. Filetene pakkes •og fryses i cell.ofan- forete, parafi,nerte kartonger med påtrykk, som blan1t annet viser filetenes pr.ocluksj onssted.
Filetering: Flekking o.g sa,lting av torsk samt skjæring av filet krever na,turligvis .meget arbeidskraft; for Øvrig medgår elet stor.t <Sett like mange arbeidstimer til framstil- ling av henholdsvis 100 kg salt.torsk og 100 kg filet, likesom utnyttelsespr.osenten av levende torsk er omtrent den samme i hegge tilfeller, nem1ig 30 pst.
På stasjonen prakti.ser.tes elet system, at fiskerne selv f.l.ekket og saltet torsken og skar ·fileter, men assistert av man.nhge og kvinnelige eksperter i arbeidet. Et av de ·spØrs- mål, .som en ::-å fjerntliggende virksomhet fremkaller, er:
Skal nran la filetskjæring og annen fisketilvinking foreta
av rela1tivt uØvete .fiskere, el.ler av særskilt utdanne,te folk?
V elger man elet siste resikerer man tomgang i fiskefattige perioder, men t•il ;g·j engj eld kan fiskerne prestere et langt stØrre fiske, når de utelukkende kan hellige seg til de<t:te.
Fiskerikompagniet er nærmest tilbØyelig 1til å gå inn for sis,tnevnte .system og har for Øvrig oppmerksomheten henvendt på fileterings- og flekkemaskiner. Det vil ikke vare .lenge forinnen den fØrste fileteringsmaskin er mon- tent i T.ovkussak. Det er tale .om en av N orchscher Maschi- nenbau i Li1beck frems.tille1t filetering.smaskin som har meget stor kapasitet, men er meget komplisert. En svensk maskin 'S·Ol11 fremstiUe.s i GØteborg, har v.esentlig mindre pPoduksjonsevne, men er av enk.lere konstruksjon. Denne maskin kan også .flekke torsk.
JYI el fabrikk: Fi,skerilmmpagniet arbeider også med pla··
ner om oppret<telse av e.t .fiskemelsanl·eg,g i Tovkussak, idet den betydelige mengde avfall sikkerl·ig vil bety et Økonomisk pluss, dersom den blir utnyt·tet.
I forbindelse med fiskemelsanlegget er det hensikten å installere et olj eutvinningsanlegg. Det innbringes til sta- s i on en en hel del av den sterk,t olj eholclige uer, og elet er s~nnsynlig a,t fangsten av denne fisk kan utvides. Av andre oljeholdig fisk v.ed GrØnland kan nevnes foruten sild, lodde og havkal, som begge ·fo<rekommer i be·tydelige mengder.
Det ar<beides også med tanken på kunstig tØrking av torsken. FulltØrkeL torsk oppnår en tilsynelate·nde meget hØy pr•is, men den vMsa1tede 1torsk blir gj ens.tand for e,t svinn på ca. 50 pst. og dertil Økete arbeids- og tilvirknings- omkostninger. (Wm·ld Fish Trade - august 1950).
Kanadas klippfiskeksport juli 1950.
Lettsaltet torsl~ over 43 pst.
vann1:nnhold.
Barbados . . . .
Lee1vard & \iVindwarcl-Øyene Forente Stater . . . . . . . .
Total Cwts.
106 36 121 263 Januar/juli 4 702
Lettsaltet torsk 1mder 43 pst.
'<· annZ:nnhold.
Barbados ..
J 3Jmaica . . . . . . . . Leeward & \iV.indward-Øyene Brasil. . . . . . . . . . . . Cuba . . . . Dominikanske Republik Portugal . . . . Azorerne & Madeira Trinidad ..
Puer.to Rico Forente Stater
771 8 222 448 5 048 251 270 19 721 358 895 16 906 6 Total 52 896 J aunar/juli 3?5 279
Verdi$
1.337 507 1.966 2 810
10 410 118 038 6 348 94270 4144 3 267 262 381 6 230 12 901 299 677 78 817 744
Nr. 87, 14. september 1950
FJORDFISK
5/L Telefon 1353 • 3321 Disp. Arnesen privat 2217Hovedkontor: Fredrikstad Eksport og Import Omsetning av alle sorter fersk fisk og skalldyr
Fredriksstad Motarfabrik Afs
S LEIPNER-M O~fO REN
er alltid foran Gullmedalje 1930
Sleipner Motorfabrik A.s, Fredriksstad
TELEFON 3035
Tuingsaltet torsk 43 pst. eller under 'Vann inn hold.
Ben11ucla . . . . Cuba . . . . Dominikansk Republik ..
Haiti . . . . . . . . . . Liberia . . . . . . . . Nederlands Antiller . . . . Panama . . . . . . . . . . Amerikansk Vir,gin-Øyene ..
Puerto Rico : .
Forente Sta·ter . . . . . . . .
259 7 308 56 746 lO 18 200 148 4 840 933 Total 14 518 Januar/juli 31 625 Tungsaltet torsk 43-45 pst.
vanninnhold.
Por.tugisisk Afrika ..
Puer.to Rico ..
Forente Sta1ter . . . .
40 3 634 100 Total 3 774 Januar/juli 78 582 Tungsaltet torsk 45-50 pst.
'Z'G'I'l11 innhold.
Forente Stater 100
Januar/juli 469 659
Muslingfisket i Limfjorden.
4 829 126 680 682 14 513 184 379 4 070 2 840 72 930 17 207 244 314
640 51 517 1870 54 027
880
IVIuslingfisket i Linrfjorclen, som i fjor ga 12 000 tonn, tnenes i år å ville nå opp i 25 000 tonn, hvilket vil være ensbetydende med en inntekt i fremmed valuta på 7 mill.
el. kroner. (Dansk Fiskeriticlencle 8. s,eptemher).
Forts. s. 411.
409
Nr. 87, 14. september 1950
Om behandlings- og oppbevaringsmåten for hummer i kister m. v.
Av fiskeriinspektør L. E. Buvik.
H umme1' kistene
f,orarheides av tre. Alle mart:erialer må være av gran- tre, og bordene må vær,e n;1inst l" tykke, norsk mål eller's vil kistene ikke kunne f,ly,te vinteren over. Kister av furutre er helt forkastelig, da de synlmr når de har ligge,t noen måneder i ·sjØen.
Hmmnerkistene bØr som regel være 12 fot lange og avdelt på midten, .s.W< at de inneholder 2 rom i 6 fo,t i leng- deretningen.
Bredden av hummerkistene kan var.iere på forskjellige lagringsplasser fra 6-8 fot.
Kistene bØr ikke Hgge lenger i ,sjØen enn 6 måneder i ett kjØr. Da bØr de hales på land for å få gocl .sommertyJrk.
For Øvrig vises til skissen.
Van1zforholdene
er av avgjØrende betydning for hummerlagr.inge,n kis.ter. Det er av den aller .s1t·Ørste betydning at stryJm for- holdene er gode der hvor kistene ·plaseres .og fort)6yes f,or lagring. Især 'om sommeren, når i!:emperathuen i vannet er hØy, må en nØye ·passe på art: vanne1t stadig sirkulerer, ela stillestående vann lett kam forårsake .stor dØdelighet.
/9//e n7a'l'er/cr/er /??d crh.so/w/t' 1/a:>re a-~ gronl'r& /_or d ke!/nn& ."(!'y_re _q_odl. En A-crn -6rMtl-e _&r.sA_%'e//-tge .bredder ,Æ!_d -6ordene /..!"a' 5
1// a lo/?7/??t!?r, /??t!?/'7 a/e l'??d 1/Q>rtf? /7?/n.st' / norsk /0/'?7/??t!? ry_h-ke.
'j4 "~e//o/?7 -1---ol-11;:"-"=..-~
hl/ert' ~ord,
/7er er.sA-ort' . .s&
k/.slen e r a/e/t'
>
.:? .r-o~.
~=--~.J-E'' åpr?/.n 9'
~e//0/77 hY&=> r i ' .6ord.
T9kk<!?/..se p& -Oo/"?a'enc=>
/ nor-sh l'or.nr;nt? . 0/:.-nen'-V'o/?<P/"?
,.ocr
.sro0ene 3/".>(<3"".
På steder hvor der er gode .landingsplasser så man rommelig kan la kistene stå flatt på fjellet når de tas opp av ,sjØen, er kistene vanligvis 8 fot brede. På andre steder hv.or landingsplassen er snau, bØr en ikke bruke bredere kister enn 6 f.ot.
Med hensyn 1til dybden av kistene så varierer også denne .ettersom bunnforholdene er gode eller mindre gode.
Enkdte .steder anvendes enten 3 stk. 6"s bord eller 4 stk. 5" s hor el i dybden. Andre steder anvendes 4 stk.
6",s bord i .dybden.
Skissen ,illustrerer .en kiste med 4 stk. 6".s bord i dybden.
Enkelte steder med mindre godt vann har en sett an- vendt kister med både 6".s og 7" s bord i dybden.
Kistene er - .som ovenfor nevnt - inndelt i to rom, og i en kistte smn er 6 f.ot bred, blir a.l.tså bunnflaten i hvert rom 6 X 6 fot, ·og i hvert av disse rom er elet vanlig å lagre 100 .sd<. hummer. I breder·e kister et tilsvarende antall hummer mer.
Den absolutte hovedbetingelse for å oppnå et godt resul- tatt ved lagring av hummer i kister er at eler ikke kommer fersk:,t vann ttil lagringsplassen ,som 1går :så dypt ned at elet kan rekke hmnmer,e.n ·som ligger lagret ,i kistene. Det går således ikke .an å legge ld,stene eler hvor strØmsetninger kan fØre 'elvevann boritmnt kistene, ela dette elvevann erfarings- messig viser seg å kunne gå så mange fot ned under hav- flaten at elet r,ekker ned .til den lagrede hummer, som ela nærsagt dØr momentant av fer,skvanne.t.
Det har enkelte ·ganger hendt på SØrlandet at dersom svære regnbyer og derav fØlgende til,sig av ferskvann på hummerlagringsplassene har kunnet .skj Ønnes å ville med- fØre fare for ferskvannsberØring av lagret hummer i kister, ela har de ansvarlige hummerlagrere hurtigst måttet mobili- sere mannskap for momentant å taue kistene lenger ut i skjærgården for cle.rved å redde den lagrede hummer. Det samme har også måttet gjØres enkelte ganger dersom sjØ- vannet på lagringsplassen om sommeren er blitt særlig
varmt. En har da og1sa i slike enkelte tilfeller ma,ttet flytte 1kistene lenger ut i :skjærgården for å få disse plasert i sjØ- vann av la ve re temperatur.
Plasering av kistene.
Hummerkis,tene må plaseres i en god og vel beskyttet havn hvor dragsug fra sjØen kan bli brutt av holmer og skjær, slik at kistene under de forskjellige vær·forhold bli.r liggende i smulrt: vann. Det er jo nokså .innlysende at et dra1g'su.g under uvær vil få .sterkt tak .på clis.se svære kasser
~som ligger flytende i vannfl,a,ten og dermed Ødelegge såvel kasser som den lagrede hummer. Men - hummerlagrings- havnen må dog under enhver omstendighet aUtid ligge slik til at der kontinuerlig er tilsig av helt friskt og godt sjØ- vann. Kistene rfont~Øyes ende .i ende med 6 <t 7 kister i byer rad.
Binding) passing og 1nat1:ng.
FØr noen hummer slippes ned i kiste må ldØrne bindes godt med nJie.ssingtråd, og denne me.ssingbråd må ikke være tynnere enn nr. 21.
Fiskerne og hummerlagrer,ne .på SØrlandet har nok i årenes l)Jp hatt mangen .sØrgelig erfaring når det gjelder slurv med bindingen mr kl9Jrne. Der er sikkerlig i årenes lØp tap1t tusenere av kroner på grunn av f.or lite omsorgsfull binding.
Når elet er varmt i vanne1t spiser hummeren 1godt. Til mating benyttes sal.t eller fersk fisk, of,te salt sild, men etter der gjorte erfaringer har det også vist seg .svært heldig å
~benytte også andre .fiskesor1ter, eksempelvis lettsaltet trål- fisk.
Når elet er varmt i vannet ,kan en slippe .opp i hvert rom
a
100 ·stk. hummer, l å 2 kg matfisk.Utlandet. Forts. fra s. 409.
Spanske pareja-trålere har tatt gode fangster ved Nyfundland.
I år har et antall spanske partrålere for fØrste gang f.or- spkt se,g på fiske på Nyfundlandsbankene. Disse fartØyer rapporteres nå å være vendt tilbake til Spania etter turer på 30-35 dØgns varighet. Herav medgikk bare 10 dØgn til selve rfisket, S·Om fal,t meget vellyldcet ut. Fangster på 80 til 100 tonn pr. fartØy hle ,tatt, heter det ifØlge en ameri- kansk lmnsulabnelding fra Bilbao. ( Commercial Fisheries
Review juli 1950).
De danske grønlandsfiskere har vanskelig for
å
skaffe seg agn.DirektØr Claus SØrensen fra Esbj.erg, uttaler ifØlge
»Dansk Fiskeritidencle« a~t de danske fiskere ved GrØnland har måttet bruke meget kostbar tid til å skaffe agn til fisket.
De har således drevet jakt på erfugl, 1s<0111 er utmerlmt skik- ket til agn. Likeledes er elet blitt anvendt kveilte til samme formål.
Fiskerne plager o.ss (Det GrØnlandske Fiskeri-Kom- pagni) etter agn. De Ønsker a,t vi skal lagre sildeagn i fryseriet, og det ville na1turligvis være hyggelig, dersom vi bare haclcle ha,tt plass til elet.
Nr,37, 14. september 1950 Straks fisken er ,spist opp, må der mates på ny igjen og der må stadig undersØkes ,mn det er mat nok i kis,tene.
Om sommer~en må eler utvises s1tor forsik,tighet med at eler etter en ma,ting ikke blir liggende igjen gammel mat som kan .forurense vannet.
Det er av ,stØrste viktighet at hummeren stadi1g har mat i leistene, for ellers vil de .spise benene av hverandre. Når elet lir ut på vinteren og det blir kaldere i vannet, kan ra- sjonene minkes, så en ikke behØver å ma,te hummeren så .ofte. Det er ela her nok,så alminnelig ikke å mate humme-
ren mer enn 2 g·anger i uken.
Enkelte benlØse hummere vil der dog erfa.ringsmessig bli i kistene, og elet er da om å gjØre å ta disse opp før.s't for salg, idet slike benlØse hummer hurtig blir svake og har en ,stor dØdelighetsprosent.
Til mating av hummeren er det heldigst å bruke mage~r
fisk o.g .sild, O@.' hvis ma,tingsrf.isken er stØrre enn % kg pr.
stk., bØr den skjæres opp i mindre styJdcer.
Pakking og forsendelse av hmmNer.
For forsendelse med båt og bane er cle,t vanlig å bruke alminnelige halvkasser med
25
kilos nettovekt i hver. De kasser som benyttes her har fØlgende innvendige mål : Lengde ca. 81 cm, bredde 48 cm og hØyde 16,5 cm.Når det ,er varmt i været er de,t nokså alminnelig fØrs.t å legge en >Skuffe ,is i hunnen av kassen. Over isen legges så et lag med treull, hvoretter kassen fores innvendig med tykt, godt papir. Når papiret er godt ihre,ttet over hum- meren, legiges et lag med ~treull på toppen under lokket.
For forsendelse med fly brukes ,lette kurver som bare tar ca. 16
a
17 kg hummer.Hummeren må under transporten 1kke utsette,s for varme eller for sterk kulde.
Fisk brakt i land til 9. sept. 1950.
Fiskesort Mengde
tonn Torsk ... 35 356 Hyse ... 4943 Sei ... 17 980 Brosme
...
358Kveite ... 880 Blåkveite .. 237 Flyndre .... 468 Uer ... 51 Steinbit .... 4419 I alt 64 692
Finnmark tiden l. januar
Anvendelse
Fersk og
l
Filetl
Saltet,Hengtl Fiske-frosset mel
tonn tonn tonn tonn tonn 2 004 227 15 828 1) 17 297
-
4105 77 31 730 -
146 - 4140 8 490 5 204
-
- 100 258-
866 14 - -
-
2)231 6 - - -
468 -
-
--
51 - - -
-
2 593 1 822 4 - -
- --~
10 464 2146 20 103 26 775 5 204 Leverkvantum 56 964 hl, utvunnet 21418 hl damptran, 1372 hl seiolje. Rogn 3238 hl, hvorav saltet 2040 hl, iset 1162 hl og 36 hl fersk.
1) Herav 574 tonn rotskjær. 2) Herav 9 tonn frosset.
411
~--
"'""""
ry
Norges utførsel av fiskeprodukter fra 1. januar til 26. august 1950 og ukensom endte 26. august.
- - Fersk Frossen
Fersk Fersk Fersk Fersk Fersk brisling Frossen Frossen Frossen Frossen Frossen brisling Fersk Fersk Fers-k Fersk Fersk Fersk Fersk Fersk sild i alt vårsild storst1 fetsild forfangst og små- sild i alt vårsild storsild fetsild forfangst og fisk i alt torsk lange sei hyse makrell kveite flyndre
sild sild sild
-småsild
TOllSTEDER - - -- - -- - -- - -
Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat.nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr. Stat. m.
4031-35 4032 403t 40~ 4033 4035 4Wt-45 404.! <W4t 4044 4M3 4045 405t-16 405t 4054 4052 4053 407 406! 40fi4
--- tonn l tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn too.n tonn tonn tonn tonn toon l tonn
Fredrikstad
...
53- -
--
i 53- -
-- - -
70- - - - - - -
Oalo
...
-- - - - - - -
-- - -
103 19 - - 28 - 17 8K~stiansand S . • . . 86
- - -
86-
11- - -
8 3 542- -
--
507-
lEg~~sup.d
... -
-- -
--
- -- -
-·-
20- - - -
18-
-Stavanger ... _ . 84
- - - -
84 1471 228 946 191 106-
79 l- -
4 24-
7Kopervik ...•.
- - - - - -
273 37 125 111- -
2- -
- -- -
-Haugesund ...•. 14 389 14 009 29 - - 351 l 098 356 545 197
- -
274 28-
22 31 148 - lBeEgen ••.. ~ ... ~ ••. 23 054 1538 20 856
-
91 569 2 520 229 2 291- - -
4 305 l 099-
503 l 046 - 265 253Florø ..•... 5119 356 4763
-
--
304 - 304- - -
1- -
- --
- -Måløy ....•...•... 2297 471 1826
-
--
l 002 152 850- - -
1391 33-
4 48-
49 8Ålesund ..•...•.... 4102 241 3 861
-
l - l-
2620 510 2110-
--
1535 224 - 101 337 - 218 16Molde ... 68· -
- -
- 68 338 - 245- -
93 17 5-
- 6-
5-
Kristiansund N. 50
- - - -
50 637 - 637- - -
305 26 - - lO - 26 33Tl!ondheim •...•... 184
-
57- -
127 655-
571- -
84 l 005 116 - 16 367 - 186 204Bodø ...•..•
- - - - - - - - - - -
- 22-
- - l - 15 6Svolvær ...
- - - - - - -
-- -
--
746 316 - 77 107-
54 69Tromsø • • • • o . . . g,
- -
1-
2 lO --
lO- -
1160 284-
- 358 - 231 106Hammerfest ..•.•. -
- - - -
--
- -- -
- 369 7-
- 182 - 87 74Vardø ...•••••.
- - -
l -- -
- -- -
- - 210-
- - 106 - 29 74Andre ..•...•• 190 - l - l
-
182 8 --
-- - -
733 34 - 6 15 446 114 30I alt.~ 49685 16615 31392--7-
359
1312 10 939 1512 8 624509
1M 180 12 889 2192 - - --
729 2646 1143 1296 890 I uken•) ..•. - - - -- - --z3s
- - - - - - -140 - - -- - -
-w
- - - 31 176
- -
- ---
6 - --
238 - - --
- -") På grunn av korreksjoner og avrunding av tallene til nærmeste hele tonn vil summen av
uketallene ikke alltid stemme med tallene for ti alte. Dessuten vil oppgavene fra noen av de nordligste poststeder på grunn av den sene postgang ikke være kommet inn ved ukesoppgjmets slutt. Utførselen blir i slike tilfelle ikke tatt med i uken, men kommer bare med i tallene hittil i å!:.
TOLLSTEDER
Fredrikstad ..•...
Oslo ... . Kristiansand S. • ..
Egersund ... . Stavanger ....•...
Kopervik •...
Haugesund .•...
B~:rgen •...••..•
Florø ..••...
Måløy ..••••••..•.
Ålesund ....•...•.
Molde ..•...•••
Kristiansund N. • • Trondheim ....•.•.
Bodø ••...•.••
Svolvær ••....•...
Tromsø ...•••.•
Hammerfest •...•.
Vardø ••••••••••••
Andre •...•..•••.•
I alt.~
ål uer brosme pigghå håbrand laks Steinbit Fersk Fersk Fersk 1· Fersk l Fersk l Fersk l Fersk
r---~--~ Stat ~-- 4174.618.19 4202-4216 423-431 Stat. nr. Stat. nr. Stat. nr.l. Stat. nr.,. Stat. nr. f Stat. nr., Stat. nr.
412 409 405s 4141 .l 4142 r 4111 410 tonn
70
3 2
65 1 l
tonn tonn 11 tonn
- ' -
tonn=
-l
l tonnl81
3~
tonn=
-3 l
40
l
2335 228 1201
l -
328 - 138
l l 5 l 152
l 13
6 9
12 l 6 104 ' -
- l
2l -
l - l - 38l -
~5 = l -~ -
2171 21 12 045 232 364 l 15
tonn
2
105 5 102 18 8 118 139 19 2 518
tonn
11 31 l 31
l 245
29 202 l 36
3 5 2
tonn
44 17 372 50 402 316
tonn
7
81
tonn tonn 9
4 36
tonn tonn tonn
lO 59 14
tonn
13 339 50 347 3
tonn
28 4 23 55 119
255 - - - 10 - - 28 217
870 158 3 - 51 - - 185 473
4 - - - 4
l 611 429 16 321 43 12 - - 790
656 290 10 115 53 17 - - 171
l 641 545 285 419 109 31 - - 252
l 880 l 061 122 308 11 46 22 - 310
543 204 - 119 - 73 - - 147
85 18 - - - 67
Stat. u.
433-38
Stat.nr_
439-43 tonn l tonn
2
63 2 873
548 296 222 1436 375
3 9
1722 99 9 723- 11512
517
172 34 - - - 42 - - 96 - l -
600 9 235 2 918
---=441
l 387 ~ ----z43 ~ l 026 2 852 5 815 l 23 58.5-2
l
317 91 l 60 - 8 - 61 96 - --=-1 202---rs-=---m---=--=--=- - l-u4-
z
....CA)•
:-J'
~ en
([)' '"O
--
([)
3 o-
CD
"""'
....
ro· c.n o