41. årg. Bergen, Torsdag 21. juli 1955 Nr. 29

Fiskes

Utgitt av Fiskeridirektøren

Kun hvis kilde oppgis, er ettertrykk fra "Fiskets Gang" tillatt.

41. årg. Bergen, Torsdag 21. juli 1955 Nr. 29

A bonn em e nt kr. 1 0.00 pr. år tegnes ved alle postanstalter og på Fiskeridirektørens kontor. Utlandet: Til Danmark, Sverige og Island kr. 1 0.00, ellers kr. 16.00 pr.år.

Annonsepris: Pristariff fåes ved henvendelse til Fiskeridirektørens kontor .• Fiskets GangHs telefoner 16932, 14850.

Postgiro nr. 691 81. Telegramadresse: .Fiskenytt•.

Fiskerioversikt for uken som endte 16. juli 1955

Det var gode værforhold og godt fiske i første del av uken som endte 16. juli, men delvis landligge i siste- halvdel. I Finnmark ble det tatt økte fangster av sei, mens torskefisket var avtakende. Det var bra fiske for Møre og Ron1sdal og rommelig tilgang av pigghå til Måløy. Fra Vest-Grønland ankom 11 båter n1ed tilsammen 1.300 tonn saltfisk. Det foregår et godt sildefiske på Nordmøre og på strekningen Sogn og Fjordane- Rogaland. Brislingfisket er fortsatt smått, og makrellfisket har avtatt sterkt og ligger nå dårligere an enn til samme tid i fjor.

Størjefisket ga godt utbytte. Om sildefisket ved Island blir det meldt at to båter har avsluttet fisket og går hjem med last. ·

Fet- og småsildfisket: Brislingfisket:

Nord-Norge hadde en ukefangst på 3950 hl, hvorav 900 hl på Varanger og 3050 hl på Hel.ge-

landsfeltene. Det var ikke 1neldt o1n fangster i 'Troms.

Av brisling ble det sør for Bergen tatt 310 skjep- per og dessuten 1140 skjepper brislingblanding.

Nord for Bergen ble det tatt 1930 skjepper bris- ling og 1350 skjepper blandingsvare.

På strekningen Buholmsråsa-Stad foregikk det et godt fiske på Nordmøre 1ned en ukefangst på 17 000 hl. Trøndelag hadde 1600 hl, Ron1sdal 1200 hl og Sunnn1øre 200 hl. Av fetsild ble det i uken tatt 8.305 hl, hvorav 25 hl til salting, 8 hl til her- nletikk, 8042 hl til 1nel og olje, 185 hl til agn og 45 hl til fersk bruk innenlands. S1nåsildfangsten utgjorde Il 620 hl. Av dette gikk GO hl til fersk eksport, 1254 hl til hennetikk, 9995 hl til 1nel og olje og 311 hl til agn.

Sør for Bergen ble det tatt 25 051 hl s1nåsild og 343 hl fetsild.

Brislingfangsten i Rogaland utgjorde 725 skjep- per og i Vest-Agder 719 skjepper. Fredriks

tad~

distriktet 1nelder mn en ukefangst på 500 skjepper ved Asgårdsstrand.

Sildej1:shet ved Island:

Vaktskipet «Andenes» n1elder: 12/7: JVIandag en

hel del kasting 1nen svært ujevne fangster fra 30,

70 og 150 opp til 300 tnr. Pent vær. 15,17: Intet

fiske to siste døgn, dårlig vær. 18j7: Natt til man-

dag og utover morgenen godt snurpefiske, alle fikk

nok å arbeide med,

^to

håter går hjen1 i natt nted last, bra vær, men dårlige

v~crmcldinger.

Det foreligger 1ne1dinger on1 G7 utklarerte far- tØyer 1ned en sarnlct tØnnqltrustning på 86 537 tnT. Av fartøyene var 35 utstyrt n1ed snurpenot.

26 n1ed garn og 6 n1ed både garn og snurpenot.

Fisket i Finnmark:

Ukefangsten i fylket utgjorde 1197 tonn n1ot 1413 tonn i foregående uke og 14i4 tonn i til- svarende uke i fjor. Det er torskefisket smn har av- tatt og

ukefang~ten

av torsk var 694 tonn. Seifisket har tatt seg opp og ga en fangst i uken på i alt 216 tonn. Av dette ble 179 tonn hengt, 5 tonn saltet og 32 tonn anvendt fersk eller til frysing. Det ble videre tatt 199 tonn hyse, 2 tonn brosn1e, 12 tonn kveite, 6 tonn flyndre, 19 tonn steinbit, 6 tonn uer og 42 tonn blåkveite.

Troms:

Det foreligger ingen 1neldinger om fisket Trmns i uken.

Vesteullen:

Seifisket for Bø var værhindret og det var land- ligge de fleste dagene. Det ble tatt juksafangster på opp til 1800 kg og notfangster fra 2-60 tonn. Til- san1111en ble det i uken brakt i land 114,5 tonn mot :148 tonn i foregående uke.

Også for Andenes var det 1nye landligge og sei- Fangsten i uken utgjorde bare 8 tonn, hvorav 3,5 tonn ble hengt og resten iset. Det ble videre brakt i land 5 tonn uer og 2,2 tonn blålange.

1\II Ø Te og Romsdal:

Fisket var stort sett bra, n1en utbyttet ble noe n1inclre enn i forrige uke. Eksklusive stØrje var ukefangsten 1313,3 tonn sa1nn1enliknct 1ned 16Gl,5 tonn i foregående uke. Båtene fra Shetland hadde fra 14--20 tonn rundfisk og fra Tan1pen 5--6--16 tonn runcHisk og 100 til 1800 kg kveite. Av torsk ble det i uken brakt i land 21,9 tonn, sei 310,8 tonn, lyr 1,3 tonn, lang·e 632 tonn, blålange 52, l tonn, bros1ne 166,4 tonn, hyse 42,9 tonn, kveite 50,9 tonn, flyndre 0,4 tonn, uer 0.5 tonn, skate 22 tonn, håbrann 4,8 tonn og pigghå 4,2 tonn.

So.e:n og Fjordane:

Det var ron11neligcre tilgang på pigghå i uken og ukefangsten for !VIålØy og on1egn kon1 opp i 242 tonn, hvorav 215 tonn pigghå, 2 tonn torsk, 8 tonn sei, 3 tonn lange, 5 tonn brosme og 0 tonn hyse.

Hordaland:

DøcUiskkvantumct u tgjorclc 7,8 tonn, hvorav

^~.l.

tonn sei, 4,5 tonn kappet lange,. 0,6 tonn brosme, 0,5 tonn hyse og O, l tonn kveite.

Rogaland:

I uken ble elet tatt 80 tonn fisk.

Skagerakkysten:

Ukekvan ttnnet utgjorde

^~;o

tonn fjord fisk, 15 tonn pilke fisk fra Revet og 1 tonn 1 aks.

Oslofjorden hadde i uken 3 tonn blandingsfisk, '±,5 tonn ål og 14 tonn sild.

Levenclefish:

Trondheitn hadde en ukctilførsel på 16 tonn levende sei. Fra Levendefisklagets distrikt fikk Hergen tilfØrt 9 tonn. fra Sogn og Fjordane 20 tonn og fra Hordaland 16 tonn pale, 0,2 tonn lomre, 0,2 tonn flyndre, 0,3 tonn torsk og O, l tonn steinbit.

Skalldyr:

Av reker hadde Oslofjorden

^~

tonn kokte og 5,5 tonn rå reker. Skagerakkysten hadde l O tonn kokte reker og 5 tonn rå reker, Rogaland 27 tonn kokte og 75 tonn rå reker, Møre og Ron1sclal 0,2 tonn reker og Andenes 0,9 tonn reker. l\1øre og Rmnsdal hadde dessuten 2,9 tonn hunzmer.

l\llakrellfisket:

Fisket i uken ga en fangst på 240 tonn n1ot 320 tonn i foregående uke og 605 tonn i uken til 17/7 1064. Halvparten av ukefangsten skrev seg fra land- notfisket på Vestlandet, n1ens resten var tatt på snurpenot. Totalkvantmnet utgjør nå 6961 tonn 1not 7229 tonn til san11ne tid i fjor.

StØrjefisket:

Dette fisket har gitt en rekke gode fangster etter at den første fangst ble tatt 2. juli ved Bulandet i Sogn og Fjordane. Den påfølgende uken foregikk det stØrste fisket i Sogn og Fjordane og til dels i Hordalan.d og lVIøre og Romsdal. På I-Ielgelands- kysten ble de første fangster levert til Åsvær 6. juli.

Fangstene var tatt på Trænabanken. Fisket i be- Tetningsnken har· vært konsentrert vesentlig på mnrådet n1ellon1 Trænabanken og Sklinnabanken og til dels på Trænabanken, 1nen fisket har vært værhindret både her og· på de sørligere fangston1- råcler. Yil tross for dette er det brakt i land en rekke gode fangster og fisket n1å betegnes smn til- fredsstillende.

Fortsettes side 378.

Nr. 29, 21. juli 1955

Fetsild- og småsildfisket l l 1- 16;7 1955.

-

Finnmark-Buholm.råsa¹) Buhohnråsa-Stad Stad-Rogaland ²) Samlet fangst Fetsild

l

^{Småsild Fetsild}

hl hl hl

Fersk eksport ...

- - -

Saltet ... 14 14 226

Hermetikk.,,, ... 297 22 765 2 366 Fa brikksild .... • • • • • • l 69 350 244 805 37 835 Agn •... 2 832 3 532 49 400

Fersk innenlands

... -

- 667

I alt 72 493 271116 90 494

1) Lodde til fabrikk 425 972 hl, til agn l 932 hl. ²)pr 9 juli-55.

Rapport om det britiske sildefiske fra H.l. B.

Forts. fra forrige nr.

1954

Til tross for fallet i den samlede verdien av fangsten er det mulig at fortjenesten pr. båt har va:rt noe bedre enn i foregftende år i enkelte distrikter. Dette skyldes at det har deltatt en noe mindre flåte i fisket.

Den fastsatte minimumspris for sild til menneskelig forbruk ble opprettholdt på 85 s. pr. cran, men prisen for sild til fabrikk ble satt ned, med visse unntak, fra 45 s. pr. cran til 40 s. pr. cran med 37 s. i perioder med stort overskudd. I rapporten blir det gitt en oversikt over de forhandlinger som ble fØrt i anledning fastsettelsen av priser og bestemmelsene for 9)vrig for tilvirk- ningen i sesongen.

Etterspørselen på det innenlandske markedet falt i løpet av de fire første månedene av året, da kvaliteten ubetinget var dårlig. I lØpet av sommersildfisket og East Anglia-sesongen ble ikke bare nedgangen stoppet, men tendensen gikk i motsatt retning, og det er tegn som tyder på at dersom ikke fisket for East Anglia hadde fått en så usedvanlig tidlig avslutning, ville både den samlede mengde og verdi stilt seg bedre an enn i 1953. En betydelig stigning i etterspørselen etter sild til fram- stilling av ftlr til selskapsdyr fant sted. Det ble for dette formålet anvendt i alt 46 500 crans, det vil si 139 pst. mer enn i fjor.

Innenfor de grenser som blir satt av de tilgjengelige ressurser har utvalget fortsatt stØttet salgsfremmende virksomhet og den pressetjeneste som ble tatt opp i 1952, har resultert i hyppige artikler om sild og kippers i publikasjoner som vender seg til husmødrene. S;erskilte utstillingsplakater ble igjen gjort tilgjenge- lige og også innpakningspapir med reklame for sildeprodukter.

Avtrykk av «King Herring»- symbolet forsynt med passende slag- ord ble også fremskaffet.

Behovet for demonstrasjoner av tilberedningen av silderetter fortsatte å holde den reisende stab fullt beskjeftiget og i tillegg ble filmer og notater til foredrag delt ut til skoler etc.

Eksportmarkedene viste generelt sett en viss forbedring. Den totale produksjon av sallet sild ble avsalt i løpet av ~lrct og

~)sterrike lempet på restriksjonene for importen av ;,ildeherme-

l

^{Småsild Fetsild}

l

^{Småsild Fetsild}

l

^Småsild

hl hl hl

l

^{hl hl}

60 2 782 971 ^l 2 782 1 031

- 33 -

l

273 14

20 856 2118 68 371

l

4 781 111 992

30184 2 643

l

21119 109 828 296 108

624 17 107 1622

l

^{69 339 5 778}

- 3 284

l

¹⁸³⁷

l

3 951 1837

51 724 27 967

l

^{93 920 190 954 416 760}

tikk, skjrant kvoter ble innfprt henimot slutten av året. For- sendelsene av red herring til Grekenland gikk ned med om lag en tredjedel, men eksporten til Egypt viste litt bedring.

Utførselsverdien av britisk sildolje kom opp i f 225 000.

Bare ett britisk skip fra hver av havnene Aberdeen, Hull og Fleetwoocl ble utstyrt for trålfiske etter sild i 1954. De største fangster av trftlsild ble ilandbrakt av utenlandske trålere, for det meste svenske og av noen britiske rundfisktrålere. I alt hadde de utenlandske skip en ilandbrakt fangst på 131 887 cwts. av en total på H7 937 cwts., det vil si 89 pst. av den samlede fangst av trålsild.

De svenske motortrålere som er sysselsatt i dette fiske, er små trefarkoster som har et mannskap på bare fem til syv mann, og

l~ Middelhavslandene

Reg u lære seilinger

fra Norge til Portugal Spania, Frankrike, Italia, Marokko, Algler, TuniS, Egypt, Israel, Libanon, Syria, Cypern, Grekenland, Tyrkia og vice versa.

Passasjerer medtas

DEN NORSKE MIDDELHAVSLINJ E A/s

FRED. OLSEN & CO.

Telegr adr.: F'redcomp - Oslo Tlf. sentral 41 72 70

EKTE BORNEO CATECHUE

impregnerer ypperlig og setter den rette farge på noter og garn VESTLANDSKE DESTILLATIONSVERK AtS

BERGEN

Fisk brakt i land i M ø r e og R o ms d a l fylke tiden 1. januar-9. juli 1955.

Anvendelse

Fiskesort Mengde _og.fry-Ising

l Sal-l Hen-~ Her-~Fiske-

ting ging

IT:k

^mel

smg

tonn tonn tonn tonn tonn tonn Torsk ... .

Sei ... . Lyr .. , ... . Lange ... . Blålange ... . Brosme ... . Hyse . . . . Kveite ... . Rødspette .... . Mareflyndre ..

Uer ... . Skate og rokke Annen fisk ..

l 502 8 314 148 3 902 205 l 056 1604

303 6 5 106 114

1407 85 2 397 4 271 110 29 861 3 039 205 98 872 l 581

303 6

10!1

1051 2 5 Håbrann . . . 207 207 Pigghå . . . 456 456 Makrellstørje . . 35 35 Hummer . . . 15 15

6 1574 9 l 86

4

l 3

4 64 l

19

l 8

l

Reker . . . ^{l l -}

1

-

l - -

_K_ra_b_b_e _ _ _

1 _ _ _ _

1 _ _ _

---=- ^--=-_-=-

I alt 17 979 7 689 8 508 l 684 89 9 Herav til:

Ålesund;, ....

Kristiansund N.

Smøla Bud-Hustad Ona-Bjørnsund

10 844 4 098 6 709 652 115 169 33 388 171

Br~msnes .... . Haram . . . . Søre Sunnmøre Grip ... , .. . Kornstad .. .

Lever kvantum 768 400 596 588 l 321

294 269 3421 122 153 1431 2 532 l 05611 087

196 71 -

581 476 2

9 768 hl.

Iland brakt fisk til A n d e n e s 9. juli 1955.

37 l 198

37

24 l

857 302 125 103

lO 78 9

tiden l. januar-

Anvendelse Fiskesort Mengde

Ising

l

l

^{H ·}

^l

^Herme-

og frysing Salting engmg ~

tonn

l

tonn tonn tonn tonn

Torsk ... 1256 332 458 466 ^-

Sei ... 218 100

-

^{118 -}

Lange ....

·l

^-

18 7

-

¹¹

Blålange . .

f ^-

Brosme .... 21

-

^{- 21}

-

^-

Hyse .... , .. lO 8 ^- 2 ^-

Kveite ... 3 3 - - -

Svartkveite.

- - - -

^-

Uer ... 101 101

-

^{- -}

Steinbit .... 11 11 ^{- -} -

-

Reker

...

^{' l - -- - l}

Annen fisk. 14 11 l 2

-11

I alt 1653 573 459 620

·-

Lever l 513 hl, tran 802 hl, Rogn l 374 hl.

er langt mer Økonomisk i drift enn en damptråler. De gjØr dessuten turer av kortere varighet enn de britiske damptrålerne, og de ilandbrakte fangster holder derfor en bedre kvalitet.

I rapporten blir det anført at en anmodning fra fryseriene om at prisen skulle settes ned fra 72 s. pr. cran til 60 s. pr. cran ble imøtekommet av drivgarnsfiskerne. Det blir videre nevnt i rapporten at ~ltvalgets undersøkelser viser at mange tilvirkere finner det vanskelig administrativt sett å fØlge strengt de mange bestemmelser om salg av sild til de priser son1 fastsettes.

«En har derfor til hensikt å undersøke hos fiskere og kjøpere om muligheten av å forenkle betingelsene, uten å slå av på kravene om beskyttelse for alle i næringen. Etter utvalgets mening er disse bestemm.elser av stor og voksende nytte for både fiskere og· tilvirkere, og helt å gå fra dem. på grunn av administrative vansker vil være et tilbakeskritt.•

Under omtalen av fiskernes plass i markedssystemet blir elet sagt at elet var «et urovekkende trekk» ved fisket i 195·1: at fiskerne ikke var i stand til å dra full nytte av de markeds- muligheter som var til stede.

Det heter i rapporten: Når det gjelder kvaliteten sier fiskeren med rette at han ikke kan virke inn på selve naturgrunnlaget.

En antyder heller ikke at han skal forsøke å gjøre dette. På den annen side er det all mulig grunn til at han skal samar- beide med naturen når anledningen er til stede. I'viecl overlegg å fortsette et fiske som ikke kan yte annet enn mindreverdig vare, mens andre fiskerier som kan gi sild av god kvalitet ligger nede, kan ikke la seg forsvare.

På samme måten å føre sild til et marked som en erfarings- messig· vet vil bli overfylt, mens et utilfredsstilt behov er til stede i samme område, kan heller ikke annet enn gi inntrykk av at fiskeren ikke er beredt til å ta de skritt som han mer enn gjerne burde gjøre, for å sikre seg et optimalt btbytte av sine anstrengelser.

Beho·o for ofJjJfimlsomliet. På en tid ela elet blir stadig mer vanskelig å opprettholde de nåværende og utvikle nye avtaks- muligheter for silden, er elet meget presserende at fiskerne tar et overblikk over skikk og bruk i den hensikt å komme fram til nye framgangsmåter, som kan sikre deres fangster den beste avsetning.

:tvied næringen på elet nåværende utviklingstrinn og med elet kostnadsnivå en har i dag, er det umulig for avtakerne alltid å stå klar med den nødvendige arbeidsstyrke til å ta seg av hele elJer deler av den fangst som fiskerne vil tilby, når elet passer dem å gjØre- elet.

I vi1keligheten kreves elet at fiskeren til enhver tid anstrenger seg mest mulig for å skaffe slik sild som passer best for tilvir- kerne og andre som skal avta silden.

En er tydeligvis ennå ikke klar over at a) Redusert utnyt- telse av de grener av næringen som arbeider på land ikke bare forminsker fiskernes samlede inntekter, men også setter i fare avtakernes ~vne til å betale de nåværende prisene for silden og b) Hvis mel- og oljeplanen blir misbrukt ved for store tekniske og finansielle byrder langt over det som opprinnelig var menin- gen, vil deus muligheter for å yte et vektig bidrag til ^hel~ nærin- gens velbefinnende bli satt i fare.

Rådet har alltid hevdet at dersnm alle potensielle avtaks- mulighetel· skal kullne holdes forsynt dag etter dag, vil den delen som utgjØr "overskottet» andra til en tredjedel av den samlede fangsten I 1 %4' ville Jemw tredjeclc! ha utgjort 3in 000 crans. Den mengde som i virkeligheten ble avsatt til mel og olje k:Jm opp i 425 000 crans, og· den kjensgjerning at andre og mer innbringende n1arkeder iallfall ble tilført 50 000 cran;; for lite, maner til ettertanke. En må også være klar over betydnin-

gen av det forhold at om lag 40 000 crans sild fra utenlandske fiskefarkoster fikk aYsetning på hjemmemarkedet.

Oil/setningen av «Fish sticlts>> i U. S. A. :Med omsyn til den usedvanlige økning i den amerikanske produksjonen av •<fish sticks", blir det sagt i rapporten at dettx~ har imwirket ugumtig for « Edinhmghers». Dette fikk ti l fØlge at Rådet ikke fikk høve til å foreta videre produksjon fm British Kipper .Exporters Ltd. Rådet melder om tilfredsstillende forsøk med metoder til fremstilling, pakking og distribusjon av bakt sild og at flere IJedrifter som hadde deltatt hadde sagt seg fornøyd. Det var likevel ennå ikke inntrådt noen særlig øl~ning i omsetningen av denne pakning.

Det er ennå ikke konstruert noen «fileteringsmasldn» som kan fjerne alle ben fra silden, og en undersØker muligheten av å fremstille en pakket, frossen sild lwor de smft benene er lJlitt så blØte ved kokning under trykk, at de ikke lar seg merke, hJir

d~t sagt i rapporten.

Fabrikker i land å foretreklte. Ang-ående utbyggingen og for- bedringen av fiskemjølfabrikkene, sier rapporten at erfarin- gene stØtter den konklusjrm som en kom til i 19,17 at syssel- settingen CJV et fabrikkskip ikke på langt n<~:r var s~t lønnsomt som en fabrikk i land. Seiv med iull utnyttelse hver dag vil kostnadene pr. produksjomenhet overstig(' kostnadene for eksem- pel ved Rådets fabrikk i Stonwway. De fordeler en gjØr krav

på

med omsyn nl mobilitet 'liser seg [nr en stor del å v:rre illu- soriske, og det er blitt bekreftet at det ikke finnes permanent plass for fabrikkskip i den, britiske mel- og oljeindustrien.

Som en midlertidig utvei til å redusere transportkostnadene

Nr. 29, 21. juli 1955 Fisk brakt land Finnmark i tiden l. januar- 16. juli 1955.

Anvendelse Fiskesort Mengde

Ising og

l

^{Sal- Heng-}

l

Herme

frysing ting ing tikk

Torsk ... .

l

tonn tonn tonn tonn

l

tonn 64 348 10 261 17 311 ¹)36 776 Hyse ... 13 984 8 034 39 5 805

l

¹⁰⁶

Sei ... 738· 194 24 520

Brosme .... 536 l 535

Kveite ... 358 358

Blåkveite ... 423 423

Flyndre .... 158 158

Uer

...

⁹⁸¹ 976 5

Steinbit .... 1124 1124

I alt 82 650 21528 17 380 43 636

l

106 Lever 58879 hl. Utvunnet damptran: 25567 hl. Rogn 5 575 hl, hvorav 3 112 iset, 2 463 saltet, ¹)542 tonn rotskjær.

M a k re l l f i s k et.

¹⁾

Anvendelse

l

¹⁹⁵⁵

l

Uken til

l

^{Uken til}

l

2/7 9/7

1954

I alt I alt

pr. 9/7 pr. 10/7

kg kg

til bestemte tider a\' året og i visse områder hvor fabrikken i ~ Fersk innenlands land har .-ist seg utilstrekkelig, antar <::n imidlertid at bruken

Fersk eksport ....

a\' fabrikkskip var berettiget.

l

kg

217 661 210 789 kg l

2 296 467 2 683 876 132 100 238 214 Frysing . . . .

Rådet er overbeYist om al dets fabrikker ved "Wick, Peter- 2 377 352 3 220 760 34 753 138 429 9 046

157 913 Salting· . . . .

head (og det som er planlagt for Avoch) og Yannouth i for- Hermetikk

bindelse med de ebisterencle eller planlagt kommersielle fal.rik- 41199 17 479 77 760 360 2 200

565 195 172 689

" · · F:iletering .

ker ved Bressay, Fra;-erburgh, Aberdeen, North Shields, Hull og 216 799 1154 937

144 963 Agn . . . .

Grimsby vil v;t:Te tilstrekkelig !il å dekke behovet i en overskudig Formel . . . . fremtid for avsetning {or det fiske som blir drevet P~' v>stk;~ten

fra Shetland i nord til Dover i sør. Likeledes er IrskesjØ· C'm- rådet dekket ved Rådets fabrikk ved Peel og elet privateide anlegg i :Nord-Irland. Det gjenstår da bare å løse problemene i forbindelse med l\finch- og Clyde-fisket.

500 2 160

140 683

4 800 8 868

Prøving av tØrkeutstyr. En er ennå ikke kommet fram til noen faste konuklusjoner med omsyn til den beste måten å bevare silden på i tilfelle av store fangster, slik at en kan unngå kostnadene ved å sende silden til fjerntliggende fabrik- ker for tilvirkning før den blir bedervet.

En har foretatt uttØmmende forsøk med 1Ørkeutstyr av en art som til nft ikke har v;rrt i brul._ i mel- og oljeindustrien.

Dette synes under besten1 te forhold ft ha fordeler fremfor andre typer av tprkere, og det er mulig at Rftdet vil installere det i enkelte av sine fabrikker.

Ved Rådets fabrikk i \Vick er et anlegg i bruk for gjen- vinning av vannoppløselig protein fra limvannet. Et annet system for samme formål blir installert i fabrikken ved Peterheacl.

En har hatt forbindelse med personer som markedsfører i Storbritannia en maskin som det blir hevdet er i stand til {t behandle fet fisk på en slik måte at oppgaven med å utvinne oljen fra de faste bestanddeler blir forenklet.

~~G~NN!.,~,C!~,~~!.~r~k.~it~!l·l

sortleier,I<Jølelager for lettsaltet Sild.

l

TLF. 13 3 07 Store fryserom. Dypfrysing.

Røyking Diverse .

I alt

62 636 294

2 0771 13 915 9 031

100 988 7 344

319 8111 6 7211901 6 624174 l) Etter oppgaver fra Norges Makrellag S/L.

Det skotske sommersildfiske·.

«The Fishing News» for 8. juli melder at til tross for at sildeflålen i Peterhead har ligget i havn i 2 dager i siste uke viste ukens totaie ~ildefangst en økning p~t over 2000 crans i forhold til samme uke i rjor. :Mr.

J.

Henderwn Stewart opplyste at forhandlingene om ~alg av ~ild til Sovjetsambanclct pågår for tiden og at der var gode håp om a 1: forhandlingene ville gå i orden. Selv om dett.~ er oppmuntrende er sildesalt~rne fremdeles bekymret, og han' undr:rtegne!sc av kontrakten vil tilfreds;;tille n;cringe11.

Stort sett var fiskel i uken rikt, om enn noen havner hadde dager med liten fangst. I Fraserburgh ble det i siste uke brakt i land i alt 16 650 crans til en verdi av f 49 050, sammenliknet med 6690 crans og f 30 3~0 i samme uke i fjor. I alt inntil nå har denne havn en bng<·t p<'t 78 720 crans n•nt !13 880 crans til

saJ~Jmc ticl i fjor. Peterhead har n[i tilsammen 26 060 crans mot en samlet fangst på 20 300 crans på samme dato i fjor. Til Shet- land er det i alt brakt 26 360 crans som tilsvarer en Økning på 6481 crans i l1~pct a\• samme periode i fjor.,

w ~

Norges utførsel av sjøprodukter fra l. januar til 2. juli 1955 og i uken

~om

endte 2. juli.

Fersk Fersk Fersk Fersk for- feit- og brisling Frossen Frossen Frossen Fersk Fersk Frossen Frossen Frossen for- feit- og brisling

l

^Fersk f k Fer~ Fersk Fersk Fersk Fersk Fersk. Fenk sild i alt st<Jrsild vårsild fangst- nordsjø- og små- sild i alt storsild vårsild fangst- nord- og . 1

~t l

^torsk

l

^sd

l

^hyse

l

filet ialt

l

^kveite

l

^flyndre

l

^makrell

TOLLSTEDER _ _ _ _ _ _ _ _ _ ~ ~ ~ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ sild_ sjøsild småsild ¹ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _

Fredrikstad ... . Oslo ... . Kristiansand S ..

Egersund ... . Stavanger ... . Kopervik ... . Haugesund ... . Bergen ... . Florø ... . Måløy ... . Ålesund ... . Molde ... . Kristiansund N ..

Trondheim ... . Bodø ... . Svolvær ... . Tromsø ... . Hammerfest . . .. .

Stat. nr. Stat.nr. Stat.nr. S Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr.

031 01 031 031 tat.nr. 031 031 031 031 031 031 031 031

.Oi-05 01.01 01.02 03101.03 01.o4

l

01.05 01.06-11 01.06 01.07 01.08 01.09 01.11 tonn tonn tonn

44 6

329 259

16 545 403' 16 142 8 422 3 225 5 039 12 559 10 548 2 011 18 963 16 529 2 4341·

10 744 6 708 4 036

l

l

tonn tonn 7

158

l

l

tonn l tonn

31 -

tonn

37 6

339 701 2 634 409 3 074 12 616 455 4554 9 752 1111 3 781 3 812

170 1866 231 1689 8 838 294 3129 6 954 665 2 902 2 660

tonn

169 768 178 1385 3 778 161 1425 2 765 446 879 1152

tonn

33

tonn tonn

31

Stat.nr.

031 01.12-41

tonn

26 33 322 4 287 80 3 770 28 1676 1883 5 183 505 27

Stat.nr. ₀₃₁

l

^Stat.nr. ₀₃₁

l

^Stat.nr. ₀₃₁

01.12 01.13 01.14 tonn tonn l

3

= ⁹¹

101

7901 3031 11

177

22 45 8 68 2

li

3 45

tonn

2 78 2 169 59

~791

115 599 47 109 50 110 18

Stat nr.

031 01 .42-56 tonn

8

2 3 4

91 13 47

Stat.nr.

l

^Stat.nr.

l

^Stat.nr.

031 031 031

01.22 01.25 01.28 tonn

l

101 lO 62 30 157 19 41 164 18

-~-

_{3. -}

2 l 90 6 2 6 - 36 -

7 -

26 - 13 - 10 -

93

Vardø ... . Andre ... .

I

alt ... . I uken*)

67 673,37 413129 9211 1651 21 172,43 261,29 586113 6111 331

l

311-9618)11531 36111

943,---2-~-~-' 6!~1 21~1 l~~

22 - - -

l -

22 986 101 885 - - - l 2:57 l 33 - 191 4 -

59 59 693 188 505

187 376 53 l

172 17 6

•) På grunn av korreksjoner og avrunding av tallene til nærmeste hele tonn vi1 summen av uketallenelkke alltid stemme med tallene for ti altt. Dessuten vil oppgavene fra noen av de nordl'gste

Fersk Fersk Annen Frossen

Fersk Fersk Fersk Fersk Fersk

laks ål skate pigghå håbrann makrell- rogn fersk filet

og rokke størje fisk i alt

TOLLSTEDER - - -- - -- - -- - - -

Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. 031 01.15-21 Stat nr.

031 031 031 031 031 031 031 .23.26-27 031

01.33 l 01.35 01.36 01.37 01.38 01.39 01.41 29-32.34.40. 01.88-99

-l

^{tonn tonn tonn tonn tonn}

tonn tonn

l

^tonn

Fredrikstad .. -

10 -

-

-

-

16 -

Oslo ...

24

-

^-

- - ^{- -}

²⁶²

Kristiansand S

9

- 1~1

^l

^{- - -}

^{121 94}

Egersund .... - - - - - - - -

Stavanger ..

14

-

¹² 9

- - -

^{71 34}

Kopervik .... - - -

-

-

- -

- -

Haugesund ..

-

-

^{3 11}

- ^{- -}

^{6 27}

Bergen ...

32 l 12 1222 36

-

^{21 583 1406}

Florø ... - - -

²⁸

- ^{- - - -}

Måløy ...

l - 13 1516

- -

^{2 2 155}

Ålesund ...

3

-

_{_241} ^{76 93}

-

³⁵ 811 36

Molde ... - -

^{5 -}

^-

^-

- ^-

Kristiansund N - - _171

⁵⁰

^{- -}

^{4 7 873}

Trondheim ..

152

- -

^-

- ^-

^{3 1516}

Bodø ...

l

- - - ^{- -} -

³⁵

Svolvær ....

^l

- - - ^- -

^{13 3 378}

Tromsø ...

-

-

^l

^{- -} -

^{15 5}

⁸⁰

Hammerfest .

-

-

- -

-

^{- 5}

-

⁵³⁶

Vardø ... -

^-

^- - - ^{- -} -

⁹⁵⁴

Andre ...

⁸

-

2

- - - -

5 85

I alt ..

²⁴⁵

- u

^{97 2 918 129 - - - 95 1633 6471\}

poststeder på grunn av den sene postgang ikke være kommet inn ved ukf'oppgjørets slutt. Utførselen blir i slike tilfelle ikke tatt med i uken, rr.en kommer bare me<l 1 tallene hithl i år.

Frossen Annen Rund- Rund- Rund- Rund- Annen

Fro!!Sen Frossen frossen rund- Tørrfisk

torske- seifilet hysefilet frossen frossen frossen frossen makrell· frossen i alt

filet filet fisk i alt makrell laks størje fisk

Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. 031 01.57-73 Stat.nr.

031 031 031 031 031 031 031 031 .75-77.79-84 031

01.88 01.89 01.91 01.92-99 01.57-87 01.74 01.78 01.85 .86-87 02.11-18

tonn tonn tonn tonn tonn tonn tonn ^{l tonn} tonn

l

^tonn

-

^-

^{- - - -} - - ^{- -}

127

-

^{61 74 273}

^-

¹⁵

^-

^{258 -}

- ^- -

^{94 328 290 l}

-

³⁷

-

- - -

-

260 260

- - ^{- -}

- ^{- -}

^{34 413 391 4}

-

¹⁸

-

- - ^- -

^{62 62}

- - - -

- - ^-

^{27 382 381}

^-

^{20 l}

-

306

77

^{531 492 527}

-

63

-

444 5 563

- ^- - ^-

¹²

^- - -

¹²

^-

- ^- -

^{155 411 - lO - 401}

-

9

-

^{- 27 501 - 5}

^-

^{496 517}

- - ^- - ^- - - - ^{- -}

128 l 236 508 152

-

¹¹

-

^{141 259}

871 79 448 118 276

-

¹⁷²

^-

^{104 140}

-

^{35 -}

^-

⁴

^{- - -}

⁴

-

344

- -

^{34 11}

- - -

^{11 836}

18

-

^{48 14 99}

^-

⁵²

^-

^{47 626}

285 160 66 25 14

-

⁸

^-

^{6 114}

445 4 391 114 - -

- ^{- -} -

22 23

-

^{40 581 548 27}

-

^{6 278}

2 5551 379 l 781\ l 756 4 306 1932~1 20 1986 8 333

Klipp- fisk i alt

- - -

Stat.nr.

031 02.21-25

toon

- -

32

-

5

- -

1363

-

161 10161

- 9 818

-

823

- - - -

l 22 364

z

~

~ N N

§:

"'

l.n l.n

w ...

...

TOLLSTEDER

Fredrikstad ... . Oslo ... . Kristiansand S ..

Egersund ... . Stavanger ... . Kopervik ... . Haugesund ... . Bergen... . . Florø. . . . . . .. . Måløy ... . Ålesund ... . Molde ... . Kristiansund N ..

Trondheim ... . Bodø ... . Svv1vær ... . Tromsø ... . Hammerfest . . .. . Vardø ... . Andre . . . . I alt ... . I uktn •)

TOLLSTEDER

Fredrikstad ... . Oslo ... . Kristiansand S ..

Egersund ... . Stavanger ... . Kopervik ... . Haugesund ... . Bergen ... . Florø ... . Måløy ... . Ålesund ... . 1\folde ... . Kristiansund N ..

Trondheim ... . Bodø ... . Svolvær ... . Tromsø ... . Hammerfest .... . Vardø ... . Andre ... . I alt ... . l uken"') ..

Saltet sild i alt

Saltet vårsild Saltet

-.torsild Saltet feit-og småsild

Sa~tet skjære- sild

Saltet nord- sjøsild

Saltet

l

^Sal

l

Krydderi Krydderi Saltet islands- b . i~t saltet saltet fisk

sild ns 1ng sild brisling i alt Saltet

rogn i alt

Røykt

sild og IHummerl Reke:

fisk ialt

Andre

skalldyr Herme-

tikk i alt Sildmjøl Fiske-

mjøl m.v.

Tan&·

mjøl _ _ _ , _ _ _ , _ _ _ , _ _ _ , _ _ _ , _ _ _ , _ _ _ , _ _ _ , _ _ _ , _ _ _ , _ _ _ , _ _ _ , _ _ _ , _ _ _ , _ _ _ 1 1 - - -

Stat.nr.l Stat.nr.l Stat.nr.l Stat.nr.l Stat.nr.l Stat.nr.l Stat.nr.l Stat.nr.l Stat.nr.l Stat.nr.l Stat.nr. 031 031 031 031 031 031 031 031 031 031 031

l

Stat.nr.l Stat.nr.l·stat.nr.l Stat.nr. 291 031 031 031 02.31-37 02.31 02.32 02.33 02.34 02.35 02.36 02.37 02.41 02.42 02.51-69 09.31-32 02.71-79 03.11 03.14

tonn

l

^{tonn tonn}

- - - - - l - - - - - - - l -

¹⁰

125 =60 =50 = l = l =13 =82 = 4 193 132

-::1

6 668 l 660 4 999 - - l - 9 - 17 - - -

l - -

10 567 2 451 8 061 - - - 55 - 44 - 6 37 62 l

2~ iti i6~ 2~ ~~1

_:s8 _74 _ 4 _:14 =

~23

= _ 3

~52 1 ^{~19 _n}

3 358 28 3 330 - - - 120 - - -

l - -

tonn tonn tvnn tonn tonn tonn tonn

tonn tonn tonn

tonn tonn

l 23 219 197 158 20 13 34 5

11798 954 10 773 - - - 71 - 153 - -· 690 11541 - 2

2 970 12 2 958 - - - 20 - - - -

l 800 78 l 718 - 4 - - - 71 251 - l

267 - - 267 - - - 12 - - 47

- - - 13

- - - 2 16371 - - 32

Stat.nr.

031 03.12.13 .15.16

tonn l

3 l

Stat.nr.

032 01.11-70

Stat.nr.

081 04.11 tonn l tonn

87

69 4

19 - 24 5540 7 248 3 806

- 1354

476 17746 4 063 10 538 14 8 439 176 5915 210 22 594

- 3435

229 5 103 1187 2 734

- 312

73 418 31 2 553 22 l 545

Stat.nr.

081 04.13

tonn

24

618

388 183

1408 867 1143

Stat.nr.

081 09.17

tv.l!.ll

49 2.5 171

90 1211 61

- - - 119 - - l 86 71

2 950 588 2 343 =19

l

= 8 =

5

l

^{= 91}

~~

71917 6276 64751 ~~--4~~~1 17671--4

---r6

32111 16921--m: l 0171 _ _ _ 5_

1801~116i - - 3 ~~~~-=-~1-ur~~-:w7~---szl--21-n

261

l

2 0661 -

l

183 14 189 194 102 4 631 1 861

510 478 60 l 35

Sperm-1 Høyvit.- Håkjerr. ₁ Herdet Herdet Olein, Sel-,

Andre og bot-for- tlenose- selolje Rå sjødyr-hold. haitra"l., med!SID- nærtran tran, a. Dan;ti?· Veterl- Blank tran ~r;::- Brun tran ding~lan-s- Avfalls-tra

1

^~ Raff. sjø-^dyrolje Pol. sjø-^dyrolje Sildolje, 11pisefett tekn. fett fettsyre ^{rå av sjø- av sjø- av sjø·} kobbe-og ^klappm.-

stoffer olje, rå _ _ _ ~ haiolje ~ _ _ _ _ _ _ ~ _ _ _ ~ og ⁰ Je dyrolje dyrolje dyrolje skinn

081 0-l. 22.23, Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.ar. Stat.nr. Stat.nr. 411 411 411 411 411 411 411 411 411 411 411 411 01.71, Stat.nr. 413 01. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. 411 413 413 413 Stat.nr. 212 08109.15 01.12 01.14 01.17 01.21-23 01.32.33 01.40 01.51 01.52 01.53 01.61 01.62 -72 11-12 01.13 02.30 02.40 03.13.21 01.42.43

tonn tonn 5

88

174 l

tonn

l

tonn

,j

83 3

262¹

1511 1511

=J

l

tonn tonn l

401 166

131

54 10041

734

tonn tonn 262 46

970 50 tonn

2 304

302 tonn

l

16

~221

_61 _255/

=

= 7

⁵⁹⁰

=30

⁶⁰¹

166 - -

l - - - - - -

^{! -}

tonn 4

24

153 tonn

l 13

19

5 tonn

500 2

3 478

304 tonn

218

l tonn

l

tonn

2121247

820 l

tonn

l

^tonn

^l

3 269 4¹

- 2

tonn

25

2 3601 4102

175i

³¹³

26 74

Annet

Stat.nr.

tonn 12 282

4 441 383 1399

577 355 302 1277

12 - 1565 - - - 154 - 62 - - - 507

598

l

⁼³⁴ 3511 = l

=

⁼⁵⁴ =49 7 701 650 18711 -

l

¹³⁵

1 0441 4 678i 34211 199; 225 l 9111 2 398 1871 1236i 17 l~ 39 4 791 272 3 330 33 051 3 919 2 0521 352 5 311

601 3 849, 513 21 2 116! 45 l 54 - - - 18 30 29 l 757 40 691 56 451

12 57 30 57

z

;'l

""'

~

""'

s:::: -o V1 V1

NORSK FROSSENFISK A/L NORWEGIAN FROZEN fiSH LTD.

OSLO ·NORWAY

Forts. fra s. 372.

Fisket i fjerne farvann:

DYPfROSSEN FISKEFILET

Fra Vest-Grønland er det i uken kon1met 11 båter n1ecl saltfiskfangster

f~a

90-190 tonn, tils.

1.300 tonn og kveitefangster fra 1-32 tonn, tils. 90 tonn. Fra Island er kon1met 9 båter 1ned saltfisk- fangster fra 12-40 tonn og 3-8 tonn kveite.

Håbrann:

Det ble i uken brakt i land en fangst på 16 tonn håbrann og dessuten en del sn1åfangster på i alt 8 tonn, tils. 24· tonn håbrann.

Islands sildefiske.

I følge opplysninger fra Flskifjelags Islands var utbyttet av det islandske sildefiske pr. 9. juli 19!55 i alt 11 021 tnr. tilvirket

·vare. Av dette var 259 tnr. hodeskåret saltsild, 1349 tnr. krydret og 9413 tnr. sukkersaltct. ·videre var det levert 1896 hl fabrikk- sild og 1104 hl til fryserier. Til samme tid i foregående år nr det produsert 306 tnr. saltsild og 3486 tnr. frossen sild, mens fabrikksildkvantumet utgjorde 31 248 hl.

Det nederlanske sildefiske.

Sildefisket i Nederland var pr. 2. juli kommet opp · i til- sammen 109 60!) tØnner mol G3 075 lØnner til samme tid i fjor.

Av årets kvantum er 98 302 tønner matjessild og 11 107 tønner rundsaltet sild. liken '?.6. JUni-2. juli ga i alt 39 810 tØnner mot 13 711) tønner i 19'14. Samlet utførsel av sild pr. 2 .. iu.li var 18 922 lØnner mot 1ti 7 59 tØnner til santme ti el i fjor.

Størrelsen på "fish sticks" i USA - konsumen1ene får avgjøre.

"Fish stick» industrien i Sambandsstatene går nå i gang med ft spørre konsumentene hvilken størrelse de foretrekker på «fish sticb-pakkene. En komite som er nedsatt for å behandle inn-

pakningsspørsm~tlet vedrørende «fish slicks» har bestemt at siden konsumentene er de som i alle tilfeller har den endelige av- gjørelse vil det være klokt å spørre dem før elet treffes noen av- gjØrelse om standardisering av. pakkestørrelsene. Hovedproble- met er de·n omstendighet at det foreligger to pakninger av nzer sanime ·størrelse ' nemlig · pakker på 8 oz. og l O oz. ( "\Vorlcl Fishit1g», julinr.).

Lave priser for japansk tunfisk.

To japanske fiskekumpanier sum driver lunfiske ved hjelp av moderskip overveier ft a\'bryte videre fiske dette året på grunn av Ødelagte eksporlpriser for frossen tunfisk. En repre- sentam for Taiyo Fishing Co. sa at en flåte ledet av moder- skip nr. l Tenyo :rviaru var på fiske nå, men tre ytterligere plan- lagte ekspedisjoner ville kanskje bli innstillet.

Det nylig opprettede Frozen Albacore Export Agency har bestemt å minske mengden av frossen tunfisk til Sambandssta- tene og har senket prisen fra $ 300 til ~ 270 for å være i sam- svar med en påst[ttt dumping av japansk frossen tunfisk i dette land.

Et :umet fiske-;elskap, Taiyo Refrigerating Mother Ship Co., følger ogsf1 nøye sitt:asjonen for å k.tnne bestemme om det skal inmtille eller ikke ytterligere to turer dette året. Firmaet har allerede sendt ul en ekspedisjon og hadde planlagt å sende ytterligere to i 1Øpet av året. (Tht7 Fishmg ~kws 8 . .JUli).

Bygging av fiskemelfabrikker i Eire.

Bygging av fiskemelfabrikker som vil produsere fiskemel og olje for hjemmeforbruk og for eksport, og igangsettelsen av en utstrakt reklamekampanje for å øke fiskekonsumet er blant de liltak som den irske regjering overlegger for å fremme fiskeri- næringen.

Regjeringen har allerede bygget et stort fiskemelanlegg i Killybegs, Co. Donegal. Anlegget arbeider meget tilfredsstillende, og planer er under utarbeidelse for bygging av en annen fabrikk i Galway, til en kostnad av f 5!") 100, men, som en representant for The Irish Sea Fisheries Association sa, det trengs meget mer. «Mitt forbund har kjempet i lang ticl for utbyggingen av sildeindustrien>>, su han, «og regjeringens forslag kan bli resul- tatet. Slike planer kan bare bli av verdi dersom de utfØres i stor målestokk og ved regjeringens hjelp». Store isanlegg er også nødvendig, sies elet. («\•Vm·ld Fishing», julinr.).

Importen av tyrkisk fisk, og de økonomiske vansker for fiskerne i Hellas.

Det greske fiskeriblacl «Aleia» for juni måned skriver bl. a.

fØlgende:

I det siste har våre fiskehavner vist et mindre hyggelig bilde.

Nedgangen i konsumet av fisk i hele Hellas har skapt en van- skelig situasjon når det gjelder disponeringen av lokale fangster, og har fyJrt med seg en stabil treghet i prisene. Krisen skyldes hjemlige økonomiske årsaker, og fiskerne i provinsen har ,,ært stilltiende tilskuere, og har ventet en bedring i de alminne- lige sbkonomiske vilkår med det samtidige håp om en bedre framtid. Men den ekstraordinære teori om «fri import» synes å Ødelegge alle disse håp. Den stadige ilandbringelse av tyrkiske fangster, med Cavala som mottakssenter, og omsetningen av disse fangster til dumpingpriser som ligger langt under kostnaden Yed vår egen fiskeproduksjon, har skapt en uutholdelig situasjon wm kan føre med seg stor fale for Yåre egne fiskeritiltak. !'ri- sene har a1tsi\ ikke b:ne mnket lavt ned, men de har også nådd et niv;'t som ligger under produksjonsomkostningene på grunn av den tyrkiske konkurranse.

De interesserte organisasjoner har allerede informert regjerin- gen, gjennom forbundet av greske fi.skehåteiere, om den alvor- lige situasjon som c::r oppslått ved den åpne import av uten- landske f::tngster som blir <>nlgt til dumpingpriser, og har for- langt sterkere forlwldsregler mot dnm.ping.