41. årg. Bergen, Torsdag 21. april 1955 Nr. 16

11

l

Utgift av Fiskeridirektøren

Kun hvis kilde Qppgis, er ettertrykk fra "Fiskets Gang" tillatt.

41. årg. Bergen, Torsdag 21. april 1955 Nr. 16

A bonn em e nt kr. 10.00 pr. år tegnes ved alle postanstalter og på Fiskeridirektørens kontor. Utlandet: Til Danmark, Sverige og Island kr. 1 0.00, ellers kr. 16.00 pr.år.

Ann on se pris: Pristariff fåes ved henvendelse til Fiskeridirektørens kontor. "Fiskets Gang·s telefoner 16 932, 14 850.

Postgiro nr. 691 81. Telegramadresse: .Fiskenytt".

Fiskerioversikt for uken som endte 16. april 1955

Det var endel ruskevær i uken som endte 16. april. Det dårlige vær gjorde seg mest gjeldende i Nord-Norge, hvor det hemmet torskefisket i samtlige distrikter, dessuten også loddefisket i Finnn1ark. Fisket ligger imidlertid fortsatt bedre an enn ifjor. Vårfisket i Finnmark antas å ha gode utsikter. I Lofoten ebber torskefisket ut. Oppsynet heves 25 april.

I kystfiskeriene fra Nordmøre og sørover blir det nå mindre n1ed sei, og pigghåfisket synes helt slutt. Det ble fisket meget reker i uken.

Forfangstsildfisket har gitt spredte fangster sørfor Stad og tildels godt utbytte i Romsdal. Loddefisket var adskillig uværshemn1et.

Torskefiskeriene:

Det fiskes stadig noe n1er enn det ble gjort i fjor.

V åTfisket i Finnmark:

Det var dårlig vær og 1nindre fiske enn uken før, 1nen det opplyses nå, at fremn1.edbåtene begynner å innfinne seg. Ukefangsten ble 979 tonn torsk og i alt er det fisket 5008 tonn mot 2721 tonn i fjor og 4443 tonn i 1953. Det er hengt 1895, saltet 2307 og iset etc. 806 tonn, prod. 1700 hl dan1ptran, saltet av rogn 719, iset 225 hl. I fisket deltok 740 båter 1ned 2818 mann (i fjor 819-2897). Det er fren1mØtt 104 kjØpere. Fisken veide 3 kg pr. stk., leverholclig- het var 1100 med tranprosent 40.

Av annen fisk ble det i Finn1nark i uken fisket 427,5 tonn hyse, 18,1 tonn sei, 2,4 tonn brosme, 6,2 tonn kveite, 26,3 tonn steinbit, 22,6 tonn uer og 0,1 tonn blåkveite - tils. inklusive torsken 1,182 tonn mot 1499 tonn uken før. NI an vil ben1erke at det er betydelig økning i hysefisket.

'J'JUIIIS.'

Det foregikk litt fiske i Bjarkøy, Berg og Tor- sken, Hillesøy og Karlsøy 1ned ukefangster på hen- holdsvis 2, 63, 66 og 4 tonn. I Berg og Torsken er oppsynet hevet nå. Troms har nå et san1let parti på lO 000 tonn n1ot 5169 og 3298 tonn san1t.iclig de to foregående år. Det er hengt 164-1, saltet 7367, iset etc. 992 tonn, prod. 3462 hl dan1ptran, saltet av rogn 2772, iset 2441 hl. .

Vesterålen.

Fisket var atskillig værhindret og ga følgende

ukefangster: Andøya 70, N yksund 2:3, Bø Il og

Borge 55 tonn. Vesterålen ha1· nå i alt 5115 og Ytter-

siden 1156 tonn - tils. 6271 tonn mot 4312 tonn

i fjor.. Det- e1· hengt 2114, saltet 1903, iset etc. 2254

tonn, prod. 3729 hl da1nptran, saltet av rogn 515,

sukkers. 453, iset 1898, hennetisert 1034 hl.

Nr. 16, 21. april 1955

Lofolfishet:

Det var heller dårlig vær rned en del landligge.

Fisket yar in1idlertid bTa. Spesielt ble det tatt gode fangster n1ecl nylongarn: og rned nylonliner egnet rned reker. Ukefangsten ble 1431 tonn rnot 622 tonn i sanune uke i fjor. I alt er det fisket ^{42 896} tonn mot 42 068 tonn i fjoT og 49 248 tonn i 1953.

Det er hengt ^{23 446,} saltet 14 372, iset etc. ⁵⁰⁷⁸ tonn, prod. 23 836 hl dari'lptTan, saltet av rogn 14 863, sukkers. 6494, iset 1449, frosset 572, henne- tisert 81L16 hl. I fisket deltok 672 båter med 1949 rnann (i fjor 387 - 1136). Det var ¹⁵⁵ landkjøpere og l kjØpefartØy i værene. 39 trandarnperier var i drift. Kvantun'let fordeler seg nå således: Garnfisk 11 792 tonn, linefisk Il 636, juksafisk 5521, not- fisk 13 947 tonn. Ved ukens slutt var det ingen not- bruk igjen i Lofoten. Fisken veiet ^3,6 til 3,9 kg pr.

stk., leverholclighet var 1000-1100 rnecl tranpro- sent 49.

I 1\dØre og Romsdal er fisket slutt n1ed et resultat på 2695 tonn rnot 1695 tonn i fjor og 2797 tonn i 1953. Det er hengt 4, saltet 117, iset etc. ²⁵⁷⁴ tonn.

Landets lorshefishe utviser nå i alt 80 400 tonn n1ot 63 139 tonn i fjor og 71 066 tonn i 1953. I år er elet hengt 31 783, saltet 33 263, iset etc. 15 354 tonn, produsert ^{39 407} hl dan'lptran, saltet av rogn 27 712 (derav sukkers. ^649L1), iset etc. 19 234 hlrnot i f.ior henholdsvis: 22 ^{295 -} 28 044 - 12 800 - 37 170- 24 148 (6541) - 10 992.

Levendefish:

Det er snart slutt rned levendetorsken. 1Ian ven- ter på sn1åseien. I uken ble Trondhein1 fra Le- vendefisklagets distrikt tilfØrt 7 tonn lev. torsk, Bergen 6,5 tonn, rnens en båt leverte 11,5 tonn på strekningen Stavanger-Kristiansand. Utenom dette ble Bergen fra I-Iordalancl tilført ^0,5 tonn lev. torsk og 18 tonn lev. sn1åsei.

Kystfisket:

Det fåes fortsatt en del sei og lyr langs kysten, 1nen elet rninker.

Niøre og R01nsdal:

Ukefangsten ble på 11 O tonn, hvorav nevnes 8 tonn fjordtorsk, 39 tonn sei, 14 tonn lyr, 7 tonn brosn1e, 39 tonn hyse.

Sogn og Fjordane:

lVIåløy og ori1egn hadde ukefangst på 8 tonn fisk, hvorav

"1-

tonn sei. Pigghå er elet ikke noe av ved kysten for tiden.

IT onlaland:

Det ble iland brakt 57 tonn fisk, hvorav on1talte 18,5 tonn lev. fisk, dessuten l tonn sløyd torsk, ³⁵ tonn sei og lyr, især lyr, ^1,5 tonn lange og bTosn1e og l tonn hyse.

Rogaland hadde ukefangst på ⁸⁰ tonn fisk, Shage- rakkysten 70 tonn (nesten baTe lyr), Osloffonlen 3 tonn fisk sarnt 2,5 tonn sild.

Håbrann:

Flåten gikk ut over påske, og foreløpig eT ingen båter kmnrnet inn.

Reker:

Det ble tatt bT!l fangster sørpå. l uken hadde Oslofjorden 6,7 tonn kokte og 5,3 tonn Tå reker, Skagerakkysten 25 tonn kokte og 60 tonn rå, Roga- land 20 tonn kokte og 30 tonn Tå, Trmns 2 tonn vesentlig til frysing.

Forfangstsilcl:

I Hordaland har det vært tatt spredte fangster på Bærøyfjord sarnt i BØn'llo og Bremnes og i Sogn og Fjordane spredte fangster i Florø og 1\!IålØydi- striktene. Ukefangsten ble for Hordaland ²⁴²⁰ og tor Sogn og Fjordane ⁹²⁵ hl. N ordenfor Stad har fisket vært forholdsvis bra i Romsdal i Sandøy, Aukra og Fræna. Ukefangsten oppgis til ^{16 641} hl, hvorav til hermetikk 115, sildolje 8900 og· agn 7440 hl. Småsild: Det ble fisket 246 hl s1nåsild på Sunn- rnøre. Den ble levert til rnel og olje. l Nord-Norge foregikk det intet sildefiske.

Loddefisket:

Fisket, son1 nå også har begynt i Båtsfjord og Honningsvågdistriktet, var hernn'let av uvær. Det ble i uken ved Vadsø fisket ^{11 220} hl, Båtsfjord 6600, Honningsvåg ^{2450 -} tils. 20 270 hl.

Selfangsten:

Ytterligere 10 selfangere er innkornne fra Vester- isen til Ålesund, nernlig: «Selungen» 2000 dyr, 50 tonn spekk, «SØndmøringen» ²⁰⁰⁰ dyr, 50 tonn spekk, «Signalhorn» ²²⁵⁰ dyr, 4:0 tonn spekk,

«Hvalrossen» 1500 dyr, 35 tonn spekk .. «Eskimo»

3200 dyr, 60 tonn spekk, «Sjannøy» ²⁰⁰⁰ dyr, 40 tonn spekk, «Rundøy» 3000 dyr, 40 tonn spekk,

«BTandal» 1900 dyr, 35 tonn spekk, «Polaric» ¹⁸⁰⁰

dyr, 50 tonn spekk, «Aarvak» 1600 dyr, 35 tonn

spekk.

Rapport nr. 11 om skrei- og loddetorskfisket pr. 16/4 1955.

Kg fisk pr. Anvendelse Lever Rogn

Uke- An- Total- Damp- til

fangst 100 stk. Tran- tall Antall fangst Saltet Fersk tran annen Fersk

Distrikt pro- fiske- Hengt

fross. tran Saltet

fisk Hl lever mann mm.

tonn sløyd sent fark. tonn tonn tonn tonn hl hl hl hl

Finnmark vinterf. - ^-

^-

^- - -

12976 2648 7197 3131 5329 1638

l

²⁵⁵⁴

Finnmark vårf ....

979 300 1100 40 ¹²⁾ 740 2818 5008 1895 2307 806 1700

-

^{719 225}

Troms . . .

135 300/400 750/1200 45/50 74 345 10000 1641 7367 992 3462

-

27721 2441

Lofotens opps.d .

1431 360/390 1000/1100 49 l) 672 1949 42896 ¹¹)23446 14372 507R 23836

- ²⁾

²¹³⁵⁷

³⁾

¹⁰¹⁶⁷

Lofoten forøvrig 1

_{159 350/400} 900/1250 40/48 73 365 6271 2114 1903 2254 3729

- ⁴⁾

^{968 5) 2932}

Vesterålen ....

_J

l

Helgeland, Salten - - ^{- - - -}

^{43 34}

^-

^{9 26}

^-

^{6 16}

Nord-Trøndelag ..

-

- - -

^-

^-

³⁵⁰

^-

^{- 350 130}

- ^-

²⁰⁰

Sør-Trøndelag ..

³

- - ^{- - -}

^{161 l - 160 - 6) 13}

^-

^{lO) 96}

Møre og Romsdal

149

l

^{350 1100 50}

^{- -}

^{2695 4 117 7) 2574 1195}

^-

^{252 8) 603}

Tils.

2856

l ^- l ^- l ^-

^/1559

l

^{5477 80400}

l

31783

l

33263

l

¹⁵³⁵⁴

l

³⁹⁴⁰⁷

l

¹³

i

²⁷⁷¹²

l

¹⁹²³⁴

Sammenlikninq med iidliqere år.

Tonn sløyd torsk

År Finnmark Lofoten Helge-

---:---- Troms Lofotens forøvrig ]and- Nord-

Trøndel. Sør-~ ^{l Møre} _og

Vinterf. l ^Vårf. opps.d. ogVester- Salten ålen

Trøndel. Romsdal

1955

tiJ1 6/4

1954 -¹⁷/4

1953 -^18/4 1952 -¹⁹/4

1951 -¹⁴/4 1950 -¹⁵/4

1949 -16/4 l 1948 - ¹⁷

/4

1947 -¹⁹

/4

1946 -¹³/4

1955 1954

12976 6828 7087 13625 10819 11968 8246 10210 12667 916 3697 1917

5008 2721 4443 2511 3682 5182 1742 2268 1428

10000 5169 3298 5137 5399 9707 4672 9911

1

18141 l

- 12167

42896 42068 49248 86344 113081 69119 65678 69721 145897 126720 173212793

l

10749 1037 1319

l

¹⁰¹³¹

l Anvendelse biprodukter År

1955

tiJ1 6/4

39407 13 127712 1954 -¹⁷

/4

37170 138 '24148 1953 - ¹⁸

/4

38751 184 15057 1952 -¹⁹

/4

74874 509 27236 1951 -^14/4 107507 1077 45595 1950 -¹⁵

/41

67236 296 36512 1949 -^16/4 49166 137 25652 1948 -

17/4

47449 1985 20523 1947 - ¹⁹

/4-

10555114230 39387 1946 -

13/4

91632 2296 68126 1955

1954

19234 123446 10992 18443 10921 20402 21536 24083 25395 42016 17453 26354 17991 10699 ::!5652 10162

1

30014 44637 18739 38576

6271 4312 4011 8408 10196 10624 7206 11522

l

24133 19902 l

1518 1075

14372 18675 24102 51350 62944 36238 29528 43217 86380 77121

43 63 96 101 119 178 225 448 598

l

722 lO 23

350

423 54 112 303 279

161 283 86 151 222 358 423 634

l

^{1314 1862}

1000

stk.

lO l

42 80

2695 1695 2797 1961 3309 2299 2681 3616 2505

l

4449 725 473

Lofoten

5078 4950 4744 10911 8121 6527 25451 16342 14880 10688 1273 1180

23836 27485 28939 58833 87867 47116 38583 31032

1

79196 42908

121357 10167 20888 6419 12335 5608 22327 12273 40908 14804 28765 7713 21170 10842 16966 13734 27773 115437 54160 9403 1000

stk.

l= l= l

100 stk.

sløyd fisk veier

360/390 360/430 370/440 340/420 350/450 380/430 370/410 360/400 330/380

Anvendelse torsk Tils.

80400 o3139 71066 118238 147250 107639 90927 108442 206986 167014

Hengt tonn

l

³¹⁷⁸³

22295 25326 28488 48546 32273 13430 12995 50535 42992

Saltet tonn

33263

l

28044 35149 69073 82160 60970 35069 58228 1202dl 100208 8964 7058

Fersk og fross.

tonn

15354 12800 10591 20677 16544 14396 42428 37219 36250 23479 4012 3352

Kg fisk pr. hl lever

Deltakelse

Kjøpe-l Fiske-l

_{fart. fark.}

_Fiskere l

_~

~ ^"5 _[

1000/1100

!l

l 11949

l

^{672 69}

830/970 387 1136 51

920/1060 2 686 2506 49 830/1020

800/1000 1080/1100 950/1080 940/1090 900/1080

14 1572 4 791 3 849 2 775 8 738 29 2498

5753 50 2816 50 3274 49 3185 49 29951 47 9433 47

1)

Herav

125

garnbåter,

243

linebåter,

304

juksabåter, hvorav i Øst-Lofoten

64-49-89,

VestLofoten

48-156-214,

Værøy og Røst

13-38-1.

Det er fremmøtt

155

landkjøpere,

l

kjøpefartøy og er i drift

39

tmndamperier.

²

)Herav

skarpsaltet

14863

hl, sukkersaltet

6494

hl.

³⁾

Herav iset

1449

hl, frosset

572

hl, til hermetikk

8186 4)

Herav

sukkersaltet

453

hl.

⁵)

Herav til hermetikk

1034

hl.

⁶) 135

hl. lever sendt

i

fersk stand.

⁷)

Herav

582

tonn

til hermetikk.

⁸)

Herav

295

hl. til hermetikk.

¹⁰)

Herav

lO

hl. til hermetikk.

11)

Herav

45

tonn rotskjær.

12)

Det er fremmøtt

113

landkjøpere og i drift

59

trandamperier.

Nr. 16, 21. april 1955

Fetsild- og småsildfisket 1/1 ~ 16/4 1955.

Finnmark-Buholmråsa¹⁾ Buholmråsa-Sttad Stad-Rogaland²) Samlet fangst Fetsild

l

^{Småsild Fetsild}

hl hl hl

Fersk eksport ... -

- ^-

Saltet ...

- -

^-

Hermetikk ... ^{274 21672 115}

Fabrikksild ... ^{60 850 159 964 8 900}

Agn •... ^{117 21 7 485}

Fersk innenlands ...

- ^-

¹⁰⁶

I alt 61241 181657 .16 606 Lodde til fabrikk 119147 hl.

Ut-

landet.

Redegjørelse fra Islands Fiskerederforbund om fiskeflåtens økonomiske vilkår og

de nye lønnskrav.

Islandske fiskerederes forbund (Felag islenzkra utvegsmanna) har utsendt en redegjørelse for de økonomiske vanskeligheter fiskerflåten har hatt å kjempe med de senere år.

Fiskerederforbundet hevder at såvel fiskekutterflåten som trålerne har vært drevet med direkte tap i en årrekke, grunnet de høye lønns- og driftsomkostninger fiskeredernæring·en arbeider under. For fiskekutterflåtens vedkommende belyses dette forhold gjennom talloppgaver fra det islandske Fiskcridirektorats be- driftsøkonomiske. kontor - og for trålernes vedkommende, hen- vises til den oversikt om trålerflåtens driftsøkonomiske forhold som ble utarbeidet av en særskilt komite i fjor. (Kfr. 325 L; 28j9 54). Rederne poengterer særskilt at den statsstØtte driften nå mottar, ikke har vært tilstrekkelig til ^å eliminere driftsunder- skuddene og konkluderer med at en ny omgang med lønnsøk- ninger og hevning· av omkostningsnivået vil føre til opplag, dersom ikke rederne får en tilsvarende kompensasjon for ut- giftsØlmingen.

RedegjØrelsen er et talende uttrykk for de vanskeligheter den sterke inflasjon i Island har medfØrt for landets dominerende eksportnæring· og som allerede har tvunget landet til å foreta to devalueringer av kronen i etterkrigsårene. Stillet overfor nye

Monterte nøter, garn, tråler og vad.

Notlin - Garnstrenger - Tauverk - Wire - 13arkestoffer.

Reparaejon av nøter og garn. Elektrisk barkeri og nothenge.

Hovedkontor: Telefon 11224.

BRYGGEN 5111, BERGEN. Telegr.adr.: «FISKEREIDSKAP».

l

^{Småsild Fetsild}

^l

^{Småsild Fetsild}

l

^Småsild

hl hl hl hl hl

-

--

-

-

^-

- ^-

^{- -}

-

1961 -

-

^{389 23 633}

246

- ^-

^{69 750 160 210}

l

- - ^- 7 602 21

-

-

- 106

-

l

2 207 ^-

l

^{- 77 847 183 864}

l!Jnnskrav og den økning av alle driftsutgifter dette ventes å medføre, er fiskereclerne kommet i et nytt dilemma. Skal driften fortsette, må den ha kompensasjon - enten ved økning av råfisk- prisen - noe som vil forverre de islandske fiskeprodukters inter- nasjonale konkurransedyktighet, eller gjennom Øket statsstØtte eller devaluering.

Den måte su]?sidieringen av fHlten har funnet sted på hittil, har i seg selv bidradd til ~l presse de innenlandske priser opp- over for en rekke varers vedkommende, slik at en med rette kan si at det har funnet sted en slags skjult devaluering ved at forbrukerne faktisk må betale atskillig høyere enn det prisene pil det internasjonale marked skulle tilsi.

Redegjørelsen kaster i det hele lys over det dilemma Island sti'tr i under de nåværende lØnnsforhandlinger, som omfatter alle viktigere kategorier av lønnsmottakere: på den ene side fare for ny bevegelse i lønns- og prisnivå, som kan ^få alvorlige fØlger for landes eksport og i siste instans fremtvinge devaluering - på den annen side muligheten for en hard og langvarig lønns- konflikt og politiske komplikasjoner. Løsningen under elet sist- nevnte alternativ, beror på om det lykkes partene å finne frem til et kompromiss under de pågående forhandlinger. Det faktum at fiskerederne nå avviser alle nye lønnskrav, medfØrer derfor en forverring av utsiktene for å løse den påg~tende konflikt p~t en fredelig· måte.

Redegjørelsens ordlyd er fØlgende:

l anledning de lønnskrav som landets største fagforeninger nft har fremsatt, vil Islandske fiskerederes forbund redegjØre for kutterflåtens og trålerflåtens driftsresultater de senere år og redernes stilling til disse krav.

Målt på grunnlag· av arbeidernes dagslønn, innebærer lønns- kravene en økning på 37,2 til 59,78 pst. på grunnlag av gjeldende tariffavtale - og målt med tillegg av 3 time1s overtid, utgjør kravene en Økning på 35,89 til 78 pst. (De fleste kategorier av lØnnsmottakere har i det siste år arbeidet fast 2-3 timer over- tid, etter krav fra arbeidernes side).

S~tvel kutterne son1 trålerflåten har vært drevet med store tap i de senere år, og både kutterreclere og trålredere har måttet sØke stØtte hos regjering og Alting for å hindre innstilling av virksomheten på grunn av driftstap. Støtten til kutterne har vært gitt på den måte at kutterrederne har fått tillatelse til å selge en del av den valuta som deres eksport -- med unntakelse av sild og tran, har innbrakt ined en betydelig avgift (61 pst.

for E.P.U. og Dollarvaluta, og 25 pst. for «clearingland»): de østeuropeiske land, pluss Finnland, Spania og Israel). Inntektene ved dette valutasalg har vært anvendt til å holde fiskeprisene

oppe og til delvis nedbetaling av redernes omkostninger. StyJtte i denne fonn har vært ytet til kutterflåten siden begynnelsen av 1951. Det tilskudd som er innrømmet kutterflåten ved avgift pft Yalutasalg, har hindret stans av dens virksomhet, men har ikke

,·~ert tilstrekkelig til ~t oppveie driftstapet.

Uocrsilit over lwtterflåtens driflsrcsullater.

Fiskeridirektoratets bedriftsøkonomiske kontor som er en offentlig institusjon, har utgitt en oversikt over kntterflåtens driftsresultater fra 1947 til 1953 - begge disse år medregnet.

Oversikten omfatter båter fra hele landet.

For året 1947 er utregnet en oversikt pft grunnlag av 139 fartøyer - og tapene utgjorde tilsammen isl. kr. 6.731.182 - med et gjennomsnittlig underskudd pft 11,36 pst., på grunnlag av inntektstallene.

l'or 1948 var tallene fØlgende: 165 fartyJyer - tap 17 017 538 - eller gjennomsnittlig 32,12 pst.

1~)49: 175 fartøyer tap ^{] (j} 582 7387 eller gjennomsnittlig

~D,2~l pst.

1950: 150 farlyJyer tap 17.220.093 eller gjennomsnil t lig 26,57 pst.

1951: 115 fartøyer tap 6 723 997 eller gjennomsnittlig 9,88 pst.

1952: 117 fartØyer tap 16 051 551 eller gjennomsnittlig 25,33 pst.

1953: 135 fartøyer - tap 13 095 085 - eller gjennomsnittlig 14 pst.

Av dette fremgår klart at kutterne har hatt stort driftstap gjennom de år oversikten omfatter. Driftsunderskuddet var om- trent elet samme i 1954 som i 1953. Selv om vintersesongen 195L1 (torskefisket) var gunstigere enn i 1953, var sildesesongen den nest dårligste som har forekommet.

Fiskeridirektoratets bedriftsøkonomiske kontor har for de år oversikten omfatter mottatt regnskap fra ca. 40 pst. av kutter- flåten. I årene 1947-1953 har det gjennomsnittlige t:1p pr. båt pr. år utgjort isl. kr. 48 000 i 1947 da driftstapet var lavest og 130 000 kr. i 1952, ela tapet var størst. I 1953 lØp tapet opp i 97000. For hele flåten som utgjØr 311 fartØyer utgjØr således tapet fra 32-33 millioner kr., dersom en gftr ut fra det statistiske kontors gjennomsnittstabell, som må ansees ft være temmelig nøyaktig.

Tnile rdriften.

Her henvises til tdtlerkomiteens uttalelser, jfr. 325 ^L, 28/) 5"1.

Trålerkomiteen var en ad hoc-komite nedsatt for å undersøke driftsforholdene på den islandske trålerflåte.

Komiteens konklusjon var at trålernes driftsregnskaper for 1953 gjennomsnittlig viste et underskudd på 400 000 kr. .Siden har lønnsutgiftene øket med ,150 000 kr. pr. fartØy pr. år.

I august ble det vedtatt midlertidig lov om direkte stØtte lil trålerdriften med isl. kr. 2000 pr. uteliggedag. Støtten finansieres ved 100 pst. tilleggsavgift på bilimporten. Til tross for direkte tilskudd, har trålerflåten fortsatt så store tap at det har vist seg meget vanskelig å holde virksomheten i g·ang under cle nåværende forhold. Både kutter- og trålerflåtens virksomhet står derfor så svakt at det var nær ved å komme til stans ved årsskiftet, til tross for at avsetningen var god og den store stØtte fra det offentlige.

Årsakene til vanskelighetene er ft s)Jkc i de hØye produk- sjonsomkostninger, som skriver seg fra høye lønninger og infla- sjonen i landet. Vi islendinger kan ikke bestemme prisen på våre produkter på de utenlandske markeder, men må selge våre pro-

Fortsettes side 226.

Fisk brakt i land i Møre og Romsdal fylke i tiden l. januar-9. april 1955.

Anvendelse

-

Fiskesort Mengde _ogfry-

Ising l Sal-l Hen-l Her-~ ^Fiske-

ting ging

~:k

^mel

sing

tonn tonn tonn tonn tonn tonn

Torsk ... 391 388

-

2 1

--

Sei, . . . 4 340 1311 2602 364 63 -

Lyr ... 96 58 29 9

- -

Lange ... 31 7 23

-

¹

^-

Blålange ... ^-

- - -

^{- -}

Brosme ... 37 11 7 19 -

-

Hyse ... 421 409 - 4 8

-

Kveite ... 11 11 -

- - -

Rødspette ... 2 2

- -

^-

-

Mareflyndre ...

- - - - -

-

Uer ...•... 1 1 - - -

-

Skate og rokke 10 9

-

1

- -

Annen fisk

...

43 42

-

1 - -

Håbrann ... 106 106

- -

^-

^-

Pigghå ... 305 305 -

- ^-

^-

Makrellstørje ..

-

^-

-

^-

- -

Hummer

... ^-

^{- -}

- - ^-

Reker ... 1 l

- -

^-

-

Krabbe • • • l . . . .

- ^- - ^- - -

- - - -- - - I alt 5 795 2 661 2 661 400 73

-

Herav til:

Ålesund ... 3 484 1289 2 158 37 -

-

Kristiansund N. 232 224 7 1 -

-

Smøla ... . . 121 76 9 36

- -

Bud-Hustad 63 55 8 -

- ^-

Ona- Bj ørnsund 137 115 4 17 l

-

Bremsnes

.

^~

.

^'

.

^{107 85 15 7}

^-

^-

Haram ... 26 26

--

-

- -

Søre Sunnmøre 1458 624 460 302 72 -

Grip ... , ... 47 47

- -

^-

-

Kornstad ... 120 120

- - - -

Leverkvantum 2 214 hl.

Abonner på ^,,Fiskets Gang"~

Als Finnmark· og Nord-Troms Fiskeindustri

Fl- NO-TRO

Kjøper, fileterer og foredler alle sorter fisk og fiskepro- dukter på våre moderne fryseri- og fiskeindustrianlegg i VARDØ - BÅTSFJORD - BERLEVÅG - MEHAMN

KJØLLEFJORD - HONNINGSVÅG

Hovedkontor: HONNINGSVÅG - Tlf. 323* - 324*

Telegramadresse: Industriselskap

Nr. 16, 21. april 1955

Meddelelse fra Fiskeridirektøren.

l nternasjona l fiskerikonferanse Roma april 1955

Ved kgl. res. av 25. mars 1955 er oppnevnt fØlgende delega- sjon til å 1epresentere Norge i en internasjonal fiskerikonferanse som tar til i Roma den 18. april d. ft.:

Delr•gert:

FiskeridirektØr Klaus Sunnanå.

Stedfortredere og rådgivere:

Ekspedisjonssjef Johs. Scll<t'g.

DirektØr Gunnar Rollefsen.

Kontorsjef Olav Lund.

Professor Gerhard Meidell Gerhardsen.

Denne konferanse er innkalt etter vedtak den H. desetuber 1954 i De Forenede Nasjoner's generalforsamling. Vedtaket går ut på å invitere alle medlemsstater i De Forenede Nasjoner til

[t la seg representere i en internasjonal konferanse ved FAO's hovedkvarter i Roma for å drØfte problemer om internasjonal beskyttelse av havets ressurser og til å komme med hensiktsmes- sige vitenskapelige og tekniske anbefalinger når det gjelder vur- deringen og løsningen av disse problemer.

Spørsmålet 0111. en rasjonell utnyttelse av havets rikdommer og behovet for tiltak til å beskytte fiskeforekomstene mot over- beskatning, har lenge vært gjenstand for betydelig interesse både innen de enkelte fiskerinasjoner og på et internasjonalt plan.

De senere års utvikling i fiskeeffektivitet og øket fangstkapasi-

tet har sammen med et sterkt øket matbehov verden over gjort spørsmålet om tiltak på internasjonal basis ytterligere aktuelt.

Det har i årene etter krigen vært holdt en rekke internasjonale konferanser av forskjellig karakter til drøftelse av disse spØrs- mål, og det er også inngått flere internasjonale overenskomster med sikte på felles opptreden når det gjelder. havundersøkelser og iverksettelse av beskyttelsestiltak. Norge har således under- tegnet en avtale om fiskeriene i det nordvestlige Atlanterhav, hvor det spesielt er fisket ved Vest-Grønland som vedrører våre fiskerier. Norge er også med i en avtale angående minstemål og maskevidde for fisket i Nordsjøen og det nord-Østlige Atlan- terhav. Når det gjelder den sistnevnte avtale, er det tatt opp drØftelser til utvidelse av avtalens omfang. I den virksomhet som har vært drevet i over 50 år av Det Internasjonale Råd for hav- forskning med sete i København, har Norge deltatt aktivt gjen- nom alle år.

Den forestående fiskerikonferanse i Roma lar ikke sikte på noen overenskomst om fiskeriene i ett eler flere havområder, men er ment å være av rent generell karakter for å drøfte på vitenskapelig og teknisk basis de problemer som vi står overfor verden over når det gjelder å finne frem til en fornuftig og hensiktsmessig utnyttelse og beskyttelse av havets rikdommer.

Årsaken til at konferansen er besluttet avholdt, og at det er De Forenede Nasjoner som har tatt initiativet, trenger en nær- mere forklaring.

4 TAKTS DIESELt

Er De blandt dem som finner det fornuftig å gå over til billigere drift ved å skifte ut til 4 takts diesel?

Eller har De nybygningsplaner?

De er sikkert meget forsiktig og omtenksom ved valg av motor. Ingen unødige sjanser, men holder Dem til solide fabrikanter med erfaring

i

4 takts diesel motorer.

Send oss noen ord med de nødvendige oppgaver og få vårt tilbud med opplysninger om:

JUNE MUNKTELL

4 TAKTS DIESEL MOTOR - 16 TIL 480 HK.

Ck~tn la ^!L

G. ANDERSEN & R. ØDEGAARD Dronningens gt. 23, Oslo

Distt·iktsrepresentanter:

Stavanger: STAVANGER MASKIN ELEKTRO A/S, Verksgt. 12.

Bergen: ELEKTRO-KRAFT A/S, Skibsinstallasjon, V. Muralmenning 24.

Under De Forenede Nasjoner er det en juridisk kommisjon, den :;åkaltc Folkerettskommisjon som har til oppgave å komme med forslag til kodifisering av folkerettslige regler på områder hvor en slik kodifisering anses mulig og hensiktsmessig. Sam- men med en rekke spørsmål på forskjellige områder, har kom- misjonen ogtå tatt opp spørsmålet om kodifise~-ing av de internasjonale rettsregler angående territorialfarvann og de in- ternasjonale rettsregler for internasjonale farvann .

. For så vidt angår spørsmål om retlsregler i internasjonale farvann, d. v. s. faryann utenfor territorialgrensene, ;:orela kom- misjonen for FN's generalforsamling i 1953 2 utkast til bestem- melser. Det ene angikk regler for kyststatenes rett til å utnytte natnrrikdommenc i Kontinentalsokkelen utenfor vedkommende lands territorialfarvann, og det annet forslag angikk visse prin- sipper for regulering av fisket i internasjonalt farvann.

For så vidt angår regler for territorialfarvann, territorial- grensen m. v., foreligger ennå ikke noen endelig utkast fra konnnisjonens side, men den har utarbeidet en rekke utrednin- ger om spørsmålet.

Det vil føre for langt her rt komme irin på de bestemmelser :;om kommisjonen har foreslått når elet gjelder utnyttelse av naturrikdommene i Kontinentalsokkelen. De tar n<ermest ~ikte

på utnyttelse av olje og mineraler i havbunnen. Selv om de nok til en viss grad kan berøre fiskriinteressene, skulle de ikk•~ ha noen direkte innflytelse på disse spørsmål.

Kornnusjonens forslag når det gjelder fikeriene g~tr ut på å Ht fastslått visse internasjonale prins i p per, som i hovedtrekkene er fØlgende:

En f,tat som fisker alene i et område km seh· reg-ulere og kontrollere fisket for å beskytte fiskeforekomstene mot overbe- skatning. Hvis flere stater fisker p:t samme område. må slike reguleringer bygge på avtaler mellom disse stater. Dette e-r for srt vidt ikke noe nytt. :Men det betydnin{;sfnlle i forslaget er en bestemmelse om. at hvis det er stater som ikke vil respektere slike reguleringer, kan saken av en av de interesserte parter bringes inn for et internasjonalt organ. Når dette har erkLcrt vedkommende regulering [or nødvendig eller av vesentlig betyd- ning for beskyttlse av fiskebestanden, skal alle stater være for- pliktet til å respektere reguleringen.

Kommisjonens forslag· til bestemmelser angående Kon!inePtal- sokkelcn og angående fiskeriene, ble imidlertid ikke tatt opp til behandling ~1v De Forenede Nasjoner's generalforsamling i 1953 med den begrunnelse at alle de folkerettslige spørsmål som angår territorialfarvann og internasjonale farvann henger så nøye sammen at de ikke kan ses isolert, men må behandles under ett.

Spørsmfdet ble imidlertid fra en rekke stater i 195± på ny tatt opp for De Forenede Nasjoner. Disse hevdet at det var en rekke betydelige problemer når det gjelder fiskeriene som snarest mulig· burde tas opp til behandling av spesielt sakkyndige, og at det skulle være mulig ft drØfte disse spørsmal for seg uten å TelHe på lf6sningen av de mer vidtrekkende spørsmål som Folke- rettskommisjonen behandler angående territorialfarvann og· in- ternasjonale fan·a1111. De foreslo derfor avholdt en interna~jo­

nal fiskerikonferanse til å drØfte spørsmålet om internasjonal beskyttelse og regulering av fiskeriene.

Det var herunder forslagstillernes forutsetning at de prinsip- per som Folkerettskommis_ionen hadde foreslått angående fiske- riene, skulle bli drøftet av fiskerisakkyndige for å vurdere i hvn- ken utstrekning de var hensiktsmessige og gjennomfØrbare i praksis.

Som nevnt foran, ble forslaget om l innkalle en slik in ter- nasjonal fiskerikonferanse vedtatt, men det ble i vedtaket ut-

~MEGAFON

1 sikrer konfakfen

jericho er en bærbar elektrisk megafon, som drives av fire flate lommelyktbatterier, uten ytre tilbehør eller løse led-

ninger. Den er lett å håndtere og kan benyttes over alt hvor man ønsker forsterket tale.

Eneforhandler for Norge:

NORSK MARCONIKOMPANI A.S

OSLO BERGEN

trykkelig presisert' at denne konferanse ikke skulle forgripe be- handlingen av de folkerettslige spørsmål for så vidt angår inter- nasjonale prinsipper for reguleringer av fiskeriene.

Til konferansen er satt opp et omfattende mØteprogram. Det er etter dette forutsetningen å få gjennomdiskutert spørsmftlet om hvilke hensyn som skal ligge til grunn når elet gjelder tiltak til beskyttelse av havets rikdommer, hvilket vitenskapelig mate- riale som er nødvendig og hvilke undersøkelser som må utfØres for å få et mest mulig fullstendig kjennskap til de forskjellige iiskc- og dyrearter i havet og disses livsvilkår, og hvilke arter av beskyttelsestiltak som anses hensiktsmessige. Det er også for- utsetningen å få en oversikt over og drøfte de forskjellige avtaler som det eksisterer på dette område og å søke ~\ trekke opp visse hovedretningslinjer både når det gjelder vitenskapelige under- søkelser og de forskjellige systemer for reguleringer pft inter- nasjonal basis.

Det er selvsagt vanskelig å kunne vurdere lwilken betydning en slik konferanse kan få. Det dreier seg her om kompli'ierte problemer, og det kan diskuteres om en konferanse av et slikt omfang har noen mulighet for å komme frem til noen positive res ul ta ter.

For Norge med sine betydelige fiskeinteresser, er det imid- lertid av tien største betydning rt kunne delta i det internasjo- nale arbeid på dette område, ikke bare for å medvirke så 1angt sam mulig til et fornuftig· og hensiktsmessig internasjonalt sam- arbeid, men også for å kunne forhindre at det etableres ord- ninger som kan bli til skade for våre egne fiskeriinteresser.

Nr. 16, Zl. april 1955

RAPPORT

om tokt med "G. O. Sars" til Barentshavet 22. februar til 24. mars 1955

Av Gunnar Sætersdal og· Roar Slaats·ueen.

Rute- Dg arbeidsområde,

På vei nordover fra Bergen ble det tatt noen tråltrekk etter sei på bankene utfor Møre og etter hyse på Vesterålsbankcne.

Det ble så gått direkte til snittet VardØ-Gåscbanken. Ved Prest- nesset ble dette snittet avbrutt for et par dagers tråling. 3. mars ble snittet fortsatt østover til Gåsebanken i sydøstkuling med en del overising. Vi snudde derfor etter ^å ha passert l-grads isothermen et kort stykke inne på grunnbanken. Gikk så sniltet inn mot SemØyene på :rvrurmanskysten, og arbeidet i de uær- meste dagene med tråling i Syddypet og Norddypet, på Østre og Søndre Skolpenbanken og på Nordbanken. Fra Vardø ble det så gått nordover i snitt til Sentralbanken. Her måtte vi ligge på været et dØgn, men kunne så 12. mars fortsette med tråling på Sentralbanken og de n;ennest følgende dagene på Thor Iversen banken,Tiddlybanken, Sølebanken •)g Nordbanken. Etter ^å ha forsøkt tråling pa kystbankene ved Finnmark begynte vi 16. mars snilt fra Nordkapp mot nord. Snittet ble avbrudt på Nordkapp- banken og i dypet nord av Nordkappbanken for tråling, men fortsatt som vinkelsnitt til Vestre Fingerbank hvor det likeledes ble trålet. Herfra gange til Hanunerfest og senere Tromsø. 21. og 22. maTs ble nyttet til tråling etter hyse på ·Malangsgnmnen.

~4. mars ble båten overlatt til konsulent \'Viborg i Bodø.

Hydrografi.

Beliggenheten av g,renseområdene mellom innstrømmcnde atlantisk vann og vinteravkjølt vann ble klarlagt forholdsvis grundig- i mars 1954 og 55. Figuren viser temperaturens fordeling i 200 m dyp. Det fremgår at det innstrØmmende atlanterhavs- vannet var noe varmere i mars 1954 enn tilfelle var i 1955. Glen- seområdenes beliggenhet i nord og øst fremgår tydelig. Isoter- mene lå tettere (større temperatursprangl i mars 195,±. En ser ^lro figuren at grenseområdet mellom innstrønunende atlantisk vann og vintera·ohjølt vann nådde bet'ydelig lenger ·uest i mars 1955 enn tilfelle var i mars 1954.

Fiskeforelwmstene.

Det ble brukt en Kristiansund~lrål av tysk modell. Med tlenne ble det gjort 41 trekk. Det var stort sett mer fisk å få i trålen enn under det tilsvarende tokt ^l. mars-12. april i 1954.

De større konsentrasjonene av fisk som vi fant var riktignok for det meste småfallen nng fisk i hovedsaken årsklassen 19!50.

Denne småfisken dominerte særlig på de bankene som på denne tida ligger nær kaldtvannsområdene slik som Prestnesset, Sen- tralbanken og .fingcrbankcn ved Bjørn9jya. Ved Prestnesset var det Øyensynlig· bra forekomster av Jenne årsklassen: vi fikk opp til tre sekkei' i halet. Ogs<\ ved BjØrnøya var forekomstene bra.

KOBBERSTOFF

HOLDER BUNNEN REN og gir større fart - metl mint/re brensel

!!!iillll!!!!ll!llll!iii!!!!ill!!illllllllllllllllll!iii!l!!ll!l!!!ll!lilillllil!!iWlWJIJr

Nr.

r'6,

il. april

19S5

r---.~~-r---.---~---.-~---;---r---r---,77°

r---~~r---+---+---r---+---+---r---;76° 40

', '

l

\

\

\

\

60...

l ..

-t. C.

200m. 5.-31. 1II

t:. c.

^{200m 1.-19. lii}

10° 15° 20° 30°

Vi fikk en god stroppsekk på yel en times hal ved Fingerbanken og det britiske forskningskipet «Ernest Holt» meldte fra Leir- djupet om fangster på tre sekker i halet. Ved Norddypet og Skol- penbanken besto fangstene av c:n blanding av årsklassene 1949 og 1950, og forekomstene var ved den sydlige delen av Skalpen- banken til dels gode med fangster på tre sekker i halet. Ellers var det spredte forekomster av mer storfallen torsk på Thor Iversen banken, Tiddlybanken, Sølebanken, Nordbanken og Øst- banken.

For Malangsgrunnen var elet omkring midten av mars bra forekomster av kjØnnsmoden hyse, dominert av årsklassen 1950.

Av utenlandske trålere traff vi utfor Møre 5 tyskere som fisket sei. Ved Prestnesset lå der en flåte 25-30 russiske trålere og ved Skolpenbanken 4. Ved BjØrn~Z>ya lå det noen få engelske trålere.

Som kjent ga Vårtorskefisket i 1954 et uvanlig dårlig utbytte.

Så vidt vi kan skjønne skyldes dette mislykkete fisket ikke en

73°

lo

\ 72°

-lo 710

20 ²⁰

70.

1954 1955

67°

66°

65°

35° 40° 45° 50°

lav bestand av ungtorsk, men sannsynligvi-; en svikt i innsiget p. g. a. unormale temperaturforhold i Barentshavet. Vårt kjenn- skap til innsiget av torsk til Finnmarkskysten om våren er ennå mangelfullt, men etter dsn oversikten vi har fått over fOl·hol- dene i mars i år mener vi at det skulle være grunn til å håpe på et bra utbytte av vårtmskefisket i år. Temperaturfmholclene er Øyensynlig noenlunde gunstige, og forekomstene av fisk i aldersgruppene 5 til 7 år skulle være bra.

Under toktet ble det merket ca. 1200 torsk i Barentshavet.

Denne merkingen tar spesielt sikte på å klarlegge vanndringene til ungtorsken og merkingen bl~ derfor utført på en rekke banker

forskjellig retning og avstand fra Finnmarka.

Ved Senja- og Vesterålsbankene ble det Jnetket 178 hyse.

Dette er kjØnnsmoden hyse på gyte\·andring og en håper gjen- nom merking å få nærmere rede på denne vandringen.

t-.J t-.J Å

TOLLSTEDER

Fredrikstad ... . Oslo ... . Kristiansand S ..

Egersund ... . Stavanger ... . Kopervik ... . Haugesund ... . Bergen ... . Florø . . . . Måløy ... . Ålesund ... . Molde ... . Kristiansund N ..

Trondheim ... . Bodø ... . Svolvær ... . Tromsø ... . Hammerfest . . .. . Vndø ... . / .... ndre ... .

I alt.~

I

uken*) ..

Norges utførsel av sjøprodukter fra l. januar til 2. april 1955 og uken som endte 2. april.

Fersk makrell

Fersk laks

Fersk Fersk Fersk Fersk F l Frossen l Frossen l Frossen

l

^{F k}

~ ild alt storsild Fersk vårsild Fersk fangst-for- feit- og brisling nord- og . alt ~en storsild Frossen Frossen vårsild fangst-for- feit- og nord- brisling og :~ ~ -~t Fersk torsk

l

^Fersk sei

l

Fersk hyse

l

l<veite Fersk

l

flyndre ^Fersk

_ _ _ _ _ _ _ _ _ _ SJ_·l_d _ _ s_j_øs_il_d __ smas_"_il_d ___ ¹ _ _ _ _ _ _ _ _ _ SJ_·l_d _ _ s_j_øsil_._d __ s_m_ås_il_· d ____ l _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ _ · _ _ _ - - - - l - - - _ _ _ _ _

031 031 031 031 031 031 031 031 031 031 031 031

01 .01-05 01.01 01.02 01.03 01.04 01.05 01.06-11 01.06 01.07 01.08 01.09 01.11

Stat.nr.

031 01.12-41

Stat.nr.l Stat.nr.l Stat.nr.l Stat.nr.l Stat.nr.

031 031 031 031 031

01.12 01.13 01.14 01.22 01.25

Stat.nr.

031 01.33

Stat.nr 031 01.

.42-56 Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr.

1

Stat.nr. Stat.nr: l Stat.nr.l Stat.nr.l Stat.nr.

~---~----~---~-t-onn--~~--t-onn--~'----to_nn_

1

^_

5

^{__ ~_t_o_nn __ ~_t_o_nn __ ~_t_o_nn __} ~_t_o_nn--~-t-onn--~~---~~--- tonn

34

tonn tonn

to;

l

^{tonn to'lll}

27

tonn tonn tonn tonn tonn tonn

- l -

^{9 3 - 2 - 2 2}

90 16 545 403

8198 3225 12 559 10 548 18 962 16 529 10 744 6 708

l

90 16142 4 973 2011 2 433 4 036

l

137 2 007 331 l 987 6106 455\

2 0681 5 737 6651 2 174 950

l 825 231 1669 5 290 294 2 009 5 330 665 2 174 950

137 182 100, - 3181 - 8161 - 161 - 59 - 407

=

_-

^l =

_-

^17~

₉₁

=

_{2 -}^_9

^4~

₅₁

= =

_{- l} ^l

32 2 841

- 28

- 940

- 470

- 5

620 3 121

300

l 16 374 21 168

38 4 7

l 57

l 2

- l

o

l 19 - 24 4 2

- 232 38 3 87 80 22

- 18 - - - 12 6

- - 160 6 45 48 25 21

l - - - l - -

l - - - - -

^{319 59 - 107 123 10}

- - - - - - - - - - - l -

^{46 2 - 18 16 5}

= = = = = =

^{-50 -50 -}

= = = ^9~

^{l 5}

=

^{- 6 64}

^!

67 134 37 413!29 685( 7

l

2 21 22 667 1 20 487 2 18_o

1

\ _

\-=-

---ss82- -s88- 358 967 373 135-~--..:..:.. 2

894 - 8891 - -

l

^{5 l} l 9111 l 286 6251 - - - 371 130 29 35 19 23 - -

*) På grunn av korreksjoner og avrunding av tallene til nærmeste hele tonn vil summen av poststeder på grunn av den sene postgang ikke være kommet inn ved ukesoppgjørets slutt. Utførelsen uketallene ikke alltid stemme med tallene for »i alte. Dessuten vil oppgavene fra noen av ^de nordligste blir i slike tilfelle ikhe tatt med i uken, men kommer bare med i tallene hittil i år.

TOLLSTEDER

Fredrikstad ... . Oslo ... . Kristiansand S ..

Egersund ... . Stavanger ... . Kopervik ... . Haugesund ... . Bergen ... . Florø . . . . Måløy ... . Ålesund ... . Molde ... . Kristiansund

N ..

Trondheim ... . Bodø ... . Svolvær ... . Tromsø ... . Hammerfest . . .. . Vardø ... . Andre ... .

Fersk

ål skate Fersk Fersk Fersk

Rund- frossen makrell-

Tørrfisk

l

Klipp- i alt fisk

Fersk

l l

og rokke pigghå håbrann

l m~ll­

stør)e Fersk

rogn

Annen fersk fisk

Fersk filet i alt

Annen frossen filet

Rund- frossen fisk i alt

Rund- frossen makrell

Rund- frossen

laks

Annen rund- frossen

fisk i alt

- - - 1 - - - 1 størje l 1---~---

_ _ _ , _ _ _ , _ _ _ , _ _ _ , _ _ _ , _ _ _ 1 1 - - - 1 - - - 1 - - - 1 - - - l 1 1 1 Stat.nr.

Stat.nr., Stat.nr.l Stat.nr.l Stat.nr.l Stat.nr.l Stat.nr.l 031 01.15-21 l Stat.nr.l Stat.nr.l Stat.nr.l Stat.nr.l Stat.nr.l Stat nr.

031 031 031 031 031 031 .23.26-27 031 031 031 031 031 031

01.35

l

^{01.36 01.37 01.38 01.39 01.41} 29-32.34.40 01.28 01.88-99 01.88 01.89 01.91 01.92-99 tonn tonn

lO

l 6

tonn tonn

l 3

tonn

l

tonn tonn

15 115 28

tonn tonn tonn tonn tonn l tonn

8 102 80 14 l 8

- 3 1 1 - - - l 2 - - - - - - 8 963 25 - 20 436 2 1188 260 77 "417 434

- - 28 - - - -

- 7 901 - - 2 l 4 76 - - 76

- 3 60 68 - 34 6 - 2 - - 2

- - 5 - - - -

- 7 41 - - 4 - - 598 124 l 208 265

- - - 2 85 874 477 54 297 46

- - - 35 - 35 - -

- - - 13 2 11 296 269 - - 27

- l - - - 15 4 43 77 15 - 48 14

- -- - - - 5 - - 353 155 160 24 14

Stat.nr.

031 01.57-87

tonn 229

20 15 l 311

12 220 381 85 100 4 7 39 2

Stat.nr.l Stat.nr.

031 031 01.74 01.78 tonn tonn

3 4 5

34 031 01.85 tonn

19

031 01.57-731 Stat.nr., Stat.nr.

.75-77.79-84 031 031 .86-87 02.11-181 02.21-25

tonn 229

20 15 l 289

12 216 376 85 66 4 7 39 2

tonn

2 325

141 125 85 278 270 40

tonn

23 4

695 111 6 317 6 036 427

- - - 436 245

l -

149 42

- l - - - 3 27 45 22 23 - -

l

5

l - l

21 -

l

^{3 11521 -}

l l -=-\

^~~

z

::"

!1'

IV

-c Pl

~

""

^VI VI

~

~

TOLLSTEDER

Fredrikstad ... . Oslo ... . Kristiansand S ..

Eget.:sund ... . Stavanger ... . Kopervik ... . Haugesund ... . Bergen ... . Florø ... . Måløy ... . Ålesund . .' ... . Molde ... . Kristiansund N ..

Trondheim ... . Bodø ... . Svolvær ... . Tromsø ... . Haml!).erfest . . .. . Vardø ... . Andre ... .

Ialt~

l

uken*} ..

TOLLSTEDER

Fredrikstad ... . Oslo ... . Kristiansand S Egersund ... . Stavanger ... . Kopervik ... . Haugesund Bergen ... . Florø ... . Måløy ... . Ålesund ... . Molde ... . Kristiansund

N ..

Trondheim Bodø ... . Svolvær ... . Tromsø ... . Hammerfest . • •..

Vardø ... . Andre .... ·.· ... .

Ialt~

I uken*) ..

~tet _{sild våisild} Saltet _storsild Saltet f~~~ S~tet _{og slqære-} Saltet _nord- _Saltet Saltet Krydder. Krydder. S~tet Saltet

R:Jkt

islands- b . ting saltet saltet fJSk rogn og f" k Hummer Reker Andre skalldyr

Henne·

tikk

i alt Sildm.jøi Fiske-

mjøl Tang-

mjøl

i alt småsild sild sjøsild sild ns sild brisling i alt i alt i a~

Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. _{031 031 031 031 031 031 031}

~tat.nr.

₀₃₁ Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr.l _{031 031 031}

Stg~inr.

^{l Stat.nr.}

~~~

^Stat.nr.

l

^Stat.nr.

291 031 031 031 03 12 13 032 081 081 081

02.31-37 02.31 02.32 02.33 02.34 02.35 02.36 02.37 02.41 02.42 02.51-69 09.31-32 02.71-79 03.11 03.14

.i

₅

.i

₆ ^01.11-70 04.11 04.12 09.17 tonn

12 735 2 074 6 999 2 838 697 l 719 337 971 265

85

·tonn

25 63 267

tonn

701 l 956 6 371 2 838 697 1689 337 971

66

tonn tonn

122 31

265

tonn

4

l

tonn

12 9 55 204

30

19 tonn

-l

67 15 31 809 50 114 20

tonn tonn

4 6

tonn

4

tonn

58 34 171

641 12

tonn 4 45 46 l 56

7 tonn

11 137 124 64 20 9

~;l

29 8 11 59

103

16 7321 355 115 6261 387

l

³¹

l

41 329

l

¹¹¹⁰⁶¹ 41 6

l

⁴

1~1~1~

3 302 84 3 216 2 - - - - 11 - - - 113 2 62

tonn l

l

tonn 50 28 2 3 4148 294 2414 3 93 121 141 764 65 13 7

tonn 4 4 013 2 636 1179 11900 5 752 7 422 4 857 14171 l 863 3 478 1588 312 418 2493 l 365 161

Il

⁵⁰⁸

8307 64959 615 6 352

tonn

24

238

65 149

220 717 668 2 081 60

Andre Sperm- Høyvit.- Håkjerr. Damp Brun Blan Avfall Sjødyr- Annen Herdet Herdet l Olein, Sel-, kobbe-1

tonn

25 25 68

40 630

56

114 958 64 for- og Rå hold. tran, a. edi : _ Veteri- Blank bian.k Brun

dings=

trans- olje, raff. sjødyrolje, Sildolje, spisefett tekn. fettsyre og [ stoffer bottle- selolje sjødyr- haitran, m tr!n nærtran tran tr tran tran

1. m. v. oksyd., blåst rå av sjø- fett av av sjø- klappm.· Annetl) _ _ _ noseolje, 04 081 22 23 - - -rå - - - -Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr.olje haiolje an og ⁰ Je matbruk eller kokt - - -dyrolje sjødyr-olje - - - -dyrolje skinn

1

Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr Stat.nr. Stat.nr. Stat.nr. - - - Stat.nr. Stat.nr.

081• Stat.nr. 411 411 411 411 411 411 411 411 411 411 411 01.71 411 01.72 411 413 Stat.nr. 413 212

09•15 41101.12 Ol.H 01.17 01.21-23 01.32.33 01.40

1 01.51 01.52 01.53 01.61 01.62 413 01.11 413 01.12 01.13 02.30 41302.40 03.13.21 01.42.43 tonn

25

99- l

7 12

tonn tonn tonn

45 3

36 85

63 11

18

tonn tonn tonn tonn

26 153 195 34

46 510 684 30

54 468 312 40

2 296

64

tonn tonn

214 l

161 3

85

41

tonn 3

24 tonn

l 8

5

tonn 500

1586

269

507

tonn 169

l tonn

394 25

1843

74

tonn

l

tonn

11 005 2 104

l -

tonn. l

9341 - l 90 tonn

lO 2

tonn 220

2 236 225 692

407 159 62 711 5 l 57 208

1

-

l -

^l 19l -

l -

^{l -}

l -

1

220

1

-

l - l l ^{l - l}

⁴⁹

^{l _ l}

^{2 995}

1

⁶⁵⁰

Il

⁰⁴³

1

_

l

30

352 452 162 ns 126 1133 1551 1o4 n1 4 21 15 2 s62

-zJ.s-

2 336 14 935

1

2 754 1133 12 2 807

- 3 7 2 12 82 114 l 36 - - l 27 10 103 413 12 . 120 - 182

l)Stat.nr. 211 09.21, 212 01.41.+4, 271 01.11.12, 291 01.11.24, .291 09.41-44.49 411 01.1115.16.31, 411 02.12, 413 01.13.14.413 03.11.12.24, 413 04.11, 541 01.00, 599 04.31 921 01.65

z

~

~a­

lV

Il)

"C

~

~ U1 U1