NORSK TIDSSKRIFT FOR MISJON 3nOO2 163
Nils Egede memonam
Bloch-Hoell in
Sa er ogsa den andre av Egede Instituttets og Norsk tidJJk,ijt for 1JJiJjollJ sentrale skikkelser de f0rste femti arene gatt bort. Nils Egede Bloch-Hoell (f. 1915) d0de om morgenen 17. mai 2002 etter en tids sykeleie, er knapt halvar etter Olav Guttorm Mykle- bust. Selv om de begge ved sin d0d hadde vrert pensjonister i en arrekke, indikerer dette et tydelig tidsskifte innen norsk misjonsvi- tenskaplig og 0kumenisk forskning.
Nils E. Bloch-Hoell hadde en mangfoldig bakgrunn da han i 1968 tiltradte det nyopprettede professoratet i misjonsvitenskap og 0kumenikk ved Universitetets teologiske fakultet, en stilling han hadde fram til pensjon ved fylte 70 ar i 1985. Etter examen artium ved Kristelig Gymnasium tok han fatt pa det teologiske studium ved Menighetsfakultetet i 1936 og ble kandidat i 1941.
Han fortsatte under krigen som sekretrer ved fakultetet, kombi- nert med et engasjement i motstandskampen som senere ga ham Deltakennedaljen. Videre ble kreftene viet norsk misjon i praksis, som reisesekretrer i Norsk Samemisjon og senere som generalsek- retrer i Den Norske Muhammedanermisjon. Misjonsinteressen ga seg et originalt uttrykk ved et fellesprosjekt sammen med hans kone, Ingrid Margrethe f. Jenssen, hvor hun lagde tegninger og modell til en kirke i India som ble innviet i 1956.
Sansen for vitenskapelig arbeid med 0kumenikk og misjon ble tidlig kanalisert inn i studier av pinsebevegelsen. Arbeidet f0rte fram til doktordisputas i 1958 og ble utgitt i 1964. Det var et pio- nerarbeid som senere er blitt staende som en klassisk monografi over pinsebevegelsens framvekst og egenart. Samtidig var han i deler av denne perioden en skattet lektor ved Oslo Katedralskole.
Med sine interesser og kunnskaper i misjon-0kumenikk ble Bloch-Hoell tidlig knyttet til Egede lnstituttet som styremedlem,
I
164 NORSK TIDSSKRIfT FOR MISJON312002
styreleder ag - ved O.G. Myklebusts avgang i 1974 - sam insti- tuttstyrer fram til 1986. De to fikk et mangearig nxrt ag fruktbart samarbeid. I tre ar fra 1972 figurerte de pa like fat sam redaktorer for tidsskriftet. Fra ag med 1975 avertak Bloch-Hoell sam ha- vedredaktor, na i samarbeid med Myklebusts arvtaker pa Menig- hetsfakultetet, Age Holter, et samarbeid sam varte ut 1986.
Blach-Haells kjxrlighet til Egede Instituttet var naturlig nak agsa mativert ut fra hans eget fjerne slektskap til Hans Egede. Det medforte at han hele livet var apptatt av ag bidro til Egede- farskningen. Han har agsa adskillig av xren for at det i Oslo ble reist en statue av "Gronlands apastel".
Bade sam dagLig leder av Egede Instituttet, hvis eksistens han trolig reddet ved a sorge for at det ble innvilget statsstotte, ag sam professor i misjansvitenskap ag okumenikk ved Tealagisk fakultet ovde Bloch-Hoell en betydelig innflytelse. Han vant star anerkjennelse nasjanalt ag jnternasjanalt. Det gjaldt i forste rekke innenfor hans fagamrade, men at han i 1977 ble medlem av Det narske Vitenskapsakademi, sier nae am et navn sam hadde resa- nans agsa i andre miljoer. Den spesielle kjxrligheten for det oku- meniske elementet i fagkambinasjanen, viste seg ved at agsa hans siste storre arbeid la pa det amradet, baka Katolske klistne og vi
alJdl~ fra 1985. Han startet med pinsebevegelsen ag endte med Den katalske kirke. Det sier nae am den apenhet sam preget Bloch-Hoell, midt i hans k1are ag glade bevissthet am egen lu- thersk identitet.
For ovrig var hans arbeidsdag preget av en bemerkelsesverdig vennlig vilje til a hjelpe nye farskere fram med deres arbeider.
Han gjarde en impanerende innsats sam veileder ag sakkyndig i et stort antall bedommelseskammisjaner bade hjemme ag uten- lands. Ikke bare stilte han app for a hjelpe enkeltpersaner fram, men agsa miljoer sam kunne bidra til a styrke misjanskunnskapen ag misjonsvitenskapen i Norge. Bloch-Hoell var en sentral med- spiller ved appbyggingen av Misjanshogskalens kampetanse i 1970-80 arene. Han er blant dem hvis faglige innsats ikke bare kan leses ut av tallet pa anforsler i egen bibliagrafi, men i hoy grad etter alt han i sin tjenestevillighet fikk vxre for andre. I sa henseende persanifiserte han Egede Instituttets malsetting am a fremme misjansforskning ag misjanskunnskap. Det takker vi for.
Vi lyser fred over professor Nils Egede Blach-Haells minne.
Jan-Mattin Berentsen Tannod Engelsviken
