NORSK TJf)SSKIUF'T FOR J\IIS.l0N4/2005
Egede Instituttet 2004
257
Irulledning •
Ar 2004 hal' vaert et ar Iwor den pagaende nytenkningen omkring Egede lnstituttets (E1s) rolle og oppgaver innenfor onmidene misjonsforskning, misjonsinfonnasjon og nyreligiositet ble videre- fort til en forelopig konklusjon, og Iwor arbeidet med a fore pla- nene ut i Iivet tok til.
lnstituttets formal er blitt reformulert og strukturen tilpasset dagens situasjon. Tgangsettingen av nye arbeidsoppgaver ble noe forsinket som folge av sykdom og endring i ledelsen, men vi tror at et godt grunnlag er lagt for Instituttets videre arbeid.
Representantskap, styre og administrasjon
Egede Tnstituttet hal' avholdt to Representantskapsmoter i lopet av 2004. Ekstraordinae,t Representantskapsmote ble avholdt 15. janu- ar 2004 for a vedta organisasjonsstruktur for Tnstituttet. Det ble vedtatt en nyorganisering med fortsatt lokalisering pa, og naer- mere samarbeid med, Det teologiske menighetsfakultet (MF).
Det ordinaere Representantskapsmotet ble avholdt 3. juni 2004.
Nye vedtekter for Instituttet ble vedtatt. Biskop Ole Chr. Kvarme blitt valgt til ny ordforer i Hepresentantskapet, med generalsekre- taer Viggo Koch som varaordforer. Som en folge av nyorganise- ringen av Instituttet okte antallet stemmeberettigede styremcd- lemmer fra fem til syv.
Styret besto inntil representantskapsmotet 3. juni 2004 av pro- fessor Tormod Engelsviken (Ieder), forstander Lars-Erik Nordby (nestleder), generalsekretaer Grethe Raddum, stipendiat Kristin Norseth, professor Torstein Jorgensen (statsoppnevnt styremed-
258 NOItSK TIDSSKJU IT FOI{~IISJON 4/2005
lem) og instituttleder Roar G. Fotland. M0tende varamedlemmer var afrikasekretxr Mirjam Bergh, asiasekretxr Ernst Harbakk og assisterende generalsekretxr Vebj0rn Horsfjord.
Styret har fra representantskapsm0tet 3. juni 2004 bestatt av professor Tormod Engelsviken (Jeder), asiasekretxr Ernst Har- bakk (nestleder), professor Notto Reidar Theile (statsoppnevnt styremedlem), misjonsskolelxrer Egil Grandhagen, major i Frelse- sarmeen Inger Marit Nygilrd, professor Kjell Olav Sannes, gene- ralsekretxr Grethe Raddum og instituttleder Rolv Olsen. F0rste- amanuensis Gunvor Lande (statsoppnevnt), adminstrasjonssjef Magnar Helgheim, rektor Billy Taranger og misjonsprest Audhild Kaarstad er varamedlemmer.
Instituttleder Roar G. Fotland var sykmeldt i lang tid, og sa opp sin stilling med virkning fra 1. august 2004. I hans sted ble Rolv Olsen ansatt som instituttleder. Inger Johanne Giliebo var ansatt som biblioteksleCier inntil 31. mars2004, da arbeidsgiveransvaret som en konsekvens av den nye samarbeidsavtalen ble ovellatt av MF.
Still ingsprosentene var som f0lger:
Instituttleder, januar - juli, 20 % stilling, rektor Roar G. Fotland (D. Min.)
Instituttleder, f.o.m. august, 50 % stilling, misjonsprest Rolv Olsen (TheoI.Lic.) Bibliotekar, januar - mars, 60% stilling, bibliotekar Inger Johanne Gillebo 0konomi
0konomien har i noen grad vxrt preget av sviktende inntekter, noe som primxll skyldes bortfall av faste givere bade blant enkeltmennesker og institusjonelle givere. Dette har bade sammenheng med at mange av Egede Instituttets "venner" er kommet h0yt opp I ,irene og et generelt press p,i 0konomien i en del av de organisasjonene som har VXll Egede I nSlituttets st0tte- spillere. Fordi situasjonen nar det gjelder Instituttets fremtld lenge vm uklar, ble det ikke gjon fors0k pa a ga ut til giverne med appell om st0tte f0r henimot utgangen av aret.
Regnskapet ble gjOll opp med et overskudd pa NOK ] ]4.]9],- . Dette henger imidlenid sammen med instiluttleders sykdomsfra- vxr og medf01gende utsettelse av 0kning av stillingsprosenl, noe som medf011e en innsparing pa NOK ]05.368 i forhold til bud- sjettet.
NOHSK TJJ)SSKRIFT FOH i\HSJON 4/2005 259
lnstituttets egenkapital val' 31. desember 2004 okt til NOK 119.287. Instituttets langsiktige gjeld ble redusert noe ved at NOK 25.000 i ubrukte midler til det avsluttede Missio Nordica-prosjek- tet ble tilbakefort medlemsorganisasjonene.
Selv om tallene for 2004 er gledelige, beryl' det langt fra at lnstituttets okonomiske situasjon er lost. Det vil fo,tsatt vacre nod- vendig med stor varsomhet for ,i forhindre at den gjenvunne egenkapitalen forsvinner pa ny.
Mitlsetting og arbeidsprofil
Styret fant det i 2002 riktig a igangsette en evaluering av lnstitut- tets arbeid og nedsatte en evalueringsgruppe som kom med sine konklusjoner hosten 2002. Som en oppfolging av denne evalue- ringen og for a virkeliggjore noen av dens anbefalinger nedsatte styret en "idel<ommisjon" som fremla sine ideer og forslag varen 2003. Basert pa denne kommisjonens arbeid utarbeidet Styret en plan for hvordan Egede lnstituttet kunne styrkes og bedre sin inn- sats som et knutepunkt for missiologisk refleksjon og nettverks- bygging, et institutt som initierte misjonsforskning og fungerte som en katalysator for nye tiltak, samtidig som det fortsatt ivare- tok sine sentrale oppgaver mil' det gjaldt misjonsinformasjon og misjonskunnskap gjennom sitt bibliotek, sine internettsider og sitt vitenska pel ige tidsskrift.
Styrets innstilling med forslag til nyorganisering ble behandlet pa EIs representantskapsmote i juni 2003 og endelig vedtatt p,i et ekstraordinac't representantskapsmote 16. januar 2004. Konklusjo- nen val' at Instituttet fortsatt bor vacre et okumenisk og apent misjonsfaglig institutt med vekt pa nettverksbygging.
Instituttets n"ilsetting ble revitlert av Representantskapet, og Iyder na:
Instituttet (El) hal' en tosidig oppgave: Forskning og informa- sjon om misjon og tilgrensende fagomrader.
lnstituttet skal tjene kirker, organisasjoner, teologiske fakulteter og misjonacrutdannende institusjoner.
lnstituttet soker ,i virkeliggjore sitt formal gjennom nettverks- bygging, forskningsprosjekter, fagbibliotek, utgivelse av Norsk tidsskrift for misjon (NOTM) og andre infonnasjons- og publi- kasjonsvirksomhet samt kurs og foredrag med mer.
For en mer utforlig orientering om prosessen og de vedtak som
260 NOHSK TlOSSKRIFT Fon fo,·lIS.JON 4/2005
ble fattet, henviser vi til styreleder professor Tonnod Engelsvikens artikkel i Norsk tidsskrift for misjon (NOTM), nr. ], 2004.
Aktiviteter
Forskningsprosjekler
Gjennom evalueringsarbeidet ble Instituttets hovedsatsingsonm\- del' definert som folgende tre:
Religionsteologi
Misjonerende menigheter
Diakoni i et missiologisk perspektiv
lnstituttet hal' i de senere ,\rene i hovedsak vxrt knyttet opp mot to forskningsprosjekter som na er avsluttet. Et mindre forsknings- prosjekt om kirken I mote med isla m er i ferd med a forberedes.
Det tas sikte p'\ a presentere resultatene pa et internt seminar Innen utgangen av 2005, og i etterkant publisere dem i NOTM
•
eller i bokfonn.
Egede Instituttet onsker a initiere fIere prosjekter innen ett eller fIere av de ovennevnte hovedsatsingsomradene. I den forbindelse hal' Instituttet flllgt arbeidet med "misjonerende menigheter" i regi av Kirkeradet og Samarbeidsrad for Menighet og Misjon (SMM) med tanke pa at misjonerende menlgheter blir en hovedsak pa Kirkemotet i 2005. Det hal' vx,t kontakt med SMM og prosjektet
"Kirke i bevegelse".
Det ligger I sakens natur at EI ikke hal' okonomi eller andre ressurser til a gjennomfore S10rre egne forsknlngsprosjekter alene.
En kan imidlertid papeke at ansatte ved EI og de tillitsvalgte i styre og representantskap er involve't i en rekke ulike forsk- ningsprogram. Vi kan nevne at tidligere institllttleder Fotland i april vil forsvare sin doktoravhandling i religionsvitenskap ved Universitetet i Bergen om afrikansk teologi, med utgangspunkt i den afrikanske teologen Kwame Bediako, at instituttleder Olsen er i ferd med a avslutte sin doktoravhandling om den norske teo- logen og misjonxren Karl LlIdvig Reichelts kontekstualiserings- program, og at styrets leder professor Tormod Engelsviken leder et internasjonalt forskningsprosjekt om misjonal ekklesiologi.
Misjonsfaglige nellverk
Egede Instituttet deltok i missiologiske fagdager 18. februar 2004 om "Kristendom og buddhisme" med Dr. Kang Tan San, Malaysia, og 2. september 2004 om "Misjonerende kirke" med Prof. Eddie Gibbs, USA.
NORSK TIDSSKRIFT FOR i\HSJON 4/2005 261
Gjennom sin deltakelse i Nordisk Institutt for Misjonsforskning og Ekumenisk Forskning (NIME) var Instituttet medarrang0r av et forskerseminar i Oslo i september 2004 om "Missional Religion - Missiona! Church". Professor Lisbeth Mikaelsson og Dr.theol. Tiina Ahonen var hovedforedragholdere.
Egede Instituttet ble i 2003 mecllem i Acta - biblioteket som arbeider med dokumentasjon av pinsebevege!sen og karismatiske bevegelser. Biblioteket er lokalisert i menigheten Filadelfias loka- ler i St. Olavs gate i Oslo.
Gjennom et tett samarbeid med misjonsorganisasjonen Areo- pagos er det utviklet kontakter med Kina, b,ide ved at Egede Insti- tuttet gjennom NIME deltok i en st0n·e konsultasjon om religion og religionsforskning i Kina med representanter for akademiske milj0er i Kina og Norden som ble avholdt i Nord-Finland i august 2003, og vedjt det skjer et direkte kontakt- og undervisningsar- beid i forhold til kirkelige og akademiske institusjoner i Kina.
[nfernelt
Egede Institullet har i de siste ar hall egne hjemmesider pa inter- nell. Sidene har VXI1 knyttet til Den norske kirkes hjemmesider.
I midlertid sikret EI i 2002 sitt eget domene, egede.no, for a kunne etablere sitt eget nettsted uavhengig av kirken.no. Personalsitua- sjonen har gjol1 at det i 2004 ikke ble gjort sa mye som 0nskelig for a bygge hjemmesiden videre ut.
Forel0pig legges hovedvekten pit informasjon om nyreligi0- sitet, i f0rste rekke faktaopplysninger om nyreligi0se bevegelser, ord, fenomener, personer og al1ikkelstoff med ulike temaer og vinklinger. Vi vil videre utvikle egne sider for bibliotek og misjonsforskning. M<ilet er at gjennom hjemmesiden kan bibliote- ket presentere ny og aktuell litteratur, samt annen informasjon innen vart fagomrade pa en mate som lett n,ir frem til dem som s0ker pa nettet.
Instituttet yter ogs<i setvice overfor bl.a. presse, institusjoner og privatpersoner som 0nsker
informasjon om misjon, eller har sp0rsmal og kommentarer om rei igion og nyreligi0sitet.
Bibliofekef
Egede Instituttets bibliotek driver kunnskapsfonnidling gjennom dokumentasjons-, referanse- og informasjonsinnhenting fra egne samlinger og fra bibliotek i Norge og internasjonalt.
z6z NOR.'iK TIDSSKIUFf Fon l\HSJON 4/2005
Inslituttets bibliotek representerer en viktig kilde til kunnskap for srudemer, forskere og andre interesserle.
Institurtets bibliorek er samJokalisel1 med Der reologiske Menighetsfakultets bibliotek. Nytt Ixringsressurssenler ved MF ble 'ipnel h0sten 2003 etter en periode med ombygging og rehabili- tering. Insrituttets bibliotek er ved dette blirt en del av MFs Lxringsressurssenter.
Bok- og tidsskriftsamlingen er Iagt inn i BlBSYS - biblioteksy- stemel som benyttes av aile norske universitetsbibliotek, Nasjo- nalbiblioteket, de flesre h0yskoler og fagbibliotek.
Inger Johanne Gillebo var bibliotekleder i 60 % slilling med ansvar for bibliotekdrift innen Els hovedsatsningsonmider inntil samarbeidsaVlale mellom Egede Inslituttet og Del reologiske Menighersfakultet tradte i kraft 01.04.2004. Innril ny instiluttleder begynte i stillingen august 2004, hackle hun i tillegg ansvar for noen av ha~s funksjoner.
MFs bibliotek ovel1ok 1. april 2004 ansvaret for a drifte Egede Insrituttets bibliotek. MF overtok samtidig arbeidsgiveransvaret for Inger Johanne Gillebo i en 50% stilling. Inger Johanne Gillebo er Institutrets kontaktperson i biblioteket.
Det var viktig etter avtaleinngaelsen a samordne innkj0ps- og periodikarutiner for a oppna st0rst mulig rasjonaliseringseffekt.
B0ker og lidsskrifter blir behandlet i BIBSYS samtidig og pa samme mate, uavhengig om de tilh0rer Egede Insriwttet eller MF.
Arbeidel med ,i overf0re tidsskriftabonnementene til Swels (tids- skriftagent) og gj0re nettutgaver tilgjengelig, var pabegynt i var- semesteret og fortsatte utover h0sten.
Det ble ikke kj0pt inn b0ker etler 1.april, da omlegging i beta- Iingsrutiner hos agent f0rte lil at tidsskriftene marte betales bade for 2004 og 2005. 119 gaveb0ker ble innlemmet. Delle var i hovedsak en gavesamling med b0ker om Kina.
Det ble registrert 1241 utlan pa Egede Instituttets b0ker i 2004.
Det er en oppgang pa 17% fra fjorarel.
Store mengder smaskrifter og periodika har tidligere kun vxrt registrelt pa kOlt og oppbevalt pa lager. Arbeidet med a registrere dette materialel i BIBSYS ble pabegynt i 2004, og 1052 slmiskrif- ter og periodikatitler innlemmet i BIBSYS.
Total mengde b0ker: 11.259 bind innen feltene missiologi, 3.
verdens teologi, religions- og kulturm0tet og nyreligi0sitel.
Totall antall tidsskrift: 345.52 10pende abonnement.
Tidsskriftsamlingen Egede Instituttet fOlvalter, er forholdsvis omfattende. En stor del av disse utgis i den tredje verden, og EI
NORSK TIOSSKRlfT rOR r.,-llSJON 4/2005 263
er dermed en viktig ressurs nar det gjelder a gi stemmer fra andre kontinent rom i en norsk kontekst.
Tilvekst av boker i 2004: 121 bind, derav 119 gayer.
Totalt uthin: 1.241 titler, derav 398 fornyelser og 144 utlan fra magasin.
Antall aktive lanere: 1.369.
Antallet fjernl,in utgjor en forholdsvis stor andel av det totale utl{ln. Det Iar seg "i langt ikke gjore a ski lie dette ut fra Menig- hetsfakultetets totale fjernlan. Det samme er tilfelle med kopibe- stilling fra Eis sall1linger. Det har dessuten va:rt et betydelig antall elektroniske henvendelser, uten at dette kan tallfestes.
Praktikant fra Hogskolen i Oslo, Avdeling for journalistikk, bibliotek- og inforll1asjonsfag, var i praksis ved biblioteket ved Det teologiske Menighetsfakultet og Egede Instituttets bibliotek i varsemesteret.2004.
Norsk tidsskriji for misjol1
Egede Instituttet har i 2004 utgilt fire nummer av Norsk tidsskrift for misjon (NOTM). Dette er det eneste vitenskapelige tidsskrift for misjon ll1ed referee i Norge. Tidsskriftet holder hoy faglig stan- dard og indekseres i flere utenlandske fagtidsskriti. En kan trygt si at NOTM er det viktigste organ for misjonsvitenskapelig publi- sering pa norsk.
I 2004 inneholdt NOTM misjons- og religionsfaglige artikler av misjonshistorisk, misjonsteologisk og religionsvitenskapelig karakter, om kristen misjon og kulturelt mangfold, ll1isjona:rens person og tjeneste, misjon og bistand, om kontekstualisering i ulike kontekster, om misjonerende folkekirke og om kjonn og inkulturering i Afrika, for a nevne noen hovedomrader. Dessuten inneholdt det lederartikler, rapporter, oversikter og bokanmel- delser.
En "refereeordning" for tidsskriftets artikler ble innfort i 2002, og et stolTe antall fagpersoner fungerer som "referees". Hensynet til kvalitetssikring av innholdet burde va:re vel ivaretalt.
Instituttet inngikk i 1999 en samarbeidsavtale med Tapir foriag om utgivelsen av NOTM. Tidsskriftets opplag er ca. 500. Antall abonnenter er ca. 350. Redaktorene er prof. dr. theol. Jan-Maltin Berentsen ved Misjonshogskolen, Stavanger (ansv.), og radgiver Tore Laugerud.
Gjennom sitt medlell1skap i NIME (Nordisk institult for misjonsforskning og ekumenisk forskning) og lAMS (International
264 NORSK TIDSSKRIFT FOH MISJON 4/2005
Association for Mission Studies), som begge i sin tid ble dannet med Egede Instituttet som en viktig modell og p,idriver, holder Instituttet kontakt med f1ere internasjonale forskningsmiljoer.
Gjennom NIME har Instituttet delratt i internordiske forsknings- prosjekter, da s<edig bibliografj- og dokumentasjonsprosjektet Missio Nordica.
0urige akliuileter
I tillegg til de skandinaviske og inrernasjonale faglige nettverk som er nevnt oven for, relaterer Egede Instituttet til hele bredden av norsk misjonsvirksomhet gjennom sitt medlemskap i Norsk Rad for Misjon og Evangelisering (NORME), arvtakeren etter Norsk Misjonsnid, og til andre kirkelige og frikirkelige aktorer i nyreligiositetsarbeidet gjennom sin deltagelse i Kirkeradets Sam- radsgruppeJor nyreligiositet.
Samradsgruppa er et nettverk av aktorer innen det kirkelige nyreligiositetsarbeidet som Ixi initiativ fra Kirkemotet 1988 har kommet sammen for kontaktmoter i Kirkeradet. Gruppa var sterkt involvelt i utformingen av betenkningen Kirken i mote med den andelige lengsel i var tid til Kirkemotet 1999 og fokuserer na pa oppfolgingen av kirkemotesaken og nettverkets involvering i for- hold til dette.
Instituttet samarbeider med NORME om et "Missiologisk forum" som ble nyetablert i 2003 etter a ha ligget nede et par ar.
Forumet vii fokusere pa aktuelle problemstillinger innen misjon og religionsmotet og arrangere regelmessige fagdager/seminarer med internasjonale og norske aktorer.
Instituttet samarbeider med IKON i Danmark og unngar der- med unodig duplisering av arbeid.
Institllttets lokalisering til Menighetsfakliitetet inneb<erer ogsa et n<ert samarbeid med fakliitetet, s<edig innenfor fagene misjons- vitenskap og KRL (kristendom, religion og livssyn).
For ovrig deltar Institllttets ansatte og tillitsvalgte i f1ere sammenhenger hvor de erfaringer som oppnas og de kontaktnett som knyttes, vii kllnne komme Instituttet til gode, selv om de ikke spesifikt deltar pa vegne av Institllttet. Ansatte og tillitsvalgte del- tar ogsa med lIndervisning og veiledning i lIlike sammenhenger.
De tillitsvalgte innsats for Instituttet er basert p,i frivillighet og lItgjor en stor faglig ressllrs som ikke kan m{Iies i penger.
Tidligere institllttleder Fotland har lIndervist innen religionsvi- tenskap og misjonsvitenskap pa Menighetsfakliitetet, Baptistenes
NOHSK TIDSSKIUFTronMISJON412005 265
leologiske seminar og p,' et spesielt diakoniseminar am afrikansk religiosilet. Instituttleder Olsen har vxrl gjesteforeleser ved Misjonsh0gskolen og har unc!eIvist i lxrerutdanning ved H0g- skolen i Hedmark og H0gskolen i Bodo.
Sluttord
Sam et fritlstaende, okumenisk institutl er Egede Instituttet ikke bundet opp til bestemte kirkelige interesser og behov. Instituttet fungerer sam en paraplyorganisasjon for de missiologiske miljoer i Norge og hemmer kontakt, samordning og konkrete samar- beidstiltak.
Med sin utadvendte profil tjener Instituttet samtidig samfunnel med forskning og infonnasjon am et felt av star betydning bade nasjonalt og internasjonalt, og frenUller kontakt og samarbeid me110m fakulit'tenes og de kirkelige missiologiske fagmiljoene p,i den ene side og de allmenne forskningsmilj0ene pa den andre.
Styret vii takke de ansatte og aile sam har gjOlt en innsats for Egede Instituttet i 2004 og haper at engasjementet vii fortsette inn i fremtiden og tilfore Instituttet nye ressurser og visjoner.
Egede Inslituttets virksomhet anses ikke a forurense det ytre miljo.
Rolv Olsen institutl/eder
Notto Reidar Theile
Tonnod Engelsviken styre/eder
Egil Grandhagen
Ernst Harbakk nest/eder
Inger Marit Nygard
Grethe Raddum Kjell Olav Sannes
