• No results found

Visning av Egede Instituttet 1996

N/A
N/A
Protected

Academic year: 2022

Share "Visning av Egede Instituttet 1996"

Copied!
6
0
0

Laster.... (Se fulltekst nå)

Fulltekst

(1)

Egede Instituttet 1996

1. Styret o g administrasjonen

Egede Institi~ttets styre har fra irsmatet 1996 bestitt av Viggo Koch (leder), Arild Romarheim, Anne May Stavenes, Arne Tolo, Jan Martin Berentsen (oppnevnt av staten f.0.m. 1/1-96), Tore Laugerud (insti- tuttleder) - og vara~nedle~niner Tor Olberg, Harty \'ik og Ilarl Olav Sandnes. Det har vzrt holdt 4 nloter og 27 saker llar vzrt behandlet.

Instituttet har vzrt ledet av misjonsprest, cand. theol. Tore Laugerud, i 30 % stilling. Instit~~ttleder har ogsi vzrt redaksjonssekre- t z r for tidsskriftet. Biblioteket har vxrt ledet av bibliotekar Sigrid Seiin Halse i halv stilling. Arbeidet riled nyreligiasitet llar vxiT ledet av instituttlektor Arne Tord Sveinall i 20 % stilling. Professor dr. theol.

Notto R. Thelle har redigert tidsskriftet. Regnskapet har vzrt far1 av regnskapsfirniaet Magne Kjenes A/S.

2. Aktiviteter

2.1. Biblioteket Det er en stadig akning av fjernlin, sol11 har sari-

inenheng med konvertering av litteratur fi-a kortkatalog ti1 database.

Egede Institi~ttet har nlye litteratur soln ikke finnes ved andre norske bihlioteker, og presset p i boksanilingen oker etter hvert soin den blir tilgjengelig i bibliotekenes Sanlkatalog via Uninett. Konvertering vil

\ e r e en prioritert oppgave i mange 4r fiamover, men bibliotekarens stillingsprosent gjar det umulig i arbeide systelnatisk ~ n e d dette. I 1996 ble ca. 340 baker konverte~t. Pr. april 1997 er 2294 baker til- gjengelige i databasen. Det er 764 flere enn p i sanllile tid i fjor. Ogsi skrankelin og lesesalslin er fremdeles stort.

Det er frenitleles et ston antall referansesparsmil bide fra studen- ter, forskere, i~lstitusjoner og privatpersoner. I 1996 var det nlerkbart

(2)

244 NORSK TII>SSKKIFT FOR hllSJON 411997

flere studenter utenolii Menighetsfakultetet (MF) soln benyttet Egede Instituttets bibliotek. Flere kotntner langveisfra og bruker gjerne en dag i biblioteket. Bibliotekaren hruker lnye tid p i i veilede disse. Det er nmd\~endig riled oppslag i to forskjellige ltataloger (kortk;~talog og database) og biblioteket has ogs3 to fol-skjellige klassifikasjonssyste- mer. Det gjar referansearbeidet ekstra ticlkrevencle for h i d e liner og bibliotekar.

Biblioteket has i lengre tid hatt uregistrerte gavehmker i magasin. I 1996 kunne tilan starte arbeidet nled innlenitue disse i boltsamling- en. Bakene fra kinamisjonxr Sverre Holth ble lclassifisert og katalogi- sert, ca. 90 eksemplarer. Dette tilfmrte biblioteket mye verdifull Kina- /Asia-littemtur. En del teologisk littemtur ble magasinert da Egede Instituttet flyttet inn i MF's lokaler. Ved gjennolngang viste det seg at MF liadde over halvparten axr disse, og b1.a. p i grunn av plass~nangel valgte lnan i kassere disse. Resten ble konvertert og flyttet ti1 lesesal.

I tillegg ble en uregistrert satliling av b1.a. gassisk og kinesislc littera- tur ko~uprinlert vecl at dubletter ble luket ut og tilbudt tnulige interes- serte institusjoner.

P i slutten av iret ble clet installert Mikrolilark innkjmps~ilodul ved MF's og Egede Instituttets biblioteker. Det gjmr det 111l1lig i installere leverandmrer og bokbuclsjett, og kjmpesummer blir automatisk trukket fra etter hvert sot11 bmkene ankommer. Systetiiet gjmr clet lettere i holde oversikt riled bokbudsjettet. Egede Instituttet valgte i ikke ta i bruk tuodulen fmr f.o.111. 1997, siden det er lettere i starte tned nytt I2uclsjett.

I 1996 var bibliotekets tilvekst 242 bind, i~ikludert Holth-samlingen, Biblioteket opprettet 1 nytt tidsskriftabo~~netlient, og abonnerer n i p i 65 tidsskrift. Totalt ble 238 bind kassert, av disse ble ca. 200 solgt ti1 et antikvariat. Totalt er bokhestanden demled omtrent som i fjor, ca.

10.340 hind.

2.2. N o d Tlclssk~-iff for iMisjor7 k o ~ n i 1996 nied 2 ordinme nummer, so111 inneholdt faglige artikler 0111 3. verdens kirker, misjon og kirke- samaheicl, kontekstuell teologi, Israel og kirken samt rapporter og bokannleldelser og et forfatterregister over artiklene i 20-irsperioden 1977-1996. Det supplerer ticlligere registre for 1947-76. I tillegg ble det utgitt et dobbelt jubileumsnummer (se publikasjoner).

Med utgangspunkt i innspill p i representatskaps~iiatet i 1995 har retlalcsjonen etablert en ny, fast spalte med alttuelle nlisjonsperspek- tiv, redigert a\, Hans Thore Lavaas, Ola T ~ ~ l l u a n , ICjell Nordstokke og Tornlod Engelsvilten. Spalten konl~iier i hvert nut~lnler og alternerer mellotii temaene: Misjonsstrategisk Iljmrne, Fra misjonxrens syns-

(3)

NORSK TII>SSKRtFI FOR MlSJON 411497 245

punkt, 0kuillenisk 1iiisjonspe1-spektiv og Evangelikalt nlisjonsper- spekt~v. Spalten startet opp f.o.111. nr. 4-1996. Satlitidig tiiarkerte dette nutnlner avslutningen pa Notto R. Thelles 9 i r lange tjeneste soln redaktmr. Ny redaktmr f.o.m. nr. 1-1997 er Jan-Martin Berentsen

Abonne~nentstallet pr. 31/12-96 var 379, av disse 332 betalende.

Det innebxrer e n nettonkning p i 25 side11 salnarbeidsavtalen med Universitetsforlaget ble sagt opp for 3 i r siden. Tallet er lavt sett p i bakgrunn av en sterk prisnedsettelse og et betydelige arbeid for i skaffe nye abonnenter. Et spesialtilbud i forbindelse med jubileu~ns-

~lummeret ga i 1996 ca. 50 nye abonnenter. Den lave nettoveksten skyldes stor avgang, so111 b1.a. synes i henge samtnen ~ n e d et gener-a- sjonsskifte. Nye potensielle brukere har enda ikke tilstrekkelig nxrhet og kjennskap ti1 det instituttet og tidssskriftet representerer.

Egede Instituttet har siden juni 1994 deltatt i prosjektet ,=Retrospek- tiv registrering av artikler i norske teologiske tidsski-ifter". Norsk Tidsskrift for Misjon var plukket ut ti1 prosjektet samtnen ~ n e d 6 andre teologiske tidsskrift. Gjennotn prosjektet er alle tidsskriftets artikler fra starten i 1947 registrert i databasen Norske Tidsskrifta~iikler (NOTA). Arbeidet har vzrt utfmrt av Egede Instituttets bibliotekar.

Arttklene er registrert lned forfatter, tittel og eventuell forklarende tittelnote. Artikkelinnfmringene har iklce e~nneord eller klassifikasjons- nummer. Det er lagd henvisninger fl-a ooltalt person, oi-ganisa- sjoner/institusjoner og geografisk sted. Artiklene er sokbare i data- basen UBO:BOK, son1 er tilgjengelig via Internett, og p i CD-ROM (Nasionalbibliografiske data) sot11 blir oppdatert 4 ganger i iret.

Abonnement p i CD-ROM kan opprettes ved universitetsbiblioteket i Oslo. Arl~eidet hle avsluttet i desember 1996, og iuAlet 0111 registre- ring helt tilbake t.o.tn. fmt.ste irgang er nidd for alle de 7 tidsskrif- tene, ined unntak av Luthersk Kirketiclencle.

2.3. ~Missiologisk Foi-lrni har i 1996 avholdt 2 teinakvelder og 2 stmrre setninarer, l'i den ene te~nakvelden, 8,Alternativ lnedisin - Guds gave eller djevelens verk?" presenterte instituttlektor Arne Tord Sveinall sitt prosjekt otn Altei-nativ~nedisinens religimse kontekstualitet. Harald Thiis, regnbuesltolen, Mandala og lege Ingeborg Eikenzes ved Modum Bad ga respons. P i den andre tetnakvelden oil1 ,,Felles flerreligias bonn - religionsblanding eller hva?., innledet Oddbjarn Leirvik og Arild Rornarheim.

Et dagsseminar for institusjoner so111 ntdanner misjonxrer er holdt p i Fjellhaug skoler. Progra~nmet besto av foredrag ved Ola Tulluan:

,,Misjon%rrollen i e n ny tid,, og Martin Goldsmith: ,,The Challenge of Islaill to Christian Mission., rapport ved Jan-M. Berentsen fra 41-skon-

(4)

246 NORSK TIDSSKRIFS FOR hllSJON 4,1997

feransen i International Association for Mission St~ldies (IAMS): ,,Goel and Mallln~on - economies in conflict,', orienteringer ved Torlilod Engelsvike~i, Notto R. Thelle og Marg~tnn Sandal 0111 henholdsvis arbeidet innen Den internasjoliale Lausannebevegelsen, Det Luthers- ke Verdensforbunds studieprosjekt om Religionsteologi og forbere- delsen ti1 K~I-kenes Verdensrids tnisjonskonferanse i Brasil.

Det var ogsi lagt inn et utvekslings-/bli-kjent-mate for lzererne fra de representerte utdanningsitistit~lsjoner: Ansgarskolen, Baptistenes Teologiske Seminar, Fjellhaug skoler, Gi-ut senteret, Luthersk Bibel- og Menighetsseminar, Menighetsfakultetet, Metodistkirkens studiesen- tel-, Misjonsliagskolen og Teologisk Fakultet.

I tilknytning ti1 Norsk Misjonsrids h@stmate ble clet arrangert et se~ilinar 0111 .Trosbevegelsens tnisjonssyn og misjon~strategi.~. Fore- dragsholder var forskningsdirektar i Svenska Missionsriclet, Ove Gustafson. John Victor Selle og Torniod Engelsviken bidro lned hen- holdsvis et @st-europeisk og et norsk pel-spektiv, Deltagelsen p i temakveldene har vzert okende (30 og 14). Oppslutningen 0111 semi- narene var tneget tilfredsstillende.

Ansvarlige for forumets program og virksotnhet llar vxrt en arbeids- gruppe bestiende av, foruten instittlttleder Tore Laugerud: Tortnod Engelsviken (MF), Hilde Saebo Fjeldsted (LBM - forste llal\~ir), Dagfinn Solheitil (Fjellhaug skoler), Margunn Sandal (MKR) og Notto R. Thelle (TF). Forunlet hadde ved Jrsskiftet ca 70 medlemmer so111 tnottar Iapende inforlliasjo~l om virksomheten. Matene er i p n e for alle.

2.4. Missio Nordica. Gjennolli Nordisk institutt for misjonsforskning og ekumenisk forskning (NIME) deltar Egede Instituttet i det internor- diske forskningsprosjektet Missio Norclica. P~.osjektet gir en meget omfattende bibliografisk oversikt over nordiske baker, artikler og upublisert lnateriale 0111 lnisjon og tilgrensende fagomrider. Egede Instituttet er organisasjonstliessig forankri~lgspunkt for Missio Nordica i Norge og ansvarlig for den skriftlige utgaven. En arbeidsgruppe bestiende av Jan-M. Berentsen, Tornlod Engelsviken og instit~~ttleder leder arbeidet. Misjonsh@gskolen driver det norske dokutiientalistsen- teret og foretar dataregistering. MISSNORD ble i 1996 lagt ut p i Internet.

6. utgave tued oversikt over tnateriale publisert i 1994 ble distribu- ert a\, Egede Instituttet ti1 abonnenter og sponsorer i august 1996. Det er i Norge 52 betalencle abonnenter p i den skriftlige utgaven.

Sponsorene (misjonsorganisasjoner, t~tdanningsinstitusjoner og kirke- satnfunti) lnottar et nzennere bestemt antall gratiseksemplarer, Avtale om korn~nisjonssalg er inngitt ~iied Lunde forlag. NIME diskuterer for tiden tidsptlnkt for ovel-gang ti1 utelukkende databasert satsning.

(5)

NORSli TII>SSKRIFI POP hllSlOU 4II9')' 247

2.5. Bokprosjekte,: Egede Instituttet utga i 1996: .Misjon ved en skille- x i ? Jubile~tmsutga\~e Egede Instituttet/Norsk Tidsskrift for Misjon 50 i ~ , 178 s. Publikasjonen inneholder en rekke perspekti18- og over- siktsartikler 0111 misjon/misjonsforskningens utvikling i etterkrigs- ticlen, sn~nt korte scenarier for fremtiden. Bidragsyterne er lede~lde norske missiologer, liistorikere, sosialantropologer, m.111. Boka inne- holder ogs5 et interm~sjonalt bidrag ved direktoren for avclelingen for

~ilisjon og utvikling innen Det Lutherske Vedensforhuntl.

2.6, i\~~~relginsiteIsnrbei~/et. Innenfor feltet nyreligiosistet har arheids- oppgavene vzrt: a) Oppbygging av bok og tidsskriftsamling; b) Klipp:l~kiv over arrikler fra dags- og ukepresse; c) studie- og kartleg- gingsarheid; d) kurs- og foreclragsvirksot~ihet; e) sallitaler riled av- lioppere fr:t nyreligiase bevegelser; f) pressekontalit og informasjon.

Det har vzrt en akende pigang av sporsmil li.a folk angiende spi- ritisliie og sekter hvor l~am/slektninger er med. Ogs3 behovet for sje- lesorg for avhoppere fia nyreligiose hevegelser er stort. For A imote- komme hehovet begynte en hasten 1996 2 planlegge en gruppe.

Gruppa er nA etablert og vil komme i gang i 1997. Ogsi stitdie- o g kartleggingsarheidet llar vzrt konsentrert om sektofferprol~lematilrk, og en fellesskandiaavisk fagkongress 0111 disse sporslnalene er etablert.

Klipparliivet har i 1996 llatt stotte og deltagelse fra LMB, IKO, Fjell- h u g skoler og Em~llausprosjektet. Det representerer en meget viktig kilde ti1 avbenyttelse for studenter og forskere, tnen har likevel slitt lued manglende oppslutning det siste Aret. Det har vzrt holdt semi- narer og forelesningsrekker i 11 forskjellige kirkelige s:tmmenhengel;

b1.a. i Danmark og Japan.

Det Arlige kurs for kontakt- o g ressurspersoner i bispedommene og frikirkene ble ogsi i 1996 gjennolllfort i salllarbeid riled Kirkeridet og Institiitt fol- Sjelesorg.

3. @konomi.

Regnskapet for 1996 viser et clriftsoverskudcl p2 kr. 9.830 som hle lagt ti1 kr. 20.000 som er avsatt tidligere ti1 konvertering av bibliotekets kortkatalog. Egenltapitalen er kr. 98.287.

3.1. I~zrztekte,: Egecle Instituttet clriver sin virksornhet p i grunnlag a v gaver fra enkeltpersoner og menigheter, tilskuclcl f i a kirkesamfilnn/

misjonsorganisasjoner og stotte frrt staten. St:lrsstotten er i dag avgjo- rende for driften av institnttet (40 % av inntektene). I detalj fordeler inntektene i 1996 seg slik:

I gn~'e,e,.,fi-~~ ei?keltpersoizer kom det inn kr. 34.250, en ubetyclelig

(6)

248 NOKSK TIIISSKRIFT FOR hllSjON 1.'1997

mkning fra foregiende ir. Ordningen lned skattefritak p i gaver ti1 instit~~ttet har bidratt ti1 i konsolidere denne posten p i et hmyere nivi enn tidligere. Ogsi her er iniidlertid generasjonsskiftet e n utfordring.

Fra nzisjonsorganisasjoner/kirkesd~nfi~nl koni det kr. 65.450, ca.

4500 tnindre enn iret far.

Fra nzenigheter- og grzpper koni det kr. 36.738, hovedsaklig i forni av kirkeofringer. Det er e n oppgang p i ca. kr. 9000 fra fjol-iret, Inen tallet svinger sterkt da mange tnenigheter has offer ti1 institi~ttet 3.

hvert i s e.1. I et lengre perspektiv er tallet stabilt. Trolig bidrar nyreli- gimsitetsprosjektet ti1 at Egede Instituttet klarer i hevde seg i den sta- dig mkende konkurransen 0111 kirkeofringene.

FOI-setningsmessige inntekter kom fra nyreligi0sitetsal-beidet, kr.

16.357, Missiologisk ~ ~ I - L I I ~ kr. 3.778 og Norsk Tihskrift for Misjorz kr 139.217 (brutto). Tilskrrddet

fiu

stalen var p i kr 225.000 (en mkning p i kr. 5.0001, og en hadde kr. 14.264 i diuerse inntekter.

3.2. Utgifte?: I 1996 var personalkostnadene kr. 240.527. I dette inngir Imnn ti1 leder, bibliotekar og instituttlektor i nyreligiasitet.

Husleia var kr. 25.674, og innkjap av bnker og ticlsskrifter kr. 37.005.

Utgifter ti1 kontorhold og divelse belmp seg ti1 henlioldsvis kr. 12.081 og 15.674. Spesielle utgifter ti1 nyreligimitetsarbeidet belmp seg ti1 kr.

4.415, og reuisjolzs- og regnskapshonomr 16.500. A'orsk Tidsskriff for Misjon hadde iltgifter p i tilsamnien kr. 153.348.

4. Konklusjon, utblikk.

Overskuddet i 1996 bidrar salntnen med et overskudd i 1995 ti1 muligheten ti1 i forsere konverteringen av bibliotekets kortkatalog gjenno~n etablering av et prosjekt. Statsstatten er igjen sakte mkencle, ca. 2 % i iret, Inen p i et nivi ca. kr. 50.000 lavere enn tidligere.

De stramlne ralnrnebetingelsene fmrer ti1 at instituttet m i bruke

~~forholds~iiessig lnye av sine knappe ressurser ti1 inntektsfremnlende tiltak p i bekostning av forniilsrettede tiltak. Jubileutnsiret 1996 bidro ti1 mkt blest om instituttet, Inen det er e n n i vanskelig i hente ut gevinster av dette son1 gjmr det niulig i ta stmrre skritt i utviklingen av virksomheten.

Viggo Kocli Arild Romarheim Tore Laugerud

formann nestforrnann i~lsfit~~ttletler

The Egede Institute -Annual report 1996

Referanser

RELATERTE DOKUMENTER

I fmrste omgang vil Egede Instituttet ta initiativ ti1 A etablere en nordisk konferanse 0111 hjelpetiltak overfor nyreligimse ofre, og et for- soksprosjekt for

Menighetsfakultetet, Peter Stiftelsen, Emmaus-prosjektet, Indrernisjonsselskapets Bibelskole, Rmnningen Folkehmgskole og Luthersk Bibel- og Menighetsseminar salnarbeidet i 1994

Arbeidet begynte sa smatt i 1992, men del var f0rst og fremst i 1993 at arbeidel skj01 fart, etter sam jeg da benyttel hele august og september Iii delle arbeidel.. Noen foredrag

Intervjuet rned den daglige leder av arbeidet rned nyreligiersiteten, Arne Tord Sveinall, gir .et bilde av Instituttets aktuelle virksomhet i denne sammenheng og

Kanskje vi kunne se dette som en del av C u d s skapemerk vi enna ikke har erkjent, og der tror jeg vi har frihet ti1 i utforske ogsa det son1 er skjult.. Men hvis vi

Egede Instituttet har ogsa i 1983 samlet inn statistisk materiale om norsk misjon, og offentliggjm dette materiale og kommentar til det i NOTM nr.. Ogsa det sist innsamlede

Egede Instituttet for misjonsforskning og misjonskunnskap (heecHer bcnevnt Instituttet) har - som dels offisicllc navn angir - cn tosidig oppgave: misjons- vitenskapelig Corskning

Instituttets leder, professor Nils Bloch-Hoell takket i varme ord biskop Steylen for den tid han hal' fungert som representantskapets formann og for den store interesse og