• No results found

Visning av Egede Instituttet

N/A
N/A
Protected

Academic year: 2022

Share "Visning av Egede Instituttet"

Copied!
5
0
0

Laster.... (Se fulltekst nå)

Fulltekst

(1)

Egede Instituttet

AV NILS E. BLOCH-HOELL

Her skal ikke Egede Instituttets korte historie skrives. Det er vel kjent at davrerende stipendiat O. G. Myklebust la grunnen til E. I.

under siste verdenskrig. I 1944 ble det valgt et arbeidsutvalg med skolestyrerE.Osnes som formann og O. G. Myklebust som sekretrer og kasserer. En innsamling ble satt i gang. - Det var gunstige tider for del. - Og Egede-Fondet ble opprettel. Instituttet begynte silt virke i januar 1946 med O. G. Myklebust som leder og E. Osnes som formann i styrel. Senere styreformenn har vrert kallskap.

(prost) L.

J.

Danbolt, dr. Martin Osnes, direktar Birger Natvig, sokneprest H. Chr. Mamen, professor Nils E. Bloch-Hoell og pro- fessor Age Holter. Grunnleggeren, professor O. G. Myklebust var leder avE. L fra starlen av og ut 1974. Man har prevd a sarge for at det alltid har vrert en frikirkelig representant i sty reI. Helt fra 1948 har man ogsa hatt et kvinnelig styremedlem.

E. L har, som man ser av listen nedenfor, utgilt en rekke av- handlinger og andre publikasjoner. Fra og med 1947 har E. L ogsa utgilt Norsk Tidsskrift for Misjoll, som er landets eneste misjons- tidsskrifl. Det finnes registre for NOTM for arene 1947-71 og for 1972-76. NOTM kommer med 4 nr. arlig

a

64 sider og koster kr. 65.- for arel. E. L hal' et bibliotek pa ca. 7.000 bind og ca. 160 lapende misjonsblad og tidsskrifter. Det er gode muligheter til a bruke Institutlets leserom mandag-fredag mellom kl. 9 og 15. Med- lemmer av E. L's Venner kan Hine baker med seg hjem. Livsvarig medlemskap koster kr. 300.- og arsbetalende kr. 25.-.

E. L driver en utstrakt konsulentvirksomhel. Den bestar dels i muntlig og skriftlig veiledning til folk pa ulike niva, fra gymnas- plan og til forskerniva. E. Lvii gjerne tjene all norsk misjon, og

(2)

aile interesserte er vclkomne til a gjare bruk av institultets ressur- ser.

I arenes lap hal' E. 1. arranger! en rekke gjesteforelesninger og seminarer, og hal' ved noen anledninger delt ut stipend. For tiden er misjonrer Gunvor Lande og eand.theol. Hilde Margrethe Voll igang med en undersokelse av norske kvinnelige misjonrerers inn- sats, henholdsvis i Japan og pa Madagaskar. Disse to undersakel- sene er ledd i et starre prosjekt. En undersokelse av norske misjons- foreningers betydning star pa anskelisten, om mid IeI' kan skaffes.

Egede Instituttet hadde i 1977 ct budsjett pa kr. 212.179.65. Lokale:

Theresesgate 51 B, Oslo 3. Leder: professor dr. theol. Nils E. Bloch- Hoell. Sekretrer: Marie Thauland. Styrcts formann: professor dr.

theol. Age Holter. Representantskapcts formam" biskop Gunnar Lislerud. A':resmedlem: professor dr. theol. Olav Guttorm Mykle- bust.

Baker utgilt av Egede Institultet

Avltandlinger.

I.Erling Danltolt: Misjonstankens gjennombrudd i Norge 1. Mi- sjonsappellens tid 1800-1830. With a summary in English.

Oslo 1947.

2. Norske misjonrerer som bibeloversettere. Redigert av H. Gltr.

Mamen. With a summary in English. Oslo 1959.

3. Otto GILr. Daltl: Malgache et maanjan. Une comparaison lin- guistique. Oslo 1951.

4. Fridtjov Birheli: Politikk og misjon. Dc politiske og interkonfe- sjonelle forhold pa Madagaskar og de res betydning for den norske misjons grunnlegging 1861-1875. With a summary in English. Oslo 1952.

5. Adolf Steen: Samenes kristning og Finnemisjonen til 1888.

With a summary in English. Oslo 1954.

6. Olav Gullorlll Myklebust: The Study of Missions in Theological Education. Vol. I. Oslo 1955.

7. Olav Guttonn Myhlebllst:The Study of Missions in Theological Education. Vol. II. Oslo 1957.

8. Hans Egede, Studier til 200-arsdagen for hans dad 5. november 1958. Redigert av Olav GulloI'm Myhlebust. Oslo 1958.

(3)

9. Olav Hod"e: L.O. Skrefsrud. Missionary and Social Reformer among the Santals of Santal Parganas. Oslo 1966.

10. Ludvig Munthe: La Bible it Madagascar. Les deux premieres traductions du Nouveau Testament Malgache. Oslo 1969.

II. Misjonskall og forskerglede. Festskrift til professor Olav Gutt- orm Myklebust pa 70-arsdagen 24. juli 1975. Redigert av Nils E. Bloch-Hoell. With summaries in English. Oslo 1975.

Serien «Evangelietiverdeni dag»

I. O.G. Myldebllst: Kristen innsats i en verden i omveltning (1947) 2. Birger Pernow: Palest ina jadene og vi (1948)

3. O.G. Myldebust (red.: Muhammedanismen som misjonsproblem (1949)

Leilighetsskrifter

1. Olav Guttorm Myhlebust: An International Institute of Scienti- fic Missionary Research (1951)

2.Sverre Haith: Karl Ludvig Reichelt (1952)

Andre /mblihasjoner

Ludvig Munthe: Misjon<cren Lars Dahle. Oslo 1968

Odd Kvaal Pedersen: Afrika i dag - og i morgen? Oslo 1969 Olav Guttorm Myldebust: Misjon i ny tid. Oslo 1971

Marie Thauland: Register 1947-1971. Norsk Tidsskrift for Misjon.

Oslo 1973

Missions from the North. Nordic Missionary Council 50 yars, Red.

C. F. Hallencreutz, Johs Aagaard, Nils E. Bloch-Hoell Oslo 1974.

Olav Guttorm Myhlebllst (red.): Norsl< Handbok for Misjon I. utg.

1949,2. utg. 1952

Martin Osnes: Tropehygiene (1950)

Martin Omes: En helseundersakelse av norske misjon<crer. Utreist i arene 1844 til 1941 (1956)

(4)

Vedtekter for Egede Instituttet

Vcdtatt pA gencralforsamling 1. oktober 1973.

§ 1

Egede Instituttet for misjonsforskning og misjonskunnskap (heecHer bcnevnt Instituttet) har - som dels offisicllc navn angir - cn tosidig oppgave: misjons- vitenskapelig Corskning og formidling av misjonskunnskap.

a. Instituttet skal va:rc ct organ for misjonsforskning i Den norskc kirkc og i norske frikirker. Det viI tjcne de tcologiske fakultetcr og andre hoyskoler, institutter og skoler som utdanner misjon~rer,prester og lrerere i kristen- domskunnskap.

b. P! basis av et misjonsvitcnskapelig bibliotck og annet innsamlet trykt og utrykt materiale skal instiluttet gjennom sitt tidsskrift, sine vitenskapclige publikasjoncr og pA aoucn mAte formidle saklig informasjon am misjonen.

I sine bestrebclser pA A virkeliggjore dette dobhelte formAl bygger Instituttet pA Den hellige skrift og Den apostoliske trosbekjennelse.

§2

Instituttet er organisert med et representantskap og et styre sam ledendc organer.

§3

Representantskapet bestAr av mcdlemmer som oppnevnes for treb am gangen slik:

De misjonsselskaper som er mcdlem i Norsk MisjonsrAd og sam onsker A stotte Instituttet, kan oppnevne 1 reprcscntant (med 1 varamann) hver.

Det teologiske fakultet ved Universitetet i Oslo velger 1 representant (med varamann)

Det teologiskc menighetsfakultet velger 1 representant (med 1 varamann).

Andre institusjoner tilsluttet organisasjoner sam er medlemmer av Norsk Mi- sjonsrAd og som utdanner misjon<rrer, kan velge 1 representant (med 1 varamann) hver.

Den nasjonale fagseksjon for kristendomskunnskap/religionsvitenskap veIger representant for instituttene for kristendomskunnskaplreligionsvitenskap.

Den til enhver tid fungerende formann i Norsk MisjonsrAd.

NAr representantskapct er oppnevnt, kan det supplere seg selv med inntil Srepresentanter.

Representantskapet velger selv sin formann og nestformann, for 3 lI.r am gangen. Formannen kaller reprcscntantskapet sammen minst en gang hvert Ar, og dessuten n!r minst g medlemmer eHer Instituttets styre krever det.

Represcntantskapet har til oppgave:

a. A oppnevne styre for Instituttet. Ved valg av styre tas s<rrskilt hensyn til sakkunnskap.

b. A ansctte leder for Instituttet og utferdige instruks for denne.

c. A pAse at Instituttet drivesi samsvar med dets formAl

d. A vrere ansvarlig for ft skaffe til veie de nodvendigc midler til drirten, og A vedta Instituttets Arlige budsjett.

e. A behandle styrets Arsberetning og Arsregnskap og A. velge revisor.

£. A behandle saker som legges frem av sty ret.

g. A vedta eventuelle endringer i Instituttets vecltekter.

(5)

§ 4

Styeet best!l.r av 5 mcdlcmmer (med 3 varamcnn) nemlig 4 oppnevnt av re- prcsentantskapet samt Instituttcts leder. Styret konstiluerer scg selv for ctl AT om gangen.

Styrcmedlemmenes funksjonstid er 3 !if. Ingen kan va:rc styremedlem mer enn 3 sammenhengende pcriodcr. Aile varamcnn gAr ut !rlig.

Styret har til oppgavc:

a. Aledc Instituttcts virksomhct og avgjore clets lopende forretningcr.

b. A forberede aile saker for representantskapct og pase at dcts vcdtak ivcrkscttcs.

c. A legge frem for reprcsentantskapct ftrsberetning og arsregnskap samt budsjettforslag.

d. A ansclte del nodvcndigc personate.

§5

Instituttets drift sakes sikret vcd stoUe rra Egede Institultets Venner, ved private og offentlige midler, og ved stolte rra misjonsselskapene.

§ 6

Endringer i vedtektcne vedtas av representantskapet eHer innstilling fra sty ret. Begge steder kreves 2/3 flertal!. Instituttets Andelige grunnlag og formAl, som angitt i§I, kan ikke forandres. Innkallelse til behandling av vedteksendrin- ger mA skje med minst en mAneds varsel bAde til styrct og represcntantskapct.

Forslag til vedtektsendring skal vedlegges innkallclsen.

§ 7

Opplosning av Instituttct mK vcdtas pi sammc mite som bestemt i § 6.

Bestemmclse om hvordan Instituttets midler i slikt tilfelle skal disponeres, mA ikke stride mot § 1.

Referanser

RELATERTE DOKUMENTER

ning (NIME) deltar Egede instituttet i det internordiske forskningspro- sjektet Missio Nordica. Prosjektet sikter p i i gi e n mest mulig fullsten- dig bibliografisk oversikt

Arbeidet riled nyreligiasitet llar vxiT ledet av instituttlektor Arne Tord Sveinall i 20 % stilling.. Thelle har redigert

I fmrste omgang vil Egede Instituttet ta initiativ ti1 A etablere en nordisk konferanse 0111 hjelpetiltak overfor nyreligimse ofre, og et for- soksprosjekt for

Myklebust ga et svar p i disse utfordringene langs to linjer: Gjen- nom opprettelsen av Egede Instituttet skapte han et mkumenisk insti- tutt for misjonsforskning som

Arbeidet begynte sa smatt i 1992, men del var f0rst og fremst i 1993 at arbeidel skj01 fart, etter sam jeg da benyttel hele august og september Iii delle arbeidel.. Noen foredrag

Egede Instituttet har ogsa i 1983 samlet inn statistisk materiale om norsk misjon, og offentliggjm dette materiale og kommentar til det i NOTM nr.. Ogsa det sist innsamlede

Instituttets leder, professor Nils Bloch-Hoell takket i varme ord biskop Steylen for den tid han hal' fungert som representantskapets formann og for den store interesse og

4. Et arbeid for at kildematerialet angaende norsk misjons- historie blir bevart. Del er av den stflrste viktighet at yare mi- sjonsarkiver hjemme og ute blir forsvarlig sikret, og