NORSK TIDSSKRU·"· FOR .\IISJON 2/1999
Egede Instituttet 1998
111
1. Styret og administrasjonen
Egede Instituttets slyre har fra arsm0tel 1998 best;\[t av Tonnod Engelsviken (Ieder), Lars Erik Nordby, Mirjam Bergh, Nono R. Theile, Jan-Martin Berentsen (oppnevnt av staten f.o.m. III -96), Tore Lauge- rud (instituttleder) - og varamedlemmer Torleif Elgvin, Arne Tolo og Harry Yik. Det har v:ert holdt 4 m0ter og 30 saker har v:ert behandlet.
Inslilultet har vxrt leclet av misjonsprest, cancl. theol. Tore Laugerud, i 30 prosent stilling. Instituttleder har ogsa v:ert redaksjons- sekret:er for Norsk tidsskrifl for misjon. Biblioteket har v:ert ledet av bibliOlekar Eva Berger Jorgensen, i halv stilling. Bibliotekar Inger Johanne Gillebo var engasjert i biblioteket i halv stilling i perioden 01.03-31. I 2 med 10nnslilskudd fra arbeidsmarkedsetaten. Arbeidet med nyreligi0sitet har v:ert ledet av instituttleklOr Arne Tord Sveinall i 20 prosent stilling, f.o.m. 01.07. I f0rste halv"r vikarierte cl0veprest Arne Christian Hallset i stillingen. Professor dr. theal. Jan-Martin Berentsen har redigel1 tidsskriftet. Regnskapet har v£ert f0rt av Kai Rune Byberg og overtatt av JOrlll1l1 'orclstrand f.o.m. 15.10.
2. Aktiviteter 2.1. Bib/ia!eke!
Egede Instituttets bibliotek haclcle i 1998 en tilvekst pa 178 bind. Det gir en total mengde pa 10.708 bind. Bokmassen omfatter Iitteratur innenfor fagomraclene misjons- og religionsvitenskap, den tredje ver- dens teologi og global krislendom. Instituttet pretenderer a ha landets beste og mest omfattencle boksamling innen feltet nyreligi0sitel.
r
1998 ble det konvertert 691 boktitler og 162 tidsskrifter fra kortkatalo- gen. Del medf0rer at n£ermere 2/5 av instituttets torale bokmasse mi112 KORSK TIDSSKRWr FOR MI5JOX 2/1999
er registrert
pa
data. Ticlsskriftabonnementet omfatter 64 periodika.En stor del av disse utgis i den tredje verden.
Biblioteket har hatt et jevnt, godt 'ir nar det gjelder utlan og refe- ransesp0rsmal. Fjernlfl.l1et har stegel noe, men fonsan er del ikke mulig a ta ut utlansstatislikk for Eis bibliotek. Biblioteket samarbeider men med biblioteket ved Det teologiske Menighetsfakultet.
Det ble h0sten 1998 fattet vedtak om a skifte bibliotekssystem fra MICROMARK til BlBSYS, som i dag brukes av de 'Iller fleste universi- teter og offentlige h0gskoler (over60) i Norge. Detle vii 0ke bruker- nes tilgang til biblioteket (aile med internett-tilknytning kan s0ke i BIBSYS) og gi visse besparelser pa driftssiden.
Egede lnstituttet har ogsa i 1998 ordnet innkommet materiale fra Argus til klipparkiv i nyreligi0sitet eller et omfattende emneregister og tilrellelagt det for brukere fra utdanningsinstitusjoner og organisa- sjoner som samarbeider om prosjektet. Disse var med i 1998: Det teo- logiske Menighetsfakultet, Institutl for Kristen Oppseding, Emmaus, Fjellhaug skoler og Luthersk Bibel- og 1enighetsseminar (Den Evangelisk-Lutherske Frikirke).
2.2. NOlsk tidsskriji for misjon
Norsk tidsskrift for misjon (NOTM) har i 1998 utkommet med 4 num- mer a 64 sider. Artikkelstoffet inneholdt faglige bid rag om misjons- virksomhet, misjonsstrategi, misjonshistorie, 3. verdensteologi, global kristendom, religionsll10tet, rOfuten rapporter, oversiktsartikler og bokanmeldelser. Nr 1 og 2 formidlet stoff fra Egede institutlets reflek- sjonsprosess -Misjonsforstaelse
pa
norsk-. Nr 4/98 vaf et temanummer om Religionsm0tet. Tidsskriftet har 4 alternerende faste spa Iter: .Fra misjon>erens synspunkt·, ·0kumenisk misjonsperspektiv., .Evangeli- bit misjonsperspektiv. og .Misjonsstrategisk hj0rne. som har v>ert redigert av henholdsvis Ola Tulluan, Kjell Nordstokke, Tonnod Engelsviken og Hans Thore L0vaas.Abonnementstallet pr. 31/12-98 var 381, av disse er 332 betalende.
Det er om lag samme status som de to foregaende ar. Opplaget er 500. At et vitaIt, felles fagtidsskrift som NOTM har vanskelig for a 0ke abonnementstallet, reflekterer trolig bade et betydelig sprik i misjons- forstaelse, men ogsa en grunnleggende mangel
pa
samhandling, koordinering og konsentrert kraft i norsk misjonsbevegelse ved inn- gangen til et nyn arhundre. EI er opptatt 'IV denne utfordringen og vii gjerne bidra til at den settes h0yt Ixi dagsordenen i kirkesamfunnene og misjonsorganisasjonene.Media 0st Tlykk (tidligere lndre Smaalenenes TlykkerO som har hatt trykking, adresse- og abonnementsservice for ticlsskriftet, la (IV
l'\ORSK TIDSSKRIF"f FOR .\IISJON 2/1999 113
policy-messige og maskinelle grunner ned sin adresse- og abonne- mentsselviee fra 31.12.98. EI vurderer for tiden nye samarbeids- og tilknytningsformer.
2.]. Missiologiskjorulll
Missiologisk forum er et misjonsfaglig forum uncler Egede Instituttet.
FormaIet er a: a) stimulere til forskning og stuclier; b) skape komakt- og faglig utveksling pa tvers av kirke-, organisasjons- og institusjons- grensene; e) utgjore et forum for presemasjon og lilbakemelcling pil egne arbeider; d) informere om trender og tendenser innen interna- sjonal forskning.
I 1998 har det va;rt avholdt en avsluttende temakveld i refleksjons- prosessen. J"lisjonsjorslitelse pit llorsk.Prosessen hal' bestfttt av tre sta- dier: kartlegging, vurdering og veien videre. Innledere pa avslut- ningsmoret, "Mot en ny praksis" var Knud J0rgensen (Kirkel1S N0dhjeJp), Tor B. Jorgensen (Del Norske Misjonsselskap) og Billy Taranger (generalsekretX'r i Baptistsamfunnet, leder av 'orges kristne dd). Formalet med prosessen, som har pilgatt siden 1997, er a trekke kirkesamfunn, organisasjoner og institusjoner med i en felles reflek- sjon om misjonsforstaelsen i en tid preget av sterke endringer kirke- Iig, samfunnsmessig og kulturelt. Materialet er tI)'kt i Norsk tidsskrift for misjon.
I tillegg arrangel1e Missiologisk Forum, i anledning Kirkenes Verdensracls generalforsamling i Harare, et seminar i samarbeid med Mellomkirkelig dd for Den norske kirke om KV-dokumentet: Missio//.
alld Evangelislll in //.ni!y loday. Innledere var Stig Utnem (Mellom- kirkelig dd), Tormod Engelsviken (professor v!Menighetsfakultetet, leder av Mellomkirkelig racl) og Lars Erik Nordby (Melodistkirken!
Torges kristne rad). Oppslutningen am 1'l10tene har v~rt noe synken- de med henholdsvis 17 og 15 deltagere. Forumet har ea 70 medlem- mer som motrar 10pencle inforrnasjon om virksomheten. M0tene er apne for aile.
2.4. NyreligiiJsilel
Innenfor feltet nyreligiositet har arbeidsoppgavene va;rt: a) Oppbygging av bok- og tidsskrift-samling, klipparkiv (se punkt 2.1.
ovenfor); b) studie- og kartleggingsarbeid; e) kurs- og foredragsvirk- somhet; d) samtaler med avhoppere fra nyreligi0se bevegelser; e) pressekomakt og inforInasjon;
0
forskningsprosjekt (se punkt 2.5.nedenfor). Stud ie- og kartleggingsarbeidel (b) har va;rt konsentrert om sektofre. En fellesskandinavisk fagkongress for sektofferproble- matikk ble arrangert for annen gang i august 1998. I samarbeid med
114 1\'OR5K TIDSSKRIFl" FOR :\I[5JON211999
Kirkeradet og Instilull for Sjelesorg har EI arrangert el adig kurs for kontakt- og ressurspersoner for informasjon am nyreligi0sitet i bispe- d0mmene og frikirkene. Kurs- og foredragsvirksomhel ved bl.a. sko- ler og uldanningsinslitllsjoner(c) har v;erl halvert i forhold til tidlige- re for a skape rom for nye tiltak.
EI opprettet i 1998 hjemmesider pa internen. Sidene er knyttel til Den norske kirkes hjemmesider, og legger vekt
pa
informasjon 0111nyreligi0sitet (e). Del ble i 1998 lItviklet planer om a viderelltvikle internettsidene til en informasjonstjeneste am nyreligi0se bevegelser, herunder okkllilisme, med skolen som hovedmaIgruppe, og s0knad ble sendl Iii departementel 15.04.98. S0knaden er ikke besvarl.
lnstilun for Kristen Oppseding har sagt seg interesserl i er samarbeid om prosjektel. Et belydelig maleriale er allerede lagt III pa nenet, men prosjektet lar seg ikke videreutvikle lIlen tilf0ring av reSSlIrser.
I 1998 har arbeidet innen Samradsgruppa for l1yreligil'Jsitel blitt betydelig lrappel 01'1'. Gruppa ble oppretlel i kj01vannel av Bispem0telS og Kirkem0tets arbeid med Kirken og nyreligi0sireten i siSle halvdel av 80-tallel, og utgj0r el neltverk av kirkelige akt0rer innen nyreligi0sitelsarbeidet lInder ledelse av Kirkeradel. Gruppa har bl.a. arbeidet for at1l10tetmed nyreligi0sitetenskal komme h0yerepa kirkens dagsorden, og at akt0rene lilf0res n0dvendige midler til del arbeid de er bedt om a gj0re pa vegne av kirken. Gruppa har bl.a.
arbeidet fram en Kirkem0tesak am Kirkell i mete met! den dndelige lel1gsel i var lid. Detre vii bli K!\'1-99s hovedsak. EI er bedl om a fore- sta en faglig belenkning som skal legges fram for Kirkem0tel.
2.5. Forskl1il1gsprosjekler
Egede lnstitllnel leder forskningsprosjektel Folkereligil'Jsilel og l1yreli- gil'Jsilel. Prosjeklet 0nsker a belyse lItviklingstrekk innen folkereligi0- sitelen i Norge. Sxdig er en interessert i hvordan folkereligi0siteten pavirkes av nyreligi0se bevegelser og str0mninger. Prosjektel realise- res gjennom tre hovedelementer: a) Studier og forskningsbidrag; b) Konsultasjoner og seminarer, c) J>ublisering av en antologi e.\. cler de lIlike forskningsbidrag presenteres sammen med artikler av elablerte fagpersoner. Prosjeklet er lverrfaglig og vii besta av savel cleskriplive
SOI11 normativt oriemerte bidrag.
EI 0nsker gjennom prosjektet a involvere etablerte fagmilj0er, kir- kelige og ikke-kirkelige, i el samarbeicl, saml a slimlliere ny forskning pa omraclel. Et viktig element i prosjeklel er en oppf01ging av Norsk Samfunnsvilenskapelig Dararjenestes (NSD) unclers0kelse om religi- on, h0slen 1998. Gjennom et samarbeicl bl.a. med DlAFORSK, vii en f01ge opp sp0l'reskjema-unders0kelsen gjennom inlervjller med el
NORSK TIDSSKHIFr FOR l\lISJON 2/1999
115
utvalg informanter i ulike deler av landet, som viser preferanse for alternativ religi0siter. I tillegg vii en utlyse stipendier for ,i stimulere ny forskning. Prosjektets tidshorisont er 1998-2000.
Prosjektet ble forberedt v!lren 1998. H0sten 1998 ble Leif Gunnar Engedal engasjert sam prosjektkoordinator, og man korn over i en mer konkret planleggingsfase. B1.a. har man arbeidet med fastleg- ging av konsultasjoner, kriterier, innhold og form for utlysning av stipend, og med a kal1legge fagpersoner/milj",er som driver relevant forskning i forhold til prosjekter. Det er videre utarbeidet en intervju- guide til oppf",lgingen av NSDs unders0kelse om religion. Som meto- disk innfallsvinkel til intervjuene vii en anvende et livshistorieper- spektiv. Feltarbeidet vii bli gjennomf"'rt varen 1999.
Egede instituttets styre har opprettet en sryringsgruppe for prosjek- tet bestaende av Tormod Engelsviken (Menighetsfakultetetlleder av EI), Tore Laugerud og Arne Tord Sveinall (EI), Leif Gunnar Engedal (Institult for Sjelesorg), Paul OltO Brunstad (Norsk L.,rerakademi), Pal Kjetil Botvar (Diaforsk) og Wenche Yamamoto (Peterstiftelsen).
Prosjektet er finansiert gjennom en jubileumsgave fra Den Nordiske Kristne Buddhistmisjon (DNKB).
EI samarbeider ogsa med Stiftelsen Kirkeforskning (KIFO) om forskningsprosjektet Misjol1erel1de lIIelligbeler - En IInders0keise au boldl1ingerogellgasjelllellt i forbold til ytremisjol1 i l17enigbeter i Dell norske kirke. I en situasjon cia cle 11Ilherske misjonsorganisasjonene taper terreng, 0nsker prosjektet a kartlegge hvilken rolle engasjemen- tet for ytre misjon spiller i den selvforst,ielse og virksomhet som pre- ger utviklingen av det lokale menighetsliv i Den norske kirke. Under- s0kelsen kombinerer kvantitative (sp0rreskjema) og kvalitative (felt- arbeid, intelvjuer) forskningsmetoder. Prosjektet utf",res av Harald Hegstad (Ieder), Tore Laugerud (medarbeider) og Hege Ringnes (assistent). Prosjektet startet01.01.1998 og varer til 31.12.2000.
Prosjektet ble planlagt varen 1998. Gjennom et innledende felt- arbeid hyor en m0lte nekkelinformanter i 4 bisped0mmer ble det plukket ut 4 regioner for gjennomf",ring av en sp"'ITeskjemaunders0- kelse. Varen gikk videre med til a utarbeide sp0rreskjemaer. H",sten 1998 ble unders",kelsen gjennomf",rt blant menighetsradsmedlemmer og kirkelig ansatte i de fire utvalgte regionene: B.,rllm (Oslo bispe- d0mme), Sarpsborg prosti (Borg bisped",mme), Sandnes prosti (Stavanger bisped",mme) og lndre Helgeland prosti (S",r-Halogaland bisped0mme). Pa grunnlag av besvarelsene 'IV sp0rreskjemaet plllk- ket man ut en menighet i Iwer 'IV regionene for oppf",lgende felt- arbeid med intelvjuer. De fire regionene/menighetene representerer ulik menighetstypologi innen Den norske kirke.
116
NORSti: TIDSSKRWr FOR MISJON211mForel0pig er tre menigheter plukket ut: Helgerud (i B<erum), Tune (i Sarpsborg prosti), Nord Rana (i Indre Helgeland prosti). Den siste menigheten vii bli plukket ut senere. Parallelt har det v<ert arbeidet med innsamling av statistisk materiale fra misjonsorganisasjonene, menighetsradsprotokoller, strategi- og virksomhetsplaner, arsmelcling- er, rapporter, notater og annet skriftlig kildemateriell. Prosjektet gar ogsa gjennom den 0kumeniske og evangelikale misjonsteologiske debatt i etterkrigstiden med wnke pa eklesiologiske problemstillinger, s<erlig knyttet til den Jokale menighet.
2.6. De/lage/sei illiemasjolla/e prosjekler
Egede Instituttet deltar gjennom sitt medlemsskap i NIME (Nordisk institutt for misjonsforskning og ekumenisk forskning) i flere inter- nordiske forskningsprosjekter. Missio Nordica-prosjekle/sikter pa a gi en mest mulig fullstendig bibliografisk oversikt over b0ker, artikler og upublisert materiale om misjon og tilgrensende fagomrader som skri- yes i Norden eller av nordiske forfattere. Prosjektet har f.o.m. 1998 avviklet den skriftlige utgaven til fordel for internett-basert informa- sjon. Egede instituttet er det organis;lsjonsmessige forankringspunktet for Missio Iorclica i Norge, og har ansvar for informasjon om og finansiering av prosjektet. EI deltar gjennom NlME ogsa i prosjekter om Nordiske lI1isjollsarkiverog Religions/e%gi.
3. l2lkonomi
Regnskapet for 1998 viser et driftsunderskudd pa kr. 49.031 som ble belastet egenkapitalen som dermed utgj0r kr. 37.510pr. 31.12.98. Det betydelige underskuddet skyldes i hovedsak en 0kning i personal- kostnader, p.g.a. 10nnsjusteringer og engasjement av ekstra bibliote- kar (ubuclsjettert egenandeD, samt en radikal svikt i inmektene fra kirkeofringer.
3.1. Jlllllekler
Egede Instituttet driver sin virksomhet
pa
grunnlag av gavel' fra enkeltpersoner og menigheter, tilskudd fra kirkesamfunn/misjons- organisasjoner og st0tte fra staten. Statsst0tten eridagavgj0rende for c1riften av instituttet, men eri10pel av desiSle femar blitt redusel1 fra;1 lltgj0re 40 til 30 prosent av inntektene. I eletalj foreleler inntektene i 1998seg slik:
I skCluefrie gcwerfra enkeltpersoner kom det inn kr. 43.175. Det er ca. 2000 mer enn foregaende ar og det h0yeste tallet noensinne. EI ble for 5-6 , r sielen innvilget rell til skattefraelrag for gayer gitt til insti- tuttet. Idette Iigger en anerkjennelse fra det offentliges side 'IV insti-
NORSK TIDSSKRIFT FOR MISJON 2/1999 117
tuttets arbeid. 0kningen reflekterer lrolig at instiluttet er i ferd med a markere seg tydeligere i kirkebildet. Samtidig synes det a v;ere en trend at det er lenere afa gaver fra enkeltgivere enn fra st0neorgani- sasjoner (misjonsorganisasjoner, kirkesamfunn, lokalmenigheter).
Fra lIIisjonsorgclllisasjoner/kirkesallljlllln kom det kr. 61.350, ca.
2.500 mindre enn aret f0r, og omregnet til 1998-kroner, vel det laves- te tallet noensinne. Nedgangen har utvilsomt sammenheng med at mange sliter med sin egen 0konomi, men reflekterer trolig ogsa manglende vilje til
a
investere i samarbeidstiltak og prioritere forsk- ning og studiearbeid i mange misjonsorganisasjoner.Fra menlgbeler og grupper kom del kr. 13.452, hovedsakelig i form av kirkeofringer. Det er en nedgang pa hele 10.000 fra fjoraret. Selv om tallet svinger sterkt da mange menigheter har offer til instituuet 3.
Iwen ar e.!., tyder mye pa at E! raper terreng i en sterkI 0kende kon- kurranse om kirkeofringene.
Forretningsmessige innrekter kom fra Ilyreligiesilelsarbeidel, kr.
6.928, Missiologisk forulll kr. 3.750 og Norsk lidsskrifl for lIIisjon kr.
148.636 (brutro, neltoinntekt kr. 5099). TIlskuddelji'a slaten var pa kr 218.000 (en reduksjon pa kr. 7.000), og en hadde kr. 68.899 idiverse illnlekler. Disse utgj0res hovedsakelig av en momsrefusjon for uyk- king 'Iv tidsskriftet over flere ar (ca. 44.000), samt av renteinntekter.
3.2. Ulgifler
I 1998 varpeisollaikosllladelle kr. 307.554. Idette inngar 10nn til insti- tllttleder, bibliotekar og instituttlektor i nyreligi0sitet. I ti1legg kommer egenandel for ekstra bibliotekar med 10nnstilskudd fra arbeidsmar- kedsetaten.
HI/slela var kr. 25.841 og innkj0p til beker og lidsskrijier kr 51.607 (tidsskriftene utgjorde av dette kr. 22.370). Utgifter til konlorbold og diverse bel0p seg til henholdsvis kr. 35.783 og 33.408. Spesielle utgif- ter i forbindelse med lIyreligiesilelsarbeidel bel0P seg til kr. 3414 og revisjons- og regllskapsbol/orarer kr. 12.067. N07Ms utgifter var i 1998 kr. 143.547.
4. Konklusjon,utblikk
1998 har pa flere mater v;en et gledelig ar for lltviklingen av El.
Spesielt b0r det vektlegges at gjennom jubileumsgaven fra DNKB og samarbeidet med KIFO er instituttet blitr i stand til a delta i og realise- re viktige forskningsoppgaver. Ekstra arbeidshjelp i l'lI1ge perioder har ogsa gitt et 10ft i biblioteket.
Det er imidlenid viktig a v;ere klar over 'II deltagelsen i forsknings- prosjekter, samt omleggingen til BIBSYS-systemet i biblioteket, legger
118 ""ORSK TIDSSKRWr FOR MISJDN211999
berydelige nye arbeidsoppgaver b,\de pa insriruttleder, instillllrlekror og bibliotekar, uren at det hal' V3Crt 0konomisk mulig ,\ avlasre disse gjennom rilknytning av nye medarbeidere, eller justering av stillings- prosenrene. I lengden er dette uholdbal1.
Egede Instituttet vii for fremtiden matte 110ye vurdere sin viclere arbeids- og tilknytningsform for a bli mindre sarbar med hensyn til 0konomi og personalsiruasjonen. Styrer har begynl a ta tak i derre arbeidet.
Tormod Engelsviken leder
Lars Erik Nordby neslleder
Tore Laugerud instituttleder
