NORSKTIDSSKRIFT FOR MISJON 4/2003
Arsmelding
Egede Instituttet 2002
241
1. Innledning
Ar 2002 har pa mange mater ogsa v;ert et overgangsar for Egede Instituttet. Instituttet har v;ert engasjert i f1ere st0....e prosjekter somi 10pet av aret er avslullet. Ledelsen av Institullet er likeledes i en overgangssituasjon, da den nyansalle inslitulliederen ikke tiltradte f0r i august 2002. 0konomien viser inntekter som forven- tet, men utgiflerul over det budsjellerte.
1 denne situasjonen har Instituttets styre funnet det betimelig a igangsette en evaluering av Instituttets arbeid. Denne evalueringen ble presentert styret tidlig pa h0sten 2002. Som et resultat nedsat- te styret en idekommisjon som skulle konkrelisere de alternativer Egede har til fortsatt drift. Kommisjonen regner med a legge fr.Ull sin anbefaling varen 2003.
2_ Styret og administrasjonen
Egede Institullets representantskap avholdt sill arsm0te tirsdag 28.
mai 2002. 19 personer var til stede. Biskop Odd Bondevik er repre- sentantskapets ordf0rer og misjonssekret;er Tove Odland represen- tantskapets varaordf0rer, begge med funksjonstid fra 'U· 2000 til ar 2003.
Egede InstilUllets styre har fra arsn10tet 2002 bestall av profes- sor Tormod Engelsviken (leder), forstander Lars Erik Nordby (nes- tleder), generalsekret;er Grethe Raddum, stipendi"t Kristin orseth, professor Torstein ]0rgensen (statsoppnevnt fra
242
= =-
NORSK TIDS$KRUT FOR MISJON 4/2003
_.
...
01.01.2002) og instituttleder, rektor Roar G. Folland. M0tende varamedlemmer er, afrikasekrel.er Mirjam Bergh, asiasekret.er Ernst Harbakk og konsulent Vebj0rn Horsfjord. Det har v.erl holdt tre m0ter i ar 2002, og 24 saker har v.ert behandlet.
Rolv Olsen vikarierte som instilullieder i 10 - 20% stil~ng frem til 31.07.2002. Tidligere institultlederTore Laugerud fortsatte som medredakt0r for Norsk tidsskrifl for misjon frem til og med nr. 3, 2002. Fra 01.08 2002 tiltnidte rektor Roar G. Fotland bi'de som insti- tuttleder og som redakt0r av NOTM. Styret takker pa det varmeste Rolv Olsen for at han var villig til:i vikariere som instituttleder for Egede i denne overgangsperioden. Likesa at Tore Laugerud tok yare pi' arbeidet med NOTM.
Biblioteka'" Inger Johanne Gillebo er bib~oteklederi 60% still- ing, men frem til 31.08. arbeidet hun bare i 50% stilling. Arbeidet med nyreligi0sitet har v.ert ledet av f0rstelektor Arne Tord Sveinall i 20 % stilling. Professor Jan-Martin Berentsen er ansvarlig redakt0r av Norsk tidsskrift for misjon. Regnskapet har v.erl f0rt av regn- skapskontoret Jomnn Nordslrand A/S. Fra og med 31.12.2002 avs- luller hun silt engasjement hos Egede, og regnskapet f0res gjen- nom Metodislkirkens studiesenter_ Styrel vii rette en hjerlelig takk til de ansatle for godt arbeid i aret som er gatt.
3.Akliviteter
3.1 Egne jOl'skningsjJrosjektel'
Egede Institllllet avsluttet i 10pet av 2001-02 aile fOl"skningspros- jekter. Det siste som ble avslullet var prosjektet som ble laget i samarbeidet med Stiftelsen Kirkeforskning: "Misjonerende menigheter. En unders0kelse av holdninger og engasjemenl i forhold til ytremisjon i menigheter i Den norske kirke:' Prosjektet ble utf0rt av professor Harald Hegstad, KlFO/Menighetsfakultetet og dav.erende institutlleder Tore Laugemd, Egede Instituttet. Pros- jeklrapporlen Brennende hjerter eller misjonerende menigheter?
En unders0kelse av holdninger og engasjement i forhold til ytrem- isjon i menigheler i Den norske Kirke, KlFO-rapport nr. 16, er ulgitt pa Tapir Akademisk FOI"lag og presentert ved et seminar den 13. feb- mar 2002.
NORSK TJDSSKRIFTFanMISJON 4/2003 243
3.2 Kartleggings-, utmdnings- og infonnasjonsarbeid
Egede Instituttet har i de siste ar hatt egne hjemmesider pa Inter- nett. Sidene er knyttet til Den norske kirkes hjemmesider. Egede sikret seg domenet: egede.no slik at Instituttets internettsider for fremtiden kan knyttes opp mot egen identitet. Det arbeides na med a legge inn nytt stoff og overfore stoffet fra den gamle hjemmesi- den til den nye. Foreiopig legges hovedvekten pa informasjon om n)'religiositet, i forste rekke faktaoppl)'sninger om n)'religiose bevegelser, onl, fenomener, personer og artikkelstoff med ulike temaer og vinklinger.Artikler av cand.theol. Lars Inge Mageroy blir en del av det n)'e opplegget. Videre onsker en a utvikle en egen del kn)'ttet til bibliotek og misjon.
Instituttet )'ter ogsa service overfor bl.a. presse, institusjoner og privatpersoner som onsker informasjon om misjon, elter har sporsmal og kommentarer om religion og nyreligiositet.
3.3 Biblioteket
Egede Instituttets bibliotek hackle i 2002 en tilvekst pa 38 bind inkludert gayer. Det gir en total mengde pa 11.070 bind innen fel- tene missiologi, tredje verdens teologi, religions- og kulturmotet, og nyreligiositet.Arbeidet med a legge om EIs bibliotek tilllIl3SYS sys- temet er na fullfort. Det som har v;ert en prioritert oppgave i aret som ligger bak, har v;ert a legge tidsskriftmassen inn i tidsskriftreg- isteret. Samlingen tidsskrift Egede Instituttet forvalter er forholdsvis omfaltende. Det IotaIe antalt tidsskrift er 345. Av dette er 52 lopende abonnement. En stor del av disse utgis i den tredje verden, og EI er dermed en viktig ressurs nar det gjelder a gi stemmer fra andre kontinenter rom i en norsk kontekst.
I3ibliotekel representerer en viktig kilde for studenter og forskere. Etter omleggingen til BII3SYS har vi sett en liten, men jevn stigning i utlansstatistikken, sa ogsa i ar. For 2002 viser utlansstatis- tikken et lotalt utlan for Institultets bibliotek pa 1.159 titler, derav 320 fornyelser. Dette representerer en okning i utl!lIl pa i overkant av 8%. Dermed er noe av malsettingen om okt tilgjengelighet 01'1'- nadd. AnlaU aktive lanere er 1.227. Antaltet fjernlan ulgjor en forholdsvis stor an del av det tot ale Utlilll, men del lar seg sa langt ikke gjore a skille dette ut fra Menighetsfakultelets tot ale fjernlan.
Det samme er tilfeltet med kopibestillinger fra EIs samlinger. Det
244 NORSK TIDSSKRWr FOR MISJON 4/2003
-
hal' v;ert et ikke ubetydelig antall "ikaite elektroniske henven- delser.
Biblioteket er i stand til a utf0re de Il'lpende oppgaver pa entil·
fredsstillende og forsvarlig mate, men med de nye utfordringer som ligger foran, bl'lr det vurderes om bibliotekarstillingen likevel bl'lr utvides. Vi hal' allerede erfaringer fra at omleggingen til BIBSYS-sys- temet l'lker bruken av biblioteket, samtidig som l'lkt aktivitet pa Internelt og nye utrednings- og forskningsoppgaver kan medf0re l'lkt pagang.
Bibliotekleder dehok pa ml'lte i Forum for bibliotekarer innen teologi og religionshistorie, 24. oktober 2002 i Oslo.
En praktikant fra Hl'lgskolen i Oslo, Avdellng for journalistikk, bibliotek- og informasjonsfag, val' i praksis ved biblioteket ved Det teologiske Menighetsfakultet og Egede [nstituttets bibliotek i varse- mesteret 2002.
3.4 Norsk tidsskri[t lor 11Iisjon/publikasjoner
Egede [nstitultet hal' i 2002 utgitt fire nummer av Norsk tidsskrift for misjon (NOTM). De hal' inneholdt faglige artikler om mis- jonsvirksomhet og ·strategi, kirke og misjon, tredje verdens teologi og global kristendom, andre religioner, foruten rapporter,oversikter og bokalUlleideiser. Tre av utgavene val' standardstl'lrrelse pa 64 sider, luens en val' et temanummer om Lcrerinnenes Misjonsfor- bund i 100 ar. Et slikt nummer tydeliggj0r noe av Els funksjon ved a dokumentere den mangfoldige ilUlsatsen som hal' funnet sted innenfor norsk misjon. Samtidig ivaretar et slikt temanummer vik·
tige sider ved kvinnehistorien i Norge.
En "refereeordning" for lidsskt·iftels arlikler er satt i system, og et Sll'lrre antall fagpersoner fungerer som "referees". Silk sell skulle hensynet til kvalitetssikring av innholdet v;ere vel ivaretalt.
[nstituttet inngikk i [999 en samarbeidsaVlale med Tapir forlag om utgivelsen av NOTM. Tidsskriftets opplag er 500. Antall abon·
nenter er 380. Redakt0rer er prof. dr. theol. Jan-Martin Berentsen ved Misjonshl'lgskolen, Stavanger (ansv.) og instituttleder Roar G.
Folland.
3.5 Kurs-, semilu/lCog lomd.-ctgsvirksomhel
Instituttet arrangerer arlig, i samarbeid med Kirkeradet og [nstitull
=
NonSK TIDSSKRIFT FOR MISJON 4/2003 245
for Sjelesorg et kurs for kontakt- og ressurspersoner for nyre- ligi0sitet i bisped0mmer og frikirker som arbeider med kirkens m0te med nyreligi0sitelen. Arels kurs gikk uI, men ble erslallel av den felles nordiske konferansen om seklofferproblemalikk. Det reg- ul;ere kurset blir lall opp igjen i 2003. Hensiklen med kurset er a 0ke sa vel kunnskapsnivael om nyreligi0se ylringer som besinnelse pa var egen krislne Iradisjon. Kursel har de sisle arene fall sl011e fra Opplysningsvesenels Fond for a kunne gjennomf0res 0konomisk.
Responsen pa de nne kurstypen hal' v;erl god, selv om oppslulnin- gen fra bisped0mmene av 0konomiske arsaker har v;ert noe synk- ende.
I liIlegg hal' InSlilullel drevel foredrags- og undervisningsvirk- somhel i religionsvilenskap og nyreligi0silel ved undervisningsin- slilusjoner og i ulike samfunnselaler. Omfangel av slike oppdrag hal' de senere ar v;erl noe mindre enn tidligere. Delle kan delvis skyldes al nyreligi0silel ikke lenger hal' samme nyhelens interesse, al den i mindre grad enn lidligere er el marginall fenomen, og al skoler og inslilusjoner sUler med slram 0konomi. Vi ser likevel at det hal' v;ert et tydelig behov ogsa for denne tjenesten.
3.6Veiledllillg og sjelesol'g
Ogsa i 2002 hal' Instituttet drevet veiledning bl.a. overfor foreldre som henvendet· seg i forbindelse med at deres barn har del tall i sek- tel' eller annen religi0s virksomhet med destl'llktive virkninger.
Videre drives det sjeles0rgeriske samtaler for a rehabililere avhop- pere fra slike bevegelser. Samtalene drives hovedsakelig individuell, en ten pro telefon eller ved personlig frenuTI0te, i et omfang av en samtale pro dag i gjennomsnill.
Veiledning av sjeles0rgerisk karakter er gill foreldre og andre par0rende som 0nsker informasjon om ulike (ny)religi0se rel- ninger og grupperinger. Veiledning av fagUg karakter er gill i forbindelse med artikkelskriving, studentoppgaver0.1.
3. 7Nettve"ksal'beid
Gjennom sill medlemsskap i NIME (Nordisk inslitull for misjons- forskning og ekumenisk forskning) og lAMS (lnternalional Associa- tion for Mission Studies), som begge i sin lid ble dannet med Egede Inslitullet som en viktig modell og p!ldriver, holder instilullel kon-
=
246
=
NORSK TIDSSKRJVr FOR l\IISJON 412003
iii
takt med det internasjonale forskningsmilj0et. Gjennom NIME har Instituttet deltatt i flere internordiske forskningsprosjekter,f0rst og fremst Missio Nordica-prosjektet.
Instituttet deltok i august 2002 pa den sjette arlige fellesnordiske klinikerkonferanse for sektofferproblematikk. Kon- gressen er initiert av Egede Institultet og rullerer mellom de skan- dinaviske land. Problematikken som tas opp er en stor ulfordring for lverrfaglig samarbeid hvor bade religionsvitenskap, sjelesorg og psykodisiplinene er involver!.
I tiIlegg til de skandinaviske og internasjonale faglige nettverkene som er nevnl ovenfor, relaterer Egede Inslituttet lil hele bredden av norsk misjonsvil'ksomhet gjennom silt medlem- skap i Norsk Rad for Misjon og Evangelisering (NORM E), al·vtak- eren etter Norsk Misjonsr:id, og til andre kirkelige og frikirkelige akt0rer i nyreligi0sitelsarbeidet gjennom sin deltagelse i Kirk- eradets samradsgruppe for nyreligi0sitet. Samradsgruppa er el nettverk av akl0rer innen det kirkelige nyreligi0sitelsarbeidet som pa inilialiv fra Ki.·kem0tet 1988 hal' kommet sammen for kontakl- m0ter i Kirkeradet. Gruppa var sterkt involvert i utformingen av betenkllingen Kirken i m0le med den andelige lengsel i var tid til Kirkem0tel 1999 og fokuserer na pa oppf01gingen av kirkem0te- saken og neltverkels involvering i forhold til dette.
Instituttet planlegger a innga et mer omfattende samarbeid med IKON i Danmark for pa denne maten a unnga un0dig dublisering av arbeid. Det planlegges et trykknappsystem pa Institultets hjemmeside med direkte henvislling til tilsl0tende emne pa IKONs hjemmeside.
For 0vrig deltar Institultets ansalte og frivillige medarbeidere i flere sammenhenger hvor de erfaringer som oppnas og de kontak- tnelt som knyttes vii kunne komme Institultet til gode, selv om de ikke spesifikl deltar pa vegne av Instituttet.
Som et friltstaende institult er Egede Institultet ikke bundet opp til bestemte organisasjonsinteresser og -behov. Inslituttel fungerer som en paraplyorganisasjon for de missiologiske milj0er i Norge og fremmer kontakt, samordning og konkrele samarbeidstiltak. Med sin utadvendte profit tjener Instituttet samtidig samfunnel med forskning og informasjon om et felt av stor betydning bacle nasjon- alt og internasjonall, og fremmer kontakt og samarbeid me110m de kirkelige missiologiske fagmilj0ene og allmenne forsknlngsmilj0er.
NORSK TIDSSKRIFT FOR MISJON 4/2003 247
4.0konomi
Det forehJpige regnskapet for 2002 viser et lIndersklldd pa kr.
38.817. Underskllddet sk)'ldes hovedsakelig 0kte utgifter kn)'ttettil innkj0p av datamaskin, opparbeidet sk)'ldig 10nn, samt andre per- sonailltgifter. Inntektene viser litt over det som val' budsjettert.
Egenkapitalen pl'. 31.12.02 utgj0r kr. 3.900.
Den 0konomiske sitllasjonen gil' gnllln til alvorlig bek)'mring.
Egenkapitalen er brukt 01'1', og Institllttet s)'nes a mi. opp pa et h0)'ere aktivitetsniva for a kunne forvente en 0kning i inntektene.
Det vii til og med v;cre vanskelig a opprettholde driften pa det nav;crende nivaet pa lengre sikt, med mindre det kan sikres et st0rre og mer stabilt inntektsgrunnlag. Styret fremmer del"for forslag i saken om Instituttets fremtid om hvordan den 0konomiske sitllasjonen skal l0ses.
Instituttet driver sin virksomhet pa grllnnlag av st0tte fra staten, private gavel' og tilsklldd og pmsjektinntekter/forretningsinntek- tel'. Det ser ikke ut til at statsst0tten kan forventes 0kt ut over ren indeksregulering.lnstituttet mottok kr. 275.000 i statsst0tte i 2002.
I tillegg motlok Norsk tidsskrift for misjon kr. 75.000 i st0tte fra Norges forskningsrad.Vi takker for aile bidragene fra kirkesamfllnn, organisasjoner, menigheter og enkeltpersoner. St0tte fra kirkesam- funn og misjonsorganisasjoner utgjorde kr. 162.190.Areopagos hal' de siste arene v;crt Instituttets klart viktigste bidrags)'ter med sitt bidrag pa kr. 100.000. Regnskapsf0rte gavel' fra privatpersoner lItgjorde kr. 44.177, en nedgang pa over 15%. Imidlertid ble det for 2001 f0rt en regnskapsteknisk gaveinntekt pa kr. 22.450, slik at det reelt sell er en 0kning i gavebel0pet fra privatpersoner. Mottatte bel0P fra kirkeofringer val' kr.8.962, en fortsettelse av nedgangen fra tidligere '\r.
Fremtld
St)'ret for Egede Institllttet nedsatte i 2002 en evailleringskomite bestaende av Hans Tore L0vaas og ]0rgen Hardang. De leverte en godt tjenlig rapport l10sten 2002, hvol' styret ble bedt om a vurdere fremtiden til El. Som et resultat av rapporten oppnevnte styret en idekommisjon bestaende av Knlld ]0rgensen, Marit R)'pdal, 0)'vind Dahl,Torleif E1gvin, Rolf Kj0de og Roar G. Fotland.ldekommisjonen startet sitt arbeid pi. h0sten og skal rapportere til st)'ret varen 2003.
248 NORSK 'l'IDSSKRIFT FOR MISJON 4/2003
Styrel vii legge frem en egen innstilling HI representantskapet baserl pit det arbeid evailleringskomiteen og idekommisjonen har gjort. Styrel0nsker it relte en hjertelig takk til deltakerne for samvit- lighelsfullt og n)'ltig arbeid for Egede Inslitllltet.
Virksomheten anses it ikke forurense det )'Ire milj0.
RoarG.Fol/and instilllltieder
Tormod Engelsviken Lars-Erik Nordby styreleder nestleder Torstein Jorgensen G.-ethe Radclum Kristill Norseth
