etter forurensningslovenfor boring av brønn
35/11-19 S Orion
PL 248 F
1.1 Forkortelser ... 4
1.2 Barrierer... 5
2 Områdebeskrivelse ... 6
2.1 Geografisk lokasjon av brønnen... 6
2.2 Havbunnsundersøkelse... 7
2.3 Fysiske forhold ... 7
3 Aktivitetsbeskrivelse ... 10
3.1 BAT- og BEP-vurdering av kjemikalier... 13
3.1.1 Borevæsker ... 13
3.1.2 Sementkjemikalier ... 13
3.1.3 Riggkjemikalier ... 14
3.1.4 Subtitusjon ... 14
3.2 Brønntesting (DST) ... 14
3.2.1 Gjennomføing av brønntest ... 14
3.2.2 Tiltak for å sikre optimal forbrenning ... 15
3.2.3 Alternative teknologier ... 15
4 Planlagte utslipp til sjø ... 17
4.1 Borevæskekjemikalier ... 17
4.1.1 Borekaks... 19
4.2 Sementkjemikalier ... 19
4.3 Kjemikalier for brønnopprensing og brønntesting ... 20
4.4 Riggkjemikalier (hjelpekjemikalier)... 21
4.4.1 BOP - kontrollvæske ... 21
4.4.2 Vaskekjemikalier ... 22
4.4.3 Gjengefett ... 22
4.4.4 Rensing av oljeholdig spillvann ... 22
4.5 Kjemikalier i lukkede systemer ... 23
4.6 Kjemikalier i brannvannsystemer... 23
4.7 Sanitærvann og organisk kjøkkenavfall... 23
5 Utslipp til luft ... 24
5.1 Utslipp ved kraftgenerering ... 24
5.2 Utslipp ved brønntesting ... 24
6 Avfallshåndtering... 26
7 Risiko- og utslippsreduserende tiltak ... 27
8 Miljøkonsekvenser som følge av boring av Orion ... 28
8.1 Ankerlegging ... 28
8.2 Utslipp av borekaks... 28
8.3 Utslipp av kjemikalier ... 28
8.4 Testing ... 29
9 Kontroll, måling og rapportering av utslipp... 30
10 Miljørisiko og oljevernberedskap ... 31
10.1 Akseptkriterier ... 31
10.2 Naturressurser og sårbarhet ... 31
10.2.1 Fiskebestander og gyteområder... 31
10.2.2 Sjøfugl... 32
10.2.3 Marine pattedyr ... 32
10.2.4 Særlige verdifulle områder og annen sårbar bunnfauna ... 33
10.3 Forutsetninger ... 34
10.4 Utslippspotensial... 36
11.2 Oljevernberedskap ... 50
12 Oppsummering og konklusjon... 52
13 Referanser... 53
14 Vedlegg - kjemikalieoversikt og miljøklassifisering ... 55
14.1 Forbruk og utslipp av borevæskekjemikalier... 55
14.2 Forbruk og utslipp av sementkjemikalier... 58
14.3 Forbruk og utslipp av kjemikalier ved brønnopprensing og -testing... 60
14.4 Riggkjemikalier ... 61
14.5 Beredskapkjemikalier ... 64
2.2 Strømforhold ved Orion ... 8
3.1 Brønndesign 35/11-19S Orion ... 11
3.2 Brønndesign 35/11-19S Orion sidesteg ... 12
10.1 Høyt miljøprioriterte lokaliteter. ... 34
10.2 Emulsjonsmengder. ... 36
10.3 Strandingsstatistikk... 37
10.4 Overflate... 38
10.5 Vannsøyle... 39
10.6 Strand. ... 40
10.7 Sjøfugl i åpent hav. ... 42
10.8 Sjøfugl kystnært. ... 43
1.3 Forkortelser brukt i søknaden ... 4
1.4 Barrierer ... 5
2.1 Basisinformasjon for Orion ... 7
3.1 Tidsestimat for boring av Orion ... 13
4.1 Beregnet forbruk og utslipp av borevæskekjemikalier ved boring av Orion ... 18
4.2 Kaks generert under boring av Orion... 19
4.3 Beregnet utslipp av gule og grønne sementkjemikalier ved boring av Orion ... 19
4.4 Utslipp av brønnopprensings- og brønntestekjemikalier under testing av Orion ... 21
4.5 Beregnet totalt utslipp av riggkjemikalier ved boring av Orion - 133 dagers operasjon... 21
4.6 Estimert forbruk av kjemikalier i lukka system under boring av Orion - 133 dager ... 23
5.1 Utslipp til luft under normal drift (133 dagers estimat)... 24
5.2 Utslipp til luft i forbindelse med brønntesting av Orion... 25
5.3 Utslippsfaktorer for brønntesting ... 25
10.1 Miljørisiko for fisk. ... 41
10.2 Kystnær beredskap... 44
10.3 OR-fartøy. ... 46
10.4 Slepefartøy. ... 46
11.1 Estimert mengde sot og ufullstendig forbrent olje... 49
11.2 Oljevernberedskapsressurser og planer for Orion ... 51
12.1 Forbruk og utslipp av kjemikalier under boring av Orion ... 52
14.1 Forbruk og utslipp av VBM Orion - hovedbrønn... 55
14.2 Forbruk av OBM Orion - hovedbrønn ... 56
14.3 Forbruk av OBM Orion - sidesteg ... 57
14.4 Forbruk og utslipp av sementkjemikalier Orion - hovedbrønn... 58
14.5 Forbruk og utslipp av sementkjemikalier Orion - sidesteg ... 59
14.6 Forbruk og utslipp av kjemikalier planlagt brukt under brønntesting av Orion ... 60
14.7 Forbruk og utslipp av riggkjemikalier Orion - hovedbrønn... 62
14.8 Forbruk og utslipp av riggkjemikalier Orion - sidesteg ... 63
14.9 Forbruk og utslipp av rensekjemikalier Orion ... 64
14.10 Oversikt over beredskapskjemikalier - borevæske ... 65
14.11 Oversikt over beredskapskjemikalier - riggkjemikalier (hjelpekjemikalier) ... 66
1 Innledning og oppsummering Omfang
I henhold til lov om vern mot forurensinger og om avfall (Forurensningsloven), datert 13. mars 1981 §11 og Styringsforskriften §25, søker Wintershall Norge AS (Wintershall) om tillatelse til virksomhet ved boring av brønnen 35/11-19S Orion i PL 248 F. Søknaden er utarbeidet i henhold til krav i Forurensningsloven og Aktivitetsforskriften med tilhørende veiledning. Tidligste forventet oppstart for boringen er i midten av mai 2016. Brønnen vil bli boret med den halvt nedsenkbare boreriggen Borgland Dolphin (Figur 1.1).
Figur 1.1 Boreriggen Borgland Dolphin
Boretiden for Orion er beregnet til 47 dager ved tørr brønn og opptil 133 dager dersom det blir et funn og det besluttes å utføre en brønntest og bore et sidesteg. Boreoperasjonene medfører forbruk og utslipp av kjemikalier til sjø, utslipp til luft, utslipp av borekaks og avfallshåndtering.
Orion er planlagt som en lavvinkels avviksbrønn med bruk av vannbasert borevæske (VBM) i topphullsseksjonene (36", 26" og 17½") og oljebasert borevæske (OBM) i seksjonene ned mot reservoarsonen. Wintershall vurderer også om det er mer hensiktsmessig å bore et 8 ½"
sidesteg med VBM istedet for å gjennomføre en brønntest. Ved innsendelse av denne søknad er denne beslutningen ikke tatt, men Miljødirektoratet vil bli informert så snart ytterligere informasjon foreligger.
Orion hovedbrønn er planlagt med totalt dyp på ca. 4000 m, mens et eventuelt sidesteg er planlagt til ca. 4500 m målt dyp. Utboret kaks fra 36"og 26" seksjonene vil gå til utslipp på havbunnen. 17½" seksjonen vil bores med riser, og kaks fraktes opp til riggen der det blir sluppet til sjø. Totalt utslipp til sjø av borekaks er beregnet til 1142 tonn.
Utslipp av kaks
Utboret kaks fra 12¼" og 8½" seksjonene i hovedbrønn og potensielt sidesteg, som bores med OBM, vil bli transportert til land for behandling på godkjent mottak.
Det søkes om tillatelse til bruk og utslipp av henholdsvis 7669 og 1537 tonn kjemikalier kategorisert som grønne, 1809 og 107 tonn kategorisert som gule, samt 28 og 0 tonn kategorisert som røde. En oppsummering av Orion er gitt i Tabell 1.1.
Bruk og utslipp av kjemikalier
Gul Y1 Y2 Y3 Gul Y1 Y2 Y3
Borevæskekjemikalier (VBM) - hovedbrønn 1619,60 1336,06 90,44 0,00 49,49 0,00 67,75 0,00 22,27 0,00 0,00 0,00
Borevæskekjemikalier (OBM) - hovedbrønn 1451,32 0,00 632,27 61,66 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 12,98 0,00
Borevæskekjemikalier (OBM) - sidesteg 1658,55 0,00 699,84 70,58 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 14,86 0,00
Sementeringskjemikalier - hovedbrønn 1965,22 184,27 15,71 24,44 2,17 0,00 2,89 2,19 0,02 0,00 0,00 0,00
Sementeringskjemikalier - sidesteg 428,24 4,71 5,82 2,99 1,57 0,00 0,06 0,03 0,02 0,00 0,00 0,00
Riggkjemikalier - hovedbrønn 5,65 5,63 0,24 7,26 0,00 0,00 0,14 5,21 0,00 0,00 0,00 0,00
Riggkjemikalier - sidesteg 6,46 6,45 0,23 8,31 0,00 0,00 0,15 5,92 0,00 0,00 0,00 0,00
Testekjemikalier (OBM) 530,11 0,00 135,11 0,28 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00
Rensekjemikalier (slop) 4,02 0,40 0,55 0,00 0,00 0,00 0,05 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00
Totalt (tonn) 7669,18 1537,52 1580,20 175,52 53,23 0,00 71,03 13,36 22,31 0,00 27,84 0,00
Utslipp stoff i rød kategori (tonn)
35/11-19S Orion Forbruk stoff i
grønn kategori (tonn)
Utslipp stoff i grønn kategori (tonn)
Forbruk stoff i gul kategori (tonn) Utslipp stoff i gul kategori (tonn) Forbruk stoff i rød kategori
(tonn)
Tabell 1.1 Estimert forbruk og utslipp av kjemikalier ved boring av brønn 35/11-19S Orion
Det er utført miljøevaluering av de kjemikalier som det planlegges å benytte. Kjemikaliene er inndelt etter Miljødirektoratets klassifiseringssystem som beskrevet i Aktivitetsforskriften § 63.
Utslipp til luft under normal drift og brønntesting er gitt i Tabell 1.2.
Utslipp til luft
Utslipp til luft CO2
(tonn)
NOX
(tonn) nmVOC (tonn) SOX
(tonn)
CH4 (tonn)
PAH (tonn)
PCB
(tonn) Dioxiner (tonn)
Kraftgenerering boring 6332,37 53,44 9,99 5,59 - - - -
Brønntesting 18681,18 53,64 11,29 11,44 0,82 0,040 0,0007 0,00000034
Totalt 25013,55 107,07 21,28 17,03 0,82 0,04 0,00 0,00
Tabell 1.2 Estimert totalt utslipp til luft ved boring av brønn 35/11-19S Orion
Basert på gjennomført borestedsundersøkelser i området er det ikke registrert sårbar bunnfauna ved borestedslokasjonen, ref. /1/.
Sårbar bunnfauna
Det er gjennomført oljedriftsberegninger med full rate varighetsmatrise, samt en helårlig miljørisiko- og beredskapsanalyse for brønnen (ref. /2/) i henhold til NOROGs og NOFOs veiledninger. Den primære analyseperioden er juni-november basert på oppstart og varighet av Orion-operasjonen og en eventuell brønnutblåsning.
Miljørettet risiko- og beredskapsanalyse
Resultatene viser at miljørisikoen for Orion i primær analyseperiode er høyere for sjøfugl kystnært enn for sjøfugl i åpent hav. Maksimalt utslag i åpent hav er i konsekvenskategori
"Betydelig", med 22,0 % av akseptkriteriet for lomvi i Norskehavet. Kystnært er det utslag i
"Alvorlig" skadekategori med maksimalt utslag på 55,3 % av akseptkriteriet for lunde. Når det gjelder marine pattedyr så er den maksimale miljørisikoen i denne perioden er beregnet for havert, med 5,2 % av akseptkriteriet i skadekategorien "Moderat". Miljørisiko for hval er vurdert å være lav for denne aktiviteten, og for fisk neglisjerbar. Miljørisiko for strandhabitater er <1 % av akseptkriteriet i analyseperioden.
Beredskapsbehovet i åpent hav er at en fullt utviklet barriere 1a og 1b, med en ytelse tilsvarende 5 systemer, skal kunne etableres innen 16 timer. Den kystnære beredskapen skal ha en kapasitet tilsvarende 1 kystsystem per 9 prioriterte områder. Responstiden for systemene settes lik 95- prosentilen for minste drivtid til områdene, som varierer fra 5,1 til 16 døgn.
1.1 Forkortelser
Forkortelse Betydning
AFFF Aqueous Film Forming Foam
APN Akvaplan-niva
BAT Best Available Technique (beste tilgjengelige teknikk) BEP Best Environmental Practice (beste miljøpraksis) BSS Baroid Surface Solution
BOP Blow Out Preventer
DFU Definerte fare- og ulykkeshendelser/situasjon DST Drill Stem Test
EE Elektrisk og elektronisk HI Havforskningsinstituttet
HOCNF Harmonised Offshore Chemical Notification Format (økotoksikologisk dokumentasjon)
IR Infrarød
LOT Leak-off test
MD Målt dybde
MI Metrologisk institutt MIRA Miljørisikoanalyse MRDB Miljøressursdatabase
MRR Mud Recovery without Riser
MSL Mean Sea Level (Gjennomsnittlig havnivå) MEMW Marine Environmental Modelling Workbench NINA Norsk Institutt for Naturforskning
NOFO Norsk Oljevernforening for Operatørselskap NOROG Norsk olje og gass (tidl. OLF)
NVG Norsk vårgytende
NØA Nordøst-arktisk
OBM Oljebasert borevæske (Oil Based Mud) OSCAR Oil Spill Contingency And Response Model P&A Plug and abandon
PAH Polysykliske Aromatiske Hydrokarboner PCB Polyklorerte bifenyler
PL Produksjonslisens
ppb Parts Per Billion
RKB Rotary Kelly Bushing (referansenivå boredekk) RKU Regional Konsekvensutredning
ROV Remotely Operated Vehicle
RT Rotary Table
SEAPOP Seabird populations. Overvåkings- og kartleggingsprogram for sjøfugler sg Specific gravity (egenvekt)
SKIM Samarbeidsforum offshorekjemikalier, industri og myndigheter SVO Særlig verdifulle områder
TD Total dybde
THC Total HydroCarbons
TVD Sann vertikal dybde (True Vertical Depth) VBM Vannbasert borevæske (Water Based Mud) Tabell 1.3 Forkortelser brukt i søknaden
1.2 Barrierer
Den som driver virksomhet som kan medføre akutt forurensning skal sørge for en nødvendig beredskap for å hindre, oppdage, stanse, begrense og fjerne virkningen av forurensningen.
Robusthet i hver barriere og uavhengighet mellom barrierene, som nevnt i veiledningen til Styringsforskriften § 5 om barrierer, er i fokus hos Wintershall. Basert på dette forholder Wintershall seg til oversikten gitt i Tabell 1.4.
UTBLÅSNING KJEMIKALIEUTSLIPP
Hindre Mudvekt
Robust brønndesign Formasjonsstyrkekrav Relevante prosedyrer
Stengte drain plugger Oppsamlingsbakker/kanter Oppsamlingsutstyr
Låste tankplugger/ventiler Vedlikehold
Inspeksjoner
Relevante prosedyrer OppdageSveip hver 3. time når det operers i
reservoarsonen. Stand-by fartøy har MIROS fjernmålingsutstyr.
Overvåknings- og varslingssystemer ombord på riggen.
Måleinstrumenter Sveip hver time
Stanse Stenge BOP Avlastningsbrønn
Capping and containment utstyr
Sette på plass drain plugger Lukk ventiler
Granskning Forbedringstiltak Skifte deler
Oppdatere prosedyrer Økt/bedre vedlikehold BegrenseNOFO systemer
Dispergeringsmidler
Fjerne Oppsamling med NOFO skimmere Kyst- og strandrensing
Tabell 1.4 Barrierer
Wintershall mener således å ha et robust oppsett i forhold til barrierer og uavhengighet mellom disse.
2 Områdebeskrivelse
Letebrønn 35/11-19S Orion i PL 248 F vil bli lokalisert i den nordlige delen av Nordsjøen.
Nærmeste avstand til land er 70 km (øygruppen Værlandet). Borestedslokasjonen til brønnen ligger ca. 8 km sør for Vega. I tillegg har Wintershall boret en del brønner i området, bla. letebrønn Syrah 6,4 km sør for Orion, samt Skarfjellbrønnene ca. 16 km nordøst og Crossbill 22 km øst for brønnen (se Figur 2.1).
2.1 Geografisk lokasjon av brønnen
Figur 2.1 Lokasjon for brønnen 35/11-19S Orion
PL 248 F ble overtatt etter Statoil i 2013, og Wintershall er operatør med 40 % eierandel i brønnen. Basisinformasjon for brønnene er vist i Tabell 2.1.
Parameter Verdi
Utvinningstillatelse PL 248 F
Lisenshavere Wintershall Norge AS: 40 % (operatør)
Petoro: 40 %
Origo Exploration Norge AS: 20 % Sjøbunnslokasjonens lengde-/
breddegrad
3°26'27,881" Ø / 61°13'21,448" N Sjøbunnslokasjonens UTM koordinater
Sone 31N
523690 mØ /6787826 mN
Vanndyp 379 meter
Avstand til land 70 km til øygruppen Værlandet
Planlagt boredyp 4000 mTVD
Varighet 47 dager ved tørr brønn og 133 dager dersom
funn, brønntest og sidesteg Tabell 2.1 Basisinformasjon for Orion
Det har blitt gjennomført en havbunnsundersøkelse i blokk 35/11 (ref. /1/). Undersøkelsen har blitt gjennomført for den planlagte brønnen Beaujolais. I prosessen har Beaujolais endret navn til Orion, og brønnlokasjonen har blitt endret noe ift. opprinnelig plan (maks. 2 km fra opprinnelig plan, så det har ikke har effekt på grunnlaget for miljørisikoanalysen). Havbunnen i området består av et tynt lag med fin sand og silt over ca 20 meter med myk leire med innslag av grus.
Epifauna inkluderer kråkeboller, sjøstjerner, anemoner, og sjøfjær. Det ble også observert svamper (porifera) og steinkoraller (Scleractinia sp.), men ikke i såpass store mengder og omfang at de kan karakteriseres som 'Coral gardens'. Ingen potensielt sensitive habitater, som kaldtvannskoraller eller dype havsvampsamfunn, har blitt identifisert, ref. /1/.
2.2 Havbunnsundersøkelse
Vanndypet er 379 m MSL på borelokasjonen. Undersøkelsesområdet er relativt flatt bortsett fra en del fordypninger (kopparrgrop - pockmarks), den nærmeste rundt 200 meter fra lokasjonen. Disse er opptil 5 m dype og med diameter opp mot 130 meter. Det er flere spor etter trål og ankere, spesielt omkring planlagt lokasjon. Fire rørledninger fra Vega og Langeled er lokalisert 100-200 meter fra lokasjonen. Pga. fordypningene og rørledningene, vil det legges spesielt stor fokus på ankerlegging og -håndtering.
Det ble ikke påvist vrak/kulturminner i undersøkelsesområdet, ref. /1/.
Det foreligger ingen miljø- eller fiskerirestriksjoner i lisensen.
PL 248 F er lokalisert i et havområde som påvirkes av innstrømmende Atlanterhavsvann og den norske kyststrømmen.
2.3 Fysiske forhold
Beliggenheter tilsier at influensområdet vil ligge i Nordsjøen og Norskehavet. Noe påvirkning av Barentshavet og Skagerrak kan forventes ved de mest langvarige hendelsene.
Figur 2.2 viser lokasjonen sammen med strømmene i Nordsjøen, Skagerrak og Norskehavet.
Figur 2.2 Strømforhold ved Orion
Brønnen er lokalisert i et område med nordgående strøm med vann fra sørlige Nordsjøen og Skagerrak, der Den Norske Kyststrømmen går nordover langs kysten. Det dominerende sirkulasjonsmønsteret i området ved brønnen vil være i nordlig retning, avhengig av vind. Vestfra og nordvest for lokasjonen strømmer det atlantisk vann inn fra nordøst for Shetland. Denne strømmen deler seg deretter i to retninger: Nord for brønnen strømmer det atlantiske vannet
nordøstover mot kysten av Norge. Vest for brønnen flyter en gren av det innkommende atlantiske vannet sørøstover og blander seg med overflatestrømmene i Nordsjøen mellom Norge og Shetland. Disse strømmene er også vindpåvirket.
I Nordsjøen ved 61°N er det store variasjoner i bølgeklimaet gjennom året (ref. /2/). Det er høyest frekvens av store bølgehøyder i vintersesongen. Dominerende vindretning er fra sør og sørøst om vinteren, med økende innslag av nordlige vinder i sommerhalvåret. Gjennomsnittlig vindhastighet i januar/februar ligger på 8,4-9,9 m/s, og tilsvarende tall for juli/august er 5,6-6,5 m/s. Årsgjennomsnittet ligger på 7,6 m/s.
3 Aktivitetsbeskrivelse Formålet med boringen er å:
• Bevise tilstedeværelse av reservoar og hydrokarboner i Heather og Brent formasjonene.
• Utføre brønntest for å vurdere reservoarkvalitet.
• Bore sidesteg for å se på omfang.
• Vurdere og fastsette verdien av Orion prospektet.
Basert på nylig funn i letebrønnen 35/11-18 Syrah er det forventet å finne olje i Orion.
Orion-brønnen er planlagt boret i følgende hull seksjoner: 36", 26", 17½", 12¼" og 8½". Det bores vertikalt i de øverste seksjonene ned til ca. 1800 m. Deretter vil 12¼" seksjonen bores ut fra 13⅜" foringsrørsko i en vinkel på opp mot 10°. 8½" seksjonen bores gjennom reservoaret og til et totalt dyp på ca. 4000 mTVD i Cook formasjonen.
En brønntest (DST) kan bli utført i en funnsituasjon for å kunne teste reservoarkvaliteter og grenser. I et slikt tilfelle vil et 7" forlengelsesrør bli installert før brønntestene utføres. Etter endt operasjon vil reservoaret plugges tilbake og det klargjøres for å starte et sidesteg under 13⅜"
foringsrør. Brønnskisse over Orion hovedbrønn er vist i Figur 3.1 og sidesteg er vist i Figur 3.2.
En opsjon som vurderes er å bore et 8½" sidesteg med VBM istedet for å gjennomføre en DST.
Figur 3.1 Brønndesign 35/11-19S Orion
Figur 3.2 Brønndesign 35/11-19S Orion sidesteg
Varighetene for de forskjellige brønnscenariene er vist i Tabell 3.1 .
En detaljert beskrivelse av den planlagte operasjonen, inkludert barrierefilosofi, vil bli gitt i boreprogrammet for brønnen.
Aktivitet Dager
Tørr brønn inkl. P&A 47
Funn (inkl. ekstra logging på kabel og kjerneboring) 62
Brønntesting 36
Sidesteg 35
Funn, testing og sidesteg (inkl. ekstra logging på kabel og kjerneboring, 7" forlengelsesrør og DST og plugging)
133 Tabell 3.1 Tidsestimat for boring av Orion
Wintershall legger vekt på å velge kjemikalier som har minst mulig miljøskade ved utslipp til sjø. Wintershall har en substitusjonsplan for helsefarlige og miljøskadelige kjemikalier.
3.1 BAT- og BEP-vurdering av kjemikalier
Kjemikalier kategorisert som gule, grønne og gule Y1 er alle fullt akseptable kjemikalier som utgjør veldig lav miljørisiko. Gule Y2 kjemikalier medfører også lav miljørisiko, mens gule Y3 medfører moderat miljøsiko. Begge kategorier vurderes for substitusjon og har spesiell fokus.
De øvrige kategorier, røde og svarte kjemikalier, medfører hhv. høy og veldig høy/alvorlig miljørisiko, og vil unngås brukt. Leverandørene har også utarbeidet substitusjonsplaner for sine kjemikalier (i svart, rød eller gul Y2/Y3 kategori). Wintershall arbeider kontinuerlig sammen med kjemikalieleverandørene ved planlegging for bruk av, og substitusjon eller utfasing av, farlige kjemikalier som går til utslipp.
Borevæskekjemikaliene er valgt med den tekniske spesifikasjonen som kan løse de utfordringene man antar vil oppstå under boring av brønnen. Da velges de mest miljøvennlige løsningene ut fra de produktene som er tilgjengelige, og som samtidig kan ivareta sikkerheten/
barrierefunksjonen. Ulike sammensetninger av borevæskene blir laboratorietestet slik at man har muligheten til å kontrollere at væsken oppfyller kravet til spesifikasjon før de blir brukt.
Selve varesortimentet som operasjonen har til rådighet vil til enhver ses på mhp. teknisk og miljømessig forbedring.
3.1.1 Borevæsker
Følgende kjemikalie planlagt brukt er evaluert med hensyn på forbruk og utilsiktede utslipp:
BaraFLC IE-513 (tidligere kalt BDF-513): Kjemikaliet er klassifisert i rød kategori pga. lav bionedbrytbarhet <20 %. Samtidig viser det moderat giftighet for fisk og sedimentlevende dyr, og er nær grensen for svart klassifisering som er på <10 mg/l. Det har lite bioakkumuleringspotensial. Produktet har potensielle miljøeffekter og derfor er den på substitusjonslisten. Til gjengjeld vil ikke produktet slippes sjø siden det benyttes kun i oljebasert borevæskesystem.
Ingen kjemikalie planlagt brukt er kategorisert å medføre høy eller alvorlig risiko for miljøet.
Og det kun ett sementkjemikalie planlagt brukt som er evaluert med hensyn på forbruk og utilsiktet utslipp:
3.1.2 Sementkjemikalier
SCR-100 L NS: Kjemikaliet er kategorisert som gult Y2 og inneholder ca. 20 % av et polymer som er ikke giftige eller bioakkumulerbart. Produktet viser moderat bionedbrytbarhet, og dermed vil det bli værende noe lengre i miljøet uten å kunne beskrives som persistent. Det finnes relativt lite informasjon om kjemikaliet, ingen CAS nr. og bare ett punkt for nedbrytningstest, noe som utgjør en del usikkerhet om potensiell nedbrytning. Det er estimert et lavt utslipp av kjemikaliet. Kjemikaliet representere en moderat miljørisiko. Føre-var- prinsippet tilsier at dette kjemikaliet identifiseres for substitusjon.
3.1.3 Riggkjemikalier
Valg og bruk av gjengefett foretas etter vurdering av beste tilgjengelige teknikk (BAT), inkludert teknisk ytelse, erfaring fra drift, hensyn til helsefaktorer og miljømessige hensyn (BEP).
Borgland Dolphin har identifisert alternativer til de svarte kjemikaliene som er brukt i lukkede systemer på boreriggen. Det svarte kjemikaliet Hyspin AWH-M 46 har en rød ekvivalent (BioBar 46), det svarte kjemikaliet Hyspin AWH-M 32 kan ersattes med det røde kjemikaliet BioBar 32, men Borgland Dolphin har ikke fullført disse substitusjonene enda.
Følgende kjemikalier er evaluert med hensyn på forbruk og utilsiktede utslipp:
Hyspin AWH-M 46: Hydraulikkevæsken har komponenter som viser
bioakkumulæringspotensial og som er moderat giftig for alger. Selv om mye av produktene viser moderat nedbrytbarthet, har det et bioakkumulæringspotensial og dermed utgjør disse produkter et høy miljørisiko. Risikoen er redusert fordi kjemikaliet er benyttet i lukkede system og spredt i separate systemer så volumene er mindre ved uhell.
Houghto-Safe NL1: Hydraulikkvæske klassifisert som rød pga. veldig lav bionedbrytbarhet.
Kjemikaliet er imidlertid ikke giftig og ikke bioakkumulærtbart. Kjemikaliet representere et moderat miljørisiko ved å være persistent.
I tråd med Wintershalls miljøstrategi foreligger det prosesser for kjemikalier knyttet til både substitusjon og kvalitetssikring m.h.p. boretekniske problemstillinger og den totale miljøgevinsten. Blant annet så har Borgland Dolphin har substituert Houghto-Safe RAM 2000 i svart katagori med Houghto-Safe NL1 i rød kategori.
3.1.4 Subtitusjon
Det settes også stor fokus på gul Y3-kategori produkter med bioakkumulativ egenskaper (det planlegges ikke for bruk av Y3 produkter under boring av brønnen). I tillegg vurderes også gul underkategori Y2 som en potensielle kandidat for substitusjon som et føre-var prinsipp. Disse kjemikaliene identifiseres og følges opp via en substitusjonsplan. Selv om enkelte prosesser hos kjemikalieleverandørene vil ha lengre varighet enn tidsperioden for enkeltbrønner vi borer som operatør, samarbeider vi med kjemikalieleverandører og partnere, og følger opp substitusjonsprosessene over tid.
Vannsporstoffet MS-200, kategorisert som rødt, har etter påtrykk fra Wintershall blitt erstattet av Houghto-Trace Dye (gult Y2) i desember 2015. Det samme er tilfellet for riggvaskemiddelet Marclean som nå har blitt erstattet av Cleanrig HP - kategorisert som gult.
Wintershall har i lang tid vært i dialog med Borgland Dolphin angående substitusjon av brannvannskummet Arctic Foam 203 AFFF 3 %, som er kategorisert som svart. Formålet med utskiftingen er å unngå utslipp av fluorkarboner til sjø. Riggen har nå erstattet dette brannskummet med det mer miljøvennlig brannvannskummet RF3 LV - kategorisert som rødt.
Avhengig av brønnresultatet ved boring av Orion, vurderes det å gjennomføre en brønntest.
Testen vil kjøres dersom en betydelig oljekolonne påtreffes og kjerneprøver, wireline logging, og væskeprøver fra reservoarbergarter tilsier gode resultater. En brønntest vil ha stor verdi for forståelsen av reservoarets utstrekning og produksjonsegenskaper, og for å bevise kommersiell brønnproduktivitet i Orion prospektet.
3.2 Brønntesting (DST)
Før installering av testestrengen vil brønnen bli rengjort og fortrengt med et lavpartikkel vannbasert kompletteringsvæskesystem som brukes gjennom hele testefasen. Valg av borevæskesystem er basert på følgende:
3.2.1 Gjennomføing av brønntest
• Hindre hydratdannelse ved bruk av glykol (MEG)
• Redusere friksjon ved kjøring av testestreng
• Optimalisere for bruk av nedihulls testeventiler
Testeanlegget består blant annet av separasjonsutstyr, hvor det er mulig å injisere kjemikalier for en forenklet behandling. I tillegg til selve prosessutstyret brukes det også lagertanker slik at man har tilstrekkelig kapasitet til å separere og mellomlagre produserte væsker som ikke kan brennes. Disse tankene har hjelpepumper koblet opp for væskeoverføring til transporttanker. Så slop, kompletteringsvæske og væske som har vært i kontakt med olje eller reservoaret og som er vanskelig å brenne, samles opp i tanker og sendes til land for forskriftsmessig behandling.
Brønntesting vil bli planlagt og styrt på en måte som gjør at man mest mulig reduserer totalforbruket av olje og gass og sikrer høyeffektiv forbrenning for å minimalisere utslipp:
3.2.2 Tiltak for å sikre optimal forbrenning
• For å redusere forbruk av olje og gass benyttes det nedihullsensorer i brønnen som formidler sanntidsdata (reservoartrykk og temperatur) til riggen og gjør det mulig å optimalisere strømning og kutte flowperioder så snart nødvendige data er innsamlet.
Kortere testvarigheter betyr mindre volum av forbrent gass og olje og dermed mindre utslipp.
• Forbrenningen i oljebrennerne og gassflarene overvåkes kontinuerlig for å sørge for optimal forbrenning og umiddelbar deteksjon av eventuelt oljesøl. Det overvåkes f. eks.:
• Tilstrekkelig lufttilførsel
• Flammepilotene er kontinuerlig i drift
• Oljeraten som forbrennes er innenfor brenneren sin spesifikasjon
• Oljen som forbrennes har tilstrekkelig mottrykk i brenneren
• Det er et overordnet mål å gjennomføre brønntesten med så små utslipp som praktisk mulig, inkludert å minimalisere røykdannelsen. Skulle oljeutfall til sjø eller sot utfelling inntreffe vil forbrenningsparameterne bli justert for å optimalisere forbrenningen.
• Ved lave temperaturer kan oljen utfelle voks og tette brønntestutstyr og som konsekvens redusere effektiviteten av forbrenningen. For å unngå dette vil en varmeveksler bli benyttet for å sørge for at brønnstrømmen ankommer testseparatoren med riktig temperatur for effektiv separasjon hvor voksen er i flytende fase.
Barrierene i forhold til oljesøl på dekk inkluderer:
• Automatisk prosess nedstengingssystem er ihht. NORSOK D-007. Dersom eventuell hydrokarbonlekkasje til dekk ikke blir oppdaget av automatisk
prosessnedstengingssystem, nedstenges brønnen umiddelbart manuelt.
• Spillkant installert rundt hele brønntestområdet, ihht. NORSOK D-007, som kan håndtere et utslipp som tilsvarer minimum 110 % av volumet i den største tanken i anlegget.
• Alle dekkdreneringspunkter innenfor spillkanten er mekanisk blokkert og forseglet for å hindre eventuelt oljesøl på dekk fra å komme ned i riggen sitt dreneringssystem.
• Kontinuerlig bemanning av brønntestanlegget i drift.
• Et beredskapsfartøy utstyrt med fjernmålingssystem vil overvåke havoverflaten under gjennomføring av brønntesten. Om en hendelse skulle inntreffe og olje observeres på havoverflaten vil nødvendige tiltak ihht. utslippets størrelse gjennomføres.
3.2.3 Alternative teknologier
Det er vurdert alternative teknologier ifm brønntesting basert på Oljedirektoratets rapport om miljøteknologi, ref. /8/. Bla. vurderes det å ikke teste og istedet bore et 8 1/2" sidesteg med VBM. Beslutning er ikke tatt ved innsendelse av denne søknaden.
Brønntesting med optimalisert forbrenning er en foretrukket teknologi ut fra brønndesign for brønnen, ressursforbruk og sikkerhetsmessige årsaker.
Miljømessige aspekter i forhold til brønntesting er vurdert i 11.1.1 Miljøvurdering av utslipp fra mulig brønntest.
4 Planlagte utslipp til sjø HOCNF
Kategoriseringen av kjemikaliene som planlegges benyttet under boring av Orion er gjennomført på bakgrunn av økotoksikologisk dokumentasjon i form av godkjent økotoksikologisk dokumentasjon (HOCNF) og er utført i henhold til Aktivitetsforskriften §§62 og 63. De omsøkte kjemikaliene er vurdert opp HOCNF mottatt fra de ulike kjemikalieleverandørene via NEMS Chemicals. De kjemikaliene som er valgt for bruk er vurdert ut ifra tekniske kriterier og HMS- egenskaper. Ingen av kjemikaliene som er planlagt sluppet ut fra disse boreoperasjonene er identifisert for utfasing, og kjemikaliene som planlegges sluppet ut vurderes å ha miljømessig akseptable egenskaper i kategori gul eller grønn.
De kjemikaliene som skal benyttes, og som er underlagt krav om HOCNF, er sortert i følgende grupper i henhold til bruksområde:
Kjemikaliegrupper
• Borevæskekjemikalier
• Sementkjemikalier
• Testekjemikalier
• Riggkjemikalier (hjelpekjemikalier)
• Kjemikalier i lukkede systemer
En oversikt over forbruk og utslipp av kjemikalier og beredskapskjemikalier som vil kunne være ombord på riggen under boreoperasjonen er gitt i 14 Vedlegg - kjemikalieoversikt og miljøklassifisering.
Forbruk og utslipp
Respektiv andel av hvert kjemikalie i kategoriene grønn, gul og rød er blitt brukt ved beregningene, og ikke den kjemiske kategoriseringen. Det betyr at for kjemikalier i gul kategori, der en andel på 30 % er gul, og 70 % er grønn, vil disse deles opp tilsvarende, både ved overslag for bruk og utslipp. Grønn andel inkluderer vann.
Det planlegges ikke for utslipp av røde eller svarte stoffer.
35/11-19S Orion er planlagt boret med bruk av vannbasert borevæske (VBM) i topphullsseksjonene (36", 26" og 17½"). På grunn av stabilitet i hullet og det at brønnene skal bores i en vinkel på ca 10°, vil resterende seksjoner i Orion bores ved bruk av oljebasert borevæske (OBM). Ved bruk av OBM vil også sannsynligheten for tap av borevæske til formasjonen, med dertil fare for brønnspark, reduseres. I tillegg forventes boreeffektiviteten å øke ved bruk av OBM. Ved eventuelt opphold i operasjonen har i tillegg OBM bedre vektegenskaper ved lengre perioder uten sirkulasjon. Risikoen for at brønnveggen kollapser eller at man må vaske og "jobbe" seg ut av hullet reduseres også med OBM.
4.1 Borevæskekjemikalier
Halliburton er leverandør av borevæskekjemikalier.
Det planlegges å bruke Innovert NS OBM. Denne type borevæske er er svært forskjellig fra konvensjonell OBM. Viskositeten består av fettsyrer og co-polymerer i stedet for organofile leire og brunkull, som er brukt i konvensjonelle OBM.
Fordelene med Innovert NS borevæsken er:
• Lav mengde faste stoffer resulterer i raskere borehastighet;
• Høy toleranse for vann / faststoff-forurensning;
• Svake gelstyrker for lavere nedihulls tap;
• Mindre forbruk av borevæske og baseolje (blant annet pga. bedre filterkake mot formasjonen og mindre borevæsketap til formasjon, samt mindre vedheng på borekaks).
En oversikt over mengder av kjemikalier kategorisert som grønne og gule som planlegges sluppet ut under boringen av brønnene er vist i Tabell 4.1. For detaljer og beredskapskjemikalier, se 14 Vedlegg - kjemikalieoversikt og miljøklassifisering. Hvis det besluttes å bores et sidesteg med VBM istedet for å gjennomføre en DST, vil utslippsmengder av grønn og gul kategori øke noe. Hvis en slik beslutning blir tatt vil evt. oppdatering av mengder sendes Miljødirektoratet i god til før borestart.
Aktivitet Forbruk
(tonn)
Utslipp av kjemikalier i grønn kategori (tonn)
Utslipp av kjemikalier i gul kategori (tonn) Boring med VBM -
hovedbrønn
1759,53 1336,06 90,02
Boring med OBM - hovedbrønn
2158,23 0,00 0,00
Boring med OBM - sidesteg
2443,83 0,00 0,00
Totalt 6361,59 1336,06 90,02
Tabell 4.1 Beregnet forbruk og utslipp av borevæskekjemikalier ved boring av Orion
36’’ seksjonen vil bli boret til ca. 75 m under havbunnen med sjøvann og høy viskøse piller. På TD vil hullet bli fortrengt til vektet borevæske (inneholder barytt og bentonitt). Ett 30’’ lederør vil bli sementert med topp av sement til sjøbunnen. Vannbasert borevæske, borekaks og sement vil bli sluppet ut på sjøbunnen.
36" seksjon
26’’ seksjonen er planlagt boret til ca. 1100 m med sjøvann og høy viskøse piller. På TD vil hullet bli fortrengt til vektet borevæske (inneholder baritt og bentonitt). Ett 20’’ foringsrør vil bli sementert med topp av sement til sjøbunnen. Vannbasert borevæske, borekaks og sement vil bli sluppet ut på sjøbunnen.
26" seksjon
17½" seksjonen er planlagt boret til ca. 1800 m og det er planlagt å bruke KCL vannbasert borevæske. Borekaks blir separert fra boreslammet på riggen og sluppet til sjø, mens boreslammet blir gjenbrukt. Overskuddssement fra sementjobben blir værende bak 13⅜"
foringsrør.
17½" seksjon
12¼" seksjonen er planlagt boret til c.a 3000 m i hovedbrønnen og ca. 3800 m i ett evt. sidesteg.
Det vil bli brukt Innovert NS oljebasert borevæske. Ett 9⅝" foringsrør vil bli installert og sementert med toppen av sement til ca. 300 m over skoen. Borekakset vil bli separert fra borevæsken på riggen og transportert til land for destruksjon. Borevæsken vil bli gjenbrukt.
12¼" seksjonene
Overskuddssement fra 9⅝" jobben vil bli værende bak 9⅝" foringsrør.
8½" seksjonen bores gjennom reservoaret til totalt dyp på ca. 4000 m i hovedbrønnen og ca.
4500 m i ett evt sidesteg. Det vil bli brukt Innovert NS OBM. Borekakset vil bli separert fra borevæsken på riggen og transportert til land for destruksjon.
8½" seksjonene
Ved et funn vurderes det for å utføre en brønntest (DST) i reservoaret. Da vil et 7" forlengelsesrør bli installert for å forsegle 8½" hullet, som semeteres i hele sin lengde. Brukt OBM vil ledes til riggen og fraktes til land for gjenbruk.
Etter at sidesteget er ferdigboret så vil hele brønnen tilbakeplugges permanent.
Tilbakeplugging
Wintershall planlegger utslipp av sjøvann, høyviskøse piller, VBM og kaks fra spudlokasjon og riggen, og vurderer at dette har en akseptabel miljøpåvirkning. Basert på gjennomførte borestedsundersøkelser i området (ref. /1/), er det ikke forventet å finne sårbar bunnfauna ved brønnen.
4.1.1 Borekaks
Det er forventet et utslipp på 1142 tonn kaks ved boringen av brønnene (Tabell 4.2).
Brønnseksjon Lengde (m) Borekaks (tonn)
36" - VBM 75 147,8
26” - VBM 650 667,9
17 ½” - VBM 700 325,9
12 ¼” - OBM 1150 262,3
8 ½” - OBM 1050 115,3
12 ¼” - sidesteg OBM 2000 456,2
8 ½” - Sidesteg OBM 700 76,9
Totalt 6325 2052,3
1141,6 380,5
1) En faktor på 3 er brukt til omregning fra tonn til m3
Totalt til sjø (tonn) Totalt til sjø (m3)1
Tabell 4.2 Kaks generert under boring av Orion
Halliburton er leverandør av sementkjemkalier. Det er kun planlagt bruk av kjemikalier i gul og grønn kategori. En oppsummering av forbruk og utslipp av sementkjemikalier gitt i Tabell 4.3.
For detaljer, se 14.2 Forbruk og utslipp av sementkjemikalier. Beredskapskjemikaler er gitt i 14.5 Beredskapkjemikalier.
4.2 Sementkjemikalier
Aktivitet Forbruk
(tonn)
Utslipp av kjemikalier i grønn kategori (tonn)
Utslipp av kjemikalier i gul kategori (tonn)
Hovedbrønn 2007,54 184,27 5,10
Sidesteg 438,63 4,71 0,11
Totalt 2446,17 188,98 5,21
Tabell 4.3 Beregnet utslipp av gule og grønne sementkjemikalier ved boring av Orion
I bore- og brønnoperasjoner benyttes sement hovedsakelig for å fundamentere lederør og brønnhodet ved havbunnen, samt støpe fast foringsrør slik at det oppnås trykkisolering mellom de forskjellige formasjonene som man borer gjennom. I tillegg benyttes det store mengder sement for å forsvarlig plugge tilbake brønnenene etter at boreoperasjonen er avsluttet.
Hovedkomponentene i sementblandingen er sement og vann. I tillegg er det nødvendig å tilsette forskjellige kjemikalier for å tilpasse de fysiske og kjemiske egenskapene til både sementblandingen og den ferdig herdede sementen. Disse kjemikaliene omtales som additiver og tilsettes vanligvis i vannet som blandes med sementen. Når man lager en sementblanding
på riggen er det en rekke væsker som blandes med sement i en jevn strøm, samtidig som den ferdige blandingen pumpes ned i brønnen. Når blandingen er plassert i brønnen, vil sementen størkne.
Sement vil komme i retur til sjøbunn ved sementering av 30" lederør og 20" foringsrør. Det er planlagt med et overskudd av sement på ca. 300 % for sementering av 30" lederør, og ca.
150 % overskudd for sementering av 20" foringsrør. Overskuddet av sement er nødvendig for å sikre tekniske krav som gir brønnhodet den strukturelle støtten som kreves for operasjonen.
Det er dette sementvolumet som utgjør hoveddelen av utslippene til sjø. Volumet sement som brukes er avhengig av faktisk hullstørrelse og sementvolum brukt på selve jobben. Et estimat av dette volumet har blitt beregnet etter erfaringsdata og gjeldende prosedyrer.
Sementering av 30" lederør og 20" foringsrør
13⅜" foringsrør for 17½" seksjonen vil ikke bli sementert opp til overflaten. Det vil dermed ikke bli utslipp av sement fra denne seksjonen.
Sementering av 13⅜" foringsrør
9⅝" foringsrør for 12¼" seksjonene vil ikke bli sementert opp til overflaten. Det vil dermed ikke bli utslipp av sement fra denne seksjonen.
Sementering av 9⅝" foringsrør (hovedbrønn og sidesteg)
Hvis det blir funn av hydrokarboner i brønnen, planlegges det for brønntest. Da vil 7
" forlengelsesrør (liner) bli installert og sementert på plass i hele sin lengde. Sementering av forlengelsesrør krever et overskudd av sement som vil bli sirkulert ut av brønnen for å sikre at hele lengden av forlengelsesrøret blir sementert. Overskudd av sement og vaskevann tas tilbake til riggen og sendes til land for behandling.
Sementering av 7" forlengelsesrør (opsjon ved eventuell brønntest)
Det er planlagt at brønnen blir permanent plugget og forlatt. Dette gjøres ved installering av 8-9 sementplugger. Overskudd av sement og forurenset vaskevann vil gå tilbake til riggen og tas til land for behandling. En detaljert plan for sementpluggene vil bli levert i eget P&A program like før tilbakepluggingsoperasjonen starter.
Sementering under P&A
Følgende forutsetninger er lagt til grunn for å beregne utslippsmengder til sjø:
Beregning av utslippsmengder
• Ved sementering av topphullsseksjonene (lederør og forankringsrør) er det lagt til grunn et utslipp av ca. 50 % av overskuddsmengde sementblanding som følge av retur til sjøbunn.
• Utslippsmengdene inkluderer også utslipp av blandevann for hver jobb. Dette volumet kommer som følge av spyling av liner, "displacement"-tank og miksekar.
Utslippsmengden er basert på erfaringsmessige forhold, og gjelder kun for topphull der det pumpes med sjøvann eller vannbasert borevæske. Rutiner er etablert for å redusere utslipp av blandevann.
• I utslippsmengden for sement er det også inkludert et mulig utslipp av tørr sement. Denne utslippsmengden skyldes fjerning av sement fra "surgetanken" etter jobben for å hindre den i å stivne. Så langt det er praktisk mulig blir mesteparten av mengden tørr sement samlet opp for gjenbruk eller sendt til land.
• I forbindelse med sementering for tilbakeplugging av åpen-hullseksjoner er det beregnet et utslipp på 300 liter slurry i forbindelse med vasking av sementenheten. Tiltak vil bli iverksatt for å minimalisere utslippsmengdene - se 7 Risiko- og utslippsreduserende tiltak.
4.3 Kjemikalier for brønnopprensing og brønntesting
Det planlegges å gjennomføre en brønntest med avbrenning av hydrokarboner ved funn i Orion.
Brønntestene planlegges i reservoarsonen dersom formasjonen er hydrokarbonbærende med tilstrekkelig reservoarkvalitet. Det er forventet å finne olje.
Den endelige beslutningen om å teste brønnen vil være basert på kjerneprøver, wireline logging og reservoarvæskeprøver. I løpet av brønntesten vil overflate- og bunnhullsprøver bli tatt. Disse vil bli benyttet for videre studier.
Når vedtaket er gjort for å gjennomføre brønntest, vil et 7" forlengelsesrør installeres og sementeres på plass. Borehullet, BOP'en og stigerøret vil bli rengjort og sirkulert med CaCl2/ CaBr2 brine med en vekt som tilsvarer den borevæsken som benyttes i reservoarseksjonen.
Kjemikaliene som planlegges brukt til rengjøring av borehullet er Baraklean Dual (rengjøringsmidler) og Barazan (viskositetsøker). Kjemikaliene og rengjøringpillene vil sendes til land for destruksjon.
Etter installasjon av DST-strengen, vil væskeinnholdet inne i DST-strengen fortrenges med baseolje (XP-07) for å generere et underbalansert trykk over reservoarintervallet. Denne oljen vil bli faklet ved brønnoppstart etter at reservoaret er perforert. MEG vil bli injisert i brønnstrømmen under den tidlige delen av hver strømningsperiode for å forhindre dannelse av hydrater.
En oppsummering av forbruk og utslipp av brønntestekjemikalier gitt i Tabell 4.4. For detaljer se 14.3 Forbruk og utslipp av kjemikalier ved brønnopprensing og -testing og beredskapskjemikalier i 14.5 Beredskapkjemikalier.
Aktivitet Forbruk
(tonn)
Utslipp av kjemikalier i grønn kategori (tonn)
Utslipp av kjemikalier i gul kategori (tonn) Brønnopprensing og
testing
665,50 0,00 0,00
Tabell 4.4 Utslipp av brønnopprensings- og brønntestekjemikalier under testing av Orion
Forbruk og utslipp av riggkjemikalier på Borgland Dolphin omfatter BOP-væske, vaskemidler og gjengefett. I tillegg brukes det kjemikalier i lukkede systemer, brannslukkemiddel og rensekjemikalier. Kapittel 14.4 Riggkjemikalier gir en detaljert oversikt over beregnet forbruk og utslipp av riggkjemikalier under operasjon på Orion, samt oversikt over andelen kjemikalier kategorisert som grønne og gule. Tabell 4.5 gir en oppsummering.
4.4 Riggkjemikalier (hjelpekjemikalier)
Aktivitet Forbruk
(tonn)
Utslipp av kjemikalier i grønn kategori (tonn)
Utslipp av kjemikalier i gul kategori (tonn) Riggkjemikalier
hovedbrønn (62 dager)
13,15 5,63 5,35
Riggkjemikalier sidesteg (71 dager)
15,00 6,45 6,07
Rensekjemikalier (133 dager)
4,57 0,40 0,05
Totalt (tonn) 32,72 12,48 11,47
Tabell 4.5 Beregnet totalt utslipp av riggkjemikalier ved boring av Orion - 133 dagers operasjon
4.4.1 BOP - kontrollvæske
Det planlegges for bruk av BOP-væsken Pelagic 50 BOP Fluid Concentrate, kategorisert som gult. Pelagic Stack Glycol blir bruk sammen med Pelagic 50 og fungerer også som frostvæske.
Dette er et kjemikalie kategorisert som grønt.
Alt forbruk av disse kjemikaliene vil slippes til sjø.
Vaske- og rengjøringskjemikalier brukes til rengjøring av gulvflater, dekk, olje/fettholdig utstyr osv. Rengjøringskjemikaliene er overflateaktive stoffer som har til hensikt å øke løseligheten av olje i vann. Det vil bli brukt Cleanrig HP(kategori gul) til lettere rengjøring og CC-Turboclean (kategori gul Y1) til tyngre rengjøring på Borgland Dolphin. Generelt vil ca. 50 % gå til slop og resten som utslipp til sjø av CC-Turboclean, mens alt forbruk av Cleanrig HP vil gå til sjø.
4.4.2 Vaskekjemikalier
Gjengefett benyttes ved sammenkoblinger av borestrengen, foringsrør og marine stigerør for å beskytte gjengene og for å sikre korrekt sammenkobling slik at farlige situasjoner unngås.
Valg og bruk av gjengefett tas på grunnlag av vurderinger av teknisk ytelse, driftstekniske erfaringer, helsemessige aspekter og miljøvurderinger. Generelt er gjengefett oljeløselige og tungt nedbrytbare, og skal derfor utfases på sikt. Ved boring med vannbasert borevæske vil en del av gjengefettet bli sluppet ut til sjø sammen med kaks. Ved eventuell boring av oljebasert borevæske vil overskytende gjengefett følge kaks til rigg og bli sendt til land. Det vil dermed ikke være utslipp av gjengefett ved boring med oljebasert borevæske.
4.4.3 Gjengefett
For borestreng planlegges det å bruke gjengefettet Jet-Lube NCS-30 ECF, kategorisert som et gult kjemikalie (Y1). Overskytende gjengefett vil bli sluppet ut til sjø sammen med borevæsken som vedheng til kaks. Wintershall bruker 10 % som utslippsfaktor for gjengefett som et konservativt estimat, da det ikke vil bli sluppet ut noe gjengefett under boring med OBM.
Borestreng
For smøring av gjenger for foringsrør planlegges det å bruke gjengefettet Bestolife 4010 NM, kategorisert som gult. Foringsrørene blir forhåndssmurt på land, og det vil være minimalt med utslipp når rørene kobles sammen. Det er derfor satt en utslippsfaktor på 2,5 %, og utslipp vil kun skje i 17½" seksjonen.
Foringsrør
Borgland Dolphin benytter gjengefettet Jet-Lube Alco EP ECF kategorisert som gult til smøring av bolter og koblinger på stigerør. For å være konservativ, benyttes en utslippsfaktor på 10 %.
Marine stigerør
Oljeholdig spillvann fra sloptank vil bli renset i henhold til myndighetskrav og gå til utslipp.
Renseanlegget på Borgland Dolphin er levert av Halliburton og er en «Offshore Slop Treatment Unit». Anlegget er basert på flokkulering og flotasjonsprinsippet. Rensekapasiteten er 5-16 m3/ time, og erfaringsmessig renses det 400 m3 slop per måned under operasjon på en tilsvarende rigg som Borgland Dolphin.
4.4.4 Rensing av oljeholdig spillvann
Oljeinnholdet skal ikke overstige 30 mg olje per liter vann som vektet gjennomsnitt for en kalendermåned. Målingene utføres kontinuerlig under rensingen, og renset vann går til utslipp dersom målingene viser oljeinnhold på under 30 mg/l. Dersom tilstrekkelig rensegrad ikke oppnås, vil slopvannet bli fraktet til land til godkjent behandlingsanlegg for videre behandling.
Det blir benyttet to kjemikalier for spillvannbehandling; MO-67 og PAX-XL60. Basert på erfaring er det gjennomsnittlige forbruket for rensing av slop offshore 1,2 l/m3 MO-67 og 0,8 l/m3 PAX XL-60. Noe variasjon kan forventes avhengig av type borevæske som benyttes (vann- eller oljebasert), men tallene anses å være representative for den omsøkte aktiviteten.
Flokkuleringsmidlene forbrukes i prosessen for flokkulering eller utfelling av oppløste faste stoffer. Den faste stoffandelen fjernes i prosessen, behandles separat, og fraktes til land for videre behandling og deponering.
Man anslår at mellom 98 % og 100 % av brukte kjemikalier enten "brukes i prosessen" eller går til slammet, og dermed blir fraktet tilbake til land. For å sikre at man er innenfor rammene, velger Wintershall konservativt å bruke 10 % utslipp for begge kjemikaliene. Oversikt over estimert mengde forbruk og utslipp samt grønn og gul andel er vist i 14.4 Riggkjemikalier.
Det er gjort en vurdering av hvilke hydraulikk væsker/oljer i lukkede systemer som omfattes av Aktivitetsforskriften § 62 og kravet om HOCNF. Ombord på Borgland Dolphin benyttes Houghto- Safe NL1 og Hypsin AWH M-46. Disse er identifisert til å være omfattet av kravet om HOCNF ut fra et forventet årlig forbruk høyere enn 3000 kg per år, inkludert første oppfylling samt utskiftning av all væske i systemet.
4.5 Kjemikalier i lukkede systemer
Det er vanskelig å forutsi utskiftning av kjemikalier i lukkede system, men det vil være mulighet for utskiftning på riggen i løpet av et år. Det søkes derfor om et estimert forbruk på 10,4 tonn, som omfatter forbruket i de 133 dagene operasjonen maksimalt vil vare, se Tabell 4.6.
Svart Rød Gul Grønn Svart Rød Gul Grønn
Houghto-Safe NL1 Hydraulikkvæske (inkl. BOP væske) 6,30 18,52 % 7,41 % 74,07 % 0,00 0,43 0,17 1,70
Hyspin AWH - M46 Hydraulikkolje 22,24 8,2 % 91,8 % 0,66 7,44 0,00 0,00
28,54 - - - - 0,66 7,86 0,17 1,70
Totalt (tonn)
%-andel av stoff i kategori Forbruk (133 dagers operasjon)
Handelsnavn Funksjon Farge-
kategori
Forbruk per år (tonn)
Tabell 4.6 Estimert forbruk av kjemikalier i lukka system under boring av Orion - 133 dager
Ved årsrapporteringen vil Wintershall levere informasjon om faktiske forbrukte mengder av navngitte produkter relatert til boring av Orion. Det jobbes med å finne mer miljøvennlige erstatninger av kjemikalier kategorisert som svarte.
Borgland Dolphin benytter RF3 LV i brannvannskummet ombord. Det skal ikke søkes om utslippstillatelse for beredskapskjemikalier, men produktet er vurdert og godkjent iht. interne krav og Aktivitetsforskriften § 62 og 64. Kjemikaliet innehar HOCNF og er klassifisert som rødt.
Ved bruk fortynnes skumkonsentratet med sjøvann i forholdet 3:100 og går til lukket avløp.
Forbruk ved den årlige testen av systemet blir registrert.
4.6 Kjemikalier i brannvannsystemer
Kjemikalier i brannvannsystemet inngår som beredskapskjemikalier på riggen. Men Wintershall vil sikre at testing av brannvannssystemene medfører minst mulig utslipp til sjø.
Borgland Dolphin har normalt en bemanning på ca. 100 personer og vann fra sanitæranlegg vil slippes til sjø. Organisk kjøkkenavfall vil bli kvernet og sluppet ut til sjø.
4.7 Sanitærvann og organisk kjøkkenavfall
5 Utslipp til luft
Under operasjonene på Orion vil det være utslipp til luft som følge av kraftgenerering under normal drift ved boring, samt ved eventuell brønntest. Total mengde utslipp til luft er vist i Tabell 1.2 i kapittel 1.
Utslipp til luft vil hovedsakelig være avgasser fra brenning av diesel i forbindelse med kraftgenerering. Borgland Dolphin er utstyrt med dieselmotorer av type Caterpillar 3612 for kraftgenerering. Gjennomsnittlig dieselforbruk per døgn er anslått til 15 tonn (basert på dieselforbruk på riggen siste 12 måneder).
5.1 Utslipp ved kraftgenerering
Forventet forbruk av diesel for brønn Orion under normal drift er totalt ca. 1998 tonn over 133 dager. Beregnet utslipp til luft under boring er vist i Tabell 5.1. For beregning av utslipp til luft er Norsk olje og gass’ standardfaktorerer benyttet for estimering av utslipp, med unntak av NOX
som er riggspesifikk, refs. /3/ og /4/.
CO2 (tonn) NOX (tonn) nmVOC (tonn) SOX(tonn)
3,17 0,02675 0,005 0,0028
Orion (62 døgn) 931,2 2951,9 24,9 4,7 2,6
Sidesteg + testing (71 døgn) 1066,38 3380,4 28,5 5,3 3,0
Totalt (normal drift) 1997,6 6332,4 53,4 10,0 5,6
Dieselforbruk (tonn)
Utslippsfaktorer motorer (diesel) tonn/tonn
Tabell 5.1 Utslipp til luft under normal drift (133 dagers estimat)
Det planlegges for å utføre en brønntest ved avbrenning av brønnstrøm ved eventuelle funn i Orion-brønnen. Endelig avgjørelse for brønntest vil være basert på resultater av kjerneprøver, wireline logging og væskeprøver fra reservoarbergarter. Den forventede brønnstrøm under testing er 1200 Sm3/d olje og 720 000 Sm3/d gass (GOR 600 Sm3/Sm3). Det er ikke forventet vann i brønnstrømmen.
5.2 Utslipp ved brønntesting
Det planlegges å benytte brennerhode av typen Evergreen Burner heads med høy effektivitet og god forbrenning. Denne brenneren har blitt grundig testet, og har vist seg å være svært effektiv. Den produserer mindre hydrokarbondråper enn konvensjonelle brennere, noe som minsker potensialet for at hydrokarbon faller ut av flammen. Brennerhodene skal ha kapasitet til å håndtere brønnstrømmer med opptil 25 % vannkutt. Under oppstart av brønnstrømmen, vil produserte væsker bli samlet opp i en tank. Den delen av denne væske som er brennbar (hydrokarboner) vil bli brent, mens resten av væsken vil bli sendt til land for destruksjon.
Operasjonen vil bli planlagt og styrt på en måte som gjør at man får best mulig forbrenning av brønnstrømmen for å minimalisere utslipp til sjø. Det benyttes to brennere som monteres på riggens brennerbommer, en på hver side foran på riggen. Man velger brenner etter værforholdene for en god og sikker forbrenning av hydrokarboner. Under forbrenning av olje ved brønntest vil det være noe uforbrent olje som faller ned på sjøen. NOROG anbefaler at det beregnes et nedfall på 0,05 % av total mengde baseolje som brennes, ref. /3/. For brønntest på Orion vil det tilsvare et nedfall av på ca. 2 m3.
Den totale produksjonstiden under oljetesten er beregnet til 43 timer. Dette omfatter initiell opprenskning og hovedstrømningsperioden. Estimerte produserte mengder for brønntesten samt utslipp til luft i forbindelse med brønntestene er vist i Tabell 5.2. Utslippsfaktorer anbefalt fra Norsk olje og gass er benyttet (Tabell 5.3), med unntak av SOX som er spesifikk i forhold til forventet oljetype.
Forbrenning avMengde(Sm3 )CO2 (tonn)NOX (tonn)nmVOC (tonn)SOx (tonn)CH4PAHPCBDioxiner Naturgass34343338036,33841,2120,2060,0240,824--- Olje392310421,29312,16410,84911,177-0,03940,000720,000000329 Baseolje156380,4000,4440,3960,408-0,00140,000030,000000012 Diesel2465,0480,0760,0680,070-0,00020,000000,000000002 Totalt-18903,07953,89611,51811,6790,8240,04110,00080,000000343
Tabell 5.2 Utslipp til luft i forbindelse med brønntesting av Orion
EnergivareCO2 NOx nmVOC SOx CH4PAHPCBDioxiner Naturgass2,34 kg/Sm3 0,012 kg/Sm3 0,00006 kg/Sm3 0,000007 kg/Sm3 0,000024 kg/Sm3--- Olje/diesel3,17 tonn/tonn0,0037 tonn/tonn0,0033 tonn/tonn0,0034 tonn/tonn-12 g/Sm3 0,22 g/Sm3 0,0001 g/Sm3
Tabell 5.3 Utslippsfaktorer for brønntesting
6 Avfallshåndtering
Riggen har etablert et system for avfallshåndtering og avfallssortering i overensstemmelse med retningslinjene utgitt av NOROG og som regnes som bransjestandard, ref. /5/. Prinsippet om reduksjon av avfallsmengder ved kilden, både på riggen og basen, vil bli fulgt. Gjenbruk av materialer og borevæsker vil bli gjennomført for de seksjoner hvor det er mulig.
Avfallet sorteres i containere og leveres i land for følgende typer avfall:
• Papp og papir
• Treverk
• Glass
• Plast
• EE-avfall
• Metall (jern og stål)
• Farlig avfall
• Matbefengt/brennbart avfall (rest)
• Restavfall
Eventuelt farlig avfall vil bli sortert og transportert til land for forsvarlig håndtering og sluttbehandling, i henhold til gjeldende forskrift om farlig avfall. Videre håndtering av avfallet foregår på land. Wintershall har en basekontrakt med NorSea Group AS og avfallshåndteringsleverandør er Maritime Waste Management AS. For boreavfall (borekaks og slop) er Halliburton BSS avfallskontraktør. Avfallskontraktørene sørger før en optimal håndtering og sluttbehandling av avfallet i henhold til kontraktene.
