SØKNAD OM TILLATELSE TIL VIRKSOMHET ETTER
FORURENSNINGSLOVEN
BORING AV BRØNNENE Z-1 H, Z-2 H, Z-3 H og Z-4 H PÅ DVALIN-
FELTET
ENS # 4351-DNA-D-RA-00004
Rev.: 01
Utslippssøknad for PL 435 Dvalin
ENS# 4351-DNA-D-RA-00004 Rev.: 01
Innhold
1 SAMMENDRAG ... 5
2 INNLEDNING ... 6
2.1 OMFANG ... 6
2.2 OVERORDNET RAMME FOR AKTIVITETEN ... 7
2.3 LOKASJON ... 7
2.4 OPPSUMMERING AV FORBRUK OG UTSLIPP ... 9
2.5 BAT- OG BEP-VURDERINGER AV KJEMIKALIER ... 9
2.5.1 Substitusjon ... 10
2.6 PLANLAGTE MILJØRISIKOREDUSERENDE TILTAK ... 12
2.7 MILJØRETTET RISIKO- OG BEREDSKAPSANALYSE ... 13
2.8 DEFINISJONER ... 13
2.9 FORKORTELSER ... 15
3 AKTIVITETSBESKRIVELSE ... 17
3.1 RAMMEVILKÅR OG STYRING AV AKTIVITETEN ... 17
3.2 GRUNN GASS BORING ... 18
3.3 BORING AV PRODUKSJONSBRØNNENE ... 19
3.4 OPPRENSKNING TIL RIGG ... 21
4 FORBRUK AV KJEMIKALIER OG UTSLIPP TIL SJØ ... 23
4.1 BOREVÆSKEKJEMIKALIER ... 23
4.2 BOREKAKS ... 24
4.3 SEMENTERINGSKJEMIKALIER... 24
4.4 KJEMIKALIER FOR BRØNNOPPRENSKNING ... 25
4.5 RIGGKJEMIKALIER/HJELPEKJEMIKALIER ... 25
4.5.1 BOP-kontrollvæske ... 26
4.5.2 Undervanns kontrollsystemer ... 26
4.5.3 Vaskemidler ... 26
4.5.4 Gjengefett... 26
4.5.5 Rensing av oljeholdig spillvann... 27
4.5.6 Kjemikalier i lukkede systemer ... 28
4.5.7 Kjemikalier i brannvannssystemer ... 28
4.6 BEREDSKAPSKJEMIKALIER ... 28
5 PLANLAGTE UTSLIPP TIL LUFT ... 29
5.1 UTSLIPP TIL LUFT FRA KRAFTPRODUKSJON ... 29
5.2 UTSLIPP TIL LUFT FRA FAKLING UNDER OPPRENSKING AV BRØNNER... 29
6 AVFALLSHÅNDTERING ... 31
Utslippssøknad for PL 435 Dvalin
ENS# 4351-DNA-D-RA-00004 Rev.: 01
8.2 UTSLIPP AV BOREKAKS ... 37
8.3 UTSLIPP AV KJEMIKALIER ... 40
8.3.1 Utslipp av borevæskekjemikalier ... 40
8.3.2 Utslipp av sementeringskjemikalier ... 40
9 VURDERING AV MILJØRISIKO OG OLJEVERNBEREDSKAP VED AKUTTE UTSLIPP ... 41
9.1 VURDERING AV MILJØRISIKO OG OLJEVERNBEREDSKAP VED AKUTTE UTSLIPP ... 41
9.2 DEAS AKSEPTKRITERIER FOR AKUTT FORURENSNING ... 41
9.3 INNGANGSDATA FOR ANALYSENE ... 41
9.3.1 Valg av oljetype og oljens egenskaper ... 42
9.3.2 Definerte fare- og ulykkessituasjoner (DFU) ... 43
9.3.3 Drift og spredning av kondensat ... 44
9.3.4 Stranding av olje i kystsonen ... 47
9.3.5 Vannsøylekonsentrasjoner ... 50
9.3.6 Verdsatte økosystemkomponenter (VØK’er) ... 50
9.4 MILJØRISIKO ... 51
9.5 BEREDSKAP ... 52
9.5.1 Beredskapsbehov åpent hav (Barriere 1 og 2) ... 53
9.5.2 Beredskapsbehov kyst og strand (Barriere 3, 4 og 5) ... 53
9.5.3 Andre ytelseskrav ... 54
10 KONKLUSJON ... 56
11 REFERANSER ... 57
12 VEDLEGG ... 58
12.1 PLANLAGT FORBRUK OG UTSLIPP AV BOREKJEMIKALIER ... 58
12.2 PLANLAGT FORBRUK OG UTSLIPP AV SEMENTERINGSKJEMIKALIER ... 61
12.3 PLANLAGT FORBRUK OG UTSLIPP AV RIGGKJEMIKALIER ... 62
12.4 BEREDSKAPSKJEMIKALIER ... 63
Utslippssøknad for PL 435 Dvalin
ENS# 4351-DNA-D-RA-00004 Rev.: 01
1 SAMMENDRAG
DEA Norge planlegger å bore 4 brønner på Dvalin feltet som er et gassfelt med små mengder kondensat. Disse brønnene skal knyttes opp mot Heidrun plattformen med en 14 km lang rørledning. På Heidrun vil man installere nødvendig utstyr for prosessering av brønnstrømmen fra Dvalin feltet. Etter nødvendig behandling av gass og kondensat på Heidrun vil gassen bli transportert via en gassrørledning fra Heidrun til Polarled. Gjennom Polarled føres gassen inn til Nyhamna, hvor den vil bli ytterligere behandlet før den sendes videre via Langeled til markedet. Operasjonen vil ta ca. 352 dager og gjennomføres med Transocean Arctic.
DEA har som mål å gjennomføre miljømessige forsvarlige operasjoner og minimere effekten på miljøet, være proaktive ifht. å håndtere risiko for uønskede hendelser, samt kontinuerlig å forbedre sin ytelse innen helse, sikkerhet, miljø og kvalitet iht selskapets HMSK retningslinjer.
Selv med konservative inngangsdata er den beregnede miljørisikoen knyttet til boringen på Dvalin feltet lav. Det er planlagt i alt 12 ytterligere aktiviteter og tiltak som skal bidra til robust og sikker gjennomføring av boreaktivitetene. Dette er tiltak som blant annet omhandler oppankring av rigg, bruk av ankerfiber i stedet for ankerkjetting, system for deteksjon av utslipp, valg av brønndesign for å redusere risiko for utblåsning, navigasjonsvarsel, ytre miljø verifikasjon av riggen før oppstart og prosedyrer for forebygging av utilsiktede utslipp.
Resultater fra oljedriftssimuleringer viser at korteste drivtid til land er 12,8 døgn og uten beredskapstiltak kan opp til 31 tonn olje strande. I vannsøylen viser modelleringene ingen THC konsentrasjoner over 50 ppb hverken gitt en overflate- eller sjøbunnsutblåsning fra Dvalin feltet. Analysen konkluderer med at høyeste miljørisiko for Dvalin feltet er 2,4 % av DEAs feltspesifikke akseptkriterier for skadekategori Moderat miljøskade (DNV GL, 2018).
De kjemikaliene som skal benyttes under boreoperasjonene på Dvalin feltet, og som er underlagt krav om HOCNF, er sortert i grupper i henhold til bruksområde. Denne utslippssøknaden gir innføring i bruk og type av de ulike kjemikalie typene. Vi opererer med følgende grupper kjemikalier:
• Borevæskekjemikalier
• Kompletteringskjemikalier
• Sementeringskjemikalier
• Riggkjemikalier (hjelpekjemikalier)
• Kjemikalier i lukkede systemer
• Brannvannkjemikalier
Det vil slippes
ca. 12 000 tonn med kjemikalier der mesteparten er vann, barytt, bentonitt ogUtslippssøknad for PL 435 Dvalin
ENS# 4351-DNA-D-RA-00004 Rev.: 01
2 INNLEDNING
2.1 Omfang
DEA Norge AS (DEA) søker med dette Miljødirektoratet om tillatelse til virksomhet som medfører utslipp til luft og sjø, og som genererer avfall under boring, komplettering og opprenskning av fire produksjonsbrønner på Dvalin-feltet i PL435. Denne søknaden er utarbeidet i henhold til Forurensningslovens kapittel 3, §11, Aktivitetsforskriften Kap. XI, og Styringsforskriften, samt tilhørende veiledninger. Det er lagt vekt på at søknaden skal følge Miljødirektoratets retningslinje M-593, Søknaden gir en oversikt over forbruk og utslipp av kjemikalier, utslipp til luft, utslipp av borekaks og borevæske samt produksjon og håndtering av avfall for denne operasjonen som omfatter fire produksjonsbrønner. Søknaden inneholder også en beskrivelse av aktivitetens miljørisiko og behov for beredskap mot akutt forurensning.
Dvalin-feltet er et gassfelt som ligger på Haltenbanken 14 km fra Heidrun plattformen. Dvalin bygges ut med en brønnramme med fire brønnslisser. Brønnrammen er utstyrt med beskyttelsesstruktur for å sikre overtrålbarhet. Brønnrammen knyttes opp mot Heidrun- plattformen med en 14 km lang rørledning. En kontrollkabel legges parallelt med rørledningen.
På Heidrun vil man installere en ny modul som har nødvendig utstyr for prosessering av brønnstrømmen fra Dvalin. Etter nødvendig behandling av gassen på Heidrun vil eksporten skje via en 7 km lang gassrørledning fra Heidrun til et forhåndsinstallert tilknytningspunkt på Polarled. Gjennom Polarled føres gassen inn til Nyhamna, hvor den vil bli ytterligere behandlet før den sendes videre via Langeled til markedet.
Tidligste forventede oppstart for boringen er 1. august 2019. Varighet for boreoperasjonen er estimert til 352 dager. Boreoperasjonen er planlagt gjennomført med den halvt nedsenkbare boreriggen Transocean Arctic (Figur 1), og forsyningsbase vil være i Kristiansund.
Figur 1: Transocean Arctic
Utslippssøknad for PL 435 Dvalin
ENS# 4351-DNA-D-RA-00004 Rev.: 01
2.2 Overordnet ramme for aktiviteten
Boreoperasjonen vil bli gjennomført i henhold til DEA sine krav og planer for boreoperasjoner og i tråd med gjeldende lovgiving. Forskrift om helse, miljø og sikkerhet i petroleumsvirksomheten (Rammeforskriften) § 11 beskriver prinsippene for risikoreduksjon.
Miljølovgivningen sier at skade eller risikoen for miljøskade på det ytre miljø skal forhindres eller begrenses mest mulig. Prinsippene for risikoreduksjon sier at risikoen for miljøskade deretter skal reduseres ytterligere så langt det er praktisk mulig. Miljøstyring og miljøvurderinger er en integrert del av planleggings- og beslutningsprosessene i DEAs aktiviteter. For å ivareta selskapets miljømål skal BAT og BEP benyttes i planlegging og gjennomføring av aktiviteter.
Erfaringsdata fra tidligere operasjoner i dette området har blitt benyttet i planleggingsarbeidet for Dvalin aktiviteten. Boringen vil bli gjennomført i samsvar med lisenskravene gitt til PL435.
Det foreligger ingen særskilte krav knyttet til miljø eller fiskeri i lisensen. Plan for utbygging og drift (PUD) av PL435 ble sendt inn til behandling i Stortinget høsten 2016, og godkjent våren 2017.
Tabell 1 Grunnleggende info om den planlagte operasjonen Produksjonslisens PL435, TFO 2006
Lisenshavere DEA Norge AS (55%) - Operatør Petoro AS (35%)
Edison Norge AS (10%)
Brønn nummer 6507/7 Z-1 H, Z-2 H, Z-3 H og Z-4 H
Blokk Haltenbanken 6507/7
Koordinater 7 257 772 m N
413 712 m E
(ED 50, UTM zone 32 N, 9 deg) Planlagt borestart 1. august
Planlagt varighet 352 dager
Vanndybde 381 m
Utboret lengde per brønn ≈ 4100 m
DEA har som mål å gjennomføre miljømessige forsvarlige operasjoner og minimere effekten på miljøet, være proaktive i forhold til å håndtere risiko for uønskede hendelser, samt kontinuerlig å forbedre sin ytelse innen helse, sikkerhet, miljø og kvalitet i henhold til selskapets HMSK retningslinjer. DEA har knyttet miljøforpliktelsene inn i et styringssystem som er sertifisert etter ISO14001 standarden, og som vil være gjeldende under planlegging og gjennomføring av operasjonen på Dvalin.
Utslippssøknad for PL 435 Dvalin
ENS# 4351-DNA-D-RA-00004 Rev.: 01
mer sand- og siltholdig leire og kampesteiner. Blandede sedimenter er vanlige langs flankene av isskuremerkene, dvs. tilstedeværelse av grus, stein og steinblokker sammen med myke sedimenter. Det er registrert forekomster av koraller under områdekartleggingen, ref. /1/. Disse er nærmere beskrevet i kapittel 7.4.
Figur 2 Lokalisering av Dvalin-feltet
Utslippssøknad for PL 435 Dvalin
ENS# 4351-DNA-D-RA-00004 Rev.: 01
2.4 Oppsummering av forbruk og utslipp
Søknaden omfatter:
• Forbruk og utslipp av borevæske- og sementeringskjemikalier
• Forbruk og utslipp av kjemikalier ifm brønnopprenskning/brønntest
• Forbruk og utslipp av små mengder gjengefett for borerør og foringsrør
• Forbruk og utslipp av riggkjemikalier fra daglig drift av riggen
• Utslipp til luft fra daglig drift av riggen
• Avfall, inkludert borekaks
• Utslipp til luft og sjø fra brønnopprensking
• Utslipp til sjø av kjemikalier fra havbunnsutstyr
• Beredskapskjemikalier
Miljømessig inndeling av kjemikaliene er basert på veiledningen i § 63 i Aktivitetsforskriften.
Det foreligger ingen planer om utslipp av kjemikalier i kategorien sort eller rød. Det er ikke benyttet kjemikalier i kategori gul underkategori 3 (Y3 - forventes å biodegradere til stoff som kan være miljøfarlige).
Tabell 2 Bruk og utslipp av kjemikalier fordelt på komponenter i de forskjellige fargeklassifiseringene Applikasjon Forbruk kjemikalier (tonn) Utslipp kjemikalier
(tonn)
Grønne Gule Røde Svarte Grønne Gule
Vannbasert boreslam 9 593,5 9 593,5
Oljebasert boreslam 14656,7 6768,5 390,2
Kompletteringskjemikalier 11491,1 146,8 1468,7 10,7
Sementkjemikalier 8030,9 217,6 751,3 16,9
Riggkjemikalier 28,01 37,17 13,80 13,7 15,7 20,5
TOTALT (tonn) 43 800 7 170 404 14 11 829 48
Basert på erfaringer fra tidligere tilsvarende operasjoner med planlagte utslipp, konkluderes det med at den omsøkte boreaktiviteten kun vil ha marginale påvirkninger på bunnfauna lokalt og neglisjerbar påvirkning på det marine miljø i vannmassene. Med de kjemikalievalgene som er tatt, samt generelt høyt fokus på null skadelige utslipp og tiltak som er beskrevet i denne
Utslippssøknad for PL 435 Dvalin
ENS# 4351-DNA-D-RA-00004 Rev.: 01
Kjemikalier kategorisert som grønne, gule og gule Y1 er alle fullt akseptable kjemikalier som utgjør veldig lav miljørisiko. Gule Y2 kjemikalier medfører også lav miljørisiko, mens gule Y3 medfører moderat miljørisiko - begge kategorier vurderes for substitusjon og har spesielt fokus.
Kjemikalier i rød og svart kategori medfører hhv. høy og veldig høy/alvorlig miljørisiko, og vil unngås brukt.
2.5.1 Substitusjon
Ved kontraktsinngåelse ble tilbydere vurdert på grunnlag av planlagt bruk av kjemikalier.
Gjennom de ulike fasene av brønnarbeidet vil DEA følge opp leverandørene med hensyn til valg av kjemikalier, substitusjon eller utfasing av skadelige kjemikalier som går til utslipp i henhold til Aktivitetsforskriften § 65 Valg av kjemikalier.
Leverandørene har selv utarbeidet substitusjonsplaner for sine kjemikalier (i svart, rød eller gul Y2/Y3 kategori) og DEA vil i samarbeid med dem gjøre nødvendige vurderinger om mulighet for substitusjon eller utfasing.
Tabell 3 viser kjemikalier som planlegges brukt under boringene som er prioritert for substitusjon.
Tabell 3 Oversikt over kjemikalier som er prioritert for substitusjon Kjemikalie
identifisert for substitusjon
Kategori Funksjon Status for substitusjon
HALAD-300L NO Y2 (102) Kjemikalie som benyttes for å hindre tap av sement til formasjonen.
Ikke identifisert noen mulige erstatningsprodukter
HALAD-350L NO Y2 (102) Kjemikalie som benyttes for å hindre tap av sement til formasjonen.
Ikke identifisert noen mulige erstatningsprodukter
SCR-100 L NS Y2 (102) Sement retarder, Lavt utslipp
SCR-200L er en delvis erstatter og vil bli tatt i bruk i denne operasjonen. Bruksområdet er derimot begrenset i et HT/HP regime som på Dvalin og man jobber videre med et enda bedre utviklet produkt. Det trengs et sterkere dispergeringsmiddel for å kunne bruke SCR-220 L fullt ut ved slike forhold, ellers er det høy risiko for problemer når det kommer til miksbarheten av sementslurry ved bruk av SCR-220L. SCR-100L NS har en dispergerende effekt som man er helt avhengig av for å kunne mikse «slurry» på sementuniten.
Stack Magic Eco F Y2 (102) BOP væske Ca. 5 % Y2. Resten gule og grønne kjemikalier. Ikke identifisert noen mulige erstatningsprodukter som er godkjent av BOP leverandør.
Utslippssøknad for PL 435 Dvalin
ENS# 4351-DNA-D-RA-00004 Rev.: 01
HOUGHTO- TRACE DYE
Y2 (102) Fargestoff som skal avdekke lekkasjer.
Ikke identifisert noen mulige erstatningsprodukter Oceanic HW 443
ND
Y2 (102) Hydraulikkvæske Oceanic HW 443ND er en hydraulikkvæske som består hovedsakelig av vann og etylenglykol, rundt 90%. I tillegg består produktet av en rekke additiver. Produktet regnes som Y2, og er gjenstand for
substitusjon, det har lav akutt giftighet, intet bioakkumuleringspotensiale men additivene brytes sakte ned i resipienten.
Per i dag er det ikke kartlagt noen substitusjonsprodukt med bedre miljøegenskaper. Andre produkter på markedet har om lag samme miljøprofil.
Castrol Biobar 22 Svart Brukes som
hydraulikkolje i lukket system i
ballastsystemet. Ingen assosierte utslipp til sjø.
Ikke identifisert noen tilfredsstillende erstatningsprodukter
Castrol Biobar 32 Svart Brukes som
hydraulikkolje i lukket system i
hovedsystemet for hydraulikk. Ingen assosierte utslipp til sjø
Ikke identifisert noen tilfredsstillende erstatningsprodukter
Houghto Safe NL 1 Rød brukes i to ulike kompensator- systemer for å stabilisere
boreutstyret, nemlig som spennings- væske i stigerør og som kompensator- væske for
borestrengen. Ingen utslipp
Houghto Safe NL 1 erstattet nylig Erifron 818 v2, som er i svart kategori. Det er per i dag ikke identifisert noen alternative oljer med enda bedre miljøklassifisering som tilfredsstiller kravene.
RE-HEALING™
RF3, 3% Low Viscosity
Rød Brannskum (beredskaps- kjemikalie),
RE-HEALING™ RF3, 3% ble nylig brukt for å erstatte Arctic Foam 203 AFFF 3 % som var i svart kategori. Det er per i dag ikke
Utslippssøknad for PL 435 Dvalin
ENS# 4351-DNA-D-RA-00004 Rev.: 01
2.6 Planlagte miljørisikoreduserende tiltak
Gjennom planleggingsfasen frem mot innsendelse av denne utslippssøknaden, samt gjennom miljørisiko- og beredskapsanalysene, har den operasjonelle risikoen knyttet til den planlagte boreoperasjonen blitt vurdert. Brønndesign for boringen er risikovurdert og optimalisert basert på de geologiske forholdene. Selv med konservative inngangsdata er den beregnede miljørisikoen knyttet til boringen lav, (ref kapittel 8).
Ulike tiltak er gjennomført, bl.a. fokus på mest mulig miljøvennlige produkter.
I det videre arbeidet frem mot oppstart av operasjonen, vil det bli gjennomført ytterligere aktiviteter og tiltak som vil bidra til en robust operasjonell gjennomføring av aktivitetene.
Aktuelle tiltak ved gjennomføring av boreoperasjonen på Dvalin er listet nedenfor.
• Transocean Arctic er en rigg som krever oppankring for å holde posisjon. Dette ble besluttet tidlig i prosjektet på grunn av varighet, robusthet og redusert dieselforbruk.
Det planlegges også for bruk av ankerfiber i stedet for ankerkjetting for å redusere fysisk skade på sjøbunn og organismer (svamper). Den planlagte ankerkonfigurasjonen er optimalisert med tanke på å unngå skade på kjente sårbare bunnhabitat, se kapittel 7.
• Ankere og ankerkjettingene skal forhåndslegges. ROV vil bli brukt for å inspisere at ankere ligger rett vei, og at de har festet seg til bunnen som forventet. AIS bøyer skal festes til alle ankre for å kunne varsle fiskere i området. Dette for å unngå skader på anker, kjettinger og fiskernes redskaper.
• Det er etablert krav om å oppdage et eventuelt oljeutslipp innen 3 timer etter at et utslipp har skjedd. System for deteksjon av utslipp vil være basert på prosessovervåkning av boreoperasjoner samt visuell overvåking fra rigg, stand-by/
forsyningsfartøy og helikoptre. Boreriggen har dobbelt sett med overvåkningssensorer på volumkontroll av borevæsken. Dersom man har indikasjoner på avvik i volumkontrollen vil nødvendige tiltak bli iverksatt i henhold til boreprosedyrer, inkludert ROV inspeksjon for å sjekke om det er lekkasjer.
• Den valgte brønndesignen er optimalisert for å redusere den totale risikoen for en ukontrollert utblåsning. Analyser av avlastningsboring og brønndreping er gjennomført for å redusere konsekvensen av ukontrollert utblåsning. Design av foringsrørsprogram er gjennomført iht. retningslinjer og krav i NORSOK-standarder, etablerte barriereprosedyrer og DEAs styrende dokumenter.
• Et navigasjonsvarsel vil bli gitt til "Etterretning for Sjøfarende" og fiskerinæringen samt at overvåking av skipstrafikk vil bli iverksatt for å redusere risikoen for kollisjon med riggen.
• Det planlegges for å gjennomføre en ytre miljø verifikasjon av riggen før operasjonsstart. Fokus blir barrierer, avfalls- og kjemikaliestyring.
• Det skal være fokus på å minimere kjemikalieforbruk. Gjenbruk skal gjennomføres der det er mulig. Dette er insentivert i kontrakt med kjemikalieleverandør.
• Halliburtons renseenhet brukes om bord for rensing av oljeholdig vann. Denne enheten minimerer mengden slop som sendes til land for destruksjon.
• Redusere forbruk (shaker management) og utslipp av borevæske‐ og sementkjemikalier. Gjenbruk skal gjøres så langt som mulig dersom borevæsken er akseptabel. Ubrukt borevæske vil bringes til land for gjenbruk. Man skal også optimalisere bruk av miksevann og minimere utslipp av overskudd bulksement under enhver sementjobb. Tørr sement i tankene skal gjenbrukes, under forutsetning av at den er teknisk akseptabel.
Utslippssøknad for PL 435 Dvalin
ENS# 4351-DNA-D-RA-00004 Rev.: 01
• Bruk av ROV, for å verifisere retur av sement på sjøbunnen under sementering av topphullsseksjonene for å se til at dette er iht. plan, vil bli brukt for å justere anslåtte mengder ved senere operasjoner.
• Prosedyrer og operativ logistikk skal følges for forebygging av utilsiktede utslipp fra riggen. Det skal verifiseres at riggen opprettholder to uavhengige brønnbarrierer, ved testing og under den daglige operative ledelse.
• Alle rutiner knyttet til lasting/lossing av hydrokarboner (herunder diesel) skal sjekkes som en del av forberedelsene til operasjonen. Dette gjelder bl.a. kompatibilitet og vedlikehold på slangekoblinger, sjekking/testing/utskifting av bulkslanger, rutiner for sjekking av kritiske ventiler osv.
I det videre arbeidet med detaljert brønnplanlegging vil flere tiltak bli vurdert. Og løpende risikovurderinger vil bli gjort under boreoperasjonen.
2.7 Miljørettet risiko- og beredskapsanalyse
Dvalin er et gassfelt med små mengder kondensat, og det forventes derfor lave rater kondensat ved et ukontrollert utslipp. Oljedriftssimuleringer viser at korteste drivtid til land er 12,8 døgn og at det kan strande opp til 31 tonn olje uten beredskapstiltak. I vannsøylen viser modelleringene ingen THC konsentrasjoner over 50 ppb hverken gitt en overflate- eller sjøbunnsutblåsning fra Dvalin feltet. Analysen konkluderer med at høyeste miljørisiko for Dvalin feltet er 2,4 % av DEAs feltspesifikke akseptkriterier (ref tabell 10) for skadekategori Moderat miljøskade (DNV GL, 2018).
2.8 Definisjoner
Definisjon Forklaring
Akseptkriterier Kriterier som benyttes for å uttrykke et akseptabelt risikonivå i virksomheten, uttrykt ved en grense for akseptabel frekvens for en gitt miljøskade.
Barrierer Fellesbetegnelse for en samlet aksjon i et avgrenset område;
kan inkludere ett eller flere system.
Bekjempelse Alle tiltak som gjennomføres i akuttfasen av en
forurensningssituasjon og som skal hindre at oljen sprer seg (strakstiltak ved å stanse lekkasjen, begrense utstrekningen, hindre spredning, samle opp fra sjøen, lede oljen forbi
sensitive områder og hindre strandet olje fra å bli remobilisert).
Når den ene væsken eller et fast stoff (materiale), brytes ned til
Utslippssøknad for PL 435 Dvalin
ENS# 4351-DNA-D-RA-00004 Rev.: 01
Forvitring Nedbrytning av olje i miljøet. Forvitringsanalysen måler fysiske og kjemiske egenskaper for oljen til stede i miljøet over tid.
Influensområde Området med større eller lik 5 % sannsynlighet for
forurensning med mer enn 1 tonn olje innenfor en 10 x 10 km rute, iht. oljedrifts-beregninger.
Korteste drivtid Tiden det tar fra utslippets start til den første oljen når kyst- og strandsonen.
MOS Sweeper V-formet redskap som effektivt kan samle opp olje til havs, til og med i grovere sjø. Systemet kan betjenes fra fiskefartøyer, supply- og offshore forsyningsskip, kystvaktfartøy og stand-by fartøy.
NEMS Chemicals Online kjemikaliestyringsverktøy og en database, designet for å håndtere miljøgiftigdata i form av Harmonized Offshore Chemical Notification Format (HOCNF).
NOFO J-system Oljevernfartøyet for sleping går fram foran OR-fartøyet, til lensen danner en J-form, og begge fartøyer beveger seg deretter mot oljen. Det søkes å holde en lenseåpning på 180 m og en slepehastighet på 0,7 knop.
OSCAR OSCAR er en 3-dimensjonal oljedrifts- og beredskapsmodell som beregner oljemengde på sjøoverflaten, på strand og i sedimenter samt konsentrasjoner i vannsøylen.
Persentil P-persentil betyr at p prosent av observasjoner i et utfallsrom er nedenfor verdien for p-persentilen. En 25-persentil er da slik at 25 % av data/observasjoner er under den gitte verdien, mens 75 % er over.
PLONOR Pose Little Or No Risk to the Marine Environment er en liste fra Oslo/Paris (OSPAR) konvensjonen over kjemikalier som antas å ha liten eller ingen effekt på det marine miljø ved utslipp.
Sammenlagt mobiliseringstid, gangtid og utsettelser av lenser Restitusjonstid Restitusjonstiden er oppnådd når det opprinnelige dyre- og
plantelivet i det berørte samfunnet er tilbake på tilnærmet samme nivå som før utslippet (naturlig variasjon tatt i betraktning), og de biologiske prosessene fungerer normalt.
Bestander anses å være restituert når bestanden er tilbake på 99 % av nivået før hendelsen. Restitusjonstiden er tiden fra et oljeutslipp skjer og til restitusjon er oppnådd.
SEAPOP «Seabird populations» - et landsdekkende program for overvåking av sjøfugl langs hele kysten av Norge og i tilstøtende havområder.
SeaTrack Et pågående prosjekt som skal løpe i perioden 2014-2018 (SEAPOP). Omfatter logging av 11 ulike arter fra tilknyttet en rekke kolonier i Norge, Russland, Storbritannia, Island og Færøyene, for å øke kunnskapen om bestandstilhørighet, trekkruter og vinterområder for bestander som Norge har forvaltningsansvar for utenfor hekketiden.
Viskositet Sier noe om hvor tyktflytende væsken er. En lav viskositet gir tyntflytende væske, høy viskositet innebærer en tykk/seig konsistens.
Utslippssøknad for PL 435 Dvalin
ENS# 4351-DNA-D-RA-00004 Rev.: 01
2.9 Forkortelser
Forkortelse Betydning
AIS Automatiske identifikasjonssystem
BAT Best Available Techniques/Technologies (beste tilgjengelige teknikke/teknologier)
BEP Best Environmental Practice (beste miljøpraksis) BOP Blow Out Preventor (utblåsningsventil)
CTS Cuttings Transport System
cP centipoise
DFU Definerte Fare-og ulykkessituasjoner FLIR Forward looking Infrared Camera
Fm Formasjon
H2S Hydrogensulfid
HMSK Helse, Miljø, Sikkerhet og Kvalitet
HOCNF Harmonized Offshore Chemical Notification Format HPU Hydraulic Power Unit
IR Infrarød
ISO International Organization for Standardization KSAT Kongsberg Satellite Services
KYV Kystverket
MEG Monoetylenglykol
MSL Mean Sea Level
MRABA Miljørisiko- og beredskapsanalyse
NOFO Norsk Oljevernforening For Operatørselskap NOROG Norsk olje og gass
NORSOK Norsk Sokkels konkurranseposisjon OFFB Operatørenes forening for beredskap OSCAR Oil Spill Contingency And Response Model OSRL Oil Spill Response Limited
Utslippssøknad for PL 435 Dvalin
ENS# 4351-DNA-D-RA-00004 Rev.: 01
SPS Special Periodic Survey
SVO Særlig verdifulle og sårbare områder
TD Total Depth
THC Totale konsentrasjonsverdier TVD True Vertical Depth
VØK Verdsatte økosystemkomponenter UTM Universal Transverse Mercator
Utslippssøknad for PL 435 Dvalin
ENS# 4351-DNA-D-RA-00004 Rev.: 01
3 AKTIVITETSBESKRIVELSE
3.1 Rammevilkår og styring av aktiviteten
Boreoperasjonen vil bli gjennomført i henhold til DEA sine krav og strategier for boreoperasjoner og i tråd med gjeldende lovgiving. Forskrift om helse, miljø og sikkerhet i petroleumsvirksomheten (rammeforskriften) § 11 beskriver prinsippene for risikoreduksjon.
Boringen vil bli gjennomført i samsvar med lisenskravene gitt til PL435. Det er ikke gitt spesielle miljøkrav til lisensen. Boring av disse brønnene skal gjennomføres uten at mennesker og miljø blir skadet som følge av aktiviteten. De viktigste virkemidler i dette arbeidet er:
• kartlegginger og analyser av naturforhold på borestedet
• risikostyring gjennom en omfattende og detaljert planleggingsprosess
• kvalifisering og valg av utstyr og tjenester som er egnet for oppgavene
• samordning av de leveranser og tjenester som inngår i brønnleveransen
• trening og forberedelser av involverte enheter og personell
• åpen kommunikasjon med myndigheter, samarbeidspartnere og eksterne interessenter
• overvåkning, kontroll og tett oppfølging under gjennomføring av aktivitetene
• rapportering og erfaringsoverføring internt og eksternt etter avsluttede operasjoner DEA har som mål å gjennomføre miljømessige forsvarlige operasjoner og minimere effekten på miljøet, være proaktive i forhold til å håndtere risiko for uønskede hendelser, samt kontinuerlig å forbedre sin ytelse innen helse, sikkerhet, miljø og kvalitet i henhold til selskapets HMSK retningslinjer.
Basert på erfaringer fra tilsvarende operasjoner med planlagte utslipp, konkluderes det med at boreaktiviteten vil ha marginale påvirkninger på bunnfauna lokalt og neglisjerbar påvirkning på det marine miljø i vannmassene. Med de kjemikalievalgene som er tatt, samt generelt høyt fokus på null skadelige utslipp og tiltak som er beskrevet i søknaden, vurderer DEA det slik at boringen kan gjennomføres uten vesentlige negative konsekvenser for miljøet på borestedet og havområdet for øvrig.
Utslippssøknad for PL 435 Dvalin
ENS# 4351-DNA-D-RA-00004 Rev.: 01
3.2 Grunn gass boring
For å eliminere risiko for grunn gass ved boring av produksjonsbrønnene, ble det i august 2017 boret et dypt pilothull på lokasjonen. Som prognosert ble det ikke påtruffet gass under boringen. Pilothullet ble boret til samme dyp som planlagt settedyp for 20'' overflate foringsrør, d.v.s. ~1327 m. Både 36''x42'' seksjoner og 26'' seksjoner blir boret uten BOP og det har derfor vært viktig å avdekke at penetrerte formasjoner ikke inneholder gass. Pilot hullet var også sentralt for å bestemme endelig plassering av boreramme (template) og assosiert infrastruktur på havbunnen.
Borerammen med 4 brønnslisser ble installert april 2018 med senter ~20 m sør for pilothullet.
All produksjonsboring på Dvalin vil utføres gjennom denne borerammen.
Figur 3 Dvalin bore- og produksjonsramme (installert April 2018)
Utslippssøknad for PL 435 Dvalin
ENS# 4351-DNA-D-RA-00004 Rev.: 01
3.3 Boring av produksjonsbrønnene
Produksjonsbrønnene skal bores med den halvt nedsenkbare boreriggen Transocean Arctic.
Primærmålene for operasjonene:
• Ingen skade på mennesker eller miljø under gjennomføringen av prosjektet
• Bore, komplettere og renske opp produksjonsbrønner og klargjøre disse for produksjon
• Overlevere 4 brønner til Dvalin Drift uten brønnintegritetsavvik
Den operasjonelle planen for boring vil bli gjennomført med helse, miljø, sikkerhet og effektivitet som primært fokus. Risikovurderinger vil bli gjennomført i forkant av alle hovedoperasjoner. Det endelige boreprogrammet er et resultat av risikovurderinger underveis i prosessen. Det gjøres kontinuerlige vurderinger for å minimalisere risiko for bl.a. tap av brønnkontroll.
Dvalin feltet består av 2 adskilte strukturer, Dvalin Øst og Dvalin Vest. Alle brønner vil bli boret gjennom brønnrammen som er sentralt plassert mellom den østlige og vestlige strukturen.
For topphullene, d.v.s. 36’’og 26’’ seksjoner er det formålstjenlig å gjøre alle disse på samme tid da det oppnås flere synergier i form av gjenbrukt utstyr, væskelogistikk, bruk av CTS i begrenset periode og tidsbruk generelt. I denne fasen bores det uten BOP og sjøvann brukes som borevæske. Før uttrekking av borestreng fylles hullet med vannbasert bentonittslam. Alt borekaks og slam, og noe av sementen vil gå til utslipp i denne fasen.
Fra og med utboring av 20’’ foringsrør vil alle bore- og brønnvæsker sirkuleres i et lukket system som defineres av formasjon, foringsrør, BOP, marine riser, tanker og sirkulasjonssystemer om bord på riggen. I denne fasen vil det bli brukt oljebasert slam for boring, og alt borekaks blir samlet opp og sendt til land for videre behandling og destruksjon.
I forbindelse med kjøring av komplettering vil brønnene fortrenges først fra oljebasert slam til tyngre saltlake, deretter fra tyngre saltlake til lettere saltlake/MEG. Brønnene vil være sikret med to uavhengige barrierer til enhver tid.
Etter komplettering vil brønnene bli sikret før det installeres et midlertidig produksjons system med egnet havbunnsinstallert utblåsningsventil og høytrykks stigerør (OWWS – Open Water Workover System). Brønnopprenskning initieres ved å sende trykkpulser til en forhåndsinstallert midlertid barriere. Brønnstrømmen ledes, opp til overflaten gjennom produksjonsrør og høytrykk stigerør, og videre gjennom et midlertidig prosesseringsanlegg om bord på boreriggen.
Utslippssøknad for PL 435 Dvalin
ENS# 4351-DNA-D-RA-00004 Rev.: 01
Figur 4 Oversikt over foringsrør og dybder for typisk Dvalin gass produsent
Utslippssøknad for PL 435 Dvalin
ENS# 4351-DNA-D-RA-00004 Rev.: 01
3.4 Opprenskning til rigg
Det er planlagt brønnopprensking og testing av fire brønner på Dvalin med kortvarig avbrenning av brønnstrøm over brennerbom etter at produksjonsrøret er installert. Brønnene vil bli overlevert fra boring til produksjon med gassfylt produksjonsrør opp til nedihulls sikkerhetsventil, dette blir gjort for å sikre at ren produksjonsstrøm blir transportert gjennom undervannssystemene til produksjonsutstyret på Heidrun-plattformen.
Figur 5 Et generisk brønntestanlegg
Ved brønnopprenskning vil det strømme ca. 80 m3 kompletteringsvæske før gass og kondensat når overflaten. Alle brønnvæsker vil gå gjennom separator og videre til stabiliseringstanker. Slop, kompletteringsvæske og væske som har vært i kontakt med olje eller reservoaret, og som er vanskelig eller uønsket å brenne, vil bli renset med slop rense- anlegg eller samles opp for transport til land for behandling eller destruering. Adskilte volumer hvor olje-i-vann innhold møter krav på <30 ppm vil vurderes for utslipp til sjø.
Utslippssøknad for PL 435 Dvalin
ENS# 4351-DNA-D-RA-00004 Rev.: 01
Figur 6 Kompletteringsdiagram for Dvalin brønn (ferdigstilt brønn)
En mer detaljert beskrivelse av den planlagte operasjonen er inkludert i ”Main Drilling and Completion Programme Dvalin” dokumentet, ref. /6/. Dette dokumentet vil bli utarbeidet i god tid før borestart og vil inkludere barrierefilosofi og tiltak knyttet til brønnkontroll.
Utslippssøknad for PL 435 Dvalin
ENS# 4351-DNA-D-RA-00004 Rev.: 01
4 FORBRUK AV KJEMIKALIER OG UTSLIPP TIL SJØ
Kategoriseringen av kjemikaliene som planlegges benyttet under boring av produksjonsbrønnene på Dvalin er gjennomført på bakgrunn av godkjent økotoksikologisk dokumentasjon (HOCNF) og er utført i henhold til Aktivitetsforskriften §§62 og 63. De omsøkte kjemikaliene er vurdert opp mot HOCNF mottatt fra de ulike kjemikalie-leverandørene via NEMS Chemicals. Kjemikaliene valgt for bruk er vurdert både ut fra tekniske kriterier og HMS egenskaper. Kjemikaliene som planlegges sluppet ut vurderes å ha miljømessig akseptable egenskaper. DEA vil bruke kjemikalier som er teknisk kvalifisert og som har best mulige iboende egenskaper ifht HMS, samt å minimere bruk og utslipp. Det er etablert et tett samarbeid med leverandørene for å vurdere kjemikalienes egenskaper, og for å velge beste løsninger basert på en helhetlig vurdering.
De kjemikaliene som skal benyttes, og som er underlagt krav om HOCNF, er sortert i følgende grupper i henhold til bruksområde:
• Borevæskekjemikalier
• Kompletteringskjemikalier
• Sementeringskjemikalier
• Riggkjemikalier (hjelpekjemikalier)
• Kjemikalier i lukkede systemer
• Brannvannkjemikalier
En oversikt over forbruk og utslipp av kjemikalier planlagt brukt under boreoperasjonen er gitt i kap. 12. Beredskapskjemikalier som vil kunne være ombord på riggen og kriteriene for bruk av disse kjemikaliene er beskrevet i 10.2 - Beredskapskjemikalier. Respektiv andel av hver kjemikalie i kategoriene grønn og gul er blitt brukt ved beregningene, og ikke den kjemiske kategoriseringen. Det betyr at for kjemikalier i gul kategori, der en andel på 30 % er gul, og 70
% er grønn, vil disse deles opp tilsvarende, både ved overslag for bruk og utslipp. Grønn andel inkluderer vann. Det planlegges ikke for utslipp av stoffer kategorisert som gul Y3, rød eller svart.
4.1 Borevæskekjemikalier
Halliburton Baroid er leverandør av borevæskekjemikalier. I de øvre delene av brønnene skal sjøvann benyttes som borevæske, og underveis pumpes høyviskøse piller av bentonittslam inn under boringen. Deretter fortrenges hullet til bentonittslam når det er boret til endelig dyp.
Innovert og BaraECD oljebasert borevæske vil bli brukt for de dypere seksjoner.
Utslippssøknad for PL 435 Dvalin
ENS# 4351-DNA-D-RA-00004 Rev.: 01
beredskapskjemikalier som vil bli benyttet i boreslammet. Aktuelle beredskapskjemikalier er listet i vedlegg 10.2, ref Aktivitetsforskriften §67.
4.2 Borekaks
Den totale beregnede mengden borekaks fra de fire produksjonsbrønnene er vist i Tabell 4.
Kaks fra 17 ½”, 12 ¼”, 8 ½” seksjonene vil bli sendt til land. Det forventes et utslipp av totalt ca. 4322 tonn med kaks.
Tabell 4 Estimert mengde kaks generert ved boring av de fire brønnene på Dvalin Brønnseksjon Seksjonslengde
(m)
Teoretisk hullvolum (fire brønner) (m3)
Borekaks (fire brønner)
(tonn)1)
Kaks til sjø
42x36” 79 207 622 Ja
26” 900 1232 3700 Ja
17 ½” 900 558 1675 Nei
12 ¼” 2400 730 2189 Nei
8 ½” 150 22 66 Nei
1) En faktor på 3 brukes til omregning fra teoretisk hullvolum til tonn borekaks generert
4.3 Sementeringskjemikalier
Halliburton er leverandør av sementeringskjemikalier. DEA har valgt sementkjemikaliene ut fra en vurdering av miljøegenskaper og sikkerhetsforhold. Det vil ikke bli brukt eller sluppet ut sementeringskjemikalier i rød kategori.
Sementen skal gi robust mekanisk støtte og tilstrekkelig trykkintegritet for boring av de dypereliggende seksjoner. Etter at brønnkontrollventilen (BOP) er installert på havbunnen, blir det gjennomført en formasjonsintegritetstest ved utboring av hver ny seksjon for å bekrefte integriteten til den installerte sementen og den omkringliggende formasjonen. Sement er et viktig element i brønnens barrierer under boreoperasjonen, og også senere, når brønnen skal produsere. Sement er også viktig når brønnene skal plugges og forlates.
Sementkjemikaliene blandes spesifikt for hver sementoperasjon, og etter utført arbeid må blande- og pumpeenheten vaskes. Utslipp av sementkjemikalier finner sted i forbindelse med sementering av topphullseksjonene og fra riggen når overflatesystemene rengjøres for sementrester. Topphullsseksjonene sementeres med overskudd av sement i forhold til teoretisk utboret hullvolum. Dette gjøres fordi borehullet i de øverste seksjonene er utvasket og fordi det er viktig å sikre at sement når til overflaten og gir nødvendig fundament også for de øvrige seksjonene. Tabell 15 gir en detaljert oversikt over bruk og utslipp av sementeringskjemikalier fra brønnene. En oppsummering er gitt i Tabell 5.
Sementeringskjemikalier vil fortynnes raskt under grensen for giftighet og dermed vil ikke kjemikalet ha noen miljøeffekt utenfor umiddelbar nærhet. Mer enn 97% av
Utslippssøknad for PL 435 Dvalin
ENS# 4351-DNA-D-RA-00004 Rev.: 01
sementkjemikaliene er grønne. Det vil brukes tre produkter med Y2 klassifisering som er satt på substitusjonslisten og omtalt i kapittel 2.5.1.
Halliburton vil ha ekstra mengder kjemikalier/sement om bord på riggen for dermed til enhver tid å være dekket til å foreta en uplanlagt sementjobb.
Det vil også forekomme utslipp av tørrsement via ventilasjonssystemet på lagertanker i forbindelse med lasting av sement om bord på riggen, samt transport av denne under sementeringsjobber. Dette utslippet estimeres til 2% av totalt sementforbruk.
Tabell 5 Beregnet planlagt forbruk og utslipp av sementeringskjemikalier
Aktivitet Forbruk
(tonn)
Utslipp av grønne stoffer (tonn)
Utslipp av gule stoffer (tonn)
Sementering 8248,45 751,29 16,89
4.4 Kjemikalier for brønnopprenskning
Det kan bli aktuelt å tilsette kjemikalier for å unngå prosessproblemer ved opprensking av brønnene. Dersom den produserte gassen/kondensatet blir vanskelig å håndtere i testanlegget vil skumdemper (DF-519), hydrathemmer (metanol), emulsjonsbryter (EB-8785) og/eller en vokshemmer (PI-7258) bli benyttet. Disse kjemikaliene har gul miljøklassifisering bortsett fra metanol som er grønn. Siden disse bare vil bli brukt ved prosessproblemer, anses de som beredskapskjemikalier. Disse kjemikaliene vil forbrennes i fakkelen ved forbruk.
Under brønntesten vil det bli injisert monoetylenglykol (MEG), som inhibitor for å forhindre hydratdannelse. Dette vil bli injisert kontinuerlig, direkte i brønnstrømmen, og vil bli samlet opp i en tank på riggen for ilandføring, eller gå sammen med brønnstrømmen til forbrenning. MEG vil bli blandet med vann i forholdet 50/50 under trykktesting i forbindelse med klargjøring av testeutstyr og teststreng. Dette er for å redusere faren for hydratdannelse under selve brønntesten.
4.5 Riggkjemikalier/hjelpekjemikalier
Forbruk og utslipp av riggkjemikalier på Transocean Arctic omfatter BOP-væske, vaskemidler, gjengefett, hydraulikkolje fra undervanns kontrollsystemer og vannbehandlingskjemikalier. I tillegg brukes det kjemikalier i lukkede systemer og brannslukkemiddel.
Utslippssøknad for PL 435 Dvalin
ENS# 4351-DNA-D-RA-00004 Rev.: 01
Tabell 6 Planlagt forbruk og utslipp av rigg- og hjelpekjemiklaier Riggkjemikalier/
hjelpekjemikalier
Forbruk (tonn) Utslipp (tonn)
Grønn Gul Rød Svart Grønn Gul
Totalt 41,7 23,5 13,8 0,3 25,6 10,6
4.5.1 BOP-kontrollvæske
BOP-væske benyttes ved trykksetting, aktivering og testing av ventiler og systemer på BOP.
Det planlegges for bruk av Stack Magic Eco F, kategorisert som gult Y2 samt Monoethylenglycol (MEG) som BOP væske. Stack Magic Eco F er klassifisert som gul mens MEG er kategorisert som grønt. Disse BOP-kontrollvæskene vil slippes til sjø. Aqualink 300 BOP Pilot Fluid (gul) brukes også i BOP, men i et lukket system som ikke vil ha utslipp til sjø.
4.5.2 Undervanns kontrollsystemer
Dvalin utbyggingen er basert på bruk av undervannssystemer som er koblet mot Heidrun plattformen. Dvalin havbunnramme ligger ca 15 km nord for Heidrun og kontroll av juletrær og annet havbunnsmontert utstyr er basert på hydraulikk. I utviklingsfasen vil det dessuten anvendes systemer for utblåsningssikring når en rensker opp brønner til boreriggen.
I utviklingsfasen vil det være behov for å styre og teste fast montert havbunnsutstyr, og i denne fasen er disse koblet opp midlertidig mot boreriggen. Fast montert havbunnsutstyr anvender Transaqua HT2-N kontrollvæske. Ved operasjon av utstyr ventileres forbrukt volum til sjø. Når boreriggen forlater lokasjon vil hydraulikk kobles opp til permanent umbilical til Heidrun.
Det midlertidige systemet for utblåsningssikring er et separat system og er ikke kompatibelt med det fastmonterte utstyret med tanke på hydraulikk. Dette systemet anvender Oceanic HW443 kontrollvæske, også dette utstyret ventilerer forbrukt volum til sjø.
Begge typer kontrollvæske er basert på glykol og klassifisert som gule. Estimert forbruk er oppgitt i Tabell 19.
4.5.3 Vaskemidler
Vaske- og rengjøringsmidler brukes til rengjøring av gulvflater, dekk, tanker, olje/fettholdig utstyr etc. Rengjøringskjemikaliene er overflateaktive stoffer som har til hensikt å øke løseligheten av olje i vann. Clean Rig HP (gul) brukes til rengjøring ombord på Transocean Arctic. Mesteparten av vaskemiddelet vil sannsynligvis ikke gå til utslipp, men sendes i land som slop. Hvor stor del som faktisk går til utslipp er vanskelig å anslå. Det antas her konservativt at 80% av forbruket går til utslipp.
4.5.4 Gjengefett
Gjengefett benyttes ved sammenkoblinger av borestrengen og foringsrør for å beskytte gjengene, og for å sikre korrekt sammenkobling slik at farlige situasjoner unngås. Valg og bruk av gjengefett tas på grunnlag av vurderinger av teknisk ytelse, driftstekniske erfaringer,
Utslippssøknad for PL 435 Dvalin
ENS# 4351-DNA-D-RA-00004 Rev.: 01
helsemessige aspekter og miljøvurderinger. Ved boring av oljebasert borevæske vil overskytende gjengefett følge kaks til rigg og bli sendt til land. Det vil dermed ikke være utslipp av gjengefett ved boring med oljebasert borevæske
Borestreng
På borestreng planlegges det å bruke Jet Lube NCS-30 ECF, kategorisert som gult Y1.
Overskytende gjengefett vil bli sluppet ut til sjø sammen med borevæsken som vedheng til kaks. DEA bruker 10 % som utslippsfaktor under boringen.
Foringsrør / Produksjonsrør
Dvalin-feltet er tett på definisjon for høyt trykk og innenfor definisjon på høy temperatur.
Foringsrør og produksjonsrør for Dvalin er valgt med tanke på ytelse, ved disse betingelsene og spesielle hensyn er tatt med tanke på robusthet på rørkoblingene. Det er her vært en uttalt ambisjon å anvende rørkoblinger med kjent ytelse og historikk, og disse trenger gjengefett for preservering, oppgjøring og tetning.
For smøring av gjenger for foringsrør planlegges det å bruke gjengefettet Jet-lube SEAL- GUARD ECF, Bestolife 4010 NM og Jet-lube Run-n-seal, alle tre kategorisert som gule.
Utslippsfaktor er konservativt satt til 10 %.
• Lavlegert stål – Bestolife 4010, gjelder 9 7/8’’ og 13 3/8’’ foringsrør
• Høylegert stål (Krom) – Jet Lube Seal Guard, gjelder 5 ½’’ og 7’’ produksjonsrør
• Lavlegert stål og høyt oppgjøringsmoment - Jet Lube Run ‘n’ Seal, gjelder 20’’
foringsrør
4.5.5 Rensing av oljeholdig spillvann
All drenering på boreriggen går til oppsamlingstanker før det rutes videre (inklusive regnvann).
Drenasjevann fra marine og rene områder på riggen vil bli rutet til sjø via en oppsamlingstank og deretter en IMO-sertifisert enhet ned til mindre enn 15 mg/l før det slippes til sjø. Dette vannet behandles ikke med kjemikalier.
Oljeholdig vann fra sloptank vil bli renset i henhold til myndighetskrav og sluppet til sjø.
Renseanlegget på Transocean Arctic er av typen «Halliburton Enviro Unit slop treatment system». Anlegget bruker to kjemikalier i prosessen, DCA-14005 (pH stabilisator) og BDF-908 (flokkuleringsmiddel), begge i gul kategori. Det forventes bare utslipp av ca 10% av forbruket av DCA-14005. Væsken som behandles av dette anlegget går først gjennom en to-fase
Utslippssøknad for PL 435 Dvalin
ENS# 4351-DNA-D-RA-00004 Rev.: 01
med lukket dobbelt bunn som skal kunne håndtere hele volumet i enheten dersom en lekkasje skulle oppstå.
4.5.6 Kjemikalier i lukkede systemer
Det er gjort en vurdering av hvilke kjemikalier i lukkede systemer som omfattes av Aktivitetsforskriften § 62 og kravet om HOCNF ut fra et forventet årlig forbruk høyere enn 3000 kg per år per innretning, inkludert første oppfylling samt utskiftning av all væske i systemet.
Ombord på Transocean Arctic er det fem kjemikalier som kommer innunder dette kravet.
Houghto Safe NL 1, som er kategorisert som et rødt kjemikalie, brukes i to ulike kompensatorsystemer for å stabilisere boreutstyret, nemlig som stigerørsspenningsvæske og som borestrengskompensatorvæske, og vil ikke bli sluppet ut. Det er 8 stigerørstanker som inneholder dette kjemikalie med et totalt volum på 5600 liter, mens borestrengskompensator rommer 2000 liter. I tillegg rommer hydraulikksystemet for ballast og Hydraulic Power Unit (HPU) hhv 2000 og 4000 liter, og her benyttes hhv Castrol Biobar 22 og 32 som hydraulikkolje.
Disse oljene er kategorisert som svart. BOP systemet bruker også en kjemikalie (Aqualink 300 BOP Pilot Fluid) i et lukket system som ikke går til utslipp men som har et årlig forbruk på ca.
4000 liter.
Det er vanskelig å forutsi utskiftning av kjemikalier i lukkede system, men det vil være mulighet for utskiftning på riggen i løpet av et år. Dette vil vurderes ved riggens SPS før oppstart. Ved årsrapporteringen vil DEA gi informasjon om faktiske forbrukte mengder av navngitte produkter.
4.5.7 Kjemikalier i brannvannssystemer
Kjemikalier i brannvannsystemet inngår som beredskapskjemikalier på riggen. I brannvannsystemet om bord på Transocean Arctic benyttes det fluorfrie brannvernkjemikaliet RE-Healing RF3 LV i alle riggens brannvannsystemer - et lavviskositets frostsikkert skumkonsentrat. Kjemikaliet innehar HOCNF og er klassifisert som rødt (3,36 % rødt, 16,07 % gult og 80,57 % grønt).
Riggen tester systemet fast en gang pr år med skum. Ved bruk fortynnes skumkonsentratet med sjøvann i forholdet 3:100. Under slik testing, vil alle dreneringspunkter være stengt og det vil ikke bli utslipp av brannskum til sjø. Ved øvelse benyttes det kun vann.
4.6 Beredskapskjemikalier
Av sikkerhetsmessige årsaker kan borerelaterte beredskapskjemikalier (ref.
Aktivitetsforskriften §67) komme til anvendelse i borevæsken og ved sementering dersom det oppstår uventede situasjoner eller ved spesielle problemer. Slike situasjoner kan eksempelvis være ved fastsetting av borestreng eller ved tap av sirkulasjon under boring. Det er ikke planlagt for bruk av beredskapskjemikalier. Beredskapskjemikaliene er vurdert og HOCNF er tilgjengelig i NEMS Chemicals. Ved eventuelt behov for å benytte beredskapskjemikalier vil DEA begrunne og rapportere økt bruk og utslipp av kjemikalier. Ved betydelig økning, skal behovet for ny søknad avklares med Miljødirektorartet. Oversikt over beredskapskjemikalier, funksjon og kriterier for bruk er vist i vedlegg 10, Tabell 20.
Utslippssøknad for PL 435 Dvalin
ENS# 4351-DNA-D-RA-00004 Rev.: 01
5 PLANLAGTE UTSLIPP TIL LUFT
Under operasjonene på Dvalin vil det være utslipp til luft som følge av forbrenning av diesel for kraftgenerering under normal drift ved boring. I tillegg planlegges det for brønnopprensking/
testing av de fire brønnene. Beregnet utslipp til luft under boring er vist i Tabell 8 og Tabell 9.
Dette utslippet er basert på utslippsfaktorer som vist i Tabell 7.
Tabell 7 Utslippsfaktorer brukt ved estimering av utslipp til luft fra brønnopprenskning og kraftproduksjon
Brønnopprenskning Kraftproduksjon
Utslippsfaktor kondensat (tonn/tonn)
Utslippsfaktor gass (Tonn/1000 Sm3)
Utslippsfaktor diesel - motorer
(tonn/tonn)
Utslippsfaktor diesel - kjeler (tonn/tonn)
CO2 3,17 2,34 3,17 3,17
NOx 0,0037 0,012 0,054 0,0036
CO 0,018 0,0015 0,018 0,018
nmVOC 0,0033 0,00006 0,005 0,005
SOx 0 0 0,001 0,001
5.1 Utslipp til luft fra kraftproduksjon
Forventet forbruk av diesel for Dvalin under normal drift er totalt ca. 20 tonn per døgn, som tilsvarer ca. 7040 tonn over 352 dager. For beregning av utslipp til luft er Norsk olje og gass sine standardfaktorer benyttet for estimering av utslipp. Riggen har egen riggspesifikk NOx faktor for hovedmotorene lik 0,0538 tonn/tonn. For kjelene er NOx faktor basert på §3-19-9 i Forskrift om særavgifter, ref. /8/. Basert på erfaringstall forventes det at 23% (totalt 1620 tonn) av dieselen brukes av kjelene mens 77% (totalt 5420 tonn) går til motorene.
Tabell 8 Estimert utslipp fra kraftproduksjon
Dieselforbruk (tonn)
CO2
(tonn)
NOx (tonn)
CO (tonn)
nmVOC (tonn)
SOx
(tonn) Utslipp fra motorer 5420 17181,4 292,68 97,56 27,1 5,42
Utslipp fra kjeler 1620 5135,4 5,832 29,16 8,1 1,62
TOTALT 7040 22316,8 298,5 126,7 35,2 7,0
Utslippssøknad for PL 435 Dvalin
ENS# 4351-DNA-D-RA-00004 Rev.: 01
DEA vil søke om CO2-kvoter i god tid før oppstart.
Tabell 9 Estimerte utslipp til luft fra brønnopprensking av alle fire brønnene Mengde
hydrokarboner
CO2 (tonn) NOx (tonn) CO (tonn) nmVOC (tonn)
Kondensat 150 tonn 475,5 0,555 2,7 0,495
Gass 8000000 Sm3 18720 96 12 0,48
TOTALT 19195,5 96,6 14,7 1,0
BAT vurdering
Det planlegges å benytte brennerhode med høy effektivitet og god forbrenning.
Brennerhodene skal ha kapasitet til a håndtere brønnstrømmer med opptil 25 prosent vannkutt. Under oppstart av brønnstrømmen vil produserte væsker bli samlet opp i en tank.
Den delen av væsken som er brennbar (hydrokarboner) vil bli brent, mens resten av væsken (ikke brennbar) vil bli renset eller sendt til land for destruksjon.
Operasjonen vil bli planlagt og styrt på en måte som gjør at man får best mulig forbrenning av brønnstrømmen for å minimalisere utslipp. Det benyttes to brennerhoder som monteres på riggens brennerbommer, en på hver side av riggen.
Utslippssøknad for PL 435 Dvalin
ENS# 4351-DNA-D-RA-00004 Rev.: 01
6 AVFALLSHÅNDTERING
Riggen har etablert et system for avfallshåndtering og avfallssortering i overensstemmelse med retningslinjene utgitt av NOROG og som regnes som bransjestandard, ref. /9/. Prinsippet om reduksjon av avfallsmengder ved kilden, både på riggen og basen, vil bli fulgt. Gjenbruk av materialer og borevæsker vil bli gjennomført for de seksjoner hvor det er mulig.
Avfallet sorteres i containere og leveres i land for følgende typer avfall:
• Papp og papir
• Treverk
• Glass
• Plast
• EE-avfall
• Metall (jern og stål)
• Farlig avfall
• Matbefengt/brennbart avfall (rest)
Eventuelt farlig avfall vil bli sortert og transportert til land for forsvarlig håndtering og sluttbehandling, i henhold til gjeldende forskrift om farlig avfall. Videre håndtering av avfallet foregår på land. DEA Norge har en basekontrakt med NorSea Group AS og avfallshåndteringsleverandør er Maritime Waste Management AS.
Maritime Waste Management AS skal sørge for optimal håndtering og sluttbehandling av avfallet i henhold til kontrakt. For boreavfall (borekaks og slop) er Halliburton BSS avfallskontraktør.
6.1 Sanitært vann og matavfall
Transocean Arctic har maksimal bemanning på 110 personer og vann fra sanitæranlegget slippes til sjø. Avløp fra kjøkken går gjennom et fettfilter før det slippes til sjø. Organisk kjøkkenavfall vil bli kvernet og sluppet til sjø.
Utslippssøknad for PL 435 Dvalin
ENS# 4351-DNA-D-RA-00004 Rev.: 01
7 MILJØFORHOLD VED LOKASJONEN
Både det varme og salte Atlanterhavsvannet og den relativt kaldere kyststrømmen flyter nordover i Norskehavet. Vannet er karakterisert av frontsystemer og lokale strømmer som gir gode forhold for biologisk produksjon. Dypvannet som strømmer fra sør til nord i Norskehavet er konsentrert i en smal strøm langs dybdekotene utenfor Eggakanten. Strømmen i dypet er i stor grad styrt av topografien og i dypet er det mye sterkere strøm i det nordlige Norskehavet enn i den sørlige delen, ref. /5/.
Havstrømmene fører mindre organismer, som planteplankton, dyreplankton, egg og larver inn i og ut av Norskehavet. Økosystemet i Norskehavet har relativt lav biodiversitet og en nokså enkel næringskjede, men de dominerende livsformene finnes i svært store mengder. Den biologiske produksjonen er høy, og havområdet huser en meget stor biomasse av organismer, ca. 200 millioner tonn. Nesten 3/4 av denne store biomassen utgjøres av dyreplankton, hovedsakelig raudåte, krill og pelagiske amfipoder. Den svært tallrike raudåta er kanskje den aller viktigste dyreplanktonarten. Dyreplanktonet bruker de dype bassengene til overvintring og skjulested i mørket for å unngå å bli spist. De er til stede i det øvre vannlaget i en kort og hektisk periode om våren og sommeren hvor de beiter på planteplankton og gyter, vokser og utvikler seg. Dyreplankton, og særlig raudåta, er en sentral matkilde for fisk og sjøpattedyr i Norskehavet.
Norskehavet er preget av store klimavariasjoner, ikke bare sesongmessig, men også fra år til år. De store årlige svingningene skyldes i stor grad variasjoner i temperatur på innstrømmende atlanterhavsvann, i mengden av kaldt arktisk vann fra vest og i varmetap fra hav til atmosfære.
7.1 Sjøfugl
Norskehavet er viktig for flere av de store sjøfuglbestandene i nordøst-Atlanteren. Norskehavet har flere økologiske funksjoner for nordatlantisk sjøfugl. Nordlige deler er beiteområde for bestander som hekker lengre nord og øst. Norskehavet er overvintringsområde og trekkområde for mange arter, andre arter oppholder seg i Norskehavet store deler av året.
Sjøfugl er helt eller delvis avhengig av havet for å skaffe næring. Mens de kystnære artene har en begrenset aksjonsradius, kan de pelagiske artene (herunder de fleste alkefuglene, krykkje og havhest) bevege seg mange titalls kilometer ut fra hekkekoloniene, spesielt sommerstid.
Det er stor sesongvariasjon i utbredelsen av sjøfugl i Norskehavet. Arter som overvintrer langs fastlandskysten er dominert av lommer, dykkere, skarver, marine dykkender (ærfugl, praktærfugl, havelle) og måker. For de pelagiske artene er utbredelsen vinterstid trolig svært dynamisk og avhengig av byttedyrenes utbredelse. Vårbestandene domineres av fugl på trekk tilbake til hekkeområdene, eller av overvintrende bestander.
Sommerbestandene domineres av de hekkende bestandene, samt ikke-kjønnsmodne fugler og andre individer som ikke har gått til hekking. Flere sjøfuglarter har sen kjønnsmodning, lav reproduksjonsrate og høy levealder. Dette gjør bestandene sårbare ved økt dødelighet som følge av forurensing og endringer i fødetilgangen.
Utslippssøknad for PL 435 Dvalin
ENS# 4351-DNA-D-RA-00004 Rev.: 01
7.2 Fisk
Sild, torsk og sei utgjør de tre kommersielt sett viktigste fiskebestandene i Norskehavet. Norsk vårgytende sild utgjør den største fiskebestanden i norske farvann og lever langs norskekysten, i Norskehavet og i den sørlige delen av Barentshavet. Dette er en vandrende bestand som beiter i Norskehavet om sommeren, men gyter langs norskekysten og vokser for det meste opp i Barentshavet. Vandringsmønsteret for norsk vårgytende sild har vist store variasjoner over tid. Både norsk vårgytende sild, torsk og sei har gytefelt på de grunne bankområdene utenfor Midt-Norge; Mørebankene, Haltenbanken og Sklinnabanken. Silda gyter også på Frøyabanken og Trænabanken. Videre nordover er Røstbanken og Vesterålen/Vestfjorden-området viktige gyteområder for torsk og sild. Sei og hyse gyter på Røstbanken og langs kontinentalsokkelen. Silda gyter på havbunnen, mens sei og torsk gyter i vannmassene (pelagiske gytefisk). Storparten av gytingen foregår i første kvartal. Etter gyting driver egg og larver nordover med kyststrømmen. Dvalin ligger utenfor de viktigste gytefeltene for de nevnte fiskeartene. Store mengder egg og larver driver imidlertid gjennom området der feltet er lokalisert. På individnivå er det påvist forskjeller i sårbarhet overfor oljeforurensning mellom ulike arter men for alle artene er det egg- og larvestadiene som er de mest sårbare.
7.3 Marine pattedyr
Visse arter av hvaler vandrer gjennom Norskehavet på vei mellom forplantningsområdene i varmere farvann og sommerbeitet ved polarfronten og iskanten. De bruker området primært som beiteområde. De vanligste hvalartene i området er nise, spekkhogger, vågehval og spermhval. Steinkobbe og havert (gråsel) er de vanligste selartene langs norskekysten. Disse selartene er imidlertid i stor grad stasjonære og kystnære, og de tilbringer omtrent en tredjedel av tiden utenom kaste- og forplantningsperioden på land.
7.4 Korallforekomster rundt Dvalin
I Norskehavet finnes det mange kjente forekomster av koraller og svamper. Dette er sårbare arter fordi de trenger lang tid på å danne korallrev og svamphabitater. For å få oversikt over forekomsten av disse artene i området har det blitt gjennomført havbunnskartlegging av området flere ganger i forbindelse med leteboring og planlegging for utbygging av feltet.
Havbunnskartleggingen viste et område med mange skuringsstriper fra istiden, hovedsakelige i den østlige delen av lisensområdet. Dette området er egnet habitat for kaldtvannkoraller.
Visuelle undersøkelser med ROV identifiserte forekomster av steinkoraller (Lophelia pertusa) og spredte enkeltforekomster av svamp.
