Title:
Søknad om tillatelse etter forurensningsloven for boring av brønn 35/12-7 Serin i PL925
Doc. ref.: SER-WLSLY-S-RA-0003
Revision Date Prepared by: Verified by: Approved by:
02 23.02.18 A. Meisler T. Gravem C. Smyth
Revision history:
Revision Date Reason for issue:
00 13.02.18 Utkast for gjennomgang 01 19.02.18 Endelig versjon
02 23.02.18 Oppdatert versjon
Innholdsfortegnelse
1 INNLEDNING OG OPPSUMMERING... 1
1.1 OMFANG ... 1
1.2 OVERORDNET RAMME FOR AKTIVITETEN ... 2
1.3 LOKASJON... 2
1.4 OPPSUMMERING AV FORBRUK OG UTSLIPP... 3
1.5 BAT- OG BEP-VURDERING AV KJEMIKALIER ... 4
1.5.1 Substitusjon ... 5
1.6 PLANLAGTE MILJØRISIKOREDUSERENDE TILTAK ... 5
1.7 MILJØRETTET RISIKO- OG BEREDSKAPSANALYSE ... 6
1.7.1 Sårbar bunnfauna ... 7
1.8 BARRIERER... 7
1.9 FORKORTELSER... 8
1.10 DEFINISJONER ... 9
2 AKTIVITETSBESKRIVELSE ... 11
2.1 BRØNNTESTING ... 13
2.1.1 Brønntesteanlegget... 14
2.1.2 Alternative teknologier ... 16
2.1.3 Gjennomføring av brønntest ... 17
2.1.4 Tiltak for å sikre optimal forbrenning ... 18
3 FORBRUK AV KJEMIKALIER OG UTSLIPP TIL SJØ ... 19
3.1 BOREVÆSKEKJEMIKALIER... 19
3.2 BOREKAKS ... 20
3.2.1 Olje på kaks ved reservoarboring ... 21
3.3 BRØNNOPPRENSNINGS- OG BRØNNTESTEKJEMIKALIER ... 21
3.4 SEMENTERINGSKJEMIKALIER ... 21
3.5 RIGGKJEMIKALIER (HJELPEKJEMIKALIER) ... 23
3.5.1 BOP-kontrollvæske ... 23
3.5.2 Vaskemiddel... 24
3.5.3 Gjengefett ... 24
3.5.4 Rensing av oljeholdig spillvann... 24
3.5.5 Kjemikalier i lukkede systemer... 25
3.5.6 Kjemikalier i brannvannsystemer ... 25
4 PLANLAGTE UTSLIPP TIL LUFT... 26
4.1 UTSLIPP VED KRAFTGENERERING ... 26
4.2 UTSLIPP VED BRØNNTESTING... 26
5 KVANTIFISERING AV SOT OG OLJENEDFALL VED BRØNNTESTING ... 28
6 AVFALLSHÅNDTERING... 29
6.1 OBB OG KAKS ... 29
6.2 SANITÆRT VANN OG MATAVFALL ... 29
7 MILJØVURDERINGER FOR BORING AV SERIN ... 30
7.1 ANKERLEGGING... 30
7.2 UTSLIPP AV BOREKAKS ... 30
7.3 UTSLIPP AV KJEMIKALIER ... 30
7.4 BRØNNTESTING ... 30
7.4.1 Miljørisiko relatert til en brønntest ... 31
7.4.2 Sot og oljenedfall ... 31
8 MILJØFORHOLD VED LOKASJONEN ... 33
9 VURDERING AV MILJØRISIKO OG OLJEVERNBEREDSKAP VED AKUTTE UTSLIPP .... 35
9.1 WELLESLEYS AKSEPTKRITERIER FOR AKUTT FORURENSNING ... 35
9.2 INNGANGSDATA FOR ANALYSENE... 35
9.2.1 Oljeegenskaper ... 37
9.2.2 Definerte fare- og ulykkessituasjoner (DFUer) ... 37
9.2.3 Naturressurser i analyseområdet ... 37
9.2.4 Drift og spredning av olje ... 39
9.3 MILJØRISIKO ... 44
9.4 BEREDSKAP ... 46
9.4.1 Beredskapsbehov åpent hav (barriere 1 og 2) ... 47
9.4.2 Beredskapsbehov kyst og strand (barriere 3, 4 og 5) ... 47
9.4.3 Andre ytelseskrav... 48
9.5 BEREDSKAP OG EFFEKT PÅ BESTANDSTAP... 49
10 KONKLUSJON ... 50
11 REFERANSER ... 51
12 VEDLEGG... 53
12.1 PLANLAGT FORBRUK OG UTSLIPP AV KJEMIKALIER ... 53
12.2 BEREDSKAPSKJEMIKALIER ... 66
12.2.1 Beredskapskjemikalier - borevæske... 66
12.2.2 Beredskapskjemikalier - sement... 66
12.2.3 Beredskapskjemikalier - riggkjemikalier ... 67
Figurliste
1.1 Boreriggen Transocean Arctic (riggeier Transocean)... 1
1.2 35/12-7 Serin lokasjon. ... 2
2.1 Brønnskisse Serin inkludert to sidesteg... 12
2.2 Tid-dybde kurve for Serin inkludert to sidesteg... 13
2.3 Utforming av et brønntesteanlegg (generisk) ... 14
8.1 Karakteristiske strømmønstre i Den norske kyststrømmen, ref. /20/. ... 33
9.1 Lokasjonene til de tre planlagte brønnene, Kallåsen, Serin (basis) og Grosbeak West. 36 9.2 Forventede treff av olje (≥ 5 % treff av tonn olje) i 10×10 km sjøruter gitt en overflateutblåsning sommer og høst, ref. /2/ ... 40
9.3 Forventede treff av olje (≥ 5 % treff av tonn olje) i 10×10 km sjøruter gitt en sjøbunnsutblåsning sommer og høst, ref. /2/ ... 41
9.4 Oljens drift og spredning vist som singelsimulering per døgn fra 2 til 30 døgn etter utslippsstart, (ref. /2/). ... 42
9.5 Sannsynligheten for treff av mer enn 1 tonn olje i 10×10 km kystruter gitt en overflateutblåsning sommer og høst, ref. /2/. ... 43
9.6 Maksimale tidsmidlede THC konsentrasjoner i vannsøylen gitt en sjøbunnsutblåsning - årlig, ref. /2/. ... 44
Tabelliste
1.1 Beregnet totalt forbruk og utslipp av kjemikalier under boring av 35/12-7 Serin. ... 3
1.2 Utslipp til luft under normal operasjon og ved brønntesting av 35/12-7 Serin. ... 4
1.3 Barrierer... 8
2.1 Basisinformasjon for Serin. ... 11
2.2 Beskivelse av hovedkomponentene i et brønntesteanlegg... 15
2.3 Vurdering av ulike brønntestealternativer/-teknologier... 16
3.1 Estimert forbruk og utslipp av borevæskekjemikalier ved boring av 35/12-7 Serin. ... 20
3.2 Estimert mengde borekaks per seksjon for 35/12-7 Serin. ... 20
3.3 Estimert forbruk og utslipp av brønnopprensnings- og brønntestekjemikalier ifm. testing av 35/12-7 Serin. ... 21
3.4 Estimert utslipp av sementeringskjemikalier ved boring av 35/12-7 Serin. ... 22
3.5 : Estimert forbruk og utslipp av riggkjemikalier ved boring av 35/12-7 Serin. ... 23
3.6 Kjemikalier i lukket system. ... 25
4.1 Estimert utslipp til luft under normal drift ved boring av 35/12-7 Serin. ... 26
4.2 Utslipp til luft i forbindelse med brønntesting av 35/12-7 Serin... 26
4.3 Utslippsfaktorer. ... 26
5.1 Estimat på utslipp av sot og oljenedfall under testing av 35/12-7 Serin... 28
9.1 Wellesleys akseptkriterier for akutt forurensning (Exploration Drilling Pollution RAC), ref. /21/... 35
9.2 Grunnlagsdata brukt i miljørisiko- og beredskapsanalysene. ... 36
9.3 Beregnet sesongvis miljørisiko for alle VØK-kategoriene lagt til grunn i miljørisikoanalysen, ref. /2/... 45
12.1 Estimert forbruk og utslipp av vannbasert borevæske - Serin hovedbrønn. ... 54
12.2 Estimert forbruk av oljebasert borevæske - Serin hovedbrønn. ... 55
12.3 Estimert forbruk av brønnopprensnings- og brønntestekjemikalier Serin... 56
12.4 Estimert forbruk av oljebasert borevæske - Serin sidesteg 1. ... 57
12.5 Estimert forbruk av oljebasert borevæske - Serin sidesteg 2. ... 58
12.6 Estimert forbruk og utslipp av sementeringskjemikalier - Serin hovedbrønn. ... 59
12.7 Estimert forbruk og utslipp av sementeringskjemikalier - 7" liner Serin. ... 60
12.8 Estimert forbruk og utslipp av sementeringskjemikalier - sidesteg 1 Serin. ... 61
12.9 Estimert forbruk og utslipp av sementeringskjemikalier - sidesteg 2 Serin ... 62
12.10 Estimert forbruk og utslipp av riggkjemikalier (hjelpekjemikalier) – hovedbrønn inkl. operasjon under testing av Serin. ... 63
12.11 Estimert forbruk og utslipp av riggkjemikalier (hjelpekjemikalier) – sidesteg 1 Serin. 64 12.12 Estimert forbruk og utslipp av riggkjemikalier (hjelpekjemikalier) – sidesteg 2 Serin. 65 12.13 Beredskapskjemikalier - borevæske. ... 66
12.14 Beredskapskjemikalier ved testing... 66
INNLEDNING OG OPPSUMMERING 1
Wellesley Petroleum AS (Wellesley) søker med dette Miljødirektoratet om tillatelse til virksomhet som medfører utslipp til luft og sjø, og som genererer avfall under boring av letebrønn 35/12-7 Serin i PL925. Denne søknaden er utarbeidet i henhold til Forurensningslovens kapittel 3 §11, Aktivitetsforskriften Kap. XI, og Styringsforskriften, samt tilhørende veiledninger.
OMFANG 1.1
Serin er brønn to av tre i Wellesleys borekampampanje for 2018. Tidligste forventede oppstart for boringen er 1. juni 2018. Estimert varighet for boreoperasjonen er totalt 93 dager, hvorav 31 dager for hovedbrønn (inkl. kjerning, logging, setting av 7" liner og plugging), 16 dager for brønntest og 46 dager for to potensielle sidesteg (inkl. plugging av brønnen). Boreoperasjonene er planlagt gjennomført med den halvt nedsenkbare boreriggen Transocean Arctic (Figur 1.1).
Figur 1.1 Boreriggen Transocean Arctic (riggeier Transocean)
INNLEDNING OG OPPSUMMERING 1 of 67
OVERORDNET RAMME FOR AKTIVITETEN 1.2
Boreoperasjonene vil bli gjennomført i henhold til Wellesley sine krav og strategier for boreoperasjoner, og i tråd med gjeldende lovgiving. Forskrift om helse, miljø og sikkerhet i petroleumsvirksomheten (Rammeforskriften) § 11 beskriver prinsippene for risikoreduksjon. Miljølovgivningen sier at skade eller fare for skade på det ytre miljø skal forhindres eller begrenses mest mulig. Prinsippene for risikoreduksjon sier at risikoen for miljøskade deretter skal reduseres ytterligere så langt det er praktisk mulig.
Miljøstyring og miljøvurderinger er en integrert del av planleggings- og beslutningsprosessene i Wellesleys aktiviteter. For å ivareta selskapets miljømål, skal BAT og BEP benyttes i planlegging og gjennomføring av aktiviteter.
Boringen vil bli gjennomført i samsvar med lisenskravene gitt til PL925. Det foreligger tilrådning fra Havforskningsinstituttet (HI) om å unngå seismiske undersøkelser under gytetiden til bl.a. øyepål i dette området fra 1. januar til 30. april. Dette er hensyntatt.
Ellers er det ikke knyttet restriksjoner i forhold til miljø eller fiskeri i lisensen.
35/12-7 Serin planlegges boret i nordøstlige del av Nordsjøen, ca. 24 km sørvest for Gjøa, 30 km nord for Troll C, 9,7 km sør for 35/12-6 Kallåsen (som har planlagt borestart 1. mai) og ca. 52 km fra norskekysten (Værlandet i Sogn og Fjordane), se Figur 1.2.
LOKASJON 1.3
Figur 1.2 35/12-7 Serin lokasjon.
OVERORDNET RAMME FOR AKTIVITETEN 2 of 67
Borestedsundersøkelser ble gjennomført i desember 2017, ref. /1/. Havbunnen består av veldig myk leire. Området er kupert, med en helning mot sørøst. Havbunnsgradienten er <1 ° overalt. Fordypninger (pockmarks) ble observert i hele området, men er flere mot sørvest og vest. Disse fordypningene måler opp til 100 m i diameter og 8 m dyp.
Isfjellskuremerker ble registrert i de grunne områdene lenger nord i blokk 35/12, fra senter mot øst. De har en dominerende nordvest til sørøst orientering med maksimal dybde på 1,8 m og 600 m bredde.
Søknaden beskriver forventede forbruks- og utslippsmengder av kjemikalier kategorisert som gule eller grønne. Miljøkategorisering av kjemikaliene er basert på retningslinjer gitt i Aktivitetsforskriften § 63. I tillegg er det beskrevet forventet utslipp til luft i forbindelse med kraftgenerering og brønntesting.
OPPSUMMERING AV FORBRUK OG UTSLIPP 1.4
Det søkes om tillatelse til bruk og utslipp av henholdsvis 1595 og 41 tonn av kjemikalier kategorisert som gule, samt 4008 og 865 tonn kategorisert som grønne, se tabell Tabell 1.1.
Bruk og utslipp av kjemikalier
Planlagt forbruk og utslipp av kjemikalier/komponenter er beskrevet i Kapittel 3 og ytterligere detaljer er gitt i kapittel 12 VEDLEGG.
Gul Y1 Y2 Y3 Gul Y1 Y2 Y3
Borevæskekjemikalier (VBB) -
hovedbrønn 744.50 744.50 36.00 0.00 0.00 0.00 36.00 0.00 0.00 0.00
Borevæskekjemikalier (OBB) -
hovedbrønn 531.42 0.00 441.88 42.21 0.00 0.00 0.00 0.00 0.00 0.00
Brønntestekjemikalier (OBB) 352.12 0.00 38.55 6.05 0.00 0.00 0.00 0.00 0.00 0.00
Borevæskekjemikalier (OBB) -
sidesteg 1 548.22 0.00 455.18 44.10 0.00 0.00 0.00 0.00 0.00 0.00
Borevæskekjemikalier (OBB) -
sidesteg 2 548.22 0.00 455.18 44.10 0.00 0.00 0.00 0.00 0.00 0.00
Sementeringskjemikalier -
hovedbrønn 528.15 92.23 5.96 7.07 1.88 0.00 1.26 0.48 0.13 0.00
Sementeringskjemikalier -
7" liner ifm. testing 59.32 0.39 0.49 0.25 0.22 0.00 0.00 0.00 0.00 0.00
Sementeringskjemikalier -
sidesteg 1 337.32 3.59 3.75 1.51 0.85 0.00 0.00 0.00 0.00 0.00
Sementeringskjemikalier -
sidesteg 2 337.32 3.59 3.75 1.51 0.85 0.00 0.00 0.00 0.00 0.00
Riggkjemikalier - hovedbrønn 10.53 10.53 0.31 0.35 1.15 0.00 0.03 0.35 1.15 0.00
Riggkjemikalier - sidesteg 1 5.15 5.15 0.19 0.17 0.56 0.00 0.00 0.17 0.56 0.00
Riggkjemikalier - sidesteg 2 5.15 5.15 0.19 0.17 0.56 0.00 0.00 0.17 0.56 0.00
Totalt (tonn) 4007.45 865.13 1441.42 147.50 6.07 0.00 37.29 1.17 2.40 0.00
35/12-7 Serin Forbruk stoff i
grønn kategori (tonn)
Utslipp stoff i grønn kategori
(tonn)
Forbruk stoff i gul kategori (tonn) Utslipp stoff i gul kategori (tonn)
Tabell 1.1 Beregnet totalt forbruk og utslipp av kjemikalier under boring av 35/12-7 Serin.
Utslipp til luft i forbindelse med kraftgenerering, bruk av kjeler og sementenhet, samt under brønntesting er vist i Tabell 1.2.
Utslipp til luft
LOKASJON 3 of 67
AKTIVITET CO2 (tonn) NOX (tonn) nmVOC (tonn) SOX (tonn) PAH PCB Dioxiner
Kraftgenerering boring 7709.75 103.18 9.37 2.43 - - -
Brønntesting 5723.86 8.53 5.48 5.64 0.01990 0.00036 0.00000
Totalt 13433.61 111.71 14.86 8.07 0.02 0.00 0.00
Tabell 1.2 Utslipp til luft under normal operasjon og ved brønntesting av 35/12-7 Serin.
Hovedbrønnen er planlagt med totalt dyp til ca. 2624 m TVD RKB. Det er planlagt for to potensielle sidesteg som begge skal bores til en dybde på ca. 2624 m TVD RKB. Utboret kaks fra 36" seksjonen vil gå til utslipp på havbunnen. 17 ½" skal bores med 'Mud Recovery without Riser' (MRR), der kaks og vannbasert borevæske (VBB) føres opp til riggen og slippes til sjø ved overflaten. Totalt utslipp av borekaks er beregnet til 389 tonn.
Utslipp av kaks
12 ¼" og 8 ½" seksjonene i hovedbrønnen og sidestegene vil bores med stigerør og oljebasert borevæske (OBB). Utboret kaks med vedheng av OBB vil bli transportert til land for behandling på godkjent mottak.
Wellesley legger vekt på å velge kjemikalier som gir minst mulig miljøskade ved utslipp til sjø. Fokus er å velge kjemikalier basert på vurdering av beste tilgjengelige teknikker (BAT), teknisk ytelse, erfaring fra drift, hensyn til helsefaktorer og miljømessige hensyn (beste miljøpraksis - BEP).
BAT- OG BEP-VURDERING AV KJEMIKALIER 1.5
Kjemikalier kategorisert som grønne, gule og gule Y1 er alle fullt akseptable kjemikalier som utgjør veldig lav miljørisiko. Gule Y2 kjemikalier medfører også lav miljørisiko, mens gule Y3 medfører moderat miljørisiko - begge kategorier vurderes for substitusjon og har spesielt fokus. Kjemikalier i rød og svart kategori medfører hhv. høy og veldig høy/alvorlig miljørisiko, og vil unngås brukt.
Borevæskekjemikaliene er valgt med tanke på den tekniske spesifikasjonen som løser de utfordringene man antar vil oppstå under boring av brønnen. Da velges de mest miljøvennlige løsningene ut fra de produktene som er tilgjengelige, og som samtidig kan ivareta sikkerheten/ barrierefunksjonen. Ulike sammensetninger av borevæskene blir laboratorietestet slik at man har muligheten til å kontrollere at væsken oppfyller kravet til spesifikasjon før de blir brukt. Selve sortimentet operasjonen har til rådighet vil til enhver ses på med hensyn til teknisk og miljømessig forbedring.
Borevæsker
Borevæskekjemikalier planlagt sluppet ut er kategorisert som grønne, og ett er kategorisert som gult.
Ingen sementeringskjemikalier planlagt for bruk er kategorisert til å medføre moderat, høy eller alvorlig risiko for miljøet. Ett kjemikalier planlagt for bruk er kategorisert som gult Y2 og evaluert med hensyn på forbruk og utslipp – Halad-350L. Ca. 1,9 tonn av dette kjemikaliet vil slippes til sjø ifm. sementering av de øvre seksjonene av hovedbrønnen samt vasking av sementenheten.
Sementeringskjemikalier
OPPSUMMERING AV FORBRUK OG UTSLIPP 4 of 67
Riggkjemikalier (hjelpekjemikalier)
Ingen riggkjemikalier planlagt for bruk er kategorisert til å medføre moderat, høy eller alvorlig risiko for miljøet. Det planlegges for bruk og utslipp av BOP-væsken Stack Magic Eco F, et kjemikalie kategorisert som gult Y2. Dette er evaluert ifm. utslipp. Under boring av Serin er det beregnet et utslipp av totalt ca. 2,3 tonn komponenter kategorisert som gult Y2.
Ved kontraktsinngåelse og gjennom de ulike fasene av brønnarbeidet vil Wellesley følge opp leverandørene med hensyn til valg av kjemikalier, substitusjon eller utfasing av farlige kjemikalier som går til utslipp. Leverandørene har selv utarbeidet substitusjonsplaner for sine kjemikalier (i svart, rød eller gul Y2/Y3 kategori) og Wellesley vil i samarbeid med dem gjøre nødvendige vurderinger om mulighet for substitusjon eller utfasing.
Substitusjon 1.5.1
Under Serin-operasjonen vil det brukes og slippes ut kun kjemikalier i gul og grønn miljøkategori. Av disse kjemikaliene er størst miljørisiko knyttet til kjemikalier i kategori gul Y2, dvs. produkter som brytes langsomt ned og gir opphav til stabile komponenter som ikke er farlige for miljø. Disse kjemikaliene vurderes som akseptable, men Wellesley har fokus på denne type produkter som et en del av føre-var prinsippet. Y2-kategorien utgjør 5,9 % av det totale utslippet av kjemikalier kategorisert som gule, 0,3 % av totalt utslipp.
Det jobbes også med substitusjon av kjemikalier i lukkede system - kjemikalier som i utgangspunktet ikke går til utslipp. Ombord på Transocean Arctic brukes det to Castrol Biobar produkter som begge er klassifisert som røde. Disse har erstattet Castrol Hyspin AWH-M-produkter, kategorisert som svarte.
Gjennom kontraktsinngåelser og planleggingsfasen frem mot innsendelse av denne utslippssøknaden og gjennom miljørisiko- og beredskapsanalysene, har risikoen knyttet til de planlagte boreoperasjonene blitt vurdert, både operasjonelt og med hensyn til HMS.
PLANLAGTE MILJØRISIKOREDUSERENDE TILTAK 1.6
Ved inngåelse av kontrakter for rigg, well management, beredskap, båter og alle de andre assosierte brønntjenester har det vært stort fokus på å sikre robusthet i leveransene, god HMS-kultur i selskapene og at de tilbudte tjenestene, folkene og utstyr er i aktivitet idag (er 'varme'). Med riggen Transocean Arctic, Well Expertise for well management-tjenester, OFFB for beredskap og bruk av stort sett de samme leverandører som er på riggen idag, mener vi at god kommunikasjon, samhandling og eierskap vil sikres.
Ulike tiltak er også gjennomført, bl.a. fokus på mest mulig miljøvennlige produkter. Det vil si at under operasjon på Serin vil det bare bli benyttet kjemikalier klassifisert som grønne og gule, der ingen er kategorisert som gule Y3.
I det videre arbeidet frem mot oppstart av operasjonen vil det blir gjennomført ytterligere aktiviteter og tiltak som vil bidra til en robust gjennomføring av boreoperasjonene. Aktuelle tiltak ved gjennomføring av boreoperasjonene er listet nedenfor, og disse vil bli fulgt opp i den detaljerte planleggingen og gjennomføringen av boreoperasjonene:
• Brønnkonstruksjon er optimalisert for å redusere den totale risikoen for en ukontrollert utblåsning. Program for setting av foringsrør er gjennomført iht.
BAT- OG BEP-VURDERING AV KJEMIKALIER 5 of 67
retningslinjer og krav i NORSOK-standarder, etablerte barriereprosedyrer og Wellesleys styrende dokumenter. I det videre arbeidet med detaljert brønnplanlegging vil flere tiltak bli vurdert. Og løpende risikovurderinger vil bli gjort under boreoperasjonene.
• Det skal være fokus på å minimere kjemikalieforbruk. Gjenbruk skal gjennomføres der det er mulig. Ubrukte kjemikalier skal ikke gå til utslipp.
• Redusere forbruk (shaker management) og utslipp av borevæske‐ og sementkjemikalier. Gjenbruk skal gjøres så langt som mulig dersom borevæsken er akseptabel. Ubrukt borevæske vil bringes til land for gjenbruk. Man skal også optimalisere bruk av miksevann og minimere utslipp av overskudd bulksement under enhver sementjobb. Tørr sement i tankene skal gjenbrukes, under forutsetning av at den er teknisk akseptabel. Ubrukte kjemikalier vil ikke gå til utslipp til sjø.
• Soiltechs renseenhet vil brukes for behandling og rensing av oljeholdig slop. Denne enheten bruker ikke kjemikalier i prosessen, dermed blir det ingen ekstra utslipp av kjemikalier til sjø.
• Bruk av ROV, for å verifisere retur av sement på sjøbunnen under sementering av topphullsseksjonen for å se til at dette er iht. plan, vil bli brukt for å justere anslåtte mengder ved senere operasjoner.
• Prosedyrer og operativ logistikk for forebygging av utilsiktede utslipp fra riggen ved at riggen opprettholder to uavhengige barrierer, skal være på plass og vil være i fokus under rigginspeksjoner og den daglige operative ledelse. Dette vil bl.a.
omfatte inspeksjon og lukking av avløp som kan medføre at utilsiktede utslipp går til sjø.
• AIS data fra Kystverket vil i god tid før operasjonen brukes for å logge antall fartøy som passerer lokasjonen. Det ses på trender i ruter, antall fartøy og hvilke fartøy som kan forventes. Basert på dette blir det avgjort hvordan overvåkningen blir under operasjon.
• Et navigasjonsvarsel vil bli gitt til "Etterretning for Sjøfarende" forut for operasjon.
• Overvåking av fartøy under operasjon vil, basert på kartlagte trender, enten kjøres som autonom overvåkning (varsel til fartøy som har heading som gjør at fartøy vil komme i konflikt med sikkerhetsone), semi-autonom overvåkning (som autonom, men med vakt sittende i sentralen etter behov) eller vaktgående personell i senter 24/7.
• Alle rutiner knyttet til lasting/lossing av hydrokarboner (herunder diesel) vil bli sjekket som en del av forberedelsene til operasjonene. Dette gjelder bl.a. kompatibilitet og vedlikehold på slangekoblinger, sjekking/testing/utskifting av bulkslanger, rutiner for sjekking av kritiske ventiler osv.
• Det planlegges for å gjennomføre en verifikasjon med fokus på barrierer, tett rigg og avfallshåndtering. Det vil også være fokus på at operasjonene gjennomføres iht.
krav og tillatelser.
• Det vil bli gitt informasjon til fiskerinæringen og deres organisasjoner om den planlagte boringen og etablerte sikkerhetssoner.
Wellesley planlegger å bore tre brønner 'back-to-back' i samme område med samme rigg. 35/12-6 Kallåsen skal bores først med planlagt oppstart 1. mai, deretter 35/12-7 Serin og til slutt 35/11-21 Grosbeak West. Det er valgt å gjennomført en helårlig skadebasert miljørisiko- og beredskapsanalyse som dekker alle tre brønner, ref. /2/. En utblåsningsstudie er gjennomført (ref. /3/), og den høyste vektede raten ble valgt (Serin) som basis for analysene. Analysene er gjennomført i henhold til NOROGs og NOFOs veiledninger.
MILJØRETTET RISIKO- OG BEREDSKAPSANALYSE 1.7
PLANLAGTE MILJØRISIKOREDUSERENDE TILTAK 6 of 67
Miljørisikoen er vurdert som akseptabel. Den maksimale miljørisikoen er beregnet for pelagisk sjøfugl alkekonge (vår), med 63 % av Wellesleys akseptkriterier i skadekategori 'Alvorlig'. Det høyeste risikonivået for kystnær sjøfugl er 14 % (havsule, sommer) for Moderat miljøskade. Det høyeste beregnede risikonivået for strandhabitat og marine pattedyr er henholdsvis 6,6% (høst) og 12% (havert i høstsesongen) for Moderat miljørisiko. Fisk vil ha liten risiko for å bli påvirket av en utblåsning fra Serin.
Beredskapsanalysen viser et behov for totalt 4 NOFO-systemer i den havgående beredskapen sommer og 7 systemer høst i Barriere 1 og 2. Første system skal være på lokasjon innen 9 timer og fullt utbygd barriere 1 og 2 skal være etablert innen 24 timer.
Det er beregnet et behov for 4 innsatsgrupper Kyst (barriere 3), 7 innsatsgrupper Strand Akutt (barriere 4) og 9 innsatsgrupper Strand (barriere 5).
Basert på en miljøundersøkelsen gjennomført i desember i området ved Serin, er ingen potensielt sensitive habitater, som kaldtvannskoraller eller dype havsvampsamfunn, identifisert, ref. /1/.
Sårbar bunnfauna 1.7.1
Sjøfjær (Pennatulacea) og 'huler' ble observert i området. Habitatet 'Sjøfjær og gravende megafaunasamfunn' er definert som truet habitat av OSPAR. Veileder M-408 beskriver at i slike habitat inngår dypvannssjøfjæren Umbellula encrinus og samlinger av for eksempel Kophobelemnon stelliferum eller andre sjøfjærarter som finnes både i Norskehavet og Barentshavet (Funiculina quadrangularis, Virgularia mirabilis, Pennatula phosphorea), ref. /4/. Disse er ikke observert i Nordsjøen, ei heller ved Serin.
Det er ingen fastlagt beskrivelse av habitatet (ref. /4/), men i M-408 anbefales det at
"undersøkelsen tar sikte på å kartlegge viktige samlinger av sjøfjær, samt romlig fordeling av Umbellula. Individuell Umbellula skal telles, mens for andre sjøfjærsamfunn kan følgende semikvantitativ distribusjon brukes:
• 1-5 individer per 25 m2
• 5-10 individer per 25 m2
• 10-15 individer per 25 m2
• >15 individer per 25 m2"
Det er ikke observert noen viktige samlinger av sjøfjær i området rundt Serin, og analyse av funnene tyder på at sjøfjærenes tetthet ikke er særlig høy; generelty 1-5 individer per 25 m2. Under ett transekt lokalisert over 1 km nord for Serin, er tettheten beregnet til 6,2 individer per 25 m2.
Den som driver virksomhet som kan medføre akutt forurensning skal sørge for en nødvendig beredskap for å hindre, oppdage, stanse, begrense og fjerne virkningen av forurensningen. Robusthet i hver barriere og uavhengighet mellom barrierene, som nevnt i veiledningen til Styringsforskriften § 5 om barrierer, er i fokus hos Wellesley. Basert på dette forholder Wellesley seg til oversikten gitt i Tabell 1.3.
BARRIERER 1.8
MILJØRETTET RISIKO- OG BEREDSKAPSANALYSE 7 of 67
UTBLÅSNING KJEMIKALIEUTSLIPP Hindre Vekt på borevæske
Robust brønndesign Formasjonsstyrkekrav Vedlikehold
Relevante prosedyrer
Stengte drain plugger Oppsamlingsbakker/-kanter Oppsamlingsutstyr
Låste tankplugger/kraner Vedlikehold
Inspeksjoner
Relevante prosedyrer Oppdage Sveip når det opereres i reservoarsonen
(iht. krav fra myndighetene)
Overvåknings- og varslingssystemer ombord på riggen
Måleinstrumenter
Sveip iht. krav fra myndighetene
Stanse Stenge BOP Avlastningsbrønn Well Capping utstyr
Sette på plass drain plugger Lukk kraner
Granskning Forbedringstiltak Skifte deler
Oppdatere prosedyrer Økt/bedre vedlikehold Begrense NOFO systemer
Dispergeringsmidler Beredskapsplaner
Fjerne Oppsamling med NOFO skimmere Kyst- og strandrensing
Tabell 1.3 Barrierer.
FORKORTELSE BETYDNING
AIS Automatisk identifikasjonssystem
BAT Best Available Teqnicues/Technologies (beste tilgjengelige teknikker/
teknologier)
BEP Best Environmental Practise (beste miljøpraksis) BOP Blow Out Preventer (utblåsningsventil)
CO2 Karbondioksid
CMS Chemical Management System
COS Karbonylsulfid (kjemisk forbindelse med formelen OCS) DFU Definerte fare- og ulykkessituasjoner
DST Drill Stem Test
EE Elektrisk og elektronisk
FLIR Forward looking Infrared camera
Fm Formasjon
H2S Hydrogensulfid
HI Havforskningsinstituttet
HOCNF Harmonized Offshore Chemical Notification Format IMO The International Maritime Organization
IR Infrarød
KSAT Kongsberg Satellite services
KYV Kystverket
LWD Logging While Drilling MEG Monoetylenglykol MRA Miljørisikoanalyse
FORKORTELSER 1.9
BARRIERER 8 of 67
FORKORTELSE BETYDNING
MRR Mud Recovery without Riser MSL Mean Sea Level
NOFO Norsk Oljevernforening For Operatørselskap NOROG Norsk olje og gass
NORSOK Norsk sokkels konkurranseposisjon OBB Oljebasert borevæske
OD Oljedirektoratet
OFFB Operatørenes forening for beredskap OSCAR Oil Spill Contingency And Response Model OSRL Oil Spill Response Limited
PL Produksjonslisens ppm parts per million
RAC Risk Acceptance Criteria
R-SH Merkaptaner (også kjent som tioler, eller metantioler) RKB Rotary Kelly Bushing
ROV Remotely operated (underwater) vehicle / Fjernstyrt undervannsfarkost SLAR Side Looking Airborne Radar
SG Specific Gravity (egenvekt) STT Slop Treatment Technology TD Totalt dyp (True Depth) TVD True Vertical Depth VBB Vannbasert borevæske
VØK Verdsatte økosystemkomponenter UTM Universal Transverse Mercator
DEFINISJON FORKLARING
Akseptkriterier Kriterier som benyttes for å uttrykke et akseptabelt risikonivå i virksomheten, uttrykt ved en grense for akseptabel frekvens for en gitt miljøskade.
Barriere Fellesbetegnelse for en samlet aksjon i et avgrenset område; kan inkludere ett eller flere system.
Bekjempelse Alle tiltak som gjennomføres i akuttfasen av en forurensningssituasjon og som skal hindre at oljen sprer seg (strakstiltak ved å stanse lekkasjen, begrense utstrekningen, hindre spredning, samle opp fra sjøen, lede oljen forbi sensitive områder og hindre strandet olje fra å bli remobilisert).
Bottom Hole Assembly (BHA)
Nedihullsutstyr som brukes nederst i borestrengen som verktøy til bore- eller brønnoperasjon.
Dioksiner Dioksiner er betegnelsen på en gruppe klor- og bromholdige stoffer med høy fettløselighet og lang nedbrytningstid i naturen. Dioksiner fremstilles ikke bevisst, men dannes som følge av naturlige og menneskeskapte
forbrenningsprosesser.
Dispergering Når den ene væsken eller et fast stoff (materiale), brytes ned til svært små, mikroskopiske partikler eller dråper, som flyter rundt i den andre væsken. Disse er ikke sammenblandet, men fint fordelt i hverandre fordi de har ulik polaritet.
DEFINISJONER 1.10
FORKORTELSER 9 of 67
DEFINISJON FORKLARING
Emulsjon En blanding av to væsker som ikke er fullstendig løselige med hverandre. Den ene væsken er fordelt som dråper i den andre væsken. Oljeemulsjon er at olje tar til seg vann og den er generelt oppsamlingsbar når emulsjonen har en viskositet på 1000 cP og høyere.
Forvitring Nedbrytning av olje i miljøet. Forvitringsanalysen måler fysiske og kjemiske egenskaper for oljen til stede i miljøet over tid.
Influensområde Området med større eller lik 5 % sannsynlighet for forurensning med mer enn 1 tonn olje innenfor en 10 x 10 km rute, iht. oljedriftsberegninger.
kh og skin k beskriver strømningsmotstand i reservoaret, h sier noe om hvor tykk produserende formasjonen er, skin er en faktor som beskriver
strømningsmotstand fra reservoaret inn i brønnen.
Korteste
drivtid Tiden det tar fra utslippets start til den første oljen når kyst- og strandsonen.
Mud Recovery without Riser (MRR)
Et system som samler borevæske og kaks under boring av topphullsseksjonene og returnerer dette til overflaten.
OSCAR OSCAR er en 3-dimensjonal oljedrifts- og beredskapsmodell som beregner oljemengde på sjøoverflaten, på strand og i sedimenter samt konsentrasjoner i vannsøylen.
Persentil P-persentil betyr at p prosent av observasjoner i et utfallsrom er nedenfor verdien for p-persentilen. En 25-persentil er da slik at 25 % av data/
observasjoner er under den gitte verdien, mens 75 % er over.
PLONOR Pose Little Or No Risk to the Marine Environment er en liste fra Oslo/Paris (OSPAR) konvensjonen over kjemikalier som antas å ha liten eller ingen effekt på det marine miljø ved utslipp.
Responstid (NOFO system)
Sammenlagt mobiliseringstid, gangtid og utsettelse av lenser.
Restitusjonstid Restitusjonstiden er oppnådd når det opprinnelige dyre- og plantelivet i det berørte samfunnet er tilbake på tilnærmet samme nivå som før utslippet (naturlig variasjon tatt i betraktning), og de biologiske prosessene fungerer normalt. Bestander anses å være restituert når bestanden er tilbake på 99 % av nivået før hendelsen. Restitusjonstiden er tiden fra et oljeutslipp skjer og til restitusjon er oppnådd.
Rotary Kelly Bushing (RKB)
En adapter som sørger for at hele borestrengen roterer. Dybdemålinger er ofte referert til RKB, for eksempel 365 m RKB, noe som betyr 365 meter under kellybushing.
Viskositet Sier noe om hvor tyktflytende væsken er. En lav viskositet gir tyntflytende væske, høy viskositet innebærer en tykk/seig konsistens.
DEFINISJONER 10 of 67
AKTIVITETSBESKRIVELSE 2
Primærmålene for brønn 35/12-7 Serin er:
• Ingen skader på mennesker, miljø eller verdier under gjennomføringen av operasjonen.
• Undersøke tilstedeværelse av reservoar og hydrokarboner i Midtre Oxfordian og Bathonian turbiditter. Reservoarene er henholdsvis Serin Shallow, Serin Deep og Linnet.
• Det vil bli tatt kjerneprøver i reservoarene dersom hydrokarboner er tilstede.
• Utføre brønntest (DST) for å vurdere reservoarkvalitet i Serin Shallow og/eller Serin Deep og/eller Linnet. Denne kan bli utført i hovedbrønnen avhengig av reservoarkvalitet.
• To potensielle sidesteg vil bli vurdert dersom det gjøres et økonomisk drivverdig funn av hydrokarboner i hovedbrønnen.
• Utføre datainnsamling iht. myndighetskrav, samt innhente nok data til formasjonsevaluering og produktivitet i reservoaret.
• Vurdere og fastsette verdien av Serin-prospektet.
Basisinformasjon om 35/12-7 Serin er gitt i Tabell 2.1.
BASISINFORMASJON 35/12-7 SERIN
Utvinningstillatelse PL925
Lisenshavere Wellesley Petroleum AS: 90 % (operatør)
Concedo ASA: 10 %
Sjøbunnslokasjonens lengde-/breddegrad 03° 40' 5.7120'' Ø / 61° 9' 0.6457'' N Sjøbunnslokasjonens UTM koordinater (sone
31N) 535 974 mØ / 6 779 860 mN
Vanndyp 358 meter
Avstand til land 52 km
Planlagt boredyp 2624 m TVD/ MD RKB hovedbrønn og
3022/2624 m MD RKB for sidesteg 1 og 3022/2624 m MD/TVD RKB for sidesteg 2
Varighet 31 dager for hovedbrønn
16 dager for brønntest 23 dager for sidesteg 1 23 dager for sidesteg 2 Totalt 93 dager
Tabell 2.1 Basisinformasjon for Serin.
Serin vil ha en total dybde på ca. 2624 m TVD RKB inn i Etive-formasjonen. Det forventes å finne olje i Serin Deep, Serin Shallow og Linnet, men gass kan ikke utelukkes.
I Serin Shallow, Serin Deep og Linnet er forventet maksimum bunnhullstemperatur 910C og maksimalt reservoartrykk er 240 bar.
Normalt trykk er estimert ned til ca. 1024 m TVD RKB, før trykket øker jevnt til 1.25 sg i Lista-formasjonen. Trykket varierer mellom 1.20 sg-1.25 sg ned til topp Shetland-gruppen
AKTIVITETSBESKRIVELSE 11 of 67
på 1781m TVD RKB før det synker til 1.09 sg-1.13 sg gjennom Shetland-gruppen. Trykket synker så ned mot 1.07 sg i Serin Shallow og Serin Deep og 1.05 sg i Linnet.
Brønndesigntrykket er 390 bar ved brønnhodet og er basert på trykktest under DST-fasen.
36" seksjonen er planlagt boret med sjøvann og høyviskøse piller av bentonitt med retur til havbunnen. 36” hullet vil bli fortrengt med vannbasert borevæske før kjøring av 30”
foringsrør. 17 ½" seksjonen er planlagt boret med MRR og vannbasert borevæske. 12 ¼
" og 8 ½” seksjonene vil bli boret med et oljebasert borevæskesystem (OBB).
Avhengig av resultater fra hovedbrønnen kan det bli aktuelt å bore et eller to sidesteg for å undersøke Serin Shallow, Serin Deep eller Linnet nærmere. I dette tilfellet blir 8 ½”
seksjonen i hovedbrønnen plugget tilbake, 9 ⅝” foringsrør trukket og sidesteget vil bli boret med OBB fra ca. 1100 m TVD RKB. Både sidesteg 1 og sidesteg 2 vil bli boret i to seksjoner, 12 ¼" og 8 ½", ned til ca. 3000 m MD RKB. Figur 2.1 viser hovedbrønnen og de potensielle sidestegene.
Figur 2.1
Figur 2.1 Brønnskisse Serin inkludert to sidesteg
AKTIVITETSBESKRIVELSE 12 of 67
Begrunnelse for valg av OBB er gitt i 3.1 BOREVÆSKEKJEMIKALIER. Brønnen vil bli permanent plugget og forlatt i henhold til NORSOK D-010, ref. /5/. En detaljert beskrivelse av den planlagte operasjonen, inkludert barrierefilosofi, blir gitt i 35/12-7 boreprogram, ref. /6/. Tidsplan for boreoperasjonen er vist i Figur 2.2
Figur 2.2 Tid-dybde kurve for Serin inkludert to sidesteg
Det overordnede målet med en DST er å bevise at Serin inneholder kommersielle mengder hydrokarboner. En brønntest vil ha stor verdi for forståelsen av reservoarets utstrekning og produksjonsegenskaper.
BRØNNTESTING 2.1
Planen er å bore til planlagt mål, kjerne i hydrokarbonbærende sand, samt skaffe LWD (Logging While Drilling)-data og omfattende wireline data. Hvis dette datasettet støtter konklusjonen om at funnet kan være kommersielt, vil det bli utført en brønntest for ytterligere å øke datasettet med kvalitetsprøver og dynamiske trykkdata som vil bidra til å beskrive reservoaret.
Følgende brønnspesifikke mål bør derfor brukes til brønntestplanlegging:
• Vurdere produktiviteten i Midtre Oxfordian og/eller Bathonian turbiditter og verifiserer økonomiske produksjonsrater
• Undersøke reservoarets utstrekning, kontinuitet og potensielle strømningsgrenser
• Bestemme reservoaregenskaper (kh og skin) og redusere usikkerhet
• Ta representative væskeprøver (overflate)
• Ta prøver for å gjennomføre strømnings- og ‘tie in’ studier
• Skaffe informasjon om reservoarets temperatur
AKTIVITETSBESKRIVELSE 13 of 67
• Måle sporstoffinnholdet av H2S, CO2, R-SH, COS, kvikksølv og radon
Det planlagte designet av testen kan bli revidert avhengig av brønnresultatene og overflateavlesningsdata som blir tilgjengelig under testeoperasjonen.
Sikkerhetsventil og avkoblingsmulighet for testestrengen plassert i BOP. Brønntesten vil gjennomføres ved at en midlertidig produksjonsstreng installeres i brønnen, brønnen blir perforert og hydrokarboner ledes opp til produksjonsanlegget på riggen. Her blir strømmen av hydrokarboner målt før de brennes på riggen. Figur 2.3 viser et generisk brønntestanlegg og gir en oversikt over hovedkomponentene i dette anlegget. Beskrivelse av hovedkomponentene er gitt i Tabell 2.2.
Brønntesteanlegget 2.1.1
Figur 2.3 Utforming av et brønntesteanlegg (generisk)
BRØNNTESTING 14 of 67
KOMPONENT BESKRIVELSE
Testestreng For midlertidig komplettering i brønnen.
Undervannstre Sikkerhetsventil og avkoblingsmulighet for testestrengen plassert i BOP.
Testtre Brønnstrømmen kommer til overflaten via produksjonsrøret i brønnen, som er koblet til overflatetesttreet på boredekket. Testtreet er utstyrt med sikkerhetsventiler. Fra testtreet blir brønnstrømmen koblet til høytrykkslinjen til brønntestområdet via armerte, fleksible slanger.
Testtreet er en del av barrieresystemet i brønnen.
Chokemanifold Kontrollerer produksjonen fra brønnen. Den er utstyrt med blokkeringsventiler og en justerbar strupeventil.
Varmeveksler Justerer temperaturen på brønnstrømmen til ønsket nivå for å oppnå best mulig separasjonseffekt i testseparatoren. I tillegg vil varm olje forbrenne bedre. Væskene går fra chokemanifolden via
varmeveksleren til testseparatoren.
Testseparator Her skilles olje, gass og eventuelt produsert vann i separate faser ved hjelp av gravitasjon. Gassen går til høytrykksfakkel på
brennerbommen. Oljen går til brennerhodet på brennerbommen, mens eventuelt utskilt vann samles på en atmosfærisk lagertank.
Atmosfærisk lagertank Her samles væske som er vanskelig å brenne (slop,
kompletteringsvæske og væske som har vært i kontakt med olje eller reservoaret). Væsken pumpes over i små lagertanker for transport til land og forskriftsmessig behandling.
Kalibreringstank Benyttes for å kontrollere og kalibrere oljemålere under drift for å sjekke målt volum. En korreksjonsfaktor benyttes på oljemålingen for å få den så korrekt som mulig. Fra kalibreringstanken pumpes oljen til brennerhodet på brennerbom. Gass fra kalibreringstank går til
lavtrykksfakkel på brennerbommen.
Pumpe Pumper oljen fra kalibreringstanken til brennerhodet på brennerbommen.
Kompressorer Flere kompressorenheter brukes for å skaffe luft til brennerhodene.
Luften tilføres for å forstøve oljen og til oksygen selve forbrenningen.
Brennerbom Testeanlegget er utstyrt med to brennerbommer lokalisert på hver sin side av riggen. I tillegg til brennerhodet er brennerbommen utstyrt med høytrykksfakkel og lavtrykksfakkel.
Brennerhode Brennerhodet er lokalisert på brennerbommen. Brenneren har dyser med forbedret luftinnsug for å sørge for størst mulig grad av
fullstendig forbrenning.
Høytrykksfakkel Gass føres fra testeseparatoren til brenning i høytrykksfakkel, lokalisert på brennerbommen.
Tabell 2.2 Beskivelse av hovedkomponentene i et brønntesteanlegg.
Wellesleys valg av testeutstyr er basert på at det beste tilgjengelige utstyret og de beste teknikkene benyttes for å redusere miljøpåvirkningen. Testeoperasjonen vil bli utformet og forvaltet på en slik måte at en best mulig forbrenning av brønnstrømmen oppnås og utslipp til sjø minimeres. En viktig komponent er brennerhoder med høy effektivitet og god forbrenning. Disse type brennere produserer mindre hydrokarbondråper enn konvensjonelle brennere, noe som reduserer potensialet for at hydrokarboner faller ut ved flammen til sjø. Brennerne har blitt mye brukt i Nordsjøen, og har vist seg å være meget effektive. Brenneren kan håndtere vannkutt på opptil 10-30 %, men det er ikke forventet noen vannproduksjon under brønntesten.
Brønntesteanlegget 15 of 67
Under oppstart av brønnstrømmen, vil produserte væsker bli samlet i en tank. Rene brennbare væsker (hydrokarboner) vil bli brent, mens resten av væskene vil bli sendt til land for forskriftsmessig avhending.
Basert på Oljedirektoratets rapport om miljøteknologi (ref. /7/), er flere alternative teknologier vurdert ifm. testing av Serin - se Tabell 2.3.
Alternative teknologier 2.1.2
ALTERNATIVE
TEKNOLOGIER BESKRIVELSE (basert på
OD, ref. /7/) VURDERING
Ingen test Ingen test For å få best mulig informasjon om
produktivitet og utstrekning av
reservoaret, samt få en bedre vurdering av produksjonspotensialet – er en brønntest ansett som nødvendig.
Brønntesting med optimalisert forbrenning
Forbrenningen optimaliseres ved forbedring av
testeutstyret samt prosedyrer for innsamling og tolkning av data.
Dette er ansett for å være det beste alternativet for testing av Serin. Beste tilgjengelige testeutstyr med optimal forbrenning vil brukes.
Nedihullstesting Metoder som eliminerer produksjon av råolje til overflaten, f.eks.
formasjonsverktøy kjørt på kabel eller borestreng og lukket kammer testing.
Denne metoden gir kun informasjon fra umiddelbar nærhet av brønnen, mens en brønntest gir informasjon om områdets utstrekning og
kommunikasjon opptil flere km fra brønnen.
Nedihullsproduksjon
og injeksjon Dette omfatter produksjon av formasjonsvæske fra ett formasjonsintervall og injeksjon av produsert formasjonsvæske til et annet formasjonsintervall i
brønnen.
Dette krever et egnet reservoar til å injisere i - noe vi ikke har, og komplisert nedihullsutstyr.
Tynnhullstesting Metoden reduserer produsert volum fra testen ved å benytte produksjonsrør med mindre diameter i en brønn som er tynnhullsboret (mindre rørdiameter fører lavere rater).
Ulempen med små rater er at trykkfallet nede i brønnen under testingen blir lavt og testresultatene blir mer unøyaktige.
Derfor er det ønskelig å unngå bruk av mindre produksjonsdiameter.
Kveilerørstesting (coil
tubing) Formålet med metoden vil være å redusere produsert volum i forhold til en konvensjonell brønntest.
I tillegg til ulempen med små rater (se over), vil metoden kreve omfattende opprigging av utstyr på riggen. På en leterigg er det både tid- og
plassmangel.
Oppsamling Oppsamling av råolje for transport til land og deretter videre utnyttelse av oljen. Et alternativ er produksjon til et dedikert brønntestingsskip med fasiliteter for å stabilisere og lagre olje.
Utilstrekkelig kapasitet på riggen som medfører sikkerhetsmessige
utfordringer. Medfører økt risiko med et brønntestingsskip liggende nær rigg.
Det er heller ingen brønntestingsskip lett tilgjengelig.
Tilbakeproduksjon
over Under produksjonsboring vil
det være mulig å Ikke aktuelt for leteboring.
Tabell 2.3 Vurdering av ulike brønntestealternativer/-teknologier.
Brønntesteanlegget 16 of 67
ALTERNATIVE
TEKNOLOGIER BESKRIVELSE (basert på
OD, ref. /7/) VURDERING produksjonsanlegget tilbakeprodusere til
plattformen ved
brønnopprenskning/testing og brønnbehandling.
Mini DST har også vært vurdert, og kan bli benyttet i tillegg. Den eneste måten å kvantifisere oppdeling i seksjoner og definere produktiviteten til ‘Oxfordian age sands’ i stor målestokk, er å utføre DST innenfor de store hydrokarbonførende intervallene.
Brønntesting med optimalisert forbrenning er en foretrukket teknologi ut fra brønnens design, ressursforbruk og av sikkerhetsmessige årsaker. Miljømessige aspekter i forhold til brønntesting er vurdert i 7.4 BRØNNTESTING.
Når avgjørelse er tatt for å gjennomføre brønntest, vil et 7" forlengelsesrør installeres og sementeres på plass. Før installering av testestrengen vil hele brønnen bli renset tett ned mot TD, samt at BOP og stigerøret bli renset og skrapet, før alt sirkuleres og blir fortrengt med 1,20 sg NaCl kompletteringsvæskesystem som brukes gjennom hele testefasen.
Kjemikaliene som brukes til rengjøring av brønnen vil bli sendt til land for forsvarlig håndtering. Valg av borevæskesystem er basert på følgende:
Gjennomføring av brønntest 2.1.3
• Hindre hydratdannelse ved bruk av MEG
• Redusere friksjon ved kjøring av testestreng
• Optimalisere for bruk av nedihulls testeventiler
Før perforering, vil teststrengen vil bli fortrengt med baseolje (XP-07) for å generere et underbalansert trykk over reservoarintervallet. Baseoljen vil bli faklet, mens den bringer brønnen på nett etter perforering av reservoaret. MEG vil bli injisert undervanns inn i brønnstrømmen tidlig i hver strømningsperiode for å forhindre at eventuelle hydrater dannes på grunn av kalde «statiske» brønntemperaturer. Når brønnen begynner å strømme, vil baseoljen produseres først. Og før rene hydrokarboner kommer til overflaten, vil en blanding av baseolje, saltlake (NaCl brine) og borevæske komme frem. Denne blandingen vil bli samlet inn og sendt til land da det ikke fins en garanti for tilstrekkelig brenning av dette.
Hele testeoperasjonen er planlagt å vare i 16 dager, men selve strømningen av brønnen vil forgå i flere korte perioder med påfølgende innestenging og trykkoppbygging for å analysere reservoaret. Totalt er det derfor estimert at brønnen skal strømme i 48 timer, som er basis for utslippsberegningene.
Testeanlegget består blant annet av separasjonsutstyr, hvor det er mulig å injisere kjemikalier for en forenklet behandling. I tillegg til selve prosessutstyret brukes det også lagertanker slik at man har tilstrekkelig kapasitet til å separere og mellomlagre produserte væsker som ikke kan brennes. Disse tankene har hjelpepumper koblet opp for væskeoverføring til transporttanker slik at slop, kompletteringsvæske og annen væske som har vært i kontakt med olje eller reservoaret og som det er vanskelig å brenne, samles opp i transporttanker og sendes til land for forskriftsmessig behandling.
Alternative teknologier 17 of 67
Planlagt forbruk og utslipp av kompletteringskjemikalier for rengjøring av brønnen før testing er vist i Tabell 12.3. Hvis det oppstår noe uforutsett, vil man ha noen kjemikalier i beredskap, vist i Tabell 12.14. Utslipp til luft i forbindelse med testingen er vist i Tabell 4.2.
Brønntestingen planlegges og styres på en måte som gjør at man reduserer totalforbruket av olje og gass mest mulig og sikrer høyeffektiv forbrenning for å minimalisere utslipp.
For å redusere forbruk av olje og gass benyttes det nedihullsensorer i brønnen som formidler sanntidsdata (reservoartrykk og temperatur) til riggen og gjør det mulig å optimalisere strømning og kutte produksjonsperioder så snart nødvendige data er innsamlet. Kortere testvarigheter betyr mindre volum av forbrent gass og olje og dermed mindre utslipp. I tillegg reduseres tiden riggen er i bruk.
Tiltak for å sikre optimal forbrenning 2.1.4
Forbrenningen i oljebrennerne og gassfaklene overvåkes kontinuerlig for å sørge for optimal forbrenning (dvs. ingen dannelse av sot) og umiddelbar deteksjon av eventuelt oljesøl. Det er et overordnet mål å gjennomføre brønntesten med så små utslipp som praktisk mulig, inkludert å minimalisere sotdannelse. Skulle oljeutfall til sjø eller sotutfelling inntreffe, vil forbrenningsparameterne bli justert for å optimalisere forbrenningen. Om dette ikke umiddelbart kan gjøres, vil produksjonen stanses og ikke startes igjen før problemet er løst.
Barrierer som skal forhindre oljesøl på dekk under testing inkluderer:
• Automatisk prosessnedstengingssystem iht. NORSOK D-007, ref. /8/.
• Nødstoppknapper flere plasser på riggen som stenger ned produksjonen. Det blir informert at det er alles plikt å stenge ned produksjonen om noen blir oppmerksom på forurensing.
• Spillkanter rundt hele brønntestområdet, iht. NORSOK D-007 (ref. /8/). Dette skal håndtere et utslipp som tilsvarer minimum 110 % av volumet til den største tanken i anlegget.
• Dekkdreneringspunkter som er mekanisk blokkert og forseglet for å hindre eventuelt oljesøl på dekk fra å komme ned i riggens dreneringssystem eller til sjø.
• Kontinuerlig bemanning av brønntestanlegget under drift.
• Standby-fartøyet vil være utstyrt med fjernmålingssystem som vil overvåke havoverflaten under brønntesten. Om en hendelse skulle inntreffe og olje observeres på havoverflaten, vil nødvendige tiltak gjennomføres iht. utslippets størrelse, ref. /9/.
Gjennomføring av brønntest 18 of 67
FORBRUK AV KJEMIKALIER OG UTSLIPP TIL SJØ
3
Kategoriseringen av kjemikaliene som planlegges benyttet under boring av 35/12-7 Serin er gjennomført på bakgrunn av godkjent økotoksikologisk dokumentasjon (HOCNF) og er utført i henhold til Aktivitetsforskriften §§62 og 63. De omsøkte kjemikaliene er vurdert opp mot HOCNF mottatt fra de ulike kjemikalieleverandørene via Well Expertise's CMS.
Ingen av kjemikaliene planlagt sluppet ut under boreoperasjonen er identifisert for utfasing, og kjemikaliene som planlegges sluppet ut vurderes å ha miljømessig akseptable egenskaper i kategori gul eller grønn.
De kjemikaliene som skal benyttes, og som er underlagt krav om HOCNF, er sortert i følgende grupper i henhold til bruksområde:
• Borevæskekjemikalier
• Sementeringskjemikalier
• Riggkjemikalier (hjelpekjemikalier)
• Brønntestekjemikalier
• Kjemikalier i lukkede systemer
• Brannvannkjemikalier
En oversikt over forbruk og utslipp av kjemikalier planlagt brukt under boreoperasjonen er gitt i 12.1 PLANLAGT FORBRUK OG UTSLIPP AV KJEMIKALIER . Beredskapskjemikalier som vil kunne være ombord på riggen og kriteriene for bruk av disse kjemikaliene er beskrevet i 12.2 BEREDSKAPSKJEMIKALIER. Respektiv andel av hvert kjemikalie i kategoriene grønn og gul er blitt brukt ved beregningene, og ikke den kjemiske kategoriseringen. Det betyr at for kjemikalier i gul kategori, der en andel på 30 % er gul, og 70 % er grønn, vil disse deles opp tilsvarende, både ved overslag for bruk og utslipp. Grønn andel inkluderer vann.
Det planlegges ikke for utslipp av stoffer kategorisert som rød eller svart.
35/12-7 Serin er planlagt boret med bruk av sjøvann og høyviskøse piller av bentonitt i 36" seksjonen. Kaks med vedheng av bentonitt vil slippes på sjøbunnen fra topphullet. I 17 ½” seksjonen er det planlagt boret med vannbasert borevæske som vil fraktes opp til riggen ved MRR og slippes til sjø. En utblåsingsventil (BOP) påmonteres deretter på brønnhodet. I 12 ¼" og 8 ½” seksjonene, der det vil benyttes oljebasert borevæske (OBB) med grønne og gule kjemikalier, vil OBB sammen med kaks føres til overflaten ved hjelp av et konvensjonelt stigerør og transporteres til land. Det potensielle sidesteget vil også bores med OBB.
BOREVÆSKEKJEMIKALIER 3.1
I nærliggende brønner har det vært problemer med hullstabilitet ved bruk av vannbasert borevæske (VBB) og reaktive leirer i Rogalandgruppen. Risikoen for at brønnveggen kollapser eller at man må vaske og "jobbe" seg ut av hullet reduseres med bruk av OBB.
Det har også vært problemer med "bit balling" i Shetlandgruppen, der leiren pakker seg rundt borekronen slik at man mister fremdrift. OBB reagerer ikke med leiren på samme måte, og man unngår derfor "bit balling". Bruk av OBB medfører mindre utslipp til sjø,
FORBRUK AV KJEMIKALIER OG UTSLIPP TIL SJØ 19 of 67
særlig i slike problemseksjoner som vi finner her med reaktiv leire. Forbruk og utslipp av VBB hadde blitt en del større siden det kan forventes stort tap av borevæske på grunn av reaksjonen med formasjonen.
Planlagt forbruk og utslipp av borevæskekjemikalier er vist i Tabell 3.1. En fullstendig oversikt er gitt i Vedlegg 12.1, Tabell 12.1, Tabell 12.2 (hovedbrønn, hhv. med VBB og OBB), samt Tabell 12.4 (sidesteg 1) og Tabell 12.5 (sidesteg 2) for borevæsker, mens kjemikalier til bruk i beredskapssammenheng er listet opp i Vedlegg 12.2.1, Tabell 12.13.
Leverandør av borevæskekjemikalier er Halliburton Baroid.
AKTIVITET FORBRUK
(TONN)
Utslipp av grønne stoffer (tonn)
Utslipp av gule stoffer (tonn)
Boring av hovedbrønn - VBB 780.50 744.50 36.00
Boring av hovedbrønn - OBB 1015.51 0.00 0.00
Boring av sidesteg 1 1047.50 0.00 0.00
Boring av sidesteg 2 1047.50 0.00 0.00
Totalt 3891.01 744.50 36.00
Tabell 3.1 Estimert forbruk og utslipp av borevæskekjemikalier ved boring av 35/12-7 Serin.
Kaks generert under boring av topphullsseksjonene vil bli sluppet til sjø. Når det gjelder kaks fra 12 ¼” og 8 ½” seksjonene og fra sidestegene, vil den – med vedheng av OBB - bli sendt til land for forsvarlig behandling. Totalt utslipp av borekaks er beregnet til 389 tonn. Oversikt over massebalanse for borekaks er vist i Tabell 3.2.
BOREKAKS 3.2
BRØNNSEKSJON LENGDE (m) BOREKAKS (tonn)
36" 67 132.0
17 ½” 552 257.0
12 ¼” 934 213.1
8 ½” 690 75.8
12 ¼” sidesteg 1 1323 301.8
8 ½” sidesteg 1 699 76.8
12 ¼” sidesteg 2 1323 301.8
8 ½” sidesteg 2 699 76.8
Totalt (tonn) 4265 1434.9
389.0 129.7
1) En faktor på 3 brukes til omregning fra tonn til m3 borekaks Totalt til sjø (tonn)
Totalt til sjø (m3)1
Tabell 3.2 Estimert mengde borekaks per seksjon for 35/12-7 Serin.
Kaks fra topphullsboring spres i vannmassene ved havbunn fra 36" seksjonen og vil typisk kunne danne en forhøyning i en omkrets av et par meter rundt brønnhodet. Basert på erfaring fra tidligere boringer med visuell observasjon fra ROV er det forventet begrenset oppvirvling av bunnsediment som følge av sedimentering av kakspartiklene. Kaks fra 17
½” seksjonen vil tas opp til riggen via MRR og slippes til sjøoverflata. Kaksen vil spres med strømmen og gradvis synke ned til havbunnen. Se miljøvurdering i kapittel 7.2 UTSLIPP AV BOREKAKS.
BOREVÆSKEKJEMIKALIER 20 of 67
Olje på kaks ved reservoarboring 3.2.1
Det er iht. Aktivitetsforskriften §68 lov å slippe ut formasjonsoljeolje i hvis oljen utgjør mindre enn ti gram per kilo tørr masse. Dette vil si <1 % av total masse.
Det skal bores med OBB i reservoarsonen under operasjonene på Serin. Dvs. at det ikke vil slippes ut formasjonsolje under boring i reservoaret, da kaksen blir sendt til land.
Kjemikaliene som brukes til rengjøring av borehullet er CFS-926 (rengjøringsmiddel) og Barazan (viskositetsøker). Etter installasjon av DST-strengen, vil væskeinnholdet inne i DST-strengen fortrenges med baseolje (XP-07) for å generere et underbalansert trykk over reservoarintervallet. Denne oljen vil bli faklet ved brønnoppstart etter at reservoaret er perforert. MEG vil bli injisert inn i brønnstrømmen under den tidlige delen av hver strømningsperiode for å forhindre dannelse av hydrater. Nærmere beskrivelse av prosessen er gitt i 2.1.3 Gjennomføring av brønntest.
BRØNNOPPRENSNINGS- OG BRØNNTESTEKJEMIKALIER 3.3
Det planlegges å bruke 397 tonn kjemikalier ifm. brønnopprensning og testing av reservoaret, se Tabell 3.3. Det vil ikke være utslipp av kjemikalier, da det sirkuleres med OBB. For detaljer se Vedlegg 12.1, Tabell 12.3 - og beredskapskjemikalier i Vedlegg 12.2.1, Tabell 12.14.
AKTIVITET FORBRUK
(TONN)
Utslipp av grønne stoffer (tonn)
Utslipp av gule stoffer (tonn)
Brønnopprensning og testing 396.72 0.00 0.00
Tabell 3.3 Estimert forbruk og utslipp av brønnopprensnings- og brønntestekjemikalier ifm. testing av 35/12-7 Serin.
Sement vil under boring av brønnen komme i retur på sjøbunn ved sementering av 30”
lederør og 20 x 13 ⅜" foringsrør. Det er dette volumet som utgjør hoveddelen av utslippene til sjø. Dette volumet vil være avhengig av faktisk hullstørrelse og sementvolum på selve jobben. Et estimat for dette volumet har blitt beregnet etter erfaringsdata og gjeldende prosedyrer, ref. /5/. Sementen som kommer opp løser seg opp i sjøvannet og blir dratt med havstrømmer eller sedimenterer på havbunnen.
SEMENTERINGSKJEMIKALIER 3.4
En oppsummering av forbruk og utslipp av sementeringskjemikalier er gitt i Tabell 3.4.
En fullstendig oversikt er gitt i Vedlegg 12.1, Tabell 12.6 (hovedbrønn), Tabell 12.8 (sidesteg 1) og Tabell 12.9 (sidesteg 2) for sementeringskjemikalier. Ved en eventuell DST, vil en 7" forlengelsesrør (liner) settes i hovedbrønnen. Forbruk og utslipp er vist i Tabell 12.7. Kjemikalier til bruk i beredskapssammenheng er beskrevet i Vedlegg 12.2.2. Alle sementkjemikalier er kategorisert som grønne eller vurdert som akseptable (gul kategori).
Olje på kaks ved reservoarboring 21 of 67
AKTIVITET FORBRUK (TONN)
Utslipp av grønne stoffer (tonn)
Utslipp av gule stoffer (tonn)
Sementering av hovedbrønn 543.06 92.23 1.87
Sementering av liner 60.28 0.39 0.00
Sementering av sidesteg 1 343.43 3.59 0.00
Sementering av sidesteg 2 343.43 3.59 0.00
Totalt 1290.21 99.80 1.87
Tabell 3.4 Estimert utslipp av sementeringskjemikalier ved boring av 35/12-7 Serin.
I bore- og brønnoperasjoner benyttes sement hovedsakelig for å fundamentere lederør og brønnhodet ved havbunnen, samt støpe fast foringsrør slik at det oppnås trykkisolering mellom de forskjellige formasjonene som man borer gjennom. Hovedkomponentene i sementblandingen er sement og vann. I tillegg er det nødvendig å tilsette ulike kjemikalier for å tilpasse de fysiske og kjemiske egenskapene både til sementblandingen og den ferdig herdede sementen. Disse kjemikalier omtales som tilsetningskjemikalier og tilsettes vanligvis i vannet som blandes med sementen. Når man lager en sementblanding på riggen, er det en rekke væsker som blandes med sement i en jevn strøm, samtidig som den ferdige blandingen pumpes ned i brønnen. Når blandingen er plassert i brønnen, vil sementen størkne.
Sement vil komme i retur til sjøbunn ved sementering av 30" lederør og 20"x13 3/8
" foringsrør. Det er planlagt med et overskudd av sement på 300 % for sementering av 30" lederør, og 100 % overskudd for sementering av 20"x13 3/8" foringsrør. Overskuddet av sement er nødvendig for å sikre tekniske krav som gir brønnhodet den strukturelle støtten som kreves for operasjonen. Det er dette sementvolumet som utgjør hoveddelen av utslippene til sjø. Volumet sement som brukes er avhengig av faktisk hullstørrelse og sementvolum brukt på selve jobben. Et estimat av dette volumet har blitt beregnet etter erfaringsdata og gjeldende prosedyrer.
Sementering av 30" lederør og 13 ⅜" x 20" foringsrør
9 ⅝" foringsrør for 12 ¼" seksjonene (hovedbrønn og eventuelle sidesteg) vil ikke bli sementert opp til overflaten. Overskytende sement tas opp til riggen og behandles i slop.
Utslipp av sement fra denne seksjonen vil være i forbindelse med vasking av sementtankene.
Sementering av 9 ⅝" foringsrør
Hvis det blir funn av hydrokarboner i brønnen, planlegges det for en brønntest. Da vil et 7" forlengelsesrør bli installert og sementert på plass i hele sin lengde. Sementering av forlengelsesrør krever et overskudd av sement som vil bli sirkulert ut av brønnen for å sikre at hele lengden av forlengelsesrøret blir sementert. Overskytende sement tas opp til riggen og behandles i slop. Utslipp av sement fra denne seksjonen vil være i forbindelse med vasking av sementtankene.
Sementering av 7" forlengelsesrør (opsjon ved eventuell brønntest)
Det er planlagt at brønnen blir permanent plugget og forlatt. Dette gjøres ved installering av opptil 7 sementplugger for hovedbrønn. Ved en eventuell boring av sidesteg, vil det settes 3 plugger i hovedbrønn og opptil 5 plugger i hvert av sidestegene. Overskudd av sement og forurenset vaskevann for P&A på de potensielle sidestegene vil gå tilbake til Sementering under P&A
SEMENTERINGSKJEMIKALIER 22 of 67
riggen og tas til land for behandling. En detaljert plan for sementpluggene vil bli levert i eget P&A program like før tilbakepluggingsoperasjonen starter. Utslipp av sement fra P&A jobbene vil være i forbindelse med vasking av sementtankene etter hver jobb.
Følgende forutsetninger er lagt til grunn for å beregne utslippsmengder til sjø:
Beregning av utslippsmengder
• Ved sementering av lederør er det lagt til grunn et utslipp av ca. 50 % av overskuddsmengde sementblanding som følge av retur til sjøbunn. For sementering av forankringsrøret er det beregnet 25 % utslipp.
• Utslippsmengdene inkluderer også utslipp av blandevann for hver jobb. Dette volumet kommer som følge av spyling av forlengelsesrør, "displacement"-tank og miksekar. Utslippsmengden er basert på erfaringsmessige forhold, og gjelder kun for topphull der det pumpes med sjøvann eller vannbasert borevæske. Rutiner er etablert for å redusere utslipp av blandevann mest mulig.
• I utslippsmengden for sement er det også inkludert et mulig utslipp av tørr sement.
Denne utslippsmengden er relatert til fjerning av sement fra "surgetanken" for å hindre at den stivner. Så langt det er praktisk mulig blir mesteparten av mengden tørr sement samlet opp for gjenbruk eller sendt til land.
• I forbindelse med sementering for tilbakeplugging av åpen-hullseksjoner er det beregnet et utslipp på 300 liter slurry i forbindelse med vasking av sementenheten.
Tiltak vil bli iverksatt for å minimalisere utslippsmengdene - se kapittel 1.6 PLANLAGTE MILJØRISIKOREDUSERENDE TILTAK.
Forbruk og utslipp av riggkjemikalier på Transocean Arctic omfatter BOP-væske, vaskemidler, gjengefett og vannbehandlingskjemikalier. I tillegg brukes det kjemikalier i lukkede systemer og brannslukkemiddel.
RIGGKJEMIKALIER (HJELPEKJEMIKALIER) 3.5
En oppsummering av anslåtte mengder forbruk og utslipp til sjø av riggkjemikalier er vist i Tabell 3.5. Tabell 12.10 (hovedbrønn), Tabell 12.11 (sidesteg 1) og Tabell 12.12 (sidesteg 2) i Vedlegg 12.1 gir detaljert oversikt over beregnet forbruk og utslipp av riggkjemikalier, samt oversikt over andelen av grønne og gule stoffer. Beregningen av mengde kjemikalier som planlegges forbrukt og sluppet ut er estimert ut i fra erfaringstall fra faktiske operasjoner om bord på riggen siste 12 måneder, samt lengste planlagte varighet av operasjonen på 93 dager. Informasjon om beredskapskjemikalier er gitt i Vedlegg 12.2.3.
AKTIVITET FORBRUK
(TONN)
Utslipp av grønne stoffer (tonn)
Utslipp av gule stoffer (tonn)
Boring av hovedbrønn inkl. testing (47 dager) 12.34 10.53 1.52
Boring av sidesteg 1 (23 dager) 6.08 5.15 0.73
Boring av sidesteg 2 (23 dager) 6.08 5.15 0.73
Totalt (93 dager) 24.49 20.83 2.99
Tabell 3.5 : Estimert forbruk og utslipp av riggkjemikalier ved boring av 35/12-7 Serin.
BOP-væske benyttes ved trykksetting, aktivering og testing av ventiler og systemer på BOP. Det planlegges for bruk av Stack Magic Eco F, kategorisert som gult Y2.
Monoethylenglycol (MEG) blir brukt som kjølevæske. Og sammen med Stack Magic Eco F fungerer det også som frostvæske. Dette kjemikaliet er kategorisert som grønt.
BOP-kontrollvæske 3.5.1
SEMENTERINGSKJEMIKALIER 23 of 67
