Innhold
1 Introduksjon og oppsummering ... 4
1.1 Bakgrunn ... 4
1.2 Oppsummering forbruk og utslipp... 5
1.3 Sårbar bunnfauna ... 6
1.4 Miljørettet risiko- og beredskapsanalyse ... 6
1.5 Overordnet ramme for aktiviteten ... 6
1.6 Barrierer ... 7
1.7 BAT- og BEP-vurdering av kjemikalier ... 8
1.7.1 Substitusjon ... 8
1.8 Definisjoner ... 9
1.9 Forkortelser ... 10
2 Boreplan ... 11
3 Forbruk og utslipp av kjemikalier ... 14
3.1 Borevæskekjemikalier ... 14
3.2 Borekaks... 15
3.3 Sementeringskjemikalier ... 15
3.3.1 Kilder til utslipp av sement og tilsetningskjemikalier ... 16
3.3.2 Tilsetningskjemikalier ... 16
3.4 Riggkjemikalier (hjelpekjemikalier) ... 17
3.4.1 Gjengefett ... 17
3.4.2 Riggvaskemidler ... 18
3.4.3 BOP-væsker ... 18
3.5 Rensing av oljeholdig spillvann ... 18
3.6 Kjemikalier i lukkede system ... 19
4 Avfall... 20
4.1 Sanitært vann og matavfall ... 20
5 Utslipp til luft ved kraftgenerering ... 21
6 Planlagte miljørisikoreduserende tiltak ... 22
7 Miljøforhold ved lokasjonen ... 24
8 Vurdering av miljørisiko og oljevernberedskap ... 25
8.1 Faroes akseptkriterier for akutt forurensning ... 25
8.2 Inngangsdata for analysene ... 25
8.2.1 Oljeegenskaper ... 26
8.2.2 Definerte fare- og ulykkessituasjoner (DFU) ... 26
8.2.3 Naturressurser i analyseområdet ... 27
8.2.4 Drift og spredning av olje ... 29
8.3 Miljørisiko ... 32
8.3.1 Overlappsanalyse med gyteområder ... 33
8.4 Beredskap ... 34
8.4.1 Beredskapsbehov åpent hav (barriere 1A og 1B) ... 35
8.4.2 Beredskapsbehov kyst (barriere 2) ... 35
8.4.3 Beredskapsbehov strand (barriere 3) ... 36
8.4.4 Kjemisk dispergering ... 37
8.4.5 Beredskapsplan ... 37
8.4.6 Forslag til beredskap mot akutt forurensning ... 37
9 Konklusjon ... 39
10 Referanser ... 40
11 Vedlegg A – Planlagt forbruk og utslipp av kjemikalier ... 41
12 Vedlegg B – Beredskapskjemikalier ... 49
12.1 Beredskapskjemikalier - borevæske... 49
12.2 Beredskapskjemikalier - sement ... 49
12.3 Beredskapskjemikalier - riggkjemikalier ... 49
1 Introduksjon og oppsummering
1.1 Bakgrunn
Faroe Petroleum Norge AS (Faroe) søker med dette Miljødirektoratet om tillatelse til virksomhet som medfører utslipp til luft og sjø, og som genererer avfall under boring av letebrønn 31/7-1 Brasse i PL740. Denne søknaden er utarbeidet i henhold til Forurensningslovens kapittel 3 §11, Aktivitetsforskriften Kap. XI, og Styringsforskriften, samt tilhørende veiledninger.
Brønn 31/7-1 vil bli lokalisert i den nordlige delen av Nordsjøen ca. 13 km sørøst for Oseberg A- installasjonen, ca. 13 km sør for Brage installasjonen og ca. 97 km fra Norskekysten (Øygarden), se Figur 1. Brønnen skal bores med den halvt nedsenkbare boreriggen Transocean Arctic. Tidligst oppstart er 15. mai 2016, og operasjonen er planlagt å vare i maksimalt 57 dager (inkl. logging, kjerneprøver og sidesteg). Lisensens rettighetshavere består av Faroe Petroleum Norge AS (operatør) med 50% eierandel og Core Energy AS med 50%.
Figur 1: Lokalisering av letebrønn 31/7-1 Brasse.
Vanndypet er 118,6 m MSL på borelokasjonen og havbunnen består av siltholdig sand med skjellfragmenter, klassifisert som Circalittoral gjørmete sand, ref. /1/.
Primærmålene for brønn 31/7-1 Brasse er:
• Ingen skade på mennesker, miljø og utstyr under gjennomføringen av prosjektet.
• Undersøke tilstedeværelse av reservoar og hydrokarboner i Fensfjord-formasjonen, samt potensialet i formasjonene Brent, Cook og Statfjord.
• Oppnå god seismisk korrelasjon
• Utføre datainnsamling i henhold til myndighetskrav.
1.2 Oppsummering forbruk og utslipp
Søknaden beskriver forventede bruks- og utslippsmengder av kjemikalier kategorisert som gule eller grønne. Miljøkategorisering av kjemikaliene er basert på retningslinjer gitt i Aktivitetsforskriften § 63.
I tillegg er det beskrevet forventet utslipp til luft i forbindelse med kraftgenerering, samt rutiner knyttet til håndtering av avfall. Det vil være energiproduksjon med dieseldrevne motorer for drift av riggen.
Det søkes om tillatelse til bruk og utslipp av henholdsvis 99,3 og 65,3 tonn av kjemikalier kategorisert som gule, samt 2556 og 1660 tonn kategorisert som grønne, se Tabell 1. Totale mengder kjemikalier i grønn og gul miljøkategori som planlegges forbrukt og sluppet ut innen de ulike kjemikaliegruppene er vist i Vedlegg A.
Tabell 1: Estimert forbruk og utslipp av kjemikalier ved boring av brønn 31/7-1 Brasse.
31/7-1 Brasse Forbruk
stoff i grønn1 kategori
(tonn)
Utslipp stoff i grønn1 kategori
(tonn)
Forbruk stoff i gul kategori (tonn) Utslipp stoff i gul kategori (tonn)
Gul Y1 Y2 Y3 Gul Y1 Y2 Y3
Borevæskekjemikalier - hovedbrønn 1127,97 869,40 42,74 0,00 0,00 0,00 29,92 0,00 0,00 0,00 Borevæskekjemikalier - sidesteg 916,49 641,54 47,05 0,00 0,00 0,00 32,93 0,00 0,00 0,00 Sementeringskjemikalier - hovedbrønn 361,91 92,55 0,00 3,18 0,00 0,00 0,00 0,33 0,00 0,00 Sementeringskjemikalier - sidesteg 130,62 38,81 0,23 1,69 0,00 0,00 0,13 0,02 0,00 0,00 Riggkjemikalier - hovedbrønn 11,17 11,17 0,02 2,34 0,97 0,00 0,00 0,33 0,92 0,00
Riggkjemikalier - sidesteg 6,06 6,06 0,01 0,28 0,50 0,00 0,00 0,18 0,47 0,00
Rensekjemikalier (slop) 1,72 0,17 0,23 0,00 0,00 0,00 0,02 0,00 0,00 0,00
Totalt (tonn) 2555,94 1659,70 90,29 7,49 1,47 0,00 63,01 0,86 1,40 0,00
1Grønn = PLONOR pluss vann
Forbruk og utslipp av kjemikalier/komponenter er beskrevet i kapittel 3, og detaljer er gitt i Vedlegg A - Planlagt forbruk og utslipp av kjemikalier.
Utslipp til luft i forbindelse med kraftgenerering er vist i Tabell 2.
Tabell 2: Estimert totalt utslipp til luft ved boring av brønn 31/7-1 Brasse.
Utslipp til luft CO2
(tonn) NOX
(tonn) nmVOC (tonn) SOX (tonn)
Kraftgenerering boring - totalt 4182,0 71,0 6,6 3,7
1.3 Sårbar bunnfauna
Basert på borestedsundersøkelse er ingen potensielt sensitive habitater, som kaldtvannskoraller eller dype havsvampsamfunn, identifisert, ref. /1/.
1.4 Miljørettet risiko- og beredskapsanalyse
Det er gjennomført oljedriftsberegninger med full rate varighetsmatrise, samt en miljørisiko- og beredskapsanalyse for brønnen (ref. /2/) i henhold til NOROGs og NOFOs veiledninger. Resultatene viser at høyeste beregnet relativ miljørisiko er 17 % av Faroes operasjonsspesifikke akseptkriterier for skadekategori ”Moderat” for havsule i vintersesongen. Høyeste miljørisiko i den perioden Faroe planlegger operasjon (sommer, juni-aug) er beregnet til 10 % av akseptkriteriene for skadekategori
”Alvorlig” for smålom.
Beredskapsanalysen viser behov for 3 NOFO systemer for å håndtere tilflyt av olje til barrierer 1a og 1b i sommersesongen. Responstid for første system vil være 8 timer, og fullt utbygd barriere kan være på plass innen 10 timer om sommeren. Den kystnære beredskapen skal ha en kapasitet tilsvarende 6 kystsystemer sommer, innen 7,2 døgn. Ved behov for strandrensing, er det dimensjonert for bruk av 5-8 strandrenselag. Det endelige antall beredskapssystemer og strandrenselag i barriere 2 og 3 avhenger av oljens geografiske spredning og type kystlandskap oljen skal bekjempes i.
1.5 Overordnet ramme for aktiviteten
Boreoperasjonen vil bli gjennomført i henhold til Faroe sine krav og strategier for boreoperasjoner og i tråd med gjeldende lovgiving. Forskrift om helse, miljø og sikkerhet i petroleumsvirksomheten (Rammeforskriften) § 11 beskriver prinsippene for risikoreduksjon. Miljølovgivningen sier at skade eller fare for skade på det ytre miljø skal forhindres eller begrenses mest mulig. Prinsippene for risikoreduksjon sier at risikoen for miljøskade deretter skal reduseres ytterligere så langt det er mulig.
Miljøstyring er en integrert del i HMS-styringen i Faroe. Miljøvurderinger skal være en integrert del av planleggings- og beslutningsprosesser i alle selskapets aktiviteter. For å ivareta selskapets miljømål skal beste tilgjengelige teknikker (BAT) og beste miljømessige praksis (BEP) benyttes i planlegging og gjennomføring av aktiviteter.
Boringen vil bli gjennomført i samsvar med lisenskravene gitt til PL740. Det er ikke gitt spesielle miljøkrav til lisensen.
Faroe har følgende mål for sitt HMS arbeid:
HSE Policy Statement
Faroe Petroleum is committed to high standards of health, safety and environmental performance across its business. The health and safety of people, the protection of the environment and compliance with applicable legal requirements and industry best practice is critical to the overall success of our company.
The Company’s environmental policy is to:
‐ avoid undesirable effects on the environment resulting from our activities
‐ assess risk and continuously improve environmental performance
‐ contribute to sustainable development Transocean QHSE Policy Statement
“Transocean's Quality, Health, Safety and Environment policies support our goal of achieving our company's vision. All of our actions will be guided by our FIRST Core Values ‐ Financial Discipline, Integrity and Honesty, Respect, Safety and Technical Leadership. We will conduct our operations in an incident‐free workplace, all the time, everywhere.
1.6 Barrierer
Den som driver virksomhet som kan medføre akutt forurensning skal sørge for en nødvendig beredskap for å hindre, oppdage, stanse, begrense og fjerne virkningen av forurensningen.
Robusthet i hver barriere og uavhengighet mellom barrierene, som nevnt i veiledningen til Styringsforskriften § 5 om barrierer, er i fokus hos Faroe. Basert på dette forholder Faroe seg til oversikten gitt i Tabell 3, og mener gjennom dette at vi har et robust oppsett i forhold til barrierer og uavhengighet mellom disse.
Tabell 3: Barrierer
UTBLÅSNING KJEMIKALIEUTSLIPP
Hindre Mudvekt
Robust brønndesign Formasjonsstyrkekrav Relevante prosedyrer
Stengte drain plugger Oppsamlingsbakker/kanter Oppsamlingsutstyr Låste tankplugger/kraner Vedlikehold
Inspeksjoner
Relevante prosedyrer Oppdage SBV har Miros og bærbart IR-kamera.
Overvåknings- og varslingssystemer ombord på riggen. Detaljeres i oljevernplanen.
Måleinstrumenter
Stanse Stenge BOP Avlastningsbrønn
Capping and containment utstyr
Sette på plass drain plugger Lukk kraner
Granskning
1.7 BAT- og BEP-vurdering av kjemikalier
Faroe legger vekt på å velge kjemikalier som gir minst mulig miljøskade ved utslipp til sjø. I den sammenheng er det fokus på å velge kjemikalier etter vurdering av beste tilgjengelige teknikker (BAT), teknisk ytelse, erfaring fra drift, hensyn til helsefaktorer og se miljømessige hensyn (BEP).
Kjemikalier kategorisert som gule, grønne og gule Y1 er alle fullt akseptable kjemikalier som utgjør veldig lav miljørisiko. Gule Y2 kjemikalier medfører også lav miljørisiko, mens gule Y3 medfører moderat miljørisiko - begge kategorier vurderes for substitusjon og har spesiell fokus. Kjemikalier i rød og svart kategori medfører hhv. høy og veldig høy/alvorlig miljørisiko, og vil unngås brukt.
Borevæskekjemikaliene er valgt med den tekniske spesifikasjonen som kan løse de utfordringene man antar vil oppstå under boring av brønnen. Da velges de mest miljøvennlige løsningene ut fra de produktene som er tilgjengelige, og som samtidig kan ivareta sikkerheten og barrierefunksjonene.
Det er ingen sementeringskjemikalier eller riggkjemikalier som er planlagt brukt som er kategorisert å medføre moderat, høy eller alvorlig risiko for miljøet.
1.7.1 Substitusjon
Det jobbes kontinuerlig med kjemikaliesubstitusjon. For Brasse-brønnen brukes og slippes det ut bare kjemikalier i gul og grønn miljøkategori. Av disse kjemikalier, er størst miljørisiko knyttet til kjemikalier i kategori gul Y2, dvs. produkter som brytes langsomt ned og gir opphav til stabile komponenter som er ikke tenkt å være farlig for miljø. Dermed er disse akseptable, men det settes fokus på denne type produkter som et føre-var prinsipp. Y2-kategorien utgjør 2,1 % av det totale utslippet av kjemikalier kategorisert som gule.
Ombord på Transocean Arctic bruker de en BOP væske - Stack Magic Eco F - som er kategorisert som gult Y2.
Det jobbes også med substitusjon av kjemikalier i lukkede system - kjemikalier som i utgangspunkt ikke går til utslipp. Det foreligger prosesser ombord Transocean Arctic knyttet til både substitusjon og kvalitetssikring av kjemikalier mhp. boretekniske problemstillinger og den totale miljøgevinsten.
Blant annet har riggen substituert Castrol Hyspin M32 i svart miljøkategori med Castrol Biobar 32 i rød miljøkategori.
Ved kontraktsinngåelse og oppfølging av leverandørene følger Faroe opp planlegging for bruk av, og substitusjon eller utfasing av, farlige kjemikalier som går til utslipp. Selv om enkelte substitusjonsprosesser hos kjemikalieleverandørene har lengre varighet enn tiden det tar å planlegge og gjennomføre Brasse-operasjonen, samarbeider vi med kjemikalieleverandørene og prøver å påvirke prosessene.
1.8 Definisjoner
Akseptkriterier Kriterier som benyttes for å uttrykke et akseptabelt risikonivå i virksomheten, uttrykt ved en grense for akseptabel frekvens for en gitt miljøskade
Barriere Fellesbetegnelse for en samlet aksjon i et avgrenset område; kan inkludere ett eller flere system.
Bekjempelse Alle tiltak som gjennomføres i akuttfasen av en forurensningssituasjon og som skal hindre at oljen sprer seg (strakstiltak ved å stanse lekkasjen, begrense utstrekningen, hindre spredning, samle opp fra sjøen, lede oljen forbi sensitive områder og hindre strandet olje fra å bli remobilisert).
Dispergering Når den ene væsken eller et fast stoff (materiale), brytes ned til svært små, mikroskopiske partikler eller dråper, som flyter rundt i den andre væsken. Disse er ikke sammenblandet, men fint fordelt i hverandre fordi de har ulik polaritet.
Emulsjon En blanding av to væsker som ikke er fullstendig løselige med hverandre. Den ene væsken er fordelt som dråper i den andre væsken. Oljeemulsjon er at olje tar til seg vann og den er generelt oppsamlingsbar når emulsjonen har en viskositet på 1000 cP og høyere.
Forvitring Nedbrytning av olje i miljøet. Forvitringsanalysen måler fysiske og kjemiske egenskaper for oljen til stede i miljøet over tid.
Influensområde Området med større eller lik 5 % sannsynlighet for forurensning med mer enn 1 tonn olje innenfor en 10 x 10 km rute, iht. oljedrifts-beregninger.
Korteste drivtid Tiden det tar fra utslippets start til den første oljen når kyst- og strandsonen.
OSCAR OSCAR er en 3-dimensjonal oljedrifts- og beredskapsmodell som beregner oljemengde på sjøoverflaten, på strand og i sedimenter samt konsentrasjoner i vannsøylen.
Persentil P-persentil betyr at p prosent av observasjoner i et utfallsrom er nedenfor verdien for p-persentilen. En 25-persentil er da slik at 25 % av data/observasjoner er under den gitte verdien, mens 75 % er over.
PLONOR Pose Little Or No Risk to the Marine Environment er en liste fra Oslo/Paris (OSPAR) konvensjonen over kjemikalier som antas å ha liten eller ingen effekt på det marine miljø ved utslipp.
Responstid Sammenlagt mobiliseringstid, gangtid og utsettelse av lenser.
Restitusjonstid Restitusjonstiden er oppnådd når det opprinnelige dyre- og plantelivet i det berørte samfunnet er tilbake på tilnærmet samme nivå som før utslippet (naturlig variasjon tatt i betraktning), og de biologiske prosessene fungerer normalt. Bestander anses å være restituert når bestanden er tilbake på 99 % av
1.9 Forkortelser
I denne søknaden er følgende forkortelser brukt:
BAT Beste tilgjengelige teknikk
BEP Best Environmetal Practise (beste miljømessige praksis) BSS
BOP
Baroid Surface Solution Blow Out Preventer
CO2 Karbondioksid
DFU Definsert fare- og ulykkessituasjoner Faroe Faroe Petroleum Norge AS
HMS Helse, Miljø, Sikkerhet
ICES Internasjonale råd for havforskning
IUA Interkommunale utvalg mot akutt forurensning MIRA Miljørisikoanalyse
MSL Mean Sea Level
NH Norskehavet
NOFO Norsk Oljevernforening For Operatørselskap NOROG Norsk Olje og Gass
NORSOK Norsk sokkels konkurranseposisjon
NOX Nitrogenoksid
NS Nordsjøen
nmVOC Flyktige organiske forbindelser (non-methane volatile organic compounds)
OR Oil Recovery
PL Produksjonslisens
POB Personnel onboard
ppb Parts per billion
QHSE Quality, Health, Safety, Environment RKB Rotary Kelly Bushing
ROV Remotely operated underwater vehicle / Fjernstyrt undervannsfarkost
RS Redningsskøyte
SBV sg
Stand By Vessel Specific gravity
SOX Svoveloksid
TD TVD
Total Depth
True Vertical Depth
VBM Vannbasert borevæske
VØK Verdifull økosystem komponent
2 Boreplan
Boreoperasjonen er planlagt gjennomført med den halvt nedsenkbare boreriggen Transocean Arctic (Figur 2). Tidligste borestart vil være 15. Mai 2016. Estimert varighet for boreoperasjonen er 31 dager for tørr brønn og 57 dager ved funn, inkludert mulig sidesteg.
Figur 2: Transocean Arctic.
Brasse vil ha en total dybde på ca. 2750 m TVD/RKB inn i nedre del av Statfjord-formasjonen, både ved tørr brønn og ved funn. Primærmålet er Fensfjord sandsteinsformasjon i Viking gruppen som forventes å inneholde gass og olje. Sekundærmålene er sandsteinsformasjonene i Brentgruppen, samt sandstein-formasjonene Cook og Statfjord i Dunlingruppen. Maksimum forventet bunnhullstemperatur er 1000 C og maksimalt trykk ved brønnhodet er 290 bar (220 bar + 70 bar
”bullhead” margin).
Poretrykket for Brasse er analogt med letebrønn 30/9-23 som ligger 4.3 km nordvest for Brasse- lokasjonen. Normalt trykk er estimert ned til 1100 m MSL, før trykket øker jevnt til 1.35 SG i Hordaland (212 bar) ved 1600 m RKB. Trykket synker så til hydrostatisk fra og med Hardråde- formasjonen ved 2057 m RKB og igjennom reservoaret og ned til totalt brønndyp på 2750 m TVD RKB.
vil 8 ½”-seksjonen plugges tilbake, et 9 ⅝” foringsrør trekkes og sidesteget vil bli boret med VBM under 13 ⅜" foringsrørsko i to seksjoner, 12 ¼” og 8 ½”, som vist i Figur 3.
Brønnen vil bli permanent plugget og forlatt i henhold til NORSOK D-010 Rev 4, ref. /3/.
Figur 3: Brønnskisse over Brasse inkludert sidesteg.
En detaljert beskrivelse av den planlagte operasjonen, inkludert barrierefilosofi, er gitt i 31/7-1 boreprogram, ref. /4/. Tidsplan for boreoperasjonen ved et funn og tørt hull er vist i Figur 4.
Figur 4: Tid-dybde-kurve ved tørt hull øverst (Pmean – 31 dager), og funn (inkludert sidesteg) nederst (Pmean - 57 dager).
3 Forbruk og utslipp av kjemikalier
Kategoriseringen av kjemikaliene som planlegges benyttet under boring av Brasse er gjennomført på bakgrunn av godkjent økotoksikologisk dokumentasjon (HOCNF) og er utført i henhold til Aktivitetsforskriften §§62 og 63. De omsøkte kjemikaliene er vurdert opp mot HOCNF mottatt fra de ulike kjemikalieleverandørene. De kjemikaliene som er valgt for bruk er vurdert ut ifra tekniske kriterier og HMS-egenskaper. Ingen av kjemikaliene som er planlagt sluppet ut under boreoperasjonen er identifisert for utfasing, og kjemikaliene som planlegges sluppet ut er vurdert å ha miljømessig akseptable egenskaper i kategori gul eller grønn.
De kjemikaliene som skal benyttes, og som er underlagt krav om HOCNF, er sortert i følgende grupper i henhold til bruksområde:
- Borevæskekjemikalier - Sementeringskjemikalier
- Riggkjemikalier (hjelpekjemikalier)
- Slopbehandlingskjemikalier (rensing av oljeholdig spillvann) - Kjemikalier i lukkede systemer
En oversikt over forbruk og utslipp av kjemikalier planlagt brukt under boreoperasjonen er gitt i Vedlegg A. Beredskapskjemikalier som vil kunne være ombord på riggen og kriteriene for bruk av disse kjemikaliene er beskrevet i Vedlegg B. Respektiv andel av hvert kjemikalie i kategoriene grønn og gul er blitt brukt ved beregningene, og ikke den kjemiske kategoriseringen. Det betyr at for kjemikalier i gul kategori, der en andel på 30 % er gul, og 70 % er grønn, vil disse deles opp tilsvarende, både ved overslag for bruk og utslipp. Grønn andel inkluderer vann.
Det planlegges ikke for utslipp av stoffer kategorisert som rød eller svart.
3.1 Borevæskekjemikalier
36" seksjonen, 9 ⅞” pilothull og 17 ½” seksjonen er planlagt boret med sjøvann og høyviskøse piller av bentonitt med retur til havbunnen. Etter at utblåsingsventilen (BOP) er påmontert brønnhodet, føres returen av borevæske til overflaten ved hjelp av et konvensjonelt stigerør. For 12 ¼" og 8 ½”
seksjonene og det potensielle sidesteget vil det benyttes vannbasert borevæskesystem med grønne og gule kjemikalier. Den vannbaserte borevæsken og borekakset vil slippes ut til sjø fra riggen.
Planlagt forbruk og utslipp til sjø av borevæskekjemikalier er vist i Tabell 4. En fullstendig oversikt er gitt i Vedlegg A, Tabell 19 (hovedbrønn) og Tabell 20 (sidesteg) for borevæsker, mens kjemikalier til bruk i beredskapssammenheng er listet opp i Vedlegg B, Tabell 26. Leverandør av borevæske- kjemikalier er Halliburton.
Tabell 4: Estimert forbruk og utslipp av borevæskekjemikalier ved boring av 31/7-1 Brasse.
Aktivitet Forbruk
(tonn) Utslipp av grønne
stoffer (tonn) Utslipp av gule stoffer (tonn)
Boring av hovedbrønn 1170,71 869,40 29,92
Boring av sidesteg 963,54 641,54 32,93
Totalt 2134,25 1510,94 62,85
3.2 Borekaks
All kaks generert etter boring av Brasse vil bli sluppet til sjø. Totalt utslipp av borekaks er beregnet til 1200 tonn. Oversikt over massebalanse for borekaks er vist i Tabell 5.
Tabell 5: Estimert mengde borekaks per seksjon for 31/7-1 Brasse.
Brønnseksjon Lengde (m) Borekaks (tonn)
36" 66 130,0
17 ½” 690 321,2
12 ¼” 1175 268,0
8 ½” 675 74,1
12 ¼” - Sidesteg 1455 336,7
8 ½” - Sidesteg 675 74,7
Totalt 4736 1199,5
Totalt til sjø (tonn) 1199,5
Totalt til sjø (m3)1 3598,4
1) En faktor på 3 er brukt til omregning fra tonn til m3
3.3 Sementeringskjemikalier
Sement vil under boring av brønnen komme i retur på sjøbunn ved sementering av 30” lederør og 20 x 13 ⅜" foringsrør. Det er dette volumet som utgjør hoveddelen av utslippene til sjø. Dette volumet vil være avhengig av faktisk hullstørrelse og sementvolum på selve jobben. Et estimat for dette volumet har blitt beregnet etter erfaringsdata og gjeldende prosedyrer, ref. /3/. Sementen som kommer opp løser seg opp i sjøvannet og blir dratt med havstrømmer eller sedimenterer på havbunnen.
En oppsummering av forbruk og utslipp av sementeringskjemikalier er gitt i Tabell 6. En fullstendig oversikt er gitt i Vedlegg A, Tabell 21 (hovedbrønn) og Tabell 22 (sidesteg) for sementerings- kjemikalier, mens kjemikalier til bruk i beredskapssammenheng er listet opp i Vedlegg B, Tabell 26.
Alle sementkjemikalier er kategorisert som grønne eller vurdert som akseptable (gul kategori).
Tabell 6: Estimert utslipp av gule og grønne sementeringskjemikalier ved boring av brønn 31/7-1 Brasse.
Aktivitet Forbruk
(tonn) Utslipp av grønne
stoffer (tonn) Utslipp av gule stoffer (tonn)
Sementering hovedbrønn 365,10 92,55 0,33
Sementering sidesteg 132,54 38,81 0,15
Totalt 497,64 131,36 0,48
I bore- og brønnoperasjoner benyttes sement hovedsakelig for å fundamentere lederør og brønnhodet ved havbunnen, samt støpe fast foringsrør slik at det oppnås trykkisolering mellom de forskjellige formasjonene som man borer gjennom. Hovedkomponentene i sementblandingen er sement og vann. I tillegg er det nødvendig å tilsette forskjellige kjemikalier for å tilpasse de fysiske og kjemiske egenskapene både til sementblandingen og den ferdig herdede sementen. Disse kjemikalier omtales som tilsetningskjemikalier og tilsettes vanligvis i vannet som blandes med sementen. Når man lager en sementblanding på riggen, er det en rekke væsker som blandes med sement i en jevn strøm, samtidig som den ferdige blandingen pumpes ned i brønnen. Når blandingen er plassert i brønnen, vil sementen størkne.
3.3.1 Kilder til utslipp av sement og tilsetningskjemikalier
Sement vil komme i retur til sjøbunn ved sementering av 30" lederør og 20 x 13 ⅜" foringsrør. Det er planlagt med et overskudd av sement på 300 % for sementering av 30" lederør, og 100 % overskudd for sementering av 20 x 13 ⅜” foringsrør. Overskuddet av sement er nødvendig for å sikre tekniske krav som gir brønnhodet den strukturelle støtten som kreves for operasjonen. Det er dette sementvolumet som utgjør hoveddelen av utslippene til sjø. Volumet sement som brukes er avhengig av faktisk hullstørrelse og sementvolum brukt på selve jobben. Et estimat av dette volumet har blitt beregnet etter erfaringsdata og gjeldende prosedyrer.
Følgende forutsetninger er lagt til grunn for å beregne utslippsmengder til sjø:
• Ved sementering av topphullsseksjonene (30" lederør og 20" x 13 ⅜” foringsrør) er det lagt til grunnet utslipp av ca. 50 % av overskuddsmengde sementblanding som følge av retur til sjøbunn.
• Utslippsmengdene inkluderer også utslipp av blandevann for hver jobb. Dette volumet kommer som følge av spyling av liner, "displacement"-tank og miksekar. Utslippsmengden er basert på erfaringsmessige forhold. Rutiner er etablert for å redusere utslipp av blandevann mest mulig.
• I utslippsmengden for sement er det også inkludert et mulig utslipp av tørr sement. Denne utslippsmengden er grunnet fjerning av sement fra "surgetanken" etter jobben for a hindre den i å stivne. Så langt det er praktisk mulig blir mesteparten av mengden tørr sement samlet opp for gjenbruk eller sendt til land.
• I forbindelse med sementering for alle seksjoner, er det beregnet et utslipp på 30 liter sementblanding i forbindelse med vasking av sement enheten.
Tiltak vil bli iverksatt for å minimalisere utslippsmengdene – se kapittel 6.
3.3.2 Tilsetningskjemikalier
Tilsetningskjemikalier benyttes for å få sementblandingen og/eller ferdig herdet sement til å oppnå ønskede fysiske og kjemiske egenskaper. Tilsetningskjemikaliene har alle en spesifikk primærfunksjon
i sementblandingen, men de forskjellige kjemikaliene samhandler i stor grad med hverandre. Disse sekundæreffektene gjør de forskjellige kjemikaliene avhengig av hverandre og gjør at de ofte fremstår som en gruppe som fungerer samlet. Dette gjør f.eks. utskifting av ett enkelt kjemikalie til en meget omfattende prosess, og det er i noen tilfeller ikke mulig å erstatte ett kjemikalie uten at man erstatter ett eller flere andre.
3.4 Riggkjemikalier (hjelpekjemikalier)
Forbruk av riggkjemikalier omfatter:
• Gjengefett (borestreng, foringsrør og stigerør)
• Riggvaskemiddel
• BOP-væsker
En oppsummering av anslåtte mengder forbruk og utslipp til sjø av riggkjemikalier er vist i Tabell 7.
Tabell 23 (hovedbrønn) og Tabell 24 (sidesteg) i Vedlegg A gir detaljert oversikt over beregnet forbruk og utslipp av riggkjemikalier, samt oversikt over andelen av grønne, og gule stoffer.
Beregningen av mengde kjemikalier som planlegges forbrukt og sluppet ut er estimert ut i fra erfaringstall fra faktiske operasjoner og riggens tekniske utstyr, samt lengste varighet av operasjonen på 57 dager. Lengste varighet inkluderer 6 dager med logging og kjerneprøver + 20 dagers operasjon på sidesteg. Informasjon om beredskapskjemikalier er gitt i kapittel 12.3.
Tabell 7: Estimert forbruk og utslipp av riggkjemikalier ved boring av 31/7-1 Brasse (57 dager).
Aktivitet Forbruk
(tonn) Utslipp av grønne
stoffer (tonn) Utslipp av gule stoffer (tonn)
Boring av hovedbrønn (37 dager) 12,67 11,17 1,26
Boring av sidesteg (20 dager) 6,85 6,06 0,66
Totalt 19,52 17,23 1,92
Nærmere forklaring og begrunnelse for bruk av disse kjemikaliene er beskrevet i det etterfølgende.
3.4.1 Gjengefett
Gjengefett benyttes ved sammenkoblinger av borestrengen, foringsrør og marine stigerør for å beskytte gjengene og for å sikre korrekt sammenkobling slik at farlige situasjoner unngås. Valg og bruk av gjengefett er gjort på grunnlag av vurderinger av teknisk ytelse, driftstekniske erfaringer, helsemessige aspekter og miljøvurderinger. Ved boring med vannbasert borevæske vil en del av gjengefettet bli sluppet ut til sjø sammen med kaks.
Foringsrørene blir forhåndssmurt på land med gjengefettet Jet Lube Seal Guard ECF, og utslipp til sjø er anslått å være 2,5 % av forbruket. Kjemikaliet er kategorisert som gult Y2. På borestreng brukes Jet Lube NCS-30 ECF, kategorisert som gult Y1. Utslipp er her anslått å være 15 % av forbruk. Jet-Lube Alco EP ECF, et kjemikalie i gul miljøkategori, brukes til smøring av bolter og koblinger på stigerør.
Her er det benyttet benyttes en utslippsfaktor på 10 % av forbruk.
3.4.2 Riggvaskemidler
Vaske- og rensemidler brukes til rengjøring av gulvflater, dekk, tanker, olje/fettholdig utstyr etc. Ren- gjøringskjemikaliene er overflateaktive stoffer som har til hensikt å øke løseligheten av olje i vann.
Det vil bli brukt Cleanrig HP (gul miljøkategori) til rengjøring ombord på Transocean Arctic. Brukt vaskemiddel slippes til sjø etter å ha blitt renset i renseanlegget (se kap. 3.5). Vaskemiddelet er vannbasert og komponentene forventes å biodegradere fullstendig i vannmassene.
3.4.3 BOP-væsker
BOP-væske benyttes ved trykksetting, aktivering og testing av ventiler og systemer på BOP. Det planlegges for bruk av Stack Magic ECO-F (gul, Y2). MEG blir bruk sammen med Stack Magic ECO-F og fungerer også som frostvæske. Dette kjemikaliet er kategorisert som grønt.
Alt forbruk av disse kjemikaliene vil slippes til sjø.
3.5
Rensing av oljeholdig spillvannSpillvann fra sloptank vil bli renset i henhold til myndighetskrav og deretter sluppet til sjø. Rense- anlegget på Transocean Arctic er levert av Halliburton og er en Offshore Slop Treatment Unit.
Anlegget er basert på flokkulering og flotasjonsprinsippet. Rensekapasiteten er 5-16 m3/ time, og erfaringsmessig renses det 400 m3 spillvann per måned under operasjon på en tilsvarende rigg som Transocean Arctic. Oljeinnholdet skal ikke overstige 30 mg olje per liter vann som vektet gjennomsnitt for en kalendermåned. Målingene utføres kontinuerlig under rensingen, og renset vann går til utslipp dersom målingene viser oljeinnhold på under 30 mg/l. Dersom tilstrekkelig rensegrad ikke oppnås, vil spillvannet bli fraktet til land til godkjent behandlingsanlegg for videre behandling.
Det blir benyttet to kjemikalier for spillvannbehandling: MO-67 og PAX-XL60. Basert på erfaring er det gjennomsnittlige forbruket for rensing av spillvann offshore 1,2 l/m3 MO-67 og 0,8 l/m3 PAX XL- 60. Flokkuleringsmidlene forbrukes i prosessen for flokkulering eller utfelling av oppløste faste stoffer. Den faste stoffandelen fjernes i prosessen, behandles separat, og fraktes til land for videre behandling og deponering. Man anslår at mellom 98 % og 100 % av brukte kjemikalier enten "brukes i prosessen" eller går til borevæsken, og dermed blir fraktet tilbake til land. Men for å sikre at man er innenfor rammene, velger Faroe konservativt å bruke 10 % utslipp for begge kjemikaliene.
En oversikt over forbruk og utslipp er vist i Tabell 8. En detaljert oversikt over beregnet forbruk og utslipp av riggkjemikalier, samt oversikt over andelen av grønne, og gule stoffer er gitt i Vedlegg A Tabell 27.
Tabell 8: Planlagt beregnet utslipp av oljerensingskjemikalier under operasjon 31/7-1 Brasse (57 dagers operasjon)
Aktivitet Forbruk (tonn) Utslipp av grønne
stoffer (tonn) Utslipp av gule stoffer (tonn)
Boring av brønn 31/7-1 Brasse 1,96 0,17 0,02
3.6
Kjemikalier i lukkede systemDet er gjort en vurdering av hvilke hydraulikkvæsker/oljer i lukkede systemer som omfattes av Aktivitetsforskriften § 62 og kravet om HOCNF. En oversikt er gitt i Tabell 9. Disse er identifisert til å være omfattet av kravet om HOCNF ut fra et forventet årlig forbruk høyere enn 3000 kg per år per innretning, inkludert første oppfylling samt utskiftning av all væske i systemet.
Tabell 9: Estimert forbruk av kjemikalier i lukket system - per år.
Handelsnavn Funksjon Miljø-
kategori Forbruk per år
(kg)
%-andel av stoff i kategori
Svart Rød Gul Grønn
Castrol Alpha
SP 100 Girolje 4744 3,78 % 96,22 %
Castrol Biobar
22 Hydraulikkolje 4000 91,8 % 8,2 %
Castrol Biobar
32 Hydraulikkolje 16896 68 % 32 %
Houghto Safe
NL1 Hydraulikkvæske 7668 18,52 % 7,41 % 74,07 %
Aqualink 300F BOP Pilot Fluid Y2 11342 5,5 % 94,5 %
HOUGHTO-
TRACE DYE Kompensatorvæs
ke Y2 3245 3,465 % 96,535 %
Totalt (kg) 47895 - - - -
Totalt (tonn) 47,89 ‐ ‐ ‐ ‐
PL740 Brønn 31/7-1 Brasse
4 Avfall
Riggen har etablert et system for avfallshåndtering og avfallssortering i overensstemmelse med retningslinjene utgitt av NOROG og som regnes som bransjestandard, ref. /5/. Prinsippet om reduksjon av avfallsmengder ved kilden, både på riggen og basen, vil bli fulgt. Gjenbruk av materialer og borevæsker vil bli gjennomført for de seksjoner hvor det er mulig. Avfallet sorteres i containere og leveres i land for følgende typer avfall:
• Treverk
• Metall (stål, kabler, wire etc.)
• Papp og papir
• Plast
• Glass
• EE-avfall
• Farlig avfall
• Matbefengt avfall
• Restavfall
Eventuelt farlig avfall vil bli sortert og transportert til land for forsvarlig håndtering og slutt- behandling, i henhold til gjeldende forskrift om farlig avfall. Videre håndtering av avfallet foregår på land. Faroe har en basekontrakt med CCB og avfallshandteringsleverandør er Maritime Waste Management AS (MWM). MWM sørger for en optimal håndtering og sluttbehandling av avfallet i henhold til kontrakt.
4.1 Sanitært vann og matavfall
Transocean Arctic har en maksimal bemanning (POB) på 110. Sanitært avløpsvann slippes ut til sjø når riggen ligger mer enn 3 nautiske mil (5,6 km) fra kysten. Dersom riggen ligger nærmere land, går avløpsvannet gjennom renseanlegget. Organisk-/matavfall blir normalt kvernet og sluppet til sjø, men noe blir også returnert til land.
5 Utslipp til luft ved kraftgenerering
Utslipp til luft under boring av letebrønner vil i hovedsak være avgasser fra forbrenning av diesel for kraftgenerering. Transocean Arctic er utstyrt med to typer dieselmotorer av for kraftgenerering:
Wärtsila VASA 12V32 og Wärtsila 8R32. Gjennomsnittlig dieselforbruk per døgn er anslått til 23,1 tonn basert på dieselforbruk siste 12 måneder.
Forventet forbruk av diesel for Brasse under normal drift er totalt ca. 1319 tonn over 57 dager.
Beregnet utslipp til luft under boring er vist i Tabell 10. For beregning av utslipp til luft er Norsk olje og gass’ standardfaktorerer benyttet for estimering av utslipp, med unntak av NOX som er riggspesifikk og et snitt for begge motorer, ref. /6/.
Tabell 10: Estimert utslipp til luft under normal drift ved boring av 31/7-1 Brasse.
Dieselforbruk (tonn) CO2 (tonn) NOX (tonn) nmVOC (tonn) SOX(tonn) Utslippsfaktorer motorer (diesel) tonn/tonn 3,17 0,0538 0,005 0,0028
Hovedbrønn (37 dg) 856,3 2714,6 46,1 4,3 2,4
Sidesteg (20 dg) 462,89 1467,4 24,9 2,3 1,3
Totalt (normal drift) 1319,2 4182,0 71,0 6,6 3,7
6 Planlagte miljørisikoreduserende tiltak
Gjennom planleggingsfasen frem mot innsendelse av utslippssøknaden og gjennom miljørisiko- og beredskapsanalysene, har risikoen knyttet til den planlagte boreoperasjonen blitt vurdert, både operasjonelt og med hensyn til HMS. Ulike tiltak er også gjennomført, bl.a. fokus på mest mulig miljøvennlige produkter. Dette har medført en oppgradering til et mer miljøvennlig sementerings- kjemikalie (fra gul til grønn klassifisering). Under operasjon på Brasse vil det bare bli benyttet kjemikalier klassifisert som grønne og gule, der ingen gule er Y3.
I det videre arbeidet frem mot oppstart av operasjonen vil det blir gjennomført ytterligere aktiviteter og tiltak som vil bidra til en robust operasjonell gjennomføring av aktiviteten. Aktuelle tiltak ved gjennomføring av boreoperasjonen er listet nedenfor; og disse vil bli fulgt opp i den detaljerte planleggingen og gjennomføringen av boreoperasjonen:
• Det skal være fokus på å minimere kjemikaliebruk. Gjenbruk skal gjennomføres hvis mulig.
Ubrukte kjemikalier skal ikke gå til utslipp.
• Det vil bli fulgt opp at riggen opprettholder barrierer mot utilsiktede utslipp. Det skal alltid være to uavhengige barrierer som fungerer.
• Prosedyrer og operativ logistikk for forebygging av utilsiktede utslipp på riggen og til å samle søl hvis dette oppstår, skal være på plass og være gjenstand for oppmerksomhet under rigginspeksjoner og den daglige operative ledelse. Dette kan omfatte inspeksjon og lukking av avløp som kan medføre at utilsiktede utslipp går til sjø.
• Det vil være fokus på å redusere forbruk (shaker management) og utslipp av borevæske- og sementkjemikalier. Gjenbruk vil gjøres så langt som mulig dersom borevæsken er akseptabel.
Ubrukt borevæske vil bringes til land for gjenbruk. I forbindelse med sementjobber vil man tilstrebe å optimalisere bruk av miksevann og minimere utslipp av overskudd bulksement.
Tørr sement som er i tankene skal gjenbrukes, under forutsetning av at den er teknisk akseptabel. Ubrukte kjemikalier vil ikke gå til utslipp til sjø.
• Bruk av ROV, for å verifisere retur av sement på sjøbunnen under sementering av topphullsseksjonen for å se til at dette er iht. plan, vil bli brukt for å justere anslåtte mengder ved senere operasjoner.
• Brønnkonstruksjon er optimalisert for å redusere den totale risikoen forbundet med en eventuelt ukontrollert utblåsning. Blant annet er program for setting av foringsrør gjennomført iht. retningslinjer og krav i NORSOK-standarder, etablerte barriereprosedyrer og Faroes styrende dokumenter. Mulige nye tiltak vil bli vurdert i det videre arbeidet med detaljert brønnplanlegging, i tillegg til at løpende risikovurderinger vil bli gjort under boreoperasjonene.
• Alle rutiner knyttet til lasting/lossing av hydrokarboner (herunder diesel) vil bli sjekket som en del av forberedelsene til operasjonene. Dette gjelder bl.a. kompatibilitet og vedlikehold på slangekoblinger, sjekking/testing/utskifting av bulkslanger, rutiner for sjekking av kritiske ventiler osv.
• Det vil bli iverksatt trafikkovervåkningstiltak for å hindre at farlige situasjoner oppstår og beredskapstiltak for å beskytte riggen og brønnen i situasjoner der det identifiseres fartøy på
kollisjonskurs. Et navigasjonsvarsel vil bli gitt til ”Etterretning for Sjøfarende” i rett tid. Dette for å redusere risikoen for bl.a. kollisjon under operasjonen.
• Det vil bli gitt informasjon til fiskerinæringen og deres organisasjoner om den planlagte boringen og etablerte sikkerhetssoner.
• Det planlegges for en ytre miljø verifikasjon med fokus på barrierestyring/utslippspunkter, kjemikaliestyring og avfallshåndtering. Det vil også være fokus på at operasjonen gjennomføres iht. krav.
7 Miljøforhold ved lokasjonen
Havstrømmene i Nordsjøen er påvirket av atlantisk vann som kommer inn fra vest og den norske kyststrømmen som strømmer nordover med en hastighet på 10-20 km/dag. Vannet i den norske kyststrømmen har lav salinitet og danner fronter mot det atlantiske vannet. I disse frontene blir det høy biologisk produksjon. Saliniteten øker etter hvert som vannet strømmer nordover, pga.
innblanding av atlanterhavsvann. Brasse ligger i et område der strømmene er varierende og både atlanterhavsvannet og kyststrømmen har påvirkning. Hovedstrømretningen er dominert av Eggastrømmen mot sørøst i den vestre delen av området. Eggastrømmen følger vestskråningen av Norskerenna. Den østlige delen av området er dominert av Kyststrømmen mot nord, særlig om sommeren. Strømretningene er i stor grad påvirket av vindforholdene i disse områdene. Om vinteren danner atlanterhavsvannet en markert temperaturfront mot den kaldere kyststrømmen. Om sommeren derimot vil det varmere og ferskere kystvannet flyte lengre ut fra kysten og dekke det kaldere atlanterhavsvannet, ref. /7/.
Den norske kyststrømmen er svært viktig for transport og fordeling av planktoniske organismer.
Fiskeressursene varierer med dybdeforholdene i Nordsjøen, med innflytelsen av ferskvann fra elver, samt vindretning og -styrke. Dybdevariasjonen påvirker lokale bevegelser i vannmassene. Nordsjøen er generelt et grunt havområde, der de vind- og tidevannsdrevne strømmene hovedsakelig er i overflaten (30-50 meters dybde). Egg og larver som gytes i Nordsjøen spres derfor ut over et stort område. Det dannes ikke bestemte frontsystemer som forårsaker opphopning av ressurser, og dermed heller ikke store aggregeringer av sjøfugl i bestemte områder. Nordsjøen er biologisk meget produktivt og kommersielt et viktig havområde, ref. /7/.
Vanndypet er 118.6 m MSL på borelokasjonen. Det ble utført borestedsundersøkelse inkludert miljøundersøkelse med video og kamera 23.08 – 01.09 2015. Området er relativt flatt (gjennomsnitt:
<1°) og spenner fra 104,3 m til 127,5 m MSL. To kampesteiner (boulders) i tillegg til forstyrret havbunn er identifisert innenfor ankerradiusen på 2.2 km. Spor etter trål og anker ble observert i den nordlige og østlige delen av undersøkelsesområdet. Ingen potensielt sensitive habitater som kaldtvannskoraller eller svampsamfunn ble identifisert. Det ble heller ikke identifisert vrak/kulturminner i undersøkelsesområdet, ref. /1/. Det foreligger ingen særskilte krav knyttet til miljø- eller fiskeri i lisensen.
8 Vurdering av miljørisiko og oljevernberedskap
Som grunnlag for planlegging og styring av boreoperasjonen på 31/7-1 Brasse er det utført en skadebasert miljørisikoanalyse og en brønnspesifikk oljevernberedskapsanalyse, ref. /2/. Posisjon for Brasse er brukt i oljedriftsberegningene. Miljørisiko- og beredskapsanalysene er gjort som helårlige analyser, der analysene er oppdelt i 4 sesonger. Det er ikke knyttet boretidsbegrensninger til lisensen.
8.1 Faroes akseptkriterier for akutt forurensning
I miljørisikoanalysen for letebrønn 31/7-1, Brasse benyttes Faroe Petroleums operasjonsspesifikke akseptkriterier. Akseptkriteriene er basert på prinsippet om at varigheten av en miljøskade skal være ubetydelig i forhold til forventet sannsynlighet/frekvens av en hendelse som fører til miljøskade.
Akseptkriteriene er gitt i Tabell 11 og angir høyeste sannsynlighet som Faroe aksepterer for miljøskade av ulik varighet. Varigheten av en skade uttrykkes som teoretisk restitusjonstid, som er et mål på hvor lang tid det tar før den berørte ressursen er tilbake til tilnærmet samme nivå som før hendelsen.
Tabell 11: Faroes akseptkriterier for akutt forurensning, ref. /9/.
Konsekvenskategori Varighet (Restitusjonstid) Akseptkriterium (Akseptabel frekvens)
Mindre 1 måned-1 år < 1,0 x 10-3
Moderat 1-3 år < 2,5 x 10-4
Betydelig 3-10 år < 1,0 x 10-4
Alvorlig > 10 år < 2,5 x 10-5
8.2 Inngangsdata for analysene
Brønnen Brasse ligger ca. 13,1 km sørøst for Oseberg A installasjonen, ca. 13,5 km sør for Brage installasjonen og ca. 98 km fra Norskekysten (Kollsnes). Det er blitt utført en rekke boreoperasjoner i området. Det er ikke funnet forekomster av koraller eller andre sårbare ressurser i nærheten av borestedet, ref. /1/. Grunnlagsdata for Brasse vist iTabell 12.
Tabell 12: Grunnlagsdata for Brasse.
Parameter Brasse
Operatør Faroe Petroleum Norge AS
Lokasjon (geografiske koordinater) 60° 25’ 31.5578” N 03° 01’ 28.2629” Ø
Lisensnummer PL740
Distance to shore (km) 98
Dyp (m) 118,6
Oljetype Brage
Oljetetthet (kg/m3) 850
GOR (gass til olje ratio) (Sm3/Sm3) 79 Vektet utblåsningsrate overflate (Sm3/d) 3200 Vektet utblåsningsrate sjøbunn (Sm3/d) 3118
Lengste varighet utblåsning (d) 50
Vektet varighet overflate/sjøbunn (d) 6/19
Analyseperiode Årlig, med vekt på sommer i denne søknaden
Høyeste miljørisiko basert på Faroes akseptkriterier (%) 17
8.2.1 Oljeegenskaper
Dersom det påvises hydrokarboner fra letebrønnen er det forventet å finne olje med lignede egenskaper som Brageoljen.
Brage er en parafinsk råolje av medium tetthet (0,826 g/ml), med lavt innhold av asfaltener (0,1 %) og medium innhold av voks (4,7 %). Brage vil ha et relativt høyt fordampningstap, noe som medfører at innholdet av asfaltener og voks vil øke i tiden etter et utslipp. Oljen har også et høyt vannopptak (opptil 80 %) og emulsjonsdannelse kan øke volumet på oljeutslippet opptil 4,5 ganger.
Emulsjonsbryter kan brukes med høy effekt og høye konsentrasjoner (2000 ppm) kan redusere vanninnholdet med 70-80 %, ref. /10/.
Flammepunktet overstiger sjøtemperatur etter kun få minutter ved sommerforhold. Ved lave vindstyrker kan det ta opp mot 5 timer før flammepunktet når 60 grader, men dette nås mye fortere ved høyere vindstyrker, ref. /10/.
Mekanisk oppsamling vil kunne ha redusert effekt ved høye vindstyrker pga. lav viskositet i emulsjonen, som forårsaker lenselekkasje. Brage forventes å ha et relativt høyt potensial for kjemisk dispergering, og kjemisk dispergering kan derfor være et godt alternativ når mekanisk oppsamling er lite egnet. Under testing var oljen kjemisk dispergerbar selv 5 dager etter utslipp, både under sommer- og vinterforhold, ref. /10/.
8.2.2 Definerte fare- og ulykkessituasjoner (DFU)
Definerte DFU-er som er dimensjonerende for miljørisiko og beredskap er identifisert å være en utblåsning fra Fensfjord/Brent/Cook/Statfjord reservoarene med et 8 ½” hull etter at 9 5/8” casing er satt:
1) overflateutblåsning med en vektet rate på 3200 Sm3/d og en vektet varighet på 6 dager 2) sjøbunnsutblåsning med en vektet rate på 3118 Sm3/d og en vektet varighet på 19 dager.
Beregninger av utblåsningsrater og varigheter for Brasse er gjort av add wellflow, ref. /11/. Frekvens for DFU-ene er 1,41E-04, og gitt at en utblåsning finner sted, er sannsynlighetsfordelingen for overflate- og sjøbunnsutslipp hhv. 18 % og 82 % (ref. /12/). Sannsynlighetsfordeling av utslippsrater og -varigheter er basert på utblåsningsstudiet til brønnen (ref. /11/). Disse er aggregert slik at DFU-en er representert med 42 utblåsningsscenarioer (Tabell 13). Dette gir en god representasjon av utblåsningspotensialet til brønnen.
Tabell 13: Sannsynlighetsfordeling av utslippsrater og -varigheter for letebrønn 31/7-1 Brasse, som inngangsdata i oljedriftsimuleringer med OSCAR (ref. /11/).
Frekvens
Utslippspunkt Utslippsrate Varighet og sannsynlighetsfordeling (%)
Dyp Sanns.
(%)
Utslipps- diameter (cm)
Rate
(Sm3/d) Sanns. (%) 2 døgn 15 døgn 50 døgn
1.41E-04
Overflate 18 Ikke aktuelt
1 416 40,2
84 10 6
2 143 18,2 3 870 24,6
4 880 1,5
6 490 10,5
7 460 3,5
18 200 1,5
Sjøbunn 82
2,54
1 455 41,9
47 25 28
3 870 24,6
7 460 3,5
47,63
1 744 16,5
5 190 1,5
6 320 10,5 17 740 1,5
8.2.3 Naturressurser i analyseområdet
Nordsjøen er produktiv med stor diversitet; sjøbunnsfauna, plankton, fisk, sjøfugl og sjøpattedyr.
Viktige områder for verdsatte økosystemkomponenter (VØK-er) er vist i Figur 5. I området rundt Brasse lokasjonen er det ikke registrert store konsentrasjoner av sårbare ressurser, ref. /1/ og /2/.
Imidlertid er det i perioden juni-juli når reservoaret planlegges boret, en del pelagisk dykkende og overflatespisende sjøfugl til stede i området. Disse kan bli påvirket av en eventuell oljeutblåsning fra brønnen, ref. /2/. Langs kysten er det flere sårbare kysttyper og kystbundne arter, og en eventuell oljeutblåsning fra Brasse kan nå kysten og påføre skade på bestander i rammet område, ref. /2/.
Olje på sjø vil påvirke sjøfugler på åpent hav ulikt på grunn av varierende adferd hos de ulike fugleartene og varierende fordeling. Individenes sårbarhet varierer mellom arter og sesong, og også mellom ulike livsstadier, ref. /2/. Flere sårbare sjøfuglarter oppholder seg i området i perioden
Figur 5: Viktige områder for VØK-er i analyseområdet for letebrønn 31/7-1, Brasse, ref. /2/. (1) Gytefelt nordsjømakrell, (2) Tobis felt Sør, (3) Boknafjorden-Jærstrendene og Karmøyfeltet, (4) Korsfjorden, (5) Tobisfelt Nord – Vikingbanken, (6) Shetland, (7) Bremanger til Ytre Sula, (8) Runde og Mørebankene, (9) Eggakanten, (10) Frøya og Froan inkl. Smøla.
Nordsjøen er leveområde for en rekke økologisk og kommersielt viktige fiskebestander. I størrelsesorden 230 fiskearter lever her, men de dominerende fiskeartene i de frie vannmassene er sild og brisling. Makrell og hestmakrell er i hovedsak til stede om sommeren når de entrer Nordsjøen fra sør og nordvest. De dominerende torskefiskene er torsk, hyse, hvitting og sei mens de viktigste flyndrefiskene er rødspette, gapeflyndre, sandflyndre, tunge og lomre. Tobis, øyepål og brisling er også viktige arter i Nordsjøen både direkte som fiskeressurs, men også indirekte i form av å være byttedyr for en rekke større fiskearter og fugl. De fleste av de kommersielt viktige fiskeartene gyter om våren, mellom januar og juni, mens tobis og høstgytende sild er unntak fra dette (hhv. nov-feb og aug-sept), ref. /2/.
Boreoperasjonen på Brasse kan komme i konflikt med gyteperiodene til artene nevnt over. Tobis i Nordsjøen har hatt stor fokus fordi det internasjonale råd for havforskning (ICES) har vurdert bestanden av tobis til å ha sviktende reproduksjonsevne. Biologien til tobis indikerer at kun en mindre andel av gyteproduktene vil kunne bli berørt siden en oljeutblåsning tidligst vil finne sted etter at de fleste tobislarvene har blitt yngel. Oljedriftstatistikken viser at individer som fortsatt befinner seg i vannmassene vil ha lav sannsynlighet for treff av mulig skadelige konsentrasjoner av olje, så det er vurdert at en eventuell utblåsning eller andre utslipp fra Brasse vil ha minimal påvirkning på tobis, ref. /2/. Avstanden til Vikingbanken er ca. 20 km.
8.2.4 Drift og spredning av olje
Drift og spredning av olje er estimert vha. stokastiske oljedriftssimuleringer utført med programvaren OSCAR (Oil Spill Contingency And Response), en del av programvarepakken MEMW 7.0.1 fra SINTEF.
Basert på relevante inngangsdata er denne programvaren i stand til å simulere spredning av olje på vannoverflaten, i vannkolonnen og eventuell akkumulering av olje på kystlinje.
Influensområdene for olje på sjøoverflaten gitt en overflate- og sjøbunnsutblåsning om sommeren er presentert i Figur 6. Figuren viser at et mulig oljeutslipp fra letebrønnen vil kunne drive i alle retninger med hovedretning nordover fra utslippspunktet fordi det vil bli påvirket av både den norske atlanterhavsstrømmen og av kyststrømmen. Mange av utslippene vil kunne drive inn i Norskehavet.
Størrelsene på områdene varierer lite med sesong, men sjøbunnsutslipp gir gjennomgående større (21-32 %) områder enn overflateutslipp. Alle influensområdene berører norskekysten i samtlige sesonger, ref. /2/. Merk: Det definerte området reflekterer ikke omfanget av et enkelt oljeutslipp, men representerer området som påvirkes av minimum 5 % av enkeltsimuleringene innenfor sesongen.
Figur 6: Influensområde for olje på havoverflaten ved overflateutblåsning (venstre) og sjøbunnsutblåsning (høyre) fra Brasse om sommeren (juni-august), ref. /2/. Områdene er beregnet fra stokastiske oljedriftssimuleringer og består av alle 10×10km kartruter som har mer olje på overflaten enn 1 tonn, i mer enn 5 % av enkeltsimuleringene.
Influensområdene er størst i vår- og sommersesongen. I disse to sesongene gir sjøbunnsutslipp betraktelig større influensområder enn overflateutslipp, og derav når potensielt større mengder olje kyst og strandsone.
8.2.4.1 Influensområder for olje i vannkolonnen
Gitt et overflateutslipp vil området strekke seg opptil 21 km fra brønnen, mens for sjøbunnsutslipp strekker området seg opptil 129 km fra brønnen. Formen på områdene er langstrakt i nord-sør retning pga. påvirkning av den norske Atlanterhavsstrømmen som dreier av nord for Shetland og følger Norskerenna sørover. Oljen stiger opp mot overflaten relativ raskt og konsentrasjonen vil være høyest i de øverste vannlagene (0-50 meter), ref. /2/.
Figur 7: Influensområde olje i vannkolonnen ved overflateutblåsning (venstre) og sjøbunnsutblåsning (høyre) fra Brasse om sommeren (juni-august). Områdene er beregnet fra stokastiske oljedriftssimuleringer og består av alle 10×10km kartruter som har høyere oljekonsentrasjon (oppløst og i dråpeform) i vannsøylen enn 100 ppb, i mer enn 5 % av enkeltsimuleringene., ref. /2/.
8.2.4.2 Influensområder for olje akkumulert langs kysten
Influensområdene for olje akkumulert langs kysten gitt en overflateutblåsning og sjøbunnsutblåsning er presentert i Figur 8. Områdene omfatter mellom 6 og 17 kystruter avhengig av sesong og utslippspunkt. Sørligste kystrute er lokalisert på Utsira (sjøbunnsutblåsning i vårsesongen) og nordligste på Frøya og Froan (sjøbunnsutblåsning i sommersesongen). Influensområdene er størst i vår- og sommersesongen og i disse to sesongene gir sjøbunnsutslipp betraktelig større influensområder enn overflateutslipp. Alle rutene er lokalisert langs kysten av Hordaland og Sogn og Fjordane, med unntak av sjøbunnsutslipp i sommersesongen hvor influensområdet inkluderer tre kystruter i Møre og Romsdal og en rute i Sør-Trøndelag.
Figur 8: Influensområde akkumulert på kysten ved overflateutblåsning (venstre) og sjøbunnsutblåsning (høyre) fra Brasse om sommeren (juni-august). Områdene er beregnet fra de stokastiske oljedriftssimuleringene og består av alle 10×10km kartruter som har mer akkumulert olje på kysten enn 1 tonn, i mer enn 5 % av enkeltsimuleringene, ref. /2/.
Sannsynligheten for stranding av olje varierer mellom 18,2 og 31,5 % avhengig av utslippspunkt og sesong. Korteste drivtid til land, representert ved 5-persentilen1 for drivtid varierer fra 7,2 døgn (overflateutblåsning i høstsesongen) til 12,4 døgn (sjøbunnsutslipp i vår- og sommersesongen). Størst mengde strandet oljeemulsjon, representert ved 95-persentilen, varierer fra 355 tonn (overflateutblåsning i vintersesongen) til 1 307 tonn (sjøbunnsutblåsning i sommersesongen).
Oljeutslipp fra en sjøbunnsutblåsning for Brasse har generelt høyere strandingssannsynlighet, større strandingsmengder og noe lengre drivtid til land enn oljeutslipp fra en overflateutblåsning.
Mellom seks og ti av eksempelområdene definert av NOFO har mer enn 5 % sannsynlighet for stranding innenfor en gitt sesong. Dette gjelder områdene Atløy-Værlandet, Austevoll, Onøy (Øygarden), Stadtlandet, Sverslingsosen-Skorpa, Ytre Sula, Utsira, Runde, Frøya og Froan, Smøla og Vigra–Godøya. Sannsynlighet for stranding av olje i disse områdene varierer fra 5,2 % til 18,2 %, avhengig av utslippspunkt og sesong. Korteste drivtid til land (representert ved 5-persentilen) varierer mellom 12 og 59 døgn og størst mengde strandet oljeemulsjon, (representert ved 95- persentilen) varierer mellom 5 og 132 tonn.
Det er høyest sannsynlighet for stranding på Onøy i Øygarden (sjøbunnsutblåsning i vårsesongen) og også størst mengde strandet emulsjon (sjøbunnsutblåsning i sommersesongen) på samme sted.
Kortest drivtid til land er til Ytre Sula (overflateutblåsning i høstsesongen).
Fullstendige resultater for strandingsstatistikk er gitt i ref. /2/.
8.3 Miljørisiko
Det er utført en helårlig skadebasert miljørisikoanalyse (MIRA) for letebrønn 31/7-1, Brasse, ref. /2/.
Analysen inkluderer stokastiske simuleringer av oljens drift i ulike miljøer og beregninger av effekten av denne forurensingen i form av bestandstap og miljøskade på utvalgte verdsatte økosystemkomponentene (VØK’ene). Dette gjøres ved bruk av effektnøkler og skadenøkler.
Metodikken og begrepsdefinisjonene er beskrevet i Norsk olje og gass veiledninger for miljørettede risikoanalyser og miljørisiko på fisk, refs. /8/ & /13/.
Miljøskaden beregnes ved å sammenstille hver enkel oljedriftssimulering med tilstedeværelsen av og sårbarheten til økosystemkomponentene. Miljøskaden uttrykkes som tiden det tar før VØK-en er tilbake på tilnærmet samme nivå som den var før hendelsen (restitusjonstid).
Miljørisiko er produktet av den betingede sannsynligheten for en gitt miljøskade og sannsynligheten for at hendelsen (DFU-en) skal inntreffe. Miljørisikoen for hver miljøskadekategori sammenholdes med operatørens akseptkriterier for de samme miljøskadekategoriene. Denne andelen kalles den relative miljørisikoen.
Miljørisiko knyttet til en eventuell oljeutblåsning på Brasse er beregnet for pelagisk sjøfugl, kystbunden sjøfugl, sel, strandhabitat og fisk. Figur 9 viser VØK-bestanden eller habitatet innenfor hver av de fem VØK-gruppene som har høyest relativ miljørisiko i de ulike skadekategoriene og en oversikt over risikonivået til den planlagte aktiviteten gjennom året og hvilke VØK-grupper som er mest utsatte.
Figur 9: Relativ miljørisiko i prosent for alle VØK-er for en oljeutblåsning under boring av 31/7-1, Brasse.
Bidraget fra sjøbunns- og overflateutslipp er vist med ulike blåfarger. Høyeste miljørisiko i hver sesong er markert med rødt. NH = Norskehavet, NS = Nordsjøen. ID nummeret gjelder strandhabitat i ContAct rutenettet, ref. /2/.
