PL 674
Søknad om tillatelse til virksomhet
etter forurensningsloven for boring av brønn 26/10-1 på lisens 674
Brønn: 26/10-1
Rigg: Island Innovator
October 2014 | Document number: P674-LUN-S-RA-3001
Utslippssøknad
26/10-1 PL 674
Date:
07.10.2014
Document no.:
P674-LUN-S-RA-3001
Version:
00
Side 2 av 48
Title: Lundin Norway AS
Søknad om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven for boring av brønn 26/10-1 Zulu på lisens 674
PL 674 Well 26/10-1
Document no. P674-LUN-S-RA-3001 Document date 07.10.2014
Version no. 1 Document status
Authors: Name: Position:
Helene Østbøll Environmental Advisor
Utslippssøknad
26/10-1 PL 674
Date:
07.10.2014
Document no.:
P674-LUN-S-RA-3001
Version:
00
Side 3 av 48
Innholdsfortegnelse
Innholdsfortegnelse... 3
1 Sammendrag ... 5
2 Forkortelser og definisjoner ... 7
3 Innledning ... 8
3.1 Rammer for aktiviteten ... 8
4 Aktivitetsbeskrivelse ... 11
4.1 Generelt om aktiviteten ... 11
4.2 Boreplan ... 11
4.3 Boreprogram ... 14
5 Utslipp til sjø ... 15
5.1 Vurdering av kjemikalier og utslipp ... 15
5.2 Forbruk og utslipp av kjemikalier ... 15
5.2.1 Borekjemikalier ... 15
5.2.2 Sementeringskjemikalier ... 16
5.2.3 Brønntestkjemikalier ... 16
5.2.4 Riggkjemikalier ... 16
5.3 Borekaks... 18
5.4 Oljeholdig vann og sanitærvann... 18
5.5 Kjemikalier i lukket system ... 18
5.6 Oversikt over beredskapskjemikalier ... 19
6 Utslipp til luft ... 20
6.1 Utslipp fra kraftgenerering ... 20
6.2 Utslipp fra brønntesting ... 21
7 Avfall ... 22
8 Operasjonelle miljøvurderinger ... 23
8.1 Naturressurser i influensområdet ... 23
8.2 Miljøvurdering av utslippene ... 24
9 Miljørisiko... 25
9.1 Etablering og bruk av akseptkriterier ... 25
9.2 Inngangsdata for analysene ... 25
9.2.1 Lokasjon og tidsperiode ... 25
9.2.2 Utslippsegenskaper ... 26
9.2.3 Definerte fare og ulykkessituasjoner ... 28
9.3 Drift og spredning av olje ... 28
9.4 Naturressurser som er inkludert i miljørisikoanalysen. ... 31
9.5 Miljørisiko knyttet til aktiviteten ... 34
10 Beredskap mot akutt forurensning ... 35
10.1 Krav til oljevernberedskap ... 35
Utslippssøknad
26/10-1 PL 674
Date:
07.10.2014
Document no.:
P674-LUN-S-RA-3001
Version:
00
Side 4 av 48
10.2 Analyse av dimensjoneringsbehov ... 35
10.3 Dispergering ... 37
10.4 Foreslått beredskap for deteksjon og overvåkning av utslipp ... 37
10.5 Forslag til beredskap mot akutt forurensning ... 38
11 Utslipps- og risikoreduserende tiltak ... 39
12 Referanseliste ... 40
13 Vedlegg ... 41
13.1 Oppsummering av forbruk og utslipp av kjemikalier ... 41
13.2 Planlagt forbruk og utslipp av borevæskekjemikalier ... 42
13.3 Planlagt forbruk og utslipp av sementeringskjemikalier ... 44
13.4 Planlagt forbruk og utslipp av riggkjemikalier ... 45
13.5 Beredskapskjemikalier ... 46
Utslippssøknad
26/10-1 PL 674
Date:
07.10.2014
Document no.:
P674-LUN-S-RA-3001
Version:
00
Side 5 av 48
1 Sammendrag
I henhold til aktivitetsforskriften § 66 og forurensningsforskriften kapittel 36, søker Lundin Norway AS (Lundin) om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven vedrørende boring, brønntesting og tilbakeplugging av letebrønn 26/10-1 i utvinningstillatelse PL674. Brønnen skal bores med boreriggen Island Innovator. Tidligste oppstart for brønnen er desember 2014, basert på pågående og kommende operasjoner med riggen.
Denne søknaden gir en oversikt over forbruk og utslipp av kjemikalier som planlegges benyttet under operasjonen, samt utslipp til luft, miljørisiko og foreslått oljevernberedskap for operasjonen.
Det er ikke planlagt å benytte røde eller sorte kjemikalier under operasjonen, foruten kjemikalier i lukkede systemer. Samtlige kjemikalier som benyttes er i kategori grønn eller gul ihht Aktivitetsforskriften § 63. Det er lagt opp til en opsjon for en brønntest gitt funn. En oversikt over omsøkte mengder grønne og gule kjemikalier er vist i Tabell 1-1.
Tabell 1-1. Estimert forbruk og utslipp til sjø av gule og grønne kjemikalier (målt som stoff) for brønn 26/10-1.
Aktivitet Forbruk (tonn) Utslipp (tonn)
Grønne kjemikalier
Gule kjemikalier Grønne kjemikalier
Gule kjemikalier
Gul/Y1 Y2 Y3 Gul/Y1 Y2 Y3
Hovedbrønnen 2 669 35 1 0 1 917 17 0 0
Brønntest 791 95 0 0 790 5 0 0
Totalt 3 460 130 1 0 2 708 22 0 0
Utslipp til luft kommer fra kraftgenerering og i forbindelse med brønntesting. En oversikt over omsøkte utslipp til luft er vist i Tabell 1-2.
Tabell 1-2. Estimerte utslipp til luft (kraftgenerering og brønntesting) for brønn 26/10-1.
Aktivitet Varighet
(døgn)
Forbruk av diesel (tonn)
Utslipp i tonn
CO2 NOX nmVOC SOX CH4
Kraftgenerering for hovedbrønnen 29 986 3144 69 5.0 2.8 -
Kraftgenerering for brønntest 14 476 1518 34 2.4 1.3 -
Utslipp fra brønntest - - 3064 4 4.7 2.6 0.01
Totalt utslipp med brønntest 43 1462 7726 107 12.0 6.7 0.01
Lisensen er lokalisert i den sentrale delen av Nordsjøen. Blokken der det skal bores er ikke underlagt noen fiskeri- eller miljøvilkår som begrenser aktiviteten.
Det er gjennomført en skadebasert miljørisikoanalyse for brønnen (DNV GL, 2014).
Miljørisikoanalysen konkluderer med at høyeste risiko utgjør 38,1 % av Lundins akseptkriterier for
Utslippssøknad
26/10-1 PL 674
Date:
07.10.2014
Document no.:
P674-LUN-S-RA-3001
Version:
00
Side 6 av 48
alvorlig miljøskade, beregnet for lomvi kystnært i sommersesongen. Boringen av brønn 26/10-1 er planlagt startet i løpet av vinteren 2014/15. Høyeste utslag i miljørisiko i vintersesongen er 21,8 % for moderat miljøskade for alkekonge (åpent hav). Miljørisikoen forbundet med boring av brønn 26/10-1 er uansett akseptabel sett i forhold til Lundins akseptkriterier for forurensning.
Det er gjennomført en forenklet beredskapsanalyse for planlagt aktivitet (DNV GL, 2014). Analysen er gjennomført i henhold til Norsk olje og gass sin "Veileder for miljørettede beredskapsanalyser"
(Norsk Olje og Gass, 2014). For å håndtere oljemengdene på havoverflaten etter utblåsning fra letebrønn 26/10-1 vil det være behov for ett NOFO-system i barriere 1a (nær kilden) og ett NOFO- system i barriere 1b (åpent hav) i alle sesongene; vår, sommer, høst og vinter. Systembehovet er beregnet på bakgrunn av vektet utblåsningsrate for en overflateutblåsning. Responstid for første system vil være 9 timer, mens fullt utbygd barriere vil være operativ innen 10 timer.
Utslippssøknad
26/10-1 PL 674
Date:
07.10.2014
Document no.:
P674-LUN-S-RA-3001
Version:
00
Side 7 av 48
2 Forkortelser og definisjoner
BOP Blowout preventor
FLIR Infrarødt kamera (Forward Looking InfraRed)
MD Målt dybde
OBM Oil Based Mud - Oljebasert borevæske
PL Utvinningstillatelse (Production Licence)
PLONOR Pose Little Or NO Risk to the marine Environment. En liste fra
OSPAR konvensjonen over kjemikalier som antas å ha liten eller ingen effekt på det marine miljø ved utslipp.
SAR Search And Rescue
s.g. Specific gravity (egenvekt)
SVO Særlig Verdifulle Områder
TD Totalt dyp
TVD Totalt vertikalt dyp
TVD RKB Totalt vertikalt dyp under boredekk
WBM Water Based Mud - Vannbasert borevæske
Utslippssøknad
26/10-1 PL 674
Date:
07.10.2014
Document no.:
P674-LUN-S-RA-3001
Version:
00
Side 8 av 48
3 Innledning
I henhold til aktivitetsforskriften § 66 og forurensningsforskriften kapittel 36, søker Lundin Norway AS (Lundin) om tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven vedrørende boring, brønntesting og tilbakeplugging av avgrensningsbrønn 26/10-1 i utvinningstillatelse PL674. Brønnen skal bores med boreriggen Island Innovator.
3.1 Rammer for aktiviteten
Lisens PL674 ligger i nordlige deler av Nordsjøen. Lisensen omfatter deler av blokk 25/12, 26/10, 16/3, 16/6, 17/1, 17/2 og 17/4 (Figur 3-1). Lisensens rettighetshavere består per 1/10-14 av E.ON E&P Norge AS (Operatør) med 50 % og Petrolia Norway AS med 50 % andel. Lisensen ble tildelt ved TFO-runden i 2013.
Det foreligger ingen lisensrestriksjoner til omsøkt aktivitet slik det er nedfelt i lisensen eller i forvaltningsplanen for Nordsjøen og Skagerrak (Miljøverndepartementet, 2013). Avstanden til nærmeste tobisfelt er ca. 86 km (se Figur 3-2). Det er ikke identifisert særskilt konfliktpotensial for boring av brønn 26/10-1 hverken i forhold til nedslamming fra borekaks, påvirkning av
fiskebestander fra akuttutslipp av olje, eller hindring av fiskeriaktivitet.
Makrell gyter også i den sentrale delen av Nordsjøen, og et utvalgt område ca. 30 km sørvest for lisensen har status som SVO (se Figur 3-2). Makrellen gyter i perioden mai-juni, med egg og larver i vannmassene i perioden mai-august. Med bakgrunn i de analyser og vurderinger som er gjort for brønn 26/10-1 antas den å ha et ikke å være et konfliktpotensial i forhold til makrellbestanden i området.
Utslippssøknad
26/10-1 PL 674
Date:
07.10.2014
Document no.:
P674-LUN-S-RA-3001
Version:
00
Side 9 av 48 Figur 3-1. Oversikt over brønnlokasjon for brønn 26/10-1.
Utslippssøknad
26/10-1 PL 674
Date:
07.10.2014
Document no.:
P674-LUN-S-RA-3001
Version:
00
Side 10 av 48 Figur 3-2. Brønnlokasjon for brønn 26/10-1 sett i forhold til nærmeste tobisfelt. Lokasjonen ligger nord for et gytefelt for makrell som også har SVO status (HI&DN, 2010)
Utslippssøknad
26/10-1 PL 674
Date:
07.10.2014
Document no.:
P674-LUN-S-RA-3001
Version:
00
Side 11 av 48
4 Aktivitetsbeskrivelse
4.1 Generelt om aktiviteten
Brønnen er lokalisert i lisens (PL) 674, og avstanden til land er ca. 110 km (Utsira, Rogaland).
Vanndypet på lokasjonen er 140 m MSL±1 m og sjøbunnen består hovedsakelig av myk sandholdig leire.
Formålet med letebrønnen er:
Evaluere reservoaregenskaper og påvise hydrokarboner (olje) i sander i Utsiraformasjonen
En brønntest vil bli vurdert avhengig av brønnresultatene. Formålet med testen vil være å undersøke produksjonsegenskapene til reservoaret.
Brønnen planlegges boret til 1050 m TVD målt fra boredekk. Basisinformasjon for brønnen er vist i Tabell 4-1.
Tabell 4-1. Generell informasjon om avgrensningsbrønn 26/10-1
Parameter Verdi
Brønnidentitet 26/10-1
Utvinningstillatelse PL 674
Lengde/breddegrad 03° 04’ 14,69" Ø 59° 00’ 1,86" N
UTM koordinater (Zone 31 Central Median 3 east) 504 065m Ø 6 540 263 m N
Vanndyp 140 m ± 1m
Avstand til land ca. 110 km
Planlagt boredyp Ca. 1050m TVD RKB vertikal dybde
Varighet på boreoperasjonen 29 dager uten brønntesting, forventet total varighet med opsjoner er 43 dager
4.2 Boreplan
Boreoperasjonen er planlagt gjennomført med den halvt nedsenkbare riggen Island Innovator.
Hovedbrønnen skal bores vertikalt, med en opsjon for en brønntest, avhengig av brønnresultat.
Brønnen skal plugges og forlates etter endt operasjon. Tidligst forventede oppstart er i desember 2014.
Reservoaret består av Miocen sandstein i Utsira-formasjonen. Toppen av reservoaret er beregnet til 813 m TVD RKB (totalt vertikalt dyp under boredekk). Brønnen vil bores ned til 1050 m TVD RKB. Formasjonene er velkjente og har blitt boret gjennom i nabolisensen en rekke ganger.
Utslippssøknad
26/10-1 PL 674
Date:
07.10.2014
Document no.:
P674-LUN-S-RA-3001
Version:
00
Side 12 av 48
Boreprogrammet er derfor optimalisert i forhold til boreerfaringer fra området. Brønnen vil bores vertikalt. En skisse av den planlagte hovedbrønnen er vist i Figur 4-1.
Estimert varighet for boreoperasjonen er ca. 29 dager (gitt funn). I tillegg søkes det om tillatelse for utslipp i forbindelse med en mulig brønntest i hovedbrønnen. Brønntest planlegges med en varighet på 14 dager. Den totale varigheten for operasjonen gitt brønntest er dermed 43 dager (Tabell 4-2).
Tabell 4-2. Forventet varighet for boring av brønn 26/10-1, gitt ulike opsjoner.
Operasjon Varighet
Boring av hovedbrønn 29 dager
Opsjon for brønntest 14 dager
Totalt gitt brønntest 43 dager
Utslippssøknad
26/10-1 PL 674
Date:
07.10.2014
Document no.:
P674-LUN-S-RA-3001
Version:
00
Side 13 av 48 Figur 4-1. Brønnskisse for brønn 26/10-1.
Utslippssøknad
26/10-1 PL 674
Date:
07.10.2014
Document no.:
P674-LUN-S-RA-3001
Version:
00
Side 14 av 48 4.3 Boreprogram
Program for boring, samt testing og permanent tilbakeplugging av brønn 26/10-1 vil bli sendt Petroleumstilsynet som vedlegg til samtykkesøknaden. En kort beskrivelse av brønnseksjonene er gitt her.
Pilothull
Et 9 7/8” pilothull bores fra sjøbunn på 170 m TVD (totalt vertikalt dyp) til 460 m TVD. Hullet bores med sjøvann og renses periodevis med høyviskøse bentonittpiller. Etter boring fortrenges hullet med 1,25 s.g. fortrengningsvæske. Borekaks slippes ut ved sjøbunnen.
36” hullseksjon / 30” lederør
Et 36” hull bores fra sjøbunn (170 m TVD) til 230 m TVD. Hullet bores med sjøvann og renses periodevis med høyviskøse bentonittpiller. Hullet fortrenges deretter med 1,40 s.g.
fortrengningsvæske. Lederøret (30”) settes i hullet og støpes med sement. Borekaks og overskytende sement slippes ut ved sjøbunn.
17 ½” seksjon/ 13 3/8’’ foringsrør
Et 17 ½” hull bores fra 230 m til 460 m TVD. Hullet bores med sjøvann og renses periodevis med høyviskøse bentonittpiller. Etter boring fortrenges hullet med 1,40 s.g. fortrengningsvæske, 13 3/8’’
overflaterøret installeres og støpes med sement. Borekaks og overskytende sement slippes ut ved sjøbunn. Etter installering av overflaterøret installeres BOP og stigerør til riggen.
12 ¼” seksjon / 9 5/8” foringsrør
12 ¼” seksjonen bores fra 460 m til 745 m TVD med 1.35 s.g. AquaDrill vannbasert borevæske med retur til riggen. Borekaks med vedheng av borevæske separeres fra borevæsken og slippes ut til sjø. Etter fullføring av seksjonen installeres 9 5/8” foringsrør og støpes med sement.
8 ½” seksjon / 7” forlengelsesrør
8 ½” seksjonen bores fra 745 m til 1050 m MD med 1.15 s.g. AquaDrill vannbasert borevæske.
Borevæsken sirkuleres i retur til riggen, hvor borekaks med vedheng av borevæske separeres og slippes ut til sjø. Hvis det besluttes å utføre en brønntest, vil et 7" forlengelsesrør installeres i brønnen. Forlengelsesrøret installeres og støpes med sement. Dersom det ikke testes vil hullet plugges med sement.
Utslippssøknad
26/10-1 PL 674
Date:
07.10.2014
Document no.:
P674-LUN-S-RA-3001
Version:
00
Side 15 av 48
5 Utslipp til sjø
5.1 Vurdering av kjemikalier og utslipp
Lundin Norway AS stiller strenge krav til kjemikalienes tekniske og miljømessige egenskaper. Det er lagt vekt på å etablere boreplaner og benytte kjemikalier som, innen tekniske og kostnadsmessige forsvarlige rammer, har minimalt potensiale for negativ miljøpåvirkning. Samtlige kjemikalier som planlegges sluppet ut er i miljøkategorisering Grønn eller Gul, ihht Aktivititetsforskriftens § 63.
Brønnplanene og valg av kjemikalier er lagt opp til å følge kravene spesifisert bl.a. i:
- Aktivitetsforskriftens Kap XI,
- De generelle nullutslippsmålene for petroleumsvirksomhetens utslipp til sjø, som spesifisert i Stortingsmelding nr. 26 (2006–2007) (Miljøverndepartementet, 2007)
5.2 Forbruk og utslipp av kjemikalier Denne søknaden omfatter:
Bore- og brønnkjemikalier (borevæske, sementkjemikalier, brønntestkjemikalier)
Kjemikalier som brukes til permanent tilbakeplugging
Riggkjemikalier (BOP-væske, gjengefett, vaske-/rensemidler)
Borekaks
Oljeholdig vann, sanitærvann og matavfall
Kjemikalier i lukket system
Beredskapskjemikalier
5.2.1 Borekjemikalier
Baker Hughes er leverandør av borevæskekjemikalier. Det planlegges bruk av vannbasert borevæske under boring av hovedbrønnen. Samtlige kjemikalier er klassifiserte som gule eller grønne ihht Aktivitetsforskriften § 63.
I topphullet vil det benyttes sjøvann som borevæske, men hullet vil periodevis vaskes med høyviskøse bentonittpiller, bestående av bentonitt (leire) og hjelpekjemikalier. Før installering av lede- eller overflaterør vil hullet fortrenges med vektet bentonittslam, som er bentonittpiller tilsatt barytt. Samtlige borevæskekjemikalier som kan slippes ut fra topphullet er klassifisert som grønne kjemikalier.
Utslippssøknad
26/10-1 PL 674
Date:
07.10.2014
Document no.:
P674-LUN-S-RA-3001
Version:
00
Side 16 av 48
For seksjonene etter topphullet vil det benyttes Aquadril vannbasert borevæske med retur til riggen.
Borekaks med vedheng av borevæske separeres fra borevæsken og slippes ut til sjø. For samtlige seksjoner gjenbrukes borevæske i den grad det er mulig.
I 8 ½″ reservoarseksjonen til hovedbrønnen hvor det benyttes vannbasert borevæske vil det benyttes et sporstoff (natriumtiocyanat).
En samlet oversikt over forbruk og utslipp av borevæskekjemikalier er vist i kapittel 1.1.
5.2.2 Sementeringskjemikalier
Baker Hughes er leverandør av sementkjemikalier. Samtlige kjemikalier i sementblandingene er klassifisert som grønne eller gule.
Ved støping av lede- og overflaterør, samt tilbakeplugging av topphullet vil eventuell overskuddssement gå som utslipp til sjø. Øvrig sement vil etterlates i brønnen.
Siden rester av sement kan herdne i tanker og rør er det ikke ønskelig å samle opp dette i sloptanker om bord etter endt sementeringsjobb. Vaskevann fra sementenheten vil derfor slippes ut til sjø etter endt sementoperasjon. Utslipp fra rengjøring etter hver sementeringsjobb er estimert til å utgjøre 300 liter sementslurry per jobb.
En oversikt over forbruk og utslipp av sementeringskjemikaliene fordelt på miljøkategorier er vist for hovedbrønn i kapittel 13.3.
5.2.3 Brønntestkjemikalier
Gitt gjennomføring av en brønntest vil det forekomme forbruk og utslipp av kjemikalier knyttet til klargjøring av testen. En oversikt over kjemikaliene som planlegges benyttet er gitt i Tabell 13-5.
Gitt brønntesting vil testestrengen fylles med baseolje før perforering av liner mot reservoaret.
Hydrokarboner, inkludert baseolje, vil brennes over brennerbom. Oljeholdig vann fra brønntesten vil samles opp og ilandføres som vandig avfall (slop). Brønntestkjemikalier som ikke er har vært i kontakt med olje eller reservoaret, som vaskepiller og saltlake, vil slippes til sjø. Det vil etableres klare kriterier og rutiner for hvilke væsketyper som kan slippes til sjø.
Ved opprensking av brønnen vil baseolje brennes. Eventuelt oljeholdig vann overføres til tank og sendes til land for destruksjon. Brønntestkjemikalier (saltlake og vaskepiller) som ikke er forurenset med oljekomponenter vil slippes til sjø.
5.2.4 Riggkjemikalier
En oversikt over forbruk og utslipp av samtlige riggkjemikalier, inkludert gjengefett, er vist i kapittel 13.4.
Utslippssøknad
26/10-1 PL 674
Date:
07.10.2014
Document no.:
P674-LUN-S-RA-3001
Version:
00
Side 17 av 48
Riggvaskemiddel
Vaske- og rensemidler brukes til rengjøring av gulvflater, dekk, olje- og fettholdig utstyr. Per i dag finnes det ingen kvalifiserte riggvaskemidler i grønn kategori.
Vaskemiddelet som benyttes på riggen er Microsit Polar, klassifisert som gul. Estimert forbruk er på ca. 200 liter i uka. Vaskemiddelet vil følge drensvann om bord, og enten samles opp i sloptanker for ilandføring eller renses med drensvannet før utslipp. Det er usikkert hvor stor andel av
vaskemiddelet og drensvannet som slippes til sjø, men gitt riggens drensfilosofi forventes det at ca.
50 % av forbruket slippes til sjø.
Gjengefett
Valg av gjengefett er basert på vurderinger av teknisk ytelse, driftstekniske erfaringer, helsemessige aspekter og miljøvurderinger. Ved sammenkobling av foringsrør (20”, 9 5/8” og 7”) planlegges det for bruk av Jet Lube Run-n-Seal ECF. Dette gjengefettet er klassifisert som gult med hensyn til miljøpåvirkning. Estimert forbruk er på ca. 100 kg for hovedbrønnen. Utslippet anslås til 10 % av forbruket ved bruk av vannbasert borevæske.
Ved sammenkobling av borestrengen er det valgt å benytte gjengefett av typen Bestolife 3010 NM Special. Dette gjengefettet er klassifisert som gult med hensyn til miljøpåvirkning. Anslått forbruk er på 300 kg. Utslippet anslås til 20 % av forbruket ved bruk av vannbasert borevæske. Ved bruk av oljebasert borevæske vil ikke gjengefettet slippes til sjø.
BOP-væske
Riggen er en flyter og vil ha BOP-enheten på sjøbunnen. BOP-væsken som skal benyttes på riggen er Pelagic 50, og er klassifisert som gul med hensyn til miljøpåvirkning. Det er estimert et forbruk på 70 liter per uke i forbindelse med tykktesting og funksjonstesting. Estimert utslipp er 55 liter per uke.
I tillegg vil det bli benyttet Pelagic Stack Glykol som er klassifisert som grønn. Planlagt forbruk og utslipp er på henholdsvis 330 liter per uke (forbruk) og 220 liter per uke (utslipp).
Utslippssøknad
26/10-1 PL 674
Date:
07.10.2014
Document no.:
P674-LUN-S-RA-3001
Version:
00
Side 18 av 48 5.3 Borekaks
En oversikt over mengden borekaks som kan genereres under boreoperasjonen er vist i Tabell 5-1.
For seksjonene som bores med Spud-mud (høyviskøse bentonittpiller), slippes kaks og borevæske ut fra sjøbunn. For de øvrige seksjonene slippes vannbasert borevæske fra riggen. Under boring med oljebasert borevæske vil ikke kaksen bli sluppet ut til sjø, og kaksen følger borevæsken til land.
Tabell 5-1. Samlet oversikt over planlagt mengde kaks og borevæske generert og sluppet ut fra boreoperasjonen på brønn 26/10-1.
Opsjon Diameter Lengde
(m)
Hullvolum (m3)
Utslipp av
borekaks (tonn) Utslipp av borevæske
(m3)
Borevæske fra
sjøbunn fra rigg
Hovedbrønn
9 7/8” 290 14 43 238 Hi-vis sweeps
36” 60 39 118 183 Hi-vis sweeps
17 1/2” 230 24 73 405 AquaDrillWBM
12 ¼” 293 22 65 54 AquaDrillWBM
8 ½” 305 11 33 177 AquaDrillWBM
Totalt for hovedbrønnen 1170 122 268 98 0
5.4 Oljeholdig vann og sanitærvann
Riggen har kartlagt områder hvor oljeholdig vann eller kjemikalier kan forekomme. I områder der det kan forekomme søl av olje og kjemikalier, er det lukket dren til oppsamlingstank. Herfra kan væsken renses eller sendes til land. Drensvann som ikke tilfredsstiller kravene i regelverket vil ikke slippes til sjø.
Sanitærvann vil slippes ut i henhold til gjeldende regler.
5.5 Kjemikalier i lukket system
Det er identifisert to kjemikalier i lukkede systemer som vil bli benyttet på riggen, hvor forbruket kan overstige 3000 kg/år. En oversikt over HOCNF-pliktige kjemikalier i lukkede systemer som er identifisert er vist i Tabell 5-2.
Tabell 5-2. Oversikt over HOCNF-pliktige kjemikalier i lukkede systemer som er identifisert på riggen.
Produkt Bruksområde Miljøklassifisering HOCNF
Houghto Safe 273 CTF Riser Tension væske/ Drill string compensator væske
Rød Ja
MOBIL DTE 10 EXCEL 46
Hydraulikkolje Sort Ja
Utslippssøknad
26/10-1 PL 674
Date:
07.10.2014
Document no.:
P674-LUN-S-RA-3001
Version:
00
Side 19 av 48
Produktet Houghto-Safe 273 CTF benyttes i to ulike kompensatorsystemer for å stabilisere
boreutstyret. Total mengde i de to systemene er ca. 8 000 liter. Forventet mengde årlig forbruk ved utskifting antas å være 4 000 kg. Forbruket for denne operasjonen antas å være 500 kg.
Produktet MOBIL DET 10 EXCEL 46 er hydraulikkvæske som bl.a. benyttes på riggens
boremodul. Total mengde i det lukkede systemet er 45 m3. Forventet årlig forbruk eller utskiftning er 20 000 kg. Forbruket for denne operasjonen antas da å være ca. 2 500 kg.
Kjemikalier i lukket system vil bli rapportert i årsrapporteringen dersom årlig forbruk er større enn 3000 kg.
5.6 Oversikt over beredskapskjemikalier
Av sikkerhetsmessige grunner kan beredskapskjemikalier komme til anvendelse dersom det oppstår uventede situasjoner eller spesielle problemer. Det er således ikke planlagt for bruk av beredskapskjemikalier.
Oversikt over beredskapskjemikalier samt kriterier og mengder for bruk knyttet til boring, brønntesting og sementering av brønn 26/10-1 er gitt i kapittel 13.5.
Eventuell bruk og utslipp av beredskapskjemikalier vil bli rapportert i den årlige utslippsrapporten fra Lundin til Miljødirektoratet.
Utslippssøknad
26/10-1 PL 674
Date:
07.10.2014
Document no.:
P674-LUN-S-RA-3001
Version:
00
Side 20 av 48
6 Utslipp til luft
Utslipp til luft omfatter avgasser fra kraftgenerering av dieseldrevne enheter på riggen, samt utslipp fra forbrenning av olje og gass under en eventuell brønntest.
6.1 Utslipp fra kraftgenerering
Island Innovator har et forventet dieselforbruk på 40 m3/døgn (, fordelt på hovedmotor, kjeler (2 stk) og nødgenerator (1 stk). Planlagt varighet for hele operasjonen, som omfatter boring av
hovedbrønnen og brønntest, er 43 dager.
Samlet utslipp til luft fra dieselforbrenning er vist i Tabell 6-1. OLF sine standardfaktorer (for motorer) er benyttet for å estimere utslippene (Norsk Olje og Gass, 2014). Utslippsfaktorene er som følger:
CO2: 3,17 (tonn/tonn olje)
NOX:0,07 (tonn/tonn olje)
nmVOC: 0,005 (tonn/tonn olje)
SOx: 0,0028 (tonn/tonn olje)
Tabell 6-1. Utslipp til luft fra kraftgenerering ved boring av brønn 26/10-1.
Aktivitet Varighet Dieselforbruk
(tonn)
CO2
(tonn)
NOX
(tonn)
nmVOC (tonn)
SOX (tonn)
Boring av vertikal brønn 29 992 3144 69 5,0 2,8
Opsjon for brønntest 14 479 1518 34 2,4 1,3
Totalt gitt alle opsjoner 43 1471 4662 103 7,4 4,1
Utslippssøknad
26/10-1 PL 674
Date:
07.10.2014
Document no.:
P674-LUN-S-RA-3001
Version:
00
Side 21 av 48 6.2 Utslipp fra brønntesting
Testing av reservoarsonen omfatter en forventet brenning av 880 tonn olje og 31 000 Sm3 gass (GOR for brønnen er estimert til 31). Baseolje som er lagret i testestrengen vil også brennes.
Utslipp til luft fra brønntesten er vist i Tabell 6-2. Norsk Olje og Gass (2014) sine standardfaktorer er benyttet for beregning av utslippene, som vist under:
CO2: 3,17 (tonn/tonn olje) – 3,73 (tonn/1000 Sm3 gass)
NOX:0,0037 (tonn/tonn olje) - 0,012 (tonn/1000 Sm3 gass)
CH4: 0 (tonn/tonn olje) – 0,00024 (tonn/1000 Sm3 gass)
nmVOC: 0,005 (tonn/tonn olje) – 0,00006 (tonn/1000 Sm3 gass)
SOx: 0,0028 (tonn/tonn olje) – 0,00000675 (tonn/1000 Sm3 gass)
Tabell 6-2. Forventede utslipp til luft fra brønntesting av brønn 26/10-1
Energivare Forbruk Utslipp til luft (tonn)
CO2 (tonn) NOX (tonn) nmVOC (tonn) CH4 (tonn) SOX (tonn)
Gass 31 000 Sm3 116 0.4 0.00 0.01 0
Råolje 880 tonn 2790 3.3 4.4 0.0 2.5
Baseolje 50 tonn 159 0.2 0.3 0 0.1
Totalt 3064 3.8 4.7 0.01 2.6
Utslippssøknad
26/10-1 PL 674
Date:
07.10.2014
Document no.:
P674-LUN-S-RA-3001
Version:
00
Side 22 av 48
7 Avfall
Riggen har etablert et system for innsamling, sortering og håndtering av avfall. Prinsippet om reduksjon av avfallsmengder ved kilden, både på riggen og basen, vil bli fulgt. Gjenbruk av materialer og borevæsker vil bli gjennomført for de seksjoner hvor det er mulig. Industrielt avfall generert om bord vil sorteres i containere og leveres i land for følgende typer avfall:
- Papp og papir - Matavfall - Treverk - Glass
- Hard og myk plast - EE-avfall
- Metall
- Matbefengt avfall (rest)
Farlig avfall vil bli sortert og transportert til land for forsvarlig håndtering og sluttbehandling, ihht gjeldende regler. Videre håndtering på land vil følges opp av godkjente avfallskontraktører. Lundin har en avtale med Asco for basetjenester og underleverandør av avfallstjenestene er SAR for alt avfall som ikke er borerelatert. For boreavfall er Baker Hughes avfallskontraktør.
Utslippssøknad
26/10-1 PL 674
Date:
07.10.2014
Document no.:
P674-LUN-S-RA-3001
Version:
00
Side 23 av 48
8 Operasjonelle miljøvurderinger
8.1 Naturressurser i influensområdet
Det er i Arealrapporten for forvaltningsplanen for Nordsjøen (DN&HI, 2010), gitt en grundig beskrivelse av miljøressurser som kan bli berørt og ressurser som finnes i regionen. Det
gjennomføres i tillegg en habitatanalyse av sjøbunn og nærområdet rundt brønnen som forventes ferdigstilt i midten av oktober. En oppsummering av miljøressursene i området er gitt her:
Tema Beskrivelse
Bunnforhold og bunnfauna
Sjøbunnen er relativt flat og sedimentet består hovedsakelig av myk, sandholdig leire, med upåvirket bunnfauna. Det er ingen kjente forekomster av revdannende koraller eller svamper i området.
Gjenstander på bunnen
Det er ikke funnet skipsvrak eller andre kulturminner i nærområdet rundt brønnen. Nærmeste rørledninger ligger ca. 6,2 km øst for borelokasjonen (Zeepipe phase IIB). Zeepipe Phase IIA ligger ca. 16,8 km vest for borelokasjonen.
Strømforhold Hovedstrømretningen er dominert av Eggastrømmen mot sørøst i den vestre delen av området.
Eggastrømmen følger vestskråningen av Norskerenna. Den østlige delen av området er dominert av Kyststrømmen mot nord, særlig om sommeren.
Fisk Det er en rekke viktige fiskeslag i havområdet, hvorav tobis og makrell er de to viktigste. Feltet ligger ca. 86 km nord for nærmeste tobisfelt og 58 km nordøst for makrellfelt. Tobis gyter i desember – januar, makrellen gyter i mai-juli.
Nordsjøtorsk gyter over større deler av Nordsjøen, inkludert i nærområdet rundt brønnen.
Gyteperioden er i perioden januar-april.
Sjøfugl Det er en rekke sjøfuglarter som har trekkruter og overvintrer i åpne havområder i Nordsjøen, og som vil være sårbare ved eventuelle akutte utslipp av olje.
Alkefugl og flere andre fuglegrupper, som alke, alkekonge, lomvi, krykkje, havhest, skarver og andefugler, kan forekomme i store ansamlinger innenfor influensområdet, både på åpent hav og langs kysten.
Marine pattedyr Nordsjøen er oppholdssted for både faste og trekkende pattedyr.
Hvalarter som nise, vågehval og kvitnos vil forekomme sporadisk i området, vågehval kun i perioder under næringsvandring om sommeren. De store forekomstene av bardehval på næringssøk forekommer lenger nord og vest (i britisk sone) av Nordsjøen.
Selartene steinkobbe og havert forekommer sporadisk innenfor influensområdet til 26/10-1, men foruten Jærstrendene anses ikke dette influensområdet for å være spesielt viktig for disse selartene.
Spesielt Verdifulle Områder (SVO)
Influensområdet til aktiviteten berører flere SVOer i Nordsjøen, som beskrevet i bl.a.
Miljøverndepartementet (2013). Disse er:
- Korsfjorden
- Boknafjorden/Jærstrendene - Skagerrak
- Makrellfelt
- Karmøyfeltet - Listastrendene
- Tobisfelt (Sør og Nord)
Områdenes miljøsårbarhet er vurdert i den miljørettede risikoanalysen for kyst- og strandressurser.
Miljøressurser innenfor de ulike SVOene som kan berøres er så langt det lar seg gjøre vurdert som regionale bestander i miljørisikoanalysen.
Utslippssøknad
26/10-1 PL 674
Date:
07.10.2014
Document no.:
P674-LUN-S-RA-3001
Version:
00
Side 24 av 48 8.2 Miljøvurdering av utslippene
De operasjonelle utslippene til sjø vil primært være utslipp av borekaks med vedheng av borevæske, overskudd av sementeringskjemikalier fra boring av topphullet og mindre utslipp av oljeholdig vann (regn- og vaskevann) fra boreriggen.
Overskuddssement sluppet ut fra topphullet vil danne en herdet klump rundt brønnen og ikke spres mer enn ca. 10 m fra brønnlokasjonen. Vaskevann fra sementoperasjonen vil tynnes raskt ut i vannmassene, mens rester av sementen vil synke raskt ned på sjøbunn.
Oljeholdig vann sluppet ut fra riggen vil ikke overstige 30 ppm oljeinnhold, og utslippet kan ikke forventes å føre til annet enn neglisjerbare effekter på miljøet.
Samtlige bore- og brønnkjemikalier som planlegges benyttet og sluppet ut er enten PLONOR eller i miljøklassifisering Gul. Kjemikaliene skal være fullstendig nedbrytbare eller brytes ned til
produkter som ikke har miljøskadelige egenskaper. Kjemikaliene i borevæskene er enten PLONOR eller vil løses i vannmassene, og vil raskt tynnes ut til konsentrasjoner som ikke er skadelige for vannlevende organismer.
Utslippssøknad
26/10-1 PL 674
Date:
07.10.2014
Document no.:
P674-LUN-S-RA-3001
Version:
00
Side 25 av 48
9 Miljørisiko
9.1 Etablering og bruk av akseptkriterier
Som inngangsdata til miljørisikovurderinger og -analyser er det etablert akseptkriterier for miljørisiko fra aktiviteten. For sårbare ressurser i området gjøres vurderinger i forhold til potensielle effekter på bestander innenfor regionen og deres påfølgende restitusjon etter en hendelse tilbake til opprinnelig nivå. Denne restitusjonstiden benyttes som mål på miljøskade. Miljøskadefrekvenser for ulike skadekategorier vurderes opp mot Lundins akseptkriterier for miljørisiko som er vist i Tabell 9-1 (Lundin Norway AS, 2012).
Tabell 9-1. Lundin sine akseptkriterier for forurensning fra innretningen, uttrykt som akseptabel grense for miljøskade innen gitte miljøskadekategorier.
Miljøskade Restitusjonstid Operasjonsspesifikk risikogrense per operasjon
Mindre < 1 år < 1.0 x 10-3
Moderat 1-3 år < 2.5 x 10-4
Betydelig 3-10 år < 1.0 x 10-4
Alvorlig > 10 år < 2.5 x 10-5
9.2 Inngangsdata for analysene
9.2.1 Lokasjon og tidsperiode
Det er gjennomført en miljørettet risikoanalyse (DNV GL, 2014) for brønn 26/10-1 (Figur 9-1).
Analysen er gjennomført som en skadebasert miljørisikoanalyse i henhold til MIRA metodikken (OLF, 2007). Miljørisikoanalysen er helårlig. For brønnen slik den er planlagt i dag vil høst- og vintersesongen være mest relevant, men analysen vurderer uansett miljørisikobildet for alle sesonger.
Utslippssøknad
26/10-1 PL 674
Date:
07.10.2014
Document no.:
P674-LUN-S-RA-3001
Version:
00
Side 26 av 48 Figur 9-1 Lokasjon til brønn 26/10-1 i PL 674.
9.2.2 Utslippsegenskaper
Både levetid til olje på sjø, grad av nedblanding i vannmassene og de tilhørende potensielle miljøeffektene vil avhenge av oljetype. Det samme gjelder egnetheten til og effekten av ulike typer oljevernberedskap (mekanisk og kjemisk bekjempelse). Det er valgt å benytte Avaldsnes råolje som referanseolje i analysene for miljørisiko- og beredskap. Avaldsnes (SINTEF, 2012) er funnet i nærliggende brønner.
Avaldsnesoljen er en råolje med en høy tetthet (891 kg/m3), et høyt asfalteninnhold og lavt
voksinnhold sammenlignet med andre norske råoljer. Avaldsnesoljen danner stabile emulsjoner med høy viskositet både under sommer- og vinterforhold. Det er forventet at oljen har en lang levetid på sjøen, selv med en vindstyrke på 10 m/s. Hvis vindstyrken nærmer seg 15 m/s vil kombinasjonen av fordampning og naturlig dispergering føre til at Avaldsnesoljen forsvinner fra overflaten i løpet av dager (SINTEF, 2012).
Avaldsnes råoljen har et maksimalt vannopptak på ca. 68 % og har et godt potensiale for kjemisk dispergering. Den vil for eksempel dispergere inntil ett døgn på sjøen ved ca. 10-15 m/s ved sommertemperatur (15 °C). Ved en vindstyrke på 2-5 m/s vil Avaldsnes råolje være dispergerbar opptil flere dager på sjøen.
Utslippssøknad
26/10-1 PL 674
Date:
07.10.2014
Document no.:
P674-LUN-S-RA-3001
Version:
00
Side 27 av 48 Figur 9-2. Massebalansen for Avaldsnes råolje for en sommerperiode (15 ºC) og vinterperiode (5 ºC) ved 10 m/s vindhastighet (SINTEF, 2012).
Utslippssøknad
26/10-1 PL 674
Date:
07.10.2014
Document no.:
P674-LUN-S-RA-3001
Version:
00
Side 28 av 48
9.2.3 Definerte fare og ulykkessituasjoner
Definert fare- og ulykkeshendelse for miljørisikoanalysen er en utblåsning fra innretningen.
Sannsynligheten for en utblåsning fra aktiviteten er estimert til å være 1,55*10-4 (Lloyd’s, 2014).
Utblåsningsratene er hentet fra Add Wellflow (2014), og er spesifikke for brønn 26/10-1. Grunnet begrenset antall varighetskategorier i Add Energy rapporten, er det brukt varighetsstatistikk fra Scandpower 2013. Statistikken har blitt kombinert ved å bruke en modell utviklet av DNV (Tabell 9-2). Det er antatt 52 dagers varighet for å bore en avlastningsbrønn (fra Add Energy, 2014).
Vektet rate for brønn 26/10-1 er beregnet til 1328 Sm3/d og 914 Sm3/d for hhv. overflate- og sjøbunnsutblåsning. Vektet varighet er beregnet til 9,4 døgn for overflateutblåsning og 12,8 dager for sjøbunnsutblåsning.
Tabell 9-2 Rate- og varighetsfordeling for overflate- og sjøbunnsutblåsning for brønn 26/10-1.
Utslipps sted
Fordeling overflate/
sjøbunn
Rate Sm3/d
Varigheter (dager) og sannsynlighetsfordeling Sannsynlighet for raten
2 5 15 35 52
Overflate 18 %
801
53.6 % 18.5 % 16.6 % 5.5 % 5.8 %
58,4 %
1791 29,6 %
2700 10,5 %
3130 1,5 %
Sjøbunn 82 %
511
44.7 % 17.4 % 19.3 % 9.2 % 9.4 %
58,4 %
1371 26,1 %
1650 14,0 %
1790 1,5 %
9.3 Drift og spredning av olje
Det er gjennomført spredningsmodellering av akutte oljeutslipp med bruk av SINTEFs OSCAR modell. Dette er en tredimensjonal oljedriftsmodell som beregner oljemengde på havoverflaten, strandet og sedimentert olje, samt olje nedblandet i vannsøylen. Modellen tar hensyn til oljens egenskaper, forvitringsmekanismer og meteorologiske data og brukes til å gi en statistisk oversikt over hvor oljen kan forventes å spres.
Influensområder for brønn 26/10-1 i vår-, sommer-, høst- og vintersesongen er vist i Figur 9-3 gitt en overflateutblåsning og i Figur 9-4 gitt en sjøbunnsutblåsning. Influensområdene varierer noe i utstrekning i de ulike sesongene, og er større gitt en overflateutblåsning enn en sjøbunnsutblåsning.
95-persentilen for strandet mengde oljeemulsjon er høyest i sommersesongen med 1152 tonn.
Gjennomsnittlige konsentrasjoner av olje nedblandet i vannsøylen gitt en overflate- eller sjøbunnsutblåsning fra brønnen gir ingen verdier >100 ppb i noen av sesongene.
Utslippssøknad
26/10-1 PL 674
Date:
07.10.2014
Document no.:
P674-LUN-S-RA-3001
Version:
00
Side 29 av 48 Figur 9-3. Sannsynligheten for treff av mer enn 1 tonn olje i 10×10 km sjøruter gitt en overflateutblåsning fra letebrønn 26/10-1 Zulu, for hver sesong. Influensområdet er basert på alle utslippsrater og varigheter og deres individuelle sannsynligheter. Merk at det markerte området ikke viser omfanget av et enkelt oljeutslipp, men er det området som berøres i ≥ 5 % av enkeltsimuleringene av oljens drift og spredning innenfor hver sesong.
Utslippssøknad
26/10-1 PL 674
Date:
07.10.2014
Document no.:
P674-LUN-S-RA-3001
Version:
00
Side 30 av 48 Figur 9-4. Sannsynligheten for treff av mer enn 1 tonn olje i 10×10 km sjøruter gitt en sjøbunnsutblåsning fra letebrønn 26/10-1 Zulu, for hver sesong. Influensområdet er basert på alle utslippsrater og varigheter og deres individuelle sannsynligheter. Merk at det markerte området ikke viser omfanget av et enkelt oljeutslipp, men er det området som berøres i ≥ 5 % av enkeltsimuleringene av oljens drift og spredning innenfor hver sesong.
Utslippssøknad
26/10-1 PL 674
Date:
07.10.2014
Document no.:
P674-LUN-S-RA-3001
Version:
00
Side 31 av 48 9.4 Naturressurser som er inkludert i miljørisikoanalysen.
Tabell 9-3 viser naturressursene som er inkludert i miljørisikoanalysen for brønnen.
Bestandsfordelingen for lomvi er vist i Figur 9-5 og for havert og alkekonge i Figur 9-6.
Influensområdet til letebrønn 26/10-1 berører havområdene i Nordsjøen og Norskehavet, og det er i miljørisikoanalysen for brønnen valgt å analysere på datasettene for Nordsjøen og Norskehavet.
Modellering av tapsandeler av fiskeegg og fiskelarver gitt en utblåsning fra letebrønn 26/10-1 er utført for torsk og sild, og viser ingen sannsynlighet for tapsandeler over 0,5 % i noen av sesongene.
Mulige konsekvenser anses derfor som neglisjerbare, og fisk er derfor ikke med videre i miljørisikoberegningene.
Utslippssøknad
26/10-1 PL 674
Date:
07.10.2014
Document no.:
P674-LUN-S-RA-3001
Version:
00
Side 32 av 48 Tabell 9-3 Utvalgte VØK for miljørisikoanalysen for brønn 26/10-1 (DNV GL, 2014).
Navn Latinsk navn Rødlista Tilhørighet
Alke Alca torda VU Pelagisk sjøfugl
(åpent hav)
Alkekonge Alle alle -
Gråmåke Larus argentatus LC
Fiskemåke Larus canus LC
Havhest Fulmarus glacialis NT
Havsule Morus bassanus LC
Krykkje Rissa tridactyla EN
Lomvi Uria aalge CR
Lunde Fratercula arctica VU
Polarlomvi Uria lomvia VU
Polarmåke Larus hyperboreus -
Sildemåke Larus fuscus LC
Svartbak Larus marinus LC
Alke Alca torda VU
Kystnær sjøfugl
Fiskemåke Larus canus NT
Gråmåke Larus argentatus LC
Havelle Clangula hyemalis LC
Havhest Fulmarus glacialis NT
Havsule Morus bassanus LC
Krykkje Rissa tridactyla EN
Laksand Mergus merganser LC
Lomvi Uria aalge CR
Lunde Fratercula arctica VU
Praktærfugl Somateria spectabilis -
Siland Mergus serrator LC
Sjøorre Melanitta fusca NT
Storskarv Phalacrocorax carbo LC
Svartbak Larus marinus LC
Teist Cepphus grylle VU
Toppskarv Phalacrocorax aristotelis LC
Ærfugl Somateria molissima LC
Havert Halichoerus grypus LC Marine pattedyr
Steinkobbe Phoca vitulina VU
Oter Lutra lutra VU
Strandhabitat - - Strand
LC – Livskraftig, VU – Sårbar, NT – Nær Truet, EN – Sterkt Truet, CR – Kritisk Truet.
Utslippssøknad
26/10-1 PL 674
Date:
07.10.2014
Document no.:
P674-LUN-S-RA-3001
Version:
00
Side 33 av 48 Figur 9-5. Bestandsinndeling for lomvi (kystnært) om sommeren, som benyttet i Miljørisikoanalyse for 26/10-1 (DNV GL, 2014).
Figur 9-6. Bestandsfordeling for kystselen havert (venstre) og lunde (kystnær sjøfugl) i vintersesongen (høyre) i Nordsjøen og Norskehavet, som benyttet i Miljørisikoanalysen for brønn 26/10-1 (DNV GL, 2014).
Søknad om tillatelse etter forurensningsloven for boring av brønn 26/10-1 på lisens 674
26/10-1 PL 674
Date:
07.10.2014
Document no.:
P674-LUN-S-RA-3001
Version:
00
9.5 Miljørisiko knyttet til aktiviteten
Miljørisikoanalysen utført for brønn 26/10-1 konkluderte med at kystnær sjøfugl var utsatt for høyest miljørisiko. Høyeste utslag i miljørisiko for brønn 26/10-1 utgjør 38,1 % av akseptkriteriet for alvorlig miljøskade for lomvi i sommersesongen. Risikoen for øvrig sjøfugl, marine pattedyr og strandhabitat er lavere. Boringen av brønn 26/10-1 er planlagt startet vinter 2014. Høyeste utslag i miljørisiko i vintersesongen er 21,8 % for moderat miljøskade for alkekonge (åpent hav).
Figur 9-7 viser miljørisiko for VØK gruppene kystnære sjøfugl (åpent hav), kystnære sjøfugl, marine pattedyr og strandhabitater for hhv. vår-, sommer-, høst og vintersesongen. Analysen viser at risikoen knyttet til boring av brønn 26/10-1 ligger innenfor Lundin sine akseptkriterier.
Figur 9-7. Miljørisiko forbundet med boring av brønn 26/10-1. Miljørisikoen er uttrykt som andel av Lundins akseptkriterier for miljøskade for hver VØK-gruppe i hver sesong. Figuren viser maksimalt utslag innen hver skadekategori uavhengig av art (DNV GL, 2014).
Søknad om tillatelse etter forurensningsloven for boring av brønn 26/10-1 på lisens 674
26/10-1 PL 674
Date:
07.10.2014
Document no.:
P674-LUN-S-RA-3001
Version:
00
Side 35 av 48
10 Beredskap mot akutt forurensning
10.1 Krav til oljevernberedskap
Lundin sine krav til oljevernberedskap er nedfelt i selskapets styrende dokumentasjon, APOS.
Hovedmålet for selskapet er å hindre negativ påvirkning/innvirkning på mennesker, miljø og økonomi som følge av oljeutslipp. Dette oppnås ved å benytte definerte strategier, tilgjengelig utstyr og personell fra private og offentlige ressurser på en best mulig måte. Alt arbeid med å bekjempe oljesøl skal gjennomføres på en måte som hindrer skade på personell eller tredjeparts eiendeler.
Dimensjoneringen av oljevernberedskapen gjøres basert på de mengder olje/emulsjon som kan forventes ved en eventuell utblåsning som følge av beregnede utslippsrater for olje, og de ulike forvitringsprosessene som påvirker den. Bekjempelsesfasen i en oljevernaksjon vil kunne bestå av ulike tiltak, hvor de vanligste er mekanisk opptak og kjemisk dispergering. Dimensjoneringen av beredskapen skal følge NOFO og NOROGs anbefalte retningslinjer (Norsk olje og Gass, 2014).
Det vil bli utarbeidet en spesifikk oljevernberedskapsplan for brønnen før borestart.
10.2 Analyse av dimensjoneringsbehov
Det er gjennomført en forenklet beredskapsanalyse for boreoperasjonen (DNV GL, 2014).
Dimensjonerende hendelse er et overflateutslipp på 1328 Sm3 olje/døgn, med en varighet på 9,4 dager. Hendelsen er basert på vektet rate og vektet varighet. Ut fra oljens forvitringsegenskaper (SINTEF, 2012), vær- og vindforhold i de ulike årstidene (data fra DNV GL, 2014), og krav til oljevernfartøy på norsk sokkel er det beregnet et beredskapsbehov som vist i Tabell 10-1.
Analysen viser at en oljevernberedskap med til sammen to NOFO-systemer for barriere 1a og 1b skal være tilstrekkelig i alle fire sesonger.
Søknad om tillatelse etter forurensningsloven for boring av brønn 26/10-1 på lisens 674
26/10-1 PL 674
Date:
07.10.2014
Document no.:
P674-LUN-S-RA-3001
Version:
00
Side 36 av 48 Tabell 10-1. Vurdering av systembehov for oljevernberedskap for boring av brønn 26/10-1 i PL 674.
Parameter Vår Sommer Høst Vinter
Vektet utblåsningsrate (Sm3/d) 1328 1328 1328 1328
Fordampning etter 2 timer på sjø (%) 14 13 16 14
Nedblanding etter 2 timer på sjø (%) 5 0 8 5
Vannopptak etter 2 timer på sjø (%) 19 7 20 19
Emulsjonsmengde for opptak i barriere 1a (Sm3/d) 1328 1242 1262 1328
Opptakskapasitet (Sm3/d) 2400 2400 2400 2400
Behov for NOFO-systemer i barriere 1a 1 (0,6) 1 (0,5) 1 (0,5) 1 (0,6)
Effektivitet av barriere 1a 52 64 46 37
Fordampning etter 12 t (%) 19 18 19 19
Nedblanding etter 12 t (%) 17 2 19 17
Vannopptak etter 12 timer på sjø (%) 57 32 62 57
Viskositet etter 12 timer på sjø (cP) 12000 1600 9500 12000
Emulsjonsmengde til barriere 2 (Sm3/d) 987 563 1238 1302
Opptakskapasitet (Sm3/d) 2400 2400 2400 2400
Effektivitet Barriere 1a og b (%) 65.0 75.8 58.2 49.0
Behov for NOFO-systemer i barriere 1b 1 (0,4) 1 (0,2) 1 (0,5) 1 (0,5) Totalt behov for NOFO-systemer i barriere 1a og 1b 2 2 2 2
I henhold til ytelseskravene i Norsk Olje og Gass sin veileder skal fullt utbygd barriere 1a være på plass senest innen korteste drivtid til land (3,0 døgn – 100 persentil), mens barriere 1b skal være på plass innen 95 persentil av korteste drivtid til land (dvs. 4,7 døgn). Beredskapsanalysen viser at to NOFO-systemer, med slepebåter, kan være operative innen 10 timer (Tabell 10-2).
Tabell 10-2. Responstider for de to NOFO-fartøyene og slepefartøyene til letebrønn 26/10-1 (fra DNV GL, 2014).
System OR-
fartøy lokasjon Responstid* Slepefartøy Responstid Total responstid
1 Sleipner/Volve 9 t RS Haugesund 6 t 9 t
2 Balder 10 t RS Egersund 7 t 10 t
* Responstiden inkluderer mobiliseringstid for NOFO (1 time), frigivelsestid fra operatørene, seilingstid og tid for utsetting av lense (1 time).
Kystnære systemer og strandrensesystemer skal innen 95 persentil av korteste drivtid til spesielt miljøfølsomme områder være i stand til å håndtere tilflytende mengde emulsjon. Dimensjonerende drivtid til land og strandet emulsjonsmengder i vintersesongen er på henholdsvis 4,7 døgn og 242 tonn emulsjon/døgn. En oversikt over drivtider og tilhørende strandede mengder emulsjon til
eksempelområder er vist i Tabell 10-3. Ytterligere detaljering av systemer og ressurser vil fremgå av oljevernplanen som ferdigstilles før oppstart.
