Innholdsfortegnelse
1 INNLEDNING OG OPPSUMMERING... 1
1.1 OMFANG ... 1
1.2 OVERORDNET RAMME FOR AKTIVITETEN ... 1
1.3 LOKASJON... 2
1.4 OPPSUMMERING AV FORBRUK OG UTSLIPP... 2
1.5 BAT- OG BEP-VURDERING AV KJEMIKALIER ... 3
1.5.1 Substitusjon ... 4
1.6 PLANLAGTE MILJØRISIKOREDUSERENDE TILTAK ... 5
1.7 MILJØRETTET RISIKO- OG BEREDSKAPSANALYSE ... 6
1.7.1 Sårbar bunnfauna ... 6
1.8 BARRIERER... 6
1.9 FORKORTELSER... 7
1.10 DEFINISJONER ... 8
2 AKTIVITETSBESKRIVELSE ... 9
2.1 BRØNNTESTING ... 11
2.1.1 Brønntesteanlegget... 12
2.1.2 Alternative teknologier ... 14
2.1.3 Gjennomføring av brønntest ... 15
2.1.4 Tiltak for å sikre optimal forbrenning ... 15
3 FORBRUK AV KJEMIKALIER OG UTSLIPP TIL SJØ ... 17
3.1 BOREVÆSKEKJEMIKALIER... 17
3.2 BOREKAKS ... 18
3.3 BRØNNOPPRENSNINGS- OG BRØNNTESTEKJEMIKALIER ... 18
3.4 SEMENTERINGSKJEMIKALIER ... 19
3.5 RIGGKJEMIKALIER (HJELPEKJEMIKALIER) ... 20
3.5.1 BOP-kontrollvæske ... 20
3.5.2 Vaskemiddel... 21
3.5.3 Gjengefett ... 21
3.5.4 Rensing av oljeholdig spillvann... 21
3.5.5 Kjemikalier i lukkede systemer... 21
3.5.6 Kjemikalier i brannvannsystemer ... 22
4 PLANLAGTE UTSLIPP TIL LUFT... 23
4.1 UTSLIPP VED KRAFTGENERERING ... 23
4.2 UTSLIPP VED BRØNNTESTING... 23
5 KVANTIFISERING AV SOT OG OLJENEDFALL VED BRØNNTESTING ... 24
6 AVFALLSHÅNDTERING... 25
6.1 SANITÆRT VANN OG MATAVFALL ... 25
7 MILJØVURDERINGER FOR BORING AV SONGESAND ... 26
7.1 ANKERLEGGING... 26
7.2 UTSLIPP AV BOREKAKS ... 26
7.3 UTSLIPP AV KJEMIKALIER ... 26
7.4 BRØNNTESTING ... 26
7.4.1 Miljørisiko relatert til en brønntest ... 27
7.4.2 Sot og oljenedfall ... 27
8 MILJØFORHOLD VED LOKASJONEN ... 29
9 NATURRESSURSER I OMRÅDET... 31
10 VURDERING AV MILJØRISIKO OG BEREDSKAP ... 33
10.1 DEFINERTE FARE- OG ULYKKESSITUASJONER (DFUer) ... 33
10.2 SPREDNING AV GASS FRA UNDERVANNSUTSLIPP ... 33
10.3 MILJØRISIKO ... 35
10.3.1 RISIKOVURDERING... 36
10.4 BEREDSKAP ... 37
10.4.1 Deteksjon ... 37
10.4.2 Håndtering av eventuell hendelse... 37
10.4.3 Beredskapsplan ... 38
10.4.4 Kompetanse... 38
10.4.5 Verifikasjon... 38
11 KONKLUSJON ... 39
12 REFERANSER ... 40
13 VEDLEGG... 42
13.1 PLANLAGT FORBRUK OG UTSLIPP AV KJEMIKALIER ... 42
13.2 BEREDSKAPSKJEMIKALIER ... 47
13.2.1 Beredskapskjemikalier - borevæske... 47
13.2.2 Beredskapskjemikalier - sement... 47
13.2.3 Beredskapskjemikalier - riggkjemikalier ... 49
Endnotes ... 50
Figurliste
1.1 Boreriggen Transocean Arctic (riggeier Transocean)... 1
1.2 Lokasjon Songesand... 2
2.1 Brønnskisse Songesand. ... 10
2.2 Tid-dybdekurve (uten DST) - 25 dager... 11
2.3 Utforming av et brønntesteanlegg (generisk). ... 12
8.1 Karakteristiske strømmønstre i Den norske kyststrømmen, ref. /20/. ... 29
9.1 Gyteområder i nærheten av blokk 35/4-2 (blå sirkel), ref. /26/... 32
10.1 Skjematisk illustrasjon av lekkasje, bobleplume under vann og gassplume over vann... 33
10.2 Maksimale lengder og høyder på brennbar plume luft for utslipp fra 400 m havdyp, ref. /25/... 34
10.3 Konsentrasjon av gass i vann nedstrøms for utslipp fra letebrønn Peon, ref. /26/. ... 35
Tabelliste
1.1 Estimert totalt forbruk og utslipp av kjemikalier ved boring av brønn 35/4-2
Songesand. ... 3
1.2 Estimert totalt utslipp til luft ved boring av brønn 35/4-2 Songesand. ... 3
1.3 Barrierer... 7
2.1 Basisinformasjon for Songesand. ... 9
2.2 Beskivelse av hovedkomponentene i et brønntesteanlegg... 13
2.3 Vurdering av ulike brønntestealternativer/-teknologier... 14
3.1 Estimert forbruk og utslipp av borevæskekjemikalier ved boring av 35/4-2 Songesand. ... 18
3.2 Estimert mengde borekaks per seksjon for 35/4-2 Songesand. ... 18
3.3 Estimert forbruk og utslipp av brønnopprensnings- og brønntestekjemikalier ifm. testing av 35/4- Songesand. ... 18
3.4 Estimert utslipp av sementeringskjemikalier ved boring av 35/4-2 Songesand. ... 19
3.5 Estimert forbruk og utslipp av riggkjemikalier ved boring av 35/4-2 Songesand. ... 20
3.6 Estimert forbruk av kjemikalier i lukket system under Songesand-operasjonen. ... 22
4.1 Estimert utslipp til luft under normal drift ved boring av 35/4-2 Songesand. ... 23
4.2 Utslipp til luft i forbindelse med brønntesting av 35/4-2 Songesand... 23
4.3 Utslippsfaktorer... 23
5.1 Estimat på utslipp av sot og oljenedfall under testing av 35/4-2 Songesand... 24
13.1 Estimert forbruk og utslipp av vannbasert borevæske. ... 43
13.2 Estimert forbruk av brønnopprensnings- og brønntestekjemikalier. ... 44
13.3 Estimert forbruk og utslipp av sementeringskjemikalier. ... 45
13.4 Estimert forbruk og utslipp av riggkjemikalier (hjelpekjemikalier) – inkl. drift under brønntest. ... 46
13.5 Beredskapskjemikalier - borevæske. ... 47
13.6 Estimert forbruk og utslipp av sementeringskjemikalier - 7" liner... 48
INNLEDNING OG OPPSUMMERING 1
Wellesley Petroleum AS (Wellesley) søker med dette Miljødirektoratet om tillatelse til virksomhet som medfører utslipp til luft og sjø, og som genererer avfall under boring av letebrønn 35/4-2 Songesand i PL931. Denne søknaden er utarbeidet i henhold til Forurensningslovens kapittel 3 §11, Aktivitetsforskriften Kap. XI, og Styringsforskriften, samt tilhørende veiledninger.
OMFANG 1.1
Tidligste forventede oppstart for boringen er desember 2018. Estimert varighet for boreoperasjonen er totalt 18 dager hvis tørr brønn og 41 dager ved funn der 25 dager for boring av brønnen (inkl. kjerning, logging, setting av 7" liner hanger/screen, og plugging) og 16 dager for en potensiell brønntest. Boreoperasjonen er planlagt gjennomført med den halvt nedsenkbare boreriggen Transocean Arctic (Figur 1.1).
Figur 1.1 Boreriggen Transocean Arctic (riggeier Transocean).
Boreoperasjonene vil bli gjennomført i henhold til Wellesley sine krav og strategier for boreoperasjoner, og i tråd med gjeldende lovgiving. Forskrift om helse, miljø og sikkerhet
OVERORDNET RAMME FOR AKTIVITETEN 1.2
INNLEDNING OG OPPSUMMERING 1 of 50
i petroleumsvirksomheten (Rammeforskriften) § 11 beskriver prinsippene for risikoreduksjon. Miljølovgivningen sier at skade eller fare for skade på det ytre miljø skal forhindres eller begrenses mest mulig. Prinsippene for risikoreduksjon sier at risikoen for miljøskade deretter skal reduseres ytterligere så langt det er praktisk mulig.
Miljøstyring og miljøvurderinger er en integrert del av planleggings- og beslutningsprosessene i Wellesleys aktiviteter. For å ivareta selskapets miljømål, skal BAT og BEP benyttes i planlegging og gjennomføring av aktiviteter.
Boringen vil bli gjennomført i samsvar med lisenskravene gitt til PL931. Det er ikke knyttet restriksjoner i forhold til miljø eller fiskeri i lisensen.
35/4-2 Songesand planlegges boret i nordlige del av Nordsjøen, ca. 28 km nordvest for Vega, 44 km nordøst for Visund, 50 km nordvest for Gjøa, 32 km sør for Peon og ca. 77 km fra norskekysten (Ytterøyane i Flora kommune, Sogn og Fjordane), se Figur 1.2.
Havdypet er 391 meter på lokasjonen.
LOKASJON 1.3
Figur 1.2 Lokasjon Songesand.
Borestedsundersøkelser ble gjennomført i Juni/juli 2018, refs. /1/ og /2/. Havbunnen består av gjørme med innslag av fin sand. Havbunnsgradienten er neglisjerbar.
Fordypninger (pockmarks) ble observert i hele området. Disse fordypningene måler opp til 150 m i diameter og 8 m dyp. Lineære bathymetriske mønster ble også observert på havbunnen, hovedsakelig i nordvest-sørøst retning. Dette er mest sannsynlig på grunn av strømninger. Steinblokker ble oppdaget i nærheten av tiltenkt brønnlokasjon. Spor etter fiskeaktivitet (tråling) ble observert i undersøkelsesområdet.
Søknaden beskriver forventede forbruks- og utslippsmengder av kjemikalier kategorisert som gule eller grønne. Miljøkategorisering av kjemikaliene er basert på retningslinjer gitt i Aktivitetsforskriften § 63. I tillegg er det beskrevet forventet utslipp til luft i forbindelse med kraftgenerering og brønntesting.
OPPSUMMERING AV FORBRUK OG UTSLIPP 1.4
OVERORDNET RAMME FOR AKTIVITETEN 2 of 50
Bruk og utslipp av kjemikalier
Det søkes om tillatelse til bruk og utslipp av henholdsvis 44,8 og 9,4 tonn av kjemikalier kategorisert som gule, samt 713 og 280 tonn kategorisert som grønne, se Tabell 1.1.
Planlagt forbruk og utslipp av kjemikalier/komponenter er beskrevet i kapittel 3 FORBRUK AV KJEMIKALIER OG UTSLIPP TIL SJØ, og detaljer er gitt i 13 VEDLEGG.
Gul Y1 Y2 Y3 Gul Y1 Y2 Y3
Borevæskekjemikalier (VBB) 176.20 176.20 5.20 0.00 0.00 0.00 5.20 0.00 0.00 0.00
Brønntestekjemikalier 19.54 19.54 30.68 0.00 0.00 0.00 0.00 0.00 0.00 0.00
Sementeringskjemikalier 507.75 74.86 2.77 3.52 1.10 0.00 2.39 0.38 0.04 0.00
Riggkjemikalier (inkl. brønntest) 9.19 9.19 0.24 0.28 1.06 0.00 0.02 0.28 1.06 0.00
Totalt (tonn) 712.68 279.78 38.88 3.80 2.16 0.00 7.62 0.66 1.10 0.00
35/4-2 Songesand Forbruk stoff i grønn kategori
(tonn)
Utslipp stoff i grønn kategori
(tonn)
Forbruk stoff i gul kategori (tonn) Utslipp stoff i gul kategori (tonn)
Tabell 1.1 Estimert totalt forbruk og utslipp av kjemikalier ved boring av brønn 35/4-2 Songesand.
Utslipp til luft i forbindelse med kraftgenerering, bruk av kjeler og sementenhet, samt under brønntesting er vist i Tabell 1.2.
Utslipp til luft
AKTIVITET CO2 (tonn) NOX (tonn) nmVOC (tonn) SOX (tonn) PAH PCB Dioxiner
Kraftgenerering boring 3398,92 45,48 4,13 1,07 - - -
Brønntesting 14137,26 72,11 0,46 0,15 0,00037 0,00001 0,00000
Totalt 17536,18 117,59 4,59 1,22 0,00 0,00 0,00
Tabell 1.2 Estimert totalt utslipp til luft ved boring av brønn 35/4-2 Songesand.
Brønnen er planlagt med totalt dyp til ca. 944 m TVD RKB. Det planlegges for bruk av vannbasert borevæske (VBB) i hele brønnen, og utboret kaks fra topphullsseksjonen (36
") vil gå til utslipp på havbunnen. 12 ¼" og 8 ½" skal bores med stigerør slik at kaks og VBB føres opp til riggen og slippes til sjø ved overflaten. Totalt utslipp av borekaks er beregnet til 271 tonn.
Utslipp av kaks
Wellesley legger vekt på å velge kjemikalier som gir minst mulig miljøskade ved utslipp til sjø. Fokus er å velge kjemikalier basert på vurdering av beste tilgjengelige teknikker (BAT), teknisk ytelse, erfaring fra drift, hensyn til helsefaktorer og miljømessige hensyn (beste miljøpraksis - BEP).
BAT- OG BEP-VURDERING AV KJEMIKALIER 1.5
Kjemikalier kategorisert som grønne, gule og gule Y1 er alle fullt akseptable kjemikalier som utgjør veldig lav miljørisiko. Gule Y2 kjemikalier medfører også lav miljørisiko, mens gule Y3 medfører moderat miljørisiko - begge kategorier vurderes for substitusjon og har spesielt fokus. Kjemikalier i rød og svart kategori medfører hhv. høy og veldig høy/alvorlig miljørisiko, og vil unngås brukt.
Fordi dette er en grunn brønn (kort), vil det total forbruk og utslipp av kjemikalier være lite ift. standard brønner.
OPPSUMMERING AV FORBRUK OG UTSLIPP 3 of 50
Borevæsker
Borevæskekjemikaliene er valgt med tanke på den tekniske spesifikasjonen som løser de utfordringene man antar vil oppstå under boring av brønnen. Da velges de mest miljøvennlige løsningene ut fra de produktene som er tilgjengelige, og som samtidig kan ivareta sikkerheten/barrierefunksjonen.
Ulike sammensetninger av borevæskene blir laboratorietestet slik at man har muligheten til å kontrollere at væsken oppfyller kravet til spesifikasjon før de blir brukt. Selve sortimentet operasjonen har til rådighet vil til enhver ses på med hensyn til teknisk og miljømessig forbedring.
Ingen kjemikalier planlagt for operasjonen er kategorisert til å medføre moderat, høy eller alvorlig risiko for miljøet.
Ingen sementeringskjemikalier planlagt for bruk er kategorisert til å medføre moderat, høy eller alvorlig risiko for miljøet. Ett kjemikalie planlagt for bruk er kategorisert som gult Y2 og evaluert med hensyn på forbruk og utslipp – Halad-350L NO. Ca. 0,04 tonn av dette kjemikaliet vil slippes til sjø ifm. sementering av de øvre seksjonene samt vasking av sementenheten.
Sementeringskjemikalier
Ingen riggkjemikalier planlagt for bruk er kategorisert til å medføre moderat, høy eller alvorlig risiko for miljøet. Det planlegges for bruk og utslipp av BOP-væsken Stack Magic Eco F, ett kjemikalie kategorisert som gult Y2. Dette er evaluert ifm. utslipp. Under boring av Songesand er det beregnet et utslipp av totalt ca. 1,1 tonn av komponenter kategorisert som gule Y2.
Riggkjemikalier (hjelpekjemikalier)
Ved kontraktsinngåelse og gjennom de ulike fasene av brønnarbeidet vil Wellesley følge opp leverandørene med hensyn til valg av kjemikalier, substitusjon eller utfasing av farlige kjemikalier som går til utslipp. Leverandørene har selv utarbeidet substitusjonsplaner for sine kjemikalier (i svart, rød eller gul Y2/Y3 kategori) og Wellesley vil i samarbeid med dem gjøre nødvendige vurderinger om mulighet for substitusjon eller utfasing.
Substitusjon 1.5.1
Under Songesand-operasjonen vil det brukes og slippes ut kun kjemikalier i gul og grønn miljøkategori. Av disse kjemikaliene er størst miljørisiko knyttet til kjemikalier i kategori gul Y2, dvs. produkter som brytes langsomt ned og gir opphav til stabile komponenter som ikke er farlige for miljø. Disse kjemikaliene vurderes som akseptable, men Wellesley har fokus på denne type produkter som et en del av føre-var prinsippet.
Det jobbes også med substitusjon av kjemikalier i lukkede system - kjemikalier som i utgangspunktet ikke går til utslipp. Ombord på Transocean Arctic brukes det to Castrol Biobar produkter som begge er klassifisert som røde. Disse har erstattet Castrol Hyspin AWH-M-produkter, kategorisert som svarte.
BAT- OG BEP-VURDERING AV KJEMIKALIER 4 of 50
PLANLAGTE MILJØRISIKOREDUSERENDE TILTAK 1.6
Gjennom kontraktsinngåelser og planleggingsfasen frem mot innsendelse av denne utslippssøknaden, har risikoen knyttet til den planlagte boreoperasjonen blitt vurdert, både operasjonelt og med hensyn til HMS.
Ved inngåelse av kontrakter for rigg, well management, beredskap, båter og alle de andre assosierte brønntjenester har det vært stort fokus på å sikre robusthet i leveransene, god HMS-kultur i selskapene og at de tilbudte tjenestene, folkene og utstyr er i aktivitet i dag (er 'varme'). Med riggen Transocean Arctic, Well Expertise for well management-tjenester, OFFB for beredskap og bruk av de samme leverandører som er på riggen i dag og mener vi at god kommunikasjon, samhandling og eierskap vil sikres. I løpet av 3 brønner i Q2- Q3 2018 har Wellesley opplevd at både riggen og dette teamet har gjort en meget god jobb.
Ulike tiltak er også gjennomført, bl.a. en ytre miljø verifikasjon utført i juni under den første brønnen, med fokus på kjemikalie, avfalls- og barrierestyring. Funn fra denne verifikasjonen har blitt fulgt opp gjennom våre øvrige operasjoner og vil bli ivaretatt og fulgt opp under Songesand-operasjonen.
I det videre arbeidet frem mot oppstart av operasjonen vil det blir gjennomført aktiviteter og tiltak som vil bidra til en robust gjennomføring av boreoperasjonen. Aktuelle tiltak ved gjennomføring av boreoperasjonene er listet nedenfor, og disse vil bli fulgt opp i den detaljerte planleggingen og gjennomføringen av boreoperasjonen:
• Brønnkonstruksjon er optimalisert for å redusere den totale risikoen for en ukontrollert utblåsning. Program for setting av foringsrør er gjennomført iht.
retningslinjer og krav i NORSOK-standarder, etablerte barriereprosedyrer og Wellesleys styrende dokumenter. I det videre arbeidet med detaljert brønnplanlegging vil flere tiltak bli vurdert. Og løpende risikovurderinger vil bli gjort under boreoperasjonen.
• Det skal være fokus på å minimere kjemikalieforbruk. Gjenbruk skal gjennomføres der det er mulig. Ubrukte kjemikalier skal ikke gå til utslipp. Under operasjon på Songesand vil det bare bli benyttet kjemikalier klassifisert som grønne og gule, der ingen er kategorisert som gule Y3.
• Redusere forbruk og utslipp av borevæske‐ og sementkjemikalier. Gjenbruk skal gjøres så langt som mulig dersom borevæsken er akseptabel. Ubrukt borevæske vil bringes til land for gjenbruk. Man skal også optimalisere bruk av miksevann og minimere utslipp av overskudd bulksement under enhver sementjobb. Tørr sement i tankene skal gjenbrukes, under forutsetning av at den er teknisk akseptabel.
Ubrukte kjemikalier vil ikke gå til utslipp til sjø.
• Soiltechs renseenhet vil brukes for behandling og rensing av oljeholdig slop. Denne enheten bruker ikke kjemikalier i prosessen, dermed blir det ingen ekstra utslipp av kjemikalier til sjø.
• Bruk av ROV, for å verifisere retur av sement på sjøbunnen under sementering av topphullsseksjonen for å se til at dette er iht. plan, vil bli brukt for å justere anslåtte mengder ved senere operasjoner.
• Prosedyrer og operativ logistikk for forebygging av utilsiktede utslipp fra riggen ved at riggen opprettholder to uavhengige barrierer, skal være på plass og vil være i fokus under rigginspeksjoner og den daglige operative ledelse. Dette vil bl.a.
omfatte inspeksjon og lukking av avløp som kan medføre at utilsiktede utslipp går til sjø.
• AIS data fra Kystverket brukes for å kartlegge antall fartøy som forventes å passere lokasjonen. Det ses på trender i ruter, antall fartøy og hvilke fartøy som kan forventes.
PLANLAGTE MILJØRISIKOREDUSERENDE TILTAK 5 of 50
• Under operasjonen vil skipstrafikk bli overvåket med det autonome maritime overvåkingssystemet Smartblue. Dette benyttes idag ombord på Transocean Arctic.
Når skip er på kollisjonskurs med riggen eller er innenfor 5nm fra riggen vil det bli sendt ut AIS-meldinger, SMS-meldinger og e-post til båten som nærmer seg samt standby-fartøy, rigg og vaktpersonnel på land.
• Et navigasjonsvarsel vil bli gitt til "Etterretning for Sjøfarende" forut for operasjon.
• Alle rutiner knyttet til lasting/lossing av hydrokarboner (herunder diesel) vil bli sjekket som en del av forberedelsene til operasjonene. Dette gjelder bl.a. kompatibilitet og vedlikehold på slangekoblinger, sjekking/testing/utskifting av bulkslanger, rutiner for sjekking av kritiske ventiler osv.
• Det vil bli gitt informasjon til fiskerinæringen og deres organisasjoner om den planlagte boringen og etablerte sikkerhetssoner.
Songesand er en brønn som i et funnscenario vil inneholde biogen gass. Tilsvarende Peon vil den ikke inneholde kondensat. Brønnene på Peon er benyttet som offsetinformasjon i planleggingen av Songesand.
MILJØRETTET RISIKO- OG BEREDSKAPSANALYSE 1.7
Det er gjennomført en brønnspesifikk miljørisikoanalyse og beredskapsanalyse med fokus på gassutblåsning. Mer informasjon er gitt i kapittel 10 VURDERING AV MILJØRISIKO OG BEREDSKAP.
Basert på miljøundersøkelsen gjennomført i juli i området ved Songesand, er ingen potensielt sensitive habitater, som kaldtvannskoraller eller dype havsvampsamfunn, identifisert, ref. /1/.
Sårbar bunnfauna 1.7.1
I foreløpig miljørapport fra site surveyen (ref. /1/) er det beskrevet at det ble observert sparsom benthiske fauna i området og den besto hovedsakelig av sylindersjøroser, kråkeboller og slangestjerner. Sjøfjær (Pennatulacea) var også tilstede i området, men antall og romlig fordeling er ikke ferdiganalysert ved innsendelse av denne søknaden. Vi antar at forekomsten av sjøfjær er spredt - 1-5 individer per 25 m2- men vil oppdatere Miljødirektoratet hvis endelig resultat viser noe annet.
Habitatet 'Sjøfjær og gravende megafaunasamfunn' er definert som truet habitat av OSPAR. I veileder M-408 (ref. /3/) anbefales det at sjøbunnsundersøkelser skal ta sikte på å kartlegge viktige samlinger av sjøfjær, samt romlig fordeling av Umbellula. Individuell Umbellula skal telles, mens for andre sjøfjærsamfunn kan følgende semikvantitativ distribusjon brukes:
• 1-5 individer per 25 m2
• 5-10 individer per 25 m2
• 10-15 individer per 25 m2
• >15 individer per 25 m2
Den som driver virksomhet som kan medføre akutt forurensning skal sørge for en nødvendig beredskap for å hindre, oppdage, stanse, begrense og fjerne virkningen av
BARRIERER 1.8
PLANLAGTE MILJØRISIKOREDUSERENDE TILTAK 6 of 50
forurensningen. Robusthet i hver barriere og uavhengighet mellom barrierene, som nevnt i veiledningen til Styringsforskriften § 5 om barrierer, er i fokus hos Wellesley. Basert på dette forholder Wellesley seg til oversikten gitt i Tabell 1.3.
UTBLÅSNING KJEMIKALIEUTSLIPP
Hindre Vekt på borevæske Robust brønndesign Formasjonsstyrkekrav Vedlikehold
Relevante prosedyrer
Stengte drain plugger Oppsamlingsbakker/-kanter Oppsamlingsutstyr
Låste tankplugger/kraner Vedlikehold
Inspeksjoner
Relevante prosedyrer Oppdage Sveip når det opereres i reservoarsonen
(iht. krav fra myndighetene)
Overvåknings- og varslingssystemer ombord på riggen
Måleinstrumenter
Sveip iht. krav fra myndighetene
Stanse Stenge BOP Avlastningsbrønn Well Capping utstyr Beredskapsplaner
Sette på plass drain plugger Lukk kraner
Granskning Forbedringstiltak Skifte deler
Oppdatere prosedyrer Økt/bedre vedlikehold Begrense
Fjerne
Tabell 1.3 Barrierer.
FORKORTELSE BETYDNING
AIS Automatisk identifikasjonssystem
BAT Best Available Teqnicues/Technologies (beste tilgjengelige teknikker/
teknologier)
BEP Best Environmental Practise (beste miljøpraksis) BOP Blow Out Preventer (utblåsningsventil)
CO2 Karbondioksid
CMS Chemical Management System DFU Definerte fare- og ulykkessituasjoner DST Drill Stem Test
EE Elektrisk og elektronisk H2S Hydrogensulfid
HI Havforskningsinstituttet
HOCNF Harmonized Offshore Chemical Notification Format IMO The International Maritime Organization
LFL Lower Flammability Limit. Konsentrasjonen som må til for at naturgass skal kunne brenne.
LWD Logging While Drilling MEG Monoetylenglykol
MRR Mud Recovery without Riser MSL Mean Sea Level
NOFO Norsk Oljevernforening For Operatørselskap NOROG Norsk olje og gass
FORKORTELSER 1.9
BARRIERER 7 of 50
FORKORTELSE BETYDNING
NORSOK Norsk sokkels konkurranseposisjon OD Oljedirektoratet
OFFB Operatørenes forening for beredskap PL Produksjonslisens
ppb parts per billion ppm parts per million PSW Petro Support West
R-SH Merkaptaner (også kjent som tioler, eller metantioler) RKB Rotary Kelly Bushing
ROV Remotely operated (underwater) vehicle / Fjernstyrt undervannsfarkost SG Specific Gravity (egenvekt)
STT Slop Treatment Technology TD Totalt dyp (True Depth) TVD True Vertical Depth VBB Vannbasert borevæske UTM Universal Transverse Mercator
DEFINISJON FORKLARING
Akseptkriterier Kriterier som benyttes for å uttrykke et akseptabelt risikonivå i virksomheten, uttrykt ved en grense for akseptabel frekvens for en gitt miljøskade.
kh og skin k beskriver strømningsmotstand i reservoaret, h sier noe om hvor tykk produserende formasjonen er, skin er en faktor som beskriver
strømningsmotstand fra reservoaret inn i brønnen.
Mud Recovery without Riser (MRR)
Et system som samler borevæske og kaks under boring av topphullsseksjonene og returnerer dette til overflaten.
PLONOR Pose Little Or No Risk to the Marine Environment er en liste fra Oslo/Paris (OSPAR) konvensjonen over kjemikalier som antas å ha liten eller ingen effekt på det marine miljø ved utslipp.
Rotary Kelly Bushing (RKB)
En adapter som sørger for at hele borestrengen roterer. Dybdemålinger er ofte referert til RKB, for eksempel 415 m RKB, noe som betyr 415 meter under kellybushing.
DEFINISJONER 1.10
FORKORTELSER 8 of 50
AKTIVITETSBESKRIVELSE 2
Primærmålene for brønn 35/4-2 Songesand er:
• Ingen skader på mennesker, miljø eller verdier under gjennomføringen av operasjonen.
• Undersøke tilstedeværelse av reservoar og hydrokarboner i Songesand1
• Det vil bli tatt kjerneprøver i reservoaret dersom hydrokarboner er tilstede.
• Utføre brønntest (DST) for å vurdere reservoarkvalitet i ‘grunn-gass-sonen’
Songesand.
• Utføre datainnsamling iht. myndighetskrav, samt innhente nok data til formasjonsevaluering og produktivitet i reservoaret.
Basisinformasjon om 35/4-2 Songesand er gitt i Tabell 2.1.
BASISINFORMASJON 35/4-2 SONGESAND
Utvinningstillatelse PL931
Lisenshavere Wellesley Petroleum AS: 60% (operatør)
DNO Norge AS: 40%
Sjøbunnslokasjonens lengde-/breddegrad 03° 12' 19.212'' Ø / 61° 36' 2.538'' N Sjøbunnslokasjonens UTM koordinater (sone
31N) 510 896 mØ / 6 829 880 mN
Vanndyp 391 meter
Avstand til land 77 km
Planlagt boredyp 944m TVD/ MD RKB
Varighet 18 dager tørr brønn
25 dager for funn 16 dager for brønntest Totalt 41 dager Tabell 2.1 Basisinformasjon for Songesand.
Songesand vil ha en total dybde på ca. 944m MD RKB inn i Songesand prospektet. Det forventes å finne biogen gass (metan).
Forventet maksimum bunnhullstemperatur 25 ºC og maksimalt reservoartrykk er 85 bar.
Normalt trykk er estimert ned til ca. 806 m MD RKB, før trykket øker til 1.10 sg på toppen av reservoaret. Trykket synker jevnt gjennom reservoaret fra 1.10-1.05 sg før det synker til hydrostatisk mot TD. Brønndesigntrykket er 396 bar ved brønnhodet og er basert på trykktest under DST-fasen.
36" seksjonen er planlagt boret med sjøvann og høyviskøse piller av bentonitt med retur til havbunnen. 36” hullet vil bli fortrengt med vannbasert borevæske før kjøring av 30”
foringsrør. 12 ¼" seksjonen er planlagt boret med MRR og vannbasert borevæske. 8 ½”
seksjonen vil også bli boret med vannbasert borevæske. Brønndesignet er vist i Figur 2.1
AKTIVITETSBESKRIVELSE 9 of 50
Figur 2.1 Brønnskisse Songesand.
Brønnen vil bli permanent plugget og forlatt i henhold til NORSOK D-010, ref. /4/. En detaljert beskrivelse av den planlagte operasjonen, inkludert barrierefilosofi, blir gitt i 35/4-2 boreprogram, ref. /5/. Tidsplan for boreoperasjonen uten DST er vist i Figur 2.2
AKTIVITETSBESKRIVELSE 10 of 50
Figur 2.2 Tid-dybdekurve (uten DST) - 25 dager.
Det overordnede målet med en DST er å bevise at Songesand inneholder kommersielle mengder hydrokarboner. En brønntest vil ha stor verdi for forståelsen av reservoarets utstrekning og produksjonsegenskaper.
BRØNNTESTING 2.1
Planen er å bore til planlagt mål, kjerne i hydrokarbonbærende sand, samt skaffe LWD (Logging While Drilling)-data og omfattende wireline data. Hvis dette datasettet støtter konklusjonen om at funnet kan være kommersielt, vil det bli utført en brønntest for ytterligere å øke datasettet med kvalitetsprøver og dynamiske trykkdata som vil bidra til å beskrive reservoaret.
Følgende brønnspesifikke mål bør derfor brukes til brønntestplanlegging:
• Demonstrere kommersielle grunn gass volum i Songesand prospektet
• Undersøke reservoarets utstrekning, kontinuitet og potensielle strømningsgrenser
• Bestemme reservoaregenskaper (kh og skin) og redusere usikkerhet
• Skaffe informasjon om reservoarets temperatur
• Måle sporstoffinnholdet av H2S, CO2, R-SH, kvikksølv og radon
Det planlagte designet av testen kan bli revidert avhengig av brønnresultatene og overflateavlesningsdata som blir tilgjengelig under testeoperasjonen.
AKTIVITETSBESKRIVELSE 11 of 50
Brønntesteanlegget 2.1.1
Sikkerhetsventil og avkoblingsmulighet for testestrengen plassert i BOP. Brønntesten vil gjennomføres ved at en midlertidig produksjonsstreng installeres i brønnen, brønnen blir perforert og hydrokarboner ledes opp til produksjonsanlegget på riggen. Her blir strømmen av hydrokarboner målt før de brennes på riggen. Figur 2.3 viser et generisk brønntestanlegg og gir en oversikt over hovedkomponentene i dette anlegget. Beskrivelse av hovedkomponentene er gitt i Tabell 2.2.
Figur 2.3 Utforming av et brønntesteanlegg (generisk).
Brønntesteanlegget 12 of 50
KOMPONENT BESKRIVELSE
Testestreng For midlertidig komplettering i brønnen.
Undervannstre Sikkerhetsventil og avkoblingsmulighet for testestrengen plassert i BOP.
Testtre Brønnstrømmen kommer til overflaten via produksjonsrøret i brønnen, som er koblet til overflatetesttreet på boredekket. Testtreet er utstyrt med sikkerhetsventiler. Fra testtreet blir brønnstrømmen koblet til høytrykkslinjen til brønntestområdet via armerte, fleksible slanger.
Testtreet er en del av barrieresystemet i brønnen.
Chokemanifold Kontrollerer produksjonen fra brønnen. Den er utstyrt med blokkeringsventiler og en justerbar strupeventil.
Varmeveksler Justerer temperaturen på brønnstrømmen til ønsket nivå for å oppnå best mulig separasjonseffekt i testseparatoren. I tillegg vil varm baseolje forbrenne bedre. Væsken går fra chokemanifolden via varmeveksleren til testseparatoren.
Testseparator Her skilles baseolje, gass og eventuelt produsert vann i separate faser ved hjelp av gravitasjon. Gassen går til høytrykksfakkel på brennerbommen. Baseoljen går til brennerhodet på brennerbommen, mens eventuelt utskilt vann samles på en atmosfærisk lagertank.
Atmosfærisk lagertank Her samles væske som er vanskelig å brenne (slop,
kompletteringsvæske og væske som har vært i kontakt med baseolje).
Væsken pumpes over i små lagertanker for transport til land og forskriftsmessig behandling.
Kalibreringstank Benyttes for å kontrollere og kalibrere oljemålere under drift for å sjekke målt volum. En korreksjonsfaktor benyttes på oljemålingen for å få den så korrekt som mulig. Fra kalibreringstanken pumpes baseoljen til brennerhodet på brennerbom. Gass fra kalibreringstank går til lavtrykksfakkel på brennerbommen.
Pumpe Pumper baseoljen fra kalibreringstanken til brennerhodet på brennerbommen.
Kompressorer Flere kompressorenheter brukes for å skaffe luft til brennerhodene.
Luften tilføres for å forstøve baseoljen og til oksygen selve forbrenningen.
Brennerbom Testeanlegget er utstyrt med to brennerbommer lokalisert på hver sin side av riggen. I tillegg til brennerhodet er brennerbommen utstyrt med høytrykksfakkel og lavtrykksfakkel.
Brennerhode Brennerhodet er lokalisert på brennerbommen. Brenneren har dyser med forbedret luftinnsug for å sørge for størst mulig grad av
fullstendig forbrenning.
Høytrykksfakkel Gass føres fra testeseparatoren til brenning i høytrykksfakkel, lokalisert på brennerbommen.
Tabell 2.2 Beskivelse av hovedkomponentene i et brønntesteanlegg.
Wellesleys valg av testeutstyr er basert på at det beste tilgjengelige utstyret og de beste teknikkene benyttes for å redusere miljøpåvirkningen. Testeoperasjonen vil bli utformet og forvaltet på en slik måte at en best mulig forbrenning av brønnstrømmen oppnås. En viktig komponent er brennerhoder med høy effektivitet og god forbrenning. Brennerne har blitt mye brukt i Nordsjøen, og har vist seg å være meget effektive. Brenneren kan håndtere vannkutt på opptil 10-30 %, men det er ikke forventet noen vannproduksjon under brønntesten.
Under oppstart av brønnstrømmen, vil produserte væsker bli samlet i en tank og sendt til land for forskriftsmessig avhending.
Brønntesteanlegget 13 of 50
Alternative teknologier 2.1.2
Basert på Oljedirektoratets rapport om miljøteknologi (ref. /6/), er flere alternative teknologier vurdert ifm. testing av Songesand - se Tabell 2.3.
ALTERNATIVE
TEKNOLOGIER BESKRIVELSE (basert på
OD, ref. /6/) VURDERING
Ingen test Ingen test For å få best mulig informasjon om produktivitet og utstrekning av
reservoaret, samt få en bedre vurdering av produksjonspotensialet – er en brønntest ansett som nødvendig. Fordi reservoaret ligger så grunt får man ingen dynamiske data på brønnen uten å kjøre en brønntest.
Brønntesting med optimalisert forbrenning
Forbrenningen optimaliseres ved forbedring av
testeutstyret samt prosedyrer for innsamling og tolkning av data.
Dette er ansett for å være det beste alternativet for testing av Songesand.
Beste tilgjengelige testeutstyr med optimal forbrenning vil brukes.
Nedihullstesting Metoder som eliminerer produksjon av hydrokarboner til overflaten, f.eks.
formasjonsverktøy kjørt på kabel eller borestreng og lukket kammer testing.
På grunn av at gass er forventet og kort avstand fra reservoar til BOP er ikke nedihullstesting mulig (får ikke tid til å stenge BOP om gass begynner å strømme).
Nedihullsproduksjon
og injeksjon Dette omfatter produksjon av formasjonsvæske fra ett formasjonsintervall og injeksjon av produsert formasjonsvæske til et annet formasjonsintervall i
brønnen.
Dette krever et egnet reservoar til å injisere i - noe vi ikke har, og komplisert nedihullsutstyr.
Tynnhullstesting Reduserer produsert volum fra testen ved å benytte produksjonsrør med mindre diameter i en brønn som er tynnhullsboret (mindre diameter fører lavere rater).
Ulempen med små rater er at trykkfallet nede i brønnen under testingen blir lavt og testresultatene blir mer unøyaktige.
Derfor er det ønskelig å unngå bruk av mindre produksjonsdiameter.
Kveilerørstesting (coil
tubing) Formålet med metoden vil være å redusere produsert volum i forhold til en konvensjonell brønntest.
Metoden vil kreve omfattende opprigging av utstyr på riggen. På en leterigg er det både tid- og
plassmangel.
Oppsamling Oppsamling av råolje for transport til land og deretter videre utnyttelse av oljen. Et alternativ er produksjon til et dedikert brønntestingsskip med fasiliteter for å stabilisere og lagre olje.
Forventer kun gassproduksjon, så oppsamling er uaktuelt.
Tilbakeproduksjon over
produksjonsanlegget
Under produksjonsboring vil det være mulig å
tilbakeprodusere til plattformen ved
brønnopprenskning/testing og brønnbehandling.
Ikke aktuelt for leteboring.
Tabell 2.3 Vurdering av ulike brønntestealternativer/-teknologier.
Alternative teknologier 14 of 50
Brønntesting med optimalisert forbrenning er en foretrukket teknologi ut fra brønnens design, ressursforbruk og av sikkerhetsmessige årsaker. Miljømessige aspekter i forhold til brønntesting er vurdert i 7.4 BRØNNTESTING.
Når avgjørelse er tatt for å gjennomføre brønntest, vil et 7" hanger installeres med et sandfilter på bunnen. Teststrengen vil bli fortrengt med baseolje (XP-07) for å generere et underbalansert trykk over reservoarintervallet. Baseoljen vil bli faklet, mens den bringer brønnen på nett. MEG vil bli injisert undervanns inn i brønnstrømmen tidlig i hver strømningsperiode for å forhindre at eventuelle hydrater dannes på grunn av kalde
«statiske» brønntemperaturer. Når brønnen begynner å strømme, vil baseoljen produseres først. Og før rene hydrokarboner (gass) kommer til overflaten, vil en blanding av baseolje og borevæske komme frem. Denne blandingen vil bli samlet inn og sendt til land da det ikke fins en garanti for tilstrekkelig brenning av dette.
Gjennomføring av brønntest 2.1.3
Hele testeoperasjonen er planlagt å vare i 16 dager, men selve strømningen av brønnen vil forgå i flere korte perioder med påfølgende innestenging og trykkoppbygging for å analysere reservoaret. Totalt er det derfor estimert at brønnen skal strømme i 96 timer, som er basis for utslippsberegningene.
Testanlegget består blant annet av separasjonsutstyr, hvor det er mulig å injisere kjemikalier for en forenklet behandling. I tillegg til selve prosessutstyret brukes det også lagertanker slik at man har tilstrekkelig kapasitet til å separere og mellomlagre produserte væsker (baseolje, mud) som ikke kan brennes. Disse tankene har hjelpepumper koblet opp for væskeoverføring til transporttanker slik at slop, kompletteringsvæske og annen væske som har vært i kontakt med baseolje og som det er vanskelig å brenne, samles opp i transporttanker og sendes til land for forskriftsmessig behandling.
Planlagt forbruk og utslipp av kompletteringskjemikalier for rengjøring av brønnen før testing er vist i Tabell 13.2. Utslipp til luft i forbindelse med testingen er vist i Tabell 4.2.
Brønntestingen planlegges og styres på en måte som gjør at man reduserer totalstrømning av baseolje og total strømning av gass mest mulig og sikrer høyeffektiv forbrenning for å minimalisere utslipp. For å redusere strømning av baseolje og gass benyttes det nedihullsensorer i brønnen som formidler sanntidsdata (reservoartrykk og temperatur) til riggen og gjør det mulig å optimalisere strømning og kutte produksjonsperioder så snart nødvendige data er innsamlet. Kortere testvarigheter betyr mindre volum av forbrent gass og dermed mindre utslipp. I tillegg reduseres tiden riggen er i bruk.
Tiltak for å sikre optimal forbrenning 2.1.4
Forbrenningen i oljebrennerne (for baseolje) og gassfaklene overvåkes kontinuerlig for å sørge for optimal forbrenning (dvs. ingen dannelse av sot) og umiddelbar deteksjon av eventuelt oljesøl. Det er et overordnet mål å gjennomføre brønntesten med så små utslipp som praktisk mulig, inkludert å minimalisere sotdannelse. Skulle oljeutfall til sjø eller sotutfelling inntreffe, vil forbrenningsparameterne bli justert for å optimalisere forbrenningen. Om dette ikke umiddelbart kan gjøres, vil produksjonen stanses og ikke startes igjen før problemet er løst.
Barrierer som skal forhindre oljesøl av baseolje på dekk under testing inkluderer:
Alternative teknologier 15 of 50
• Automatisk prosessnedstengingssystem iht. NORSOK D-007, ref. 7/.
• Nødstoppknapper flere plasser på riggen som stenger ned produksjonen. Det blir informert at det er alles plikt å stenge ned produksjonen om noen blir oppmerksom på forurensing.
• Spillkanter rundt hele brønntestområdet, iht. NORSOK D-007 (ref. /7/). Dette skal håndtere et utslipp som tilsvarer minimum 110 % av volumet til den største tanken i anlegget.
• Dekkdreneringspunkter som er mekanisk blokkert og forseglet for å hindre eventuelt oljesøl på dekk fra å komme ned i riggens dreneringssystem eller til sjø.
• Kontinuerlig bemanning av brønntestanlegget under drift.
• Standby-fartøyet vil være utstyrt med fjernmålingssystem som vil overvåke havoverflaten under brønntesten. Om en hendelse skulle inntreffe og olje observeres på havoverflaten, vil nødvendige tiltak gjennomføres iht. utslippets størrelse, ref. /8/.
Tiltak for å sikre optimal forbrenning 16 of 50
FORBRUK AV KJEMIKALIER OG UTSLIPP TIL SJØ
3
Kategoriseringen av kjemikaliene som planlegges benyttet under boring av 35/4-2 Songesand er gjennomført på bakgrunn av godkjent økotoksikologisk dokumentasjon (HOCNF) og er utført i henhold til Aktivitetsforskriften §§62 og 63. De omsøkte kjemikaliene er vurdert opp mot HOCNF mottatt fra de ulike kjemikalieleverandørene via Well Expertise's CMS. Ingen av kjemikaliene planlagt sluppet ut under boreoperasjonen er identifisert for utfasing, og kjemikaliene som planlegges sluppet ut vurderes å ha miljømessig akseptable egenskaper i kategori gul eller grønn.
De kjemikaliene som skal benyttes, og som er underlagt krav om HOCNF, er sortert i følgende grupper i henhold til bruksområde:
• Borevæskekjemikalier
• Sementeringskjemikalier
• Riggkjemikalier (hjelpekjemikalier)
• Brønntestekjemikalier
• Kjemikalier i lukkede systemer
• Brannvannkjemikalier
En oversikt over forbruk og utslipp av kjemikalier planlagt brukt under boreoperasjonen er gitt i 13.1 PLANLAGT FORBRUK OG UTSLIPP AV KJEMIKALIER . Beredskapskjemikalier som vil kunne være ombord på riggen og kriteriene for bruk av disse kjemikaliene er beskrevet i 13.2 BEREDSKAPSKJEMIKALIER. Respektiv andel av hvert kjemikalie i kategoriene grønn og gul er blitt brukt ved beregningene, og ikke den kjemiske kategoriseringen. Det betyr at for kjemikalier i gul kategori, der en andel på 30 % er gul, og 70 % er grønn, vil disse deles opp tilsvarende, både ved overslag for bruk og utslipp. Grønn andel inkluderer vann.
Det planlegges ikke for utslipp av stoffer kategorisert som rød eller svart.
35/4-2 Songesand er planlagt boret med bruk av sjøvann og høyviskøse piller av bentonitt i 36" seksjonen. Kaks med vedheng av bentonitt vil slippes på sjøbunnen fra topphullet.
12 ¼"-seksjonen vil bores med MRR hvor vannbasert borevæske og kaks blir pumpet til overflaten og slippes til sjø. En utblåsingsventil (BOP) påmonteres deretter på brønnhodet før 8 ½’’ seksjonen bores med vannbasert borevæske som sammen med kaks føres til overflaten ved hjelp av et konvensjonelt stigerør og slippes til sjø.
BOREVÆSKEKJEMIKALIER 3.1
Planlagt forbruk og utslipp av borevæskekjemikalier er vist i Tabell 3.1 En fullstendig oversikt er gitt i 13 VEDLEGG, Tabell 13.1 for borevæsker, mens kjemikalier til bruk i beredskapssammenheng er listet opp i 13.2 BEREDSKAPSKJEMIKALIER, Tabell 13.5.
Leverandør av borevæskekjemikalier er Halliburton Baroid.
FORBRUK AV KJEMIKALIER OG UTSLIPP TIL SJØ 17 of 50
AKTIVITET FORBRUK (TONN)
Utslipp av grønne stoffer (tonn)
Utslipp av gule stoffer (tonn)
Boring av Songesand - VBB 181.40 176.20 5.20
Tabell 3.1 Estimert forbruk og utslipp av borevæskekjemikalier ved boring av 35/4-2 Songesand.
All kaks generert under boring av Songesand vil slippes til sjø. Totalt utslipp av borekaks er beregnet til 271 tonn. Oversikt over massebalanse for borekaks er vist i Tabell 3.2.
BOREKAKS 3.2
BRØNNSEKSJON LENGDE (m) BOREKAKS (tonn)
36" 103 202.9
12 ¼” 182 41.5
8 ½” 244 26.8
Totalt (tonn) 529 271.2
271.2 90.4
1) En faktor på 3 brukes til omregning fra tonn til m3 borekaks Totalt til sjø (tonn)
Totalt til sjø (m3)1
Tabell 3.2 Estimert mengde borekaks per seksjon for 35/4-2 Songesand.
Kaks fra topphullsboring spres i vannmassene ved havbunn fra 36" seksjonen og vil typisk kunne danne en forhøyning i en omkrets av et par meter rundt brønnhodet. Basert på erfaring fra tidligere boringer med visuell observasjon fra ROV er det forventet begrenset oppvirvling av bunnsediment som følge av sedimentering av kakspartiklene. Kaks fra 12
¼’’ og 8 ½” seksjonene vil fraktes opp til riggen via hhv. MRR-system og stigerør og slippes til sjøoverflata. Kaksen vil spres med strømmen og gradvis synke ned til havbunnen.
Etter installasjon av DST-strengen, vil væskeinnholdet inne i DST-strengen fortrenges med baseolje (XP-07) for å generere et underbalansert trykk over reservoarintervallet.
Denne oljen vil bli faklet ved brønnoppstart etter at reservoaret er perforert. MEG vil bli injisert inn i brønnstrømmen under den tidlige delen av hver strømningsperiode for å forhindre dannelse av hydrater. Nærmere beskrivelse av prosessen er gitt i kapittel 2.1.3 Gjennomføring av brønntest.
BRØNNOPPRENSNINGS- OG BRØNNTESTEKJEMIKALIER 3.3
Det planlegges å bruke 50,22 tonn kjemikalier ifm. brønnopprensning og testing av reservoaret, se Tabell 3.3. For detaljer se vedlegg 13.1 PLANLAGT FORBRUK OG UTSLIPP AV KJEMIKALIER, Tabell 13.2 - og beredskapskjemikalier i vedlegg 13.2 BEREDSKAPSKJEMIKALIER, Tabell 13.5.
AKTIVITET FORBRUK
(TONN)
Utslipp av grønne stoffer (tonn)
Utslipp av gule stoffer (tonn)
Brønnopprensning og testing 50,22 19,54 0,00
Tabell 3.3 Estimert forbruk og utslipp av brønnopprensnings- og brønntestekjemikalier ifm. testing av 35/4- Songesand.
BOREVÆSKEKJEMIKALIER 18 of 50
SEMENTERINGSKJEMIKALIER 3.4
Sement vil under boring av brønnen komme i retur på sjøbunn ved sementering av 30”
lederør og 20 x 9 5/8” foringsrør. Det er dette volumet som utgjør hoveddelen av utslippene til sjø. Dette volumet vil være avhengig av faktisk hullstørrelse og sementvolum på selve jobben. Et estimat for dette volumet har blitt beregnet etter erfaringsdata og gjeldende prosedyrer, ref. /4/. Sementen som kommer opp løser seg opp i sjøvannet og blir dratt med havstrømmer eller sedimenterer på havbunnen.
Alle sementkjemikalier er kategorisert som grønne eller vurdert som akseptable (gul kategori). En oppsummering av forbruk og utslipp av sementeringskjemikalier er gitt i Tabell 3.4. En fullstendig oversikt er gitt i 13.1 PLANLAGT FORBRUK OG UTSLIPP AV KJEMIKALIER, Tabell 13.3. Kjemikalier til bruk i beredskapssammenheng er beskrevet i Vedlegg 13.2 BEREDSKAPSKJEMIKALIER. Ved en eventuell brønntest, vil en 7" liner hanger og screens settes. Men et 7" forlengelsesrør (liner) er lagt inn som beredskap, se Tabell 13.6.
AKTIVITET FORBRUK
(TONN)
Utslipp av grønne stoffer (tonn)
Utslipp av gule stoffer (tonn)
Sementering av hovedbrønn 515,14 74,86 2,82
Tabell 3.4 Estimert utslipp av sementeringskjemikalier ved boring av 35/4-2 Songesand.
I bore- og brønnoperasjoner benyttes sement hovedsakelig for å fundamentere lederør og brønnhodet ved havbunnen, samt støpe fast foringsrør slik at det oppnås trykkisolering mellom de forskjellige formasjonene som man borer gjennom. Hovedkomponentene i sementblandingen er sement og vann. I tillegg er det nødvendig å tilsette ulike kjemikalier for å tilpasse de fysiske og kjemiske egenskapene både til sementblandingen og den ferdig herdede sementen. Disse kjemikalier omtales som tilsetningskjemikalier og tilsettes vanligvis i vannet som blandes med sementen. Når man lager en sementblanding på riggen, er det en rekke væsker som blandes med sement i en jevn strøm, samtidig som den ferdige blandingen pumpes ned i brønnen. Når blandingen er plassert i brønnen, vil sementen størkne.
Sement vil komme i retur til sjøbunn ved sementering av 30" lederør og 20"x 9 5/8
" foringsrør. Det er planlagt med et overskudd av sement på 300 % for sementering av 30" lederør, og 100 % overskudd for sementering av 20"x 9 5/8" foringsrør. Overskuddet av sement er nødvendig for å sikre tekniske krav som gir brønnhodet den strukturelle støtten som kreves for operasjonen. Det er dette sementvolumet som utgjør hoveddelen av utslippene til sjø. Volumet sement som brukes er avhengig av faktisk hullstørrelse og sementvolum brukt på selve jobben. Et estimat av dette volumet har blitt beregnet etter erfaringsdata og gjeldende prosedyrer.
Sementering av 30" lederør og 9 5/8" x 20" foringsrør
Det er planlagt at brønnen blir permanent plugget og forlatt. Dette gjøres ved installering av opptil 3 sementplugger. Overskudd av sement og forurenset vaskevann for P&A vil gå tilbake til riggen og tas til land for behandling. En detaljert plan for sementpluggene vil bli levert i eget P&A program like før tilbakepluggingsoperasjonen starter. Utslipp av sement fra P&A jobbene vil være i forbindelse med vasking av sementtankene etter hver jobb.
Sementering under P&A
SEMENTERINGSKJEMIKALIER 19 of 50
Beregning av utslippsmengder
Følgende forutsetninger er lagt til grunn for å beregne utslippsmengder til sjø:
• Ved sementering av lederør er det lagt til grunn et utslipp av ca. 50 % av overskuddsmengde sementblanding som følge av retur til sjøbunn. For sementering av forankringsrøret er det beregnet 25 % utslipp.
• Utslippsmengdene inkluderer også utslipp av blandevann for hver jobb. Dette volumet kommer som følge av spyling av forlengelsesrør, "displacement"-tank og miksekar. Utslippsmengden er basert på erfaringsmessige forhold, og gjelder kun for topphull der det pumpes med sjøvann eller vannbasert borevæske. Rutiner er etablert for å redusere utslipp av blandevann mest mulig.
• I utslippsmengden for sement er det også inkludert et mulig utslipp av tørr sement.
Denne utslippsmengden er relatert til fjerning av sement fra "surgetanken" for å hindre at den stivner. Så langt det er praktisk mulig blir mesteparten av mengden tørr sement samlet opp for gjenbruk eller sendt til land.
• I forbindelse med sementering for tilbakeplugging av åpen-hullseksjoner er det beregnet et utslipp på 300 liter slurry i forbindelse med vasking av sementenheten.
Tiltak vil bli iverksatt for å minimalisere utslippsmengdene - se kapittel 1.6 PLANLAGTE MILJØRISIKOREDUSERENDE TILTAK
Forbruk og utslipp av riggkjemikalier på Transocean Arctic omfatter BOP-væske, gjengefett, vaskemidler og vannbehandlingskjemikalier. I tillegg brukes det kjemikalier i lukkede systemer og brannslukkemiddel.
RIGGKJEMIKALIER (HJELPEKJEMIKALIER) 3.5
En oppsummering av anslåtte mengder forbruk og utslipp til sjø av riggkjemikalier er vist i Tabell 3.5. Tabell 13.4 i Vedlegg 13.1 PLANLAGT FORBRUK OG UTSLIPP AV KJEMIKALIER gir detaljert oversikt over beregnet forbruk og utslipp av riggkjemikalier, samt oversikt over andelen av grønne og gule stoffer. Beregninger av mengde kjemikalier som planlegges forbrukt og sluppet ut er estimert ut i fra erfaringstall fra faktiske operasjoner om bord på riggen siste 12 måneder, samt lengste planlagte varighet av operasjonen på 41 dager. Informasjon om beredskapskjemikalier er gitt i Vedlegg 13.2.3 Beredskapskjemikalier - riggkjemikalier.
AKTIVITET FORBRUK
(TONN)
Utslipp av grønne stoffer (tonn)
Utslipp av gule stoffer (tonn)
Boring av hovedbrønn inkl. Testing (41 dager) 10,76 9,19 1,36
Tabell 3.5 Estimert forbruk og utslipp av riggkjemikalier ved boring av 35/4-2 Songesand.
BOP-væske benyttes ved trykksetting, aktivering og testing av ventiler og systemer på BOP. Det planlegges for bruk av Stack Magic Eco F, kategorisert som gult Y2.
Monoethylenglycol (MEG) blir brukt som kjølevæske. Og sammen med Stack Magic Eco F fungerer det også som frostvæske. Dette kjemikaliet er kategorisert som grønt.
BOP-kontrollvæske 3.5.1
Alt forbruk av disse kjemikaliene vil slippes til sjø.
SEMENTERINGSKJEMIKALIER 20 of 50
Vaskemiddel 3.5.2
Vaske- og rengjøringsmidler brukes til rengjøring av gulvflater, dekk, tanker, olje/fettholdig utstyr etc. Rengjøringskjemikalier er overflateaktive stoffer som har til hensikt å øke løseligheten av olje i vann. Det vil bli brukt Clean Rig HP (gul miljøkategori Y1) til rengjøring ombord på Transocean Arctic. Alt brukt vaskemiddel vil slippes til sjø etter at vannet er renset i renseanlegget (se kapittel 3.5.4 Rensing av oljeholdig spillvann).
Gjengefett benyttes ved sammenkoblinger av borestrengen og foringsrør for å beskytte gjengene og for å sikre korrekt sammenkobling slik at farlige situasjoner unngås. Valg og bruk av gjengefett tas på grunnlag av vurderinger av teknisk ytelse, driftstekniske erfaringer, helsemessige aspekter og miljøvurderinger.
Gjengefett 3.5.3
På borestreng planlegges det å bruke Jet Lube NCS-30 ECF, kategorisert som gult.
Overskytende gjengefett vil bli sluppet ut til sjø sammen med borevæsken som vedheng til kaks. Wellesley bruker 15 % som utslippsfaktor under boring med VBB.
Borestreng
Det planlegges for å bruke dope-free gjenger på foringsrør, så det vil ikke bli forbruk eller utslipp av gjengefett fra noen av seksjonene.
Foringsrør
Oljeholdig vann fra sloptank vil bli renset i henhold til myndighetskrav og sluppet til sjø.
Wellesley vil bruke et renseanlegg av typen Soiltech Slop Treatment Technology (STT) som ble installert ombord i mai.
Rensing av oljeholdig spillvann 3.5.4
Anlegget er basert på mekanisk separasjon og det brukes ikke kjemikalier i prosessen.
Væsken blir pumpet inn i STT som er et lukket system. Væsken går først gjennom en to- fase separasjon, dvs. at alt som har høyere egenvekt enn vann går gjennom en transportskrue som går i en mudskip, mens væske føres gjennom partikkelfiltre som tar ut finere partikler. Videre går væsken gjennom en tre-fase separator som deler væsken i tre deler etter egenvekt: Vann, olje og fine partikler. Oljen - som er lettere enn vann - går til oljepod for gjenbruk. Partikler som er tyngre enn vann går til kontainer.
Det rensede vannet blir kontrollert. Dersom oljeinnholdet er under 15 ppm, går vannet gjennom et filter før det slippes til sjø. Dersom vannfasen har høyere oljeinnhold enn 15 ppm, blir vannet sendt tilbake for ny prosess. På de tre operasjonene vi har hatt på Transocean Arctic, har gjennomsnittlig oljeinnhold ligget på 6-7 ppm.
STT-kontaineren er laget med lukket dobbelt bunn som skal kunne håndtere hele volumet i enheten dersom en lekkasje skulle oppstå.
Det er gjort en vurdering av hvilke hydraulikk væsker/oljer i lukkede systemer som omfattes av Aktivitetsforskriften § 62 og kravet om HOCNF ut fra et forventet årlig forbruk høyere enn 3000 kg per år per innretning, inkludert første oppfylling samt utskiftning av all væske i systemet.
Kjemikalier i lukkede systemer 3.5.5
Vaskemiddel 21 of 50
Ombord på Transocean Arctic er det to kjemikalier/systemer som kommer innunder dette kravet: Castrol Biobar 22 og Castrol Biobar 32.
Det er vanskelig å forutsi utskiftning og forbruk av kjemikalier i lukkede system. Men det søkes om et estimert forbruk på 3,3 tonn, som omfatter forbruket i de 41 dagene operasjonene maksimalt vil vare, se Tabell 3.6.
Rød Gul Rød Gul
Catrol Biobar 22 Hydraulikkvæske 1177 91,8 % 8,2 % 1080 96
Catrol Biobar32 Hydraulikkvæske 2089 68 % 32 % 1421 669
3266 2501 765
%-andel av stoff i kategori Forbruk (41 dagers operasjon)
Totalt (tonn)
HANDELSNAVN FUNKSJON FARGE-
KATEGORI
EST. FORBRUK UNDER OPERASJON
(kg)
Tabell 3.6 Estimert forbruk av kjemikalier i lukket system under Songesand-operasjonen.
Ved årsrapporteringen vil Wellesley gi informasjon om faktiske forbrukte mengder av navngitte produkter.
Kjemikalier i brannvannsystemet inngår som beredskapskjemikalier på riggen. I brannvannsystemet om bord på Transocean Arctic benyttes RE-HEALINGTM RF3, 3 % - et lavviskositets frostsikkert skumkonsentrat. Det skal ikke søkes om utslippstillatelse for beredskapskjemikalier, men produktet er vurdert og godkjent iht. interne krav og Aktivitetsforskriften § 62 og 64. Kjemikaliet innehar HOCNF og er klassifisert som rødt (3,36 % rødt, 16,07 % gult og 80,57 % grønt).
Kjemikalier i brannvannsystemer 3.5.6
Riggen gjennomfører test av brannvannsystemet hvert kvartal iht. Aktivitetsforskriften §
§45-47 som beskriver vedlikehold, klassifisering og vedlikeholdsprogram for test av utstyr.
Kjemikalier i lukkede systemer 22 of 50
PLANLAGTE UTSLIPP TIL LUFT 4
Under operasjonene på Songesand vil det være utslipp til luft under normal drift ved boring, samt ved eventuell brønntest. Total mengde utslipp til luft er vist i Tabell 1.2.
Utslipp til luft vil hovedsakelig være avgasser fra forbrenning av diesel i forbindelse med kraftgenerering samt bruk av kjeler og sementenhet. Beregnet utslipp til luft under boring er vist i Tabell 4.1. Forventet forbruk av diesel for Songesand under normal drift er totalt ca. 1074 tonn over 41 dager.
UTSLIPP VED KRAFTGENERERING 4.1
For beregning av utslipp til luft er Norsk olje og gass’ standardfaktorer er benyttet for estimering av utslipp, med unntak av NOX som er riggspesifikk både for generatorer og kjeler, ref. /9/. For sementenheten er kun utslipp av NOX oppgitt. Faktor er basert på
§3-19-9 i Forskrift om særavgifter, ref. /10/.
CO2 (tonn) NOX (tonn) nmVOC (tonn) SOX (tonn)
3,17 0.3502/0.0036/0.055 0,005 0,001
Hovedbrønn (25 dager) 504,02 1597,75 27,12 2,52 0,50
Drift under testing (16 dager) 322,57 1022,56 17,35 1,61 0,32
Kjeler (41 dager) 245,62 778,6 0,88 - 0,2
Sementenhet (41 dager) 2,22 - 0,12 - -
Totalt (normal drift) 1074,44 3398,92 45,48 4,13 1,07
DIESELFORBRUK (tonn)
Utslippsfaktorer motorer (diesel) tonn/tonn
Tabell 4.1 Estimert utslipp til luft under normal drift ved boring av 35/4-2 Songesand.
Den forventede brønnstrømmen under testing er 1500000 Sm3/d gass i Songesand prospektet. Det er ikke forventet vann i brønnstrømmen.
UTSLIPP VED BRØNNTESTING 4.2
Operasjonen vil bli planlagt og styrt på en måte som gjør at man får best mulig forbrenning av brønnstrømmen for å minimalisere utslipp til luft og sjø. Den totale produksjonstiden under gasstesten er beregnet til 96 timer. Dette omfatter initiell opprenskning og hovedstrømningsperioden. Estimerte produserte mengder for brønntesten samt utslipp til luft i forbindelse med brønntesten er vist i Tabell 4.2. Utslippsfaktorer anbefalt av Norsk olje og gass er benyttet i søknadsfasen. (Tabell 4.3).
UTSLIPP AV MENGDE (Sm3) CO2 (tonn) NOx (tonn) nmVOC (tonn) SOx (tonn) PAH (tonn) PCB (tonn) Dioksiner (tonn)
Naturgass 6000000 14040,00 72,00 0,36 0,042 - - -
Baseolje 40 97,26 0,11 0,10 0,10 0,0004 0,0000 0,0000
Totalt - 14137,26 72,11 0,46 0,15 0,0004 0,0000 0,0000
Tabell 4.2 Utslipp til luft i forbindelse med brønntesting av 35/4-2 Songesand.
ENERGIVARE CO2 NOx nmVOC SOx PAH PCB Dioksiner
Naturgass 2,34 kg/Sm3 0,012 kg/Sm3 0,00006 kg/Sm3 0,000007 kg/Sm3 - - -
Olje/baseolje 3,17 tonn/tonn 0,0037 tonn/tonn 0,0033 tonn/tonn 0,0034 tonn/tonn 12 g/tonn 0,22 g/tonn 0,00001 g/tonn
Tabell 4.3 Utslippsfaktorer
PLANLAGTE UTSLIPP TIL LUFT 23 of 50
KVANTIFISERING AV SOT OG OLJENEDFALL VED BRØNNTESTING
5
Utslipp av sot og oljenedfall kvantifiseres basert på estimert forbruk av gass og baseolje i forbindelse med brønntest.
Sot er definert som en masse av urene karbonpartikler som oppstår ved ufullstendig forbrenning av hydrokarboner, med en størrelse på 5 til 30 mikrometer. Om sotpartikler kan legge seg på havoverflaten, og dermed ha en innvirkning på sjøfugl, er en problemstilling som er i ferd med å evalueres.
Generering av sot fra naturgass er beregnet av Carbon Limits AS i forbindelse med Miljødirektoratets «Fakkelprosjekt 2012» og strekker seg fra 0,167 til 0,684 g sot/Sm3 gass (refs. /11/ og /12/). Data er sparsomme for sot generert fra baseolje. Den eneste tilgjengelige utslippsfaktoren er på 25 g sot/kg forbrent råolje og stammer fra 1994 (ref.
/13/). Denne utslippsfaktoren er svært konservativ og anses ikke å være representativ for dagens brennerteknologi. Til sammenligning bruker Maritim sektor 0,35 g sot/kg brennstoff som faktor for kontrollert forbrenning i motorer, ref. /14/.
For beregning av oljenedfall til sjø er en standardfaktor på 0,05 % beregnet for brønntesting en standard faktor (ref. /13/). Denne faktoren ble utarbeidet for enn helt annen brennerteknologi enn hva som vil benyttes under testen på Songesand. Denne faktoren anses å være konservativ, da informasjonen innhentet fra utstyrsleverandøren opererer med en nedfallsfaktor på <0,007 %.
Erfaringer fra både Faroes brønntesteoperasjon på 31/7-2 S Brasse Appraisal og ENGIE E&P’s testing av letebrønnen 36/7-4 Cara, viste at det ble dannet litt sot i initiell fase ved brenning av baseolje. Det er ikke uvanlig, og indikerer ufullstendig forbrenning av oljen.
Det varte i ca. ett minutt, inntil lufttilførselen til brenneren ble justert ved tilsetning av flere luftkompressorer. Mengden sot ble ansett som neglisjerbar, ref. /15/ og /16/.
I Tabell 5.1 er resultatene for dannelse av sot og oljenedfall presentert som et område med et lavt anslag basert på de laveste verdiene i de foregående avsnitt, og et konservativt anslag med de høyeste verdiene.
KOMPONENT ENHET ESTIMERT MENGDE Sot (tonn)
Lavt til konservativt anslag
Ufullstendig forbrent olje (tonn) Lavt til konservativt anslag
Naturgass m3 6000000 1,0-4,1 -
Baseolje tonn 31 0,01-0,77 0,002-0,015
Totalt - 1,01-4,87 0,002-0,02
Tabell 5.1 Estimat på utslipp av sot og oljenedfall under testing av 35/4-2 Songesand.
KVANTIFISERING AV SOT OG OLJENEDFALL VED BRØNNTESTING 24 of 50
AVFALLSHÅNDTERING 6
Riggen har etablert et system for avfallshåndtering og avfallssortering i overensstemmelse med retningslinjene utgitt av NOROG og som regnes som bransjestandard, ref. /17/.
Prinsippet om reduksjon av avfallsmengder ved kilden, både på riggen og basen, vil bli fulgt. Gjenbruk av materialer og borevæsker vil bli gjennomført for de seksjoner hvor det er mulig. Avfallet sorteres i containere og leveres i land for følgende typer avfall:
• Treverk
• Metall (stål, kabler, wire etc.)
• Papp og papir
• Plast
• Glass
• EE-avfall
• Farlig avfall
• Matbefengt avfall
• Restavfall
• Kaks med vedheng av oljebasert borevæske
Eventuelt farlig avfall vil bli sortert og transportert til land for forsvarlig håndtering og sluttbehandling, i henhold til gjeldende forskrift om farlig avfall. Videre håndtering av avfallet foregår på land. Wellesley har en basekontrakt med Saga Fjordbase og avfallshandteringsleverandør blir SAR. SAR skal sørge for en optimal håndtering og sluttbehandling av avfallet i henhold til kontrakt.
Transocean Arctic har en maksimal bemanning på 110. Sanitært avløpsvann slippes ut til sjø når riggen ligger mer enn 3 nautiske mil (5,6 km) fra kysten. Dersom riggen ligger nærmere land, går avløpsvannet gjennom renseanlegget. Organisk-/matavfall blir normalt kvernet og sluppet til sjø, men noe blir også returnert til land.
SANITÆRT VANN OG MATAVFALL 6.1
AVFALLSHÅNDTERING 25 of 50