DEL I UTGANGSPUNKTER
2.1 N Y ALDERSPENSJON I FOLKETRYGDEN
2.1.6 Ytelsenes størrelse i gammel og ny folketrygd
I Ot.prp. nr. 37 (2008-2009) Om lov om endringer i folketrygdloven (ny
alderspensjon) side 37, har Arbeidsdepartementet lagt til grunn at forslaget til ny alderspensjon innfrir Stortingets krav om at personer med jevn inntekt mellom 2 og 4 G i 40 år ikke skal ha lavere pensjon enn i dag. Personer med jevn inntekt mellom 4 og 5 G i henholdsvis 40 og 43 år skal ha lik eller høyere pensjon enn i dag.
Pensjonsnivået i dagens folketrygd er det samme ved 40 og 43 opptjeningsår siden en ikke tjener opp pensjonsrettigheter utover 40 år.
Når det gjelder grupper med høyere lønn, viser departementet i Ot.prp. nr. 37 (2008-2009) side 36, til at det i dagens alderspensjon i folketrygden gis
pensjonsopptjening helt opp til inntekt på 12 G, men at bare en tredjedel av inntekt mellom 6 og 12 G regnes med. Dette innebærer at pensjonsopptjening for midlere og høyere inntekter i realiteten er begrenset også i dag. Opptjening fra første krone og en opptjeningsprosent på 18,1 vil gi høyere kompensasjon enn i dag for personer med lave inntekter og få opptjeningsår fordi alle med pensjonsopptjening får noe igjen i tillegg til grunnsikringen. Departementet viser videre til at en pensjonsopptjening på 18,1 prosent av pensjonsgivende inntekt vil gi en høyere marginal pensjonsopptjening sammenliknet med dagens folketrygd. Departementet legger til grunn at for jevne inntektsprofiler vil alle med inntekt opptil 11 G komme bedre ut med 40 års opptjening. Med 41 års opptjening vil også personer med en inntekt på 12 G få
tilnærmet lik pensjon i de to opptjeningsmodellene. Selv om opptjeningstaket settes til 7,1 G, vil personer med høyere inntekter likevel kunne komme bedre ut med det foreslåtte pensjonssystemet enn det de gjør i dag. I disse beregningene er det forutsatt et uttak fra 67 år og det er sett bort fra betydningen som levealderjusteringen etter hvert vil få.
Når det gjelder betydningen av å utsette uttakstidspunktet i forhold til et uttak
at for en person født i 1963 som opptjener hele sin pensjon etter den nye folketrygden, vil et års utsatt uttakstid isolert sett bety en økning av pensjonsnivået med om lag fem prosent. Effekten av ett års utsatt uttak øker med alderen, ettersom ett år da betyr relativt mer i forhold til forventet gjenstående levetid. Ved å utsette uttaket fra 62 til 67 år, øker årlig pensjon med om lag 26 prosent. Dersom levetiden øker og man tar hensyn til dette gjennom levealderjustering, vil forskjellen i årlig pensjon for senere årskull mellom uttak ved 62 år og 67 år, bety relativt mindre i forhold til den samlede forventede tiden som pensjonist. Departementet legger videre til grunn at ved utsatt uttak vil én normalt tjene opp ytterligere pensjonsrettigheter gjennom arbeid. Denne opptjeningseffekten kommer da i tillegg til uttaksaldereffekten, og bidrar også til å øke årlig pensjon. For en gitt uttaksalder vil ett års økt pensjonsopptjening typisk gi om lag 2,5 prosent høyere årlig pensjon, for eksempel for en person med 40 års opptjeningsår med jevn inntekt.
Pensjonsnivået den enkelte arbeidstaker vil kunne oppnå fra den nye
folketrygden, sett i forhold til dagens ordning, vil således avhenge helt av tidspunktet for uttak av pensjon ved at pensjonsbeholdningen skal fordeles over flere år om man tar ut pensjon tidlig (pensjoneringsalderseffekten), fordelen av fortsatt opptjening i de årene man blir stående i arbeid (opptjeningseffekten) og leveraldersjusteringen.
Levealdersjusteringen vil først slå inn for fullt for de som opptjener hele sin pensjon i henhold til de nye reglene i folketrygden, det vil si fra og med 1963-kullet.
Norwegian Insurance Partner AS har utarbeidet beregninger for
Banklovkommisjonen over hva ny alderspensjon fra folketrygden kan bli når det tas hensyn til levealderjustering av fleksibelt uttak fra 62 år til 75 år for de som opptjener hele sin pensjon etter gammel folketrygd, for de som opptjener sin pensjon etter både gammel folketrygd og ny folketrygd og for de som opptjener all pensjon etter ny folketrygd. Inntekten er satt til 500 000 kroner. Det er i tabellene 2.2a, 2.2b og 2.2c forutsatt at man har full opptjening i gammel folketrygd ved 62 år, hvor full
opptjening er lik 40 år. Det er ikke tatt hensyn til videre opptjening utover 40 år ved senere uttak av alderspensjon. For ny folketrygd er det lagt til grunn at man vil ha en opptjeningstid på 40 år ved fylte 62 år for å kunne sammenligne tallene. Det er ikke lagt inn noe lønnsvekst i beregningene. Dette er de samme forutsetningene som Arbeidsdepartementet la til grunn ved sine beregninger i Ot.prp. nr. 37 (2008-2009).
Norwegian Insurance Partners tabeller med støtte tabeller er tatt i sin helhet i vedlegg 2. Der er det også tatt inn tabeller for inntekt på 400 000 kroner.
Tabell 2.2a viser beregningene for årskull født 1943 til 1953. Disse mottar en alderspensjon fra folketrygden som i sin helhet er opptjent etter gammel folketrygd, dvs. etter bestemmelsene i folketrygdloven kapittel 19.
Tabell 2.2a Beregninger av alderspensjon fra folketrygden med levealderjustering ved fleksibelt uttak 62 til 75 år. Årskull 1943-1953 (gammel folketrygd med forholdstall)
Årskull 1943-1953 (får gammel folketrygd)
Født 1949
Lønn 500 000
Pensjonsgrunnlag 500 000
Lønnsvekst 0,0 %
Grunnpensjon 0,85
Grunnbeløp 72 881
Ant. år opptjening ved 62 år 40
Uavkortet pensjon ved 67 år 236 347 47,3 %
Pensjon fra år Lønn Årlig pensjon Endring
i kroner i pst. i kroner i pst.
62 500 000 179 051 35,8 (57 296) -24,2
63 500 000 187 428 37,5 (48 919) -20,7
64 500 000 196 465 39,3 (39 882) -16,9
65 500 000 206 417 41,3 (29 930) -12,7
66 500 000 217 231 43,4 (19 116) -8,1
67 500 000 229 463 45,9 (6 884) -2,9
68 500 000 242 656 48,5 6 309 2,7
69 500 000 257 740 51,5 21 392 9,1
70 500 000 274 503 54,9 38 156 16,1
71 500 000 293 235 58,6 56 888 24,1
72 500 000 314 292 62,9 77 944 33,0
73 500 000 338 122 67,6 101 775 43,1
74 500 000 365 863 73,2 129 515 54,8
75 500 000 397 222 79,4 160 875 68,1
Kilde: Norwegian Insurance Partner AS
Tabell 2.2b viser beregningene for årskull født 1954 til 1962. Disse mottar en alderspensjon fra folketrygden som delvis er opptjent i gammel ordning og delvis opptjent i den nye ordningen.
Tabell 2.2b Beregninger av alderspensjon fra folketrygden med levealderjustering ved fleksibelt uttak 62 til 75 år. Årskull 1954-1962 (vekting gammel og ny folketrygd med forholdstall og delingstall)
Årskull 1954-1962 (vekting gammel og ny folketrygd med forholdstall og delingstall)
Født 1960
Grunnbeløp Lønn
72 881 500 000 Pensjonsgrunnlag dagens regler (maks 12G) 500 000 Pensjonsgrunnlag nye regler (maks 7,1 G) 500 000
Lønnsvekst 0,0 %
Opptjeningsprosent 18,1
Ant. år opptjening ved 62 år 40
Andel av ytelse med forholdstall 30 %
Andel av ytelse med delingstall 70 %
Folketrygd ved 67 år etter dagens modell 225 900 45,2 %
Pensjon fra år Lønn Årlig pensjon Endring
i kroner i pst. i kroner i pst.
62 500 000 173 166 34,6 (89 238) -34,0
63 500 000 184 118 36,8 (78 285) -29,8
64 500 000 195 952 39,2 (66 451) -25,3
65 500 000 208 997 41,8 (53 406) -20,4
66 500 000 223 246 44,6 (39 158) -14,9
67 500 000 238 982 47,8 (23 422) -8,9
68 500 000 256 317 51,3 (6 087) -2,3
69 500 000 275 740 55,1 13 337 5,1
70 500 000 297 204 59,4 34 801 13,3
71 500 000 321 343 64,3 58 939 22,5
72 500 000 348 543 69,7 86 139 32,8
73 500 000 379 301 75,9 116 898 44,5
74 500 000 414 461 82,9 152 058 57,9
75 500 000 454 338 90,9 191 935 73,1
Kilde: Norwegian Insurance Partner AS
I tabell 2.2c er det tatt inn beregninger for hva folketrygden vil gi i alderspensjon for årskull født i 1963 til 1973 hensyn tatt levealderjustering og ved fleksibelt uttak fra 62 år til 75 år. Det vil si for de som opptjener hele pensjonen etter reglene i den nye folketrygden.
Tabell 2.2c Beregninger av alderspensjon fra folketrygden med levealderjustering ved fleksibelt uttak 62 til 75 år. Årskull 1963 til 1973 (opptjening i ny folketrygd)
Eksempel 1963-1973 (ny folketrygd med delingstall)
Født 1963
Grunnbeløp Lønn
72 881 500 000
Pensjonsgrunnlag dagens regler (maks 12G) 500 000
Pensjonsgrunnlag nye regler (maks 7,1 G) 500 000
Lønnsvekst 0,0 %
Opptjeningsprosent 18,1
Ant. år opptjening ved 67 år 45
Folketrygd ved 67 år etter dagens modell (grunnp. 0,85G) 225 032 45,0 %
Pensjon
Kilde: Norwegian Insurance Partner AS
Tabellene viser hvor stor betydning levealdersjusteringen etter hvert vil få og hvor stor betydning det vil ha på årlig pensjon at man utsetter uttaket av alderspensjon med ett eller flere år.